E39, Fv. 655 og fv Områdeplan for Ørsta sentrum - Offentlig ettersyn Innsigelse

Transkript

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks MOLDE Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Per Norvald Walderhaug / 16/ / E39, Fv. 655 og fv Områdeplan for Ørsta sentrum - Offentlig ettersyn Innsigelse Vi viser til oversending datert med dokument for 1. gangs offentlig ettersyn av områdeplan for Ørsta sentrum. Statens vegvesen har ansvar for å sørge for at føringer Nasjonal transportplan (NTP), Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som forvalter av riksveg på vegne av staten, forvalter av fylkesveg på vegne av fylkeskommunen og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport. Områdeplan er hjemlet i plan- og bygningslovens 12-2 og brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Områdeplanen er å oppfatte som detaljreguleringsplan med unntak for areal som framgår av reguleringsbestemmelsene 3 der det kreves utbygging etter egen detaljreguleringsplan som utfyller områdeplanen. Områdeplanen gir ramme for framtidig utvikling av Ørsta sentrum. Europaveg E39 har i mange år delt Ørsta sentrum i en vestlig- og en østlig del. Dette har gjort det utfordrende å videreutvikle et funksjonelt og bymessig sentrum. Etter at tidligere regulert trase for E39 langs sjøfronten i Ørsta Sentrum ble frigitt i 2014, og at nasjonal transportplan (NTP) nå forutsetter ny trase utenom sentrum, har kommunen lagt ned et betydelig planarbeid med å utvikle framtidens sentrum. Det har vært utført tettstedsanalyse, og gjennom blant annet internasjonal arkitektkonkurranse fått på plass en utviklingsplan for sentrum. Dette foregående arbeidet har gitt grunnlaget for områdeplanen som nå legges ut til offentlig ettersyn. Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for fylkesvegene, avgjør hvilke prosjekter som skal gjennomføres hvert år og gir politiske føringer for utvikling av fylkesvegene. Det er Statens vegvesen som normalt planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Vestre Olsvikveg 13 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 6019 ÅLESUND Regnskap Postboks 2525 Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

2 2 Strekninger på om lag 1,5 km av europaveg E39 og 0,8 km av fylkesveg 655 ligger innenfor planavgrensingen. Det er i planframlegget ikke konkretisert i hvor stor grad planen er tenkt realisert før omlegging av E39. Ferdigstilling av ny E39 utenom sentrum er vanskelig å forutsi. Fram til dette skjer vil fjerntrafikk måtte gå gjennom sentrum. Ny trase er ikke tatt inn i NTP i perioden Trafikksikkerhet og transportflyt må ivaretas tilfredsstillende ut fra de krav som til enhver tid gjelder for E Europaveg E39 med tilstøtende fylkesveger. Årsdøgntrafikk (ÅDT). Områdeplanen legger opp til at E39 sin markante barrierevirkning mellom vest- og østsiden blir dempet ved at E39 framstår som gateprofil med blant annet redusert fartsgrense fra 50 km/t til 40 km/t, naturlige og forutsigbare krysningspunkt for myke trafikanter og en ny rundkjøring. Helt i øst på fv.655 er også planlagt en rundkjøring. ÅDT på strekningen kryss fv.57 til eksisterende rund-kjøring er på kjøretøy(2017), en nedgang på 229 fra Framskrevet ÅDT med 1% økning pr. år over 20 år gir ÅDT på kjøretøy. Framskrevet ÅDT overskrider ikke terskelverdien på kjøretøy som utløser krav om 4- feltsveg etter vegnormal N100. ÅDT på strekningen fra eksisterende rundkjøring til nordvestlig del av planområdet er på 8521 (2017). ÅDT like vest for planområdet er nå på 3210 kjøretøy. Fv.655 har nå ÅDT på 2900 og på fv.57 er den 1290.

3 3 2 Rundkjøringer. I henhold til vegdirektoratets NA-rundskriv 2015/15 skal rundkjøringer bare unntaksvis anlegges på riksveger fordi de i størst mulig grad skal legges utenom byer og tettsteder. Det sies videre at vegdirektoratet skal fraviksbehandle alle rundkjøringer og miljøgater på riksvegnettet for å sikre at føringene følges opp på en ensartet måte. I brev fra samferdselsdepartementet av er det gitt aksept for rundkjøringer på riksveg der denne går gjennom byer og tettsteder med fartsnivå 60 km/t eller lavere. Dette gjelder «hovedgate», ikke hovedveg. Ut fra NA-rundskrivet må rundkjøringen i kryss E39/fv.57 fraviksbehandles. I NA-rundskriv 2015/14 vedr. modulvogntog er det bestemt at bredde på kjørefelt i sirkulasjonsarealet i rundkjøring skal være minst 6,5m. Selv om ikke bredde på sirkulasjonsarealet er direkte målsatt i planen, synes bredden likevel å ligge godt innenfor kravet. Fravikssøknad for rundkjøring er sendt til behandling i regionen. Søknaden skal sluttbehandles i vegdirektoratet. Det må tas inn i reguleringsbestemmelsene som rekkefølgekrav at rundkjøring på E39 ikke kan etableres før etter at ny trase for E39 er ferdigstilt. Statlige føringer gitt i vegdirektoratets NA-rundskriv 2015/15 må også tas inn i pkt Oversikten nedenfor viser rundkjøringene og vegsystem i et mulig framtidig perspektiv, slik Ørsta kommune ser det: Rundkjøringer og mulig framtidige alternative lokalveger og fylkesveg 655 og 57

4 4 3 Eksisterende og framtidig fartsgrense. Tverrprofil på E39 innenfor planområdet. Planen viser et gateprofil for E-39 med kjørebanebredder på 2x3m, 2x0,25m kantsteinsklaring og med tosidig fortau med bredde 3-5m langs hele strekningen. Profilet er i henhold til gatestandard i tabell B.3 i N100 for fartsgrense km/t og ÅDT mellom kjørtøyt. Denne løsningen kan aksepteres etter at E39 er omlagt. Før omlegging må det fortsatt være skiltet fartsgrense 50 km/t for å sikre tilfredsstillende trafikkflyt. Gateprofilet må tilsvarende endres slik det framgår i tabell B.3 i N100 for fartsgrense 50 km/t og ÅDT mellom kjørtøyt. Føringer for dette er gitt i vegdirektoratets NA- rundskriv 2015/15 Nye føringer for hovedveger Etablering av rundkjøringer, omkjøringsveger og miljøgater. Føringene gjelder også for planfasen. Forholdet må tas inn i reguleringsbestemmelsene som rekkefølgekrav. 4 -Krysningspunkt for gående og syklende i nordre del av planen. Bussholdeplassen SKH5. Områdeplanen forutsetter omlegging av E39 utenfor Ørsta sentrum. Det er i framlegget ikke konkretisert i hvor stor grad planen er tenkt realisert før denne omleggingen. Reguleringsbestemmelsene bør være mer utfyllende med rekkefølgekrav med hensyn til når etablering av løsninger som f.eks. nytt gateprofil, opphøyde brede gangfelt og nedsatt fartsgrense er tenkt igangsatt. Etablering av fotgjengeroverganger og skilting må uansett behandles etter vegtrafikkloven og fattes vedtak på. At de to krysningspunktene SKI2 og SKI3 er lagt i dette området er forståelig fordi de utgjør vesentlige moment i å knytte sammen øst- og vestsiden i planen med hensyn til myke trafikanter. De to krysningspunktene framstår som meget brede og utgjør ganske mange lengdemeter av E39. De er ikke målsatt i planen, men ser ut til å utgjøre om lag 30 og 11 lengdemeter av E39. Statens vegvesen sine gangfeltkriterier krever minsteavstand på 50 meter mellom gangfelt i tettbygd strøk. Det kan se ut til at kravet om minsteavstand er oppfylt i planen, men kravet vil uansett måtte oppfylles ved senere behandling etter vegtrafikkloven. Det forutsettes at inn- og utkjøring ikke tillates på E39 fra Webjørn Svendsens-gate (SGT2). Bussholdeplassen SKH5 langs E39 er plassert for nær kryssingspunktene. Busslommen vil kanskje også i praksis fungere som en passeringslomme (med litt dårlig plassering), og et gangfelt rett foran er her en dårlig og ikke trafikksikker løsning. Normal N100 (E.3.1) krev at holdeplass ikke skal ligge slik at buss stanser nærmere enn 5m foran et gangfelt eller minst 1m etter gangfelt. Ved utbygging etter planen må krav til universell utforming, både med tanke på belysning, kontrast på oppmerking, ledelinjer, nedramping og lignende oppfylles. Det er mulig man har en løsning på dette, men sånn umiddelbart ser vi utfordringer med disse brede kryssings-punktene, særlig hvis dette i framtiden skal kombineres med mulighet for innkjøring til parkeringsplasser i Vikegata. Man må i alle fall unngå et stor utflytende trafikkområde.

5 5 5. Vestre del av Vikegata kryss med E39. Inn- og utkjøring på E39 må i tilfelle ikke skje før E39 er omlagt. Vi oppfatter det slik at det er de 8 parkeringsplassene på SPP16 som har utløst ønske om at næringsdrivende i nærområdet skal kunne komme seg raskt inn og ut på E39. Vi mener planen gir muligheter til å nå parkeringsplassen via annet vegsystem. Forholdet må tas inn i planbestemmelsene som rekkefølgekrav med hensyn til trafikksikkerhet. 6. Krysningspunkt for gående og syklende i sørlige del av planen. Krysningspunkt ligger også her for nær busslommene SKH1 og SKH2 med hensyn til trafikksikkert med kryssing foran og bak bussen. Det vises til vurderingen i pkt. 4 med henvisning til N100. Regner med at det er eksisterende forhold som styrer plassering og utforming av busslommene, men det bør likevel tilstrebes en bedre løsning. 7. Kryssløsning E39/Anders Hovden-gata. Om alternativ 1 velges, er det viktig å få rett utforming på trafikkøya, for å unngå feilkjøring venstresving inn på E39. Utfordringen her vil være respekten for reguleringen. Statens vegvesenet mener trafikksikkerheten er best ivaretatt i alternativ 2 med envegskjørt inn-kjøring fra E39, og med forbud mot kryssende venstresving ut på E Fylkesveg 655 Innenfor planavgrensningen forutsettes en fartsgrense på 40 km/t. Planen viser et gateprofil for fv. 655 med kjørebanebredder på 2x3m, 2x0,25m kantsteinsklaring og med tosidig fortau med bredde 2m langs hele strekningen. Profilet innfrir krav til gatestandard i N100 tabell B.3 for fartsgrense km/t og framskrevet ÅDT mellom kjøretøy. I østre del av fylkesvegen er det regulert inn ny rundkjøring. Vegnormal N100 sier i kapittel E.1.2 at rundkjøringer på 2-feltsveger bør ytre diameter være minst 30m og på alle hovedveger bør den være minst 40m. Rundkjøringen er ikke målsatt i reguleringsplanen,

6 6 men antas å være 37-40m. Målsetting må avklares før 2. gangs offentlig utlegging av planen. Sirkulasjonsarealet i rundkjøring ved hastighet 40 km/t skal være minst 6,5m. Selv om ikke bredde på sirkulasjonsarealet er direkte målsatt i planen, synes bredden likevel å ligge godt innenfor kravet med hensyn til modulvogntog. Krapp kurve ved Odin hjørnet / Ørsta kirke er i planen utbedret og kravet i N100 kapittel B.1 til fri sikt på 45m er innfridd ved at tilbygg til Odin-bygget blir revet, j fr reguleringsbestemmelsene H570_2. Punkt 9 nedenfor tar opp løsning for gående og syklende i området ved Odin-hjørnet. 9. Løsninger for gående og syklende. Temaplanen «Hovednett for sykkel i Ørsta og Volda» ble ferdig i Denne ble utarbeidet på oppdrag av Statens vegvesen, men i tett samarbeid med Ørsta og Volda kommune. Planen ble ikke politisk godkjent men gir innspill til kommunen sin arealplanlegging. Planen anbefaler blandet trafikk gjennom Ørsta sentrum og tosidig gang- og sykkelveg fra litt nord for krysset E39/fv. 47 og videre sørover mot Volda. Sykling i blandet trafikk forutsetter iht. sykkelplanen fartsgrense maks 40 km/t og fartsreduserende tiltak som f. eks. fartshumper. På delstrekninger av E39 gjennom sentrum er ÅDT relativ høy og vil øke i årene framover. Det er derfor positivt at Ørsta kommune i sentrumsplanen legger opp til tosidige løsninger for gående og syklende med gang- og sykkelveg og/eller fortau utenom vegbane. I planomtalen kapitel 7.5 er det nevnt at det har vært fokus på å etablere sammenhenger for gående og syklende i og gjennom Ørsta sentrum for at det skal være enkelt og logisk å forflytte seg til fots eller på sykkel. Likevel har man dessverre ifølge planen «ikkje funne samanhengande løysingar for gjennomgåande sykkelvegar eller sykkelfelt gjennom planområdet. ( ) Det er ikkje gjort konkrete grep i planen for å redusere talet på parkeringsplasser i sentrumsområdet, men det er lagt opp til ein noko annleis struktur.» Vi mener at løsninger særlig for syklende ikke er optimal og er preget av begrensinger fra E39 på den ene siden og eksisterende bebyggelse på den andre. Dersom sykling skal stimuleres vesentlig, så må det gjøres ganske omfattende grep for å frigjøre areal for syklende gjennom sentrum. Eksisterende forhold gjør dette vanskelig. Ved busslommer bør gang- og sykkelveg generelt trekkes bak leskur der plassen tillater det for å unngå at busspassasjerer må krysse gang- og sykkelveg. Ved busslommen nærmest den sørlige rundkjøringen ser det ut som dette kan være mulig. Det har kommet en rettelse i «V127 Kryssingssteder for gående» som gjelder for alle rundkjøringer. Rettelsen går ut på at «Gangfelt ved rundkjøringer bør trekkes 5-10 m bort fra vikelinje.» Mulig at dette er oppfylt i planen, men forholdet bør sjekkes ut. Det er meget uheldig at bygningen på eiendommen 47/66 (på areal FS2 i naboplanen Ose næringsområde) står så tett inn til gang- og sykkelvegen i nærværende plan. Bygget må reguleres bort med tanke på trafikksikkerhet, trafikkstøy og større feltbredde for gående og syklende.

7 7 Areal ved innkjøringen/ parkering i starten av gågata (STG2) er ikke klar definert. Her er tvil om hvor fortauet går. Det samme gjelder for området rundt Odin-huset. Her er det viktig at syklende kan ledes gjennom området for å unngå konflikter med gående 10. Trafikkstøy. Støy er en utfordring i sentrumsområder og særlig i Ørsta der E39 med høy ÅDT går gjennom sentrum må det nødvendigvis være fokus på støy og luftforurensning. Vi kan ikke se at luftforurensing er behandlet i sentrumsplanen og om støy er det nevnt veldig lite og konkret i planbeskrivelsen (kap ). Her står det at Statens vegvesen har utarbeidet et støysonekart som viser at de arealene i sentrum som ligger nærmest vegen kan være utsatt for støy over grenseverdiene i T-1442 og at det derfor er behov for å gjøre grep i de tilfeller der det er aktuelt med støyfølsom arealbruk inntil hovedvegene. En alternativ formulering kunne være: «Dersom det skal tilrettelegges for støyfølsom bebyggelse eller uteareal innenfor støysonene, må detaljplan gjennom støyberegninger dokumentere hvordan tilfredsstillende støynivå i henhold til støyretningslinjen T-1442 kan oppnås.» Det må også vurderes å sette rekkefølgekrav med tanke på støy, f. eks. at nødvendige støyskjermingstiltak skal være gjennomført i henhold til eventuelle støyutredninger før det gis brukstillatelse til boliger. Generelt skal støyvarselskartene ikke brukes til å utarbeide reguleringsplaner siden støyvarselskartene er for unøyaktig og er kun ment som et varsel om hvor støy kan innebære en støykonflikt i forhold til bebyggelse. Støykartene forutsetter oppfølging ved utarbeiding av detaljerte beregninger. Støysonekartet viser at store deler av eiendommer langs E39 ligger i rød og gul støysone. I kapittel 6.7 som gjelder hensynssoner er det ikke sagt noe om hensynet til støy. En slik sone bør vises i planen. Bygget på eiendommen 47/66, som allerede er nevnt under punkt 9 om gående og syklende, ble tiltaksutredet for støy i 2018 og har ikke krav om støytiltak per i dag. Men huset ligger uheldig nær vegen og bør av ovennevnte grunner vurderes innløst. Vi mener at støyproblematikken er utredet i for liten grad i planframlegget, både med tanke på eventuell framtidig bebyggelse, men også med tanke på krav om støytiltak som vil bli utløst for eksisterende boliger pga. ombygging av vegen/gang- og sykkelvegen og bygging av rundkjøringer. Vi savner også en belysing av evt. utfordringer knyttet til luftforurensning i henhold til «retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen», T-1520.

8 8 11. Gjennomføringsavtale. Gjennomføringsavtale skal inngås i de tilfeller andre aktører enn Statens vegvesen (SVV) ønsker å gjennomføre tiltak som berører veg som SVV har ansvaret for. Ofte vil det omfatte tiltak som det er gitt rekkefølgekrav til i vedtatte reguleringsplaner. Gjennomføringsavtalen regulerer forholdet mellom SVV og utbygger når utbygger ønsker å gjennomføre et tiltak på og/eller inntil riks- /fylkesveg, slik at utbygger også kan få realisert andre utbyggingsplaner han har. Med tiltak menes enhver form for byggearbeid/konstruksjon/anlegg. Gjennomføringsavtale bør vurderes tatt inn som rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene. 12. Innsigelse til områdereguleringsplanen. Det fremmes innsigelse til følgende forhold til områdereguleringsplanen for Ørsta sentrum: (punktene henviser til punktene ovenfor): Innsigelse til pkt. 2(a) Det må tas inn som rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene at føringer gitt i vegdirektoratets NA-rundskriv 2015/15 skal legges til grunn for planlegging for etablering av rundkjøringer, omkjøringsveger og miljøgater. Innsigelse til pkt. 2(b) Det må tas inn som rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene at rundkjøring på E39 ikke kan etableres før ny trase for E39 er ferdigstilt. Innsigelse til pkt. 3 Før etablering av ny trase for europaveg E39 må det fortsatt være skiltet fartsgrense 50 km/t for å sikre tilfredsstillende trafikkflyt. Gateprofilet må tilsvarende endres slik det framgår i tabell B.3 i N100 for fartsgrense 50 km/t og ÅDT mellom kjørtøyt. Føringer for dette er gitt i vegdirektoratets NA- rundskriv 2015/15 Nye føringer for hovedveger Etablering av rundkjøringer, omkjøringsveger og miljøgater. Dette forholdet må tas inn i reguleringsbestemmelsene som rekkefølgekrav. Innsigelse til pkt. 4(a) Reguleringsbestemmelsene må være mer utfyllende med rekkefølgekrav med hensyn til når etablering av løsninger som f.eks. nytt gateprofil, opphøyde brede gangfelt og nedsatt fartsgrense er tenkt igangsatt. Etablering av fotgjengeroverganger og skilting må uansett behandles etter vegtrafikkloven og fattes vedtak på. Innsigelse til pkt. 4(b) Reguleringsbestemmelsene må angi at kryssingspunktene er visuelt veiledende og at konkret lokalisering og dimensjonering må avklares med Statens vegvesen i forbindelse med etablering av SKI2 og SKI3.

9 9 Innsigelse til pkt. 4(c) Bussholdeplasser må plasseres i avstand til gangfelt i henhold til krav i håndbok N100 kapitel E.3.1. Innsigelse til pkt. 5 Vestre del av Vikegata kryss med E39. Inn- og utkjøring på E39 kan tidligst tillates etter at E39 er omlagt. Forholdet må tas inn i reguleringsbestemmelsene som rekkefølgekrav. Innsigelse til pkt. 6 Bussholdeplasser må plasseres i avstand til gangfelt i henhold til krav i håndbok N100 kapitel E.3.1. Innsigelse til pkt. 9 Gang-/sykkelveg og formålet annen veggrunn forbi eiendommen 47/66 må sikres samme reguleringsbredde som ellers langs strekningen. Dette for å sikre kontinuitet og forutsigbarhet i gang-/sykkelvegnettet, og for å sikre plassering av eventuelt framtidig nytt bygg utenfor formålsgrensen (byggegrensen). Planlagt rundkjøring på E39 forutsetter godkjenning fra vegdirektoratet. Søknad er videresendt fra vegvesenets regionale fraviksgruppe. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen Berit Brendskag Lied Regionvegsjef Ole Jan Tønnesen Avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Møre og Romsdal fylkeskommune, Postboks 2500, 6404 MOLDE