Miljøovervåking av innsjøer i Sogn og Fjordane fylke, 2018 FAUN RAPPORT Fiske- og vassdragsforvaltning Trond Stabell, Helge Kiland,

Transkript

1 Miljøovervåking av innsjøer i Sogn og Fjordane fylke, 2018 FAUN RAPPORT Fiske- og vassdragsforvaltning Trond Stabell, Helge Kiland, Silje W. Hereid, Sigbjørn Rolandsen, Kristine Våge og Ole Roer

2 Kolofon Tittel Miljøovervåking av innsjøer i Sogn og Fjordane fylke, 2018 Rapportnummer Forfatter Trond Stabell, Helge Kiland, Silje W. Hereid, Sigbjørn Rolandsen, Kristine Våge og Ole Roer Årstall 2019 ISBN Tilgjengelighet Fritt Oppdragsgiver Sogn og Fjordane fylkeskommune Prosjektansvarlig oppdragsgiver Staffan Henrik Hjohlman Prosjektleder i Faun Trond Stabell Kvalitetssikret av Silje W. Hereid Emneord Vannovervåking, klassifisering, økologisk tilstand, planteplankton Antall sider 73 Sammendrag I denne undersøkelsen har vi vurdert den økologiske tilstanden i 20 innsjøer i Sogn og Fjordane ved bruk av kvalitetselementet «planteplankton» og vannkjemiske støtteparametere knyttet til eutrofiering og forsuring. Sesongen 2018 var et spesielt år med uvanlig varmt vær i perioden mai, samtidig som denne perioden var svært nedbørfattig. På høsten (ust ober) var nedbørmengden nesten det dobbelte av normalen. Dette er forhold som trolig ga lavere algevekst gjennom sesongen enn normalt. Forekomsten av planteplankton var lav i nesten alle innsjøene, og 14 av de 20 ble ut fra eutrofiparametere vurdert til å ha «svært god» økologisk tilstand. Av de øvrige seks hadde fem «god» tilstand, mens kun Espelandsvatnet i Gaular fikk «moderat» tilstand. Tre av de små innsjøene nær Skei i Nordfjord vannområde ble vurdert til å ha «god» tilstand ut fra forsuringsparametere, og det samme ble Movatnet i Sunnfjord og Hafslovatnet i Ytre Sogn. Litlevatnet og Storevatnet i Florø sentrum er ikke kalkfattige, og forsuringsproblematikk er da lite relevant. Økologisk tilstand vurdert etter forsuring som påvirkning ga «svært god» tilstand i alle de øvrige innsjøene. I totalvurderingen av økologisk tilstand ble denne i 2018 fastsatt til «svært god» i ti av innsjøene, «god» i ni innsjøer og «moderat» i en innsjø. Dette var gjennomgående bedre resultater enn det som pr. i dag er angitt i portalen Vann-nett, og som er basert på resultater fra tidligere år. Foto forside: Bolsetvatnet, Faun Naturforvaltning AS 2

3 Forord I perioden fra tidlig til midten av ober 2018 ble det gjennomført månedlig innsamling av vannprøver for kjemisk - og biologisk analyse i 20 innsjøer i Sogn og Fjordane. For alle disse vannforekomstene var det mistanke om organisk belastning eller tilførsel av næringssalter. For å undersøke dette ble det tatt prøver for analyse av planteplankton. De fysisk-kjemiske støtteparameterne totalfosfor, totalnitrogen, siktedyp, konsentrasjon av ammonium og oksygeninnhold i bunnvann ble også undersøkt. I tillegg ble det gjennomført kjemiske analyser som er relevante for å vurdere grad av forsuring. Hovedansvarlig for feltarbeidet var Sigbjørn Rolandsen. Fra Faun deltok også Helge Kiland, Kristine Våge, Silje W. Hereid, Ole Roer og Trond Stabell. I leide vi inn hjelp fra Olav Greivstad. I innsjøer er mengden og sammensetningen av planteplankton en meget god indikator på den økologiske tilstanden. Kvalitetselementet «planteplankton» består av fire komponenter; totalt biovolum, indeks for artssammensetning (PTI), biovolum av cyanobakterier (Cyano max) og klorofyll a. De tre første av disse beregnes på bakgrunn av mikroskopisk analyse av planteplankton. Trond Stabell hos Faun Naturforvaltning har utført denne analysen i alle innsjøprøvene. Vannets innhold av oksygen ble målt av Faun i felt med en YSI EXO1 sonde. De vannkjemiske analysene ammonium og klorofyll a er gjennomført av Eurofins AS, mens alle de øvrige kjemiske analysene er utført av VestfoldLab AS. Faun Naturforvaltning ønsker å takke rådgiver Staffan Hjohlman fra Sogn og Fjordane fylkeskommune og øvrige involverte i dette prosjektet for et godt samarbeid. Trond Stabell Fyresdal,

4 Innhold Forord Innledning Metoder Feltarbeid og analyser Klassifisering Utregning av neqr for kvalitetselementet «planteplankton» Usikkerhet, eutrofiparametere Planteplankton, klorofyll a og totalfosfor Fysisk - kjemiske støtteparametere Lokaliteter Indre Sogn vannområde Ytre Sogn vannområde Sunnfjord vannområde Nordfjord vannområde Planteplankton i innsjøer Sesongsuksesjon Typisk suksesjonsmønster, næringsfattige innsjøer Typisk suksesjonsmønster, næringsrike innsjøer Resultater for Indre Sogn vannområde Hafslovatnet Torolmen Oppsummering, Indre Sogn vannområde Resultater for Ytre Sogn vannområde Espelandsvatnet (Hyllestad) Langevatnet Mølmesdalstjørna Oppsummering, Ytre Sogn vannområde Resultater for Sunnfjord vannområde Litlevatnet Storevatnet Standalsvatnet Liavatnet Skilbreivatnet Espelandsvatnet (Gaular) Digrenesvatnet Bekkjevatnet

5 7.9 Movatnet Oppsummering, Sunnfjord vannområde Resultater for Nordfjord vannområde Kjøsapollen Bergheimsvatnet Fuglevatnet (vest) Skredvatnet Juvikvatnet Bolsetvatnet Oppsummering, Nordfjord vannområde Oppsummering Referanser

6 1 Innledning Norge er tilsluttet EU s rammedirektiv for vann (vanndirektivet). Dette ble 15. desember 2006 tatt inn i Norsk lovverk som «vannforskriften». I løpet av første ordinære planperiode skal vannforskriftens mål om minst god økologisk tilstand være oppnådd for alle vannforekomster i Norge. For å nå dette målet må det settes i verk tiltak basert på overvåking av miljøtilstanden i vannforekomstene. Ut fra tidligere analyser, primært av vannkjemi, ble det av Sogn og Fjordane fylkeskommune valgt ut et sett på 20 innsjøer hvor det var mistanke om eksterne tilførsler av næringssalter, og hvor man derfor ønsket en grundigere undersøkelse. Formålet med denne var primært å finne ut hva slags effekt slike tilførsler hadde på den økologiske tilstanden i de utvalgte innsjøene. Det er utviklet et klassifiseringsverktøy for vurdering av økologisk tilstand i vannforekomster (Direktoratsgruppa 2018). Ved å benytte kvalitetselementet «planteplankton» i en slik klassifisering, får vi et temmelig nøyaktig mål på om en innsjø er oligotrof, mesotrof eller eutrof. Dersom dette gjøres over tid kan vi se om innsjøene beveger seg mot en mer næringsfattig eller næringsrik tilstand. I ferskvann er eutrofiering nært knyttet til tilførsler av fosfor. Nitrogen er normalt ikke begrensende faktor for algevekst i ferskvann i Norge, og er derfor lite relevant for å vurdere trofigraden til en vannforekomst. Denne undersøkelsen skulle først og fremst avdekke eventuelle problemer knyttet til eutrofiering. De fleste av de utvalgte innsjøene er imidlertid kalkfattige, og motstandsdyktigheten mot forsurende stoffer er dermed liten. Derfor ble parametere som kan fortelle om forsuring er et problem også inkludert i analyseprogrammet. Innsjøene i overvåkingsprogrammet for 2018 er spredt på fire ulike vannområder; Indre Sogn, Ytre Sogn, Nordfjord og Sunnfjord. 6

7 2 Metoder 2.1 Feltarbeid og analyser Faun Naturforvaltning har hatt ansvaret for alt feltarbeid. Gjennom sesongen ble det tatt prøver seks ganger i alle innsjøene. Prøvetakingen i innsjøene ble gjennomført , 1-3., , ust, ember og ober. Båt og alt utstyr ble innsatt med desinfeksjonsmiddelet Virkon S mellom hvert vannsystem. Mange av innsjøene i dette prosjektet er svært elektrolyttfattige, og med meget lave konsentrasjoner av næringssalter. Vi er ikke kjent med undersøkelser som viser hvordan Virkon S kan påvirke analysene i dette programmet, eller hva slags skylleprosedyre som skal til for å sikre at kontaminering av prøvene unngås. For å være helt trygge på at datasettet vi endte opp med ikke kunne være influert av desinfeksjonsmiddelet, valgte vi den såkalte «flaskemetoden» av de oppgitt egnede metodene i standarden for vannprøvetaking (NS-EN 16698:2015). Ved prøvetaking ble en smalhalset flaske presset ned til ca. 0,5m dyp før den forsiktig ble vendt og samtidig ført opp mot overflaten. Dette ble gjort i forkant av båten mens denne gikk langsomt framover. Dette hindret mulig kontaminering fra selve båten, eller fra armen til prøvetakeren. Med en slik prøvetaking får vi en blandprøve med en vertikal komponent fra 0 0,5 m, og en horisontal komponent på ca. 10 meter. Planteplankton skal tas som en blandprøve fra den sirkulerende delen av vannmassene (Direktoratsgruppa 2018). Størrelsen på de fleste arter av planteplankton er i området 0,002 0,020 mm, som betyr at de i all hovedsak driver passivt med vannmassene. Det er derfor ikke å forvente at det innad i dette blandingssjiktet vil utvikle seg variasjoner av betydning. Dette ble også bekreftet av målinger vi gjorde av klorofyll a in situ med en sensor koblet til YSI-sonden. I standard prosedyre for klassifisering av innsjøer ved analyse av planteplankton, skal det tas en månedlige prøver i perioden mai ober, men det er ingen føringer på når i perioden prøven skal tas. Variasjonen i sammensetning og mengde av planteplankton i løpet av en måned vil være vesentlig større enn en eventuell variasjon innad i blandingssjiktet på et gitt tidspunkt. For planteplankton vil denne metoden derfor gi et like godt resultat som ved bruk av vannhenter. En oversikt over de vannkjemiske analysene og metodene som har blitt benyttet er vist i tabell 1. Alle data for vannkjemi og planteplankton finnes i portalen Vannmiljø 1 og kan hentes ut der, men det er også publisert et eget vedlegg med artslister for planteplankton fra alle innsjøene. Prøver for planteplankton ble samlet på ml plastflasker og konservert med 0,5-1 ml (ca. 1 %) Lugols løsning. Et volum på 3 10 ml ble sedimentert ved bruk av Utermöhls metode (se f.eks. Tikkanen & Willén 1992). Planktonalgene ble bestemt til art, slekt eller gruppe. Enkelte taksa ble inndelt i ulike størrelseskategorier. Forekomsten av planteplankton oppgis noen steder som total biomasse, andre steder som totalt biovolum. I kvalitetsveilederen benyttes betegnelsen biovolum, men med enheten mg/l, som ikke er en volumenhet. Dette kan virke forvirrende, men tettheten til planktonalgene settes normalt til 1,0 mg/mm 3. Bruk av både mg og mm 3 vil dermed gi samme verdi. Siden enheten i veilederen er oppgitt i mg/l, benytter vi betegnelsen biomasse heller enn biovolum

8 Tabell 1. Oversikt over analyser utført av VestfoldLAB AS og Eurofins AS, og som er relevante for denne rapporten. Analyse Enhet Metode Fargetall mg Pt/l NS-EN ISO 7887 Kalsium mg/l NS-EN ISO 7980 Totalnitrogen (Tot-N) µg/l ISO 29441:2010 Ammonium (NH4-N) mg/l NS-EN ISO Nitrat (+nitritt) (NO3-N) µg/l ISO Totalfosfor (Tot-P) µg/l NS-EN ISO :05 Klorofyll a µg/l SS Totalt organisk karbon (TOC) mg/l NS-EN 1484 ph, surhetsgrad NS-EN ISO Reaktivt aluminium (RAI) µg/l Intern Labilt aluminium (RAI) µg/l Intern Magnesium mg/l NS-EN ISO 7980 Natrium mg/l Int/Std. meth 326b Kalium mg/l Int/Std. meth 326b Klorid mg/l Int/ISO Sulfat mg/l Int/ISO Klassifisering Den gjeldende klassifiseringsveilederen som gir informasjon om aktuelle analyser for å vurdere tilstanden i bl.a. ferskvannsforekomster ble utgitt i I denne finnes også grenseverdier for inndeling i ulike kvalitetsklasser (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2018). Den første versjonen av denne veilederen ble gitt ut i 2013, og en viktig forskjell mellom den og tidligere norske klassifiseringssystemer var at det her ble tatt hensyn til naturlige karaktertrekk ved klasseinndelingen. Områder med ulik geologi vil for eksempel naturlig ha ulik bakgrunnstilførsel av næringssalter, og selv uten noen menneskelig påvirkning ville vannforekomstene framstå forskjellig både med hensyn til kjemiske og biologiske parametere. I stedet for å benytte målte verdier som utgangspunkt for klassifiseringen, benyttes derfor heller avviket fra en definert referansetilstand. Dette forholdstallet mellom målt verdi og referanseverdi kalles økologisk kvalitetskvotient (ecological quality ratio, EQR), og varierer fra 0 til 1, der 1 er best. Til slutt normaliseres EQR verdiene (neqr) for de ulike parametere på en slik måte at klassegrensene for neqr alltid blir 0.8, 0.6, 0.4 og 0.2. For mer utdypende forklaring om EQR-verdier og normalisering av disse, henvises det til nevnte veileder (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2018). For kvalitetselementet «planteplankton» inngår følgende komponenter: Total biomasse Ved bruk av omvendt mikroskop beregnes antall og volum av alle observerte arter. Individuelle biomasser summeres, og med en antatt tetthet på 1,0 mg/mm 3 gir dette den totale biomassen av planteplankton i prøven. Klorofyll a Planteplankton inneholder klorofyll. Dette kan ekstraheres ved bruk av f.eks. metanol, etanol eller aceton. I spektrofotometer måles absorbansen av prøven ved utvalgte bølgelengder, og innholdet av klorofyll a beregnes ved bruk av en formel. PTI Hver art er gitt en PTI-verdi ut fra hvor vanlig den er å treffe på i næringsfattige eller næringsrike innsjøer. Denne verdien multipliseres med den andelen arten utgjør av totalbiomassen. Dette gjøres for hver art, og summen av disse produktene gir prøvens PTI-score. Cyano max Den høyest registrerte biomassen av cyanobakterier gjennom sesongen. 8

9 Klassegrenser for de relevante innsjøtypene for vurdering av eutrofi er vist i tabell 2 7. Enhetene i disse tabellene er som i tabell 1: mg/l for total biomasse og cyano max, g/l for klorofyll a, totalfosfor og totalnitrogen. PTI er dimensjonsløs. Tabell 2. Klassegrenser for innsjøtype L-N1. Relevant for Litlevatnet og Storevatnet. Parameter I (Svært God) II (God) III (Moderat) IV (Dårlig) V (Svært dårlig) Total biomasse 0,28 6,00 < 0,64 0,64 1,04 1,04 2,35 2,35 5,33 > 5,33 PTI 2,09 4,00 < 2,26 2,26 2,43 2,43 2,60 2,60 2,86 > 2,86 Cyano max 0,00 10,00 < 0,16 0,16 1,00 1,00 2,00 2,00 5,00 > 5 Klorofyll a 3 < > 36 Totalfosfor 6 < > 42 Totalnitrogen 275 < > 1425 Total biomasse 0,18 4,00 < 0,40 0,40 0,64 0,64 1,60 1,60 3,79 > 3,79 PTI 2,00 4,00 < 2,17 2,17 2,34 2,34 2,51 2,51 2,69 > 2,69 Cyano max 0,00 10,00 < 0,16 0,16 1,00 1,00 2,00 2,00 5,00 > 5 Klorofyll a 2 < > 27 Totalfosfor 4 < > 40 Totalnitrogen 200 < > 1350 Tabell 4. Klassegrenser for innsjøtype L-N3a. Relevant for Langevatnet og Mølmesdalstjørna. Parameter I (Svært God) II (God) III (Moderat) IV (Dårlig) V (Svært dårlig) Total biomasse 0,30 6,00 < 0,60 0,60 1,00 1,00 2,00 2,00 4,60 > 4,60 PTI 2,09 4,00 < 2,26 2,26 2,43 2,43 2,60 2,60 2,86 > 2,86 Cyano max 0,00 10,00 < 0,16 0,16 1,00 1,00 2,00 2,00 5,00 > 5 Klorofyll a 2,7 < 5,4 5,4 9,0 9, > 32 Totalfosfor 6 < > 55 Totalnitrogen 275 < > 1775 Referanseverdi Maksimalverdi Tabell 3. Klassegrenser for innsjøtype L-N2a. Relevant for Kjøsapollen, Bergheimsvatnet, Liavatnet, Standalsvatnet, Movatnet og Espelandsvatnet (H). Referanseverdverdi (Svært God) (God) (Moderat) (Dårlig) (Svært Maksimal- I II III IV V Parameter dårlig) Referanseverdi Maksimalverdi Tabell 5. Klassegrenser for innsjøtype L-N5. Relevant for Bolsetvatnet, Juvikvatnet, Skredvatnet, Fuglevatnet (vest), Hafslovatnet og Bekkjavatnet. Referanseverdverdi (Svært God) (God) (Moderat) (Dårlig) (Svært Maksimal- I II III IV V Parameter dårlig) Total biomasse 0,11 3,00 < 0,18 0,18 0,40 0,40 0,77 0,70 1,90 > 1,90 PTI 1,80 4,00 < 2,00 2,00 2,17 2,17 2,34 2,34 2,51 > 2,86 Cyano max 0,00 10,00 < 0,16 0,16 1,00 1,00 2,00 2,00 5,00 > 5 Klorofyll a 1,3 < 2,0 2,0 4,0 4,0 7,0 7,0-15 > 15 Totalfosfor 3 < > 36 Totalnitrogen 150 < >

10 Tabell 6. Klassegrenser for innsjøtype L-N6a. Relevant for Digrenesvatnet, Espelandsvatnet (G), Skilbreivatnet. Parameter I (Svært God) II (God) III (Moderat) IV (Dårlig) V (Svært dårlig) Total biomasse 0,18 3,60 < 0,40 0,40 0,64 0,64 1,46 1,46 3,46 > 3,46 PTI 2,00 4,00 < 2,17 2,17 2,34 2,34 2,51 2,51 2,69 > 2,69 Cyano max 0,00 10,00 < 0,16 0,16 1,00 1,00 2,00 2,00 5,00 > 5 Klorofyll a 2 < > 25 Totalfosfor 5 < > 45 Totalnitrogen 250 < > 1500 Tabell 7. Klassegrenser for innsjøtype L-N7. Relevant for Torolmen. Parameter Referanseverdi Maksimalverdi Referanseverdi Maksimalverdi I (Svært God) II (God) III (Moderat) IV (Dårlig) V (Svært dårlig) Total biomasse 0,06 3,00 < 0,13 0,13 0,23 0,23 0,64 0,64 1,46 > 1,46 PTI 1,70 4,00 < 1,90 1,90 2,07 2,07 2,24 2,24 2,41 > 2,41 Cyano max 0,00 10,00 < 0,16 0,16 1,00 1,00 2,00 2,00 5,00 > 5 Klorofyll a 0,8 < 1,5 1,5 2,5 2,5 6,0 6,0-12 > 12 Totalfosfor 6 < > 55 Totalnitrogen 125 < > 775 For komponentene total biomasse, artssammensetning (PTI) og maksimal forekomst av cyanobakterier (cyano max) regnes EQR ut etter formelen: EQR = Observert verdi maksimalverdi Referanseverdi maksimalverdi Det er ikke satt noen maksimalverdi for klorofyll a. EQR fastsettes da ved: EQR (Kl. a) = Referanseverdi Observert verdi I denne undersøkelsen ble det også målt flere fysisk-kjemiske støtteparametere innenfor problemområdet eutrofiering; totalfosfor, totalnitrogen, ammonium, oksygen og siktedyp. Dersom de biologiske parameterne kommer ut med «svært god» eller «god» tilstand kan den endelige tilstanden nedgraderes til «moderat» dersom støtteparameterne gir «moderat» eller dårligere tilstand ((Direktoratsgruppa 2018). I henhold til klassifiseringsveilederen skal totalnitrogen kun brukes dersom vannforekomstene er nitrogenbegrenset. Det skjer sjelden, og da i hovedsak i sterkt eutrofierte vannforekomster. Ingen av innsjøene i denne undersøkelsen befinner seg i den kategorien, og det er svært lite sannsynlig at veksten til planteplankton i noen av dem på noe tidspunkt er nitrogenbegrenset. Denne parameteren er det derfor ikke tatt hensyn til i klassifiseringen av innsjøene. Det er heller ikke ammonium eller oksygen, siden det ut fra veilederen er parametere som er benyttet for å vurdere forholdene for fisk, og ikke til eutrofiering generelt. Siktedyp er heller ikke inkludert i den endelige klassifiseringen. Siktedypet påvirkes av mange faktorer, f.eks. konsentrasjonen av uorganiske partikler, og er ikke en god indikator på eutrofiering. I tillegg medfører vind og avdrift under prøvetaking betydelig usikkerhet i avlesing. Problemet med eutrofiering er høy forekomst av planteplankton. Så lenge planteplankton her vurderes direkte, vil det være lite hensiktsmessig å la en mye mindre pålitelig parameter overstyre denne. Potensialet for vekst hos planteplankton er imidlertid nært knyttet til elementet fosfor. Totalfosfor er derfor den eneste støtteparameteren vi i denne undersøkelsen tar hensyn til i den endelige klassifiseringen. 10

11 2.3 Utregning av neqr for kvalitetselementet «planteplankton» Utregning av normalisert EQR-verdi (neqr) for kvalitetselementet planteplankton som helhet gjøres på følgende måte: 1) Ta gjennomsnittet av neqr for klorofyll a og for neqr for totalbiomasse av planteplankton. Gjennomsnittet benyttes fordi disse to analysene begge er et mål på mengden av planteplankton. 2) Artssammensetningen, uttrykt som PTI-verdi, skal tas med i betraktning. Ta derfor gjennomsnittet av neqr verdi i 1) og neqr-verdi for PTI. 3) Hvis neqr for cyano max er større enn neqr-verdi fra 2), blir verdien fra 2) den endelige neqrverdien for kvalitetselementet. Hvis neqr for cyano max er mindre enn neqr-verdi fra 2): Ta gjennomsnittet av neqr-verdiene i 1) og 2) og neqr-verdi for cyano max. Et eksempel: Parameter neqr Klorofyll a 0,70 Biomasse, planteplankton 0,66 PTI 0,84 Cyanomax 0,56 1. (0,70 + 0,66)/2 = 0,68 2. (0,68 + 0,84)/2 = 0,76 3. Cyanomax < 0,76, derfor: (0,68 + 0,84 + 0,56)/3 = 0,69 I dette tilfellet blir altså endelig neqr for «planteplankton» på 0,69. Dersom neqr- verdien for cyano max hadde vært større enn 0,76, ville endelig neqr-verdi blitt 0,76. En neqr verdi på 0,69 ville gitt tilstandsklasse «god». Dersom tilstanden ut fra kvalitetselementet «planteplankton» blir «god» eller «svært god», kan den endelige tilstanden nedgraderes dersom neqr for totalfosfor er lavere. Dersom vi i eksempelet over hadde hatt en neqr-verdi for fosfor på f.eks. 0,53, ville denne blitt styrende. Den endelige neqr-verdien hadde da blitt 0,53 og den økologiske tilstanden «moderat». Parameteren totalfosfor kan ikke nedgradere tilstanden ytterligere dersom denne ut fra de biologiske analysene allerede er «moderat» eller dårligere. 2.4 Usikkerhet, eutrofiparametere Planteplankton, klorofyll a og totalfosfor Ved bruk av neqr-verdier og fargekoder kan det være lett å ta resultatet for gitt og glemme at alle verdier er estimater, som kan ha betydelig usikkerhet. Dette gjelder ikke minst for biologiske analyser, som er de mest sentrale i klassifiseringssystemet. Planteplankton er en svært god indikator på eutrofiering, bl.a. fordi de er små og dermed responderer raskt på endringer. Dette betyr imidlertid også at forekomsten kan endre seg mye bare i løpet av få dager. Med prøvetaking en gang per måned, blir det derfor noe tilfeldig hvordan forholdene er akkurat når prøven blir tatt. Det er usikkerhet i alle operasjonene som gjøres; under prøvetaking kan planteplankton ha en flekkvis fordeling horisontalt og vertikalt pga. vannstrømmer, ved analyse tas det ut en delprøve på noen milliliter som ikke nødvendigvis er identisk med resten av prøven og i mikroskopet skal cellene telles og måles. 11

12 I et forsøk på å anslå usikkerheten i analysen vil det være hensiktsmessig å fokusere på de komponentene som kan gi størst variasjon. For planteplankton må den klart største usikkerheten ligge i den store variasjonen de kan oppvise i forekomst i løpet av den måneden hvor prøven skal tas. Siden cellene gjennomgående er små, er trolig måling av cellene den andre faktoren som kan gi betydelig utslag. Under et feltarbeid i Pollevann i Akershus i 1991 ble det i en periode på 24 dager i måned tatt prøver for analyse av planteplankton hver tredje dag (Stabell 1992). I denne perioden varierte totalbiomassen av planteplankton mellom 6,23 mg/l og 11,59 mg/l. I perioder med våroppblomstring eller store oppblomstringer på høsten, kan variasjonen innad i en måned være mye større enn dette. I denne undersøkelsen er imidlertid innsjøene relativt næringsfattige, og da vil en maksimalverdi på omtrent det dobbelte av minimumsverdien være realistisk. Etter 100 simuleringer hvor det ble trukket en tilfeldig verdi i dette datasettet seks ganger, lå maksimum og minimum av gjennomsnittlig biomasse 18% unna det sanne gjennomsnittet. I og med at analysen klorofyll a i et stort datamateriale bør vise det samme som planktonanalysen, kan vi anta at usikkerheten for den analysen er omtrent den samme. Dersom vi antar at gjennomsnittlig cellestørrelse er på ca. 10 m og måleusikkerheten er på 1 m, gir det en usikkerhet i volumestimat på 30-40%. Ved å konstruere et datasett med denne variasjonen og gjennomføre en simulering som over, fikk vi at gjennomsnittet etter seks trekkinger lå +/- 22% unna sann verdi. For klorofyll a oppgir laboratoriet en usikkerhet på 15%. En simulering med et datasett med slik spredning ga et gjennomsnitt etter seks trekkinger på +/- 8% fra sant gjennomsnitt. Usikkerhet = månedsvariasjon 2 + analyseusikkerhet 2 Usikkerhet, totalbiomasse planteplankton = = 28,4 Usikkerhet, klorofyll a = = 19,7 For å komme fram til endelig neqr verdi for planteplankton skal det også tas hensyn til sammensetningen av planktonet gjennom den såkalte PTI-indeksen. En test på ti prøver hvor de åtte artene som hadde størst innvirkning på PTI tilfeldig ble økt eller redusert med 40%, ga en endring i PTI på bare 0,5 1%. Ved å doble dette til 2% føler vi oss trygge på at vi ikke underestimerer usikkerheten i denne parameteren. Parameteren totalfosfor kan i henhold til klassifiseringsveilederen nedgradere tilstandsvurderingen dersom den indikerer dårligere tilstand enn det kvalitetselementet «planteplankton» gjør. Dette gjelder kun dersom vurderingen ut fra planteplankton gir «god eller «svært god» tilstand (Direktoratsgruppa 2018). For konsentrasjoner av totalfosfor under 10 g/l oppgir laboratoriet en usikkerhet på 40%. Ved en tilsvarende simulering som over gir det en usikkerhet i gjennomsnittsverdi for sesongen på ca. 20%. For å estimere verst mulig tilstand gitt de resultatene vi får, og disse anslagene for usikkerhet, multipliserer vi gjennomsnittsverdiene vi kommer fram til for total biomasse av planteplankton med en faktor på 1,28, klorofyll a med 1,20, PTI med 1,02 og totalfosfor med 1, Fysisk - kjemiske støtteparametere I klassifiseringssystemet fungerer vannkjemiske analyser som støtteparametere. Unntatt for totalfosfor gjør vi derfor en kvalitativ heller enn en kvantitativ vurdering, med en skala for usikkerhet som «lav», «middels» eller «høy». For eutrofiering er det totalfosfor som er den viktigste støtteparameteren. Konsentrasjonen av dette elementet er vanligvis særdeles lav, gjerne under 10 g/l. Dette betyr at selv en svært liten kontaminering av prøven kan gi store utslag. Mange av innsjøene i denne undersøkelsen er svært næringsfattige. Den relative 12

13 usikkerheten blir derfor betydelig. Dette gjør at vi vil være forsiktige med å nedgradere tilstanden i en innsjø ut fra fosforkonsentrasjon dersom denne ligger helt i grenseområdet mellom tilstandsklasser. Innholdet av nitrogen er vanligvis vesentlig høyere enn for fosfor. Dette er svært sjelden en begrensende faktor for algevekst i norske innsjøer, og dermed blir heller ikke usikkerheten i denne analysen en kritisk faktor. Usikkerheten settes derfor til «lav». Oksygen er målt i felt med en YSI-sonde tilkoblet bl.a. en oksygensensor. Produsenten oppgir usikkerheten i målinger til 1%, men i en feltsituasjon anslår vi at denne ligger nærmere 5%. Likevel vurderer vi usikkerheten her som «lav». Siktedyp påvirkes av lys- og vindforhold. Usikkerheten i gjennomsnittsverdien for sesongen vurderes likevel som «lav». Ammonium er en vanskelig analyse hvor det kan være utfordrende å få blankprøver nær null. I tillegg kan det foregå en oksidasjon av ammonium til nitrat i perioden fra prøvetaking til analyse. Den er sjeldent en kritisk analyse i tilstandsvurderingen, men usikkerheten settes likevel til «middels». Av forsuringsparameterne vurderes labilt aluminium som den mest usikre. Dette fordi det er maksimalverdien som anvendes, og fordi den er sensitiv for endringer i ph og vanntemperatur. Siden det er tatt så mye som seks prøver gjennom sesongen vurderes likevel usikkerheten som «middels». Det er vel kjent at det er vanskelig å oppnå nøyaktige og pålitelige målinger av ph i elektrolyttfattig vann, og usikkerheten for ph settes derfor også til «middels». Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) krever analyse av mange ulike ioner, men analysemetodene for de normalt viktigste av disse (f.eks. Na, Ca, Cl) er pålitelige, noe som gir «lav» usikkerhet. En oversikt over vurderingene om usikkerhet er samlet i tabell 8. Tabell 8. Oversikt over analyser og estimert usikkerhet. Analyse Usikkerhet Planteplankton, total biomasse 28% Klorofyll a 20% PTI 2% Totalfosfor 20% Totalnitrogen Siktedyp Oksygen Ammonium Labilt aluminium ph Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) lav lav lav middels middels middels lav Det er ikke gjort forsøk på å estimere usikkerheten i den endelige neqr-verdien som framkommer for forsuring som påvirkning. Denne er basert på gjennomsnittet av tre ulike parametere, hvor det vil være usikkerhet i hver av dem. Siden disse kan forventes å gå i begge retninger, vil bruk av en slik gjennomsnittsverdi ha en tendens til å dempe usikkerheten. Vi vil derfor anta at den ligger i området 10-15%. 13

14 En annen betydelig usikkerhet vi ikke har tatt hensyn til her, er variasjonen vi kan finne fra år til år, i stor grad pga. variasjon i værmessige forhold. Over en hel sesong vil vi imidlertid normalt ha både nedbørrike og nedbørfattige perioder, slik at variasjonen i gjennomsnittsverdier for sesongen vil være mindre enn variasjon mellom år i en gitt måned. 14

15 3 Lokaliteter I tabell 9 er det gitt en oversikt over vanntypen som benyttes for klassifisering, kode på portalen vannmiljø og UTM koordinater for innsjøene som inngår i denne undersøkelsen. Tabell 9. Oversikt over innsjøene i denne undersøkelsen. Vannområde Kode Innsjø NGIG-type Vannmiljø-ID UTM32N (Øst) UTM32N (Nord) Indre Sogn HAF Hafslovatnet L-N Indre Sogn TOR Torolmen L-N Ytre Sogn E-HY Espelandsvatnet (H) L-N2a Ytre Sogn LAN Langevatnet L-N3a Ytre Sogn MØL Mølmesdalstjørna L-N3a Sunnfjord LIT Litlevatnet L-N Sunnfjord STO Storevatnet L-N Sunnfjord STA Standalsvatnet L-N2a Sunnfjord LIA Liavatnet L-N2a Sunnfjord SKI Skilbreivatnet L-N Sunnfjord E-GA Espelandsvatnet (G) L-N Sunnfjord DIG Digrenesvatnet L-N Sunnfjord BEK Bekkjavatnet L-N Sunnfjord MOV Movatnet L-N2a Nordfjord KJØ Kjøsapollen L-N2a Nordfjord BER Bergheimsvatn L-N2a Nordfjord FUG Fuglevatnet (vest) L-N Nordfjord SKR Skredvatn L-N Nordfjord JUV Juvikvatn L-N Nordfjord BOL Bolsetvatn L-N Indre Sogn vannområde Figur 1. Innsjøer fra Indre Sogn vannområde som inngår i denne undersøkelsen. Forkortelser som i tabell 9. Hafslovatnet ligger i Hafslo mellom Veitastrondvatnet og Sogndalsfjøra. I den nordvestre delen smalner innsjøen kraftig inn og går deretter over i det tilstøtende Straumavatnet. Innsjøen har et maksimaldyp på 82 meter, og er regulert 1,3 meter. I sør er strendene bratte og skogkledde, på nordsiden av vannet er det en 15

16 del boliger, sentrumsfunksjoner og dyrket mark, mens det i øst er en del boliger og noen næringsbygg. I den vestre delen av vannet er det et fuglefredningsområde. Reguleringen fører til at vannstanden om vinteren er høyere enn naturlig. Fra 15. mai til 15. ember skal vannet så vidt mulig holdes omkring kote 168. Vannet blir ikke regnet som sterkt modifisert (SMVF). Diffus avrenning fra spredt avløp og urban utvikling blir i portalen Vann-nett regnet som «andre påvirkninger». Det er utfordringer med tilgroing av vannvegetasjon i innsjøen. Dette gjelder særlig krypsiv, klovasshår, flotgras, grastjønnaks og tusenblad (Moe m.fl. 2015). Torolmen ligger på høyfjellet (ca moh.), langs riksvei 53 fra Tyin til Årdal. Innsjøen er regulert 3 meter og blir regnet som «sterkt modifisert» (SMVF). Den er også påvirket av en regulering oppstrøms innsjøen. Den økologiske tilstanden er i Vann-nett klassifisert som «moderat» med hensyn til fisk, og «god»/«svært god» med hensyn til forsuring. Det finnes en del hytter ved vannet. Figur 2 A. Hafslovatnet Figur 2 B. Torolmen 3.2 Ytre Sogn vannområde Figur 3. Innsjøer fra Ytre Sogn vannområde som inngår i denne undersøkelsen. Forkortelser som i tabell 9. Det er to innsjøer med samme navn i denne undersøkelsen, og vi legger derfor til (H) for å markere når det er Espelandsvatnet i Hyllestad vi snakker om. Fylkesvei 57 passerer Espelandsvatnet (H) i nordenden, ved Eidsneset. Ned til vannet i sør og langs østsiden er det en del dyrket mark. I vest er strendene bratte og skogkledde. På Eidsneset er det noen boliger og gårdsbruk, og noen få næringsbygg. Espelandsvatnet (H) er regulert med en samlet reguleringshøyde på 10 meter. Den naturlige sommervannstanden er 86,5 moh. I perioden mai ober skal vannstanden så langt det er mulig holdes over kote 84,5. Innsjøen er 49 meter på det dypeste og har et middeldyp på 16 meter. Rømt regnbueørret kan ha formert seg i innsjøen. 16

17 Figur 4 A. Espelandsvatnet i Hyllestad, sommer og høst. Langevatnet ligger i Lavikdalen og er nærmest bare en utvidelse av elva som renner gjennom dalføret på vei mot Espelandsvatnet. Vannet er ca. 14 meter dypt, men det har mange holmer og store deler av innsjøen er grunn. Rundt innsjøen er det barskog og blandingsskog, samt noe myr. På østsiden er det også noe dyrket mark. Vanntemperaturen er ofte lav pga. utslipp fra et vannmagasin lenger opp i vassdraget. Vanntypen er karakterisert som kalkfattig og humuspåvirket. Mølmesdalstjørna ligger i nedre Laviksdalen og er omgitt av myr og noe barskog. I nedslagsfeltet til innsjøen finnes det også noe dyrket mark og beitemark. Maksimaldypet er på ca. 18 meter. Mellom veien og innsjøen er det på østsiden innslag av hengemyr. Vanntypen er i Vann-nett karakterisert som «svært kalkfattig» og «klar», men vannprøvene fra 2018 viser et innhold av organisk karbon rett i underkant av 5 mg/l og et gjennomsnittlig fargetall på 42 mg Pt/l. Dette er i begge tilfeller høyere enn i Langevatnet, som i Vann-nett er karakterisert som «humøs». Ved tvil om vanntype er det den med strengest klassegrenser som skal benyttes, som vil være den «klare» typen. I Mølmesdalstjørna lå imidlertid fargetallet så langt over grenseverdien på 30 mg Pt/l at vi ikke mener det er tvil om at den bør kategoriseres som «humøs», særlig ikke når vi også sammenlikner med Langevatnet. Korrekt vanntype for Mølmesdalstjørna bør derfor være L103d, og det er klassegrenser for denne vanntypen vi har benyttet i denne rapporten. Figur 4 B. Langevatnet Figur 4 C. Mølmesdalstjørna 17

18 3.3 Sunnfjord vannområde Figur 5. Innsjøer fra Sunnfjord vannområde som inngår i denne undersøkelsen. Forkortelser som i tabell 9. Litlevatnet Storevatnet Begge disse innsjøene ligger sentralt i Florø. De er i portalen Vann-nett karakterisert som «moderat kalkrike» og «humøse». I løpet av sesongen 2018 ble imidlertid totalt organisk karbon (TOC) målt til noe under 4 mg/l, mens gjennomsnittlig fargetall var på 16 mg Pt/l. Etter klassifiseringssystemet bør innsjøen da betraktes som «klar». For innsjøer som ligger i overgangssonen mellom to vanntyper, skal den med de strengeste klassegrensene velges. Den korrekte innsjøtypen for disse vannene er derfor «moderat kalkrik, klar», og det er klassegrensene for denne typen vi har benyttet i denne rapporten. Litlevatnet har et areal på ca. 0,07 km 2, og en maksimal dybde på ca. 12 meter. Innsjøen er omkranset av barskog, og deler av området blir benyttet til turgåing og annet friluftsliv. I den sørlige og vestlige enden er det mye nøkkerose, tusenblad og vanlig tjønnaks. På grunn av en nedlagt skytebane i nedbørfeltet har det vært gjort undersøkelser av tungmetaller. Analyser i 2013 og 2017 av bly, sink og kobber ga «god» tilstand for disse elementene. Ut fra målinger av fosfor og nitrogen har den økologiske tilstanden for eutrofi blitt vurdert som «svært god». Den økologiske tilstanden er likevel satt til «moderat» pga. forholdene for fisk. En dam og en kulvert mellom Storevatnet og Litlevatnet hindrer fri vandring mellom disse. Storevatnet er vesentlig større enn Litlevatnet. Likevel er innsjøen dyp i forhold til størrelsen. Maksimaldypet er på ca. 30 meter, noe som er godt under havoverflaten. Innsjøen ligger nær Flora videregående skole i sør, og i nord nær Flora omsorgssenter, Flora barneskole og Flora sykehus. For øvrig er innsjøen omgitt av ulike typer boliger. I vannet er det mye nøkkerose, og i vannkanten vokser også sverdlilje, som trives best i noe næringsrike systemer. Den økologiske tilstanden har med hensyn til tungmetaller og næringssalter tidligere blitt funnet å være den samme som i Litlevatnet. Denne er likevel satt til «moderat» fordi bortføring av vann og fysiske tiltak i utløpselva ikke lenger gjør det mulig for sjøørret å gå opp i vannet. 18

19 Figur 6 A. Litlevatnet Figur 6 B. Storevatnet Standalsvatnet er en kalkfattig, klar innsjø i Flora kommune. Innsjøen er lang og smal med bratte strender, en del blokkmark på nordsiden og dyrket mark på sørsiden og i hver ende. I tillegg til boreal løvskog er det noe edelløvskog i nedslagsfeltet. Etter å ha gjennomført mange dybdemålinger under feltarbeidet på innsjøen kan det se ut til at maksimaldypet er ca. 20 meter. Vannet har blitt senket 0,6 meter (0,75m fra flomvannstand). I den østlige delen ligger det noen større husdyrbruk, og det har vært melding om tilsig av husdyrgjødsel til innsjøen. Liavatnet ligger i Redal nær Førdefjorden. Dette er en svært kalkfattig, klar innsjø med et maksimaldyp på ca. 20 meter. I øst og sør stiger terrenget bratt opp fra vannet og her er det mye barskog. I vest er det jordbruksareal, mens det i nord går et større myrområde ned til vannet. Oppstrøms Liavatnet går vassdraget gjennom dyrket mark i Øvre Redal og Medvatnet. Figur 6 C. Standalsvatnet Figur 6 D. Liavatnet (i forgrunnen) Skilbreivatnet er en svært kalkfattig, humøs innsjø i Gaular kommune. Innsjøen ligger nær E39 mellom Førde og Sande. Vannet er ca. 20 meter dypt, er omgitt av myr i nord og sør og ellers av dyrket mark og noe løvskog. Espelandsvatnet (G) er en liten, svært kalkfattig og humøs innsjø. Det er to innsjøer med samme navn i denne undersøkelsen, og vi legger derfor til (G) for å markere når det er Espelandsvatnet i Gaular vi snakker om. Innsjøen hører til Åselva/Åmotselva, som kommer fra Skilbreivatnet. Vannet er bare ca. 5 meter dypt og er omgitt av myr. I øst er det et jorde som går helt ned til vannet, og noe av myrarealet er også gjerdet inn til beite. Vannet er vernet som naturreservat, og hadde i 2018 et tranepar som hekket der. 19

20 Figur 6 E. Skilbreivatnet Figur 6 F. Espelandsvatnet i Gaular Digrenesvatnet er en svært kalkfattig, humøs innsjø som ligger sør for Førde. Maksimaldypet er på ca. 40 meter, og vannet er omgitt av slake lier med boreal løvskog og myr. På Digreneset og i sørenden av vannet er det gårder med husdyrhold, og på veien inn til Digrenes er det også noen hytter. Bekkjavatnet ligger ved E39 sør for Førde. Innsjøen er klar og svært kalkfattig. Deler av vannet er grunt med flere små holmer og øyer, og dette er et populært friluftsområde. Innløpselva i sør kommer fra Digrenesvatnet, mens Hallbrendelva er utløpselva i nord. Vannet er omgitt av barskog, og i sør også noe myr. Figur 6 G. Digrenesvatnet Figur 6 H. Bekkjavatnet Movatnet er en relativt stor innsjø, med et maksimaldyp på hele 56 meter. Den har et lavt innhold av humus og karakteriseres som klar og svært kalkfattig. Innsjøen ligger ved E39 mellom Førde og Jølstravatnet. Veien krysser vannet ved Farsund, og her er det en egen vik som kalles Bergsvatnet før vannet renner videre i Jølstra ned mot Førde. Movatnet er omgitt av bratte lier med barskog og boreal løvskog. I vest er det et boligfelt ved Farsund og på Sunde. Ved innløpselva i øst ligger Mo jordbruksskole, og i dette området er det også noe jordbruk. Vannet antas å være noe påvirket av avrenning fra jordbruk og spredt bosetning, men omfanget er ukjent. Sunnfjord Energi AS har anledning til å regulere luka til inntaket til Brulandsfoss kraftverk, men påvirkningen fra dette blir regnet som liten. Ørekyte har spredt seg også til dette vassdraget. Figur 6 I. Movatnet, sommer og høst 20

21 3.4 Nordfjord vannområde Figur 7. Innsjøer fra Nordfjord vannområde som inngår i denne undersøkelsen. Forkortelser som i tabell 9. Kjøsapollen er ei vik i den østlige delen av Hornindalsvatnet. Vannet er svært kalkfattig med et innhold av kalsium på ca. 0,7 mg/l. På nordsiden av vannet er det en del boliger, og særlig innerst i den sør-vestre delen er det også en del landbruksvirksomhet. Konsentrasjonen av løst organisk materiale (TOC) er mindre enn 5 mg/l, og innsjøen regnes derfor som «klar». Siden etableringen av Kjøs bru i 1968 har Kjøsapollen vært delvis avsnørt fra resten av innsjøen. Det er en kulvert på åtte meter som fortsatt gir kontakt mellom vannmassene, men vannutvekslingen er begrenset. Tilsig fra nedbørfeltet, og tilførslene fra Storelva og øvrige elver vil derfor være avgjørende for trofigraden i Kjøsapollen. I en rapport fra 1997 (Golmen & Nygaard 1997) rapporteres det at det var symptomer på redusert vannkvalitet, blant annet tilfeller med kraftig overmetning av oksygen. Det kan stort sett bare oppstå som et resultat av kraftig algevekst. I 1994 ble det gjort noen målinger av totalfosfor (Tot-P), som da lå i intervallet 8 13 g/l. I portalen Vannmiljø finner vi fra 2013 verdier for Tot-P på mellom 2 og 15 g/l. Bergheimsvatnet ligger et par kilometer sør for Byrkjelo i Gloppen kommune. Innsjøen er svært kalkfattig (kalsium: < 1 mg/l), og med et meget lavt innhold av humus (TOC: < 2 mg/l). Den karakteriseres derfor som «svært klar». Likevel er sikten i vannet tidvis lav pga. brepåvirkning. Dette gjør at vannet framstår som blakket med en grågrønn farge. Brepartikler inneholder fosfor, men dette er i svært liten grad tilgjengelig for algevekst. I slike innsjøer gir derfor ikke innhold av fosfor noen god indikasjon på den eksterne tilførselen av næringssalter som kan utnyttes av planteplankton. 21

22 På østsiden av vannet går europavei E39, og her er det bratt li med boreal løvskog. På vestsiden er det også bratt, men med noe jordbruk. I sør- og nordenden av vannet er det ganske flatt jordbrukslandskap. Figur 8 A. Kjøsapollen Figur 8 B. Bergheimsvatnet Fuglevatnet (vest) Skredvatnet Juvikvatnet Bolsetvatnet Dette er små vann som ligger på østsida av E39 nord for Jølstravatnet i Jølster kommune. Alle disse innsjøene er potensielt påvirket av jordbruk, men også av punktutslipp fra renseanlegg og fra kanalisering og utløp fra en kraftstasjon. Alle er kalkfattige og klare innsjøer som er en del av et bekkefelt som går under navnet «Øygrova nedre, Paulselva og Bolsetelva». En tidligere undersøkelse av påvekstalger i dette området, nærmere bestemt i utløpselva til Håheimsvatnet, viste «svært god» tilstand med hensyn til forsuring og «god» tilstand med hensyn til eutrofiering (Yri m.fl. 2015). Fuglevatnet består av to nesten separate bassenger. Vi har tatt prøvene i bassenget som ligger i sørvest, og dermed nærmest tettstedet Skei. I denne rapporten omtaler vi dette innsjøbassenget som Fuglevatnet (vest). Dette vannet er det sørligste av de fire undersøkte innsjøene i dette området, det er svært lite (0,01 km 2 ), og har et maksimalt dyp på ca. 6,5 meter. Deler av innsjøen har et kraftig sivbelte, og den er vernet som fuglefredningsområde. Innsjøen ligger umiddelbart inntil en bensinstasjon, en parkeringsplass og en tømmestasjon for bobiler. Enda en mulig påvirkningskilde er fritidshytter, som det finnes en del av i nedslagsfeltet til innsjøen. Skredvatnet er bare litt større enn Fuglevatnet (vest), og også noe dypere med et maksimaldyp på ca. 8 meter. Fra Fuglevatnet renner Longelva, og det er bare ca. 550m fra utløpet av denne til den renner inn i Skredvatnet. Elva er stor i forhold til størrelsen på innsjøen, så vannets teoretiske oppholdstid i Skredvatn må være meget lav. Overløp fra Skei renseanlegg går til denne innsjøen. Figur 8 C. Fuglevatnet (vest) Figur 8 D. Skredvatnet Juvikvatnet er på størrelse med Skredvatnet, men med et mye større maksimaldyp (ca. 12 meter). I hovedsak er innsjøen grunn, men i et lite område i den østre delen blir det brått mye dypere. Det er bare 500 meter fra Skredvatnet til Juvikvatnet, men halvveis på denne strekningen utvides elva mellom dem til et lite innsjøbasseng som kalles Fossheimsvatnet. Det er også her vi finner utløpet fra Skei renseanlegg. Fra Juvikvatnet er det bare en meget kort passasje til Håheimsvatnet, som er en vesentlig større innsjø. Utløpselva derfra renner videre til Bolsetvatnet, som er det nordligste av de fire undersøkte 22

23 innsjøbassengene på strekningen langs E39 fra Skei til Klakegg. Denne innsjøen er ca. 10 meter dyp. På østsiden av vannet er det mye jordbruksareal med husdyrbruk. På vestsiden er det myr helt ned til vannet, mens det i nord er brattere terreng med boreal løvskog. Figur 8 E. Juvikvatnet Figur 8 F. Bolsetvatnet 23

24 4 Planteplankton i innsjøer I dette avsnittet skisserer vi en typisk biomasseutvikling av planteplankton gjennom vekstsesongen i henholdsvis næringsfattige og næringsrike innsjøer. Det kan være nyttig å ha disse mønstrene klart for seg før vi i neste avsnitt ser på resultatene fra innsjøene i denne undersøkelsen. 4.1 Sesongsuksesjon Vinter I vinterperioden er både vanntemperatur og lysinnstråling lav, noe som fører til at veksthastigheten til planteplankton er svært lav. Mange innsjøer er islagt. Dersom det i tillegg er et lag med snø på isen kan lystilførselen under isen være tilnærmet null. Vannmassene vil da ligge helt i ro, og det tilføres ikke oksygen hverken fra fotosyntese eller fra atmosfæren. Organisk materiale som gjennom forrige sesong har sunket ned til bunnen vil i løpet av vinteren brytes ned. Denne prosessen krever oksygen og frigjør næringssalter. Dersom det ikke tilføres oksygen til bunnvannet, og det er en kombinasjon av mye organisk materiale og en lang isleggingsperiode, kan alt oksygen i vannmassene like over sedimentoverflaten forbrukes. Dette gir reduserende forhold, som drastisk øker løseligheten til fosforholdige salter. Under slike forhold vil vi ved målinger registrere en svært høy konsentrasjon av fosfat i bunnvannet. Vår Etter isgang vil vannmassene varmes opp. Så lenge temperaturen er lav skal det lite vindpåvirkning til for å blande vannmassene. Innsjøen er inne i en periode med fullsirkulasjon. Planktonalger er svært små, og selv om lysinnstrålingen kan være sterk, vil lysforholdene for en enkelt algecelle likevel være dårlige, særlig i dypere innsjøer. Dette fordi algecellen bare i en kort periode er nær overflaten. Næringssalter som gjennom vinteren er frigjort i bunnvannet blandes nå inn i vannmassene pga. sirkulasjonen. Næringsforholdene er derfor gjerne gode, mens vanntemperaturen fortsatt er lav. Under slike betingelser med lite lys, lav vanntemperatur og relativt høy konsentrasjon av bl.a. fosfor, er det vanligvis arter innenfor gruppen av kiselalger som vokser raskest. Disse vil da dominere samfunnet av planteplankton, og svært ofte danne det vi kaller en våroppblomstring. Vannets tetthet avtar med økende temperatur, men forskjellen i tetthet pr. grad øker etter hvert som temperaturen stiger. Det betyr at det er mye større tetthetsforskjell på vannmasser med en temperatur på f.eks. 19 C og 20 C enn det er mellom vannmasser på henholdsvis 4 C og 5 C. Med økende vanntemperatur skal det dermed stadig mer energi til for å få vannmassene til å fullsirkulere. Selv i vindeksponerte innsjøer lar dette seg ikke lenger gjøre når temperaturen stiger opp mot 10 C. Innsjøen blir da termisk sjiktet, og det vil nå bare være de øverste meterne av vannmassene som sirkulerer. Vi kan gjerne definere dette som overgangen til sommerperioden. Sommer I denne perioden vil både lysinnstråling og vanntemperatur være høy, og med permanent sjiktede vannmasser har vi nå fysisk sett en svært stabil periode. Våroppblomstringen av planteplankton har kollapset som et resultat av at alt av tilgjengelige næringssalter er brukt opp, pga. økt beitetrykk fra dyreplankton som nå også har rukket å vokse opp, eller pga. temperatursjiktningen som gir økt tap via sedimentasjon ut av blandingssonen. For kiselalger er det gjerne en kombinasjon av disse faktorene som er årsak til at populasjonen bryter sammen. Mesteparten av fosforet i vannet er nå bundet opp i biomassen av planteplanktonet, og trekkes dermed ut av de øvre vannmassene når disse algene dør og synker ut av blandingssjiktet. 24

25 Like etter at vannmassene sjiktes får vi derfor gjerne en fase hvor det er lite alger og hvor vannet er mye klarere enn ellers. Dette fenomenet er såpass vanlig at vi gjerne kaller det for klarvannsfasen. Vanligvis vil denne inntreffe en eller gang i løpet av. Nå går vi inn i den perioden som kanskje er den mest interessante. På grunn av den termiske sjiktningen vil tilførsler av næringssalter fra sedimentene, såkalte interne kilder, være svært begrenset. Skal biomassen av planteplankton nå øke igjen, vil det kreve tilførsel av næringssalter utenifra, altså ekstern tilførsel fra bekker, elver og diffus avrenning. Det er dermed utviklingen av planktonsamfunnet gjennom sommerperioden som gir oss best innsikt i omfanget av eksterne tilførsler av næringssalter til innsjøen. Dersom slike tilførsler er veldig begrenset, vil biomassen av planteplankton holde seg lav. Tilføres derimot store mengder næringssalter vil forekomsten av alger øke raskt, siden lys- og temperaturforholdene er gode. I en situasjon med gode lysforhold, høy vanntemperatur og god tilgang på næringssalter vil det ofte være en eller flere arter av grønnalger som dominerer samfunnet av planteplankton. Disse artene er imidlertid nokså bra føde for dyreplankton, og denne beitingen bidrar ofte til å holde den totale algebiomassen på et akabelt nivå. En del cyanobakterier, noen fureflagellater, nåleflagellaten Gonyostomum semen, og enkelte andre arter omtales gjerne som problemarter. Fellestrekket for disse artene er at de er store og dermed lite beitbare for dyreplankton. Selv om de vokser langsomt, kan de derfor ha tilnærmet eksponentiell vekst. Hvis forholdene ligger til rette, og vekstsesongen er lang nok, kan en eller noen ganger flere av dem overta dominansen i samfunnet av planteplankton. På grunn av den lave veksthastigheten, skjer dette vanligvis på sensommeren eller høsten. Hvis arter av denne typen først er tilstede, kan totalbiomassen bli mye høyere enn normalt. Uten særlige tap kan de bare fortsette å vokse til de har utnyttet alt av fosfor i vannmassene. Til slutt vil praktisk talt alt fosfor være bygget inn i algecellene, og svært lite er tilgjengelig for ytterligere vekst. På et tidspunkt vil det ikke være nok næringssalter til en ytterligere deling, og hele populasjonen kollapser. En del cyanobakterier har gassblærer i cellene, og når de dør kan de i første omgang heller flyte opp enn å synke til bunns. Algeoppblomstringen blir da veldig synlig ved at det dannes klumper av alger eller et malingsliknende belegg i overflaten. Høst Utover høsten blir lysforholdene igjen dårlige. Vanntemperaturen avtar inntil vannmassene på nytt fullsirkulerer. Organisk materiale som har sunket ut fra blandingssjiktet i løpet av sommeren, har blitt nedbrutt i dypet på samme måte som i vinterperioden. Fullsirkulasjonen på høsten vil derfor på nytt frakte næringssalter inn i vannmassene, og vi kan få en type oppblomstring som vi hadde på våren. Ofte vil det være samme art som dominerer her som under våroppblomstringen, men denne høstoppblomstringen er typisk noe mindre. Deretter vil forekomsten av planteplankton avta pga. stadig dårligere lysforhold. 4.2 Typisk suksesjonsmønster, næringsfattige innsjøer. Med en månedlig prøvetakingsfrekvens er det umulig å vite hvor nær toppen man treffer i vår- og høstoppblomstringen. Ofte vil vi derfor ikke registrere noen topp der. I eksempelet under ser vi hvordan det kan se ut dersom prøvetakingen skjer i nærheten av en slik topp (fig. 9, venstre del). Maksimal biomasse på høsten påtreffes ofte i siste halvdel av ember eller første halvdel av ober. Dominans av kiselalger under vår- og høstoppblomstring (fig. 9, høyre del). Ellers et godt sammensatt samfunn, gjerne med små, lett beitbare arter. Gullalger utgjør ofte en stor andel av totalbiomassen. Maksimal biomasse er sjelden over 1 mg/l, og den er alltid lav i sommerperioden. 25

26 Figur 9. Eksempel på et typisk suksesjonsmønster av planteplankton i en næringsfattig innsjø 4.3 Typisk suksesjonsmønster, næringsrike innsjøer. Mest sannsynlig har det vært en våroppblomstring, men her har i tilfelle planktonprøven blitt tatt i forkant eller i etterkant av oppblomstringen (fig. 10, venstre del). Grønnalger dominerer i. Langsomtvoksende cyanobakterier med små tap («problemalge») bygger seg opp (fig. 10, høyre del). Stor oppblomstring av cyanobakterie i ust. Her vet vi heller ikke hvor nær biomassetoppen vi treffer. Uten denne problemalgen i systemet ville mest sannsynlig dominansen til grønnalgene ha fortsatt, men da uten en slik kraftig topp i ust. Etter kollaps av en oppblomstring trekkes næringssalter ut av systemet, og vi får en periode med mye mindre alger. I dette eksempelet skjer det i ember. Figur 10. Eksempel på et typisk suksesjonsmønster av planteplankton i en næringsrik innsjø. Merk at skalering på y-aksen er annerledes enn i figur 9. 26

27 Algebiomasse, mg/l 5 Resultater for Indre Sogn vannområde 5.1 Hafslovatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Hafslovatnet , Luster 6,48 km L L204 L-N5 0, % 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,00 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,9 0,14 1,96 - Totalvurdering planteplankton ,4 0,05 1,98 0, ,0 0,07 2,00 0, ,5 0,11 2,10 0, ,8 0,10 2,06 0, ,1 0,13 2,10 - Gjennomsnitt 69 2,8 1,3 0,10 2,03 neqr 1,00 1,00 1,00 1,00 0,76 1,00 0,88 (svært god) Forekomsten av planteplankton i Hafslovatnet var lav gjennom hele sesongen, med et gjennomsnitt som er lavere enn referanseverdien for denne vanntypen. Kategorien «øvrige» i figuren over utgjøres i hovedsak av svært små arter (< 4 m), og disse utgjorde ca. halvparten av totalbiomassen gjennom sommeren. På høsten ble innslaget av svelgflagellatene Cryptomonas og Plagioselmis større. Dette trakk verdien for PTI litt opp, men innsjøen er godt innenfor beste kategori («svært god») for kvalitetselementet planteplankton. 27

28 Hafslovatnet er en kalkfattig og klar innsjø, med et kalsiuminnhold på ca. 1,5 mg/l, et fargetall ofte under 5 mg Pt/l, og et innhold av organisk materiale (TOC) i området 0,5 1,5 mg/l. Med lav forekomst av planteplankton er det ikke overraskende at innholdet av fosfor også var meget lavt, og både med hensyn til fosfor, nitrogen og ammonium ble også tilstanden vurdert som «svært god». Konsentrasjonen av oksygen i bunnvannet var høy gjennom hele sesongen. Registrert siktedyp var lavere enn forventet ut fra innsjøens lave innhold av organisk materiale (tab. 10). Derimot lå målinger av turbiditet i hele perioden fra til ober på 1-2 FNU. Dette forteller at det var en betydelig mengde uorganiske partikler i vannmassene. Slike partikler påvirker siktedypet negativt, og må være en viktig grunn til at parameteren siktedyp indikerte «dårlig» tilstand (tab. 10). Små, uorganiske partikler har imidlertid ingen innvirkning på innsjøens trofigrad. Vi har data for planteplankton og fosfor som uansett er mye bedre indikatorer for eutrofi enn siktedypet, og vi lar derfor ikke resultater for siktedyp påvirke den endelige fastsettelsen av økologisk tilstand. Forsuringsparameterne ph og ANC ga henholdsvis «god» og «svært god» tilstand, mens det maksimale innholdet av labilt aluminium var så høyt som 61 g/l. Dette ga en neqr-verdi på grensen mellom «moderat» og «dårlig» tilstand. Gjennomsnittet av forsuringsparameterne ga «god» tilstand. Siden dette var dårligere enn det vi fant for eutrofiering, ble dette styrende for den endelige tilstandsvurderingen for 2018, som altså ble satt til «god» (tab. 10). Alle resultatene både for eutrofiering og forsuring er i samsvar med tilstandsvurderingene på Vann-nett, som er satt på bakgrunn av data fra perioden Tabell 10. Hafslovatnet. Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,65 G 0,95 0,78 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 60,7 SG 0,85 0,80 Labilt aluminium (µg/l) 61 M 0,04 0,41 Totalvurdering forsuring 0,67 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 0,88 Totalfosfor (µg/l) 2,8 SG 1,06 1,00 Totalnitrogen (µg/l) 69 SG 2,16 1,00 Siktedyp (m) 4,9 D Oksygen bunnvann, 50 persentil 11,0 G Ammonium (µg/l), 90 persentil 7,2 SG Totalvurdering eutrofiering 0,88 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,82 Totalvurdering for vannforekomsten 0,67 (G) 28

29 Algebiomasse, mg/l 5.2 Torolmen Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Torolmen , Årdal 1,64 km L L301c L-N7 0, % 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,00 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,8 0,09 2,01 0,0004 Totalvurdering planteplankton ,5 0,07 2, ,3 0,08 2, ,8 0,09 2, ,2 0,13 2,02 0, ,4 0,08 2,04 - Gjennomsnitt 36 2,0 1,0 0,09 2,02 neqr 1,00 1,00 0,91 0,91 0,66 1,00 0,79 (god) Torolmen er en fjellsjø som ligger 1054 moh. Fjellsjøer har strengere klassegrenser for eutrofiering enn andre innsjøtyper. Til tross for dette havnet innsjøen midt i klasse «svært god» vurdert ut fra biomassen av planteplankton. Imidlertid ble det registrert en del grønnalger som er noe næringskrevende. Dette indikerer en viss påvirkning, som gir utslag i indeksen for sammensetning av planteplanktonet (PTI). Samlet ble innsjøen ut fra dette kvalitetselementet derfor vurdert som «god». 29

30 På portalen Vann-nett er det registrert kalsiumkonsentrasjoner på 0,5 0,8 mg/l, som tilsier at dette er en svært kalkfattig innsjø. Fargetall på 1-2 mg Pt/l og totalt organisk karbon (TOC) på ca. 1 mg/l forteller i tillegg at innholdet av organisk materiale er svært lavt. Torolmen er en oppdemmet innsjø med en reguleringshøyde på 3,0 meter. Vi fant et maksimalt dyp på 8-10 meter, og ved siktedypmålinger så vi i flere tilfeller siktedypskiva liggende på bunnen. Det gjør at vi ikke kan angi noen vurdering av siktedyp etter klassifiseringssystemet. Innholdet av næringssalter var imidlertid lavt og ga beste tilstandsklasse. Oksygeninnholdet nær bunnen holdt seg høyt gjennom hele sesongen (tab. 11). Alle forsuringsparameterne kom også ut med vurdering «svært god», og dermed ble forekomsten av planteplankton styrende for den endelige klassifiseringen av innsjøen i Selv når usikkerheten i målingene tas med i betraktning, kan vi fastslå at Torolmen i 2018 lå i øvre del av tilstandsklasse «god» (tab. 11). På Vann-nett er tilstanden til innsjøen satt til «moderat», men dette skyldes at reguleringen antas å ha negativ innvirkning for fisk. En vurdering kun ut fra forsuring og eutrofiering tilsier en bedre tilstand enn dette. Tabell 11. Torolmen. Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,52 SG 0,99 0,95 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 30,1 SG 0,93 0,87 Labilt aluminium (µg/l) 3 SG 0,83 0,93 Totalvurdering forsuring 0,92 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton G 0,79 Totalfosfor (µg/l) 2,0 SG 1,00 1,00 Totalnitrogen (µg/l) 175 SG 0,71 0,80 Siktedyp (m) 8,5 - Oksygen bunnvann, 50 persentil 10,9 G Ammonium (µg/l), 90 persentil 5,7 SG Totalvurdering eutrofiering 0,79 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,73 Totalvurdering for vannforekomsten 0,79 (G) 30

31 5.3 Oppsummering, Indre Sogn vannområde. Figur 11 oppsummerer endelig økologisk tilstand i 2018 for de to undersøkte innsjøene i Indre Sogn vannområde. Figur 11. Oppsummering av økologisk tilstand i 2018 for innsjøene i Indre Sogn vannområde. Fargekoder som i tabell 2 7 og innsjøkoder som i tabell 9. 31

32 Algebiomasse, mg/l 6 Resultater for Ytre Sogn vannområde 6.1 Espelandsvatnet (Hyllestad) Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Espelandsvatnet , Hyllestad 1,18 km L L102c L-N2a 0,6 100 % 90 % 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,0 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,4 0,10 1,95 - Totalvurdering planteplankton ,7 0,13 1, ,4 0,52 2,17 0, ,2 0,20 2,12 0, ,3 0,13 2,19 0, ,8 0,05 1,97 - Gjennomsnitt 121 9,2 1,8 0,19 2,06 neqr 1,00 0,67 1,00 0,99 0,93 0,99 0,96 (svært god) Forekomsten av planteplankton var gjennomgående lav i Espelandsvatnet gjennom sesongen, og med et godt sammensatt samfunn med arter fra mange ulike algeklasser. I slutten av observerte vi en liten oppblomstring av gullalgen Chrysidiastrum catenatum, men vurdert ut fra mengde og sammensetning kom innsjøen totalt sett likevel helt klart ut i beste tilstandsklasse. 32

33 Til tross for at kvalitetselementet «planteplankton» ble vurdert til klasse «svært god», er det lite trolig at vi ville sett et mønster med en betydelig biomasseøkning på sommeren uten en viss ekstern tilførsel av næringssalter. Det ble da også registrert en økning av fosforkonsentrasjon i sommerperioden, noe som gjorde at denne parameteren totalt sett kom ut i klasse «god». Dette resulterer i en nedjustering av den økologiske tilstanden, men gitt den lille algeoppblomstringen på sommeren virker dette både korrekt og fornuftig. Alle de øvrige parameterne innenfor området «eutrofiering» ga enten «god» eller «svært god» tilstand (tab. 12). Det maksimale innholdet av labilt aluminium var såpass høyt at parameteren ga «moderat» tilstand. Verken ph og syrenøytraliserende kapasitet viste imidlertid noen tegn til at forsuring er et problem i innsjøen, og samlet kom forsuringsparameterne ut i klasse «svært god». Det var fosforinnholdet i innsjøen som ble styrende for den endelige klassifiseringen, som da ble satt til «god». Tar vi hensyn til usikkerhet, er det en mulighet for at innsjøen i 2018 kan ha vært nær grensen til «moderat» tilstand. Dette er i overensstemmelse med fosforregistreringer på portalen Vann-nett, hvor et gjennomsnitt av målinger i perioden gir en verdi på 11,8 g/l, som så vidt er innenfor grensen for «moderat» tilstand. Tabell 12. Espelandsvatn (H). Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,23 SG 0,99 0,97 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 56,3 SG 1,08 1,00 Labilt aluminium (µg/l) 17 M 0,15 0,54 Totalvurdering forsuring 0,84 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 0,96 Totalfosfor (µg/l) 9,2 G 0,44 0,67 Totalnitrogen (µg/l) 121 SG 1,66 1,00 Siktedyp (m) 3,9 G Oksygen bunnvann, 50 persentil 10,0 G Ammonium (µg/l), 90 persentil 20,0 SG Totalvurdering eutrofiering 0,67 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,60 Totalvurdering for vannforekomsten 0,67 (G) 33

34 Algebiomasse, mg/l 6.2 Langevatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Langevatnet , Hyllestad 0,23 km L L103b L-N3a 0, % 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,00 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,7 0,36 1,92 0,0011 Totalvurdering planteplankton ,5 0,24 2, ,4 0,35 2,19 0, ,9 0,08 2,09 0, ,4 0,12 1,99 0, ,9 0,05 2,16 - Gjennomsnitt 82 6,8 2,0 0,20 2,07 neqr 1,00 0,95 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 (svært god) Totalbiomassen av planteplankton i Langevatnet var gjennomgående lav. Samfunnet var dominert av små gullalger, som er vanlig i næringsfattige innsjøer. I utgjorde svelgflagellaten Cryptomonas en betydelig andel av biomassen. Dette er en svært vanlig slekt som finnes i alle typer innsjøer. Alle komponentene i kvalitetselementet «planteplankton» viste «svært god» tilstand med hensyn til eutrofiering. 34

35 Kalsiuminnholdet i Langevatnet ble i 2018 målt til i underkant av 0,5 mg/l, som betyr at innsjøen er svært kalkfattig. Nedbørmengden var svært lav tidlig på året, og da ble fargetall målt til ca. 20 mg Pt/l og totalt organisk karbon godt under 5 mg/l. Under normale nedbørforhold kommer imidlertid fargetallet godt over 30 mg Pt/l, som betyr at dette er en humøs innsjø. Som navnet tilsier er innsjøen lang og smal, nesten bare en utvidelse av elva som renner gjennom dalføret. Det tilsier at den teoretiske oppholdstiden av vannet i innsjøen er svært lav, noe som kan forklare den lave forekomsten av planteplankton. Dersom utvaskingsraten er høyere enn vekstraten til algene, vil det ikke kunne utvikles et eget planktonsamfunn. Dette ser imidlertid ikke ut til å være tilfelle, i og med at vi finner et normalt sammensatt planktonsamfunn, og med en biomasse som var i overensstemmelse med fosforverdiene, som også var svært lave. Alle de øvrige fysisk-kjemiske parameterne knyttet til eutrofiering ga også «svært god» tilstand (tab. 13). Dette er det samme som vi finner på portalen Vann-nett, der vurderingen er basert på vannkjemiske data fra perioden Noe forhøyet nivå av labilt aluminium ga «god» tilstand for den parameteren, men både ph og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) indikerte også en «svært god» økologisk tilstand (tab. 13). Gjennomsnittet for målte verdier av ph og ANC for perioden er noe lavere (som rapportert i Vann-nett), og her er også disse parameterne oppgitt med «god» tilstand. Totalvurderingen av økologisk tilstand i Langevatnet i 2018 ble «svært god», med en endelig neqr-verdi styrt av forsuringsparameterne. Tabell 13. Langevatnet. Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 5,96 SG 1,19 1,00 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 40,3 SG 1,04 1,00 Labilt aluminium (µg/l) 18 G 0,14 0,61 Totalvurdering forsuring 0,87 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 1,00 Totalfosfor (µg/l) 6,8 SG 0,88 0,95 Totalnitrogen (µg/l) 82 SG 3,37 1,00 Siktedyp (m) 3,6 SG Oksygen bunnvann, 50 persentil 9,7 SG Ammonium (µg/l), 90 persentil 9,0 SG Totalvurdering eutrofiering 0,95 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,88 Totalvurdering for vannforekomsten 0,87 (SG) 35

36 Algebiomasse, mg/l 6.3 Mølmesdalstjørna Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Mølmesdalstjørna , Høyanger 0,05 km L L103d L-N3a 0, % 90 % 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,00 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,0 0,25 2,06 - Totalvurdering planteplankton ,7 0,09 1,99 0, ,8 0,28 1, ,2 0,14 2,08 0, ,5 0,09 2,06 0, ,4 0,04 2,04 0,0008 Gjennomsnitt ,5 1,6 0,15 2,03 neqr 1,00 0,81 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 (svært god) I Mølmesdalstjørna besto samfunnet av planteplankton i 2018 i hovedsak av svært små, ubestemte arter (< 4 m, angitt som «øvrige» i figuren over), og av små arter innenfor klassen gullalger. Grønnalger trives ved høyere temperaturer, og utgjorde ved slekten Monoraphidium en betydelig andel av totalbiomassen i. Generelt er dette et helt typisk bilde for næringsfattige innsjøer, og kvalitetselementet «planteplankton» ga med god margin «svært god» tilstand. 36

37 Som den nærliggende innsjøen Langevatn er også Mølmesdalstjørna kalkfattig, men med noe høyere kalsiuminnhold. Målinger i 2018 ga typisk verdier like i underkant av 1 mg/l. Innsjøen er humøs (se avsnitt 3.2) og har et innhold av organisk karbon (TOC) på ca. 5 mg/l, mens fargetallet i 2018 lå i området mg Pt/l. Innsjøen er dyp i forhold til overflatearealet, med et maksimaldyp på ca. 18 meter. Dette gjør det tyngre å dra med alt vannet i sirkulasjonsperioder, og det gir en «trakt-effekt» hvor mye av det organiske materialet som synker ut samles på et lite areal. Nedbrytningen her blir derfor høy, noe vi registrerte ved at oksygeninnholdet nær sedimentoverflaten ble stadig lavere utover sommeren. Den falt imidlertid aldri under 2 mg/l, som betyr at det ikke var fare for utlekking av fosfor fra sedimentene til vannmassene. Dette kan skje dersom oksygeninnholdet går helt ned mot null. Konsentrasjonen av næringssalter var lave og ga «svært god» tilstand, men for fosfor var denne svært nære grensen til «god» tilstand. Analysene knyttet til forsuring ga nesten identisk resultat som i Langevatnet. Labilt aluminium trakk neqr noe ned, men totalt ble tilstanden også med hensyn til forsuring vurdert som «svært god» (tab. 14). Det var totalfosfor som ga laveste neqr-verdi, og som dermed ble styrende for den endelige tilstandsvurderingen av innsjøen. Dette ga «svært god» tilstand, men med «god» tilstand innenfor usikkerheten til målingene (tab. 14). Tabell 14. Mølmesdalstjørna. Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,44 SG 1,06 1,00 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 56,3 SG 0,95 0,93 Labilt aluminium (µg/l) 12 G 0,21 0,64 Totalvurdering forsuring 0,86 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 1,00 Totalfosfor (µg/l) 10,5 SG 0,57 0,81 Totalnitrogen (µg/l) 166 SG 1,66 1,00 Siktedyp (m) 2,8 G Oksygen bunnvann, 50 persentil 2,7 M Ammonium (µg/l), 90 persentil 17,0 SG Totalvurdering eutrofiering 0,81 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,72 Totalvurdering for vannforekomsten 0,81 (SG) 37

38 6.4 Oppsummering, Ytre Sogn vannområde De tre innsjøene som ble undersøkt i Ytre Sogn tilhører samme vassdrag. Det renner en bekk fra Mølmesdalstjørna til Langevatnet og derfra en bekk videre til Espelandsvatnet. Selv om innsjøene er forskjellige med hensyn til størrelse og dybde, framsto både de biologiske- og kjemiske parameterne vi har målt i denne undersøkelse som temmelig like. Biomassen av planteplankton var på samme nivå, og det var ikke store forskjeller i artssammensetning. Det var heller ikke store forskjeller i innholdet av næringssalter, selv om konsentrasjonen av både fosfor og nitrogen lå noe lavere i Langevatnet enn i de to andre innsjøene. Av forsuringsparameterne var det labilt aluminium som i alle innsjøene slo ut noe høyere enn forventet fra naturlig bakgrunnstilførsel, og da i størst grad i Espelandsvatnet. Espelandsvatnet ble definert som en «klar» innsjø og fikk dermed strengere klassegrenser enn Langevatnet og Mølmesdalstjørna, som ansees som «humøse». I den endelige tilstandsvurderingen havnet dermed Espelandsvatnet i tilstandsklassen «god», mens de to andre endte i klassen «svært god». Figur 12 oppsummerer endelig økologisk tilstand i 2018 for de undersøkte innsjøene i Ytre Sogn vannområde. Figur 12. Oppsummering av økologisk tilstand i 2018 for innsjøene i Ytre Sogn. Fargekoder som i tabell 2 7 og innsjøkoder som i tabell 9. 38

39 Algebiomasse, mg/l 7 Resultater for Sunnfjord vannområde 7.1 Litlevatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Litlevatnet , Flora 0,07 km L L107 L-N1 1,2 100 % 90 % 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,0 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,5 0,26 1,96 0,002 Totalvurdering planteplankton ,7 0,16 2,00 0, ,8 0,34 1,96 0, ,2 0,93 2,08 0, ,5 0,98 2,04 0, ,1 0,27 2,12 0,006 Gjennomsnitt 183 5,0 3,6 0,49 2,03 neqr 1,00 1,00 0,93 0,88 1,00 0,95 0,95 (svært god) Totalbiomassen av planteplankton i Litlevatnet var lav i første halvdel av undersøkelsesperioden. I ust og ember økte denne, men sammensetningen av planktonet holdt seg relativt konstant. Det tilsier at det ble tilført noe mer næringssalter til innsjøen i denne perioden, men uten at det resulterte i at noen arter fikk en stor forekomst. Av enkeltarter var det bare fureflagellaten Peridinium inconspicuum som økte betydelig i denne perioden. Forekomsten av cyanobakterier var hele tiden svært lav, og totalt ble den økologiske tilstanden ut fra kvalitetselementet «planteplankton» vurdert til «svært god». 39

40 På portalen Vann-nett er Litlevatnet angitt som en humøs innsjø. Måling av fargetall i 2018 ga verdier på ca. 20 mg Pt/l, langt under grensen til humøse sjøer som er satt til 30 mg Pt/l. Tidligere målinger av organisk innhold har ligget på ca. 5 mg/l, mens vi i 2018 målte ca. 4 mg/l. Vi mener derfor innsjøen skal tilhøre vanntype L107 (moderat kalkrik, klar) og NGIG-type L-N1, siden denne har strengere klassegrenser enn vanntype L108 (moderat kalkrik, humøs, NGIG L-N8). Siden innsjøen er moderat kalkrik, blir ikke forsuring en relevant påvirkning. Det er da liten eller ingen fare for at forsurende stoffer kan ha negativ innvirkning på den økologiske tilstanden til systemet. Litlevatnet er en forholdsvis dyp innsjø (ca. 12 meter) i forhold til overflatearealet, og den er i tillegg godt beskyttet. Med værforhold som i vår hvor vannmassene fikk en rask oppvarming på våren, kan omrøring og dermed utlufting av bunnvannet bli begrenset. Dette kan særlig være et problem i år med islegging. Allerede ved første prøvetaking i begynnelsen av var oksygeninnholdet nær sedimentoverflaten bare litt over 2 mg/l, og denne sank utover sommeren og høsten nesten til null. Med slike meteorologiske forhold er det dermed en viss fare for såkalt intern gjødsling med utlekking av fosfor fra sedimentene (se avsnitt 4.1). Dette gjør at parameteren oksygen isolert fikk vurderingen «svært dårlig» (tab. 15). Siden oksygenmålingen er målt helt ved sedimentoverflaten, er dette den lavest mulige oksygenkonsentrasjonen vi kan få, og verdien er ikke representativ for vannmassene mellom bunnen og temperatursjiktningen som helhet. Den illustrerer først og fremst at det var betydelig fare for fosfortilførsler fra sedimentene til vannmassene. Dersom dette skjedde i 2018 var imidlertid ikke omfanget av en slik karakter at det ga høyere konsentrasjoner av fosfor enn det som naturlig er forventet i en innsjø av denne vanntypen. I 2018 var konsentrasjonen av næringssalter i vannmassene lav, og også for fosfor havnet innsjøen i beste tilstandsklasse (tab. 15). Dette er i overensstemmelse med vurderingen vi finner på Vann-nett som er basert på data fra Den økologiske tilstanden i Litlevatnet i 2018 ble fastsatt til «svært god». Tabell 15. Litlevatnet. Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 7, Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) Labilt aluminium (µg/l) Totalvurdering forsuring - Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 0,95 Totalfosfor (µg/l) 5,0 SG 1,20 1,00 Totalnitrogen (µg/l) 183 SG 1,50 1,00 Siktedyp (m) 4,0 M Oksygen bunnvann, 50 persentil 1,7 SD Ammonium (µg/l), 90 persentil 13,5 SG Totalvurdering eutrofiering 0,95 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,92 Totalvurdering for vannforekomsten 0,95 (SG) 40

41 Algebiomasse, mg/l 7.2 Storevatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Storevatnet , Flora 0,14 km L L107 L-N1 3,5 100 % 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,0 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,1 0,29 2,18 0,044 Totalvurdering planteplankton ,9 0,34 2,05 0, ,4 0,45 2,21 0, ,40 2,22 0, ,30 2,26 0, ,9 0,59 2,31 0,039 Gjennomsnitt ,5 9,4 1,23 2,21 neqr 1,00 0,74 0,58 0,57 0,86 0,95 0,72 (god) Som i Litlevatnet var forekomsten av planteplankton i Storevatnet relativt lav gjennom den svært nedbørfattige forsommeren. I ust og ember observerte vi imidlertid en betydelig oppblomstring av fureflagellaten Peridinium willei. Dette er en stor art hvor celleoverflaten er dekket med plater laget av cellulose. Disse fungerer som et «panser» (algeklassen kalles panserflagellater på dansk), og dette i kombinasjon med størrelsen gjør den motstandsdyktig mot beiting fra dyreplankton. Dermed får den også et potensial til å oppnå store oppblomstringer. Arten er likevel ikke særlig næringskrevende, og gir derfor ikke negativt utslag for PTI. Sammensetningen av planktonet anses altså som bra, og vurdert ut fra forekomst og sammensetning av planteplankton endte dermed Storevatnet opp med tilstanden «god». 41

42 Akkurat som for Litlevatnet er Storevatnet på Vann-nett oppgitt å være en moderat kalkrik, humøs innsjø. Igjen mener vi dette er en feilplassering. Ved tvil skal vanntype med strengeste klassegrenser benyttes, og «klare» innsjøer har strengere grenser enn «humøse». I tillegg burde det ikke være særlig tvil her, siden vi i 2018 målte fargetall i underkant av 20 mg Pt/l og et gjennomsnittlig innhold av organisk karbon på 4,0 mg/l. Innsjøen skal derfor tilhøre vanntype L107 (moderat kalkrik, klar) med NGIG-type L-N1, og ikke L108 (moderat kalkrik, humøs, NGIG L-N8). Siden innsjøen er moderat kalkrik, blir ikke forsuring en relevant påvirkning. Det er da liten eller ingen fare for at forsurende stoffer kan ha negativ innvirkning på den økologiske tilstanden til systemet. Storevatnet er også en dyp innsjø med et maksimaldyp på ca. 30 meter, og oksygeninnholdet i bunnvannet var i ust og ember under 1 mg/l. Det er derfor en viss fare for utlekking av fosfor fra sedimentene i denne innsjøen (se avsnitt 4.1), og denne støtteparameteren kom dermed dårligere et enn de øvrige (tab. 16). Fosforkonsentrasjonen i innsjøen gir «god» tilstand, i overensstemmelse med det vi fant for kvalitetselementet «planteplankton». Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av fosfor på 11,5 g/l er også nær gjennomsnittet av målinger for perioden , som i Vann-nett er oppgitt til å være på 12,1 g/l. Det er også verdt å merke seg at vi gjennom hele sesongen, unntatt i ober, under mikroskoperingen av planteplankton observerte store mengder bakterier. Disse var stavformete og typisk ca. 10 x 1 m store. Biomassen av disse bakteriene var mesteparten av sesongen vesentlig større enn biomassen for planteplankton. Dersom det ikke allerede er kjent hva slags type bakterier dette er, anbefaler vi at det gjøres en undersøkelse av det. Tabell 16. Storevatnet, Vurdering av økologisk tilstand Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 7, Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) Labilt aluminium (µg/l) Totalvurdering forsuring - Eutrofiering Totalvurdering planteplankton G 0,72 Totalfosfor (µg/l) 11,5 G 0,52 0,74 Totalnitrogen (µg/l) Siktedyp (m) 3,3 M Oksygen bunnvann, 50 persentil 4,7 D Ammonium (µg/l), 90 persentil 30,0 G Totalvurdering eutrofiering 0,72 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,67 Totalvurdering for vannforekomsten 0,72 (G) 42

43 Algebiomasse, mg/l 7.3 Standalsvatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Standalsvatnet , Flora 0,54 km L L105a L-N2a 0,6 100 % 90 % 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,0 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,8 0,23 2,23 0,0003 Totalvurdering planteplankton ,1 0,27 2,20 0, ,9 0,49 2,00 0, ,9 0,41 2,15 0, ,9 0,37 2, ,0 0,12 2,26 0,0005 Gjennomsnitt 185 4,5 2,9 0,31 2,17 neqr 1,00 0,95 0,87 0,88 0,80 0,98 0,84 (svært god) Sammensetningen av planteplanktonet i Standalsvatnet var gjennomgående god, men med innslag av næringskrevende arter. Det ble i mesteparten av sesongen registrert en del grønnalger, særlig kolonier av sfæriske celler (Chlorococcales). Cyanobakterier innenfor slektene Anabaena og Planktothrix ble også funnet, men i svært beskjedne mengder. I 2018 vurderer vi den økologiske tilstanden som «svært god» basert på kvalitetselementet «planteplankton». Likevel mener vi at det er grunn til å være litt oppmerksom i denne innsjøen. Her finnes det arter som kan skape oppblomstringer, så selv en beskjeden økning i tilførselen av næringssalter kan resultere i betydelig høyere mengde av planteplankton enn det vi fant denne sesongen. Biomasseforløpet gjennom sesongen tyder også på noe eksterne tilførsler av fosfor (jfr. fig. 10, avsnitt 4.3). 43

44 Standalsvatnet er en kalkfattig innsjø, med et kalsiuminnhold på ca. 1,5 mg/l. I 2018 registrerte vi fargetall på mg Pt/l og et organisk innhold på 2 4 mg/l. Selv om dette forteller om en viss humuspåvirkning, faller innsjøen likevel i kategorien «klar». Humuspåvirkningen påvirker likevel siktedypet negativt, og denne støtteparameteren havnet i tilstandsklassen «moderat». En del organisk materiale vil også resultere i oksygenforbruk i dypvannet, siden nedbrytningen av slikt materiale krever oksygen. Nær sedimentene var det et noe redusert oksygeninnhold, og også denne støtteparameteren ble vurdert til «moderat» (tab. 17). Gjennomsnittlig fosforkonsentrasjon i 2018 var på 4,5 g/l, som er betydelig lavere enn verdien oppgitt på Vann-nett, der målinger fra 2016 viste 10 g/l. Det var i år særlig målingene i og som ga svært lave verdier. Det er derfor nærliggende å tro at den svært nedbørfattige sommeren var hovedårsaken til denne forskjellen, men det er også viktig å legge merke til at verdien fra 2016 er basert på kun to målinger. En maksimal konsentrasjon gjennom sesongen av labilt aluminium på 8 g/l, ga «god» tilstand for denne parameteren, men verken ph eller syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ga noe signal om at det er noe forsuringsproblem i innsjøen. Totalt ga forsuringsparameterne likevel en neqr-verdi helt på grensen til «god» tilstand, og var styrende for endelig neqr-verdi for innsjøen (tab. 17). Også for eutrofiering var «god» tilstand innenfor usikkerheten til målingene, men totalvurderingen for 2018 blir likevel at innsjøen ligger helt i nedre del av tilstandsklassen «svært god». Tabell 17. Standalsvatnet. Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,68 SG 0,95 0,84 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 86,6 SG 0,83 0,86 Labilt aluminium (µg/l) 8 G 0,31 0,71 Totalvurdering forsuring 0,80 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 0,84 Totalfosfor (µg/l) 4,5 SG 0,89 0,95 Totalnitrogen (µg/l) 185 SG Siktedyp (m) 4,9 M Oksygen bunnvann, 50 persentil 8,6 M Ammonium (µg/l), 90 persentil 17,0 SG Totalvurdering eutrofiering 0,84 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,78 Totalvurdering for vannforekomsten 0,80 (SG) 44

45 Algebiomasse, mg/l 7.4 Liavatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Liavatnet , Naustdal 0,18 km L L102c L-N2a 0, % 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,00 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,2 0,22 2,31 0,0346 Totalvurdering planteplankton ,5 0,15 1,99 0, ,4 0,25 2,11 0, ,9 0,31 2, ,0 0,20 2,07 0, ,0 0,07 2,06 - Gjennomsnitt 174 5,8 3,0 0,20 2,11 neqr 1,00 0,74 0,87 1,00 0,87 0,96 0,90 (svært god) Planteplanktonet i Liavatnet var godt sammensatt. Mange algeklasser var representert og små arter dominerte. Dette er det vi typisk finner i næringsfattige innsjøer. Den kolonidannende grønnalgen Sphaerocystis utgjorde en betydelig andel av samfunnet i begynnelsen av. Vi observerte også noen andre arter som er mer vanlige i noe mer næringsrike innsjøer, men kun i små mengder. Dette ga en liten økning i PTI - verdi, men den holdt seg fortsatt innenfor beste klasse. For sesongen som helhet ga dette kvalitetselementet en neqr-verdi på 0,90, som ligger midt i tilstandsklassen «svært god». Konsentrasjonen av næringssalter (fosfor og nitrogen) var også lav, og indikerte også en «svært god» økologisk tilstand. Dette var klart bedre enn målinger fra utløpet av vannet i , som i gjennomsnitt 45

46 viste en konsentrasjon på 10,8 g/l (se Vann-nett). Forskjellen skyldes trolig den svært nedbørfattige første delen av sommeren i år. I og målte vi fosforverdier mellom 2 og 5 g/l, mens disse lå på 6-11 g/l i perioden fra ust til ober. Et gjennomsnittlig fargetall på 25 mg Pt/l i 2018 forteller at det er et betydelig innhold av organisk materiale i Liavatnet. Selv om innsjøen defineres som «klar», ligger den nære grensen til «humøse» sjøer. Denne er satt til 30 mg Pt/l. Det er trolig nedbrytning av organisk materiale under temperatursprangsjiktet som gjør at oksygeninnholdet i bunnvannet er noe lavere enn forventet, og derfor havner i tilstandsklassen «moderat». (tab. 18). Sammenliknet med verdien som er publisert på Vann-nett for syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ga årets målinger bedre resultat. Mens denne i 2017 tilsa «moderat» tilstand, ble den i år vurdert til «svært god». ph ga også beste klasse, som er i overensstemmelse med resultatene for Som i var den maksimale konsentrasjonen av labilt aluminium noe høyere enn forventet bakgrunnsverdi, og ga dermed «god» tilstand (tab. 18). I totalvurderingen av økologisk tilstand i 2018 kom forsuring og eutrofiering ut med tilnærmet lik neqrverdi, som i begge tilfeller tilsa nedre del av tilstandsklasse «svært god». Tabell 18. Liavatnet. Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,70 SG 1,06 1,00 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 65,2 SG 1,14 1,00 Labilt aluminium (µg/l) 12 G 0,21 0,63 Totalvurdering forsuring 0,88 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 0,90 Totalfosfor (µg/l) 5,8 SG 0,69 0,85 Totalnitrogen (µg/l) 174 SG 1,15 1,00 Siktedyp (m) 4,9 G Oksygen bunnvann, 50 persentil 7,5 M Ammonium (µg/l), 90 persentil 15,0 SG Totalvurdering eutrofiering 0,85 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,80 Totalvurdering for vannforekomsten 0,85 (SG) 46

47 Algebiomasse, mg/l 7.5 Skilbreivatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Skilbreivatnet , Gaular 0,59 km L L203c L-N6 0,6 100 % 90 % 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,0 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,1 0,17 2,01 0,0048 Totalvurdering planteplankton ,9 0,25 2,07 0, ,2 0,41 2,15 0, ,2 0,48 2,22 0, ,3 0,28 2,15 0, ,5 0,12 2,13 0,0004 Gjennomsnitt ,0 2,4 0,28 2,12 neqr 1,00 0,74 0,94 0,90 0,86 0,99 0,89 (svært god) Mønsteret for biomassen til planteplanktonet i Skilbreivatnet var av en type som er svært vanlig i næringsrike innsjøer (se avsnitt 4.1), med økende biomasse utover sommeren. I Skilbreivatnet var imidlertid den totale biomassen hele tiden lav. Likevel indikerer det trolig at det er noe eksterne tilførsler av fosfor til innsjøen. Planktonsamfunnet var godt sammensatt, med betydelig forekomst av svelgflagellater i store deler av sesongen. Dette er vanlig å finne i humøse innsjøer. I 2018 ga kvalitetselementet «planteplankton» en neqrverdi på 0,89, som ligger midt i tilstandsklassen «svært god». 47

48 Skilbreivatnet er en svært kalkfattig innsjø, med en kalsiumkonsentrasjon typisk på ca. 0,75 mg/l. Innholdet av organisk materiale var relativt lavt i den nedbørfattige første halvdel av sommeren i 2018, men utover høsten målte vi et fargetall på helt opp til 65 mg Pt/l. Gjennomsnittet for sesongen lå på 45 mg Pt/l, og innsjøen må derfor helt klart karakteriseres som humøs. Verken ph eller syrenøytraliserende kapasitet (ANC) viste noen tegn til at forsuring er et problem i innsjøen. Det maksimale innholdet av labilt aluminium ga «god» tilstand, men når forsuringsparameterne ble sett under ett var den økologiske tilstanden vurdert ut fra denne påvirkningen «svært god» (tab. 19). Innsjøen er relativt dyp (ca. 20 meter), men utover høsten ble det ikke registrert noe fall av betydning i oksygenkonsentrasjon nær sedimentoverflaten. Det er dermed ingen fare for intern gjødsling via utlekking av fosfor fra sedimentene. Konsentrasjonen av fosfor i vannmassene var noe høyere enn forventet ut fra naturlig bakgrunnstilførsel, og ga «god» tilstand. En fosforkonsentrasjon på 10 g/l er det samme som er angitt på portalen Vann-nett som gjennomsnittet for målinger gjort i Det er innholdet av fosfor som i 2018 ble styrende for den endelige klassifiseringen av innsjøen. Den beregnede neqr-verdier tilsier at innsjøen ligger i den midtre delen av tilstandsklassen «god». Tabell 19. Skilbreivatnet. Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,27 SG 1,16 1,00 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 61,7 SG 1,08 1,00 Labilt aluminium (µg/l) 11 G 0,23 0,65 Totalvurdering forsuring 0,88 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 0,89 Totalfosfor (µg/l) 10,0 G 0,50 0,74 Totalnitrogen (µg/l) 108 SG 2,31 1,00 Siktedyp (m) 3,5 G Oksygen bunnvann, 50 persentil 9,0 SG Ammonium (µg/l), 90 persentil 26,0 SG Totalvurdering eutrofiering 0,74 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,64 Totalvurdering for vannforekomsten 0,74 (G) 48

49 Algebiomasse, mg/l 7.6 Espelandsvatnet (Gaular) Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Espelandsvatnet , Gaular 0,04 km R L203d L-N6 0,6 100 % 90 % 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,0 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,4 0,30 2,23 0,001 Totalvurdering planteplankton ,7 0,22 2, ,8 0,55 2, ,8 0,26 2,14 0, ,7 0,33 2,19 0, ,7 0,16 2,11 0,001 Gjennomsnitt ,0 2,4 0,30 2,22 neqr 1,00 0,50 0,94 0,89 0, ,83 (svært god) Små, ubestemte arter mindre enn 4 m utgjorde gjennom hele sesongen en betydelig andel av planteplanktonet i Espelandsvatnet i Gaular. Disse befinner seg i kategorien «øvrige» i figuren over. Foruten disse var kiselalgeslekten Fragilaria framtredende på forsommeren, mens svelgflagellaten Cryptomonas var dominerende på sensommeren og høsten. Totalbiomassen var hele tiden lav, og den økologiske tilstanden vurdert ut fra kvalitetselementet «planteplankton» var i 2018 «svært god». 49

50 Espelandsvatnet har et kalsiuminnhold på noe under 1 mg/l, og er dermed definert som en svært kalkfattig innsjø. Fargetallet er enda noe høyere enn i Skilbreivatnet, og som denne er dermed Espelandsvatnet også en humøs innsjø. Resultatene for forsuringsparameterne var nesten identiske med det vi fant i Skilbreivatnet, og heller ikke i Espelandsvatnet ser forsuring ut til å være et aktuelt problem (tab. 20). Allerede ved første prøvetaking tidlig i var bunnvannet helt oksygenfritt. Det må bety at innsjøen ikke rakk å fullsirkulere etter isgang før den etablerte en ny temperatursjiktning. Trolig er dette et temmelig sjeldent fenomen siden det krever uvanlig høy temperatur og lite vind i dagene etter isgang. Innsjøen er bare ca. 4 meter dyp og fra slutten av ust observerte vi bra med oksygen i bunnvannet igjen. Fosforkonsentrasjonen økte kraftig i ust. Dette kan skyldes innblanding av fosfor som har lekket ut fra sedimentene pga. de oksygenfrie forholdene, men det kan også skyldes økt tilførsel av partikler pga. perioder med kraftig regnvær. Siden fosforøkningen ikke ga utslag i økt algevekst, er det siste mest sannsynlig. Dette fordi fosforet i slike partikler ofte er svært lite tilgjengelig for algevekst, i alle fall på kort sikt. Den betydelige tilførselen av fosfor er likevel bekymringsfull med tanke på eutrofiering, fordi det kan gi et høyere potensiale for algevekst på et senere tidspunkt. Til tross for lav forekomst av planteplankton blir derfor den endelige økologiske tilstanden for 2018 nedjustert til «moderat». Tabell 20. Espelandsvatnet (G). Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,23 SG 1,02 1,00 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 66,7 SG 1,01 1,00 Labilt aluminium (µg/l) 13 G 0,19 0,64 Totalvurdering forsuring 0,88 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 0,83 Totalfosfor (µg/l) 17,0 M 0,29 0,50 Totalnitrogen (µg/l) 137 SG 1,83 1,00 Siktedyp (m) 2,5 M Oksygen bunnvann, 50 persentil 0,2 SD Ammonium (µg/l), 90 persentil 15,5 SG Totalvurdering eutrofiering 0,50 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,44 Totalvurdering for vannforekomsten 0,50 (M) 50

51 Algebiomasse, mg/l 7.7 Digrenesvatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Digrenesvatnet , Førde 1,39 km L L203b L-N6 0,8 100 % 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,0 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,1 0,30 2,03 0,0033 Totalvurdering planteplankton ,8 0,23 2,00 0, ,5 0,23 1,97 0, ,9 0,70 1,99 0, ,6 0,22 2, ,0 0,06 2,04 0,0001 Gjennomsnitt 108 7,2 2,5 0,29 2,02 neqr 1,00 0,86 0,92 0,90 0,98 0,99 0,94 (svært god) Etter å ha registrert en lav forekomst av planteplankton i og i Digrenesvatnet, økte denne markant i ust. Det skjedde imidlertid overraskende lite med sammensetningen av planktonet. Heller enn at en eller flere arter fikk et overtak, ble det bare generelt mer av de artene som allerede var i systemet. Allerede i ember var totalbiomassen tilbake på samme nivå som i /. Gullalger var den algeklassen som utgjorde størst andel av samfunnet av planteplankton, noe som er typisk i næringsfattige innsjøer. Alle komponentene som inngår i kvalitetselementet «planteplankton» indikerte en «svært god» økologisk tilstand. 51

52 Vannets fargetall gir et godt mål på vannets innhold av organisk materiale. I Digrenesvatnet lå dette på ca. 20 mg Pt/l i første del av sommeren da nedbørmengden var svært lav. Utover høsten kom det vesentlig mer nedbør, og da økte fargetallet til ca. 70 mg Pt/l. Det er derfor ingen tvil om at innsjøen bør karakteriseres som «humøs». Samtidig er den svært kalkfattig, med et innhold av kalsium på kun ca. 0,4 mg/l. Verken ph eller syrenøytraliserende kapasitet (ANC) viste noen tegn til at forsuring er et problem i innsjøen. Det maksimale innholdet av labilt aluminium ga «god» tilstand, men når forsuringsparameterne ble sett under ett var den økologiske tilstanden vurdert ut fra denne påvirkningen «svært god» (tab. 21). Fosforkonsentrasjonen økte betraktelig fra til ust, og denne økningen ble fulgt av en økning også i mengden av planteplankton. I år med mer nedbør på forsommeren kan vi derfor trolig forvente høyere algeforekomster enn det vi observerte i Som gjennomsnitt for sesongen ga også fosforkonsentrasjonen en «svært god» økologisk tilstand, men hadde lavere neqr-verdi enn det planteplanktonet ga (tab. 21). Resultatene fra 2018 viste mye bedre forhold enn situasjonen til innsjøen slik den er rapportert på Vannnett. Der tilsier målinger av fosfor og klorofyll a i 2016 og 2017 en «dårlig» økologisk tilstand. Det er imidlertid verdt å merke seg at disse vurderingene er gjort på bakgrunn av kun to målinger, hvorav den ene ga ekstremt høye verdier, slik vi f.eks. kan observere i flomperioder. Fosformålinger gjort ved innsjøens utløp i perioden var mer i overensstemmelse med de verdiene vi fant i Likevel skaper en så stor variasjon usikkerhet, og vi mener derfor det bør vurderes å gjøre ytterligere undersøkelser av planteplankton i et år med mer normale nedbørforhold enn vi hadde i Det var ikke noe avtak av oksygenkonsentrasjon av betydning i bunnvannet utover sommer, og det er dermed ingen fare for utlekking av fosfor fra sedimentene i denne innsjøen. Endelig vurdering av økologisk tilstand av innsjøen i 2018 ble satt til «svært god». Tabell 21. Digrenesvatnet, Vurdering av økologisk tilstand Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,15 SG 1,23 1,00 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 48,6 SG 1,10 1,00 Labilt aluminium (µg/l) 15 G 0,17 0,62 Totalvurdering forsuring 0,87 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 0,94 Totalfosfor (µg/l) 7,2 SG 0,70 0,86 Totalnitrogen (µg/l) 108 SG 2,33 1,00 Siktedyp (m) 3,0 G Oksygen bunnvann, 50 persentil 9,4 SG Ammonium (µg/l), 90 persentil 5,2 SG Totalvurdering eutrofiering 0,86 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,81 Totalvurdering for vannforekomsten 0,86 (SG) 52

53 Algebiomasse, mg/l 7.8 Bekkjevatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Bekkjevatnet , Førde 0,87 km L L202b L-N5 0, % 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,00 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max Totalvurdering planteplankton ,6 0,31 2,14 0, , , ,3 0,16 1,95 0, ,7 0,31 2,00 0, ,8 0,25 2,16 0, ,7 0,05 2,04 0,00005 Gjennomsnitt 70 5,0 2,0 0,23 2,05 neqr 1,00 0,80 0,80 0,75 0,74 0,94 0,76 (god) I Bekkjevatnet var totalbiomassen av planteplankton i 2018 store deler av sesongen på ca. 0,3 mg/l. For vanntypen som denne innsjøen tilhører er det et nivå noe i overkant av det som ville forventes uten menneskelig påvirkning. Planktonsamfunnet var godt sammensatt uten stor dominans av noen arter på noe tidspunkt. Det var likevel innslag av noe mer næringskrevende arter, som støtter opp inntrykket av ekstern tilførsel av fosfor, om enn i beskjeden grad. I ble det registrert en del cyanobakterier, men dette var i all hovedsak arten Merismopedia tenuissima, som er karakteristisk for næringsfattige forhold. 53

54 Det går en bekk fra Digrenesvatnet til Bekkjevatnet, og målinger av fargetall i Bekkjevatnet både i 2018 og tidligere tyder på at humusinnholdet bare er marginalt lavere enn i Digrenesvatnet. Likevel defineres Bekkjevatnet som en «klar» innsjø på Vann-nett (fargetall < 30 mg Pt/l), mens Digrenesvatnet er «humøst». Siden Bekkjevatnet ligger nær grensen mellom disse vanntypene, har vi valgt å følge typifiseringen som angitt i Vann-nett. Det betyr imidlertid at Bekkjevatnet får betydelig strengere klassegrenser enn Digrenesvatnet, Ved sammenlikning av disse to innsjøene er det derfor verdifullt å se på verdiene for de ulike parameterne også, ikke bare fargekodene eller neqr verdier. Kalsiuminnholdet i innsjøene er tilnærmet identisk, og Bekkjavatnet blir dermed også karakterisert som «svært kalkfattig». Verken ph eller syrenøytraliserende kapasitet (ANC) viste noen tegn til at forsuring er et problem i innsjøen. Det maksimale innholdet av labilt aluminium ga «god» tilstand. Et gjennomsnitt av de tre målte forsuringsparameterne ga «svært god» tilstand vurdert ut fra denne påvirkningen (tab. 22). Fosforkonsentrasjonen som gjennomsnitt for sesongen var lav, men er likevel akkurat på grensen mellom «svært god» og «god» tilstand for denne vanntypen. Oksygenforholdene nær sedimentoverflaten ved innsjøens dypeste punkt var gode gjennom hele sesongen. Det er derfor ikke fare for frigjøring av fosfor fra sedimentene i denne innsjøen. Ved bruk av prinsippet om «verste styrer» var det kvalitetselementet «planteplankton» som ble avgjørende for fastsettelsen av den endelige økologiske tilstanden for innsjøen i Med en neqr-verdi på 0,76 og en usikkerhet på +/- 0,06 befant innsjøen seg dette året i øvre del av tilstandsklassen «god». Dette er i overensstemmelse med klassifiseringen som er angitt på Vann-nett, og som er basert på data fra Tabell 22. Bekkjevatnet. Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,20 SG 1,07 1,00 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 47,4 SG 1,13 1,00 Labilt aluminium (µg/l) 11 G 0,23 0,64 Totalvurdering forsuring 0,88 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton G 0,76 Totalfosfor (µg/l) 5,0 SG 0,60 0,80 Totalnitrogen (µg/l) 70 SG 2,15 1,00 Siktedyp (m) 3,9 M Oksygen bunnvann, 50 persentil 10,6 G Ammonium (µg/l), 90 persentil 6,1 SG Totalvurdering eutrofiering 0,76 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,70 Totalvurdering for vannforekomsten 0,76 (G) 54

55 Algebiomasse, mg/l 7.9 Movatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Movatnet , Førde 1,45 km L L102b L-N2a 0, % 90 % 0,20 80 % 70 % Øvrige Øyealger 0,15 0,10 0,05 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,00 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,8 0,15 2,02 0,0028 Totalvurdering planteplankton ,6 0,15 1,97 0, ,4 0,24 2, ,7 0,15 2,05 0, ,6 0,08 2,06 0, ,2 0,05 2,08 0,0105 Gjennomsnitt 122 3,7 1,7 0,14 2,03 neqr 1,00 1,00 1,00 1,00 0,96 0,99 0,98 (svært god) Forekomsten av planteplankton i Movatnet var lav gjennom hele vekstsesongen i Mange algeklasser var representert uten at noen arter på noe tidspunkt dominerte stort. Et betydelig innslag av små arter (samlet i kategorien «øvrige» i figuren over) og gullalger er typisk for næringsfattige innsjøer. Cyanobakterien Planktothrix blir ansett som en problemart siden den kan skape store oppblomstringer og samtidig produsere toksiner. Denne slekten ble observert i små mengder i og ober. Så lenge næringstilførselen er så lav som det vi observerte i 2018, er det imidlertid ingen fare for at den vil skape noen problemer. Mengde og sammensetning av planteplankton i Movatnet i 2018 tilsa en «svært god» økologisk tilstand. 55

56 Kalsiumkonsentrasjonen i Movatnet er typisk i underkant av 1 mg/l, og dermed nær grensen på 1 mg/l som er satt mellom «kalkfattige» og «svært kalkfattige» innsjøer. Dette har ingen innvirkning på vurdering av eutrofiering som påvirkning siden begge vanntypene har samme klassegrenser (NGIG-type L-N2a). Med et relativt lavt fargetall, 2 18 mg Pt/l og gjennomsnitt på 9 mg Pt/l i 2018, og et innhold av organisk materiale på ca. 2 mg/l, er det imidlertid ingen tvil om at innsjøen faller i kategorien «klar». Målingene fra sesongen i 2018 ga svært lave fosforkonsentrasjoner og vurdert ut fra denne parameteren var innsjøen opplagt i tilstandsklassen «svært god». Movatnet er en dyp innsjø med et maksimaldyp på 56 meter. Sedimentoverflaten som ligger dypere enn 50 meter utgjør bare en svært liten del av den totale sedimentoverflaten til innsjøen. Det vi kan kalle en «trakteffekt» gjør likevel at mye av det organiske materialet som synker ut av vannmassene vil akkumuleres her. Til tross for dette målte vi også på sensommeren et oksygeninnhold på over 5 mg/l også her. Uten noe oksygenforbruk pga. nedbryting ville dette ligget på mg/l, men tilførselen av organisk materiale skal likevel øke mye fra dagens nivå før det blir fare for oksygenfrie forhold nær sedimentoverflaten. Det er således svært liten risiko for utlekking av fosfor fra sedimentene. Både ph og innhold av labilt aluminium ga noe dårligere verdier enn forventet ut fra bakgrunnstilførsel, og tilsa «god» tilstand. Selv om syrenøytraliserende kapasitet (ANC) indikerte liten eller ingen forsuringspåvirkning, ga disse parameterne samlet «god» tilstand (tab. 23). Forsuringsparameterne ga den laveste neqr-verdien, og ble dermed styrende for totalvurderingen av økologisk tilstand i Denne ble da satt til «god». Dette er i samsvar med klassifiseringen i Vann-nett. Tabell 23. Movatnet. Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,40 G 0,96 0,73 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 45,6 SG 0,94 0,88 Labilt aluminium (µg/l) 9 G 0,28 0,62 Totalvurdering forsuring 0,74 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 0,98 Totalfosfor (µg/l) 3,7 SG 1,09 1,00 Totalnitrogen (µg/l) 122 SG 1,65 1,00 Siktedyp (m) 5,6 M Oksygen bunnvann, 50 persentil 7,0 M Ammonium (µg/l), 90 persentil 14,5 SG Totalvurdering eutrofiering 0,98 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,96 Totalvurdering for vannforekomsten 0,74 (G) 56

57 7.10 Oppsummering, Sunnfjord vannområde Figur 13 oppsummerer endelig økologisk tilstand i 2018 for de undersøkte innsjøene i Sunnfjord vannområde. Figur 13. Oppsummering av økologisk tilstand i 2018 for innsjøene i Sunnfjord vannområde. Fargekoder som i tabell 2 7 og innsjøkoder som i tabell 9. Av de to innsjøene i Florø sentrum var forekomsten av planteplankton klart størst i Storevatnet. Her observerte vi også store mengder av stavformede bakterier. Storevatnet var også den eneste innsjøen i denne undersøkelsen hvor vi registrerte en betydelig algeoppblomstring. Siden kalsiuminnholdet i disse to innsjøene er temmelig lik, og de ligger helt inntil hverandre, burde vi forvente at den naturlige bakgrunnstilførselen av næringssalter til innsjøene er tilnærmet den samme. I så fall er det opplagt at den forhøyede forekomsten av planteplankton i Storevatnet skyldes en ekstern tilførsel av næringssalter. I de fleste andre innsjøene vi undersøkte i Sunnfjord fant vi et mønster for algebiomasse gjennom sesongen som er i samsvar med det vi vanligvis finner i noe næringsrike innsjøer. Ekstern tilførsel av næringssalter gjennom sommeren kombinert med gode lysforhold og høyere vanntemperatur resulterer i en høyere biomasse i sommermånedene. Totalbiomassen av planteplankton gir da en klokkeformet kurve, som aller best ble illustrert i Skilbreivatnet (s. 46). I noen innsjøer, særlig i Standalsvatnet, så vi dette i kombinasjon med arter som også er mer typiske i næringsrike innsjøer. Til tross for gjennomgående lav forekomst av planteplankton i 2018, tilsier dette at disse innsjøene har en viss tilførsel av næringssalter utenfra. Selv ved bare en moderat økning i fosfortilførsel kan algesituasjonen raskt bli mye dårligere enn vi observerte i denne undersøkelsen var et spesielt år, med svært lite nedbør i mai, og. Det anbefales derfor at samfunnet av planteplankton undersøkes på nytt i et utvalg av disse sjøene. Hvis værforholdene da er mer normale, vil vi få svar på om den økologiske tilstanden forholder seg like god i slike år som det vi fant i

58 Algebiomasse, mg/l 8 Resultater for Nordfjord vannområde 8.1 Kjøsapollen Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Kjøsapollen , Hornindal 0,32 km L L102c L-N2a 0, % 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,00 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,6 0,21 2,12 0,003 Totalvurdering planteplankton ,1 0,11 2,07 0, ,3 0,29 1,87 0, ,9 0,17 2,00 0, ,6 0,08 1,97 0, ,9 0,06 1,96 0,00001 Gjennomsnitt 103 4,0 1,6 0,15 2,00 neqr 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,91 0,97 (svært god) Alle de vanligste algeklassene var representert gjennom hele sesongen i Kjøsapollen, og ingen klasser eller enkeltarter dominerte på noe tidspunkt. Dette signaliserer at det planktoniske økosystemet er i god balanse, og at algenes primærproduksjon effektivt transporteres oppover i næringskjedene. I utgjorde cyanobakterier ca. ¼ av totalbiomassen, men det var da arten Merismopedia tenuissima som var årsak til dette. Dette er en av cyanobakteriene som er typisk for næringsfattige innsjøer, og den representerer ikke noen fare for større oppblomstringer. Vurdert ut fra kvalitetselementet «planteplankton» havner Kjøsapollen helt klart i tilstandsklasse «svært god». 58

59 Gjennom sesongen i 2018 målte vi fargetall i Kjøsapollen mellom 12 og 46 mg Pt/l, med et gjennomsnitt på 28 mg Pt/l. I klassifiseringsveilederen er grensen mellom «klare» og «humøse» innsjøer satt til 30 mg Pt/l. Kjøsapollen ligger altså nær denne grensen. I slike tilfeller skal vanntypen med de strengeste klassegrensene benyttes, og dermed defineres innsjøen som «klar». Kalsiuminnholdet i Kjøsapollen ligger på ca. 0,8 mg/l, som gjør at den faller i kategorien «svært kalkfattig». Konsentrasjonen av næringssalter var lav gjennom hele vekstsesongen i 2018 og avtaket av oksygen i bunnvannet utover sommeren var moderat. Den laveste oksygenkonsentrasjon målte vi i ember, og den var da på 4,9 mg/l. Siden dette er en måling umiddelbart over sedimentoverflaten er faren for utlekking av fosfor fra sedimentene svært liten i denne innsjøen. Årsaken til den noe lavere oksygenkonsentrasjon nær bunnen i den dypeste delen av innsjøen, er trolig at det skjer en oppkonsentrering av organisk materiale her. Nedbrytning av dette materialet gir en høyere bakteriell aktivitet og dermed lavere oksygeninnhold. ph og syrenøytraliserende kapasitet indikerte at forsuring ikke representerer noe problem i Kjøsapollen, mens det maksimale innholdet av labilt aluminium var noe høyere enn forventet i en upåvirket lokalitet. Samlet ga forsuringsparameterne likevel trygt beste tilstandsklasse. neqr verdien var noe lavere enn for eutrofiering, og ble dermed styrende for den endelige klassifiseringen av økologisk tilstand som for 2018 ble «svært god» (tab. 24). Dette er bedre enn vurderingen i portalen Vann-nett. Den er basert på data fra 2013 og er satt til «god». Tabell 24. Kjøsapollen. Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,62 SG 1,02 1,00 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 68,4 SG 1,05 1,00 Labilt aluminium (µg/l) 13 G 0,19 0,62 Totalvurdering forsuring 0,87 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 0,97 Totalfosfor (µg/l) 4,0 SG 1,00 1,00 Totalnitrogen (µg/l) 103 SG 1,95 1,00 Siktedyp (m) 4,6 G Oksygen bunnvann, 50 persentil 7,7 M Ammonium (µg/l), 90 persentil 9,6 SG Totalvurdering eutrofiering 0,97 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,97 Totalvurdering for vannforekomsten 0,87 (SG) 59

60 Algebiomasse, mg/l 8.2 Bergheimsvatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Bergheimsvatnet , Gloppen 0,53 km L L101c L-N2a 0, % 0,09 90 % 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,00 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,6 0,09 1,98 - Totalvurdering planteplankton ,5 0,04 2, ,4 0,04 1, ,5 0,08 1, ,7 0,06 1,95 0, ,9 0,05 1,91 0,006 Gjennomsnitt 69 14,2 0,8 0,06 1,97 neqr 1,00 0,50 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 (svært god) Forekomsten av planteplankton i Bergheimsvatnet var usedvanlig lav for en innsjø som ligger i lavlandet (< 200 moh.). Dette skyldes en kombinasjon av svært lav tilførsel av næringssalter som er tilgjengelig for algevekst, og tidvis dårlige lysforhold pga. tilførsel av brevann til innsjøen. Under slike forhold er det stort sett bare svært små arter som har evne til positiv vekst, og slike arter dominerte også stort i Bergheimsvatnet. Alle komponentene som inngår i kvalitetselementet «planteplankton» lå godt under referanseverdien for denne vanntypen, noe som naturlig nok ga «svært god» økologisk tilstand. 60

61 Første halvdel av sesongen var svært nedbørfattig. I denne perioden ble fargetallet i innsjøen målt så lavt som 1 2 mg Pt/l, og det organiske (TOC) lå godt under 1 mg/l. Under den mer nedbørrike høsten økte disse til henholdsvis 7 14 mg Pt/l og 1,7 2,5 mg TOC/l. Det er likevel ingen tvil om at dette er en «klar» innsjø vurdert ut fra innhold av organisk materiale. Betegnelsen er likevel tidvis misvisende. Dette fordi innsjøen er brepåvirket, og vannmassene kan inneholde store mengder med svært små, uorganiske partikler. I perioder med mye nedbør ga dette siktedyp på godt under 1 meter. Vannet framstår da som blakket, og er på ingen måte «klart». Siktedyp blir en ubrukelig parameter for å vurdere trofigrad under slike forhold. Apatitt er en fosforholdig mineralgruppe som vi finner i brepartikler, Dette fosforet er imidlertid ikke tilgjengelig for algevekst. Dette gjør at fosfor heller ikke blir noen god indikator for påvirkningsgraden av næringssalter. I forkant av prøvetakingen i ober hadde det vært kraftig nedbør. Vi registrerte da et siktedyp på kun 0,3 meter, mens målingen av totalfosfor ga 50 g/l. Dette er en fosforkonsentrasjon vi normalt bare finner i svært næringsrike innsjøer. Under den nedbørfattige første delen av sommeren var fosforinnholdet nær deteksjonsgrensen for analysen på 2-3 g/l, som nok er langt mer illustrerende for tilførselen av næringssalter til denne innsjøen. I perioden er gjennomsnittet av fosformålinger på portalen Vann-nett angitt til 15,9 g/l, som er nær gjennomsnittet for 2018 på 14,2 g/l. Ut fra dette er den økologiske tilstanden på Vann-nett satt til «moderat». Dette mener vi er en gal vurdering nettopp fordi de høye fosforverdiene skyldes apatitt-fosfor. Ut fra en faglig vurdering har vi i denne innsjøen utelatt fosfor fra den endelige tilstandsvurderingen (tab. 25). Forsuringsparameterne ga også totalt sett «svært god» tilstand i 2018, men med noe lavere neqr verdi enn eutrofiparameterne. Likevel er det etter vår mening liten tvil om at den økologiske tilstanden i Bergheimsvatnet bør settes til «svært god». Tabell 25. Bergheimsvatnet. Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,45 SG 0,98 0,90 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 61,6 SG 1,15 1,00 Labilt aluminium (µg/l) 6 G 0,42 0,73 Totalvurdering forsuring 0,88 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 1,00 Totalfosfor (µg/l) 14,2 M 0,28 0,50 Totalnitrogen (µg/l) 69 SG 2,91 1,00 Siktedyp (m) 1,9 - Oksygen bunnvann, 50 persentil 10,6 G Ammonium (µg/l), 90 persentil 5,9 SG Totalvurdering eutrofiering 1,00 Usikkerhet, laveste mulige neqr 1,00 Totalvurdering for vannforekomsten 0,88 (SG) 61

62 Algebiomasse, mg/l 8.3 Fuglevatnet (vest) Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Fuglevatnet (vest) , Jølster 0,01 km R L205 L-N5 1,6 100 % 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,0 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,7 0,38 2,25 - Totalvurdering planteplankton ,6 0,36 2,09 0, ,7 1,39 2,40 0, ,1 0,31 2, ,4 0,10 1,98 0, ,9 0,05 2,22 0,0033 Gjennomsnitt 422 7,7 1,7 0,43 2,17 neqr 0,60 0,66 0,86 0,58 0,60 1,00 0,66 (god) Bortsett fra i var biomassen av planteplankton relativt lav. Det var middels store celler (20 30 m) av svelgflagellaten Cryptomonas som hadde en liten oppblomstring midt på sommeren. Dette er en slekt av planktonalger som er god føde for dyreplankton, noe som gjør at de sjelden får en så stor forekomst at det representerer noe problem. Forekomsten var likevel såpass stor at algebiomassen alene tilsa en «moderat» økologisk tilstand. Komponentene klorofyll a og algesammensetningen (PTI) ga imidlertid bedre resultat, slik at kvalitetselementet «planteplankton» som helhet kom ut med «god» tilstand. Fuglevatnet (vest) er den første av en rekke av mindre innsjøer som ligger rett nord for Skei. Innsjøen har et maksimaldyp på ca. 5 meter, men har samtidig en maksimal lengde på kun ca. 200 meter. I 2018 målte vi 62

63 fargetall på mg Pt/l, med et gjennomsnitt på 23,5 mg Pt/l. Det betyr at det er en viss tilførsel av organisk materiale til innsjøen, men den ligger et stykke unna grensen til humøse sjøer, som er satt til 30 mg Pt/l. Kalsiuminnholdet ligger på ca. 2,5 mg/l, som gjør at den betraktes som «kalkfattig», dvs. med en konsentrasjon av kalsium på 1 4 mg/l. Målingene av fosfor gjennom sesongen 2018 varierte en del, men i gjennomsnitt var fosforkonsentrasjonen på 7,7 mg/l. Dette ga en neqr-verdi som var identisk med det vi fant for planteplankton, og tilsier «god» økologisk tilstand. For en liten innsjø med et ikke ubetydelig innhold av organisk materiale kan vi forvente at nedbrytning ved sedimentoverflaten vil redusere oksygeninnholdet i bunnvannet i perioder hvor innsjøen er termisk sjiktet. Vi fant et oksygenminimum på noe under 1 mg/l i ember, og dette er dermed en innsjø hvor vi ikke kan utelukke at det enkelte år kan bli helt oksygenfritt bunnvann, og dermed fare for en indre gjødsling av systemet pga. utlekking av fosfor fra sedimentene. Denne parameteren alene blir vurdert til «dårlig» tilstand (tab. 26). «God» tilstand var også det vi endte opp med ut fra de målte parameterne for forsuringspåvirkning. Den syrenøytraliserende kapasiteten var på nivå med forventet naturtilstand, mens ph og innhold av labilt aluminium indikerte en beskjeden påvirkning (tab. 26). Med lik vurdering både ut fra eutrofiering og forsuring kan vi være temmelig sikre på at «god» økologisk tilstand er den korrekte vurderingen for denne innsjøen. Tar vi usikkerhetene i målingene i betraktning, er det likevel mulig at den kan bevege seg ned mot «moderat» tilstand. På Vann-nett er det registrert målinger fra vannforekomsten «Øygrova nedre, Paulselva bekkefelt, Bolsetelv», som innsjøen er en del av, og gjennomsnittet av fosformålinger i perioden ga der «moderat» tilstand. Tabell 26. Fuglevatnet (vest). Vurdering av økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,48 G 0,93 0,77 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 88,2 SG 0,84 0,87 Labilt aluminium (µg/l) 18 G 0,14 0,63 Totalvurdering forsuring 0,75 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton G 0,66 Totalfosfor (µg/l) 7,7 G 0,39 0,66 Totalnitrogen (µg/l) 422 G 0,36 0,60 Siktedyp (m) 4,0 M Oksygen bunnvann, 50 persentil 2,7 D Ammonium (µg/l), 90 persentil 18,0 SG Totalvurdering eutrofiering 0,66 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,60 Totalvurdering for vannforekomsten 0,66 (G) 63

64 Algebiomasse, mg/l 8.4 Skredvatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Skredvatnet , Jølster 0,04 km R L205 L-N5 0, % 90 % 0,20 80 % 70 % Øvrige Øyealger 0,15 0,10 0,05 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,00 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,8 0,06 2,26 0,0058 Totalvurdering planteplankton ,8 0,03 2, ,0 0,07 2,11 0, ,7 0,09 2, ,9 0,23 2,24 0, ,6 0,05 2,19 0,0018 Gjennomsnitt 175 4,2 1,5 0,09 2,15 neqr 0,93 0,86 0,94 1,00 0,63 0,99 0,80 (svært god) Forekomsten av planteplankton i Skredvatnet var svært lav med en artssammensetning som er typisk for næringsfattige innsjøer. En økning i forekomsten av svelgflagellaten Cryptomonas ga noe høyere totalbiomasse i ember. Cyanobakterier fra slektene Planktothrix og Anabaena ble observert i noen av prøvene. Dette er slekter som ved høy næringstilgang kan skape problemer både med masseforekomster og ved produksjon av toksiner. I Skredvatn var imidlertid forekomsten av disse svært lav, og så lenge tilførselen av næringssalter holdes nede vil de ikke representere noen fare. 64

65 Fargetallet i Skredvatn var i 2018 gjennomgående lavt, fra 3 25 mg Pt/l med et gjennomsnitt på 11 mg Pt/l, og innsjøen er utvilsomt av en «klar» type. Kalsiumkonsentrasjonen var i nærheten av 1 mg/l, og Skredvatn ligger derfor i grenseland mellom vanntypene «kalkfattig» og «svært kalkfattig». Gjennom sesongen fant vi ikke noe avtak av oksygeninnhold i bunnvannet av betydning, og konsentrasjonen av fosfor og nitrogen var lav. Alle parametere knyttet til trofigrad fortalte altså at Skredvatn er en næringsfattig innsjø. Den økologiske tilstanden vurdert utfra eutrofiering som påvirkning var dermed «svært god» (tab. 27). Alle de målte forsuringsparameterne viste en moderat påvirkning. neqr-verdien for denne påvirkningen endte midt i tilstandsklassen «god». Ved bruk av prinsippet av «verste styrer» var det de kjemiske analysene knyttet til forsuring som ble avgjørende for den endelige klassifiseringen av innsjøen, som for 2018 ble satt til «god». Tabell 27. Skredvatnet, Vurdering av økologisk tilstand Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,40 G 0,91 0,74 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 46,1 G 0,65 0,68 Labilt aluminium (µg/l) 12 G 0,21 0,66 Totalvurdering forsuring 0,69 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 0,80 Totalfosfor (µg/l) 4,2 SG 0,72 0,86 Totalnitrogen (µg/l) 175 SG 0,86 0,93 Siktedyp (m) 5,8 - Oksygen bunnvann, 50 persentil 10;6 G Ammonium (µg/l), 90 persentil 11,0 SG Totalvurdering eutrofiering 0,80 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,75 Totalvurdering for vannforekomsten 0,69 (G) 65

66 Algebiomasse, mg/l 8.5 Juvikvatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Juvikvatnet , Jølster 0,04 km R L205 L-N5 0, % 0,45 90 % 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,00 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,0 0,45 2,23 0,0013 Totalvurdering planteplankton ,9 0,08 2,01 0, ,1 0,12 1, ,9 0,05 1,98 0, ,0 0,07 2, ,7 0,04 2,06 0,0006 Gjennomsnitt 107 3,8 1,1 0,14 2,05 neqr 1,00 0,89 1,00 0,93 0,74 1,00 0,85 (svært god) I Juvikvatnet registrerte vi en liten oppblomstring av svelgflagellaten Cryptomonas ved den første prøvetakingen tidlig i. I resten av sesongen var forekomsten av planteplankton svært lav i denne innsjøen. Den fulgte også det typiske mønsteret i næringsfattige innsjøer med dominans av gullalger og andre svært små arter (< 4 m, angitt i kategorien «øvrige» i figuren over). Den store dominansen av Cryptomonas i ga en noe forhøyet PTI-verdi, men som helhet tilsa kvalitetselementet «planteplankton» en «svært god» økologisk tilstand. 66

67 Kalsiuminnholdet i Juvikvatnet var omtrent identisk med det vi fant i Skredvatnet (ca. 1 mg/l), og det samme var innholdet av organisk materiale målt ut fra vannets fargetall og innhold av organisk karbon (TOC). Gjennomsnittet for fargetallet i Juvikvatnet sesongen i 2018 var på 11,3 mg Pt/l med et spenn fra 5 27 mg Pt/l. Dette er ikke overraskende siden innsjøene ligger nær hverandre, og er forbundet med en temmelig stor elv. Utslippet fra renseanlegget på Skei går ut i Fosheimsvatnet som ligger mellom Skredvatnet og Juvikvatnet. Eventuell tilførsel av næringssalter herfra vil altså kunne registreres ved forhøyede verdier i Juvikvatnet. Verken for totalfosfor eller totalnitrogen ser vi antydning til dette, men ammoniumverdiene i Juvikvatnet var unormalt høye. Det er naturlig å anta at den markante økningen fra Skredvatnet til Juvikvatnet skyldes tilførsel som kommer fra dette renseanlegget. En høy konsentrasjon av ammonium er imidlertid ikke problematisk ved en ph i nærheten av 6. I syre-baseparet NH 4 +/NH 3 er det ammoniakk (NH 3) som kan ha toksisk effekt, bl.a. på fisk, men det er først ved ph høyere enn 8 at ammoniakk utgjør en faretruende stor andel av dette syre-baseparet. Juvikvatnet er relativt dypt i forhold til størrelsen på innsjøen, med et maksimaldyp på ca. 12 meter. Oksygeninnholdet i bunnvannet holdt seg likevel hele tiden høyt, og det er derfor ikke fare for utlekking av fosfor fra sedimentene i denne innsjøen (tab. 28). Som i Skredvatnet viste alle de målte forsuringsparameterne «god» økologisk tilstand, og det var disse som ble styrende for den endelige klassifiseringen av innsjøen i Tabell 28. Juvikvatnet, Vurdering av økologisk tilstand Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,33 G 0,90 0,72 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 48,7 G 0,66 0,69 Labilt aluminium (µg/l) 14 G 0,18 0,65 Totalvurdering forsuring 0,69 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 0,85 Totalfosfor (µg/l) 3,8 SG 0,78 0,89 Totalnitrogen (µg/l) 107 SG 1,40 1,00 Siktedyp (m) 5,7 M Oksygen bunnvann, 50 persentil 8,0 M Ammonium (µg/l), 90 persentil 86,5 M Totalvurdering eutrofiering 0,85 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,80 Totalvurdering for vannforekomsten 0,69 (G) 67

68 Algebiomasse, mg/l 8.6 Bolsetvatnet Lokalitet: UTM 32: Kommune: Areal: Vannmiljø ID: Vann-nett-ID: Vanntype: NGIG type: Bolsetvatnet , Jølster 0,07 km L202d L-N5 0, % 0,18 90 % 0,16 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Øvrige Øyealger Nåleflagellater Fureflagellater Svelgflagellater Gullalger Grønnalger Kiselalger Cyanobakterier 0,00 0 % Dato Tot - N Tot - P Klorofyll a Biomasse PTI Cyano max ,7 0,11 2,06 0,0005 Totalvurdering planteplankton ,3 0,10 2,06 0, ,0 0,18 2,25 0, ,3 0,07 1, ,0 0,07 2,08 0, ,6 0,05 2,04 0,0009 Gjennomsnitt 133 4,7 1,5 0,10 2,07 neqr 1,00 0,82 0,93 1,00 0,71 1,00 0,84 (svært god) Som i de tre undersøkte øvrige innsjøene i området «Øygrova nedre, Paulselva bekkefelt, Bolsetelv» var forekomsten av planteplankton lav gjennom hele sesongen også i Bolsetvatnet med en gjennomsnittlig totalbiomasse på kun 0,1 mg/l. En betydelig andel av svelgflagellaten Cryptomonas i og mindre forekomster av enkelte grønnalger som er mer vanlige i mer næringsrike innsjøer, medførte at indeksen for artssammensetning (PTI) ga noe lavere neqr verdi. Også i denne innsjøen ble potensielt problematiske cyanobakterier som Anabaena og Pseudanabaena observert, men også her bare i svært små mengder. For kvalitetselementet «planteplankton» ble økologisk tilstand i 2018 vurdert til «svært god», men da i nedre del av denne tilstandsklassen. 68

69 Både innhold av kalsium og organisk materiale var tilnærmet likt med det vi fant i Skredvatn og Juvikvatn, med gjennomsnittsverdier på henholdsvis 1 mg Ca/l og 13 mg Pt/l. I portalen Vann-nett er Bolsetvatnet også inkludert i vassdraget «Øygrova nedre, Paulselva bekkefelt, Bolsetelv». Mens de øvrige innsjøene der ligger akkurat 200 moh., befinner Bolsetvatnet seg på ca. 170 moh. Skillet mellom høyderegionene «lavland» og «skog» ligger i klassifiseringsveilederen på 200 moh. Klassegrensene for «skog» er strengest., og derfor er det korrekt å plassere Fuglevatnet (vest), Skredvatnet og Juvikvatnet i den høyderegionen. Bolsetvatnet ligger strengt tatt i «lavland» og burde da ha andre, og snillere klassegrenser. Vi har imidlertid valgt å følge Vannnett her. Det synes hensiktsmessig at alle disse fire innsjøene vurderes etter de samme klassegrensene, og har derfor benyttet NGIG-type L-N5 også på Bolsetvatnet. Ammoniumkonsentrasjonen i Bolsetvatnet var vesentlig lavere enn det vi fant i Juvikvatnet, og tilbake på samme nivå som i Fuglevatnet (vest) og Skredvatnet. Totalinnholdet av både fosfor og nitrogen var lavt gjennom hele sesongen. Bolsetvatnet har et maksimaldyp på ca. 10 meter. I slutten av ble det registrert en oksygenkonsentrasjon i underkant av 2 mg/l, men vi anser faren for fullstendig oksygensvinn, og dermed for utlekking av fosfor fra sedimentene, som liten. Det skjer naturlig en oppkonsentrering av organisk materiale i de dypeste områdene av en innsjø, og jo mer organisk materiale som brytes ned, jo mer oksygen forbrukes. Dette er trolig årsaken til den lave oksygenkonsentrasjonen vi tidvis registrerte like over sedimentene, og som ga «moderat» tilstand for denne parameteren (tab. 29). Verken ph eller syrenøytraliserende kapasitet (ANC) viste noen tegn til at forsuring er et problem i innsjøen. Det maksimale innholdet av labilt aluminium ga «god» tilstand, men når forsuringsparameterne ble sett under ett var den økologiske tilstanden vurdert ut fra denne påvirkningen «svært god» (tab. 29). Eutrofiering og forsuring som påvirkning ga tilnærmet identisk neqr-verdi, helt i nedre sjikt av tilstandsklassen «svært god». Klassen «god» lå imidlertid innenfor usikkerheten av målingene. Tabell 29. Bolsetvatnet, Vurdering av økologisk tilstand Kvalitetselement Verdi Klasse EQR neqr Forsuring ph 6,39 SG 0,98 0,93 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC, µekv/l) 46,4 SG 0,91 0,86 Labilt aluminium (µg/l) 8 G 0,31 0,69 Totalvurdering forsuring 0,83 Eutrofiering Totalvurdering planteplankton SG 0,84 Totalfosfor (µg/l) 4,7 SG 0,64 0,82 Totalnitrogen (µg/l) 150 SG 1,00 1,00 Siktedyp (m) 5,4 M Oksygen bunnvann, 50 persentil 6,9 M Ammonium (µg/l), 90 persentil 24,5 SG Totalvurdering eutrofiering 0,82 Usikkerhet, laveste mulige neqr 0,76 Totalvurdering for vannforekomsten 0,82 (SG) 69

70 8.7 Oppsummering, Nordfjord vannområde Figur 14 oppsummerer endelig økologisk tilstand i 2018 for de undersøkte innsjøene i Nordfjord vannområde. Figur 14. Oppsummering av økologisk tilstand i 2018 for innsjøene i Nordfjord vannområde. Fargekoder som i tabell 2 7 og innsjøkoder som i tabell 9. Den økologiske tilstanden var «svært god» i både Kjøsapollen og Bergheimsvatnet i I begge innsjøene var det maksimale innholdet av labilt aluminium noe høyere enn forventet i et system uten påvirkning, men alle de øvrige parameterne innenfor eutrofiering eller forsuring indikerte «svært god» tilstand. I Bergheimsvatnet er fosforinnholdet høyt i perioder etter nedbør, men det skyldes brepåvirkning som gir fosfor fra mineralgruppen apatitt. I portalen Vann-nett er pr. nå tilstanden oppgitt til «moderat» pga. høyt fosforinnhold. I og med at apatitt-fosfor ikke er tilgjengelig for algevekst, mener vi at konsentrasjonen av totalfosfor ikke skal inkluderes i totalvurderingen av denne innsjøen og at tilstandsvurderingen på Vannnett derfor bør korrigeres. Alle de øvrige innsjøene fra Nordfjord vannområde som inngår i denne undersøkelsen (Fuglevatnet (vest), Skredvatnet, Juvikvatnet, Bolsetvatnet) er på Vann-nett samlet i et vassdrag kalt «Øygrova nedre, Paulselva bekkefelt, Bolsetelv». Basert på data i dette området i perioden er den økologiske tilstanden satt til «moderat». Den styrende parameteren for denne vurderingen er totalfosfor, som i gjennomsnitt av alle målinger i dette området i den tidsperioden hadde en konsentrasjon på 15,2 g/l. Dette er vesentlig høyere enn det vi fant i denne undersøkelsen. Som gjennomsnitt for alle innsjøene samlet i 2018 fikk vi en fosforkonsentrasjon på 5,1 g/l. Vi observerte at verdiene lå høyere på høsten enn på forsommeren og sommeren. Den unormalt tørre perioden fram til ust forklarer trolig en del av denne forskjellen, men selv i siste del av sesongen lå fosforverdiene i 2018 gjennomgående lavere enn 15 g/l. 70