Vedlegg 8 MEDLEMSREKRUTTERING. Kopi av lysarkene som Ragnhild Elster brukte i sin innledning.

Transkript

1 Vedlegg 8 MEDLEMSREKRUTTERING Kopi av lysarkene som Ragnhild Elster brukte i sin innledning.

2 Forskerforbundets medlemsutvikling

3 Alderssammensetting > <

4 Medlemmer som når pensjonsalderen

5 Hva gjøres sentralt? Rekruttering særlig høy prioritert i 2004 Ny grafisk profil Brosjyremateriell MMI Medlemsutvikling per kvartal og lokallag Målrettede rekrutteringskampanjer Profileringsartikler

6 Undersøkelse av tilgang og frafall av medlemmer gjennomført for Norsk Forskerforbund Rapport fra MMI v/tom Vestby Februar 2004

7 MMI-undersøkelsen Inn- og utmeldte i 2002 og 2003 Årsaker, oppfatninger, kjennskap til medlemsfordeler 2 x 100 intervju per telefon (uhjulpet), tilfeldig trukket kjønn, alder, stilling og arbeidssted Gjennomført uke 5, 2004

8 Oppsummering nye medlemmer Anbefaling fra kollega er viktig for å initiere innmelding. 45% oppgir at innmeldingen skjedde på anbefaling fra kollega. Totalt 14% oppgir at de ble kontaktet av representant for Forskerforbundet før de meldte seg inn. 4 av 10 vurderte alternative fagforbund da de meldte seg inn. De viktigste årsakene til å melde seg inn er innflytelse på lønns- og arbeidsvilkår, solidaritet/tilhørighet og sosialt/faglig fellesskap. Halvparten synes forventningene til medlemskapet i stor grad er innfridd.

9 Oppsummering nye medlemmer 3 av 4 synes Forskerforbundet gjør en god jobb. Uhjulpet er det Forskerforum, innflytelse på lønns- og arbeidsvilkår og forsikringsordningene flest er svært fornøyd med. Når vi spør om definerte områder, scorer informasjon høyest. 3 av 4 ønsker at forbundet fremover prioriterer arbeid med lønns- og arbeidsvilkår og påvirkning av forsknings- og utdanningspolitikken. Forsikringsordningene er godt kjent (80%) Halvparten synes den obligatoriske livsforsikringen er god, 12% synes den er dårlig, mens resten ikke har noen spesiell formening.

10 Tilgang 45% sier innmeldingen skjedde på anbefaling fra kollega. På direkte spørsmål oppgir ytterligere 12% at de ble kontaktet av representant for Forskerforbundet før de meldte seg inn. Base: 104 int.

11 Tilgang 1 av 4 oppgir innflytelse på lønns- og arbeidsvilkår som viktigste årsak. Solidaritet og fellesskap er ellers viktige årsaker. Uhjulpet Base: 104 int. Det er ingen forskjeller fra dette når vi ser på hvilke årsaker som nevnes først. På høgskolene er det flere som oppgir solidaritet med og tilhørighet til kollegaer, mens de på universitetene, har en høyere andel som er opptatt av lønn- og arbeidsvilkår og bistand i konflikter og sier det er viktig å være organisert. Hele 10% oppgir at forsikringsordningene var en viktig årsak.

12 Tilgang Litt over halvparten av de nye medlemmene sier forventningene i stor grad er innfridd. Vi ser av figuren at andelen er høyere blant stipendiatene og de i administrative stillinger. Tilsvarende har de som jobber ved universitetene i større grad fått innfridd sine forventninger enn de som er ved høgskolene. Det samme gjelder kvinnene og de yngre medlemmene. Base: 104 int.

13 Tilgang Forskerforum er det som flest av de nye medlemmene er svært fornøyd med. Uhjulpet Det er heller ikke her noen forskjeller fra dette når vi ser på hvilke momenter som nevnes først. 37% av de som har administrative stillinger, trekker frem Forskerforum.. Hele 17% nevner forsikringsordningene. Base: 104 int.

14 Oppsummering tidligere medlemmer Utmeldingene er ofte knyttet til spesielle hendelser eller situasjoner: Foruten skifte av jobb og at man slutter å jobbe, er lønnsforhandlinger og manglende støtte i konflikter slike situasjoner. Skiller vi ut skifte av jobb og jobbslutt, oppgir litt over halvparten av de øvrige at slike situasjoner har medvirket til utmeldelsen. Over halvparten av de som ikke har meldt seg ut pga. jobbskifte, har meldt seg inn i et annet fagforbund. 38% jobber ved en arbeidsplass hvor Forskerforbundet er mest benyttet.

15 Oppsummering tidligere medlemmer Pris er en mindre viktig årsak til frafall enn det som er vanlig ellers for medlemskap og i kundeforhold. Kun 11% oppgir prisen på medlemskapet som årsak til at de har meldt seg ut. Litt over halvparten synes Forskerforbundet gjør en god jobb. Informasjonen scorer best, mens profilering i den offentlige debatten og jobben med lønns- og arbeidsvilkår scorer dårligst. De som har sagt opp pga. skifte av arbeidssted, vil med stor sannsynlighet kunne bli medlem igjen hvis de begynner i en jobb hvor det er aktuelt. Av de øvrige er det en relativt liten andel som ser på nytt medlemskap som aktuelt.

16 Frafall 4 av 10 sier utmeldelsen skyldes skifte av jobb eller at de sluttet å jobbe. Kun 11% oppgir prisen på medlemskapet som årsak. Uhjulpet Ytterligere 26% oppgir årsaker som tyder på at de ikke synes Forskerforbundet passer i deres jobb. Blant de i annen vitenskaplig stilling er det 20% sier årsaken var at deres arbeidsområde ikke ble prioritert. Blant disse er det også flere som skylder på lønnsforhandlinger (20%). Base: 100 int.

17 Frafall Manglende ivaretakelse av eget arbeidsområde og innflytelse på lønns- og arbeidsvilkår er det de er minst fornøyd med. Uhjulpet Blant de som har et langt medlemskap bak seg, oppgir flere at de er misfornøyd med innflytelsen på lønns- og arbeidsvilkårene (43%). Base: 100 int.

18 Tilfredshet i forhold til målingen i 1996 NB! Det er forskjell på målgruppene i undersøkelsene. I 1996 ble deltakerne trukket ut blant alle medlemmene, mens de i 2004 ble trukket blant nye medlemmer siste 2 år. Antall intervju var også forskjellig: 478 i 1996 mot 100 i år. Det betyr større usikkerhet omkring årets resultater. Noe av forskjellen kan også skyldes at medlemmene i 1996 fylte ut spørreskjemaet selv, mens de i år ble intervjuet på telefon. Total tilfredshet er mye høyere nå I 1996 var bare 1 av 4 enige i at Forskerforbundet gjør en god jobb. Nå 3 av 4. Bedre nå Arbeidet med lønns- og arbeidsforhold Påvirkning av forsknings- og utdanningspolitikken Informasjon, både om egen virksomhet og om forskning og høyere utdanning Lokalforeningens profilering Forsikringsordningene Bedre i 1996 Profilering i den offentlige debatt