2 / 05. Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI SE MIDT- SIDENE SAKSPAPIRER

Transkript

1 2 / 05 Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI SE MIDT- SIDENE SAKSPAPIRER Norges Optikerforbunds landsmøte

2

3 Innhold februar Leder Av Hans Torvald Haugo 6 Corneal oksygenmangel Av Desmond Fonn Dip, Deborah Sweeney, Brien Holden og Dwight Cavanagh 16 Synskrav i yrkeslivet Av R. Fjermestad, E. Forberg, H. Hontvedt, T. Johansen og H. Strømsvik 18 Den nye øyeavdelingen på Ullevål Sykehus Av Trine Johansen 20 Et tilbakeblikk på 2004 Av Berit Nerland 23 Glaukomseminar Av Trine Johnsen Et av fjorårets studentprosjekt tok for seg hvilke formelle og interne synskrav som gjelder for ulike yrker. side 16 Optikk Norge inviterte i januar i år både medlemmer og andre til glaukomseminar, og mange benyttet anledningen til å delta på en interessant dag. side 23 I Danmark er man opptatt av salg og etikk, et tema som ifølge Gro Horgen også er aktuelt her hjemme. Side 37 og Historieforfatterne Av Berit Nerland 30 Nettoptikere i Danmark (- Inger) 31 Bilde av optiker Kølzow (- Inger) 34 ECOO- European Diploma picks up speed Av Peter Schreiber Bransjens historiebok utkommer i forbindelse med NOFs 60. landsmøte. Berit Nerland har intervjuet artikkelforfatterne. side Personlige budgetter og faglighed Av Henrik Holton 39 Kommersialisme og øyehelsetjeneste som hånd i hanske? Av Gro Horgen Vikesdal 5 Aktivitetskalender 37 Bokanmeldelse 40 Leserbrev fra Rikstrygdeverket 40 Kommentar til leserbrevet fra ORAS-utvalget 41 Bransjenytt 43 Materialer fra A-Å, Aluminium Tekst: Birger Ruud og optikerne tar av på Kongsberg! Foto: Inger Lewandowski

4 Optikeren ISSN Ansvarlig utgiver Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/ Oslo Tlf: Faks: E-post: Redaktør Inger Lewandowski Redaksjon og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Tlf: Faks: E-post: Redaksjonskomité Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Trine Langaas, Gro Horgen Vikesdal, Trine Johnsen og Lars Angaard Trykk Stens Trykkeri AS Layout RM grafika as Opplag 1650 Planlagt utgivelse 7 nr. pr år Nr Utg. dato Materiell/ Annonsefrist 3/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike inlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.optikeren legges ut på LOVER OG VEDTEKTER ENDRES Fagerstrand Vi bygger en drøm er det siste realitykonseptet på TV2. I første sending kunne vi se mange mennesker med ulike utgangspunkt, men med en felles drøm, et ferdigstilt hus på Fagerstrand. Allerede i første program kommer det tydelig fram at prosjektet vil komme opp i problemer da grunnarbeidet ikke er optimalt. Det vil oppstå konflikter på grunn av problemer med ledelsen av prosjektet, fordi lederne som velges ikke har den fulle oversikt. Intriger vil tårne seg opp, da deltagerne benytter seg av ulike metoder for å oppnå drømmen. Ser vi på ingrediensene i en slik serie likner det faktisk en del på en organisasjons liv: I iver og glede blir noen enige om å danne en organisasjon. Over tid byttes menneskene i organisasjonen ut, og rammebetingelsene rundt organisasjonen endres. Det kan være lett å glemme at en i utgangspunktet hadde ett felles mål. For organisasjoner tar det ofte tiår før problemene kommer, mens i en TV-serie kan en provosere fram reaksjoner på uker. Lovene og vedtektene er fundamentet i Norges Optikerforbund og i Synsinformasjon. De er grunnlaget for mange av beslutningene. Lovene og reglene bør gjenspeile holdningen i medlemsmassen og tilpasses endringene i samfunnet. Prosjekt 2005 har vært styrets møte med medlemmene. I stedet for å sitte som et styre og bestemme hva dere medlemmene er opptatt av, har vi gått ut og spurt. Vi har spurt ulike personer i bransjen, ledere i kjeder, leverandører og andre i kontakt med bransjen utenfra. Vi har spurt alle enkeltmedlemmene via spørreskjema. Prosjekt 2005 tvang seg fram på grunn av organisasjonenes nye økonomiske situasjon. Underveis i Prosjekt 2005 har behovet for endringer i organisasjonene vist seg. Dette bør lovene og reglene gjenspeile. Styret har til landsmøtet i Norges Optikerforbund og generalforsamlingen i Synsinformasjon kommet med forslag til endringer. De fleste prinsippene i begge organisasjonene er beholdt. Det er gjort mange små tekstmessige endringer i begge regelverkene, som ikke skal påvirke innholdet. I Norges Optikerforbund endres andelen av medlemsbedriftenes representasjon fra to til tre medlemmer i styret. Det presiseres samtidig at Norges Optikerforbund er en organisasjon for optikere, og at medlemsbedriftens kontakt med forbundet går via faglig ansvarlig optiker i bedriften. I Synsinformasjon foreslås styret endret fra seks til åtte medlemmer. Disse to nye plassene er gitt bedriftsmedlemmer, slik at medlemsbedriftenes påvirkningskraft i styret styrkes. Kravet om at bedriftsrepresentanter i Synsinformasjon må være optikere er fjernet. Bedriftene selv må kunne velge hvem som skal representere bedriften i egen organisasjon. Stemmegivning ved fullmakt vil nå være mulig. Eiere av flere utsalg kan stemme samlet for sine medlemsbedrifter. Det åpnes også for at medlemmer av Norske Optikkleverandørers Forening kan melde seg inn som medlemsbedrifter i Synsinformasjon. Dette kan virke som små endringer i regelverket og er det nok også. Men vi har ved å vedta nytt regelverk sagt at vi ønsker å åpne Synsinformasjon for flere enn kun optikere. I Synsinformasjon har vi med dette økt bedriftenes påvirkningskraft på bekostning av enkeltmedlemmet, samtidig med at vi har beholdt Norges Optikerforbund som en fagorganisasjon kun for optikere. Slik styret ser det, har vi med disse endringene ivaretatt bransjens klare behov for et nøytralt talerør for faget og pasienten, og samtidig tatt konsekvensen av at mange optiske bedrifter ikke lenger eies og drives av optiker. Med det føler vi at vi har gjort oss klare for fremtidens organisering av bransjen. Styret har bedre forutsetninger for å vise vei inn i framtiden enn lederparet på Fagerstrand. Vår bransje har mange gode støttespillere som jobber mot ett felles mål, en styrket bransje. Vi er ikke like utsatt for intrigemakeri innad i gruppa som husbyggerne ved Oslofjorden. Som bransje har vi alle ett felles mål, som over tid justeres. Ved å vedta nye lover og regler for Norges Optikerforbund og Synsinformasjon mener styret at vi har gjort organisasjonene bedre egnet til å møte framtiden. Les gjennom reglene og gjør deg din egen mening. Gå inn på intranettet og les kommentar til den enkelte endring. Så møtes vi i Kongsberg og skaper framtiden sammen! Hans Torvald Haugo Nestleder i styret 4 Optikeren 2/05

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 31. mars 1. april Kurs offentlig ansatte optikere. Drammen april Vision 2005, London. Arr: Royal National Institute for the Blind april Se Hit, Se Mer, Se Upp. Vårseminar om svaksyn i Lund, Sverige. Att. Low Vision Enabling Laboratoriet april Optrafair, Birmingham april 1. mai NOFs landsmøte, Kongsberg mai ARVO Fort Lauderdale, Florida juni BCLA 2005 Clinical Conference Brighton, England mai MIDO, Milano juni IVBV Kongress Lahnstein, Tyskland september China Int l Optics Fair 2005 Beijing oktober EFCLIN. Wien, Østerrike oktober SILMO november Hong Kong Optical Fair november Vision Canada East Montreal, Quebec, Canada desember Academy San Diego. Optikeren annonsepriser 2005 ekskl. 25% merverdiavgift Format Størrelse 4 farger side Sort Sort + 1 side Sort + 2 1/1 side 255 x 177 mm eller 303 x 213 mm /3 side 255 x 116 mm /2 side 255 x 88 mm eller 128 x 177 mm /3 side 85 x 177 mm /4 side 128 x 88 mm /8 side 64 x 88 mm omslag som 1/1 side omslag som 1/1 side Bakside: 260 x 213 mm Reservasjon av bestemt annonseplass (f.eks. annonse på høyre side i bladet) koster kr ekstra. Personlige medlemmer som søker jobb: gratis annonse Bill. mrk. koster kr. 500 (ekspedisjonsgebyr) 5 Optikeren 2/05

6 CORNEAL ILTMANGEL Corneal iltmangel Merk: ilt på dansk betyr oksygen. Red Av Desmond Fonn Dip Optom, M Optom 1 Deborah Sweeney B Optom, PhD 2 Brien Holden PhD, DSc, OAM 2 Dwight Cavanagh MD, PhD 3 1 Centre for Contact Lens Research, School of Optometry, University of Waterloo, Waterloo, Ontario, Canada 2 Vision Cooperative Research Centre, University of New South Wales, Sydney, Australien 3 Department of Ophthalmology, The University of Texas Southwestern Medical Center i Dallas, Texas Korresponderende forfatter: Desmond Fonn Direktør, Centre for Contact Lens Research Professor, School of Optometry University of Waterloo Waterloo, Ontario, Canada, N2L 3G1 Tlf.: Fax: dfonn@sciborg.uwaterloo.ca Formål: At sammenligne de okulære effekter af hydrogel linser med lav Dk værdi og silikonelinser med høj Dk værdi. Metoder: En gennemgang af nyligt skreven litteratur blev gennemført, for at afgøre effekten af anvendelsen af bløde kontaktlinser med høj og lav Dk værdi i.f.t. cornealt ødem, karindvækst, ændring i refraktion og cornea epitelet. Resultat: Silikone kontaktlinser med høj Dk værdi blev disponible for forskning og klinisk anvendelse for 10 henholdsvis 5 år siden. I den tid er mange studier blevet foretaget, og gentagne gange er der blevet påvist bedring i øjets fysiologi ved at anvende disse linser, især ved døgnbrug. Konklusion: Selv om silikone hydrogel kontatklinser kun anvendes af 2% af dagens linsebærere, burde deres positive effekt på øjet sammenlignet med hydrogel linser med lav Dk værdi gøre dem til de mest anvendte linser i fremtiden. Silikone-hydrogellinser med en høj iltigennemtrængelighed er en helt ny form for kontaktlinser. Disse linser har givet forskere og klinikere langt større mulighed for at undersøge problemerne forbundet med iltmangel ved at sammenligne virkningerne af linserne med virkningerne af hydrogellinser med en lav Dk-værdi. De kriterier, der blev fastlagt af Holden og Mertz 1 for 20 år siden for hhv. dag- og døgnbrug, og som på daværende tidspunkt blev anset for værende særdeles høje, drages nu i tvivl på grund af nogle af de kroniske okulære tegn, der er observeret i forbindelse med hydrogellinser med en lav Dk/t-værdi. Mange af de nuværende hydrogellinser, der anvendes til dagbrug (DB), opfylder Holden og Mertz s kriterier på 24 x 10-9 (cm x mlo2)(sek. x ml x mmhg) 1, men det drejer sig her om linser med en negativ sfærisk styrke, og målingen af en iltigennemtrængelighed på 24 x 10-9 for disse linser er begrænset til en lille, central zone. Klinisk erfaring viser, at lang tids DB af disse linser med især høje styrker og toriske designs kan forårsage okulære ændringer, der vil blive omtalt senere. Tabel 1. Kornealt ødem over natten uden kontaktlinser Author Year % swelling Mertz Koers Kiely Holden LaHood Cox , 2.0 & 3.81 Sakamoto Harper Fonn &1.42 Du Toit Moezzi & Ødem over natten for tilvænnede linsebærere (0.7 and 2.0%) og ikke tilvænnede 3.8% 2. Kontralateral kontrol af ødem (2.3%) med en linse med lav Dk værdi og ødemet på det kontralaterale kontrol øje (1.4%) hvor øjet bar en linse med højere Dk værdi. 3. Kontralateral ødem på kontrol øjet (2.7%) med en linse med lav Dk værdi og ødemet på det kontralaterale kontrol øje (1.9%) med en linse med højere Dk værdi. Corneaødem Holden og Mertz1 fremsatte en hypotese om, at en linses kritiske iltigennemtrængelighed (Dk/t) skulle overstige 87 ± 3,3 x 10-9 (cm x mlo2)(sek. x ml x mmhg) for at undgå corneaødem induceret af brug af linser om natten. Dette kriterium blev fastlagt på baggrund af, at et øje hos en person, der ikke brugte linser, hævede ca. 4% i nattens løb 2. Mertz s værdi for corneaødem i nattens løb synes at være en smule for høj. Det er 6 Optikeren 2/05

7 1) Kornealt natødem versus den gennemsnitlige linse-iltgennemtrængelighed for 12 linser. Figuren angiver også den kritiske gennemsnitlige Dk/L-værdi og EOP-værdier for reducering af natødemet til 4% ingen linser niveau er også vist. (Figuruen er genoptrykt med tilladelse fra Holden BA og Mertz GW. Critical oxygen levels to avoid corneal edema for daily and extended wear contact lenses. Invest Ophthalmol Vis Sci 1984; 25: ) senere påvist, at corneaødem opstået i nattens løb hos en person, der ikke bruger linser, snarere er 3% (tabel 1), og dermed ville ekstrapolation fra Holden og Mertz s forhold (figur 1) nødvendiggøre en forhøjelse til ca. 125 x 10-9 for en linses kritiske iltigennemtrængelighed med henblik på at undgå yderligere corneaødem i nattens løb ud over de 3%. Harvitt og Bonanno 3 har beregnet, at der kræves en værdi på 125 x 10-9 Dk/t for at undgå stromal anoksi, når øjnene er lukkede. Deres model indbefatter virkningerne af acidose på corneas iltforbrug og en forudsigelse af ilttrykket i tårer. De fandt også ud af, at der kræves en Dk/t på 87 x 10-9 (cm x mlo2)(sek. x ml x mmhg) for at undgå epitel anoksi. I et studie af corneaødem opstået i nattens løb konstaterede Fonn et al. 4, at ødemdannelsen var signifikant lavere (2,7 ± 1,9%) med lotrafilcon A-linser (Dk/t, 175 x 10-9) end med hydrogellinser med en lav Dk-værdi (8,7 ± 2,8%). Selv om ødemdannelsen induceret af lotrafilcon A-linserne var meget lav (2,7%), var den stadig signifikant højere end i de kontralaterale kontroløjne uden linser (1,4 ± 0,9%). Selv om forskellen er lille, viser den, at ødemdannelsen ved brug af silikonehydrogellinser med en høj Dk-værdi er lidt større end i et lukket øje uden linse. Vaskulær respons Limbal respons Limbal rødme er et af de første tegn på vævets respons på hypoxi og skader på cornea, og langvarig eksponering for disse stimuli kan resultere i infiltrat og karindvækst. Dette betyder, at limbal rødme er en særdeles vigtig respons på brugen af kontaktlinser. Papas 5, 6 har påvist en stærk sammenhæng mellem de hypoxiske virkninger af brugen af hydrogellinser med

8 CORNEAL ILTMANGEL en lav Dk-værdi og limbal injektion, en observation, der bekræftes af du Toit 7 og andre -11. Den række korttidsstudier, som Papas6 gennemførte, afslørede at linsens perifere Dk/t-værdi tegner sig for 81% af variansen i limbal rødme. Resultaterne viste, at den gennemsnitlige perifere Dk/t-værdi, der kræves for at undgå en ændring i limbal rødme, er 125 x 10 9 (cm/sek.)(ml02/ ml.mmhg), selv om den højeste perifere Dk/t-værdi blandt de anvendte linser var 71, med et 95% konfidensinterval strækkende sig fra 56 til 274. I et 9-måneders studie, der sammenlignede døgnbrug i op til 30 dage i træk af silikone-hydrogellinser med en høj Dk/t-værdi og hydrogellinser med en lav Dk/tværdi, og som blev foretaget af Dumbleton et al. 8, blev der konstateret signifikant mindre limbal hyperæmi med silikone-hydrogellinser end med hydrogellinser med en lav Dk-værdi. Brennan et al. 9 opnåede samme resultat i et 12-måneders studie af døgnbrug i op til 6 dage i træk, foretaget forskellige steder. Ifølge de 3-årige studier af linser med en høj Dk/t-værdi anvendt i hhv. 6 og 30 døgn i træk skete der ved brug af linser med en høj Dk/t-værdi 10, 12 en reduktion af den limbale injektion i forhold til omfanget af limbal injektion ved begyndelsen af studierne. Dette resultat kan højst sandsynligt tilskrives den signifikante grad af kronisk limbal rødme, der er forbundet med dagbrug af hydrogellinser med en lav Dk/t-værdi før deltagelse i studiet. 12, 13 Papas 14 har også påvist, at en nedsættelse af iltstrømmen til corneas overflade kan medføre limbal hyperæmi uden brug af kontaktlinser. Hos alle ni personer, der deltog i studiet, udviste det øje, der fik for lidt ilt, en signifikant større grad af limbal hyperæmi end kontroløjnene. Disse resultater har væsentlige implikationer for linser med minusstyrke. En linses Dk/t-værdi anføres typisk for linsens tykkelse midtpå, men linser til korrektion af myopi er generelt tykkere i periferien, hvilket resulterer i en betydelig nedsættelse af Dk/t-værdien. Papas 14 konstaterede, at den perifere Dk/t blev reduceret med helt op til 80% i én linse. Dette resultat er signifikant, da man mener, at stamceller, der er kilden til nye corneaepitelceller, kun findes ved limbus 15. Hypoxisk beskadigelse af stamceller kan have alvorlige langtidsvirkninger på corneas sundhed. Bulbær respons Brug af kontaktlinser kan også medføre bulbær hyperæmi. Brennan et al. 9 konstaterede mindre bulbær conjunctival hyperæmi hos brugere af linser med en høj Dk/tværdi end hos personer, der brugte tynde mellem væskeholdige standard-hydrogellinser over en 12-måneders periode. Langtidsdata 10, 12 antyder, at denne tendens fastholdes, selv om reduktionen er mindre konsekvent end som observeret for limbal hyperæmi. Neovaskularisering (karindvækst) Limbal vaskularisering er forbundet med hypoxisk stress, og det er påvist, at blodkar fyldes igen, når den hypoxiske tilstand reetableres, hvilket sker når personen starter med at anvende linser, efter at have holdt pause. Et japansk studie 16, der blev gennemført for nylig, med deltagelse af 219 voksne (15-56 år) viste, at 30% af de personer, der anvender engangs-hydrogellinser med en lav Dk-værdi, udviklede corneal neovaskularisering. I det 9-måneders studie, der blev foretaget af Dumbleton et al. 8, blev omfanget af neovaskularisering vurderet for hhv. en lav versus en høj Dk/t-værdi silikone-hydrogellinse. Der blev konstateret signifikant mindre vaskularisering med linserne med en høj Dk/t-værdi, og de personer, der anvendte silikone-hydrogellinser med en høj Dk/t-værdi, udviste ingen ændring i den pågældende periode i modsætning til den stigning, der blev observeret hos de personer, der anvendte linser med en lav Dk/t-værdi. Studier foretaget på forskningscentret The Cornea and Contact Lens Research Unit i Sydney, Australien har påvist tydelig tømning af limbale blodkar, når tidligere brugere af linser med en lav Dk/t-værdi tilpasses med silikone-hydrogellinser med en høj Dk/t-værdi. Ændringerne var tydelige 6 måneder efter nytilpasningen. Refraktive ændringer Forholdsvist hurtigt efter udviklingen af bløde kontaktlinser viste forskningen, at DB af tykke HEMA-linser med et lavt vandindhold og en meget lav iltigennemtrængelighed forårsagede øget myopi eller et myopisk skift Nogle af disse studier viste også samtidig en forøgelse af corneas krumning. Senere studier har vist øget myopi ved døgnbrug af 2) Gennemsnitlig ændring i refraktion over tid hos 39 forsøgspersoner som anvendte linser med høj Dk-værdi (lotrafilcon A, n = 39) og hos 23 forsøgspersoner som anvendte linser med lav Dk-værdi (etafilcon A, n = 23). (Figuren er genoptrykt med tilladelse fra Dumbleton KA, R L Chalmers RL, Richter DB and Fonn D. Changes in myopic refractive error with nine months extended wear of hydrogel lenses with high and low oxygen permeability. Optometry and Vision Science 76: ). 8 Optikeren 2/05

9 3) Ændringer i refraktion over tid hos 13 forsøgspersoner som bytter fra linser med lav Dk-værdi (etafilcon A) til Høj Dkværdi (lotrafilcon A). (Genoptrykt med tilladelse fra Dumbleton KA, R L Chalmers RL, Richter DB and Fonn D. Changes in myopic refractive error with nine months extended wear of hydrogel lenses with high and low oxygen permeability. Optometry and Vision Science 76: ). 4) Antal mikrocyster hos personer der anvendte hydrogellinser med lav Dk-værdi i 6 døgn og silikone hydrogellinser i 30 døgn med høj Dk-værdi. Unpublished data from the Cornea and Contact Lens Research Unit, University of New South Wales, Sydney, Australia. hydrogellinser med en lav Dk-værdi i op til 30 dage i træk. 21,22 Et antal prospektive kliniske forsøg af døgnbrug i hhv. 6 og op til 30 dage i træk har dokumenteret en signifikant øget myopi ved brug af linser med en lav Dk-værdi sammenlignet med ingen forværring ved brug af silikone-hydrogellinser med en høj Dkværdi. Hydrogellinserne med en lav Dk-værdi blev anvendt i 6 døgn i træk, og silikone-hydrogellinserne med en høj Dk-værdi i op til 30 døgn i træk. Resultaterne af disse 6-12-måneders studier viser, at der hos brugere af linser med en lav Dk-værdi konstateres en forværring af den myopiske tilstand med ca. 0,50 D i forhold til brugere af linser med en høj Dk-værdi, hvor der kun blev observeret en lille eller ingen forværring af den refraktive fejl som vist i figur 2. Betydningen af dette myopiske skift bliver endnu tydeligere ved sammenligning med resultaterne af et studie foretaget af Nizam og Waring 27, der viste, at den refraktive fejl i voksne myopiske øjne hos personer, der ikke bruger kontaktlinser, kun forværredes med 0,30 D over en 11 års periode sammenlignet med personer, der brugte linser med en lav Dk-værdi på dagsbasis, hvor stigningen var 1,12 D over samme periode. Dumbleton et al. 23 undersøgte virkningen af at lade forsøgspersoner, der havde udviklet øget myopi, skifte fra linser med en lav Dk-værdi til linser med en høj Dk-værdi. Før retilpasning havde personerne brugt linser med en lav Dk-værdi på dagsbasis over en periode, og i denne periode forblev deres myopi stabil (se figur 3). Efter 3 måneders døgnbrug af silikone-hydrogellinser med en høj Dk-værdi (29 dage i træk), konstateredes der en regression af personernes myopi til samme niveau som målt ved begyndelsen af studiet. Den øgede myopi tilskrives den kroniske corneale hypoxi, der forekommer ved brug af linser med en lav Dk-værdi. Ved at skifte til silikone-hydrogellinser med en høj Dk-værdi mindskes denne hypoxiske belastning lige så effektivt, som hvis personen var holdt op med at bruge linser. Jalbert et al. 26 har fremsat en hypotese om, at det myopiske skift skyldes, at stroma bliver tyndere som følge af den hypoxi, der indtræder ved døgnbrug af linser med en lav Dk-værdi i op til 30 dage i træk. En anden logisk forklaring for skiftet er, at corneas krumning øges ved brug af linser med en lav Dk-værdi, hvilket resulterer i øget myopi. Beviserne til påvisning af en forbindelse mellem den refraktive fejl og corneas krumning er dog modstridende. Silikone-hydrogellinser er hårdere end hydrogellinser, og det er muligt, at de har den virkning, at de gør cornea fladere, hvilket forhindrer øjnene i at blive mere myopiske. Der er dog hidtil ikke påvist en sådan forbindelse, så det lader til, at specifikke linseegenskaber som f.eks. design eller elasticitetskoefficient ikke har nogen indflydelse herpå. Corneaepitel Epitele mikrocyster Epitele mikrocyster menes at være den bedste kliniske indikator af corneal hypoxi og er typisk små og uregelmæssige. De findes normalt i corneas paracentrale og midtperifere zoner. Selv om mikrocyster til tider forekommer ved dagbrug eller i forbindelse med brug af briller 32,33, er de normalt et resultat af den kroniske hypoxi, der ledsager døgnbrug af linser med en lav Dk-værdi i op til 30 dage i træk 34 (se figur 4). Personer med mikrocyster er dog generelt asymptomatiske, og der er ikke konstateret nogen forbindelse mellem uønskede reaktioner (som f.eks. inflammatorisk respons) og antallet af mikrocyster. Ti mikrocyster eller mere pr. øje er defineret 9 Optikeren 2/05

10

11

12 CORNEAL ILTMANGEL som værende symptomatisk på et cornealt miljø med et uacceptabelt oxygenniveau. Holden et al. 35 har foreslået, at udviklingen af mikrocyster er forbundet med nedsat epitelcellemitose samt accelereret epitelregenerering, med forringet cellesyntese og fjernelse af affaldsstoffer som følge af en ændret metabolisme. I et 13-ugers studie af døgnbrug i op til 30 dage i træk konstaterede Fonn og Holden 36 mikrocyster i 93% af øjnene hos personer, der brugte bløde kontaktlinser med en lav Dk/t-værdi, og i 71% af øjnene hos personer, der brugte hårde linser med samme lave Dk/t-værdi. Den observerede hyppighed af mikrocyster var dog signifikant større hos de personer, der brugte bløde linser. Forskellen tilskrives den kendsgerning, at der tilføres yderligere oxygen til cornea som følge af den øgede tårepumpefunktion ved brug af hårde linser i forhold til bløde linser. 37 I modsætning hertil, resulterer døgnbrug af silikone-hydrogellinser med en høj Dk/tværdi (figur 4) i et lavt antal mikrocyster sammenlignet med døgnbrug af hydrogellinser med en lav Dk-værdi. Mængden af mikrocyster induceret af døgnbrug af silikone-hydrogellinser i op til 30 dage i træk svarer til det niveau, der observeres ved brug af enten briller eller dagbrug af bløde linser med en lav Dk/t-værdi 38, 9. Dette lave niveau af mikrocyster observeres stadig konsekvent selv efter mange års døgnbrug af silikonehydrogellinser i op til 30 dage i træk. Ophør af døgnbrug af linser med en lav Dk-værdi i op til 30 dage i træk ledsages ofte af en kortvarig stigning i antallet af mikrocyster, et fænomen, der kan være forbundet med epitelets tilbagevenden til dets tidligere metabolisme og celledelingshastighed 34. Denne midlertidige virkning eller dette midlertidige tilbagefald forekommer ofte, når brugere tilpasses med nye silikone-hydrogellinser med en høj Dk/t-værdi. Keay og dennes kolleger 38 rapporterer, at denne kortvarige virkning forekommer hos ca. 50% af alle personer, når de får nye linser, og at der kun går 1-3 måneder, før tilstanden vender tilbage til det samme lave niveau, som generelt observeres. Bakteriebinding til epitelceller Det er et håb, at døgnbrug af silikone-hydrogellinser i hhv. 6 og op til 30 dage i træk vil føre til en betragtelig reduktion af forekomsten af corneainfektion sammenlignet med forekomsten på ca. 1 for hver 500 brugere af hydrogellinser 39,40,41. Prospektive kliniske forsøg til påvisning heraf er dog uigennemførlige. FDA s krav i USA er baseret på markedsovervågningsstudier af infektionsrater foretaget af de to virksomheder, der markedsfører linser, og der er nu uafhængige epidemiologiske studier på vej af infektionsrater. 5) Binding af P. aeruginosa til afskrabede epithelcellerprøver fra øjne der har anvendt 3 forskelllige linser til døgnbrug (ACUVUE, PureVision, and Menicon Z). *Statistisk signifikant (P<0.05). Genoptrykt med tilladelse fra Cavanagh HD, Ladage P, Yamamoto K, et al. Effects of overnight wear of hyper-oxygen transmissible rigid and silicone hydrogel lenses on bacterial binding to the corneal epithelium: 13-month clinical trials. Eye & Contact Lens 2003; 29(1S): Cavanagh 42 har foreslået, at man anvender et invitroforsøg, der ville forudsige risikoen for at udvikle mikrobiel keratitis som følge af brugen af kontaktlinser. Metoden med at indsamle epitelceller fra kaniner og mennesker, der har været udsat for linser med forskellig iltigennemtrængelighed, og derefter konstatere, hvor hurtigt Pseudomonas aeuginosa (PA)-bakterier binder sig til disse celler, er veldokumenteret Hypotesen er, at en større grad af bakteriebinding til corneaepitelceller øger risikoen for mikrobiel keratitis (MK) som følge af kontaktlinsens skade på cellerne. Men visse stammer af PA kan dog trænge gennem normale epitelceller uden forudgående fastgørelse til cellevæggen og udgør således en anden potentiel vej for infektion af cornea 46, 47. Studier med kaniner har påvist, at det er linsens iltigennemtrængelighed og ikke linsetype eller brugstid, der er ansvarlig for regulering af skader på corneas epiteloverflade og dermed for bakteriebindingen til epitelet 48. Studier af menneskelige epitelceller har bekræftet, at antallet af PA-bakterier, der binder sig til celler indsamlet fra forsøgspersoner, der bruger hydrogellinser med en lav Dk-værdi, er større end fra forsøgspersoner, der bruger silikone-hydrogellinser med en høj Dk-værdi, hvad angår både dagbrug og døgnbrug i op til 30 dage i træk. Disse studier viser også, at der ved døgnbrug (både 6 og op til 30 dage i træk) sker størst PA-binding i de første 1-3 måneder, hvilket efterfølges af en nedsat binding, efter at epitelet har tilpasset sig det lavere iltniveau 42 (figur 5 og 6). 12 Optikeren 2/05

13 6) Kontaktlinse induceret øgning i P. aeruginosa binding ved døgnbrug med ACUVUE and Focus Night & Day. H, hour; M, month. *Statistisk signifikant (P<0.05). Genoptrykt med tilladelse fra Cavanagh HD, Ladage P, Yamamoto K, et al. Effects of overnight wear of hyper-oxygen transmissible rigid and silicone hydrogel lenses on bacterial binding to the corneal epithelium: 13-month clinical trials. Eye & Contact Lens 2003; 29(1S): ) Tykkelsen af kornea epitelet I forhold til bæring af kontaktlinser (0=baseline) og ved en række kontroller efter påbegyndt døgnbrug. (6N= ugentlig udskiftning; 30N=månedlig udskiftning). Genoptrykt med tilladelse fra Ren DH, Yamamoto K, Ladage PM, et al. Adaptive effects of 30-night wear of hyper-o(2) transmissible contact lenses on bacterial binding and corneal epithelium: a 1-year clinical trial. Ophthalmology 2002;109:27-39 Central epiteltykkelse DB af almindelige hydrogel- og silikone-hydrogellinser gør ikke det centrale corneaepitel signifikant tyndere 45 ; døgnbrug i op til 30 dage i træk kan dog gøre epitelet signifikant tyndere 43, 44 (figur 7). Denne virkning synes at være forbundet med linsens iltigennemtrængelighed snarere end brugstiden. De første 6 måneder med døgnbrug (6 dage i træk) af Etafilcon A-linser resulterede i, at epitelet blev 6,8% tyndere, selv om målingerne efter ét års brug kun viste, at epitelet var 4,6% tyndere end ved begyndelsen af studiet, hvilket indikerer en delvis restitution. Den højigennemtrængelige Balafilcon A- linse resulterede overordnet set i en mindre fortyndelse efter 1 års brug (ca. 3%). Lignende resultater blev rapporteret med Lotrafilcon A-linsen, hvor der ikke blev konstateret nogen signifikant forskel mellem døgnbrug i hhv. 6 og 30 dage i træk 43, 44. Konklusioner Det er fuldstændig klart, at silikone-hydrogellinser praktisk talt har fjernet alle de kliniske, hypoxiske tegn, der er forbundet med døgnbrug i op til 30 dage i træk 4-12,23-26,38,49,50, og at der forekommer dokumenteret 16 og stigende anekdotisk bevis for, at dagbrug af hydrogellinser med en lav Dk-værdi (nogle af disse linser opfylder Holden og Mertz s kriterier for dagbrug) medfører kliniske tegn på kronisk hypoxi. Der hersker ingen tvivl om, at både kontaktlinsetilpassere og -brugere må tage til efterretning, at som kategori bør disse nye materialer erstatte eksisterende almindelige linser uanset brugstid (både dagbrug og døgnbrug i op til 30 dage i træk ). 42 Dette skulle også gælde tykkere linser som f.eks. toriske linser og linser med stor styrke. Tak Forfatterne vil gerne takke Alisa Sivak for assistance i forbindelse med udarbejdelse af manuskriptet. REFERENCER 1. Holden, B. A. and Mertz, G. Critical oxygen levels to avoid corneal edema for daily and extended wear contact lenses. Invest Ophthalmol Vis Sci 1984; 25: Mertz, G. Overnight swelling of the living cornea. J Am Optom Assoc1980; 51: Harvitt, D. M. and Bonanno, J. A. Re-evaluation of the oxygen diffusion model for predicting minimum contact lens Dk/t values needed to avoid corneal anoxia. Optom Vis Sci 1999;76: Fonn, D., du Toit, R., Simpson, T. L., et al. Sympathetic swelling response of the control eye to soft lenses in the other eye. Invest Ophthalmol Vis Sci 1999; 40: Papas, E. B., Vajdic, C. M., Austen, R., et al. High-oxygentransmissibility soft contact lenses do not induce limbal hyperaemia. Curr Eye Res 1997; 16: Papas, E. On the relationship between soft contact lens oxygen transmissibility and induced limbal hyperaemia. Exp Eye Res 1998; 67: du Toit R, Simpson T, Fonn D, Chalmers R. Recovery from hyperemia after overnight wear of low and high transmissibility hydrogel lenses. Curr Eye Res 2001; 22: Dumbleton, K. A., Chalmers, R. L., Richter, D. B., et al. Vascular response to extended wear of hydrogel lenses with high and low oxygen permeability. Optom Vis Sci 2001; 78: Optikeren 2/05

14 CORNEAL ILTMANGEL 9. Brennan, N. A., Coles, M.-L. C., Levy, B., et al. One-Year Prospective Clinical Trial of balafilcon A (PureVision) Siliconehydrogel Contact Lenses Used on a 30-Day Continuous Wear Schedule. Ophthalmol 2002; 109: Coles, M., Brennan, N., Jaworski, A., et al. Ocular signs and symptom in patients completing 3 years with silicone-hydrogel contact lenses in 30-day continuous wear. Optom Vis Sci 2001; 78 (suppl.) 11. Morgan PB and Efron N. Comparative performance of two silicone hydrogel contact lenses for continuous wear. Clin. Exp. Optom. 2002; 85: Sweeney, DF. Silicone hydrogels: continuous wear contact lenses 2nd edition Ed. Sweeney DF, Butterworth Heinemann Oxford 2004 dedition Ed. Sweeney DF, Butterworth Heinemann Oxford McMonnies, C. W.Contact lens-induced corneal vascularization. Int. Cont. Lens Clin., 1983;10: Papas E. The role of hypoxia in the limbal vascular response to soft contact lenses. Eye & Contact lens 2003; 29 (1S): Beebe, D. C. and Masters, B. Cell lineage and the differentiation of corneal epithelial cells. Invest. Ophthalmol. Vis. Sci., 1996; 37: Nomura, K. Nakao, M., and Matsubara K. Subjective symptom of eye dryness and lifestyle factors with corneal neovascularization in contact lens wearers. Eye & Contact Lens. 2004; 30: Grosvenor, T.. Changes in corneal curvature and subjective refraction of soft contact lens wearers. Am J Optom Physiol Opt 1975; 52: Harris, M. G., Sarver, M. D. and Polse, K. A. Corneal curvature and refractive error changes associated with wearing hydrogel contact lenses. Am J Optom Physiol Opt 1975; 53: Hill, J.F. A comparison of refractive and keratometric changes during. Adaptation to flexible and non-flexible contact lenses. J Am Optom Assoc 1975; 46: Barnett, W. A. and Rengstorff, R. H. Adaptation to hydrogel contact lenses: variations in myopia and corneal curvature measurements. J Am Optom Assoc 1977; 48: Binder, P. S. Myopic extended wear with Hydrocurve ll soft contact lens. Ophthalmology 1983; 90: Miller JP, Coon LJ, Meier RF. Extended wear of Hydrocurve ll soft contact lenses. J Am Optom Assoc 1980; 51: Dumbleton, K. A., Chalmers, R. L., Richter, D. B. and Fonn, D. Changes in myopic refractive error with nine months extended wear of hydrogel lenses with high and low oxygen permeability. Optom Vis Sci 1999; 76: Fonn, D., MacDonald, K. E., Richter, D. and Pritchard, N. The ocular response to extended wear of a high Dk silicone hydrogel contact lens. Clinical and Experimental Optometry 2002; 85: Pritchard N. and Fonn D. Myopia associated with extended wear of low-oxygen-transmissible hydrogel lenses. Optom Vis Sci 1999; 76: S Jalbert I, Stretton S., Naduvilath, T, Holden, BA, Keay, L and Sweeney, DF. (2001). Changes in myopia with low-dk hydrogel and high-dk silicone hydrogel extended wear Optom Vis Sci 2004:81; Nizam A, Waring GO 3rd, Lynn MJ. The PERK Study Group. Stability of refraction during 11 years in eyes with simple myopia. Invest Ophthalmol Vis Sci 1996; 37: S Epstein AB, Donnenfeld ED. Epithelial microcysts associated with the Acuvue disposable CL. Contact Lens Forum 1989;14: Holden, B. A. and Sweeney, D. F. The significance of the microcyst response: a review. Optom Vis Sci 1991; 68: GrantT. Clinical aspects of planned replacement and disposable lenses. In The Contact Lens Yearbook (ed. C. Kerr). Medical and Scientific Publishing, Hythe, UK, p,7 31. Efron N, Veys J. Defects in disposable contact lenses can compromise ocular integrity. Int Cont Lens Clin 1992;19: Hickson S, Papas E. Prevalence of idiopathic corneal anomalies in a non contact lens-wearing population. Optom Vis Sci 1997;74: Ruben M. Acute eye disease secondary to contact-lens wear. Lancet 1976;1: Holden, B. A., La Hood, D. and Sweeney, D. F. Prediction of extended wear microcyst response on the basis of mean overnight corneal response in an unrelated sample of non-wearers. Am J Optom Physiol Opt 1987;64: S Holden BA, Sweeney DF, Vannas A, et al. Effects of long-term extended wear on the human cornea. Invest Ophthalmol Vis Sci 1985; 26: Fonn D and Holden BA. Rigid gas permeable vs. hydrogel contact lenses for extended wear. Am J Optom Physiol Opt 1988; 65: Polse K. Tear flow under hydrogel contact lenses. Invest Ophthalmol Vis Sci 1979; 18: Keay, L., Sweeney, D. F, Jalbert, I, Skotnitsky C and Holden BA. Microcysts response to high Dk/t silicone hydrogel contact lenses.optom Vis Sci 2000;77: Poggio EC, Glynn R, Schein OD. The incidence of ulcerative keratitis among users of daily wear and extended wear soft lenses. N Eng J Med 1989; 321: Schein OD, Glynn R, Poggio EC, et al. The relative risk of ulcerative keratitis among users of daily-wear and extended-wear soft lenses. N Eng J Med 1989; 321: Cheng KH, Leung SL, Hockman HW, et al. Incidence of contact-lens associated microbial keratitis and its related morbidity. Lancet 1999; 354: Cavanagh HD, Ladage P, Yamamoto K, et al. Effects of overnight wear of hyper-oxygen transmissible rigid and silicone hydrogel lenses on bacterial binding to the corneal epithelium: 13-month clinical trials. Eye & Contact Lens 2003; 29(1S): Cavanagh HD, Ladage PM, Li L, et al. Effects of daily and extended wear of a novel hyper O2 transmissible soft contact lens on bacterial binding and corneal epithelium: a 1 year clinical trial. Ophthalmology 2002;109: Ren DH, Yamamoto K, Ladage PM, et al. Adaptive effects of 30-night wear of hyper-o(2) transmissible contact lenses on bacterial binding and corneal epithelium: a 1-year clinical trial. Ophthalmology 2002;109:27-39; discussion Ladage PM, Yamamoto K, Ren DH, et al. Effects of rigid and soft contact lens daily wear on corneal epithelium, tear lactate dehydrogenase, and bacterial binding to exfoliated epithelial cells. Ophthalmology 2001;108: Zaidi TS, Fleiszig SM, Preston MJ, et al. Lipopolysaccharide outer core is a ligand for corneal cell binding and ingestion of Pseudomonas aeruginosa. Invest Ophthalmol Vis Sci 1996; 37: Fleiszig SM, Lee E, Wu C, et al. Cytotoxic strains of Pseudomonas aeruginosa can damage the intact corneal surface in vitro. J Cont.Lens. Assoc. Ophthalmol 1998;24: Imayasu M, Petroll WM, Jester JV, et al. The relationship between contact lens oxygen transmissibility and binding of Pseudomonas aeruginosa to the cornea alter overnight wear. Ophthalmology 1994; 101: Covey M, Sweeney DF, Terry R, Sankaridurg PR, Holden BA. Hypoxic effects on the anterior eye of high-dk soft contact lens wearers are negligible. Optom Vis Sci 2001;78: Sweeney DF. Clinical signs of hypoxia with high-dk soft lens extended wear: Is the cornea convinced? Eye & Contact Lens 2003; 29(1S): S22- S Optikeren 2/05

15

16 Synskrav i yrkeslivet Artikkelen ble skrevet som en del av avsluttende studentprosjekt ved Institutt for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Buskerud, våren SAMMENDRAG Bakgrunn: I mange yrker er det satt krav til synsfunksjonen. Det finnes ingen oppdatert oversikt over disse synskravene. Med prosjektet Synskrav i yrkeslivet hadde vi til hensikt å lage en slik oversikt. Materiale og metode: Ved bruk av internett, telefon, brev og ble det funnet forskrifter og veiledninger vedrørende yrkers helsekrav. Utdrag av disse ble satt sammen i et hefte og lagt ut på en nettside. Enkelte yrker med synskrevende arbeid har ingen forskrifter eller veiledninger om synet. Her ble det utført stikkprøver for å kontrollere om de likevel hadde restriksjoner angående de ansattes synssituasjon. Resultater og fortolkning: Innsamlingen av forskrifter og veiledninger resulterte i utarbeidelse av et hefte og en nettside. Disse kan være til hjelp for helsepersonell og utdanningsinstitusjoner som gir rådgivning angående synskrav i yrkeslivet. Stikkprøvene viste at det ved videregående utdanning ikke blir foretatt synstesting, mens enkelte yrker/ bedrifter har restriksjoner angående ansattes synssituasjon. I mange yrker er det satt krav til synsfunksjonen. Ved valg av utdanning er det derfor svært viktig å være oppmerksom på hvilke valgmuligheter man har med tanke på egen synssituasjon. Noen yrker har lovbestemte krav til synsfunksjonen og har plikt til å følge disse. Andre yrker har krav innad i utdanningen/bedriften. Gunnar Høvding utarbeidet i 1983 en oversikt over ulike yrkers krav til syn og helse i Norge. En rekke forskrifter og veiledninger er endret siden dette. Det er derfor vanskelig å finne gjeldende krav for ønsket utdanning. Av denne grunn ønsket vi med prosjektet Synskrav i yrkeslivet å lage en oppdatert oversikt over synskravene. Vi ville også ved hjelp av et spørreskjema og stikkprøver, kontrollere om disse kravene ble overholdt, og om synstestene ble utført på riktig måte. Spørreskjemaet blir ikke nærmere omtalt i denne artikkelen. For nærmere informasjon om dette se hovedprosjektrapporten Synskrav i yrkeslivet (Høgskolen i Buskerud, avdeling Kongsberg). Materiale og metode Innsamling av forskrifter Vi forsøkte å finne de relevante forskriftene ved søk på Dette viste seg vanskelig, da søk på generelle ord angående syn ikke ga treff. Lovdata ble derfor kontaktet. De kunne ikke hjelpe til med å finne forskriftene fordi dette ble vurdert som juridisk hjelp. Vi kontaktet en advokat, og hun kunne konstatere at det ikke finnes noen tilgjengelig måte å kontrollere om alle forskrifter som inneholder synskrav, er funnet. Yrkene som er omtalt er funnet ved idémyldring, ved studie av Gunnar Høvdings bok Krav til syn og helse i yrkeslivet (Høvding, 1983) og ved hjelp av enkelte utenlandske nettsteder, som omhandler temaet (eksempelvis: The Eyecare Trust, udatert, og Association of Optometrists, udatert). Enkelte generelle optometribøker ble også benyttet (eksempelvis: North, 2000 og Birch, 1993). I forsøk på å kontrollere at alle relevante forskrifter og veiledninger innen hvert fag er funnet, har ulike enkeltpersoner og instanser blitt kontaktet. Stikkprøver Enkelte yrker med synskrevende arbeid har ingen forskrifter eller veiledninger om synet. Det var likevel ønskelig å undersøke om disse kunne ha synskrav internt i bedriften, eventuelt restriksjoner før påbegynt utdanning. Disse ble oppsøkt enten via telefonintervju eller besøk. Dette gjelder blant annet kjøreskoler, brannmenn, elektrikere, medisinstudiet, radiografer og busselskaper. Resultater Yrker med synskrav Etter undersøkelser har vi kommet fram til at følgende yrker setter krav til synet gjennom forskrifter eller veiledninger (se tabell 1 og 2). Tabell 1 - Veiledninger Kranførere Røyk- og kjemikaliedykkere Politi Yrkesdykkere Militæret Luftpersonell i luftforsvaret Mastmontører i Telenor TABELL 2 - FORSKRIFTER Loser og losaspiranter Personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger Personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane Yrkessjåfører Flygeledere AFIS- og HFIS- fullmektig/ operatør Seilflygere, mikroflygere, fører av friballong og kabinbesetningsmedlemmer Tjenestegjørende på luftfartøy Personell i brann- og havaritjenesten i luftfartsverket Personer i petroleumsvirksomheten 16 Optikeren 2/05

17 Stikkprøver Ved prosjektets begynnelse fikk vi ved litteraturstudier inntrykk av at flere studieretninger ved videregående opplæring har krav til synsfunksjonen. Etter nærmere undersøkelser viste det seg at disse kravene kun var anbefalinger. Resultatene på stikkprøvene ved videregående skoler viste at ingen av de undersøkte skolene sjekket synet til elevene, eller ga informasjon om følgene av synsbegrensninger. Enkelte yrker/bedrifter har restriksjoner angående ansattes synssituasjon. I disse tilfellene blir arbeidstakerens syn testet før ansettelse, eventuelt senere ved rutineundersøkelser. Rapport, hefte og nettside Innsamlingen av forskrifter og veiledninger resulterte i utarbeidelse av et hefte og en nettside ( Disse inneholder de utdrag av forskriftene/veiledningene som omhandler synskrav. På nettsiden kan man også finne linker til de fullstendige forskriftene. Rapporten inneholder i tillegg til dette en fullstendig beskrivelse av prosjektets fremgang, samt resultatene på spørreundersøkelsen. Heftet og rapporten er tilgjengelig på Høgskolen i Buskerud, avdeling Kongsberg (biblioteket). Diskusjon Hefte og nettside Heftet og nettsiden kan være til hjelp for helsepersonell og utdanningsinstitusjoner som gir rådgivning angående synskrav i yrkeslivet. Ved å legge oversikten over synskrav på en nettside er den lett tilgjengelig for alle interesserte. Både heftet og nettsiden ble laget som et oppslagsverk. Siden de skulle ta for seg synskrav ble det valgt å kun ta med de delene av forskriftene/veiledningene som omhandlet dette. Det ble også tatt med hyppighet for helseundersøkelse og hvem som skal utføre denne. Da søkeprosessen etter relevante forskrifter/veiledninger er vanskelig, kan vi ikke være sikre på at vi har funnet alle yrkene med synskrav. Ved sammenligning med Høvdings bok, ser vi at mer eller mindre de samme yrkene er omtalt. En vesentlig forskjell er at Høvdings bok inneholder både krav til syn og helse, mens vårt hefte kun inneholder krav til syn. Videre Fra fremleggingen av hovedprosjektet på Høgskolen i Buskerud. Fra venstre Hanne Hontvedt, Randi Fjermestad, Tina K. Johansen, Helene Stromsvik og Elbjørg Forberg. Foto: Inger er de fleste forskrifter/veiledninger revidert og oppdatert siden utgivelsen av Høvdings bok i Ved prosjektets begynnelse ble vi oppmerksomme på problemstillingen forskrifter kontra interne veiledninger/ retningslinjer. Er det tillatt med interne retningslinjer i yrker der det ikke forekommer forskrifter? Ved kontakt med advokat viste det seg at dette er tillatt av sikkerhetsmessige grunner. Stikkprøver Det kan være en svakhet ved noen av de videregående utdanningene med anbefalinger at de ikke tester synet før påbegynt utdanning. Enkelte elever med synsproblemer kan som følge av dette få problemer i studiet. Det kan også senere oppstå problemer, da noen yrker og bedrifter setter krav til de ansattes syn. I risikofylte yrker er krav og synsundersøkelser en viktig kontroll for å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen. Ved yrker som krever høy presisjon, kan en synstest ivareta arbeidets kvalitet. Litteraturliste Association of Optometrists (udatert); Visual Standards, visual.html, Birch, J. (1993); Diagnosis of Defective Colour Vision, Oxford University Press Inc., New York, ISBN Høvding, G. 1983; Krav til syn og helse i yrkeslivet Trykt av: Haukeland sykehus, Øyeavdelingen. North R.V. (2000); Work and The Eye, 2nd edition, Butterworth-Heinemann, Oxford, ISBN X, s The Eyecare Trust (udatert); Visual Standards For Careers Index, php, Av Randi Fjermestad, Eldbjørg Forberg, Hanne Hontvedt, Tina Johansen, Helene Strømsvik 17 Optikeren 2/05

18 Den nye øyeavdelingen på Ullevål Sykehus Etter sammenslåingen av øyeavdelingene ved Ullevål universitetssykehus og Rikshospitalet, har den nye øyeavdelingen ved Ullevål blitt Norges største øyeavdeling, og det er den eneste øyeavdelingen i Oslo og Akershus. Avdelingen har blitt oppkalt etter Norges kanskje mest kjente oftalmolog, Hjalmar Schiøtz. Hjalmar Schiøtz var Norges første professor i oftalmologi og er mest kjent for å ha utviklet Schiøtz tonometer og oftalmometer. I forbindelse med sammenslåingen besøkte OPTIKEREN Stein Bruun på Hjalmar Schiøtz øyeavdeling for å høre hvordan sammenslåingen har påvirket virksomheten, pasientene og de ansatte hverdag. Hva var hensikten/målet med sammenslåingen av øyeavdelingene? - Sammenslåingen av de to avdelingene er ett ledd i en strategisk tankegang om sammenslåing av flere avdelinger ved disse to sykehusene. Sammenslåingen av øyeavdelingene var første ledd i en slik strategi. Øre-, nese-, halsavdelingen som tidligere delte lokaler med øyeavdelingen ved Ullevål, har flyttet hele sin virksomhet til Rikshospitalet, og den nye øyeavdelingen disponerer nå disse lokalene. Offisielt hadde sammenslåingen til hensikt å skape et sterkere faglig miljø. Det oftalmologiske fagmiljøet i Norge er veldig lite, så sammenslåingen har medført blant annet at fagmiljøet innen bakre segment har blitt fordoblet. I tillegg til rent faglige aspekter har sammenslåingen medført en del stordriftsfordeler i form av innkjøp i større volum, enklere og mer effektiv logistikk, samt mer effektiv bruk av ressurser og personell. På lengre sikt er det nok også forventet økonomiske innsparinger. Hvor stor er denne nye øyeavdelingen? Det jobber i underkant av 200 personer på avdelingen, noe som utgjør ca årsverk. Den nye avdelingen er mer enn dobbelt så stor som de to gamle, og er trolig Nord Europas største øyeavdeling både i antall ansatte og bygningsmessig. Fra inngangspartiet på Ullevål Sykehus sin øyeavdeling. Foto: Trine Johnsen Hvordan har selve sammenslåingen fungert så langt? Problemene med sammenslåingen har på en måte gått over to plan. I begynnelsen var det mest bygningstekniske og utstyrsmessige problemer. Selve ombygningen fra en øre-, nese-, halsavdeling til en komplett øyeavdeling ble foretatt mens den gamle avdelingen fremdeles var i drift, dog noe redusert. Pasientene led nok litt i denne fasen, men de var veldig tålmodige. Ombyggingen har medført forholdsvis lange ventelister, for eksempel har ventetiden for å få utført okuloplastisk kirurgi vært opp til 2 år. I den senere tid har det blitt utført en del operasjoner på kveldstid, slik at køene har blitt betydelig redusert. Det er for eksempel tilnærmet ingen ventetid for kataraktoperasjoner. Per i dag er det hovedsakelig organisatoriske utfordringer som gjenstår. Både det å få samkjørt personale og å skape ett godt sosialt miljø er viktige oppgaver. I tillegg må det tilrettelegges for undervisning av ca 100 medisinstudenter fra Universitetet i Oslo, som kommer 2 ganger i året i moduler på 3 måneder. Hvilke nye ansvarsområder har øyeavdelingen ved Ullevål universitetssykehus fått etter sammenslåingen? Øyeavdelingen ved Ullevål har overtatt alle Rikshospitalets oppgaver. Ullevål er nå lokalsykehus både for Oslo og Akershus, og det er regionsykehus for helseregionene Helse Øst og Helse Sør. I tillegg har det en landsfunksjon for behandling av spesielle pasientgrupper som blant andre medfødt glaukom, retinoblastom, komplisert netthinnekirurgi og rekonstruksjoner i øyeregionen. Særlig halvakutte lidelser som netthinneavløsning og annen bakre segment kirurgi har vært mer ressurskrevende enn først antatt. 18 Optikeren 2/05

19 Hvordan er øyeavdelingen organisert? Avdelingen er delt inn i ulike seksjoner. Det er en seksjon for pediatrisk oftalmologi og strabisme, hvor det bl.a. jobber to ortoptister. En seksjon har ansvaret for øyets bakre segment, en annen har ansvar for øyets fremre segment. Ved en tredje seksjon utføres det okuloplastisk kirurgi. Videre er det poliklinikk hvor kataraktoperasjoner og annen dagkirurgi utføres. Det er en operasjonsavdeling som består av ni operasjonsstuer og som ledes av sykepleiere. Det har vært en flaskehals her på grunn av mangel på operasjonssykepleiere, men nå er den i full drift. Det er en egen forskningsseksjon som jobber mye med hornhinner. Avdelingen har en egen hornhinnebank, hvor hornhinner kan oppbevares inntil 14 dager før de benyttes som transplantater. Til slutt er det en egen undervisningsseksjon og en kontorseksjon. Optikerne som jobber på øyeavdelingen, hører ikke inn under noen spesiell seksjon; de er det man kaller seksjonsovergripende. Det er fremdeles ett operativt øyelegekontor ved Rikshospitalet slik at blant andre pasienter fra nevrologisk avdeling på Rikshospitalet, slipper å måtte bli fraktet ned til Ullevål for nevro-oftalmologiske undersøkelser. Kontoret styres fra Ullevål og er bemannet av en overlege fra Ullevål. nye_butikker_halvside :06 Side Tekst: 1 Trine Johnsen, Oslo Synsambutikker i dag Her ønsker vi nye butikker Optiker Stein Bruun sitter i den nye øyeavdelingens ledergruppe Er du optiker og ønsker å eie egen virksomhet! Synsam ønsker å vokse Økt konkurranse stiller nye krav. På den bakgrunn ønsker vi i Synsam å vokse for å stille sterkere rustet for å møte den framtidige konkurransen. Veksten skal sikre god lønnsomhet og økonomisk evne til videre faglig utvikling. Unik mulighet for å eie egen virksomhet Et vesentlig punkt i tiltaksplanen er kjøp av og/eller etablering av optisk forretning ved hjelp av Synsam Invest. Synsam vil tilby fullfinansiering ved kjøp av virksomhet, men kan også tilby fullfinansiering ved etablering av ny virksomhet. Ved nyetablering vil Synsam levere en fullfinansiert nøkkelferdig optisk forretning inklusive startkapital. Dette er våre fokusområder Vi er ute etter å sikre vår tilstedeværelse i følgende markeder: Askim, Drøbak, Bærum, Asker, Kløfta/Jessheim/Årnes, Oslo (samtlige bydeler), Tynset, Gran/Jevnaker, Røyken, Holmestrand, Porsgrunn, Notodden/Bø/Seljord, Kragerø, Risør, Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Egersund, Stord, Odda, Florø, Molde, Ørsta/Volda, Sunndalsøra, Orkanger, Stjørdal, Steinkjer, Levanger, Bodø, Narvik, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mo i Rana, Finnsnes, Alta. Også andre steder der Synsam ikke er representert kan være aktuelle. For en nærmere presentasjon av Synsam, markedstilbud, Synsam Invest og prøvemedlemskap vises til vedlagte brosjyre. Kandidater som synes at dette kan være interessant bes sende søknad med CV til Synsam kjedekontor. På søknad ber vi om at det angis hvilke deler av Norge som kan være aktuelle å arbeide i (By/Fylke). Aktuelle kandidater vil bli innkalt til intervju. For nærmere informasjon kontakt: Olav Gloppestad: Peter Andersen: Erik Koritzinsky: se og bli sett 19 Optikeren 2/05

20 Tilbakeblikk på var året da norsk optometri fikk et nytt innhold. Samtidig ble omleggingen av organisasjonenes struktur fullført, medlemsantallet nådde nye høyder, og medieomtalene likeså. Optikeryrket er i fokus, og studieplassene ved HiBu er særdeles ettertraktet. Gruppearbeid under et seminar i forbindelse med Prosjekt Fra venstre Knut Erik Hansen, Camilla Kjelland Verngård, Janne Dugstad og Gunnar Kværnes. Foto: Inger En ny skanse ble erobret da optikerne fra 1. mai 2004 fikk tilgang til diagnostiske medikamenter. Et godt samarbeid mellom Norges Optikerforbund, Høgskolen i Buskerud og helsemyndighetene munnet ut i spesifiserte utdanningskrav og tillatelsen til et eget kompetansebevis for rekvirering av diagnostika. Først ute var blant andre de optikerne som hadde tatt en master-grad. De måtte gjennomgå et tilleggskurs på landsmøtet 2004 for så å få sitt kompetansebevis og pinkode-kort utdelt lørdag 30. april. 132 optikere fikk denne rettigheten i løpet av Myndighetskontakt Dette er et viktig arbeidsområde for NOF i mange sammenhenger, og det er gledelig å konstatere at dialogen er god og at vi blir lyttet til i ulike fora. Direkte henvisning til spesialist (øyelege) har vært en lang prosess, og i arbeidsåret 2004 ble det lagt inn føringer i statsbudsjettet, som skal avklares i løpet av Arbeidet med En helhetlig plan for rehabilitering av eldre svaksynte der NOF, synspedagogene og blindeforbundet var referansegruppe for Sosial- og Helsedirektoratet, har kommet et godt skritt videre. Forslag til plan er overlevert Helsedepartementet, og NOF er så langt fornøyd med planen. Planens første utkast førte til at de nevnte organisasjonene ba om et møte med statssekretær Risebrobakken, hvor man ble bedt om å prioritere fem viktige forbedringsområder. Pasientens rett til å utløse takst ved bruk av lokal optiker på delegasjon fra Hjelpemiddelsentralen var et av områdene som ble prioritert. Møter har vært avholdt både med Trygdedirektøren og med representanter for Sosial- og helsedirektoratet. Helsetilsynet inviterte oss i høst til seminar om sakkyndig arbeid i tilsynssaker. Et godt kontaktnett er etter hvert etablert for å sikre riktigst og best mulig kontakt med myndighetene. Tverrfaglig samarbeid og andre organisasjoner Organisasjonene er stadig i kontakt med andre forbund og foreninger i saker som kan ha interesse for våre medlemmer. Blindeforbundet og synspedagogenes forbund har vært samtalepartnere det siste året. Legeforeningen og øyelegeforeningen likeså, selv om foreningens styre v/leder gikk offentlig ut i protest mot optikeres tilgang til diagnostika, og oppfordret sine medlemmer til en kartlegging av optikerarbeid. Samarbeidsutvalget mellom NOF og øyelegeforeningen fungerer likevel fortsatt godt, og dialogen blir ivaretatt. Tone Garaas er medlem av hovedstyret i den europeiske optometriorganisasjonen ECOO og leder av ett av de to hovedutvalgene. Her deltar vi i arbeidet som omhandler kriterier for synsfelttesting av bilførere, statistikk og samarbeidsformer optiker/øyelege. Det europeiske diplomet er 20 Optikeren 2/05