Balsfjord kommune - for framtida

Transkript

1 Balsfjord kommune - for framtida Utsnitt fra sansehagen på Balsfjord Bo og Servicesenter 25.mars 2010

2 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Hovedoversikt drift... 4 Analyse... 6 Ordfører og folkevalgte organ Rådmannen og rådmannens støttegruppe Økonomikontoret Interntjenesten Nærings og forvaltning Brann og redning Fellesutgifter sentraladm Laksvatn Oppvekstsenter Nordkjosbotn skole og SFO Storsteinnes skole, SFO og Voksenopplæring Sand skole Malangseidet skole/barnehage/sfo Fellesutgifter grunnskole, SFO og Voksenopplæring Storsteinnes barnehage Meistervik barnehage Nordkjosbotn barnehage Hamnvåg barnehage Skrållan barnehage Fuglelia barnehage Fellesutgifter barnehage Hjemmetjenesten Laksvatn Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Omsorgsregion Malangen Balsfjord Bo og servicesenter Boenhet Storsteinnes NAV- Sosialtjenesten Barnevern Lege og miljørettet helsevern Ergo-/ og fysioterapitjenesten Helsesøster/jordmortjenesten Psykiatri og ReHabilitering Fellesutgifter helse Balsfjord Folkebibliotek Kulturskolen Byggforvaltningen Balsfjord kommunalteknikk KF Vedlegg: Investeringsprosjekt: Nye Storsteinnes skole

3 2

4 Forord Rådmannen legger med dette frem årsmeldingen for. Årsmeldingen gir et bilde av den virksomhet som har vært utøvet av kommunen i løpet av et år. Årsmeldingen skal være et redskap for administrasjonen og politikerne, både for evaluering av årets arbeide og for å høste erfaringer til veien videre. I forhold til næringsutvikling er det en milepæl at styret i Mack høsten bestemte seg for å bygge sin nye fabrikk i Nordkjosbotn. Videre kom Isoporkassefabrikant Bewi Polar i gang med bygging av ny fabrikk sommeren. Også andre store aktører har meldt interesse for kommunen. Folketallet økte gledelig med 18 personer, etter at det flyttet flere personer til kommunen enn fra. Kommunens driftsregnskap kommer ut med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Dette er resultatet etter at det er foretatt budsjettert avsetning til disposisjonsfond på kr 2,6 mill, og etter at all investeringsmomskompensasjon er overført til investeringsregnskapet. Resultatet er bra sammenlignet med årene i forkant, men bak tallene ligger fortsatt store budsjettavvik på enkelte rammeområder, og ekstraordinære rentebesparelser i. Når det gjelder budsjettavvik på rammeområder så er de fleste tilfellene fanget opp i økonomiplanen enten ved at hull i budsjettet er fylt opp, at forholdene er vurdert til å være engangsforeteelser, eller at tiltak er iverksatt. I noen tilfeller er deler av budsjettavvik ikke fanget opp, og disse vil være særlige fokusområder for rådmannens budsjettoppfølging i I forhold til økonomiske hovedstørrelser ligger en hovedutfordring i den store økningen i lånegjeld. Dette binder etter hvert opp en vesentlig del av kommunens driftsinntekter, med en stor økning fra og med Dette bakteppet er for øvrig også hovedårsaken til at kommunen fikk skjønnsmidler til prosjekt økonomisk omstilling som vil pågå vinter/vår Rådmannen vil benytte anledningen til å takke alle kommunens ansatte for den store innsats som er lagt ned for å gi det mangfold av tjenester som ytes. Leseren overlates med dette til å sette seg inn i detaljene som følger videre i dokumentet. Hogne Eidissen rådmann 3

5 Hovedoversikt drift 2008 i 2008 priser. i -priser. Rev. Budsjett Avvik Rammeområde Politisk Styrings-/folkev.organer Utgift Inntekt Nettoutgift Rådmannen m/ støttegruppe Utgift Inntekt Nettoutgift Økonomikontoret Utgift Inntekt Nettoutgift Interntjenesten og ekspedisjon Utgift Inntekt Nettoutgift Næring og forvaltnings service Utgift Inntekt Nettoutgift Brann og redning Utgift Inntekt Nettoutgift Fellesutgifter sentraladm Utgift Inntekt Nettoutgift Laksvatn Oppvekstsenter Utgift Inntekt Nettoutgift Nordkjosbotn skole og SFO Utgift Inntekt Nettoutgift Storsteinnes skole, SFO Utgift og voksenopplæring Inntekt Nettoutgift Sand skole Utgift Inntekt Nettoutgift Malangseidet skole og SFO Utgift Inntekt Nettoutgift Ikke-fordelte nedtrekk Utgift Inntekt Nettoutgift Fellesutg. skole, SFO og Utgift voksenoppllæring Inntekt Nettoutgift Storsteinnes barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Meistervik barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Nordkjosbotn barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Hamnvåg barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Skrållan barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Fuglelia barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Fellesutgifter barnehager Utgift Inntekt Nettoutgift Hjemmetjenesten Laksvatn Utgift Inntekt Nettoutgift Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Utgift Inntekt Nettoutgift Omsorgsregion Malangen Utgift Inntekt Nettoutgift Balsfjord bo og servicesenter Utgift Inntekt Nettoutgift kr 4

6 2008 i 2008 priser. i -priser. Rev. Budsjett Avvik Rammeområde Botilbud Storsteinnes Utgift Inntekt Nettoutgift NAV/ sosial Utgift Inntekt Nettoutgift Lege og miljørettet helsevern Utgift Inntekt Nettoutgift Ergo- og fysioterapitjenesten Utgift Inntekt Nettoutgift Helsesøstertjenesten Utgift Inntekt Nettoutgift Psykiatri og rehabilitering Utgift Inntekt Nettoutgift Barnevern Utgift Inntekt Nettoutgift Fellesutgifter helse Utgift Inntekt Nettoutgift Folkebibliotek Utgift Inntekt Nettoutgift Kulturskolen Utgift Inntekt Nettoutgift Byggforvaltning Utgift Inntekt Nettoutgift B Sum rammer Nettoutgift kr Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Ekstraordinært vedlikeholdstilsk, ksak 09/ Momskompensasjon drift Momskompensasjon investering Psykiatritilskudd Tilskudd ressurskrevende tjenester* Rentekompensasjon skoleanlegg (regnskapstall: alle) C Sum inntekter (ekskl renter) D BRUTTO DRIFTSRESULTAT (=C+B) Renteutgifter Renteinntekter Avdragsutgifter Motatte avdrag på lån VAR E Netto renter og avdrag F Korreksjon avskrivinger Korreksjonslinje mot regnskapsdokument** G NETTO DRIFTSRESULTAT (=D+E+F) disponert slik: Inndekning underskudd tidl. År 164 Bruk av disp. fond Bruk av bundne fond Overføring til investeringsregnskap Avsetning til disp. fond Avsetning til bundne fond Resultat Noter: note* tilskudd ressurskrevende tjenester er i 2008 bokført med kr -527' på ramme 64 og ' på sentral post, i sum '. ** I vedtatt internstyringsdokumenter/oppsett er avsetninger/bruk til fond og overføringer til investering ført pr rammeområde. I årsregnskapsdokumentets hovedoversikter (vedl. 3 i årsregnskapet) fremgår isteden disse størrelsene samlet ("interne finansieringstransaksjoner") For å få hovedoversiktene sammenlignbare er det lagt inn "korreksjonslinje mot regnskapsdokument", som består av flg. Element: Korreksjonslinje mot regnskapsdokument (jfr tilsv nederst regnskapsskjema 1B): Avsetning på rammeområdet Bruk avsetning på rammeområdet Overføring til investering på rammeområder Diverse (: avstemming premiaavvik ført på R90) Sum korreksjoner:

7 Analyse Befolkningsutvikling Endringer i folketallet deles ofte inn i to hovedgrupper: fødselsoverskudd og flyttebalanse. Fødselsoverskudd er antall fødte fratrukket antall døde, mens flyttebalansen er netto av antall innflyttinger og utflyttinger. Av tabellen og figurene nedenfor ser man utviklingen de siste 14 årene. Tendensen for perioden under ett er tydelig nedadgående, med negative fødselsoverskudd og negativ flyttebalanse de fleste årene. Trenden er færre personer i yrkesaktiv alder, og noe færre barn og noe flere eldre. Etter et par år med stabilisering i , deretter befolkningsnedgang i 2007 og 2008, ble det en økning i befolkningen på 18 personer i. Økningen skyldes positiv flyttebalanse, jfr figur 2. Økningen er for øvrig den største økningen som har vært et enkeltår siden Tabell 1: Befolkningsutvikling År Fødte Døde Innflyttede Utflyttede Folketilvekst Folketall 31/ Figur 1: Befolkning pr 31/12 i perioden (kilde:ssb) År 6

8 Figur 2: Folkemengdens bevegelse (Kilde:SSB) Fødselsoverskudd Flyttebalanse Folketilvekst År Driftsregnskapet Tabellen nedenfor viser de løpende driftsinntekter og driftsutgifter for de fire siste årene. Ut fra disse er det satt opp tre resultatnivåer 1 ; brutto driftsresultat, netto driftsresultat og regnskapsmessig mer/mindreforbruk. Balsfjord kommune har i driftsregnskapet for et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 205, hvilket er å anse som tilnærmet regnskapsmessig balanse. Dette resultatet er etter avsetning av budsjetterte 2,6 mill til disposisjonsfond, og etter at forutsatte momskompensasjonsinntekter fra investeringsprosjekter er overført til investeringsregnskapet. Sistnevnte forhold er for øvrig spesielt interessant og positivt når man tar i betraktning at Balsfjord kommune i perioden i snitt har brukt kr 5,5 mill pr år av slike momskompensasjonsinntekter i drifta. Dersom man betrakter resultatet opp mot avvik/merforbruk på rammeområdene på kr 7,0 mill (jfr hovedoversikt drift foran, evt regnskapsdokumentets hovedoversikter), så balanseres dette mot merinntekter skatt/rammetilskudd og besparelser på renter/avdrag. Brutto driftsresultat er lite interessant som parameter fordi det ikke er korrigert for avskrivninger, ikke hensyntar rente- og avdragskostnader, og ikke hensyntar planlagt bruk at midler avsatt tidligere år. Netto driftsresultat brukes imidlertid ofte som hovedindikator for økonomisk balanse da dette gir en indikasjon på om kommunen oppfyller de krav som kommuneloven forutsetter, og om man klarer å avsette midler til å øke den fremtidige handlefrihet. Samtidig er begrepet misvisende ved at det vil skjule hvor mye av dette som er låst/knyttet til øremerkede midler, og dermed uansett ikke kan disponeres fritt. Begrepet må også benyttes med varsomhet ved eventuelle kommunesammenligninger fordi engangsinntekter enkelte år av typen ekstraordinær momskompensasjon av investeringer vil slå ut direkte på netto driftsresultat. Generelt er det imidlertid anbefalt at en kommune over tid bør ha et netto driftsresultat på ca 3% av driftsinntektene, hvilket for Balsfjord ville tilsvart ca kr 9,5 mill. Netto driftsresultat på kr 24,8 mill tilsvarer ca 7,1% av driftsinntektene, og er i utgangspunktet tilsynelatende svært godt. En vesentlig del av dette skyldes imidlertid den ekstraordinært høye 1 Resultatbegrepene i tabell 2 samsvarer med de obligatoriske oversikter i regnskapsdokumentets vedlegg nr 3. Resultatbegrepene brutto driftsresultat og netto driftsresultat vil der avvike fra økonomiplan -13 fordi overføringer fra driftsregnskap til kapitalregnskap samt avsetning/bruk av fond i regnskapsdokumentets vedlegg nr 3 settes opp etter netto driftsresultat, men de i økonomiplanens oversikt i flere tilfeller er budsjettert pr rammeområde. 7

9 momskompensasjon fra investeringssiden. Denne var på kr 15,9 mill. Netto driftsresultat uten denne inntekten ville vært ca kr 8,9 mill, tilsvarende ca 2,6% av driftsinntektene. For øvrig var det i et unormalt høyt nivå på øremerka tilskudd som ble avsatt på bundne driftsfond (ubrukte ekstraordinære vedlikeholdsmidler, skjønnsmidler mv)- hvilket fikk direkte utslag på netto driftsresultat. Det som reelt sett er igjen til styrking av økonomien fremover er avsetning til disposisjonsfond på kr 2,6 mill samt årsresultat på kr 0,2 mill. I forhold til resultatet vises det for øvrig til den avsluttende kommentar i analysedelen hvor det trekkes opp et videre perspektiv. Tabell 2: Driftsregnskapet (løpende priser kr) Statlige rammeoverføringer Netto skatteinntekter Andre driftsinntekter = Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter = Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på lån Mottatte avdrag utlån Kalk. renter og avskr = Netto driftsresultat Overf til kapitalregnskapet Dekning tidl år underskudd Avsatt avsetninger Bruk av avsetninger Mindreforbruk(-)/ merforbruk(+)

10 Utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter Ut fra tabell 2 ovenfor så har driftsutgiftene øket med kr 18,7 mill fra 2008 til. En vesentlig del av dette knyttes til kr 14,8 mill i økte lønnsutgifter (netto økte lønnsutg. er 12,6 mill, jfr nedenfor). Normalt sett vil det være en økning i driftsinntekter som følge av at de frie inntekter årlig oppjusteres tilsvarende lønns- og prisvekst, økte refusjoner relatert til sykefravær etc. Spesielt både for 2008 og i ennå større grad er imidlertid stor økning i momskompensasjon (defineres som driftsinntekt ) fra investeringssiden, spesielt pga. ny Storsteinnes skole. Samlet momskompensasjon fra investeringssiden var kr 15,9 mill i, mot kr 12,8 mill i 2008 og kr 3,0 i Figur 3: Utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter (løpende priser kr) kr Driftsinntekter Driftsutgifter Kommunens lønns- og sosiale utgifter Kommunens netto lønnsutgifter har økt med kr 12,6 mill fra 2008 til. Økningen skyldes i hovedsak lønnsoppgjøret. Det store avviket mellom faktiske og budsjetterte vikarutgifter må både sees i sammenheng med refusjonspostene, og at man på enkelte rammer hadde merforbruk på korttidsvikarbudsjett og ferievikarbudsjett. Avviket mellom budsjett/regnskap på netto lønnsutgifter kan dels sees i sammenheng med avvik på enkelte rammeområder, og dels i sammenheng med eksterne tilskudd/finansiering på de enkelte rammeområder. Tabell 3: Kommunens lønnsutgifter 1000 kr) Tekst 2008 Rev. budsjett Avvik Fastlønn Vikarer Andre lønnsutgifter Sosiale utgifter Brutto lønnsutgifter Refusjon sykelønn Refusjon fødselslønn Refusjon feriepenger Andre refusjoner Netto lønnsutgifter

11 Renter, avdrag og lånegjeld Rente- og avdragsbelastningen avhenger dels av rentenivå og dels av størrelsen på lånegjeld. Rentenivået har hatt en veldig variasjon de seinere år. Den flytende lånerenten lå i 2004 og 2005 stort sett lå mellom 2-2,5 %, og økte så gradvis opp til et gjennomsnittsnivå på ca 4,5%-poeng for 2007 og ca 6,4% for I sank den flytende lånerenten til et årsgjennomsnitt på 3,0%. Samlet snittrente på hele låneporteføljen ble 3,3% i. I forhold til budsjett ble det nettobesparelse på kr 4,9 mill i. På renter/avdrag ble det besparelse på kr 5,5 mill, mens det på rentekompensasjonen ble mindreinntekt på kr 0,6 mill. Samtidig som rentenivået gikk ned er også rentekompensasjon fra Husbanken relatert til de ordninger kommunen har kommet innunder (skoleanlegg, omsorgsboliger mv) redusert. Hvis man tar utgangspunkt i rente- og avdragskostnadene, tar med renteinntekter samt kompensasjonsordninga fra Husbanken, så får man synliggjort den reelle endringen i rente- og avdrag. Som det fremkommer i figur 4 nedenfor var det en formidabel økning fra kr 9,2 mill i 2005 til kr 19,1 mill i dels som følge av stigende rentenivå og dels økt lånegjeld. Deretter ble nettokostnaden redusert til 15,2 mill i som følge av det reduserte rentenivå. Figur 4: Utviklingen i netto renter og avdrag fratrukket rentekompensasjon (1000 kr) kr I hovedsak er investeringene lånefinansiert. I oversteg låneopptak til nye investeringer størrelsen på avdragene, slik at lånegjeld økte med kr 74,1 mill til kr 352,7 mill. Av denne økningen er kr 71,0 mill relatert til låneopptak Storsteinnes skole, mens resterende er knyttet til øvrige prosjekter. I så måte er det viktig å vite at låneopptaket til nyskolen ikke belastes driftsregnskapet før skolen taes i bruk våren Inntil dette betraktes det som byggelån på prosjektet. Ut fra vedtatt investeringsprogram vil lånegjeld pr vil for øvrig være kr 362,2 mill. For å synliggjøre betydningen på driftsregnskapet av den økte lånegjeld kan man ta utgangspunkt i at driftsregnskapet i (i snitt) er belastet med renter relatert til en lånemasse på om lag kr 245 mill. Ved utgangen av 2010 vil kommunen ha en lånegjeld som skal betjenes av driftsmidler på ca 362 mill, dvs en økning på ca 48%. Forholdet kan også illustreres ved at kommunen i hadde en faktisk renteutgifter på kr 8,6 mill, jfr tabell 2 ovenfor. I 2010 er det budsjettert med kr 13,4 mill, dvs en økning på kr 4,8 mill., hvorav mesteparten skyldes økt volum på lånegjeld som skal betjenes i driftsregnskapet. I tillegg kommer økte avdrag, men her er en vesentlig del av den økte avdragsbelastning budsjettmessig i økonomiplan håndtert med at man tar i bruk avdragsutsettelser (legger til grunn prinsipp om minsteavdrag). 10

12 Figur 5 nedenfor viser gjeldsgraden til Balsfjord kommune. Gjeldsgraden er langsiktig gjeld i forhold til driftsinntektene. Denne er øket til 101% av driftsinntektene ved utgangen av. Figur 5: Langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter. 100 % 80 % 60 % 40 % Driftsinntekter Langsiktig gjeld 20 % 0 % Ofte vurderes størrelsen på kommunens langsiktige lånegjeld opp mot innbyggertall. Lånegjelda pr innbygger var pr høyere enn snittet for landet, men noe lavere enn snittet for Troms. Kostratall for er ikke klare, men hovedbildet vil formodentlig være at vi pr er kommet vesentlig høyere enn landsgjennomsnitt og i det øvre sjiktet i fylket. 11

13 Investeringsregnskapet Brutto utgifter i investeringsregnskapet for er kr 88,7 mill, og består av en rekke enkeltprosjekter. De største utgiftene var kr 72,9 mill på Storsteinnes skole, kr 4,7 mill Nordkjosbotn stadion/ballbinge, Veoliatomta kr 3,9 mill og Stormoen Øst kr 1,7 mill. Tabell 4: Investeringsregnskapet (løpende priser kr) Brutto investeringsinntekter Brutto investeringsutgifter Utlån og kjøp av aksjer Fordelte utgifter Ekstraord. avdrag på lån Avsetninger Sum finansieringsbehov Finansiering: Bruk av lån Mottatte avdrag utlån og aksjesalg Bruk av tidligere avsetninger Bruk av bundne fond Bruk av tidl. Års mindreforbruk Bruk av midler fra drift Sum finansiering Udekket (manglende finansiering) Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Dette er imidlertid etter at merforbruk på til sammen 1,1 mill er dekket opp av inntekter fra tomtesalg (kr 388 ), inntekter fra steinuttak (kr 117 ) samt overføring fra driftsregnskapet (680 ). For nærmere detaljer vises til note 2 i regnskapsdokumentet. 12

14 Balanseregnskapet Balanseregnskapet viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Tabell 5: Balanseregnskapet (Løpende priser kr) EIENDELER Omløpsmidler Kasse, postgiro, bank Fordringer Premieavvik Sum omløpsmidler Anleggsmidler Aksjer Pensjonsmidler Langsiktig utlån Faste eiendeler Sum anleggsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsmidler Sum gjeld Egenkapital Fond Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Reduksjon i kortsiktig gjeld skyldes i hovedsak redusert leverandørgjeld, dvs. regninger som ved årsavslutningen er utgiftsført i regnskapet men (ut fra forfallsdato) ikke betalt. Den økte langsiktige gjeld skyldes låneopptaket i forbindelse med det høye investeringsnivået. Verdt å merke seg er at den mest likvide delen av omløpsmidlene øker samtidig som den kortsiktige gjelda reduseres; en indikasjon på bedret likviditet. Kommunens balanseregnskap gir grunnlag for å komme fram til ulike nøkkeltall. Tabell 6 nedenfor viser endringer i kommunens (korrigerte) arbeidskapital og likviditetsgrad 1 og 2. Disse gir et inntrykk av kommunens evne til å innfri løpende forpliktelser. Tabell 6: Likviditet (løpende priser kr) Endring korrigert arbeidskapital* Likviditetsgrad 1 1,8 1,0 1,2 1,1 1,5 Likviditetsgrad 2 1,0 0,6 0,7 0,8 1,1 *Korrigert for endring ubrukte lånemidler. Negativt tall betyr her økning i arbeidskapitalen, positivt tall betyr redusert arbeidskapital. Arbeidskapitalen kan defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, korrigert for ubrukte lånemidler. Arbeidskapitalen er forbedret iløpet av. Likviditetsgrad 1 er her omløpsmidler sett mot kortsiktig gjeld. Anbefalt nivå er større enn 2, Denne er nå 1,8 mot 1,0 ett år tidligere. Likviditetsgrad 2 er her kassebeholdning målt mot kortsiktig gjeld. Anbefalt nivå er større enn 1. Denne indikatoren er nå 1,0 mot 0,6 ett år tidligere. Dette er indikasjoner på at likviditeten er forbedret. 13

15 Garantiansvar Kommunens garantiansvar er på kr 9,2 mill pr Dette er 3,2 mill mer enn året før. Økningen skyldes at garantiansvaret ovenfor Ryaforbindelsen AS på kr 4,0 mill (k-sak 101/2007) ble aktivert i. Ellers har det ikke vært gitt noen nye garantier, og de gamle garantier er redusert ettersom de instansene kommunen garanterer ovenfor har betalt ned sin gjeld. For detaljer vises det til note nr 7 i regnskapet. Skattedekningsgraden Nedenfor er det synliggjort hvor stor kommunens driftsutgifter (ekskl. avskrivinger og renter/avdrag) som dekkes av skatte- og rammetilskudd. Dess lavere skattedekningsgrad dess mer avhengig er kommunen av andre inntekter. Skattedekningsgraden økte fra 2007, i hovedsak i forbindelse med at eiendomsskatten ble utvidet til å dekke hele kommunen. Når dekningsgraden til de frie inntekter er økt fra 75% i 2008 til 78% i kan det dels sees i sammenheng med innlemming øremerka tilskudd i rammetilskudd (psykiatrimidler, tilsv. 1,1%- poeng), og dels i sammenheng med at mindre bruk av momskompensasjon av investeringer til drift. Tabell 7: Skattedekningsgraden (løpende priser kr). Brutto utgifter ekskl. avskrivinger og renter/avdrag Inntekt- og formueskatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Sum frie inntekter Skattedekningsgrad (inkl e-skatt) 31,7 % 32,0 % 32,6 % 30,0 % Dekn.grad rammetilskudd 46,3 % 43,1 % 45,4 % 47,1 % Dekn.grad frie inntekter 78,0 % 75,0 % 78,0 % 77,1 % De frie inntektene fikk for øvrig en merinntekt på kr 3,0 mill i. Av dette var 0,5 mill relatert til eiendomsskatt og 2,7 mill til rammetilskudd. Skatt på inntekt- og formue fikk mindreinntekt på 0,2 mill. Når det gjelder rammetilskuddet og merinntekten på 2,7 mill så utgjorde prosjektskjønnsmidler til arealplanprosjekt mfl.kr 0,9 mill, hvorav det aller meste ble ubrukt i og avsatt på fond til bruk i Resterende merinntekt på rammetilskudd er relatert til de økte frie inntekter som kommunene fikk vinter/vår for å begrense effektene av finanskrisen mv. HMS Ivaretakelse av HMS-arbeidet er hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Arbeidet utføres ute på enhetene, og administrasjonens medvirkning her er at man bl.a. organiserer HMS-kurs for verneombud og enhetsledere. HMS-arbeidet er viktig i forhold til arbeidsmiljøet og bør derfor bli satt ennå større fokus på. Det bør satses på bl.a. bedre opplæring. Det er i samarbeid med Lyngenfjord Bedriftshelsetjeneste utarbeidet nytt revidert internkontrollsystem. Dette er oversendt enhetene og ble tatt i bruk

16 Likestillingsarbeide Likestillingslovens 1a pålegger arbeidsgiver å ivareta likestilling mellom kjønnene gjennom en aktivitets- og redegjørelsesplikt. Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven. Balsfjord kommune har pr i dag ingen konkrete tiltak hva gjelder likestilling. Man er imidlertid i gang med planlagte opplegg i forhold til uønsket deltid samt personalpolitiske satsinger hva gjelder seniortiltak. Spesielt innen sektor barnehage og helse/omsorg er størstedelen av de ansatte kvinner. Her er man i rekrutteringssammenheng bevisst på og få mannlige søkere til ledige stillinger. Sykefravær I 2004 inngikk Balsfjord kommune IA avtalen og målet var da å få redusert sykefraværet. På denne tiden var sykefraværet på ca %. Dette har blitt redusert noe i de seinere årene. Ved at Balsfjord kommune underskrev denne avtalen ble egenmeldingene utvidet fra 3 dager til 8 dager og til sammen 24 dager pr. år. Dersom vi ikke skriver under ny avtale vil vi gå tilbake til 3 dager pr. egenmelding. Det legemeldte sykefraværet for var 8,6%, en økning på 0,9% fra Totalt sykefravær for hel er etter våre rapporter på 8.41 %, denne prosenten er regnet ut fra mulige dagsverk. Her kan det nok være en feilmargin dersom en arbeidstaker har flere arbeidssteder, og da det kun tar med fravær på 5 virkedager. Systemet regner ikke med helg. Dersom vi ser på rapporter tatt ut på enhetsnivå er det mange enheter med veldig lavt sykefravær. Balsfjord kommune har gode oppfølgingsrutiner for sykefravær, det får vi stadig tilbakemelding på fra NAV. 15

17 Avsluttende kommentar Det er positivt at kommunen kommer ut med et regnskapsresultat hvor man oppnår den budsjetterte avsetning til disposisjonsfond på kr 2,6 mill og i tillegg får et lite overskudd på kr 0,2 mill. Det er også positivt at kommunen i motsetning til de siste år i ikke har finansiert drifta med bruk av momskompensasjon fra investeringer. Dette hovedbildet er for så vidt det samme som ble skissert i tertialrapportene, hvor totalvurderingene var at de kjente mindreutgifter/ merinntekter vare om lag i samme størrelsesorden som de kjente merutgifter. Man ser imidlertid at flere forhold- med både positive og negative fortegn- ikke har vært fanget opp i rapportene, hvilket vil evalueres og danne grunnlag for kvalitetsforbedring. Kommunen har i er meget sterkt nettodriftsresultat på kr 24,8 mill, som forklares langt på vei med ekstraordinær momskompensasjon fra bygging av skolen samt et spesielt høyt nivå på øremerka midler i. Samtidig vet man at vi hadde ekstraordinære besparelser på renter/avdrag i. Det sterke, og fra tidligere år vesentlig forbedrede, netto driftsresultat er derfor ikke noen indikator på noen tilsvarende grunnleggende forbedring av kommuneøkonomien eller redusert driftsnivå. Dersom man vurderer årsresultatet opp mot vedtatt økonomiplan er det flere momenter som er relevante: Det lave rentenivå er en vesentlig faktor bak resultatet i, og det er også budsjettert med lavere rente enn normalt i økonomiplan Pr mars 2010 er det ingen grunn til å revurdere økonomiplanens renteforutsetninger. Den vesentlige økning i lånegjeld i forbindelse med nyskolen vil få effekt i driftsregnskapet først fra 2010, og vil derfor uavhengig av rentenivå generere økte rente/avdragskostnader fra Flere rammeområder har betydelige budsjettavvik i. I de fleste tilfeller er forholdene fanget opp i økonomiplanen enten ved at hull i budsjettet er fylt opp, at forholdene er vurdert til å være engangsforeteelser, eller at tiltak er iverksatt. I noen tilfeller (unntak) er deler av budsjettavvik ikke fanget opp og vil være særlige fokusområder for rådmannens budsjettoppfølging i Oppsummert gir årsresultatet og årsmeldingen i sum et økonomisk hovedbilde som er i tråd med det bilde som lå til grunn for forutsetningene i økonomiplanen, men avdekker enkelte forhold som forsterker behovet for stram økonomistyring og omstilling. 16

18 Ordfører og folkevalgte organ Innledning/ansvarsområde Ordføreren er kommunens øverste politiske leder og representerer Balsfjord kommune utad. Ordføreren er kommunens juridiske person. Kommunestyret, Formannskapet, Administrasjonsstyre, og Kontrollutvalget utgjør de formelle politiske organ i kommunen. Planutvalget var i virksomhet frem til juni. I tillegg har kommunen følgende andre folkevalgte organ: Eldrerådet, Ungdomsrådet, Brukerrådet, Skatteutvalget og Skattetakstnemnda. Avvik mellom budsjett og regnskap 2008 Rev. Budsjett 1000 kr Utgift Inntekt Netto utgift Avviket (besparelsen) på kr 363 er knyttet til flere forhold: - Overformynderiet har mindreforbruk på kr 93. Sees i sammenheng med at deler av tilleggsbevilgning til hjelpeverger mv (k-sak 09/53) ikke er benyttet. - Stortingsvalget kr 64 billigere enn avsatt i budsjett, i hovedsak pga mindre tidsbruk enn forutsatt. - På kommunestyrets ansvar 0300 ble det besparelse på 45, i hovedsak pga at abonnementskostnader for kommunal rapport (kr 30 ) ikke er belastet regnskapsåret (ble belastet regnskapsåret 2008). Resterende besparelser på om lag kr 160 er knyttet til mindreutgifter på ansvarene ungdomsråd, kontrollutvalg ordfører og planutvalg. Avvik Personellressurser Det er ikke øremerket eget personell for å ivareta ordfører eller folkevalgte organ. Funksjoner som møtesekretær, arkivtjeneste, sentralbord- og skrankepersonale er imidlertid tilgjengelig. Kommunestyret, formannskapet, planutvalget og administrasjonsstyret har møtesekretær tilgjengelig. De øvrige komiteene administreres av enten ordfører eller rådmann (eller den denne bemyndiger), men de må ofte ivareta møtesekretærfunksjoner selv. Aktivitet/tjenesteyting Kommunestyret har avholdt 7 møter i og behandlet 126 saker, mot henholdsvis 7 og 155 året før. Formannskapet har avholdt 13 møter og behandlet i alt 147 saker i, mot henholdsvis 18 og 170 året før. Planutvalget har avholdt 4 møter og behandlet 45 saker. Siste møte ble avholdt 10. juni. Planutvalget avholdt 6 møter og behandlet 71 saker i

19 Rådmannen og rådmannens støttegruppe Innledning/ansvarsområde Rådmannen er den øverste leder for den samlede kommunale administrasjon, og har ansvar for den helhetlige forvaltning av kommunale tjenester, inkludert koordinering av overordnede planer og tverrfaglige utredninger. Rådmannen er ansvarlig for forsvarlig saksutredning og iverksettelse av politiske vedtak. Kommunalsjefene utgjør sammen med rådmannen kommunens topplederteam og er ikke et hierarkisk ledd mellom rådmann og enhetene. I tillegg representerer kommunalsjefene kommunen som faglig eier av de ulike tjenestesektorene. Avvik mellom budsjett og regnskap 1000 kr 2008 Rev. Budsjett Avvik * Utgift Inntekt Netto utgift *positivt fortegn tilsvarer merutgift/mindreinntekt, negativt fortegn (-) tilsvarer merinntekt/mindreutgift sresultat er i tråd med den tildelte bevilgning. Avvik på utgiftsside (merforbruk) og på inntektssiden (merinntekt) skyldes i hovedsak utgifter/inntekter relatert til prosjekter med ekstern finansiering/øremerka midler. Dette gjelder til prosjekt utvikle kommunens samarbeidsarena for å bedre utsatte barn og unges oppvekstvilkår (kr 193 ) samt prosjekt økonomisk omstilling (kr 116 ). Resterende merinntekt/merutgift på om lag kr 100 er relatert til sykefraværet i rådmannsstillingen. Personellressurser Personellgruppen består av rådmann, kommunalsjef kultur/oppvekst, kommunalsjef helse/sosial/omsorg, seniorrådgiver, 2 personalrådgiverstillinger, 2 økonomirådgiverstillinger. Sykefravær i rådmannsstilling frem til 1.juni ble håndtert ved at kommunalsjef kultur/oppvekst var konstituert i stillingen. Ny rådmann Hogne Eidissen begynte 2.juni. Ei økonomirådgiverstilling var vakant 2 mnd i forbindelse med ny-rekruttering. Seniorrådgiver har for øvrig ivaretatt saker i forbindelse med næring og arealplanlegging. Aktivitet/tjenesteyting Rådmannens støttegruppe gir støtte til enhetslederne innen fagområdene økonomi og personal, opplæring gjennom interne kurs i arbeidsgiver-/lederrollen for enhetslederne, overordna saksbehandling og utredning, koordinering av tjenesteproduksjonen og oppfølging av avvik gjennom samarbeid i forhold til statlige tilsynsmyndigheter og kommunerevisjonen. Fremtidige utfordringer/satsingsområder Fortsatt vil imidlertid den største utfordringen bli å lede kommunen gjennom svært vanskelige omstillinger for tilpasning til bærekraftig økonomisk nivå og samtidig opprettholde fokus på vekst og utvikling av kommunen. 18

20 Økonomikontoret Innledning/ansvarsområde Økonomikontoret har ansvaret for regnskapet til Balsfjord kommune, Balsfjord kommunalteknikk KF og Balsfjord kirkelig fellesråd. Dette innebærer ansvar for lønn, utgående fakturering, scanning av inngående faktura, betalingsformidling og avlegging av årsregnskap. I tillegg føres regnskap for Balsfjord overformynderiet, Midtun boligstiftelse og noen legater. Eiendomsskattekontoret er en del av økonomikontoret hvor man bla er sekretær for skattetakstnemdene. Boligsekretær underlagt enheten. Boligsekretær er saksbehandler for formidlingslån (Startlån), bostøtte, utbedringstilskudd, samt salg- og skjenkebevillinger. Boligsekretær er også sekretær for Midtun boligstiftelse. Innfordring av alle kommunale krav er satt ut til inkassobyrået KrediNor etter oppdrag fra enheten. Utlån (startlån/etableringslån) administreres og innfordes av Lindorff. Skatteoppkrever tilhører enheten med arbeidsoppgaver innenfor arbeidsgiverkontroll, innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift. Enheten er en støttefunksjon for de andre enhetene. Avvik mellom budsjett og regnskap 2008 Rev. Budsjett Avvik * 1000 kr Utgift Inntekt Netto utgift positivt fortegn tilsvarer merutgift/mindreinntekt, negativt fortegn (-) tilsvarer merinntekt/mindreutgift. Det positive avvik på inntektssiden skyldes merinntekt pga solgt tjenester til skatteoppkrever i Storfjord, og økning i refusjon fra andre. Refusjon fra andre er gjerne en følge av at kommunen har gått inn å forskudtert salær og rettsgebyr i noen saker. Avvik på utgiftssiden skyldes økte lønnskostnader pga hjelp til Storfjord og økte innfordringsutgifter. Disse utgiftene har en sammenheng med økt inntekt. Ingen mortifikasjonskostnader - for første gang på flere år - gjør at man ville ha fått et større mindreforbruk på utgiftssiden dersom det ikke hadde vært for disse kostnadene som i ettertid er refundert. Personellressurser Enheten hadde fram til ,25 årsverk fordelt på 11 personer. Etter er det redusert til 8,5 årsverk fordelt på 10 personer. 1,5 årsverk er knyttet opp mot skatteoppkrever. 0,5 årsverk er knyttet til boligsekretær.0,25 årsverk til gjeldsrådgiver. Arbeid rundt eiendomsskatt har ikke fått definert egen årsverk. Vi ser at dette arbeidet er blitt meget tidkrevende etter at det er innført eiendomsskatt i hele kommunen. Enheten har et sykefravær på 0,92 % i all hovedsak er det korte egenmeldinger. Aktivitet/tjenesteyting Målsetningen med å avlevere årsregnskapene for Balsfjord kommunalteknikk og Balsfjord kommune innen fristen ble oppnådd. At man klarte fristen også i år er at man har jobbet gjennom hele året med forbedringspotensialer og at regnskapsleder har fått tid til å jobbe med kontinuelt avstemming. Måndlig rapportering gjør også sitt til at feil som før ble avdekt sent på året blir avdekt på et tidligere tidspunkt. Når det gjelder arbeidet rundt lønn brukers mye tid på å følge opp arbeidsavtaler. Innkommende timelister og reiseregninger har ymse kvalitet og det medgår derfor mye tid til kontroller. Arbeide med eiendomsskatt har tatt mye tid også i. Anslagsvis er det medgått 0,5 årsverk til dette. Fortsatt ser vi at det er mange tilbygg og ny bygg som skal takseres. 19

21 Skatteoppkrever har avhjulpet Storfjord kommuen store deler av året. Gjelderådgiver har jobbet aktivt med 7 saker gjennom året. Noen av sakene er løst med at kommunen har innvilget startlån slik at dyre kreditkortlån er innfridd. Totalt 14 personer har vært tatt opp til diskusjon i gjeldsteamet som er opprettet mellom økonomi og NAV (sosialtjenesten). Arbeidet rundt gjeldsrådgiving er et nybrottsarbeid da dette er første året vi har dette. Arbeidet er meget tidkrevende bla for å få total oversikt over gjelden og at man må gå mange runder med kreditorer før man komme til enighet. Kommer man ikke til enighet går saken videre til namsmannen for tvungen gjeldsordning. Vi opplever en økning i henvendelser vedrørende startelån. Ikke alle henvendelser fører til utbetaling. I er det innvilget i startlån kr fordelt på 19 lånetaker. En økning i utbetaling fra forrige år på 111 %. Gjennomsnitt lånebeløp er økt fra kr ,- til kr ,- en økning på 78 %. Økningen skyldes i hovedsak høyere kjøpe-/byggekostnader på boliger. Hver måned håndteres det ca 10 nye bostøttesøknader eller endringer på tidligere innleverte søknader. De fleste som mottar bostøtte har gjort det over lang tid, og disse er det lite arbeid med. I ble det oversendt 928 nye krav (et krav = en faktura) over til Kredinor. De fleste sakene gjelder kommunal avgifter. Fremtidige utfordringer/satsingsområder og muligheter Enheten har følgende utfordinger og satsingsområde fremover: o Få på plass det meste rutinene rundt internkontrollen o Få PPT og Balsfjord kirkelig fellesråd på elektronisk fakturabehandling o Opplæring til enhetene både i bruk av Agresso som system samt generell økonomisk oppløring o Få på plass elektronisk timelister for omsorgssektor o Få på plass forsystem for barnehagesektorern som leter bla faktureringsjobben hver måned og kontantstøtterapporteringen o For øvrig skal man jobbe med å opprettholde arbeidsmiljøet og holde sykefraværet på et fortsatt lavt nivå 20

22 Interntjenesten Innledning/ansvarsområde Interntjenesten og ekspedisjon ivaretar en rekke felles funksjoner i kommunen som post, arkiv, møtesekretær, innkjøpsordning, valg, IKT, WEB ansvar for kommunens hjemmeside, trykkeri, innkjøp, annonsering, masseutsending, sentralbordfunksjon, skranke/publikumsmottak, kassafunksjon (inn/utbetalinger), postfordeling, kopieringstjeneste, forefallende kontorarbeid. I tillegg ligger drift av rådhusets kantine under enhetens ansvar. Avvik mellom budsjett og regnskap 2008 Rev. Budsjett Avvik * 1000 kr Utgift Inntekt Netto utgift positivt fortegn tilsvarer merutgift/mindreinntekt, negativt fortegn (-) tilsvarer merinntekt/mindreutgift. Det har vært et netto merforbruk på ramme 13 på 395. Årsaken ligger i økte utgifter på porto, forbruksmateriell samt utg vedr ekstra kostnad på virusangrep på slutten av Hjemme PC ordning, sykelønnsrefusjon samt underdekning mva refusjon på totalt 210 er også en medvirkende årsak til merforbruket. Økte inntekter skyldes i hovedsak at fylkeskommunen er med i avtalen hvor vi etterbehandler faktura med hensyn til pakking og utsending. Personellressurser Enheten omfatter totalt 7,9 stilllingshjemler, inkl kantinedriften med 0,4 stilling. Aktivitet/tjenesteyting har vært et normalt driftsår for interntjenesten, hvor vurtiualisering av servere og ny Citrix plattform var noen av de største arbeidsoppgavene. Interntjenesten er en støtteenhet for de øvrige enhetene og skal ivareta hele kommuneadministrasjonens infrastruktur. Enheten er derfor blitt et viktig internt servicesenter for mange administrative fellesoppgaver. Det har i de senere årene vært en rivende utvikling i IKT satsningen i kommunen, ved at i tillegg til sentraladministrasjon, helsesenterene, nå også omfatter alle ytre enheter som er koblet opp i ett nettverk mot servere i kommunens datarom på rådhuset. Kommunesektoren generelt står overfor store utfordringer, og flere og mer omfattende oppgaver skal løses bedre og mer effektiv. Samtidig er kommunesektoren en svært arbeidskraftintensiv sektor. IKT inngår direkte eller indirekte i svært mange av de prosessene og oppgavene kommunen utfører, og mange av de store utfordringene kan bare løses i samspill med hensiktsmessig bruk av teknologi. Derfor ble arbeidet startet med å utarbeide en strategisk IKT plan for hele kommunen. Uten en strategisk planlegging av den videre gangen innen IKT, så vil det medføre en svært vanskelig driftssituasjon for IT avdelingen på rådhuset, samt IT miljøene ute på de enkelte ytre enhetene. Videreutviklingen av kommunes hjemmeside med interaktive tjenester har vært et overordnet mål, og det vil fortsatt være et satsningsområde. Dette vil gjøre kommunen mer tilgjengelig for publikum, politikere og media via internett og bidrar til å øke servicegraden samt effektivisere forvaltningen. Fulldigitalisering av kommunens arkiv er godt i gang, og vil bli ytterligere satt på kartet i forbindelse med arkivplan-arbeidet. Nytt arkivlokale på rådhuset ble ferdigstillt i, og innfrir nå kravene etter pålegg fra statsarkivet. 21

23 Det ble i siste halvdel av ferdigforhandlet innkjøpsavtaler på matvarer, medisinsk forbruksmateriell, samt at de fleste innkjøpsavtalene på forbruksmateriell ble prolongert. Fremtidige utfordringer/satsingsområder Det overordna målet for enheten vil fortsatt være å kunne yte en god og riktig service til våre kunder, og skal ha så god oppfølging som overhode mulig av de tjenester som enheten skal utøve til egne enheter. Enheten skal også yte god og riktig opplysnings- og veiledningstjeneste til kommunens innbyggere. Det skal utarbeides en strategisk IKT plan for kommunen, samt arkiv plan. IKT planen vil basere seg på KS sine strategier gjennom ekommune 2012 hvor det ligger 20 temaområder som skal vurderes. IKT planen vil bli koblet tett opp mot kommunens økonomiplan og budsjett. Ved å effektivisere og automatisere offentlig innsyn, stiller det store krav med hensyn til rutiner og kontroll som den offentlige forvaltningen har i følge offentlighetsloven, så derfor må også de menneskelige ressursene ved enheten utnyttes og videreutvikles ved at nødvendig opplæring innenfor disse aktuelle områdene blir ivaretatt. I forbindelse med innføring av ny offentlighetslov fra 1.1., ble dette aktualisert og satt på kartet. I tillegg til den daglige driften av den kommunale infrastruktur, skal det jobbes konsentrert på følgende områder: Foreta nødvendig oppdatering/virtualisering av serverparken. Utskifting/forbedring av Back-up løsning Intensivere arbeidet med datasikkerhet og utforme styreregler for riktig bruk av kommunens datanettverk. Utarbeide en strategisk IKT plan m/handlingsplan for hele kommunen med et 4 års perspektiv. Planen skal legges fram for politisk nivå, og rulleres årlig. Utarbeide arkivplan for Balsfjord kommune. 22

24 Nærings og forvaltning Innledning/ansvarsområde Næring og forvaltningsenheten har ansvar for et meget bredt spekter tjenester og forvaltningsområder. I hovedsak omfatter enhetens saksområder arealplanlegging, reguleringsplanbehandling, karttjenester, eiendomsdelinger, oppmåling, byggesak, bolig og næringstilrettelegging, næringsutvikling og næringsfond, kommunale veier og havneanlegg, landbruksforvaltning, (inkl. veterinærtjenester), samt miljøvern og naturforvaltning, (inkl. motorferdsel i utmark, utslipp og forurensningssaker). Avvik mellom budsjett og regnskap 2008 Rev. Budsjett Avvik * Utgift Inntekt Netto utgift Positivt fortegn tilsvarer merutgift/mindre inntekt, negativt fortegn (-) tilsvarer merinntekt/mindre utgift. Beløp i 1000 kroner. Næring og forvaltning hadde for et brutto utgiftsbudsjett på kr. 15,8 millioner. På forbrukssiden viser regnskapstallene et forbruk på kr. 16,7 millioner. Totalt utgjør dette en netto overskridelse på kr ,-. På inntektssiden hadde enheten kr ,- høyere inntekter enn budsjettert. Forholdet mellom budsjett og regnskap er vist i tabellen over. Enhetens overskridelser forklares i hovedsak av merforbruk innenfor ansvarsområdene oppmåling og vei. Innenfor oppmåling påløp det i ubudsjetterte kostnader på kr ,- knyttet til anskaffelser av nytt digitalt kartgrunnlag for Tamokdalen og Malangshalvøya samt årsavgifter til Norkart Geoservices AS. På veisiden, (vinter- og sommervedlikehold), utgjør overforbruket kr. 1,04 millioner kroner hvor 85 % av kostnadene knytter seg til vintervedlikeholdet. Det påpekes at ansvarsområdet for vei tom. budsjettåret har hatt betydelig budsjettavvik. I årene etter 2005 har det ikke vært gjennomført reelle budsjettjusteringer som har tatt høyde for prisstigning/ indeksregulering på området. Utfordringene konkretiseres ved at Balsfjord kommune har kontraktforpliktelser på vintervedlikehold ved utgangen av på kr. 4,5 millioner. Den budsjettmessige rammen for vintervedlikeholdet i var imidlertid kun på kr. 3,73 millioner dvs. 82 % av den samlede kontraktsummen som Balsfjord kommune har inngått vintervedlikeholdsavtaler for. Det anmerkes avslutningsvis at de totale inntektene for Næring og forvaltning ligger noe over vedtatt budsjett. Dette skyldes prosjektbevilgninger som ikke er utgiftsført i. Videre visere detaljregnskapet at regnskapsførte inntekter for noen ansvarsområder er betydelig lavere enn budsjettert, mens inntektene på andre ansvarsområder er betydelig høyere enn budsjettert. For kommende budsjettår er det tatt grep for å minimalisere disse skjevhetene. Lønnsforbruket har i lagt under budsjettramme som følge av vakanse i stillinger. Aktivitetsnivået og tjenesteproduksjonen på Næring og forvaltning har vært av et slikt omfang at politisk vedtatt nedtrekk på kr ,- ikke har vært mulig å oppnå i. Personellressurser Enheten hadde ved utgangen av regnskapsåret 12 ansatte, hvorav 1 stilling utgjorde 50 %. Det anmerkes at kommunens byggforvaltning er underlagt Næring og forvaltning med 1 stilling i tillegg 23