MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/18 18/293 Referatsaker 12/18 18/149 Søknad om dispensasjon fra Arealplan for Agdenes kommune for oppføring av garasje gnr 95/81 13/18 17/739 Reguleringsendring landingsplass for robåter 14/18 17/32 Reguleringsplan for "Jørrestolen" gnr 6/2 og 8/1 15/18 18/144 Forskrift om politivedtekt 16/18 18/216 Basishall - Lensvik flerbrukshus EVENTUELT Lensvik, Geir Ove Storstein e.f. Orientering om mobbetall Lensvik skole Diverse orienteringer oppvekst/kultur

2 Agdenes kommune Referatsaker Saksbehandler: Gunn Berit Westerhaug Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 18/293 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/18 Formannskapet Innstilling:

3 Agdenes kommune Søknad om dispensasjon fra Arealplan for Agdenes kommune for oppføring av garasje gnr 95/81 Saksbehandler: Nils Christian Raastad Arkiv: GNR 95/81 Arkivsaksnr.: 18/149 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/18 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 avslås søknad fra Karl Tore Olsen om dispensasjon fra arealplan for Agdenes kommune for å kunne oppføre ny garasje på gnr/bnr. 95/81. Søker gis avslag da det på gnr/bnr. 95/81 allerede er en omfattende bygningsmasse på eiendommen som til sammen er større en hva som vanlig i området forøvrig. Vedlegg: - Søknad fra Karl Tore Olsen, datert Saksopplysninger: Karl Tore Olsen søker den om dispensasjon fra gjeldende arealplan for Agdenes kommune for å kunne oppføre en ny garasje på gnr/bnr. 95/81. Søker har fra før en fritidsbolig på ca. 90 m2,et anneks på 48 m2 og to mindre bygninger på ca. 30 m2 til sammen. Garasjen som søkes oppført er tenkt plassert i nordre del av tomten. Planstatus Eiendommen er i kommuneplan for Agdenes kommune definert å ligge i LNF-sone 4 der spredt bolig, ervervs- og fritidsbebyggelse er tillatt. Det går ikke frem av arealplanen at det er spesifikke bestemmelser knyttet til dette området utover retningslinjer for hyttebygging i Agdenes. Vurdering: Det er to forhold som må tas med i vurdering i denne saken. - I retningslinjer for hyttebygging i Agdenes pkt.3 går det frem at uthus/tilbygg til sammen ikke skal utgjøre mer enn 25 m2. - I reguleringsplan for Øyangen er det åpnet for å bygge inntil 144 m2 BYA pr. tomt. Dette gjelder ikke gnr/bnr. 95/81 men rådmannen mener det er naturlig å skjele til denne bestemmelsen for de områdene som ligger i nærheten Etter innvilget søknad den ble hytta på eiendommen utvidet fra 42 til 57,5 m2, etter oppmåling på kart i forbindelse med søknaden så anslår rådmannen at fritidsboligen i dag er ca. 90 m2. stor, denne målingen kan imidlertid fravike noe fra den faktiske størrelsen. Det er i tillegg oppført to mindre uthus, hver på ca. 15 m2 i denne perioden. I 2015 fikk søker innvilget en byggesøknad på oppføring av anneks på 48 m2, det ble i vurdering av denne saken lagt vekt

4 Sak 12/18 på hva som var tillatt BYA innenfor reguleringsplan for Øyangen. Saksbehandler var i tillegg ikke klar over arealplanens retningslinjer om at anneks/uthus ikke burde overstige 25 m2. Det ble derfor ansett som naturlig og skjele til nærliggende reguleringsplaner i området. I denne saken søkes det om dispensasjon for oppføring av garasje på gnr/bnr. 95/81 med et BYA på 31,5 m2. Ut i fra de opplysninger som rådmannen innehar vil oppføringen av en slik garasje gi et bebygd areal på eiendommen på omtrent 190 m2, noe som ligger langt over hva som tillates i Øyangsområdet for øvrig. Eiendommen har også allerede tre uthus som langt overstiger den begrensningen som er gitt i arealplanens retningslinjer for hyttebygging i Agdenes kommune. Søker har i forbindelse med søknaden antydet at behovet for garasjen har oppstått som en konsekvens av høy alder, spesielt i snøvintre som i år øker behovet for å ha et egnet sted å parkere bilen. rådmannen er imidlertid av den oppfatningen at dette er behov som ikke nødvendigvis er relevant for saken, det som er viktig i denne sammenhengen denne typen saker gis en viss grad av likebehandling. Formannskapet ble forelagt en sak av samme karakter i 2017, dette gjaldt oppføring av en garasje på Aarstein der eier av gnr/bnr. 108/35 søkte dispensasjon etter å ha oppført en garasje på 50 m2 uten på forhånd å ha søkt om tillatelse for tiltaket. I denne saken var det imidlertid ikke andre bygg på eiendommen som trakk opp det bebygde arealet på eiendommen ytterligere. Formannskapet innvilget dispensasjon i denne saken med flere. I saken som nå er oppe til behandling er det imidlertid allerede oppført flere uthus på eiendommen som til sammen langt overstiger det arealet arealplanen angir som tillatt BYA for uthus. Dette er forhold som rådmannen mener taler for at det ikke bør gis dispensasjon som omsøkt for videre utbygging på eiendommen. Saken er ikke oversendt regionale myndigheter for uttalelse. Kartutsnitt som viser gnr/bnr. 95/81 Side 2 av 23

5 Side 3 av 23 Sak 12/18

6 Agdenes kommune Reguleringsendring landingsplass for robåter Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 98/2 Arkivsaksnr.: 17/739 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/18 Formannskapet /18 Formannskapet Innstilling: Rådmannens innstilling: På bakgrunn av at det søkes om byggetiltak; platting for lagring av båter, tilrår administrasjonen at søknaden behandles som en reguleringsendring etter i plan- og bygningsloven. Det må utarbeides forslag til endret reguleringsplankart med tilhørende planbeskrivelse- og bestemmelser. Etablering av «landingsplass» for båter, med terrengarbeider og uten platting, kan behandles som en søknad om dispensasjon fra reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven Vedlegg: 1. Søknad fra Jordbærlia hytteforening v/ Sæther med vedlegg, e-post datert E-post datert fra Agdenes kommune 3. E-post datert fra Jordbærlia hytteforening v/ Sæther 4. Foreløpig svarbrev datert fra Agdenes kommune 5. Søknad datert fra Sæther, Strøm, Sterten, Sommervold og Lien 6. Reguleringsplan for Jordbærlia, vedtatt Saksopplysninger: Kommunen mottok e-post fra Jordbærlia hytteforening v/ Sæther den ang. etablering av landingsplass for båter i Jordbærlia hyttefelt, med en presisering av hva hytteforeninga ønsker å søke om. Det søkes nå om «parkeringsplass» for båter, en platting der båtene skal trekkes opp. Plattingene vist som 1,2 og 3 søkes etablert som anvist på kart vedlagt søknaden. Kartvedlegget viser plassering av tre plattinger: Platting 1: bredde 6 m lengde 10 m Platting 2: bredde 6 m lengde 20 m Platting 3 bredde 6 m lengde 10 m

7 Sak 13/18 Utsnitt av kartvedlegg som viser plassering av plattinger for båtlagring. Plattingene ønskes etablert innenfor regulert badeplass F2 og er vist ned til og delvis ut i Utnesvatnet. Tidligere henvendelser og vurderinger Kommunen mottok søknad om mindre reguleringsendring for landingsplass for 5 robåter innenfor reguleringsplan for Jordbærlia hyttefelt. Kommunen gav et foreløpig svar i brev datert Videre mottok kommunen ny henvendelse med søknad om omregulering til naustområde samt å beholde eksisterende regulerte naustområde. Dette ble besvart i e-post fra kommunen datert Deretter hadde søker og saksbehandler en telefonsamtale om omsøkte reguleringsendring, og søker sendte e-post datert for å presisere at Jordbærlia hytteforening søker om platting der båtene kan legges opp og stroppes fast. Det framgår av siste e-post at det ikke skal bygges naust / overbygg over plattingene. Planstatus Området der plattingen ønskes, inngår i reguleringsplan for Jordbærlia hyttefelt, vedtatt , og er i planen vist som badeplass F2. Reguleringsbestemmelsens punkt 4.2 gjelder for området, og lyder som følger: «Innenfor areal F2 kan det tillates terrenginngrep for å etablere sole- og badeplass som skal være felles for hyttefeltet. Terrenginngrepene omsøkes med en skisse over hvilke inngrep som skal gjøres i det regulerte området». Side 2 av 23

8 Sak 13/18 Søknad i strid med gjeldende reguleringsplan Søknaden fra Jordbærlia hyttefforening om «parkeringsplass» / platting for landing- og lagring av båter, er et tiltak i strid med gjeldende reguleringsplan. Tiltaket krever reguleringsendring eller dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, jf. kommunens brev datert Etter plan- og bygningsloven er ikke omsøkte tiltak en mindre endring, og må behandles i henhold til plan- og bygningslovens Det er utført terrengarbeider og påbegynt bygging av platting uten at tiltakene er omsøkt. Side 3 av 23

9 Sak 13/18 Foto over viser at terrengtiltak (graving) og fundament til platting 1 er utført. (Foto ligger på Finn.no fritidstomter i Agdenes). Tiltakene er ikke omsøkt, og er ikke i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Dette vil bli fulgt opp i tråd med tidligere formannskapsvedtak med gebyr for ulovlig bygging. Vurdering: Kommunen ser det som svært uheldig at det er satt i gang tiltak med graving og bygging av platting i strid med reguleringsplanen, og særlig siden det er gjort inngrep i kantsona ned mot Utnesvatnet. På bakgrunn av at det søkes om byggetiltak; platting for lagring av båter, tilrår administrasjonen at søknaden behandles som en reguleringsendring etter i plan- og bygningsloven. Det må utarbeides forslag til endret reguleringsplankart med tilhørende planbeskrivelse- og bestemmelser. Etablering av «landingsplass» for båter, med terrengarbeider og uten platting, kan behandles som en søknad om dispensasjon fra reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven Side 4 av 23

10 Agdenes kommune Reguleringsplan for "Jørrestolen" gnr 6/2 og 8/1 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: PLAN Arkivsaksnr.: 17/32 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/17 Formannskapet /17 Formannskapet /17 Formannskapet /18 Formannskapet Innstilling: Forslag til reguleringsplan for Jørrestolen, gnr. 6/1, 6/46, 8/1 og del av 10/116 endres slik at utbyggingsformålene blir tilnærmet i samsvar med kommunedelplan for Vassbygda. Begrunnelsen for denne tilrådninga er fylkesmannens innsigelse til molo M1 og småbåthavn VS1, og fylkesmannens brev datert Kommunen deler ikke Fylkesmannen sin oppfatning om at det er et stort utbyggingspress på 100-metersbeltet i Agdenes. Vedlegg: 1. Reguleringsplankart Jørrestolen høringsforslag 2. Planbeskrivelse Jørrestolen høringsforslag 3. Reguleringsbestemmelser Jørrestolen høringsforslag 4. Tilleggsinfo. til fylkesmannen brev fra kommunen datert Tilbakemelding brev fra fylkesmannen datert Fiskeridirektoratet, Kystverket, Midt-Norge, : 8. Sør-Trøndelag fylkeskommune, Direktoratet for mineralforvaltning, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Samordnet høringsuttalelse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NTNU Vitenskapsmuseet, Institutt for arkeologi og kulturhistorie, C.A. Tessel Volden og J.I.Volden, E. Weie Berg, P. Vatn, R. Berg Synnavika Velforening v J. T. Fremstad, Brev fra Agdenes kommune til fylkesmannen,

11 Sak 14/18 Saksopplysninger: Planforslaget er utarbeidet av Utmarksspesialisten v/a. Hamstad på oppdrag fra tiltakshaver Arne Jørrestol. Plankart i SOSI-format er utarbeidet av Multiconsult. Det er tidligere utarbeidet planprogram som ble fastsatt av formannskapet den Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Innkomne merknader ble lagt for formannskapet i møte den I møtet ble det fattet følgende vedtak: «Saken utsettes. Kommunen ber om et møte med fylkesmannen og fylkeskommunen der målet er å avklare om det er mulig å imøtekomme vilkårene for egengodkjenning, særlig gjelder dette utfylling i sjø og molo M1 med småbåthavn VS1». Møte med fylkesmannen og fylkeskommunen På bakgrunn av vilkårene for egengodkjenning, valgte formannskapet å utsette saken og be om et møte med fylkesmannen og fylkeskommunen. Møtet ble avholdt den I møtet redegjorde både ordfører, administrasjon og tiltakshaver for reguleringsplanen, og fylkesmannen ble oppfordret til å gjøre en ny vurdering, særlig av tiltakene småbåthavn SV1 og molo M1. Argumentasjonen fra kommune og tiltakshaver ble noe utdypet og redegjort for i brev til fylkesmannen datert Kopi av brevet følger saken som trykt vedlegg (vedl. 4). Fylkesmannens svar kom i brev til kommunen datert (vedl. 5). Det framgår av brevet at det er lagt vekt på at det er handlingsrom for etablering av småbåthavn, laksesenter og utleiehytter med god tilknytning til sjøen i tråd med gjeldende kommunedelplan for Vassbygda. Fylkesmannen mener at en plan som går ut over arealavklaringen i kommudelplanen og som åpner for alle de foreslåtte tiltakene, vil gi en for stor samlet belastning på verdiene i området, og at konsekvensene ved gjennomføring av tiltakene ikke er tilstrekkelig vurdert. Fylkesmannen mener at et etappevis utbygging vil være et godt utgangspunkt for å vurdere en framtidig utvidelse av området. Om planforslaget Det framgår av planbeskrivelsen at formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for etablering av et laksesenter, som skal være et opplevelsesbasert turistanlegg for sjørelaterte aktiviteter. Planforslaget viser: - Utfyllingsområder i sjø for to moloer - 2 småbåthavner: mot vest ca. 60 plasser for utleie/besøk/korttidsleie, mot øst ca. 140 plasser for fritidsbåter samt nødhavn og havn for fiskefartøy - Parkering (0,9 daa) - Byggeområde for nærings-/servicebygg (3,2 da) - Vorpetårn (0,2 daa),. Sjøarealene utenfor molo er regulert til bruk og vern av sjø og vassdrag. Side 2 av 23

12 Sak 14/18 Det er vist etablering av bru fra land og ut til utfyllingsområdet, dette for å ivareta strandsona. På land, er det regulert: - Steinbrudd/massetak (14,1 daa), - 3 parkeringsarealer (totalt ca. 3 daa) - Byggeområde for utleiehytter (3,6 da) - Laksesenter/servicebygg (0,5 daa) - Byggeområde for boliger (2,2 daa) - Adkomstveger (5,7 daa) - Vorpebod (0,6 daa), - Visningsplass for fangstredskaper (1,5 daa). Planforslaget viser også plassering av avløpsanlegg og plass for renovasjonskontainer / dunker. Landarealet mellom utbyggingsområdene er regulert til landbruks-, natur- og friluftsområde der det kun kan etableres gangstier og ev. oppføres sittebenker. Planbeskrivelse og forslag til reguleringsbestemmelser er datert Illustrasjon av reguleringsplanen som var på høring høsten Planområdet grenser i vest mot reguleringsplan for Synnavika boligfelt. (Nord på kartet er opp). Høringsperiode Forslag til reguleringsplan ble oversendt tilgrensende naboer, hus- og hytteeiere samt sektormyndigheter i brev datert , og det ble kunngjort i avisa Sør-Trøndelag (annonse den ) og på kommunens hjemmeside. Under følger en oppsummering av innkomne merknader, samt administrasjonens kommentar til merknadene. Alle merknader følger saken som trykte vedlegg. Side 3 av 23

13 Sak 14/18 Høringsinstans og brevdato: Fiskeridirektoratet, Kystverket, Midt-Norge, : Sør-Trøndelag fylkeskommune, : Høringsinstans og brevdato: Direktoratet for mineralforvaltning, : Oppsummering av innspill /merknad: Planforslaget har ingen vesentlige konsekvenser for de interesser direktoratet skal ivareta. Planforslaget endrer lite på bruken av sjøen som ferdselsområde og er i det vesentligste i tråd med forventninger til planlegging i sjø. Ingen vilkår for egengodkjenning. Er positive til et turistanlegg i Vassbygda, da det er få tilbud knyttet til reiseliv. Vegstandard som gjør det mulig å kjøre buss til toppen av Jørrestolen og helt ned til sjøen, vil medføre langt større naturinngrep enn planforslaget og illustrasjonene viser. Redusert vegbygging vil gjøre prosjektet mer realistisk. Boligene bør få adkomst fra eksisterende boligfelt. Foreslår etappevis utbygging. Det framgår av planprogrammet at reguleringsplanen skal vise veitraséenes skjæringer- og fyllinger, men plankartet viser kun vegbredde på 4 meter. Vilkår for egengodkjenning er at skråningsutslag må vises i reguleringsplanen. Oppsummering av innspill /merknad: Mener at masseuttaket og fjellhallen omfattes av mineralloven og at det er konsesjonspliktig så fremt det skal tas ut over m 3. Etterlyser faglig vurdering av om steinen er egnet til det den skal brukes til, og om uttaket kan drives bergfaglig forsvarlig. For lite info. om det er samsvar mellom volumet som skal tas ut og volumet som trengs til molo og småbåthavn. Det er ikke satt av arealer til Administrativ kommentar: - - Vilkår for egengodkjenning må tas til følge. Dvs. at det må utarbeides reguleringsplanforslag som viser vegtraseer tilpasset de kjøretøy som skal benytte traseene, og skjæring- /fyllinger langs vegene skal vises i reguleringsplanen. Administrativ kommentar: Skrev i tidligere uttalelse at det ble opp til kommunen å bestemme om mineralloven skulle anvendes. Massene som tas ut skal ikke selges eller benyttes utenfor planområdet. Krav om faglig info. basert på beregninger om det er samsvar mellom størrelsen på massetaket og volumet som trengs til utfylling- og utbygging, må tas til følge. Side 4 av 23

14 Sak 14/18 Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, : sikring og skjermingstiltak i planen. Etterlyser beskrivelse av etterbruken for massetaket. Virkningene av steinbrudd/ masseuttak og internveier er mangelfullt vurdert, det samme gjelder behovsvurderingen av småbåthavn og næringsområder i sjø. Etterlyser en helhetlig vurdering av behovet for-, og konsekvenser ved gjennomføring av planen. Mangler vurdering av samlet belastning av de foreslåtte tiltakene. Anbefaler etappevis utbygging som hensyntar verdiene i området, samt rekkefølgebestemmelser for gjennomføring av tiltakene. Vilkår for egengodkjenning: Småbåthavn VS1 med molo M1, må tas ut av planen. Fremmer vilkår for egengodkjenning til byggeområdeutleiehytter BUH, adkomstveg SKV1 og p- plassene (SPP1, SPP2 og SPP3) og laksesenter (BFT1): Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om, og på hvilke vilkår, tiltakene skal gjennomføres. Stiller vilkår om støyberegning som viser at steinbrudd- og massetak kan drives innenfor rammene angitt i retningslinje T- 1442/2016. Reguleringsplanen må vise arealer til sikring- og skjerming. Vilkårene må oppfylles for at plan skal kunne egengodkjennes av kommunestyret. Side 5 av 23

15 Sak 14/18 Navn og brevdato: Innspill /merknad: Administrativ kommentar: Fylkesmannens samordnede uttalelse for -Fylkesmann - Dir. Mineralforv. - Kystverket Midt-Norge, Se under tabellen. NTNU Vitenskaps- Museet, Private C.A. Tessel Volden og J.I.Volden, Viser til sin uttalelse i forbindelse med planprgrammet. Området antas å ha potensiale for kulturminner under vann. Pga. karakter og omfang på tiltak, må det gjennomføres marinarkeologisk befaring før videre uttalelse til reguleringsplanen. Undersøkelsen må foretas før planen kan egengodkjennes. Kostnader til undersøkelsen bæres av tiltakshaver. Ber om at kommunen at direkte kotat for nærmere avtale om budsjett og tidspunkt for befaring. Påstand om at de gamle naustene i Varvika er tilholdssteder for flaggermus, og derfor ikke bør restaureres, må tas ut av forslaget. Etterlyser grundigere vurderinger av hvordan utbygginga vil påvirke marint liv i sjø, og særlig laksetilsiget i Varvika. Østre molo vil ødelegge Varvika som rekreasjonsområde pga. økt aktivitet og sjenerende støy. Østre molo må tilpasses slik at rekreasjonsverdiene i Varvika beholdes. Marinarkeologiske undersøkelser avtales etter at tiltakshaver har vurdert omfang på utbygginga på nytt. Undersøkelsene må foretas før planen kan endelig godkjennes. Planen legger ingen restriksjoner på bruk og restaurering av naustene. Avsnittet beholdes i planbeskrivelsen. Hvilke vurderinger som er gjort i forhold til konsekvensene av utfylling i sjø og virkningen det vil ha på marine arter, særlig laks og sjøaure, bør komme tydeligere fram. E. Weie Berg, ROS-analysen stemmer ikke med prinsippene for ROS-analyse, og kravene i PBL er ikke oppfylt. Konsekvensvurdering av dyreliv i land og sjø bør gjøres av ekstern faglig instans. Konsekvenser av sprengningsarbeider og påvirkning på ROS-analysen er mangelfull, dette tas til etterretning, og det må utføres en grundigere ROSanalyse i henhold til kravene i PBL. Konsekvensvurdering av utfylling i sjø mhp. dyrelivet i sjø, særlig laks og sjøaure, bør vurderes særskilt. Side 6 av 23

16 Sak 14/18 grunnvann, mangler. Avløpssystemene er ikke tilstrekkelig beskrevet, viktig mhp. sykdomssmitte og forurensing i sjø. Etterlyser behovsvurdering / markedsanalyse for å underbygge ei så stor utbygging på land og i sjø. Vanskelig å få inntrykk av reelle størrelser på bygnings-masse og utbyggingsarealer ut fra eksisterende planmateriale. P. Vatn, Rasfaren og faren for utglidning i området inntil planområdet må utredes bedre. R. Berg Etterlyser hvilke tidligere innspill som er hensyntatt. Det mangler konsekvensutredninger fra uavhengige instanser i alle konklusjoner. Etterspør målsettingen med utbygginga. Etterlyser vurdering av gjennomføringsevnen i prosjektet. Info. om finansiering mangler. Etterlyser bedre vurderinger etter 8-12 i naturmangfoldloven. Mange går i fjæra v/ Varvika- Synnavika, bl.a. er det to fine sandstrender i området. Spør om kommunen har kartlagt sine friluftsområder som de er pålagt. Sprengningsarbeid må avsluttes kl. 17:00. Etterlyser kommunens svar på tidligere innsendte merknader. Mener at vilkår i formannskapets vedtak i sak 9/17, ikke er oppfylt. Viderefører tidligere innspill, som ikke er tilstrekkelig besvart. Tiltaket medfører økt motorstøy og lysforurensning på kveld- og natt. Økt ferdsel vil påvirke dyrelivet. Det er stilt krav om vann- og avløpsplan før utbygging kan ta til. Ev. fare for sykdomssmitte som følge av fiskemottak, ivaretas gjennom annet lovverk enn reguleringsplan hjemlet i PBL. Tiltakshaver mener tiltakets størrelse er nødvendig for å få inntjening. Behovsvurdering er vanskelig. Kommunen er for næringsutvikling, men synes også det er vanskelig å si om det er behov for ei så stor utbygging som planen åpner for. Vil anbefale etappevis utbygging. Tas til etterretning. Det er gitt politisk klarsignal for prosjektet, og administrasjonen skal følge opp vedtaket. Målsettinga med prosjektet er å tilrettelegge for turisme basert på forskningsfangst av laks, og i samarbeid med oppdrettsnæring og elvefiskere. Reguleringsplan skal fastsette arealbruken og utarbeides med hjemmel i plan- og bygningsloven, som ikke gir hjemmel for å kreve finansieringsplan. Sandstrendene berøres ikke direkte av planforslaget. Det er i overordnet plan åpnet for noe næringsvirksomhet i området, inkludert utvidelse av småbåthavna. Side 7 av 23

17 Sak 14/18 Synnavika Velforening v J. T. Fremstad, Viser til tidligere merknader. Det er ikke gjort rede for om grensene for foreslått plan stemmer med planen som lå til grunn da Synnavika boligfelt ble etablert. Viser til møte med tiltakshaver , og lister 4 endringer som skal foretas i planen: 1) Vestlig grense tilpasses grense reg.plan Synnavika. 2) Vestligste molo reduseres med 50 m. 3) Visningsområdet flyttes øst for vorpetårnet. 4) Vei-/snuplass til boligområde legges på sørsida av boligomr., og det tilrettelegges for g/s. veg mellom Synnavika og planområdet. Anleggsarbeid i steinbrudd / knuseri må avsluttes kl. 19:00. Periode for drift må angis. Støy må kartlegges og konsekvensutredes i forhold til boligområdet. Stiller spørsmål ved behovet for 4 boliger. Tegninger som viser plassering og volum er for dårlige. Tidligere innspill og spørsmål har ikke fått klare svar. Hovedinnvending: planen åpner for store og for omfattende tiltak i forhold til eksisterende reguleringsplan. Planmaterialet er ikke egnet for å danne seg et reelt inntrykk av prosjektet. Det framgår av planbeskrivelsen s. 7 (siste avsnitt) at reguleringsplanforslaget ikke er i samsvar med kommunedelplan for Vassbygda. Tiltakshaver må gi kommunen skriftlig tilbakemelding om endringer som ønskes gjort i reguleringsplanforslaget. Endringer i planen medfører nytt offentlig ettersyn. Forslagsstiller har anledning til å foreslå tiltak som ikke er i samsvar med overordnet plan, inkludert nye boligtomter, men det skal foreligge gode og grundige vurderinger før det åpnes for tiltak som ikke samsvarer med overordnet plan. Oppfatter det slik at Synnavika velforening motsetter seg utbygginga i det omfang planforslaget viser, og krever at det utarbeides grundigere vurderinger av konsekvensene av tiltakene. Vilkår for egengodkjenning av reguleringsplan Det fremmes følgende vilkår for egengodkjenning av reguleringsplanen: Fylkesmannen: 1. Med bakgrunn i statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen må foreslåtte småbåthavn VS1, med molo M1, tas ut av planen. 2. Fylkesmannen fremmer vilkår for egengodkjenning til området BUH, SKV1, parkeringsplassene og BFT1. Fylkesmannen mener virkningene av tiltakene er ikke tilstrekkelig utredet. Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om, og på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Side 8 av 23

18 Sak 14/18 3. Med bakgrunn i T-1442/2016 har Fylkesmannen vilkår til planen at det må gjennomføres en støyberegning som viser at det er mulig å drive tiltaket innenfor rammene angitt i retningslinje T-1442/2016. Nødvendige tiltak for å oppnå tilfredsstillende støyforhold i henhold til støyretningslinjene T-1442/2016 må konkret sikres gjennom bestemmelser. Fylkeskommunen: 1. Reguleringsplanen må vise skråningsutslag (skjæringer- og fyllinger) for vegene. Det må lages mer detaljerte illustrasjoner som vise skråningsutslag. Dette gjelder både for vegene og i tilknytning til bebyggelsen slik at de som skal behandle planen får et rittig bilde på fremtidig situasjon. Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: Fylkesmannen 1. For å redusere utfyllingsområdene bør det vurderes en betydelig reduksjon av arealene satt av til parkering og næring i sjø. Direktoratet for mineralforvaltning: 1. Reguleringsbestemmelsene om driftsplan og driftsretninger er overflødige, fordi det følger direkte av mineralloven.. Følgende punkter i bestemmelsene bør endres: endres til en generell henvisning til mineralloven endres slik at bestemmelsen blir i tråd med sikringsplikten i henhold til mineralloven, varselbånd/merking rundt steinbrudd er ikke tilstrekkelig sikring endres, eller det legges til en ny bestemmelse med henvisning til mineralloven. Vurdering: Fylkesmannen og fylkeskommunen gav i sine uttalelser til planprogrammet uttrykk for at omfanget av utbygginga var for stort i forhold til det kommunedelplan for Vassbygda åpner for. Administrasjonen har også foreslått en redusert utbygging, med utbygging i samsvar med kommunedelplanen. Tiltakshaver har vært klar over at dette, men har valgt å fortsette planprosessen og har argumentert med tiltakene hører sammen, og at det ikke er mulig å få til et attraktivt og hensiktsmessig prosjekt med ei redusert utbygging. Særlig er den største småbåthavna, VS1, tenkt å bidra til inntekter. En vedtatt reguleringsplan vil sikre nødvendige arealer til gjennomføring. Formannskapet har helt siden utarbeidelse av kommunedelplanen, gitt uttrykk for at de ønsker å støtte prosjektet. Det er imidlertid vanskelig å skulle dokumentere hvorfor anlegget må være så stort. Det er ikke lagt fram noen markedsundersøkelse, dokumentasjon eller kalkyle på hvem og hvor mange som er potensielle brukere av laksesenteret. Administrativt har vi ikke stilt direkte Side 9 av 23

19 Sak 14/18 spørsmål om dette, da det på en måte ligger noe utenfor behandling av en reguleringsplan. På en annen side skal ikke reguleringsplaner legge opp til større tiltak enn det som realistisk kan gjennomføres. Behovet for småbåtplasser Administrasjonen har laget en oversikt som viser forholdet mellom antall bolig og hytter, og antall båtplasser i denne delen av ytre Agdenes (Verrafjorden og Leksa er ikke tatt inn i oversikten under pga. avstanden). Oversikten viser at det er et underskudd på ca. 320 båtplasser på strekningen fra Værnes til Selva, forutsatt at alle ønsker båtplass. Det er godkjent reguleringsplaner for småbåthavn på Raustein (inntil Røysa småbåthavn) og på Valset. Grunneier ved Raustein har ikke signalisert noe interesse for utbygging av småbåthavn, mens planen på Valset nylig er vedtatt, men utbygging er ikke igangsatt. Avstanden mellom disse tre havnene er ikke så stor, og de vil kunne konkurrere om kundene. Tabell: Forholdet mellom antall boliger og hytter og antall båtplasser: Geografisk område: Boliger + Hytter Båtpl. - totalt: Antall godkjente moloer i reg.plan, ikke bygd Differanse B+H og båtplasser: Værnes - Rishaugen (inkl. Sletvika-Gravvika) Rishaugmoen - Vassbygda (på Raustein) 262 Valset, Agdeneset - Brevika, Selva (på Valset) 43 Konsekvensvurderinger av massetak, utfylling og vegbygging Administrasjonen tar til etterretning at både sektormyndigheter og private, mener at reguleringsplanforslaget ikke oppfyller kravene til konsekvensvurderinger som ble stilt i planprogrammet. For ev. å komme videre med prosjektet må planforslaget omarbeides, og det må utarbeides mer faglig og detaljerte konsekvensvurderinger i forhold til; - masseuttak både i dagen og inne i fjell, - for vegbygging, - for utfylling i sjø, - en mer omfattende ROS-analyse. Side 10 av 23

20 Sak 14/18 Administrativ anbefaling Reguleringsplanen er formelt kommunen sin plan etter at det ble fattet vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn. Etter dialogmøte med fylkesmann og fylkeskommune den , vil administrasjonen tilrå at reguleringsplanen endres slik at den i hovedsak blir i samsvar med arealbruken som er vist i kommunedelplan for Vassbygda. På denne måten vil man kunne komme i gang med nærings- /turismeprosjekt, dog i mindre skala. Kostnadene til manglende utredninger vil bli vesentlige, og kommunens administrasjon har ikke ressurser til å bidra, verken i form av personell eller økonomi, slik situasjonen er pr. dato. Sektormyndighetenes vilkår for egengodkjenning må være oppfylt før planen kan vedtas av kommunestyret. Side 11 av 23

21 Agdenes kommune Forskrift om politivedtekt Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: X30 Arkivsaksnr.: 18/144 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/18 Formannskapet Innstilling: Forslag til Forskrift om politivedtekt for Agdenes kommune legges ut til offentlig høring. Høringsfrist: Vedlegg: Politidirektoratets rundskriv 2018/002 Forslag til politivedtekt for Agdenes kommune Saksopplysninger: Agdenes kommunes forskrift til politivedtekt er fra 1999, sist endret den I ettertid har det skjedd en omfordeling av politiets ansvarsområder. Den gamle forskriften samsvarer ikke lenger med politiets og andre myndigheters kompetanse- og tilsynsområder. Politidirektoratet har derfor utarbeidet en ny normalpolitivedtekt som avløser normalpolitivedtekten fra Bestemmelsene i den nye vedtekten angir hva som kan reguleres med hjemmel i politilovens 14. Det er opp til den enkelte kommune, i samarbeid med politiet, å avgjøre hvilke bestemmelser som ønskes ivaretatt i egen kommune Det er ønskelig at kommunen bruker normalpolitivedtektens system og ordlyd for de bestemmelser kommunen ønsker å vedta. Den enkelte kommune vil kunne basere seg på lokale løsninger så langt politilovens 14 tillater. Politiet skal involveres når en kommune igangsetter arbeidet med å endre eller utarbeide ny politivedtekt for kommunen. Politiet skal delta i prosessen og være høringsinstans. Her vil kommunens politikontakt være det naturlige bindeleddet. Det er opp til den enkelte kommune selv å bestemme hvilket kommunalt organ som skal få kompetanse til å vedta politivedtekter, se ot.prp. nr.22 ( ) side 25 annen spalte. En politivedtekt er en forskrift, slik at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven 37 vil komme til anvendelse. Når kommunestyret har vedtatt forslaget til ny politivedtekt, skal forslaget sendes ut på høring.

22 Sak 15/18 I forvaltningsloven 37 fremgår at: «offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale seg før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trengs for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre.» Dette innebærer også at forskriften skal gjøres kjent for kommunens innbyggere, f.eks. gjennom media. Forslag til vedtekt bør også gjøres tilgjengelig for kommunens innbyggere ved at den legges ut på kommunens nettside, kommunehuset, bibliotek e.l. hvor innbyggerne har lett tilgang. Fristen for uttalelse må settes slik at de berørte får rimelig tid til å uttale seg. Vurdering: Rådmannen foreslår ingen endringer i normalpolitivedtekten. Hovedsakelig fordi Agdenes opphører som egen kommune den , og Orkland kommune må vedta sin egen vedtekt. For øvrig er kommunen ikke kjent med at det er særskilte problemstillinger ut over de foreslåtte, som det er aktuelt å ta inn i vedtekten. Det er etablert kontakt med politikontakten på Orkdal og Agdenes lensmannskontor, og de deler rådmannens syn på saken. I vedtektens 2-4 Tigging, er det angitt tre alternative forslag til ordlyd. Rådmannen foreslår at ordlyden Tigging på offentlig sted eller fra hus til hus er forbudt velges. For øvrig er hver paragraf i normalpolitivedtekten behørig kommentert i rundskriv 02/2018 og det vises til rundskrivet for nærmere informasjon om bestemmelsene. Side 2 av 23

23 Sak 16/18 Basishall - Lensvik flerbrukshus Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 18/216 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet Innstilling: Saken legges fram uten tilråding. Vedlegg: 1. Brev fra Lensvik IL, datert Saksopplysninger: Det vises til vedlagte brev fra Lensvik IL. Brevet legges fram for formannskapet til foreløpig drøfting med tanke på videre behandling og oppfølging av anmodningen. Vurdering: Ingen. Side 3 av 23