Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Landskap, kulturmiljø og byform

Transkript

1 Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Landskap, kulturmiljø og byform Tromsø rev

2 REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR SAMVIRKEGÅRDEN DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Tittel: Arkitekt: Forfatter(e): Fotomontasjer: Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården deltema landskap, kulturmiljø og byform 70 N arkitektur as Tom Langeid, landskapsarkitekt mnla Truls Liset Oppdragsnr.: 8893 Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsansvarlig: Kvalitetssikrer(e): Antall sider: Samvirkegården AS Delutredning Åpen Guri Ugedahl Guri Ugedahl 65 sider pluss vedlegg Filreferanse: \\Ba-fil\ba-arkiv\8893SAMV\Dokumenter\Avd-PU\Deltemaer\Byform\Byform rev doc Adresser: Barlindhaug Consult AS Postadresse: Postboks 6154, 9291 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: Telefaks: Epost: firmapost@barlindhaug.no Med mindre annet er oppgitt, er fotografier og illustrasjoner produsert av Barlindhaug Consult AS

3 REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR SAMVIRKEGÅRDEN DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Innholdsfortegnelse 1. Innledning Metode Influensområde Beskrivelse av området Landskap Kulturmiljø Byform Virkninger av planlagte utbygging Overordnet alternativsvurdering alternativet Alternativ 1 (alt C) Alternativ 2 (alt C2) Oppsummering virkninger Avbøtende tiltak / Planpremisser Grunnlagsmateriale Vedlegg...65

4 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 1 1. Innledning Samvirkegården AS planlegger utbygging av eiendommen 200/1625, Domuskvartalet, i Tromsø sentrum. Tromsø kommune har konkludert med at planarbeidet fanges opp av Forskrift om konsekvensutredninger ( 3 pkt. 1a), og således skal vurderes i hht forskriftens 4. Det legges til grunn at det er prosjektets betydning for befolkningens tilgjengelighet til uteområders samt for kulturminner og kulturmiljøer som gjør at planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning. Planprogrammet (PP) ble fastlagt av Tromsø kommune den Metode Innledningsvis gis en beskrivelse av dagens situasjon i området relatert til utvalgte kriterier, og knyttet til deltemaene Landskap, Kulturmiljø og Byform. Beskrivelsen er basert på faktiske registreringer, gjeldende planer og bestemmelser. Med grunnlag i ovennevnte områdebeskrivelse og i tråd med føringene i fastsatt planprogram, vurderte forslagsstiller innledningsvis 3 ulike arkitektoniske uttrykk/prinsipper for utbygging: Alternativ A Alternativ B Alternativ C Det er lagt vekt på at de tre prinsippene skal være sammenliknbare med hensyn på volum/masse, areal på bakkeplan (fotavtrykk), og program. Følgende kriterier er vurdert som relevante i forhold til å undersøke situasjonen som grunnlag for framtidig bebyggelse på den aktuelle eiendommen: Byggehøyde Takform Byform Gatebruk Kaia Kulturminner/kulturmiljø Torgallmenningen/Stortorget/Torghuken Sol/skygge Siktlinjer Som underlag for vurderingene er bl.a. benyttet fotomontasjer som viser ettersituasjonen fra en rekke representative ståsteder. Det er også utarbeidet situasjonsplaner, samt oppriss av bebyggelsen langs nordsiden av Torgallmenningen. Basert på ovennevnte vurderinger konkluderte forslagsstiller med at alle alternativene framstår som overdimensjonert, og la følgende føringer til grunn for en reduksjon av bebyggelsen: Byggelinja mot Torghuken opprettholdes Gesimshøyden mot torget opprettholdes, evt reduseres Avstanden til kaia mot sundet søkes økt

5 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 2 Etter forslagsstillers vurdering vil denne typen endringer medføre at alternativ A og B ikke lenger vurderes som realistiske løsninger, og en velger å arbeide videre med alternativ C, som har vært presentert i ulike sammenhenger. I samråd med Byutvikling og fylkeskulturetaten ble det lagt til grunn at følgende løsninger behandles nærmere: 0-alternativet Alternativ 1 (alternativ C) Alternativ 2 (et redusert alternativ C) I tillegg til kriteriene og virkemidlene som er lagt til grunn for den overordnede vurderingen, er i forbindelse med den videre utredning av de valgte alternativene benyttet sol- og skyggeberegninger samt supplerende fotos og fotomontasjer. Avslutningsvis pekes det på mulige tiltak som vil kunne bidra til å avbøte evt uheldige virkninger, hvorav enkelte videreføres i planen. Merk at konklusjonene i denne typen utredninger farges av at både valg av kriterier og beskrivelse av disse, samt vurdering av tiltakets virkninger i forhold til de samme, er subjektive. 1.2 Influensområde Influensområdet vil variere etter hvilket tema det dreier seg om. Når det gjelder Landskap er influensområdet avgrenset til siktlinjer, uterom og annen grønnstruktur i nærområdet og som direkte og indirekte blir berørt, mens det knyttet til Kulturmiljø avgrenses til kulturminner og kulturmiljøer i nærområdet som direkte og indirekte blir berørt. Influensområdet knyttet til Byform er avgrenset til planområdet og omliggende bebyggelse, gater og kaier.

6 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 3 2. Beskrivelse av området 2.1 Landskap I hht fastsatt planprogram skal følgende avklares knyttet til Landskap / Topografi / Grønnstruktur: 1. Virkninger for nærliggende byrom; Torghuken / Stortorget. 2. Muligheter for strandpromenade. 3. Tilgang til sjøfronten. 4. Forholdet til etablert gatebruksmønster. 5. Visuelle og trafikale barrierer. 6. Siktlinjer vurderes særskilt. Også sikt fra Stortorget / Torghuken mot Tromsøbrua / fastlandet. Kfr. også deltema Arealbruk og prinsipper for utbygging (her kalt Byform ) Nærliggende byrom Når det gjelder forholdet til Stortorget og Torghuken, vises det til beskrivelsen under avsnitt og avsnitt Havnebassenget som romdannelse berøres flere steder, bl.a. i avsnittene 2.2.4, og Offentlig tilgjengelighet Kaiarealene foran Samvirkegården benyttes i dag til parkering. Selv om området er tilgjengelig for publikum, er det langs planområdet i praksis brudd i kaipromenaden (vist med stipling). Publikum har god tilgang til sjøfronten (vist med piler).

7 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Etablert gatebruksmønster I Sentrumsplanens deltema gatebruk er Havnegata avsatt som kollektivtrasé. Man har som målsetting å prioritere gangtrafikk på tvers av gatene i allmenningen, for å føre denne ned til havnebassenget og dermed styrke kontakten med sjøen Barrierer Havnegata, som i hovedsak er åpen for buss og taxi, utgjør i dag en trafikal barriere. Selv om det er fotgjengerfelt på begge sider av allmenningen, framstår ikke gata som fotgjengerprioritert. Når det gjelder visuelle barrierer bidrar bl.a. eksisterende bebyggelse, som det framgår i illustrasjonene her og under avsnitt 2.1.5, til å begrense sikten nedover Torgallmenningen. Den katolske bispegården. Havnegata.

8 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Siktlinjer Som det framgår nedenfor, varierer det sterkt med ståstedene hva en ser og i hvilken grad tiltaksområdet er synlig A C B D Utsikt nedover Torgallmenningen (A). Utsikt mot brua og sundet (B). Utsikt mot Ishavskatedralen og Tind (C). Utsikt mot brua og sundet (D).

9 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Kulturmiljø I hht fastsatt planprogram skal følgende avklares knyttet til Kulturmiljø: 1. Et prosjekts tilknytning til Torghuken som del av Torgallmenningen vurderes. 2. Et prosjekts betydning for bryggene mellom Samvirkegården til og med Tollboden vurderes. 3. Et prosjekt sett i forhold til hele Torgallmenningen som nasjonalt kulturminne, fra parken på oversiden av Rådstua og ned til sjøen, inklusiv fredete, vernede samt verne- og bevaringsverdige bygninger langs Torgallmenningen. 4. Et prosjekt sett i forhold til de fredete bygningene Storgata 93b og 95, Verdensteateret og Folkets hus. (Fylkeskultur) Kfr. deltema Landskap / topografi / grønnstruktur Torgallmenningen I sin uttalelse til forslag til planprogram ( ), gjenga Troms fylkeskommune deler av kulturetatens manuskript i forbindelse med Riksantikvarens prosjekt Nasjonale kulturminneinteresser i by. Utdrag av dette vedr Torgallmenningen gjengis i det følgende: Et vesentlig argument i 2002 for fortsatt å gi 1800-tallsbyen Tromsø status som kulturminne med nasjonal og internasjonal verdi, var at Torgallmenningen var bevart med Rådstua i fond og gammel trehusbebyggelse langs begge sidene. Rådhus fra denne tiden i tre er i dag svært sjeldne, både i norsk og nordisk sammenheng. Kombinasjonen torg rådhus er vanlig og i tråd med europeisk mønster, men Torgallmenningen i Tromsø fremsto som en av de få der det opprinnelige byrommet enda var leselig, med bygningsstruktur, høyder og originale elementer på alle sider, selv om mange store, nye bygninger også var kommet til. I dag står ingen av de opprinnelige trehusene igjen langs sørsiden. Fortsatt ligger de fredete og verneverdige bygningene Rådstua, den katolske kirken og den katolske bispegården langs nord- og vestsiden av allmenningen. Torgets struktur og bevarte bebyggelse bærer en fortellerkraft som eneste gjenværende kombinasjon av torg, rådhus og kvartalsbebyggelse fra 1800-tallsbyene. Byplanstrukturen i sentrum er i store trekk den samme i dag. Plasseringen av rådhuset i skråbakken langs sørsiden av allmenningen bryter med prinsippet om rådhuset som fondbygning, men tillater på den andre siden at den gamle Rådstua får beholde sin opprinnelige plassering. Byens offentlige rom er der fortsatt, men høye og dominerende bygninger langs sørsiden av de åpne plassene har ført til at torgene blir skyggelagt og ikke fungerer som naturlige samlingssteder for allmennheten. Etter Sommerfeldts plan fra 1788 skulle det bygges et rådhus med torg ved Smørtorget / Fredrik Langes gate, men i stedet ble det anlagt et nytt, større torg innerst i havna bak Torghuken. Dette var starten til dagens torgallmenning. Allmenningen inngikk i reguleringen i 1845: Således at Tomten adskilles minst 40 alen fra Husrækkene paa begge Sider. Herved opnaaes den Fordel at Byens søndre og nordre Del adskilles ved en aaben Plads paa omtrent 50 alen Bredde. Hensikten var å skape en åpen allmenning som skulle fungere som branngate, noe som var et viktig tiltak i det brannforebyggende arbeide i byen. Torgallmenningen går fra sjøen og oppover byen i øst/vest-retning og har fortsatt sin bredde som da den ble planlagt. Nedre del av området har i dag mer preg av torg enn allmenning. Nesten øverst i allmenningen ligger det gamle rådhuset fra 1863, kalt Rådstua. Rådstua har fortsatt sin sikt nedover til Torghuken og sundet, selv om sikten er kraftig redusert pga høy bebyggelse sør for allmenningen. På nordsiden av allmenningen ligger deler av den

10 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 7 opprinnelige trehusbebyggelsen; den katolske bispegården(1830), den katolske kirken (Vår Frues kirke 1861) og Storgata 87 (i dag Intersport). Bebyggelsen på sørsiden er moderne bygninger i andre materialer og større volum enn de opprinnelige 2-3 etasjers trehusene som opprinnelig ble bygd her. Som et resultat av de langsgående gatene og Rådstuas plassering, er Torgallmenningen oppdelt i seks ulike byrom; havna, torget, plassen foran kulturhuset, plassen/parken foran Rådstua, selve Rådstua med tilbygg og tilslutt plassen/parken bak Rådstua. Ovenfor Grønnegata går Rådhusgata på begge sidene av allmenningen. Torgallmenningen avsluttes øverst mot Gyldenborg skoles skolegård og idrettshall,og nederst avsluttes den mot sjøen. Bebyggelsen på nordsiden og oppover allmenningen bak Rådstua ble oppført som enkeltstående trehusvillaer i perioden Flere av disse står i dag. Utover 1900-tallet ble flere av allmenningens trehus revet og erstattet med større og mer moteriktige bygninger. Bybrannen i 1969 ødela bryggene på sørsiden av allmenningen. I 1804 sa kjøpmennene P. Figenschou og Hans Giæver seg villige til å være oppsynsmenn for de i Tromsø opførende bygninger etter amtets anmodning. De laget regler for utforming av bebyggelsen, bl.a. skulle ingen hus være høyere enn 2. etasjer, og hushjørnene skulle avfases slik at det ble plass til ett fag vinduer i hjørnet. Dette har blitt et karakteristisk trekk ved bebyggelsen langs allmenningene. Den katolske bispegården på hjørnet Storgata/ Torgallmenningen (Storgata 94) viser dette. I andre allmenninger vises dette bl.a. på Sjømannshjemmet (Storgata 112), hjørnet Strandskillet/Storgata (Storgata 49), hjørnet Strandskillet / Strandgata(Strandgata 31), hjørnet Strandskillet/Grønnegata (Tromsø meieri, Grønnegt. 39) Da Rådstua ble oppført i 1863, dannet den en avslutning av torgallmenningen opp mot den ennå ubebygde bygrunnen ovenfor, og det ble sagt at Rådstua, bedre udstyret og vedligeholdt, ville bli en pryd for byen. Siden Rådstua lå øverst og byens bebyggelse var lav, hadde man fra rådstua god oversikt over bukta og trafikken i sundet. Karakteristisk for Torgallmenningen er dens nedoverbakke med sikten nedover byen til sundet og Tromsdalen på den andre siden. Mye av Torgallmenningens verdi er at den fortsatt er lesbar som en spesiell og artig kombinasjon av oppsynets regler, topografien (den bratte byen ned mot sjøen) og empirestilen (de få bevarte trebygningene) med sin enkelthet, naturlighet, stramme former og rene linjer. [våre uthevelser] I utgangspunktet synes dermed verneinteressene som knyttes til Torgallmenningen, i mindre grad å berøre Samvirkegården. Når det gjelder hva slags tålegrenser og mulighetsrom som knyttes til Torgallmenningen, gir kulturetaten følgende vurdering overfor Riksantikvaren: Empirebyens idealer med stramme linjer, rette gateløp, allmenninger, sammen med oppsynets regler fra 1805 om branngater kan leses ut av området rundt Torgallmenningen. Enda er noen av de opprinnelige trehusene bevart. Ved eventuelle tap av trehusbebyggelse langs torgallmenningen ved brann, må disse erstattes med nye trehus i tilsvarende volum. Riving eller ombygging av de resterende trehusene bør ikke tillates. Torgallmenningen har i seg flere attraktive plasser og små byrom hvor det er viktig å fokusere på kvalitet for å opprettholde og forbedre bruken av dette offentlige rommet. Park- og byrommet må innby til opphold og bruk, bygningenes innganger bør være fra plassen,

11 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 8 bygningenes innhold bør i stor grad være for offentligheten, byrommets vegger må ikke redusere Torgallmenningens åpenhet, siktlinjer og soltilgang. Almenningens bredde må ikke endres, og det må ikke tillates bebyggelse i allmenningen eller i sjøarealet utenfor. En særlig kvalitet ved allmenningen er nærheten til sjøen og sikten utover sundet og over til Tromsdalen på den andre siden. Torget brukes til ulike aktiviteter gjennom hele året. En sårbar faktor her er soltilgangen som må sikres gjennom restriksjoner mot høyere bebyggelse langs sørsiden, for ikke å ytterligere redusere torgets kvaliteter og attraksjonsverdi som byens utendørs storstue. Dagens situasjon mot sør er ikke tilfredsstillende for byrommet da høy bebyggelse har stengt mye for solen. Ideelt sett burde høyden på bygningene mot sør reduseres. Veggene langs allmenningens sørside må ikke bli høyere men heller lavere ved eventuell ny bebyggelse. Nederst mot sjøen ligger det på begge sider moderne bygninger med volumer som ikke må økes. For å unngå at bebyggelsen her skal bli den dominerende i byrommet og at utsikten til sundet fra de øvre deler av torgallmenningen skal bli redusert, må disse volumene ikke økes. Nordsiden av allmenningen må bevares med sine trehus. Ved ødeleggelse må kopiering, gjenskaping eller videreføring vurderes. Allmenningens nordside ovenfor Rådstua viser et spesielt trekk der byen møter enkeltstående villabebyggelse. Dette må bevares og videreføres. Trehusbebyggelsen som står langs nordsiden må vernes, og prinsippet om trehusbebyggelse med moderat volum må videreføres ved eventuell skade. [våre uthevelser] Som det framgår anser altså kulturminnemyndigheten at det er viktig å unngå at bebyggelsen langs sjøen blir den dominerende i byrommet, og at volumene på begge sider av allmenningen derfor ikke må økes. Ellers oppfattes Torgallmenningen, i større grad enn en kanskje skulle forvente, som flere mindre romdannelser og ikke som et sammenhengende, definert gaterom. Både terrengets betydelige helning og bebyggelsesstrukturen, bidrar til dette.

12 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 9 Byggelinja som omkranser allmenningen er ikke fast definert, bebyggelsen vekselvis huker seg inn og stikker seg ut. Også i forhold til byggenes form og utforming av fasader er det relativt store variasjoner. I utgangspunktet betyr dette at Torgallmenningen skulle kunne vurderes som et relativt robust plassrom mht endringer i forhold byggegrenser o.a. Når det gjelder selve Stortorget, vises det imidlertid til avsnitt Stortorget som rettet plass Fra ståsteder nede på Stortorget framstår plassrommet som tydelig avgrenset, mens en lenger oppe i større grad oppfatter plassen som en del av en større romdannelse som strekker seg oppover allmenningen. Den tydelige avgrensningen av Stortorget, gjør at det kan karakteriseres som en rettet plass, hvor den ene kortveggen er fjernet og erstattet med et fond. Ifølge Thiis-Evensen (1992) er den rettede plassen hierarkisk, idet den både underlegger seg og betoner et hovedmotiv utenfor seg selv. Som i dette tilfellet er den velkjente utsikten mot brua, sundet, Tromsdalen og Tinden. Videre mener han bl.a. det er et viktig krav til den rettede plassen at de tre veggene som innfatter kontrast-siden er mest mulig sammenhengende. Stortorgets nordre vegg. Stortorgets vestre vegg. Stortorgets søndre vegg. Tiltross for en del variasjoner knyttet til gesimshøyder, fasadeoppdeling, gesimsutforming m.v. framstår veggene i plassrommet som relativt sammenhengende. Videre må eksisterende bebyggelse, inkl hjørnebygningene ved sjøen som rammer inn fondmotivet, sies å forholde seg til hovedmotivet på en slik måte at det er dette som dominerer. Dette for øvrig i tråd med fylkeskulturetatens argumentasjon i avsnitt Etablering av bebyggelse eller innretninger som skiller seg fra eksisterende bebyggelse, for eksempel i høyde, volum, form eller farge, vil kunne endre på dette.

13 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Torghuken I sin mastergradsoppgave i kunstvitenskap høsten 2006 gir Milan Dunđerović bl.a. følgende beskrivelse av nedre del av Torgallmenningen og Samvirkegården: Torghuken ligger i forhold til det skrå terrenget i den nederste delen av Torgallmenningen, mot øst. Denne delen avgrenses av Tromsøsundet. Selve huken er omgitt av kai på tre av sidene. Denne formen oppmuntrer til kontakt mellom eventuelle kjøpere av havets produkter fra mindre fiskebåter som legger til i huken. Det er også anlagt en mindre flytebrygge for å muliggjøre ombordstigning til båtene fra begge sider. Torghuken er gjerdet inn med treverk i bunnen av dens form, mens det på sidene står metallstolper med kjetting imellom. Inntil tregjerdet er det et lite område belagt med treplanker og sittebenker. På nordsiden av Torghuken er det en trerekke i bjørk plantet i to store kasser av betong med sittemuligheter. Også en mindre informasjonskiosk for Tromsbuss befinner seg på denne siden av huken. I denne delen avgrenses byrommet med bygningen til Norges Kooperative Landsforening23 (Domusbygget) (1955) [1]. Som det framgår av bildeserien under, framstår Torghuken i dag som relativt slitt, både når det gjelder kaiarealene og utearealene forøvrig.

14 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Bryggerekken Bryggerekkene på begge sider av Torghuken utgjør et av byens mest karakteristiske motiver, og kan på mange måter betraktes som et ikon på linje med Ishavskatedralen, Tromsøbrua og Tinden. Samvirkegården synes å være i skala med bryggerekkene på begge sider av Torghuken når det gjelder høyde. Hensynet til den bevaringsverdige bryggerekken vurderes dermed til en viss grad å være ivaretatt Registrerte kulturminner Illustrasjonen under er basert på opplysninger fra Riksantikvarens database Askeladden. Som det framgår er det hverken registrert freda kulturminner, freda bygninger eller kulturmiljøer, innenfor selve tiltaksområdet.

15 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Fredede bygninger Det framgår videre at både Verdensteateret (Storgata 93b), Folkets hus (Storgata 95), Den katolske bispegården (Storgata 94), Den gamle Rådstua (Vestregate 48) og bebyggelsen ved Skansen er vedtaksfredet. I Riksantikvarens database Askeladden er verneverdien knyttet til Verdensteateret (byggeår ) beskrevet slik: Fredningen omfatter hele kinokompleksets eksteriør med hovedkonstruksjoner, takflater og gesimshøyder. Fredningen omfatter fasaden mot Storgata med alle hovedledd og detaljer som vinduer, dører, originalarmatur, materialbruk og overflate. Interiørene som inngår i fredningen er kinosalen og foajeen med alt løst og fast inventar, samt Sverre Macks veggmalerier fra Fredningen omfatter også hovedtrekkene i planløsningen og et av toalettene i foajeen - det vil si toalettet som er nærmest garderoben. [våre uthevelser] Folkets hus (byggeår 1838) er omtalt slik i Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard: Folkets hus ligger på hjørnet der Storgata og Bispegata krysser hverandre, med hovedfasaden mot Storgata. Et lite smug skiller huset fra den gamle kinoen på sørsiden, Verdensteatret, mens den nordre gavlveggen vender mot Bispegata. Bygningen er i empirestil, og har trekk som forteller om en betydelig påvirkning fra arkitekturen i Bergen. Hovedfasaden er symmetrisk om en spissgavlet midtark, med regelmessig plasserte vinduer og rikt utformede empireportaler ved hjørnene. Bygningen avsluttes med et skifertekket saltak med svai. På gavlveggene er det tilbygde trappehus. Hovedtrekkene fra Bergens-empiren er det liggende panelet, det halvsirkelformede vinduet over inngangsdøren, svaien i taket og den store takarken. Folkets hus ble opprinnelig bygget som kjøpmannsbolig, og mellom andre forfatteren Cora Sandel bodde her fra Bygningen ble et forsamlingslokale med stor historisk betydning for byen da Arbeiderforeningen overtok i Her ble det drevet kafe, blant annet Samfunnskafeen. Etter at kafedriften ble lagt ned, sto huset tomt inntil Perspektivet Museum tok i bruk lokalene etter årtusenskiftet. Storgata 95 ble fredet i Den katolske bispegården (fra tallet) er omtalt slik i Arkitekturguide for Nord- Norge og Svalbard: Det katolske anlegget i Tromsø ligger ved Torgallmenningen, midt i

16 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 13 Tromsø sentrum. Bispegården vender mot Storgata, mens Vår Frue kirke ligger mot Grønnegata, mellom dem er et gårdsrom med det som var skolen. Den katolske bispegården ble opprinnelig oppført som kjøpmannsgård for konsul Th. B. Holst rundt Kirka ble vigslet i Verneverdien knyttet til Den gamle Rådstua er beskrevet slik i Riksantikvarens database Askeladden: Rådstua ble oppført i som et ledd i et større anlegg med kretsfengselet. (Dette ble revet i 1974). Bygningen er tegnet av arkitekt Peter Høyer Holtermann. Selv om bygningen er en del forandret innvendig, har den fortsatt fine nygotiske detaljer bevart. Bygningen er bevisst plassert som fondvegg med åpent parkareal foran og er meget viktig i lokal byplansammenheng. Vidt utsyn fra Bispegården. Paviljongen begrenser sikten fra Rådstua. Sikt fra smuget mellom Verdensteateret og Folkets hus. Sikt fra Tollbodkaia. Verneverdien knyttet til Skansen-området er beskrevet slik i Riksantikvarens database Askeladden: Vedtak om fredning etter 15 gjelder bygningene på Skansen: tollboden, bårstua, stabbur, skjå og utedo med gnr.200 bnr.1752; videre tollkontoret (Polarmuseets kontor) med gnr.200 bnr.1755; tollbodnaustet, tollpakkhuset med brygge (Polarmuseet), gnr.200 bnr.2090 og fjæra med forstøtningsmur. Vedtak om fredning etter 19 gjelder miljøet rundt Skansen og området rundt og mellom bygningene ved sjøen, samt en sektor ut i sjøen på 70 meter fremfor tollpakkhuset og fjæra i hele tomtens bredde. Fredningsvedtaket med hjemmel i 15 omfatter bygningenes eksteriør og interiør med unntak av bårstua og utedoen, der fredningen kun gjelder eksteriør. Koblingskiosken i Skansevollen omfattes ikke av fredningen. Fredningsvedtaket med hjemmel i 19 omfatter området innenfor grensen vist på vedlagte kart. Fredningsområdet inkluderer Skansevollen og hele området innenfor vollene som pr. idag er automatisk fredet, jfr. 4 i lov om kulturminner. [våre uthevelser]

17 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Kommunedelplan for Tromsø sentrum ( Sentrumsplanen ) I planen, som ble vedtatt i kommunestyret den (sak 116/08), er store deler av bebyggelsen omkring Torgallmenningen avsatt som Sentrumsbebyggelse 2, hvorom det i planens bestemmelser heter: Området avsettes til sentrumsbebyggelse med alle typer sentrumsfunksjoner. Maksimum 20 % av bruksareal (BRA) innenfor hver enkelt bygg kan være bolig. Boliger tillates ikke i etasje. Videre er store deler av Torgallmenningen og kaiarealer er avsatt som fotgjengerstrøk, hvorom det i planens retningslinjer heter: Området er avsatt til gangareal, torgsalg, uteservering, atkomstgate og gatetun. Det skal være fri passasje for fotgjengere på fortau. Gangarealer, torg og plasser skal ikke benyttes til parkering. Uterom skal utformes med fokus på barn og unge og universell utforming/ tilgjengelighet for alle. Arealene langs sjøfronten er avsatt til gangareal/kaipromenade, kai og uteservering. Området tillates ikke benyttet til parkering.

18 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 15 Både Rådstua, Bispegården, Verdensteateret samt bryggerekka mot Tollboden og Skansen, er avsatt som Bevaringsverdige bygningsmiljøer, hvorom det i planens bestemmelser heter: Innenfor områder med bevaringsverdig bygningsmiljø skal overgangen til verneverdige enkeltbygninger og verneverdig bygningsmiljø utformes bevisst ved planlegging av nybygg i området. Ved vedlikehold og opprustning skal fasadeutformingen mot gate vektlegges spesielt. Tiltak skal i volum, form, høyde, materialbruk og farge tilpasses den eksisterende struktur. Bakgårdsbebyggelsen skal ha et vesentlig mindre volum enn hovedbygg mot gaten. Høyden på bakgårdsbebyggelsen skal være lavere enn hovedhuset. De 3 førstnevnte er også avsatt som Bevaringsverdige enkeltbygninger, hvorom det i planens bestemmelser heter: Bygninger avsatt til bevaring tillates ikke revet. Bygninger avsatt til bevaring skal ikke forandres vesentlig i volum. Husets hovedform, grunnflate, tak- og gesimshøyder samt takform skal opprettholdes. Utvendige reparasjoner og vedlikehold skal utføres tilsvarende bygningens originale eller annen dokumenterbar utførelse. Ved istandsetting av bygninger med bevaringsverdige fasader skal originale bygningsdelene beholdes og repareres. Dette gjelder spesielt dører, vinduer, gerikter, belistning, ytterkledning og taktekking. Fargesetting skal være i samsvar med den originale fargen eller tilpasses omkringliggende fargesetting. Istandsetting skal skje i samråd med antikvariske myndigheter. I nye reguleringsog bebyggelsesplaner skal bygninger definert i denne planen som bevaringsverdige bygninger sikres et vern ved at de reguleres til spesialområde bevaring. I planens retningslinjer heter det om Viktige ledd i kommunikasjonssystemet : Kommunalteknisk norm for Tromsø kommune legges til grunn for detaljutforming av gater, veger og plasser. Det skal etableres anlegg for tining av snø og is på fortau. Fortau skal opparbeides i 3 meters bredde. Fotgjengeroverganger på hovedferdselsåren gjennom sentrum jf. Temakart 3 skal være opphøyde og utføres i solide materialer. I områder avsatt til gatetun skal det legges frem plan for opparbeiding av gatetun i forbindelse med byggesøknad eller reguleringsplan Marinarkeologiske forhold Tromsø museum uttalte følgende i forbindelse med offentlig ettersyn av forslag til planprogram (brev datert ):

19 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 16 (..) Etter kulturminnelovens 14 er Tromsø Museum rette myndighet for forvaltning av kulturminner under vann i Nord-Norge. Alternativer for utvikling av Torghuken / Domuskaia ville innebære forskjellige grader av inngrep i sjø, men ingen er såpass omfattende at muligheten for konflikt med kulturminner under vann vurderes som høyt. Både utvidelse av kai og evt. etablering av lokk med ny torgflate (alt. A-2) anses til å bestå av pælearbeid. Derfor vil det ikke være behov for fjerning av masse / utdypning eller utfylling i noe særlig grad, og følgende krav om marinarkeologisk overvåking kan trekkes tilbake. Tromsø Museum har derfor ingen merknader til reguleringsplanen fordi tiltak i sjø som planlegges vil være nokså begrenset i omfang. 2.3 Byform I hht fastsatt planprogram skal følgende avklares knyttet til Arealbruk og prinsipper for utbygging (utbyggingsmønster): 1. Basert på tilgjengelige kilder gis en historisk gjennomgang av områdets utvikling, med fokus på bebyggelsesstruktur og kaifront. 2. Et prosjekts utforming (fasade, høyde, takform, detaljering, materialbruk, farge) vurderes relatert til ovennevnte gjennomgang. Ulike alternative arkitektoniske uttrykk vurderes og illustreres. 3. Det samme gjelder i forhold til utforming av kaifronten. 4. Plassering, tetthet og høyde på bebyggelsen vurderes ift. siktlinjer og uterom, samt høyde på eksisterende bebyggelse i området (Fylkeskultur). Vurderingene gjøres med utgangspunkt i 3D-visualiseringer og sol-/ skyggeberegninger. 5. Eiendomsforhold Kfr. deltema Landskap, kulturmiljø og lokalklima. Ulike alternative arkitektoniske uttrykk, kfr pkt 2 over, er illustrert og vurdert i avsnitt 3.1 Overordnet alternativsvurdering. Når det gjelder forholdet til siktlinjer og uterom, kfr pkt 4 over, vises det til beskrivelser i avsnitt 2.1 Landskap og 2.2 Kulturmiljø Nærmere om Samvirkegården Samvirkegården ble oppført på 50-tallet. I sin forannevnte mastergradsoppgave omtaler Milan Dunđerović Samvirkegården slik: Bygningen er bygd i armert betong og har fem etasjer. Bygningsfasaden er i pusset mur og har en langside mot Torghuken og en kortside inntil Havnegata. Fasaden til første etasje som vender inn mot Torghuken har store vindusflater som er innrammet med bygningens bærestruktur, pilotis. Inngangspartiet er også av glass. Samme fasadeuttrykk har den første etasjen som vender ut mot Havnegata. Inngangen fra gaten er markert med et overbygg. Den andre etasjen mot Torghuken har et utstikkende vindusbånd med ramme av betong, og oppdelt med rammer i brunt tre. Den øvre delen av fasaden både mot Torghuken og Havnegata inneholder horisontale vindusrekker i hver etasje. Vinduene er tofags-vinduer uten sprosser og dekor. Over inngangen er det små skilt til butikker som holder til i bygget. Inntil Havnegata har fasadens høyre side et vidt vertikalt felt over de fire øverste etasjene. På dette feltet er det et fargerikt lysskilt. Bygningen avsluttes med flatt tak som er markert med takbrystning24 i metall. På toppen av bygningen er det flere Coop-flagg.

20 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 17 I forbindelse med en henvendelse angående ønske om riving av det eksisterende Domusbygget, gav fylkeskulturetaten følgende beskrivelse i brev av : Bygningens søndre del har mange kvaliteter og er et godt eksempel på sen 50- og tidlig 60- talls arkitektur. Spesielt gjelder dette byggets fasade mot torgalmenningen og torghuken med inngangspartiet i 1. etg og innglasset baldakin i 2.etg som begge åpner opp og danner kontakt med det offentlige rommet. Den øvrige fasaden har et rolig uttrykk med pusset mur med nøkterne enkeltvinduer. Den søndre bygningsdelen kan etter vår vurdering bevares og inngå i et prosjekt med den bakenforliggende del av kvartalet/tomten. I samme brev oppsummerte fylkeskulturetaten byggets verdi slik: Bygningens søndre Eksisterende Domusbygg er ikke et nasjona1 eller regional kulturminne. Det er Tromsø kommune som må avgjøre om bygningen skal bevares eller ikke som lokalt kulturminne. Vi vil ikke påklage et kommunalt vedtak som tillater riving av bygningen. (..) Historisk utvikling Basert på papirkart innhentet fra Tromsø kommune har vi foretatt en sammenlikning av hvordan bebyggelsesstrukturen har endret seg de siste 100 årene Kaifronten gikk nesten oppe ved Storgata i området ved dagens Stortorget. Bebyggelsen langs sjøen sto med gavlveggen ut mot sjøen. Sjøfronten var preget av lange utstikkere og var lite sammenhengende Kaifronten er blitt mer sammenhengende.

21 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Kun mindre endringer etter Ved planområdet er både eksisterende bebyggelse og kaifront etablert Provisorier midt på dagens Stortorget og sør for den katolske kirke, gjør at Torgallmenningen ikke framstår som et sammenhengende rom.

22 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Stortorget er etablert som plassrom. Torgallmenningen er fortsatt avgrenset av provisorier Eksisterende kvartal ved Råfisklaget er etablert Etter 1996 er Torgsenteret etablert. Det samme gjelder eksisterende bebyggelse i Havnegata vis á vis Domus.

23 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 20 Oppsummert kan vi si at dagens situasjon i området ved Samvirkegården har vært tilnærmet uendret siden en gang etter krigen. Selve Samvirkegården er plassert parallelt med hhv Havnegata, Torghuken og kaifronten. Ut mot Torghuken har bygget 5 etasjer, mens den nordre delen har fire etasjer Takform Gjennom en kartlegging av eksisterende bebyggelse langs sjøen og på begge sider av Torgallmenningen, framgår at bygningene langs sjøen varierer en del når det gjelder takform. Også på begge sider av Torgallmenningen varierer bebyggelsens takform Materialbruk Gjennom en kartlegging av eksisterende bebyggelse langs sjøen og på begge sider av Torgallmenningen, framgår at materialbruken i fasadene varierer relativt mye. Ut fra dette synes situasjonen som relativt robust mht fargesetting og materialbruk av fasadene på framtidig bebyggelse.

24 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Byggehøyder Gjennom en kartlegging av eksisterende bebyggelse langs sjøen og på begge sider av Torgallmenningen, framgår at gesimshøyden på bebyggelsen langs sjøen varierer mellom 4 og 6 etasjer. Også på begge sider av Torgallmenningen varierer bebyggelsens høyde. BARLINDHAUG CONSULT AS

25 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 22 Med utgangspunkt i figurene under, konkluderes det med at eksisterende bebyggelse, både langs sjøen og nordsiden av Torgallmenningen, likevel framstår som relativt homogen når det gjelder skala. Oppriss av fasadene langs sjøen. Oppriss av fasadene langs nordsiden av Torgallmenningen Kaifronten Når det gjelder dagens utforming av kaifronten, vises det til beskrivelse og fotos i avsnitt Eiendomsforhold Planlagt bebyggelse berører eiendommene 200/1, 200/672 og 200/1625. Selve planområdet berører flere andre eiendommer i tillegg.

26 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Virkninger av planlagte utbygging 3.1 Overordnet alternativsvurdering Med grunnlag i ovennevnte områdebeskrivelse og i tråd med føringene i fastsatt planprogram, har forslagsstiller sett på ulike måter å tilnærme seg situasjonen på Innledning Basert på en innledende kartlegging og beskrivelse av situasjonen, er 3 ulike prinsipper for utbygging av den aktuelle eiendommen undersøkt: Alternativ A Alternativ B Alternativ C Det er lagt vekt på at alle de tre prinsippene skal være sammenliknbare med hensyn på volum/masse, areal på bakkeplan (fotavtrykk), og program. Dvs at det i utformingen av dem er tatt et visst hensyn til at det må være tilstrekkelig med fasadelengde for å få dagslys i bygget. Utredningsalternativene har tilnærmet samme fotavtrykk på ca m2 og omtrent samme volum (ca m2 over bakken). Programmet som er lagt til grunn er en kombinasjon av forretning (bakkeplan), kontor og restaurant, samt boliger. Følgende kriterier er vurdert som relevante i forhold til å undersøke situasjonen som grunnlag for framtidig bebyggelse på den aktuelle eiendommen: Byggehøyde Takform Byform Gatebruk Kaia Kulturminner/kulturmiljø Torgallmenningen/Stortorget/Torghuken Sol/skygge Siktlinjer Som underlag for vurderingene er det for de ulike prinsippene bl.a. konstruert fotomontasjer som viser ettersituasjonen sett fra følgende representative ståsteder: Skolegata Trappa utenfor Teaterkafeen Kaia utenfor Ishavshotellet Nordsjeteen Bispegata Storgata Om en ønsker å sammenlikne med førsituasjonen, vises det til avsnitt 3.2. Det er også utarbeidet situasjonsplaner, samt oppriss som viser bebyggelsen langs nordsiden av Torgallmenningen.

27 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Alternativ A Alternativet viser et utbygd kvartal med rettlinjede volumer der byggelinja mot torget er beholdt som i dag. Kaibredden mot sjøen reduseres til 10 meter som tilsvarer bredden mot torget i dag. Byggehøyde i hovedvolumet på ny bebyggelse har 5 etasjer, mens de to tårnene har hhv 7 etasjer mot torget i sør og 9 etasjer mot nord - dette for å få tilstrekkelig fasadeareal til kontorer og boliger. Se fotomontasjer på sidene Byggehøyde Takform Byform Gatebruk Kaia Kulturminner/- miljø Torgallmenningen / Stortorget / Torghuken Siktlinjer Den totale høyden er vesentlig større enn for øvrige volumer i første husrekke langs kaia. Bebyggelsen har avtrappende, flatt tak. Bebyggelsen er oppført parallelt med både Havnegata, kaifronten og Torghuken. Etablert bebyggelsesstruktur videreføres, selv om avstanden til kaifronten mot sundet er snevret inn. Avstanden er opprettholdt langs Torghuken. Kaiarealet er tilgjengelig for fotgjengere i tråd med føringene i Sentrumsplanen, som også innebærer at dagens parkeringsplasser bortfaller. Alternativet har i utgangspunktet ingen spesiell tilpasning til det offentlige rom, men kan tenkes åpnet for allmennheten etter program og behov. Kailinja beholdes urørt, i tråd med etablert bebyggelsesstruktur. Dersom det etableres gangbane på utsiden av kaifronten, vil det være utfordringer knyttet til å opprettholde funksjonen som liggekai. Bebyggelsen vurderes ikke å være i direkte fysisk konflikt med fredede bygninger eller verdifulle kulturmiljøer. I hvilken grad den medfører indirekte virkninger av negativ karakter vil måtte avklares nærmere. 1 Torgallmenningens verdi, som i stor grad knyttes til den begrensede andelen opprinnelige trehusbebyggelse, blir i begrenset grad berørt. Oppfattelsen av Stortorget som en rettet plass med fokus på utsikten mot sundet, blir forstyrret av den nye bebyggelsens volum. Selve Torghuken blir ikke berørt. Dagens utsikt mot brua og sundet blir berørt av ny fasade. Dagens utsikt mot Ishavskatedralen og Tinden bakom, opprettholdes i stor grad. 1 Direkte og indirekte virkninger knyttet til utredningsalternativene er vurdert i avsnittene 3.2, 3.3 og 3.4.

28 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 25 Den nye bebyggelsen forholder seg til den etablerte strukturen i området. Selv om den avviker fra eksisterende bebyggelse når det gjelder byggehøyde og volum, har en søkt å tilpasse seg situasjonen ved å foreta en viss avtrapping mot sør. Den nye bebyggelsen danner en definert vegg som rammer inn Stortorget på en tydelig måte. Likevel berøres plassrommet ved at høyden, i større grad enn i dagens situasjon, bidrar til at bygningen konkurrerer med utsikten til sundet om fokus/oppmerksomhet. Utsikten mot brua/sundet/tromsdalen/tinden vil snevres noe inn. Dette blir spesielt tydelig nede på Stortorget, men også lenger oppe i allmenningen blir situasjonen noe endret. Sett fra sjøsiden vil byens sjøfront bli endret. Situasjonsplan. Oppriss langs nordsiden av Torgallmenningen.

29 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 26 Fotomontasje sett fra Skolegata. Fotomontasje sett fra trappa utenfor Teaterkafeen. Fotomontasje sett fra kaia ved Ishavshotellet.

30 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 27 Fotomontasje sett fra Nordsjeteen. Fotomontasje sett fra Bispegata. Fotomontasje sett fra Storgata.

31 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Alternativ B Alternativet viser et bygg som er delt opp i tre selvstendige volum med saltak, på en felles base. Byggelinja mot torget justeres slik at den er vinkelrett på Havnegata og dermed parallell med øvrige fasader mot torget. Byggelinja mot sjøen reduseres til 6 meter. For å oppnå tilstrekkelig totalareal blir bebyggelsen relativt kompakt i 6 og 7 etasjer, også mot torget i sør. Se fotomontasjer på sidene Byggehøyde Takform Byform Gatebruk Kaia Kulturminner/- miljø Torgallmenningen / Stortorget / Torghuken Siktlinjer Den totale høyden er vesentlig større enn for øvrige volumer i første husrekke langs kaia. Bebyggelsen har saltak med gavel mot sjøen. Takvinkelen er slakere enn eksisterende sjøhusliknende bygg sør for Torghuken. Bebyggelsen er oppført parallelt med Havnegata og kaifronten, men noe på skrå mot Torghuken. Dvs noe endret i forhold til etablert bebyggelsesstruktur. Avstanden til kaifronten mot sundet og langs Torghuken er snevret inn. Kaiarealet er tilgjengelig for fotgjengere i tråd med føringene i Sentrumsplanen, som også innebærer at dagens parkeringsplasser bortfaller. Alternativet har i utgangspunktet ingen spesiell tilpasning til det offentlige rom, men kan tenkes åpnet for allmennheten etter program og behov. Kailinja beholdes urørt, i tråd med etablert bebyggelsesstruktur. Dersom det etableres gangbane på utsiden av kaifronten, vil det være utfordringer knyttet til å opprettholde funksjonen som liggekai. Bebyggelsen vurderes ikke å være i direkte fysisk konflikt med fredede bygninger eller verdifulle kulturmiljøer. I hvilken grad den medfører indirekte virkninger av negativ karakter vil måtte avklares nærmere. 2 Torgallmenningens verdi, som i stor grad knyttes til den opprinnelige trehusbebyggelsen, blir i begrenset grad berørt. Oppfattelsen av Stortorget som en rettet plass med fokus på utsikten mot sundet, blir forstyrret av den nye bebyggelsens volum. Selve Torghuken blir ikke berørt. Dagens utsikt mot brua og sundet blir berørt av ny fasade. Dagens utsikt mot Ishavskatedralen og Tinden bakom, opprettholdes i stor grad. 2 Direkte og indirekte virkninger knyttet til utredningsalternativene er vurdert i avsnittene 3.2, 3.3 og 3.4.

32 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 29 Selv om den nye bebyggelsen i stor grad forholder seg til den etablerte strukturen i området, avviker den fra eksisterende bebyggelse både når det gjelder byggehøyde og volum. Den nye bebyggelsen danner en definert vegg som rammer inn Stortorget på en tydelig måte. Likevel berøres plassrommet ved at høyden, i større grad enn i dagens situasjon, bidrar til at bygningen konkurrerer med utsikten til sundet om fokus/oppmerksomhet. Utsikten mot brua/sundet/tromsdalen/tinden vil snevres noe inn. Dette blir spesielt tydelig nede på Stortorget, men også lenger oppe i allmenningen blir situasjonen noe endret. Sett fra sjøsiden vil byens sjøfront bli endret. Situasjonsplan. Oppriss langs nordsiden av Torgallmenningen.

33 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 30 Fotomontasje sett fra Skolegata. Fotomontasje sett fra trappa utenfor Teatercaféen. Fotomontasje sett fra kaia ved Ishavshotellet.

34 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 31 Fotomontasje sett fra Nordsjeteen. Fotomontasje sett fra Bispegata. Fotomontasje sett fra Storgata.

35 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Alternativ C Alternativet viser et utbygd kvartal med en fri volumoppbygging sammenholdt av en avrundet ytre form. Byggelinja mot Torghuken er som i eksisterende bygg parallell med kaifront, men er i de to nederste plan trukket ca. 3,5 meter nærmere Torghuken. Mot kaikanten er det tilsvarende ca. 3 meter. Hovedvolumet i 3. og 4. etasje krages ut til omtrent samme nivå som dagens kaikant. Hovedvolumet har 4 etasjer mot torget (med høyde omtrent som på dagens bygg), mens resten av bygget har en terrassert, tilbaketrukket volumoppbygging fra 5 til 8 etasjer mot nord. Se fotomontasjer på sidene Byggehøyde Takform Byform Gatebruk Kaia Kulturminner/- miljø Torgallmenningen / Stortorget / Torghuken Hovedvolumet på planlagt bebyggelse har 4 etasjer, mens tårnene har opp til 8 etasjer. Dvs at den totale høyden er vesentlig større enn for øvrige volumer i første husrekke langs kaia. Bebyggelsen består av flere volumer med flatt tak, som avtrappes mot Torghuken. Bebyggelsen er oppført parallelt med Havnegata og kaifronten, men et oppdelt og organisk formspråk bryter med etablert bebyggelsesstruktur. Avstanden til kaifronten mot sundet og langs Torghuken er snevret inn. Kaiarealet er tilgjengelig for fotgjengere i tråd med føringene i Sentrumsplanen, som også innebærer at dagens parkeringsplasser bortfaller. Gjennom omorganisering av området oppnås større tilgjengelighet. Dagens lukkede fasade mot de offentlige rom åpnes, og redefinerer publikums muligheter i hele området ved torghuken. Det etableres en diagonal passasje gjennom bygget på gateplan, som forbedrer tilgjengeligheten i området. Kailinja beholdes urørt, i tråd med etablert bebyggelsesstruktur. Dersom det etableres gangbane på utsiden av kaifronten, vil det være utfordringer knyttet til å opprettholde funksjonen som liggekai. Bebyggelsen vurderes ikke å være i direkte fysisk konflikt med fredede bygninger eller verdifulle kulturmiljøer. I hvilken grad den medfører indirekte virkninger av negativ karakter vil måtte avklares nærmere. 3 Torgallmenningens verdi, som i stor grad knyttes til den opprinnelige trehusbebyggelsen, blir i begrenset grad berørt. Oppfattelsen av Stortorget som en rettet plass med fokus på utsikten mot sundet, blir forstyrret av den nye bebyggelsens volum. Selve Torghuken blir ikke berørt. 3 Direkte og indirekte virkninger knyttet til utredningsalternativene er vurdert i avsnittene 3.2, 3.3 og 3.4.

36 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 33 Siktlinjer Dagens utsikt mot brua og sundet, blir noe berørt ved utkraget fasade. Dagens utsikt mot Ishavskatedralen og Tinden bakom, opprettholdes. Med den nye bebyggelsen innføres et nytt formspråk som bryter med etablert bebyggelsesstruktur, så vel som byggehøyde og volum. En har søkt å tilpasse seg situasjonen ved å foreta en viss avtrapping mot sør. Det er uklart hvorvidt bygningens form medfører at fasaden rammer inn Stortorget på en mindre tydelig måte enn i dagens situasjon. Uavhengig av dette vil plassrommet berøres ved at utforming så vel som høyde, i større grad enn i dagens situasjon, bidrar til at bygningen konkurrerer med utsikten til sundet om fokus/oppmerksomhet. Utsikten mot brua/sundet/tromsdalen/tinden vil snevres noe inn. Dette blir spesielt tydelig nede på Stortorget, og er lite fattbart lenger oppe i allmenningen. Sett fra sjøsiden vil byens sjøfront bli endret. Situasjonsplan. Oppriss langs nordsiden av Torgallmenningen.

37 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 34 Fotomontasje sett fra Skolegata. Fotomontasje sett fra trappa utenfor Teaterkafeen. Fotomontasje sett fra kaia ved Ishavshotellet.

38 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 35 Fotomontasje sett fra Nordsjeteen. Fotomontasje sett fra Bispegata. Fotomontasje sett fra Storgata.

39 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Oppsummering Med grunnlag i ovennevnte vurderinger konkluderte forslagsstiller med at alle alternativene som innebærer oppføring av ny bebyggelse framstår som overdimensjonert. Følgende føringer ble lagt til grunn for en reduksjon av bebyggelsen, både i plan og volum: Gesimshøyden mot torget opprettholdes, evt reduseres Byggelinja mot Torghuken opprettholdes Avstanden til kaia mot sundet søkes økt Etter forslagsstillers vurdering vil denne typen endringer medføre at alternativ A og B ikke lenger vurderes som realistiske løsninger, og en velger å arbeide videre med alternativ C, som har vært presentert i ulike sammenhenger. I samråd med Byutvikling og fylkeskulturetaten legger forslagsstiller til grunn at følgende løsninger behandles nærmere: 0-alternativet Alternativ 1 (alternativ C) Alternativ 2 (et redusert alternativ C) I tillegg til kriteriene og virkemidlene som er lagt til grunn under den overordnede vurderingen i avsnitt 3.1, har vi i forbindelse med den videre utredning av de valgte alternativene benyttet sol- og skyggeberegninger samt supplerende fotos og fotomontasjer fra ståsteder som er valgt i samråd med Byutvikling og fylkeskulturetaten - basert på innspill i møter. Kfr avsnittene alternativet Utvikling av eiendommen gjennom oppgradering av eksisterende bygningsmasse, er vurdert som en mulig prinsippløsning Innledning Dersom man ikke får utvikle området i tråd med et av alternativene over, vil dagens situasjon i hovedsak bestå. Forretning m 2 Kontor m 2 Bolig 0 m 2 Parkering 0 m 2 Totalt netto areal m 2 BRA m 2 Domusbygget vil bli benyttet til næring som i dag, dvs. en kombinasjon av forretning og kontor. Det vil ikke bli etablert boliger i bygget. Det vil heller ikke bli etablert parkeringsplasser i tilknytning til bygget. Dagens Domusbygg har 5 etasjer mot sør, med en høyde mot Torghuken tilsvarende ca kote + 20.

40 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Landskap Nærliggende byrom Se nedenfor under avsnitt Offentlig tilgjengelighet Kaiarealet er tilgjengelig for fotgjengere i tråd med føringene i Sentrumsplanen. Dagens parkering på kaia avvikles (med unntak av 9 plasser) i tråd med Sentrumsplanen, og det vil være mulig å etablere en bred kaipromenade forbi planområdet. Publikum har god tilgang til sjøfronten via flere akser. Etablert gatebruksmønster Både bebyggelsen og utearealene i området framstår i dag som relativt nedslitt og lite tiltalende. Det er begrenset tilgjengelighet fra Stortorget og nordover mot Tollbodområdet. En ombygging antas å medføre en generell oppgradering av utearealene, i tråd med føringene i Sentrumsplanen. Barrierer Ut fra føringene i Sentrumsplanen knyttet til allmenningen må en anta at Havnegata som trafikal barriere vil bli redusert, for eksempel ved etablering av opphøyd gangfelt eller på annen måte. Siktlinjer Eksisterende bebyggelse o.a. bidrar til å begrense sikten nedover Torgallmenningen. Dagens velkjente utsikt mot brua og sundet, samt mot Ishavskatedralen og Tinden bakom, opprettholdes. Foto sett fra trappa utenfor Teaterkafeen. Sol/skygge Sol- og skyggeforholdene for nærliggende uterom så vel som fredet bebyggelse og viktige kulturmiljøer, blir uendret. Kfr vedlagte sol- og skyggediagrammer Kulturmiljø Fredede bygninger Forholdet til fredede bygninger i området blir uendret.

41 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 38 Foto sett fra Storgata. Foto sett fra smuget mellom Verdensteateret og Folkets hus. Foto sett fra Rådhusgata, sør for Rådstua.

42 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 39 Bryggerekken Forholdet til den bevaringsverdige bryggerekken blir uendret. Foto sett fra kaia ved Ishavshotellet. Torgallmenningen/Stortorget/Torghuken Forholdet til både Torgallmenningen og Stortorget blir uendret. Heller ikke selve Torghuken blir endret. Bebyggelsen forholder seg til plassrommet, både ved at oppmerksomheten rettes mot utsikten til sundet, og ved at bygningen danner en definert vegg som rammer inn Stortorget på en tydelig måte. Marinarkeologiske forhold Det er ikke registrert marinarkeologiske kulturminner i området Byform Bebyggelsesstruktur Bebyggelsen er oppført parallelt med både Havnegata, kaifronten og Torghuken. Etablert bebyggelsesstruktur videreføres. Eksisterende bebyggelse forholder seg til den etablerte strukturen i området, både når det gjelder byggehøyde og volum. Byggehøyder Eksisterende bebyggelse i 4 (mot nord) og 5 etasjer (mot sør) videreføres. Dvs at bygningen er i skala med øvrige volumer i første husrekke langs kaia, og langs nordsiden av Torgallmenningen. Oppriss langs nordsiden av Torgallmenningen.

43 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 40 Takform Bebyggelsen har flatt tak. Fasader Selv om en ikke har tatt stilling til utforming av fasadene i et evt oppgradert bygg, legges til grunn at det som i dag vil framstå med stramme linjer og knapp detaljering. Kailinje Kailinja beholdes urørt, i tråd med den historiske utviklingen. Den kan fortsatt benyttes som liggekai. I utgangspunktet blir verken kaifronten mot havnebassenget eller inne i Torghuken endret. Situasjonsplan. Foto sett fra Skolegata.

44 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 41 Foto sett fra Nordsjeteen. Foto sett fra Bispegata.

45 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Alternativ 1 (alt C) Innledning Alternativ 1 forutsetter et bygg i 8 plan over bakkenivå, der kun de fire nederste fyller hele grunnflaten (2.400 m 2 ). Forretning Kontor Hotell Bolig Parkering (2 plan i kjeller) Totalt areal (BRA) m 2 Plan 1 4 benyttes til en kombinasjon av forretning og kontor, evt også hotell. I plan 4 åpnes også for boliger vendt mot sundet. Plan 5-8 inneholder boliger med uterom (terrasser). Kun deler av grunnflaten forutsettes bygd ut, slik at inntrykket fra Stortorget ikke vil være dominerende. I plan 5 forutsettes et areal på ca m 2, mens det i plan 8 er kun ca. 400 m 2. Byggets første to etasjer etableres med en avstand på 2-3 meter til eksisterende kaifront. Høyde mot Torghuken er på ca kote + 17, altså lavere enn dagens Domusbygg. Byggets høyde mot nord er på ca kote Det er lagt til grunn at det etableres 55 boliger, som gir en boligandel på 25 %. Det er avsatt 190 p-plasser.

46 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Landskap Nærliggende byrom Se nedenfor under avsnitt Offentlig tilgjengelighet Kaiarealet er tilgjengelig for fotgjengere i tråd med føringene i Sentrumsplanen. Selv om avstanden til kaia mot sundet er redusert relativt mye i forhold til 0-alternativet, vil det være mulig å etablere en langsgående kaipromenade forbi planområdet. Publikum har god tilgang til sjøfronten via flere akser. Etablert gatebruksmønster Det etableres en diagonal passasje gjennom bygget på gateplan, som forbedrer tilgjengeligheten i området, bl.a. fra Stortorget og nordover mot Tollbod-området. En ombygging antas å medføre en generell oppgradering av utearealene, i tråd med føringene i Sentrumsplanen. Barrierer Ut fra føringene i Sentrumsplanen knyttet til allmenningen må en anta at Havnegata som trafikal barriere vil bli redusert, for eksempel ved etablering av opphøyd gangfelt eller på annen måte. Siktlinjer Utsikten mot brua og sundet vil snevres noe inn, spesielt som følge av en utkraget fasade. Dette blir spesielt tydelig nede på Stortorget, men er lite fattbart lenger oppe i allmenningen. Dagens utsikt mot Ishavskatedralen og Tinden bakom, opprettholdes i stor grad. Fotomontasje sett fra trappa utenfor Teaterkafeen. Sol/skygge Prosjektet gir økt skyggelegging langs kaiene og foran Driv i en begrenset periode om ettermiddagen på for- og ettersommeren. Utover dette blir hverken nærliggende uterom, fredet bebyggelse eller viktige kulturmiljøer berørt. Kfr vedlagte sol- og skyggediagrammer.

47 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Kulturmiljø Fredede bygninger At fasaden mot Havnegata blir vesentlig høyere enn i dag som følge av at etasjetallet økes fra 4 til 8, vurderes å ha begrenset betydning for den fredede bebyggelsen i Storgata. Fotomontasje sett fra Storgata. Som det framgår av bildet under vurderes antall etasjer å ha begrenset betydning for sikten ut gjennom smuget mellom Samvirkegården og Bangsund- brygga, så lenge byggelivet ikke endres. Foto sett fra smuget mellom Verdensteateret og Folkets hus. Både fotomontasjen under og de øvrige synes å indikere at prosjektet vurderes å ha begrenset betydning for utsikten utover sundet sett fra Rådstua som fra kulturminnemyndighetens side er vurdert som sentral.

48 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 45 Fotomontasje sett fra Rådhusgata, sør for Rådstua. Bryggerekken Den totale høyden er vesentlig større enn for øvrige volumer i første husrekke langs kaia. Sett fra sjøsiden/havnebassenget vil byens velkjente sjøfront bli endret. En tilsvarende avtrapping mot nord som mot Torghuken, ville innebære at kontrasten i forhold til det bevaringsverdige bryggemiljøet ville reduseres betydelig. Fotomontasje sett fra kaia ved Ishavshotellet. Torgallmenningen/Stortorget/Torghuken Torgallmenningens verdi, som i stor grad knyttes til den opprinnelige trehusbebyggelsen, blir i begrenset grad berørt. Oppfattelsen av Stortorget som en rettet plass med fokus på utsikten mot sundet, blir forstyrret av den nye bebyggelsens form og volum. Selve Torghuken blir ikke berørt. Dersom framtidig utforming, i større grad enn i dagens situasjon, bidrar til at bygningen konkurrerer med utsikten til sundet om fokus/oppmerksomhet, vil dette få betydning for

49 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 46 oppfattelsen av plassrommet. Det er ikke entydig hvorvidt fasadens utforming medfører at Stortorget rammes inn på en mindre tydelig måte enn i dagens situasjon. Marinarkeologiske forhold Det er ikke registrert marinarkeologiske kulturminner i området Byform Bebyggelsesstruktur Selv om bebyggelsen er oppført parallelt med Havnegata og kaifronten, avviker den nye bebyggelsen med sitt oppdelte og organiske formspråk fra etablert bebyggelsesstruktur, som i større grad er preget av rette linjer og parallellitet. En har søkt å tilpasse seg situasjonen ved at byggelinja mot Torghuken opprettholdes på gateplan, og ved å foreta en viss avtrapping av bebyggelsen mot sør. Avstanden til kaifronten mot sundet er redusert fra ca 15 til ca 3 meter, mens avstanden langs Torghuken er redusert fra ca 10 til ca 6,5 meter. Byggehøyder Hovedvolumet på planlagt bebyggelse har 4 etasjer, mens tårnene har opp til 8 etasjer. Dvs at den totale høyden er vesentlig større enn for øvrige volumer i første husrekke langs kaia. Bygget har en terrassert, tilbaketrukket volumoppbygging for å dempe inntrykket fra torget. Oppriss langs nordsiden av Torgallmenningen. Takform Bebyggelsen består av flere volumer med flatt tak, som avtrappes mot Torghuken. Fasader Selv om bebyggelsen kun er utformet til et konseptnivå, legges til grunn at fasadene vil framstå med stort innslag av glass og metall, og preges av en knapp detaljering. Den antydede huden som er drapert omkring bygningsmassen, framstår som et fremmedelement. Kaifronten Kailinja beholdes urørt, i tråd med etablert bebyggelsesstruktur. Dersom det etableres gangbane på utsiden av kaifronten, vil det være utfordringer knyttet til å opprettholde funksjonen som liggekai. I utgangspunktet blir verken kaifronten mot havnebassenget eller inne i Torghuken endret.

50 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 47 Situasjonsplan. Fotomontasje sett fra Skolegata.

51 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 48 Fotomontasje sett fra Nordsjeteen. Fotomontasje sett fra Bispegata.

52 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Alternativ 2 (alt C2) Innledning Også alternativ 2 forutsetter et bygg i 8 plan over bakkenivå, der kun de fire nederste fyller hele grunnflaten (2.200 m 2 ). Imidlertid har en trukket seg lenger unna hhv Torghuken og fra kailinja langs sundet, samt forsterket avtrappingen mot sør. Forretning Kontor Hotell Bolig Parkering (2 plan i kjeller) Totalt areal (BRA) m 2 Plan 1 4 benyttes til en kombinasjon av forretning og kontor, evt også hotell. I plan 4 åpnes også for boliger vendt mot sundet. Plan 5-8 inneholder boliger med uterom (terrasser). Kun deler av grunnflaten forutsettes bygd ut, i plan 5 forutsettes et areal på ca m 2, mens det i plan 8 kun er ca. 500 m 2. Byggets første to etasjer etableres med en avstand på 2-3 meter til eksisterende kaifront. Høyde mot Torghuken er på ca kote + 17, altså lavere enn dagens Domusbygg. Byggets høyde mot nord er på ca kote Det er lagt til grunn at det etableres 34 boliger, som gir en boligandel på 19 %. Det er avsatt 170 p-plasser.

53 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Landskap Nærliggende byrom Se nedenfor under avsnitt Offentlig tilgjengelighet Kaiarealet er tilgjengelig for fotgjengere i tråd med føringene i Sentrumsplanen. Selv om avstanden til kaia mot sundet er redusert relativt mye i forhold til 0-alternativet, vil det være mulig å etablere en langsgående kaipromenade forbi planområdet. Publikum har god tilgang til sjøfronten via flere akser. Etablert gatebruksmønster Det etableres en diagonal passasje gjennom bygget på gateplan, som forbedrer tilgjengeligheten i området, bl.a. fra Stortorget og nordover mot Tollbod-området. En ombygging antas å medføre en generell oppgradering av utearealene, i tråd med føringene i Sentrumsplanen. Barrierer Ut fra føringene i Sentrumsplanen knyttet til allmenningen må en anta at Havnegata som trafikal barriere vil bli redusert, for eksempel ved etablering av opphøyd gangfelt eller på annen måte. Siktlinjer Dagens utsikt mot brua og sundet, blir i liten grad berørt som følge av utkraget fasade. Utsikten mot Ishavskatedralen og Tinden bakom, vil i liten grad snevres inn. Fotomontasje sett fra trappa utenfor Teaterkafeen. Sol/skygge Prosjektet gir økt skyggelegging langs kaiene og foran Driv i en begrenset periode om ettermiddagen på for- og ettersommeren. Redusert byggehøyde mot sør gir i liten grad gevinster i form av redusert skyggelegging. Utover dette blir hverken nærliggende uterom, fredet bebyggelse eller viktige kulturmiljøer berørt. Kfr vedlagte sol- og skyggediagrammer.

54 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Kulturmiljø Fredede bygninger At fasaden mot Havnegata blir vesentlig høyere enn i dag som følge av at etasjetallet økes fra 4 til 8, vurderes å ha begrenset betydning for den fredede bebyggelsen i Storgata. Fotomontasje sett fra Storgata. Som det framgår av bildet under vurderes antall etasjer å ha begrenset betydning for sikten ut gjennom smuget mellom Samvirkegården og Bangsund-brygga, så lenge byggelivet ikke endres. Foto sett fra smuget mellom Verdensteateret og Folkets hus. Både fotomontasjen under og de øvrige synes å indikere at prosjektet vurderes å ha begrenset betydning for utsikten utover sundet sett fra Rådstua som fra kulturminnemyndighetens side er vurdert som sentral.

55 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 52 Fotomontasje sett fra Rådhusgata, sør for Rådstua. Bryggerekken Den totale høyden er vesentlig større enn for øvrige volumer i første husrekke langs kaia. Sett fra sjøsiden/havnebassenget vil byens velkjente sjøfront bli endret. En tilsvarende avtrapping mot nord som mot Torghuken, ville innebære at kontrasten i forhold til det bevaringsverdige bryggemiljøet ville reduseres betydelig. Fotomontasje sett fra kaia ved Ishavshotellet Torgallmenningen/Stortorget/Torghuken Torgallmenningens verdi, som i stor grad knyttes til den opprinnelige trehusbebyggelsen, blir i begrenset grad berørt. Oppfattelsen av Stortorget som en rettet plass med fokus på utsikten mot sundet, blir forstyrret av den nye bebyggelsens form og volum. Selve Torghuken blir ikke berørt. Dersom framtidig utforming, i større grad enn i dagens situasjon, bidrar til at bygningen konkurrerer med utsikten til sundet om fokus/oppmerksomhet, vil dette få betydning for

56 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 53 oppfattelsen av plassrommet. Det er ikke entydig hvorvidt fasadens utforming medfører at Stortorget rammes inn på en mindre tydelig måte enn i dagens situasjon. Marinarkeologiske forhold Det er ikke registrert marinarkeologiske kulturminner i området Byform Bebyggelsesstruktur Selv om bebyggelsen er oppført parallelt med Havnegata og kaifronten, avviker den nye bebyggelsen med sitt oppdelte og organiske formspråk fra etablert bebyggelsesstruktur, som i større grad er preget av rette linjer og parallellitet. En har søkt å tilpasse seg situasjonen ved at byggelinja mot Torghuken opprettholdes, også mht utkraging, og ved å foreta en økt avtrapping av bebyggelsen mot sør. Avstanden til kaifronten mot sundet er redusert fra ca 15 til ca 3 meter, mens avstanden langs Torghuken er redusert fra ca 10 til ca 6,5 meter. Byggehøyder Hovedvolumet på planlagt bebyggelse har 4 etasjer, mens tårnene har opp til 8 etasjer. Dvs at den totale høyden er vesentlig større enn for øvrige volumer i første husrekke langs kaia. Bygget har en terrassert, tilbaketrukket volumoppbygging for å dempe inntrykket fra torget. Oppriss langs nordsiden av Torgallmenningen. Takform Bebyggelsen består av flere volumer med flatt tak, som avtrappes mot Torghuken. Fasader Selv om bebyggelsen kun er utformet til et konseptnivå, legges til grunn at fasadene vil framstå med stort innslag av glass og metall, og preges av en knapp detaljering. Den antydede huden som er drapert omkring bygningsmassen, framstår som et fremmedelement. Kaifronten Kailinja beholdes urørt, i tråd med etablert bebyggelsesstruktur. Dersom det etableres gangbane på utsiden av kaifronten, vil det være utfordringer knyttet til å opprettholde funksjonen som liggekai. I utgangspunktet blir verken kaifronten mot havnebassenget eller inne i Torghuken endret.

57 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 54 Situasjonsplan. Fotomontasje sett fra Skolegata.

58 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 55 Fotomontasje sett fra Nordsjeteen. Fotomontasje sett fra Bispegata.

59 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Oppsummering virkninger Konsekvenser av tiltaket er oppsummert i tabellene nedenfor, og gitt en skjønnsmessig verdi i tråd med lista nedenfor. Merk at konsekvensverdiene i tabellen ikke er justert etter evt avbøtende tiltak. + + Stor positiv konsekvens + Positiv konsekvens 0 Ingen/ubetydelig konsekvens Negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Landskap Alternativ 1 Alternativ 2 0-alternativet Nærliggende byrom Off tilgjengelighet (mulighet for strandpromenade/ tilgang til sjøfronten) Kfr Torgallmenningen/ Stortorget/Torghuken i avsnitt Selv om avstanden til kaia mot sundet er redusert relativt mye i forhold til idag, vil det være mulig å etablere en langsgående kaipromenade forbi planområdet. Publikum har god tilgang til sjøfronten via flere akser. Se alternativ 1. Se alternativ 1. Som for alternativ 1, men med en noe bredere promenade langs planområdet. / 0 Dagens parkering på kaia reduseres i tråd med Sentrumsplanen, og det vil være mulig å etablere en bred kaipromenade forbi planområdet, i tillegg til annet uteareal. Publikum har god tilgang til sjøfronten via flere akser. / 0 + Etablert gatebruksmønster Det etableres en diagonal passasje gjennom bygget på gateplan, som forbedrer tilgjengeligheten i området, bl.a. fra Stortorget og nordover mot Tollbod-området. Ut fra føringene i Sentrumsplanen må en anta at utearealene vil få en generell oppgradering. Som for alternativ 1. + Tilgjengeligheten fra Stortorget og nordover mot Tollbod-området bedres i forhold til dagens situasjon. Ut fra føringene i Sentrumsplanen må en anta at utearealene vil få en generell oppgradering. + +

60 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 57 Alternativ 1 Alternativ 2 0-alternativet Barrierer (visuelle og trafikale) Når det gjelder visuelle barrierer vises det til punktet Siktlinjer nedenfor. Ut fra føringene i Sentrumsplanen må en anta at Havnegata som trafikal barriere vil bli redusert, og at kaiarealene dermed blir mer tilgjengelig for fotgjengere. Som for alternativ 1. + Som for alternativ Siktlinjer Dagens utsikt mot brua og sundet vil snevres noe inn, spesielt som følge av utkraget fasade. Dette blir spesielt tydelig nede på Stortorget, men er lite fattbart lenger oppe i allmenningen. Utsikten mot Ishavskatedralen og Tinden bakom, opprettholdes i stor grad. Dagens utsikt mot brua og sundet, blir i liten grad berørt som følge av utkraget fasade. Utsikten mot Ishavskatedralen og Tinden bakom, vil i liten grad snevres inn. / 0 Eksisterende bebyggelse o.a. bidrar til å begrense sikten nedover Torgallmenningen. Dagens utsikt mot brua og sundet, samt mot Ishavskatedralen og Tinden bakom, opprettholdes. 0 Sol-skygge Prosjektet gir økt skyggelegging langs kaiene og foran Driv i en begrenset periode om ettermiddagen på forog ettersommeren. Utover dette blir verken nærliggende uterom, fredet bebyggelse eller viktige kulturmiljøer berørt. / 0 Prosjektet gir økt skyggelegging langs kaiene og foran Driv i en begrenset periode om ettermiddagen på forog ettersommeren. Redusert byggehøyde mot sør gir i liten grad gevinster i form av redusert skyggelegging. Utover dette blir verken nærliggende uterom, fredet bebyggelse eller viktige kulturmiljøer berørt. Sol- og skyggeforholdene for nærliggende uterom så vel som fredet bebyggelse og viktige kulturmiljøer, blir uendret. 0 / 0

61 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Kulturmiljø Alternativ 1 Alternativ 2 0-alternativet Bryggerekken Den totale høyden er vesentlig større enn for øvrige volumer i første husrekke langs kaia. Sett fra sjøsiden/havnebassenget vil byens velkjente sjøfront bli endret. En tilsvarende avtrapping mot nord som mot Torghuken, ville innebære at kontrasten i forhold til det bevaringsverdige bryggemiljøet reduseres betydelig. Som for alternativ 1. / Forholdet til den bevaringsverdige bryggerekken blir uendret. 0 / Fredede bygninger At etasjetallet økes fra 4 til 8 mot Havnegata, vurderes å ha begrenset betydning for den fredede bebyggelsen i Storgata. Så lenge byggelivet ikke endres, vurderes antall etasjer også å ha begrenset betydning for sikten ut gjennom smuget mellom Samvirkegården og Bangsund- brygga. Prosjektet vil ha begrenset betydning for utsikten utover sundet sett fra Rådstua. Som for alternativ 1. / 0 Forholdet til fredede bygninger i området blir uendret. 0 / 0 Torghuken Torgallmenningen/ Stortorget/ Torghuken Kfr Torgallmenningen/ Stortorget/ Torghuken nedenfor. Torgallmenningens verdi, som bl.a. knyttes til den opprinnelige trehusbebyggelsen, blir i begrenset grad berørt. Oppfattelsen av Stortorget som en rettet plass med fokus på utsikten mot sundet, blir forstyrret av den nye bebyggelsens form og volum. Selve Torghuken blir ikke berørt. Dersom framtidig utforming, i større grad enn i dagens situasjon, bidrar til at bygningen konkurrerer med utsikten til sundet om fokus/oppmerksomhet, vil dette få betydning for oppfattelsen av plassrommet. Det er ikke entydig hvorvidt fasadens utforming medfører at Stortorget rammes inn på en mindre tydelig måte enn i dagens situasjon. Se alternativ 1. Se alternativ 1. Som for alternativ 1. Forholdet til både Torgallmenningen og Stortorget blir uendret. Heller ikke selve Torghuken blir endret. Bebyggelsen forholder seg til plassrommet, både ved at oppmerksomheten rettes mot utsikten til sundet, og ved at bygningen danner en definert vegg som rammer inn Stortorget på en tydelig måte. 0 Marinarkeologiske forhold Det er ikke registrert marinarkeologiske kulturminner i området. Som for alternativ 1. Som for Hovedalternativet

62 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Byform Alternativ 1 Alternativ 2 0-alternativet Historisk gjennomgang (bebyggelsesstruktur / kaifront) Selv om bebyggelsen er oppført parallelt med Havnegata og kaifronten, avviker den nye bebyggelsen med sitt oppdelte og organiske formspråk fra etablert bebyggelsesstruktur, som i større grad er preget av rette linjer og parallellitet. En har søkt å tilpasse seg situasjonen ved at byggelinja mot Torghuken opprettholdes på gateplan, og ved å foreta en viss avtrapping av bebyggelsen mot sør. Selv om bebyggelsen er oppført parallelt med Havnegata og kaifronten, avviker den nye bebyggelsen med sitt oppdelte og organiske formspråk fra etablert bebyggelsesstruktur, som i større grad er preget av rette linjer og parallellitet. En har søkt å tilpasse seg situasjonen ved at byggelinja mot Torghuken opprettholdes, også mht utkraging, og ved å foreta en økt avtrapping av bebyggelsen mot sør. Bebyggelsen er oppført parallelt med både Havnegata, kaifronten og Torghuken. Etablert bebyggelsesstruktur videreføres. Eksisterende bebyggelse forholder seg til den etablerte strukturen i området, både når det gjelder byggehøyde og volum. Kailinja beholdes urørt, i tråd med den historiske utviklingen. Den kan fortsatt benyttes som liggekai. 0 Avstanden til kaifronten er redusert, både mot sundet og langs Torghuken. Avstanden til kaifronten er redusert, både mot sundet og langs Torghuken. Kailinja beholdes urørt, i tråd med etablert bebyggelsesstruktur. Dersom det etableres gangbane på utsiden av kaifronten, vil det være utfordringer knyttet til å opprettholde funksjonen som liggekai. Kailinja beholdes urørt, i tråd med etablert bebyggelsesstruktur. Dersom det etableres gangbane på utsiden av kaifronten, vil det være utfordringer knyttet til å opprettholde funksjonen som liggekai. /

63 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 60 Alternativ 1 Alternativ 2 0-alternativet Utforming av bebyggelsen (byggehøyder / takform / fasade / detaljering, materialbruk, farge) Hovedvolumet på planlagt bebyggelse har 4 etasjer, mens tårnene har opp til 8 etasjer. Dvs at den totale høyden er vesentlig større enn for øvrige volumer i første husrekke langs kaia. Bygget har en terrassert, tilbaketrukket volumoppbygging for å dempe inntrykket fra torget. Som for alternativ 1. / Eksisterende bebyggelse i 4 (mot nord) og 5 etasjer (mot sør) videreføres. Dvs at bygningen er i tilnærmet samme skala som øvrige volumer i første husrekke langs kaia, og langs nordsiden av Torgallmenningen. Bebyggelsen består av flere volumer med flatt tak, som avtrappes mot Torghuken. Selv om bebyggelsen kun er utformet til et konseptnivå, legges til grunn at fasadene vil framstå med stort innslag av glass og metall, og preges av en knapp detaljering. Den antydede huden som er drapert omkring bygningsmassen, framstår som et fremmedelement. Bebyggelsen har flatt tak. Selv om en ikke har tatt stilling til utforming av fasadene i et evt oppgradert bygg, legges til grunn at det som i dag vil framstå med stramme linjer og knapp detaljering. 0 / Utforming av kaifronten I utgangspunktet blir verken kaifronten mot havnebassenget eller inne i Torghuken endret. Som for alternativ 1. 0 Som for alternativ Plassering, tetthet, høyde mv Når det gjelder plasseringens betydning for bl.a. siktlinjer og uterom vises det til punktene Siktlinjer og Sol og skygge i avsnitt 3.5.1, punktet Torgallmenningen/ Stortorget/ Torghuken i avsnitt 3.5.2, samt punktene Historisk gjennomgang og Utforming av bebyggelsen foran. Se alternativ 1. Se alternativ 1.

64 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Avbøtende tiltak / Planpremisser Gjennom utredningsarbeidet er det pekt på at planområdet har en utfordrende lokalisering, med et konfliktpotensiale. Videre er det klargjort at tomtas beliggenhet legger en rekke føringer på framtidig bebyggelse, som i stor grad knyttes til at den ikke må bli for dominerende i forhold til omgivelsene. Som det framgår i avsnitt 3 er det avdekket en rekke negative virkninger, spesielt knyttet til evt realisering av alternativ 1 og alternativ 2. Nedenfor fokuseres det på aktuelle avbøtende tiltak som kan bidra til å redusere omfanget av disse. 4.1 Strandpromenade Det framgår at prosjektet har forholdt seg til føringer i Sentrumsplanen mht kaipromenade. Imidlertid har en i stor grad fokusert på funksjonen, dvs mulighet for etablering av en langsgående kaipromenade, framfor å legge til grunn at alt areal langs sjøen som er avsatt til Fotgjengerstrøk og atkomstgate i Sentrumsplanen er båndlagt til slikt formål. Det skal legges til rette for etablering av en langsgående kaipromenade. Ved å øke avstanden til kaifronten vil kvaliteten på promenaden kunne heves ytterligere. Avstand til kai skal utvides i forhold til alternativ 1 og 2. Følgende nedfelles i bestemmelser til planen: Uteromsplan i målestokk 1:200 skal vedlegges rammesøknad. 4.2 Tilgang til sjøfronten Det framgår at prosjektet har forholdt seg til føringer i Sentrumsplanen mht offentlighetens mulighet for å komme ut til (tilgang til) kaifronten. Ved opparbeidelse av krysningspunkt(er) over Havnegata vil dagens situasjon forbedres. Offentlighetens tilgang til sjøfronten skal videreføres og forsterkes. Følgende nedfelles i bestemmelser til planen: Uteromsplan i målestokk 1:200 skal vedlegges rammesøknad. 4.3 Siktlinjer Det framgår at det varierer relativt mye fra ståsted til ståsted i hvilken grad prosjektet innebærer endring i forhold til dagens situasjon, mht sikt mot brua/sundet og Tromsdalen/Tinden. Generelt vil det ha betydning i forhold til utsikt og siktlinjer dersom dagens byggehøyder og byggegrenser utfordres. Byggelinja langs nordre side av allmenningen skal opprettholdes, av hensyn til utsiktsforholdene mot brua/sundet og Tromsdalen/Tinden. Dagens gesimshøyde mot Torghuken skal ikke økes.

65 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Sol-skygge Det framgår at prosjektet gir økt skyggelegging langs kaiene og foran Driv i en begrenset periode om ettermiddagen på for- og ettersommeren. Ved å redusere høyden på framtidig bebyggelse, også i nord, vil skyggevirkningene reduseres. 4.5 Bryggerekken Det framgår at framtidig bebyggelse er betydelig høyere enn øvrige volumer i første husrekke langs kaia, mens dagens bebyggelse er vurdert å være i tilnærmet samme skala. Ved å redusere høyden på framtidig bebyggelse, også mot det bevaringsverdige bryggemiljøet i nord, vil kontrasten kunne reduseres. 4.6 Torgallmenningen/Stortorget/ Torghuken Det er pekt på at kulturminnemyndighetene anser at det er viktig å unngå at bebyggelsen langs sjøen blir den dominerende i byrommet, og at volumene på begge sider av allmenningen derfor ikke må økes. Videre framgår at etablering av bebyggelse eller innretninger som skiller seg fra eksisterende bebyggelse, for eksempel i høyde, volum, form eller farge, vil kunne bidra til at bygningen konkurrerer med utsikten til sundet om oppmerksomhet. Framtidig bebyggelse må forholde seg til / hensynta Torgallmenningen som et nasjonalt kulturminne, både når det gjelder størrelse, utforming, materialbruk og fargesetting. Byggelinja langs nordre side av allmenningen skal opprettholdes av hensyn til utearealene langs Torghuken. Om høyden på framtidig bebyggelse reduseres, vil det bidra til at bygningen i mindre grad konkurrerer om oppmerksomheten. Noe av det samme oppnås dersom framtidig bebyggelse avtrappes mot sør. Følgende nedfelles i bestemmelser til planen: Dagens gesimshøyde mot Torghuken skal ikke økes. Framtidig bebyggelse skal forholde seg til / hensynta Torgallmenningen som et nasjonalt kulturminne, både når det gjelder utforming, materialbruk og fargesetting. Uteromsplan i målestokk 1:200 skal vedlegges rammesøknad.

66 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Bebyggelsesstruktur Det framgår at prosjektet innebærer endringer i forhold til dagens struktur, som er uendret siden 50-tallet, både når det gjelder bebyggelse og kailinje. Videre framgår at den nye bebyggelsen med sitt oppdelte og organiske formspråk avviker fra etablert bebyggelsesstruktur. En har søkt å tilpasse seg situasjonen ved at dagens byggelinje både mot Havnegata, Torghuken og i nord opprettholdes. Om avstanden til kaifronten økes ytterligere, tilpasser en seg i større grad etablerte strukturer. Om bebyggelsen i større grad tilpasses etablert formspråk, vil den i mindre grad avvike fra dagens struktur. 4.8 Utforming av bebyggelse Det framgår at eksisterende bebyggelse omkring Torgallmenningen og langs sjøen varierer til dels mye, både når det gjelder byggehøyde, takform, samt material- og fargebruk i fasader. Selv om en ikke har grunnlag for å konkludere entydig i forhold til framtidig material- og fargebruk, antas at følgende må fokuseres for å oppfylle skjønnhetsparagrafen : Framtidig bebyggelse må forholde seg til / hensynta Torgallmenningen som et nasjonalt kulturminne, både når det gjelder utforming, materialbruk og fargesetting. Om bebyggelsen i større grad tilpasses høyden på omliggende bebyggelse, vil den i mindre grad framstå som dominerende. Noe av det samme oppnås dersom det utvises nøkternhet mht material- og fargebruk. Følgende nedfelles i bestemmelser til planen: Framtidig bebyggelse skal forholde seg til / hensynta Torgallmenningen som et nasjonalt kulturminne, både når det gjelder utforming, materialbruk og fargesetting. 4.9 Utforming av kaifronten Det framgår at verken kaifronten mot havnebassenget eller inne i Torghuken i utgangspunktet endres. Som en del av videre detaljplanlegging av prosjektet, antas at framtidig utforming av kaifronten vurderes på linje med elementer som promenade, oppholdssoner m.v. Følgende nedfelles i bestemmelser til planen: Uteromsplan i målestokk 1:200 skal vedlegges rammesøknad.

67 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Grunnlagsmateriale Kommunedelplan for Tromsø sentrum, vedtatt Bevaring i Tromsø sentrum, Tromsø kommune v/ Plansjefen, august 1995, redigert Tromsø sentrum, fortid - fremtid, Troms fylkeskommune v/ kulturetaten, september 1999 Tromsø sentrum - nasjonale verneverdier og anbefalinger (foreløpig), Troms fylkeskommune v/ kulturetaten, januar 2008 Torgallmenningen i Tromsø - fra effektivisering til det humane bylandskap, Milan Dunđerović, høst 2006 Byens uttrykksformer, Thomas Thiis-Evensen, 1992

68 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM Vedlegg Sol- og skyggediagrammer for 0-alternativet Sol- og skyggediagrammer for Alternativ 1 Sol- og skyggediagrammer for Alternativ 2

69 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 66 Sol/skygge-diagrammer 0-alternativet kl 1200 den 1/4 og 9/9 kl 1200 den 10/5 og 31/7 kl 1200 den 21/6 kl 1500 den 1/4 og 9/9 kl 1500 den 10/5 og 31/7 kl 1500 den 21/6 kl 1630 den 1/4 og 9/9 kl 1630 den 10/5 og 31/7 kl 1630 den 21/6 kl 1800 den 1/4 og 9/9 kl 1800 den 10/5 og 31/7 kl 1800 den 21/6

70 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 67 Sol/skygge-diagrammer Alternativ 1 kl 1200 den 1/4 og 9/9 kl 1200 den 10/5 og 31/7 kl 1200 den 21/6 kl 1500 den 1/4 og 9/9 kl 1500 den 10/5 og 31/7 kl 1500 den 21/6 kl 1630 den 1/4 og 9/9 kl 1630 den 10/5 og 31/7 kl 1630 den 21/6 kl 1800 den 1/4 og 9/9 kl 1800 den 10/5 og 31/7 kl 1800 den 21/6

71 DELTEMA LANDSKAP, KULTURMILJØ OG BYFORM 68 Sol/skygge-diagrammer Alternativ 2 kl 1200 den 1/4 og 9/9 kl 1200 den 10/5 og 31/7 kl 1200 den 21/6 kl 1500 den 1/4 og 9/9 kl 1500 den 10/5 og 31/7 kl 1500 den 21/6 kl 1630 den 1/4 og 9/9 kl 1630 den 10/5 og 31/7 kl 1630 den 21/6 kl 1800 den 1/4 og 9/9 kl 1800 den 10/5 og 31/7 kl 1800 den 21/6