Årsrapport 2014 Nordea Bank Norge

Transkript

1 Årsrapport 2014 Nordea Bank Norge

2 Nordea Bank Norge Årsrapport

3 Innhold Hovedtall 4 Styrets årsberetning Konsernets organisering 5 Utviklingen i makroøkonomien og finansmarkedet 5 Forretningsutvikling i Resultatsammendrag for Kommentarer til balansen - finansiel struktur 7 Overføringer og disponeringer 7 Nordeas funding- og likviditetsaktiviteter 7 Poster utenom balansen 7 Annen informasjon 7 Risiko-, likviditets- og kapitalstyring 7 Styringsprinsipper og kontroll 8 Risikostyring 9 Motpartsrisiko 12 Markedsrisiko 12 Operasjonell risiko 14 Likviditetsrisiko 14 Kapitalstyring 15 Nye regelverk 17 Internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering 19 Human resources 20 Rettstvister 22 Hendelser etter balansedagen 22 Samfunnsansvar(CSR) og miljømessige forhold 22 Utsikter 24 Nordeas visjon er å være en Great European Bank, anerkjent for sine medarbeidere som skaper betydelig verdi for kunder og aksjonærer. Vi gjør det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby et vidt spekter av produkter, tjenester og løsninger innenfor bank, kapitalforvaltning og forsikring. Nordea har rundt 11 millioner kunder, rundt 700 salgskontorer og er blandt de ti største fullservice bankene i Europa målt etter markedsverdi. Nordea aksjen er notert på NASDAQ Stockholm, NASDAQ Helsinki og NASDAQ København. Årsregnskap Årsregnskap - innholdsfortegnelse 25 Resultatregnskap 26 Totalresultat 27 Balanse 28 Oppstilling over endringer i egenkapitalen 29 Kontantstrømoppstilling 31 Kvartalsvis utvikling 33 Fem år i sammendrag 34 Noter til årsregnskapet 35 Revisjonsberetning for Erklæring fra Styrets medlemmer og administrende direktør 110 Erklæring fra Kontrollkomiteen 111 Styrets sammensetning 112 Nordea Bank Norge Årsrapport

4 Nordea Bank Norge Konsern Hovedtall Volum, hovedposter Endring % Sum driftsinntekter, NOKm Sum driftskostnader 2, NOKm Resultat før tap 2, NOKm Netto tap på utlån, NOKm Driftsresultat 2, NOKm Resultat 2, NOKm Utlån til kunder, NOKbn 499,9 462, ,0 464,4 439,2 Innskudd og lån fra kunder, NOKbn 236,8 218, ,0 223,2 234,1 hvorav spareinnskudd 93,6 87,7 7 89,6 87,2 79,1 Egenkapital 2, NOKbn 45,1 40, ,9 30,4 29,6 Sum eiendeler 3, NOKbn 649,7 598, ,7 589,3 497,3 Nøkkeltall Resultat per aksje 2, NOK 9,0 8,5 8,1 6,1 7,8 Egenkapital per aksje 1,2, NOK 81,8 74,0 65,1 55,2 53,6 Antall aksjer 1, millioner Avkastning på egenkapitalen 2, % 11,6 12,3 14,5 11,6 15,6 Avkastning på eiendeler, % 0,8 0,8 0,8 0,6 0,9 Kostnader i % av inntekter Tap i forhold til utlån, basispunkter Ren kjernekapitaldekning, før overgangsregler 1, % ,8 14,6 10,1 9,4 Kjernekapitaldekning, før overgangsregler 1, % 24,2 20,0 16,7 12,0 10,0 Kapitaldekning, før overgangsregler 1, % 26,3 21,3 17,6 13,4 12,8 Ren kjernekapitaldekning, etter overgangsregler 1, % 12,7 12,5 10,7 8,0 7,9 Kjernekapitaldekning, etter overgangsregler 1, % 14,2 14,0 12,3 9,5 8,5 Kapitaldekning, etter overgangsregler 1, % 15,4 15,0 13,0 10,6 10,8 Ren kjernekapital 1, NOKm Kjernekapital 1, NOKm Beregningsgrunnlag, etter overgangsregler 1, NOKmrd Antall årsverk Ved utgangen av perioden. 2 Tall for 2012 er omarbeidet grunnet implementering av IAS 19 Ansatteytelser i Tall for 2012 er omarbeidet grunnet endring i prinsipp angående obligasjoner med fremtidig oppstart. 4 Tall for er ikke omarbeidet med hensyn til endringene i IAS 19 Ansatteytelser eller endret prinsipp for obligasjoner med fremtidig oppstart i Nordea Bank Norge Årsrapport

5 Nordea Bank Norge ASA Styrets beretning I denne rapporten brukes benevnelsene Nordea Bank Norge, NBN, NBN-konsernet og konsernet om Nordea Bank Norge ASA og dets datterselskaper, mens NBN ASA og morselskap refererer til Nordea Bank Norge ASA. Nordea Bank Norge ASA er et heleid datterselskap av Nordea Bank AB (publ.), morselskapet i Nordea-konsernet. Benevnelsene Nordea og Nordeakonsernet viser til Nordea Bank AB (publ.) og dets datterselskaper. Nordea Bank Norge ASA er hjemmehørende i Oslo og organisasjonsnummeret er Konsernets organisering Som en del av Nordea-konsernet driver NBN bankvirksomhet. All virksomhet i NBN er integrert i virksomheten i Nordea-konsernet, og Nordeakonsernets årsberetning med virksomhet og resultater per forretningsområde omfatter også all virksomhet i NBN. Juridisk struktur Nordea har til hensikt å fortsette forenklingen av sin juridiske struktur, og for de nordiske bankene er målet at Nordea Bank AB (publ.) skal omdannes til et europeisk selskap. Omdanningen er blant annet betinget av at Nordea får de nødvendige tillatelser fra relevante myndigheter. Den endelige responsen fra myndighetene vedrørende den finansielle uroen gjenstår å se, og vil bli evaluert. Nordea analyserer og følger opp endringene i prosessen, som ikke forventes å bli ferdigstilt i Datterselskaper og utenlandske filialer NBN ASA har datterselskaper i Norge. NBN ASA har ingen bankfilialer i utlandet etter at filialene i New York og Cayman Islands ble avviklet i NBN ASA har ingen representasjonskontorer i utenlandet. De viktigste datterselskapene er Nordea Eiendomskreditt AS (NE) og Nordea Finans Norge AS (NFN). Videre i denne rapporten kommenteres i hovedsak tall for NBNkonsernet. Forskjellene mellom tallene for NBN-konsernet og morselskapet er i hovedsak liten, med unntak av oppsettet knyttet til obligasjoner med fortrinnsrett. NE benyttes for å sikre konkurransedyktig funding gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett med sikkerhet i boliglån. I 2010 ble risikoen i boliglånene overført til NE, og disse lånene ble dermed fraregnet i NBN og innregnet i NE. NBN-konsernets tall er uendret. I 2014 utstedte NE obligasjoner med fortrinnsrett for i alt NOK 20,2mrd. For mer informasjon, se Note 46 Obligasjoner med fortrinnsrett. NFN har ansvaret for forretningsområdet for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter. Utviklingen i makroøkonomien og finansmarkedet Den globale økonomien beveget seg forsiktig fremover i fjerde kvartal, selv om det var en ujevn utvikling. Den amerikanske økonomien fortsatte den robuste utviklingen, der særlig den kraftige økningen i antall arbeidsplasser reduserte arbeidsledigheten til nivåer som vi ikke har sett siden Den positive utviklingen banet vei for at den amerikanske sentralbanken kunne avslutte sitt program for kjøp av verdipapirer i oktober, mens en moderat lønnsvekst kombinert med fallende energipriser balanserte markedsforventningene til en mulig avslutning av den amerikanske sentralbankens flerårige nullrentepolitikk. I eurosonen fortsatte imidlertid de økonomiske problemene som følge av strukturelt lav etterspørsel og svekket tillit etter geopolitiske hendelser. Svak vekst sammen med lav inflasjon og lave inflasjonsforventninger medførte at Den europeiske sentralbanken (ECB) iverksatte kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett og ABS-obligasjoner, for å hindre økt risiko for deflasjon. ECB meldte også at den muligens ville lansere et program for kjøp av statsobligasjoner i begynnelsen av De europeiske obligasjonsmarkedene responderte med betydelig lavere renter, spesielt for lengre løpetider. Eksempelvis sank den tyske 10-årsrenten til 0,55 % ved utgangen av kvartalet, som er det laveste noensinne. Finansmarkedene ble generelt drevet av oljeprisene som falt med mer enn 40 % i kvartalet grunnet bekymringer for overproduksjon i energimarkedene. Det dramatiske prisfallet førte til en betydelig svekkelse av valutaen til oljeproduserende land som Norge og Russland. Europeiske aksjer falt noe, og kredittmarginene ble redusert i kvartalet. Amerikanske aksjer steg med nesten 5 %, og den amerikanske dollaren styrket seg mot de fleste valutaer som en følge av vedvarende økonomiske forskjeller. Fastlandsøkonomien i Norge vokste med 0,4 % på kvartalsbasis fra tredje kvartal. Forbruket økte igjen etter et svakt tredje kvartal. Industriproduksjonen økte noe til tross for oljesektorens negative innvirkning på investeringene generelt. Norges Bank kuttet styringsrenten med 25 basispunkter i desember som følge av en betydelig svekkelse av de økonomiske utsiktene, som i hovedsak var knyttet til utviklingen i energiprisene. Norges Bank indikerte også at sannsynligheten for en ytterligere lettelse allerede i første kvartal 2015 er ganske stor, til tross for en 10 % handelsvektet svekkelse av den norske kronen. Norske aksjer falt med 4,5 % i fjerde kvartal, mens 10-årsrenten falt med 60 basispunkter. Nordea Bank Norge Årsrapport

6 Forretningsutvikling i 2014 I 2014 fokuserte vi på å gjennomføre planen for kostnadseffektivisering med en reduksjon i antall årsverk, og oppnådde et godt resultat. Til tross for at forholdene har vært utfordrende, med lav vekst, lave renter og økt geopolitisk uro, økte resultatet med 6 % i 2014 sammenliknet med 2013, og tap i forhold til utlån sank med 14 basispunkter til 16 basispunkter som er under 10-årsgjennomsnittet. Den raske endringen i kundeatferd fortsetter, og økende bruk av online-tjenestene våre gir kundene økt fleksibilitet. Nordea er en relasjonsbank som jobber for å skape betydelig verdi for alle våre kunder og aksjonærer. I Retail Banking valgte over nye kunder Nordea som sin finansielle partner i Den positive utviklingen knyttet til sparerelaterte provisjoner fortsatte, etter rekordhøy netto kapitalinngang. Innenfor Wholesale Banking tok vi en ledende rolle i mange av de store transaksjonene i markedet, og i fjerde kvartal var NBN den største tilretteleggeren i det norske obligasjonsmarkedet. CIB passerte NOK 2mrd i samlede inntekter i 2014, mens Shipping økte sitt driftsresultat med 49 %. Resultatsammendrag for 2014 Inntekter Samlede driftsinntekter var NOK m (12 685), en økning på 4 %, hovedsakelig som følge av solide netto renteinntekter og høyere netto gebyr- og provisjonsinntekter. Netto renteinntekter økte med 4 % til NOK 9 808m (9 391). Økningen i forhold til 2013 skyldes vekst i utlånsmarginer i alle forretningsområdene med unntak av Retail Corporate. Høyere marginer gjenspeiler markedsforholdene for øyeblikket, inkludert synkende markedsrenter, tiltak for prising av risiko, og prising relatert til regulatoriske krav. Utlån til kunder økte med 8 % til NOK 499,9bn. Utlån til husholdninger i Retail Banking fortsatte å gi vekst, og utlån til bedrifter i Retail Banking og Shipping var høyere ved utgangen av 2014 enn ved utgangen av året før. Gjennomsnittlige volumer økte i alle de største forretningsområdene, unntatt i CIB, der alternativ kundefinansiering gjennom obligasjoner har økt sammen med fortsatt høy konkurranse. De store svingningene i valutakursen, med en svekket NOK i forhold til USD og EUR i fjerde kvartal, hadde en positiv effekt på utlånsbalansene, i første rekke Shipping-porteføljen. Netto innskuddsvolum økte med 8 % til NOK 236,8mrd ved utgangen av året. Gjennomsnittlig innskuddsvolum økte i alle hovedområdene med unntak av CIB hvor konkurransen fortsatt er hard. Innskuddsmarginene falt stort sett, noe som gjenspeiler den ekstreme konkurransen i markedet for innskudd. Netto gebyr- og provisjonsinntekter økte med 9 % til NOK 2 668m. Kontinuerlig fokus på helhetlig kundeservice og kryss-salg har bidratt til positiv vekst i NBN. Økningen er hovedsakelig relatert til økt utlånsaktivitet og sparerelaterte provisjoner. Netto resultat på poster til virkelig verdi økte fra NOK 512m til NOK 620m. Valutarelaterte instrumenter bidro mest, drevet av Treasurys valutarelaterte rentederivater påvirket av volatiliteten i den norske kronen. De positive resultatene fra egenkapitalrelaterte instrumenter økte, og renterelaterte instrumenter bidro også positivt, om enn i noe lavere grad enn året før på grunn av en nedgang knyttet til Markets portefølje. Resultatet fra tilknyttede selskaper (egenkapitalmetoden) bidro negativt med NOK 58m sammenlignet med et positivt resultat på NOK 139m året før. Resultatet relaterer seg hovedsaklig til Eksportfinans ASA, som opplevde en større reduksjon i kredittmarginene enn i fjor. Dette bidro til et urealisert tap på verdsettelsen av Eksportfinans egen gjeld. I tillegg sank renteinntektene som følge av lavere utlånsvolum, og effektene fra finansielle instrumenter i Eksportfinans ble redusert. Fra og med fjerde kvartal 2011 har Nordea benyttet sin egen verdsettelsesmodell til å verdsette Eksportfinans gjeld. For mer informasjon, se Note 20 Aksjer i tilknyttede selskaper. Andre driftsinntekter sank med 33 % til NOK 135m grunnet en nedgang i gebyrene i Cards. Kostnader Samlede driftskostnader steg med 16 % til NOK 5 498m, men økte med 2 % justert for engangseffekter relatert til en restruktureringsavsetning i andre kvartal på NOK 258m knyttet til kostnadseffektiviseringsprogrammet (ACE), en nedskrivning i tredje kvartal på NOK 194m, og positive pensjonseffekter i 2013 på NOK 220m. Personalkostnadene økte med 19 %. Justert for ovennevnte ACE og pensjonseffekter økte personalkostnadene med 2 % sammenliknet med Antall årsverk ved utgangen av perioden gikk ned med 6 %, og endte på Andre kostnader steg med 3 % til NOK 1 948m, 2 % justert for ACE-avsetninger. Økningen skyldes i første rekke økt aktivitet innen IT og digitale banktjenester, som er i tråd med Nordeas strategi. En rekke kostnadsbesparelser ble gjennomført innenfor markedsføring, tjenestereiser, leieog kontorkostnader, inkludert overgangen til papirløse kontorløsninger. Nedskrivningene økte som følge av nedskrivningene i tredje kvartal og innvielsen av en av de nye hovedkontorbygningene i Nordea Bank Norge Årsrapport

7 Netto tap på utlån Netto tap på utlån gikk ned med 41 % til NOK 821m, fra NOK 1 401m i Tap på utlån var i hovedsak relatert til noen få bedriftskunder i 2014 også, spesielt innenfor Telecommunications, Shipping & offshore, Industrial commercial services og Real estate. Samlede brutto utlån med verdifall økte med 24 % fra året før. Tap i forhold til utlån var 16 basispunkter ved utgangen av året sammenlignet med 30 basispunkter i Tap på individuelt vurderte utlån beløp seg til 17 basispunkter, mens tap på utlånsgrupper (reverseringer) utgjorde -1 basispunkt. Skatter Skattekostnaden var NOK 1 891m som gir en effektiv skattesats på 27,6 % (28,3) for NBN-konsernet og 26,9 % (29,8) for morselskapet. Resultat Årets resultat økte med 6 % og beløp seg til NOK 4 963m (4 701). Økningen skyldes høyere inntekter og lavere tap. Justert for tidligere nevnte engangseffekter økte resultatet med 17 %. Avkastningen på egenkapitalen var 11,6 %, og 12,3 % justert for engangseffekter. Kommentarer til balansen finansiell struktur Samlede eiendeler økte med 9 % til NOK 650mrd ved utgangen av Den norske kronen (NOK) svekket seg mot EUR og USD sammenliknet med Eiendeler Det er to hovedgrunner til endringene i eiendeler i balansen. Veksten i utlån til kunder utgjorde NOK 37mrd, drevet av utlån til både personkunder og bedrifter innenfor Retail samt Shipping. En ytterligere økning på NOK 21mrd relaterer seg til oppgjør av fordringer fra gjenkjøpsavtaler rapportert under andre eiendeler. Gjeld og fundingaktiviteter Samlet gjeld økte med 8 % til NOK 605bn. Innskuddsvolumet økte med NOK 18mrd, i første rekke fra personkunder i Retail og fra CIB, mens utstedte verdipapirer økte knyttet til obligasjoner med fortrinnsrett. Annen gjeld økte, knyttet til utestående oppgjør i gjenkjøpsavtaler. Innskudd fra kredittinstitusjoner innen Nordeakonsernet utgjør 86 % (85) av samlede innskudd fra kredittinstitusjoner. Dette gjenspeiler fordelen av å kunne benytte fire hjemmemarkeder i styringen av Nordeas likviditets- og fundingposisjoner. Egenkapital Egenkapitalen økte med 14 % til NOK 45bn. Økningen inkluderer også årets resultat på NOK 4 963m. Overføringer og disponeringer Morselskapets resultat for året utgjorde NOK 3 762m, opp 36 % fra 2 774m i fjor. I henhold til IFRS skal regnskapsføring av konsernbidrag og utbytte ikke medtas før Generalforsamlingen har fattet en formell beslutning. Resultatet per 31. desember 2014 vil derfor bli innregnet som tilbakeholdt overskudd i balansen per 31. desember Som en del av NBN ASAs strategi om å styrke kapitaldekningen planlegges det ikke utbetaling av utbytte for NBN ASA vil motta et konsernbidrag på NOK 1 800m, med skatteeffekt, fra det heleide datterselskapet Nordea Eiendomskreditt AS. Styret vil for Generalforsamlingen foreslå utdeling av et konsernbidrag på NOK 1 314m, uten skatteeffekt, fra NBN ASA til Nordea Eiendomskreditt AS. Dette vil bli behandlet som en investering i Nordea Eiendomskreditt AS. Utdelingen vil ikke påvirke egenkapitalen i NBN-konsernet i Det vil bli foreslått for Generalforsamlingen 4. mars 2015 en utdeling av et konsernbidrag på NOK 1 341m, uten skatteeffekt, fra NBN ASA til Nordea Eiendomskreditt AS og at resultatet på NOK 3 762m for 2014 holdes tilbake i NBN ASA. Nordeas funding- og likviditetsfunksjoner Det ble utstedt obligasjoner med fortrinnsrett på omtrent NOK 20,2mrd i løpet av året. Se side for mer informasjon om likviditetsstyring. Poster utenom balansen Bankens forretningsaktiviteter omfatter ulike poster utenom balansen, hovedsakelig garantier og kredittrammer. Eksponeringen knyttet til disse postene fremgår av Note 36 Betingede forpliktelser og Note 37 Andre forpliktelser. Annen informasjon Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede for NBN ASA, og årsregnskapet er utarbeidet under denne forutsetningen. Soliditeten per 31. desember 2014 vurderes av Styret som god. Nordeas kredittrisikovilje på 25 basispunkter over en konjunktursyklus står fast. NBN deltar ikke i vesentlige forskning og utviklingsaktiviteter. Risiko-, likviditets- og kapitalstyring Styring av risiko, likviditet og kapital er et viktig suksesskriterium innen finansnæringen. Opprettholdelse Nordea Bank Norge Årsrapport

8 av risikoforståelse i organisasjonen er en del av forretningsstrategien. Nordea har et klart definert rammeverk for risiko-, likviditets- og kapitalstyring som inkluderer retningslinjer og instrukser for forskjellige risikotyper, kapitaldekning og kapitalsammensetning. Styringsprinsipper og kontroll Styret og Board Risk Committee Styret har det endelige ansvaret for å begrense og overvåke NBNs risikoeksponering og sette mål for kapitaldekningstallene. Risiko måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av Styret i Nordea Group. Styret i Nordea Group fastsetter også retningslinjer for styring av kreditt-, markeds-, likviditets- virksomhets- og operasjonell risiko og bankens interne vurdering av faktisk kapitalbehov (Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP). Retningslinjene revideres minst en gang i året. I kredittinstruksene fastsetter Styret i Nordea Group fullmakter for kredittkomiteer på ulike nivåer innenfor forretningsområdene. Fullmaktene varierer i forhold til de ulike beslutningsnivåene, hovedsakelig når det gjelder størrelsen på rammene, og er også avhengig av den interne risiko kategoriseringen av kundene. Styret i Nordea Group fastsetter også rammene for konsernets markeds- og likviditetsrisiko. NBNs Board Risk Committee bistår Styret med å utøve overvåkningsansvaret knyttet til styring og kontroll av risikoene, rammeverkene for risiko, samt kontroller og rutiner forbundet med konsernets virksomhet. Konsernsjefens og Group Executive Managements (GEM) ansvar Konsernsjefen i Nordea har det overordnede ansvaret for å utarbeide og videreutvikle effektive prinsipper for risiko-, likviditets- og kapitalstyring samt internkontroll. Konsernsjefen i Group Executive Management (GEM) fastsetter rammeverket for måling av inntjeningsvolatilitet og målene for styringen av konsernets strukturelle renterisiko (SIIR). Konsernsjefen og GEM gjennomgår regelmessig rapporter om risikoeksponeringer og har opprettet følgende komiteer for risiko-, likviditets- og kapitalstyring: Asset and Liability Management Committee (ALCO), ledet av Chief Financial Officer (CFO i GEM), forbereder vesentlige saker som gjelder Nordeakonsernets finansielle virksomhet og balanserisiko samt kapitalstyring, som enten skal besluttes av konsernsjefen i GEM eller anbefales av konsernsjefen i GEM for vedtak i styret i Nordea-konsernet. Nordeas Risk Committee ledet av Nordeas Chief Risk Officer (CRO) overvåker utviklingen i ulike risikogrupper på overordnet nivå i Nordea-konsernet. Risk Committee evaluerer om rammene for risiko, kontroll og rutiner rundt disse risikoene er tilstrekkelige. I samsvar med vedtak foretatt av styret i Nordea-konsernet fastsetter Risk Committee også fordelingen av rammene for markedsrisiko og likviditetsrisiko til enheter som Group Treasury og Markets. Rammene fastsettes i henhold til forretningsstrategier som gjennomgås minst én gang i året. Lederne for enhetene fordeler de respektive rammene innenfor egen enhet og kan også fastsette mer detaljerte rammer og andre risikoreduserende tiltak som for eksempel stop-loss regler. Nordeas Risk Committee har opprettet underkomiteer som hjelper komiteen i arbeidet og i beslutningstakingen innenfor spesifikke risikoområder. Group Executive Management Credit Committee (GEM CC) og Executive Credit Committee (ECC) ledes av CRO, mens Group Credit Committee Retail Banking (GCCR) og Group Credit Committee Wholesale Banking (GCCW) ledes av Chief Credit Officer (CCO). Disse kredittkomiteene beslutter Nordea-konsernets hoved-kredittrammer og fastsetter Nordea-konsernets bransjepolicy. Det fastsettes kredittrammer for enkeltkunder og totalt for en kundegruppe samt for bransjer. Group Risk Managements og Group Corporate Centres ansvar I Nordea-konsernet har de to enhetene Group Risk Management og Group Corporate Centre ansvaret for risiko-, kapital-, likviditets- og balansestyring. Group Risk Management, som ledes av CRO, er ansvarlig for å fastsette rammene og rutinene for risikostyringen. Group Corporate Centre, som ledes av CFO, er ansvarlig for retningslinjene for kapitalpolicyen, sammensetningen av den ansvarlige kapitalen og styringen av likviditetsrisikoen. Hvert forretningsområde og hver konsernfunksjon har primæransvaret for risikostyringen i egen virksomhet innenfor fastsatte rammer og retningslinjer, inkludert identifisering, kontroll og rapportering. Risikovillighet I Nordea er risikovillighet definert som det nivået og den type risiko banken er villig til å ta for å følge den vedtatte strategien på vegne av aksjonærene, med rammer som gjenspeiler synet til aksjonærer, fordringshavere, myndigheter og andre interessenter. Styret i Nordea har det overordnede ansvaret for Nordeakonsernets generelle risikovillighet samt fastsettelse av prinsippene for hvordan risikovilligheten styres. Group Board Risk Committee bistår styret med å utøve ansvaret gjennom å vurdere utviklingen i risikoprofilen i forhold Nordea Bank Norge Årsrapport

9 til risikovillighet og komme med anbefalinger knyttet til endringer i Nordeas risikovillighet. Rammene for Nordeas risikovillighet skal sikre altomfattende dekning av de viktigste risikoene Nordea står overfor. Rammene angir grensene for Nordeas risikotaking samt identifiserer mulige risiko-områder. Rammene godkjennes av styret i Nordea-konsernet og danner utgangspunktet for en ny struktur for risikorapportering. Rammene skal understøtte ledelsens beslutningsprosesser, for eksempel planlegging og målsetting. Rammene for risikovilligheten omfatter de viktigste risikoene som er relevante for Nordeas forretningsvirksomhet. Disse omfatter kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, solvens, compliance/ ikke-forhandlingsbare risikoer og likviditetsrisiko. En mer utfyllende beskrivelse av rammene for risikovillighet er gitt i Kapitaldeknings- og risikostyringsrapporten (Pilar 3-rapporten). Overvåking og rapportering Nordea-konsernets policy for internkontroll og risikostyring (Policy for Internal Control and Risk Management in the Nordea Group) stadfester at styring av risikoer inkluderer alle aktiviteter som sikter på å identifisere, måle, vurdere, overvåke og kontrollere risikoer samt mål for å begrense og redusere konsekvensene av risikoene. Risikostyringen er proaktiv og legger vekt på opplæring og bevissthet i forhold til risiko. Nordeakonsernet har en høy standard for risikostyring og bruker tilgjengelige teknikker og metoder tilpasset egne behov. Kontrollmiljøet i Nordea er blant annet basert på prinsippet om arbeidsdeling og uavhengighet. Overvåking og rapportering av risiko utføres daglig for markeds- og likviditetsrisiko, og månedlig og kvartalsvis for kreditt- og operasjonell risiko. Risiko inklusive utvikling av REA (Risk Exposure Amount) rapporteres regelmessig til Group Executive Management (GEM) og styret. Group Internal Audit (GIA) gjennomfører uavhengige vurderinger av rutinene rundt risiko- og kapitalstyring i henhold til den årlige revisjonsplanen. Kravene i kapitalkravregelverket (CRR/CRD IV) - kapital- og risikostyringsrapport 2014 Mer utfyllende informasjon om risiko og kapitalstyring gis i Capital and Risk Management Report 2014 i henhold til nasjonal lovgivning om kapitalkrav, som er basert på det som ofte kalles EUs kapitalkravsregelverk (CRR/CRD IV), som igjen er basert på Basel II-rammeverket som er utstedt av Basel Committee on Banking Supervision. Rapporten er tilgjengelig på Risikostyring Kredittrisikostyring Group Risk Management er ansvarlig for rammene for kredittprosessen og kredittrisikostyringen, som består av retningslinjer, instrukser og veiledninger for Nordea. Group Risk Management er ansvarlig for å kontrollere og overvåke kvaliteten på kredittporteføljen og kredittprosessen. Hvert kunde- og produktområde har primæransvaret for å styre kredittrisiko i egen virksomhet innenfor gjeldende rammer og retningslinjer, inkludert identifisering, kontroll og rapportering. Rammene for kredittrisiko bevilges av beslutningstakere på ulike nivåer i organisasjonen i henhold til de fullmaktene styret har gitt. Risikoklassifiseringen og eksponeringen mot kunden avgjør på hvilket nivå beslutningen skal tas. Ansvaret for kredittengasjementer tillegges den kundeansvarlige enheten. Hver kunde gis en rating eller score i henhold til Nordeas retningslinjer for rating og scoring. Kredittbeslutningsstrukturen for de viktigste områdene Definering og identifisering av kredittrisiko Definering og identifisering av kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at sikkerheten som er stilt, ikke dekker konsernets fordringer. Kredittrisiko oppstår i første rekke i forbindelse med forskjellige former for utlån, men også fra garantier og remburser, motpartsrisiko i derivater, landrisiko i forbindelse med overførsler fra andre land, og oppgjørsrisiko. For å kunne overvåke fordelingen i en portefølje, bedre risikostyringen og definere en felles strategi for bestemte bransjer, finnes det bransjespesifikke kredittprinsipper og kredittpolicyer som definerer krav og grenser. Vurdering av verdifall på individuelle utlån og utlånsgrupper I prosessen med å identifisere og begrense effekten av verdifall på utlån, gjennomgår Nordea fortløpende kvaliteten på kredittengasjementer. Tapsutsatte engasjementer og engasjementer nedskrevet for verdifall Nordea Bank Norge Årsrapport

10 følges opp kontinuerlig og gjennomgås minst en gang i kvartalet med hensyn til resultater, fremtidsutsikter, fremtidig tilbakebetalingsevne og eventuelle behov for nedskrivninger. Nedskrivning for tap foretas dersom det basert på tapshendelser og observerbare data foreligger objektive bevis for at kundens fremtidige kontantstrømmer, inklusive sikkerheter, er svekket og gjør full tilbakebetaling usannsynlig. Engasjementer med nedskrivninger anses som engasjementer med verdifall. Nedskrivningens størrelse tilsvarer forventet tap, og utgjør forskjellen mellom bokført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, inkludert verdien av sikkerheter. Engasjementer med verdifall kan enten være misligholdte eller betjenes i henhold til avtalen, men vurderes å være tapsutsatt. Utestående som er eldre enn 90 dager blir automatisk ansett som misligholdt og innregnes som misligholdt med eller uten verdifall avhengig av forventet tapspotensial. Betalingslettelser(forbearance) er reforhandlede vilkår eller restrukturering på grunn av låntakers økonomiske problemer. Hensikten med å gi betalingslettelser i en begrenset periode er å sikre full tilbakebetaling av den utestående gjelden. Eksempler på reforhandlede vilkår er endringer i nedbetalingsprofilen, tilbakebetalingsplanen, kundemarginen og finansielle klausuler. Betalingslettelser gis på selektivt og individuelt grunnlag og etterfølges av verdifalltesting. Om nødvendig foretas det en nedskrivning for tap på utlån. Kunder som er gitt betalingslettelser men hvor det ikke er foretatt noen nedskrivning, er dekket fullt ut av sikkerheter og/eller nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. I tillegg til individuell verdifalltesting av alle betydelige individuelle kunder foretas det også verdifalltesting for utlånsgrupper som ikke har vist verdifall på individuelt nivå. Verdifall på utlånsgrupper baseres på endring i ratingen og scoringen til kunder i kredittporteføljen og på ledelsens skjønnsmessige vurderinger. Vurderingen av verdifall på utlånsgrupper tar hensyn til opp- og nedgraderinger av kunder samt nye kunder og kunder som ikke lenger er inkludert i porteføljen. Også kunder som går inn og ut av misligholdsgruppen påvirker beregningen. Utlånsgrupper med verdifall gjennomgås en gang i kvartalet i hver juridiske enhet. Begrunnelsen for disse totrinnsvurderingene av utlånene, både individuelt og i utlånsgrupper, er å sikre at alle oppståtte tap innregnes frem til og med hver balansedag. Mer informasjon om kredittrisiko er gitt i Note 45 Kredittrisiko. Kredittporteføljen Kredittrisiko måles, overvåkes og segmenteres på forskjellige måter. Balanseførte utlån utgjør størstedelen av kredittporteføljen og grunnlaget for utlån med nedskrivninger og tap på utlån. Kredittrisiko knyttet til utlån måles og presenteres som hovedstolen av balanseførte krav, som for eksempel utlån til kunder og kredittinstitusjoner, samt av ikke-balanseførte krav mot kunder og motparter, netto etter nedskrivninger. Kredittrisikoeksponeringen omfatter også risikoen relatert til derivater og verdipapirfinansiering. NBNs samlede utlån eksklusive utlån og fordringer til kredittinstitusjoner økte i løpet av 2014 med 8 % til NOK 500mrd (NOK 463mrd). Dette var hovedsakelig relatert til en økning i utlån til personkunder med 6 % og til foretakskunder med 10 %. Inklusive eksponering utenom balansen og verdipapireksponering var samlet kredittrisikoeksponering ved utgangen av året NOK 748mrd (NOK 700mrd). Utlån til foretakskunder utgjorde 53 % (52 %) av samlede utlån, mens utlån til personkunder utgjorde 47 % (48 %). Utlån til sentralbanker og kredittinstitusjoner, hovedsakelig innskudd i andre banker, økte til NOK 18mrd (NOK 33mrd) ved utgangen av Kredittrisikoeksponering og utlån (ekskl. kontanter og innestående hos sentralbanker og oppgjørsrisikoeksponering) NOKm 31.des des 2013 Til kredittinstitusjoner Til kunder herav foretakskunder herav personkunder herav offentlig sektor Sum utlån Kreditteksponering uteom balansen Motpart risiko Rentebærende verdipapirer Total kredittrisikoeksponering Bedriftskunder utgjør omkring 90% 2 Omarbeidet for å være ihht. Nordeas prinsipper. 3 Inneholder også rentebærende verdipapirer stilt som sikkerhet i gjenkjøpsavtaler Utlån til bedriftskunder Utlån til bedriftskunder økte til NOK 263mrd (NOK 239mrd) ved utgangen av Økningen var størst innenfor sektorene Industrial commercial services, Real estate og Shipping og offshore, mens nedgangen var størst innen sektorene Telecommunications, Other financial institutions og Transportation. Real estate er fortsatt den største sektoren i NBNs utlånsportefølje, med NOK 83mrd (NOK 79mrd). Real estate-porteføljen består av relativt store og finansielt sterke bedrifter såvel som mange små og mellomstore bedrifter. Utlån til Shipping og offshore økte til NOK 42mrd (NOK 39mrd). Shipping-porteføljen har god spredning og har fokus på store og finansielt robuste bransjeaktører, og viser sterk kredittkvalitet med en gjennomsnittsrating Nordea Bank Norge Årsrapport

11 på 4. Nordea er en ledende bank i den globale shippingog offshoresektoren, og er verdensledende innenfor lånesyndikering. Porteføljen gjenspeiler Nordeas globale kundestrategi, med en jevn fordeling mellom nordiske og ikke-nordiske kunder. Størrelsen på utlånene til bedriftskunder i Nordea Bank Norge varierer sterkt. Rundt 83% (68%) er utlån på inntil NOK 450m per kunde. Å sikre lavest mulig kredittrisiko er en naturlig del av kredittbeslutningsprosessen. I alle kredittbeslutninger og -gjennomganger blir sikkerhetene vurdert. I tillegg gjennomgås avtalevilkår samt andre forhold som kan redusere risikoen. Et viktig virkemiddel i å redusere kredittrisikoen på er gjennom pantesikkerhet. For utlån til bedriftskunder er de viktigste sikkerhetstypene pant i eiendom, generalpant og leieobjekter. Sikkerhetsdekningen er høyere for eksponering mot finansielt svake kunder enn mot finansielt sterke kunder. Syndikering av utlån benyttes som det primære virkemiddelet for å styre størrelsen på store kreditteksponeringer. Credit default -swapper er i begrenset grad benyttet for å redusere kredittrisikoen. Klausuler i kredittavtaler erstatter ikke sikkerheter, men kan være et supplement til både sikrede og usikrede eksponeringer. De fleste større og komplekse eksponeringer har alle egnede klausuler. Finansielle klausuler er konstruert for å reagere på tidlige faresignaler og overvåkes nøye. Utlån til personkunder Utlån til personkunder økte i 2014 med 6 % til NOK 237mrd (NOK 224mrd). Økningen knytter seg i første rekke til boliglån som økte med 6 % til NOK 226mrd (NOK 214mrd). Forbrukslån økte til NOK 10,5mrd (NOK 9,7mrd). Andelen boliglån i forhold til samlede utlån til personkunder var uendret på 96 % (96 %). Geografisk fordeling Utlån til kunder fordelt etter låntakers bosted viser at det nordiske markedet fortsatt står for 92 % (94 %). Latin- Amerika representerer mesteparten av utlånene utenfor de nordiske landene. Lån til kunder, per sektor NOKm 31. des 2014 Energy (oil, gas etc.) Metals and mining materials Paper and forest materials 490 Other materials (building materials, etc.) Industrial capital goods Industrial commercial services, etc Construction and engineering Shipping and offshore Transportation Consumer durables (cars, appliances, etc.) Media and leisure Retail trade Consumer staples (food, agriculture, etc.) Health care and pharmaceuticals Financial institutions Real estate IT software, hardware and services Telecommunication equipment 1 Telecommunication operators Utilities (distribution and productions) Other, public and organisations Corporate Boliglån Forbrukslån Offentlig sektor Total Rating- og scoringfordeling En måte å vurdere kredittkvaliteten på er å analysere hvordan ratingen til ratede selskaper fordeler seg, samt risikogradene for scorede personkunder og mindre bedrifter (retaileksponering). Rundt 84 % (80 %) av eksponeringen mot bedriftskunder har ratingen 4- eller høyere, og andelen av den institusjonelle eksponeringen som er ratet 5- eller høyere er 99 % (100 %). Ca.92 % (91 %) av eksponeringen i retail er ratet C- eller høyere. Utlån med verdifall Brutto utlån med verdifall i NBN økte til NOK 4 374m fra NOK 3 525m i 2014, som tilsvarer 84 basispunkter av samlede utlån (71 basispunkter). Av brutto utlån med verdifall er 53 % (36 %) tapsutsatte og 47 % (64 %) misligholdte. Netto utlån med verdifall etter individuelle nedskrivninger beløp seg til NOK 1 946m (NOK 1 734m) som tilsvarer 37 basispunkter av samlede utlån (35 basispunkter). Individuelle nedskrivninger økte til NOK 2 428m fra NOK 1 791m. Nedskrivninger på utlånsgrupper er redusert til NOK 616m fra NOK 673m. Totale nedskrivninger i forhold til utlån med verdifall utgjorde 58 % (49 %). De største økningene i utlån med verdifall var innenfor sektorene Consumer durables, Industrial commercial services og Telecommunication. Nordea Bank Norge Årsrapport

12 Forfalte utlån, utover seksti dager, til bedriftskunder uten verdifall, gikk noe ned til NOK 1 380m (NOK 1 384m). Volumet av forfalte utlån til personkunder gikk ned til NOK 4 181m (NOK 5 074m) i Ratingfordeling i bedriftsporteføljen (IRB) Hvor høyeste rating er 6+ Ratingfordeling i Retailporteføljen (IRB) Hvor høyeste rating er A+ Netto tap på utlån Tap på utlån gikk ned til NOK 821m i 2014 (NOK 1 401m). Dette tilsvarer et tap i forhold til utlån på 16bp (30bp). NOK 772m relaterer seg til bedriftskunder (NOK 1 298m) og NOK 49m (NOK 103m) til personkunder. De største tapene var i sektorene Industrial commercial services, Telecommunication, Consumer durables og Real estate. Utlån med verdifall, brutto, inkl. poster utenom balansen, og nedskrivinger per sektor NOKm Utlån med verdifall, brutto Nedskrivinger (individuelle og gruppevise) Energy (oil, gas etc.) 0 8 Andel nedskrivinger (nedskrivinger/lån med verdifall, brutto) Metals and mining materials % Paper and forest materials % Other materials (building materials, etc.) % Industrial capital goods % Industrial commercial services, etc % Construction and engineering % Shipping and offshore % Transportation % Consumer durables (cars, appliances, etc.) % Media and leisure % Retail trade % Consumer staples (food, agriculture, etc.) % Health care and pharmaceuticals % Financial institutions % Real estate % IT software, hardware and services % Telecommunication equipment % Telecommunication operators % Utilities (distribution and productions) % Other, public and organisations % Bedriftskunder % Boliglån % Forbrukslån % Offentlig sektor Totale lån med verdifall Nedskrivinger Andel nedskrivinger 70 % Motpartsrisiko Motpartsrisiko er risikoen for at Nordeas avtalemotpart i et valuta-, rente-, råvare, aksje- eller kredittderivat misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en kontraktsmessig fordring på motparten. Det kan også foreligge motpartsrisiko i gjenkjøpsavtaler og andre transaksjoner som gjelder verdipapirfinansiering. Eksponeringen for Nordea Bank Norge ved utgangen av 2014 var NOK m (NOK 7 321m) hvorav netto nåværende eksponering (etter motregning og fratrukket sikkerheter) er NOK 8 564m. 100 % av oppgjørsrisikoen og 100 % av nåværende nettoeksponering var mot finansinstitusjoner. For informasjon om finansielle instrumenter som omfattes av rammeavtaler om nettooppgjør, se Note 41 Finansielle instrumenter som motregnes i balansen eller som omfattes av avtaler om nettooppgjør. Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap i markedsverdi på beholdninger og transaksjoner som følge av endringer i markedsrente og parametere som påvirker Nordea Bank Norge Årsrapport

13 markedsverdien, for eksempel endringer i renter, kredittmarginer, valutakurser, aksjekurser, råvarekurser og opsjonssvingninger. Nordea Markets, Group Treasury og Group Asset and Liability Management er de største bidragsyterne til markedsrisiko i Nordea-konsernet. Nordea Markets er ansvarlig for den kunderelaterte handelsaktiviteten, Group Treasury er ansvarlig for fundingaktiviteter og investeringer for Nordeas egen regning, og Group Asset and Liability Management er ansvarlig for balansestyring, likviditetsporteføljer og sikkerheter/panteporteføljer. Group Treasury og Group Asset and Liability styrer markedsrisiko knyttet til all annen bankvirksomhet. Måling av markedsrisiko Nordea beregner verdi utsatt for risiko (Value at Risk- VaR) basert på historisk simulering. Dagens portefølje vurderes på bakgrunn av observerte daglige endringer i markedsprisene og parametere de siste 500 handelsdager, og genererer dermed en fordeling på 499 avkastninger basert på empiriske data. Basert på denne fordelingen brukes expected shortfall-metoden til å beregne VaRtallet, som betyr at VaR-tallet er basert på gjennomsnittet av de dårligste resultatene i fordelingen. VaR-tallet for én dag skaleres deretter til et 10-dagerstall. 10-dagers VaRtallet brukes til å begrense og måle markedsrisiko både i handelsporteføljen og i bankporteføljen. Det beregnes egne VaR-tall for rente-, kredittmargin-, valuta- og aksjerisiko. Samlet VaR omfatter alle disse risikokategoriene og muliggjør spredning mellom dem. VaR-tallene omfatter både lineære posisjoner og opsjoner. Modellen er kalibrert til å gi et VaR-tall med en sannsynlighet på 99 %. Det vil si at 10-dagers VaR-tallet kan tolkes som det tapet som bare vil bli overskredet i én av hundre 10-dagers handelsperioder. Det er viktig å merke seg at selv om det arbeides for å gjøre VaR-modellen så realistisk som mulig, er alle VaRmodeller basert på forutsetninger og tilnærmelser som har betydelig effekt på de risikotallene som utarbeides. Selv om historisk simulering har den fordelen at den ikke er avhengig av spesielle forutsetninger når det gjelder avkastningsfordeling, bør man merke seg at de historiske observasjonene av markedsvariablene som brukes som input, muligens ikke gir en riktig beskrivelse av den fremtidige utviklingen i disse variablene. Valget av tidsperiode som benyttes, er også av betydning. En lang periode kan øke modellens forutsigbarhet og gi redusert konjunkturfølsomhet, mens en kortere periode øker modellens evne til å respondere på plutselige endringer i volatiliteten i finansmarkedene. Nordea har valgt å bruke historiske data for de siste 500 dager for å oppnå en balanse mellom fordeler og ulemper ved å bruke lengre eller kortere tidsserier i beregningen av VaR. Analyse av markedsrisiko Nordea Bank Norges samlede markedsrisiko som er presentert i tabellen under, omfatter både handelsboken og bankporteføljen. Samlet VaR var NOK 156m (NOK 228m) ved utgangen av Samlet VaR er hovedsakelig drevet av renterisiko. Konsolidert markedsrisiko i Nordea Bank Norge, 31. desember des des NOKm metode 2014 høy lav gj.sn Total risiko VaR 156,0 257,1 121,3 191,0 227,7 - Renterisiko VaR 157,9 257,3 123,7 189,4 228,0 - Aksjerisiko VaR 6,1 20,4 1,7 11,4 7,5 - Valutarisiko VaR 31,0 37,0 12,4 22,0 12,5 Diversifiserings effekt 20 % 24 % 7 % 15 % 8 % Strukturell renterisiko (SIIR) Strukturell renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) er det beløpet Nordeas samlede rentenetto vil endres med de neste 12 månedene dersom rentene endres med ett prosentpoeng. SIIR gjenspeiler misforhold i poster i og utenom balansen når rentereprisingsperioder, volumer eller referansekurser på eiendeler, gjeld og derivater ikke eksakt motsvarer hverandre. Nordeas SIIR-styring er basert på retningslinjer som omfatter ulike SIIR-målinger, og organisasjonsmessige rutiner. Retningslinjene fokuserer på å optimalisere finansiell struktur, balansert risikotaking og pålitelig inntektsvekst, samt identifikasjon av alle betydelige SIIR-kilder, måling under vanskelige markedsforhold og tilfredsstillende offentlig informasjon. Group Corporate Centre er ansvarlig for den operasjonelle styringen av SIIR. SIIR målemetoder Nordeas SIIR måles ved hjelp av dynamiske simuleringer hvor man beregner flere scenarier for netto renteinntekter og sammenligner forskjellene mellom disse scenariene. Det brukes flere rentescenarier, men de grunnleggende SIIR-målene er de to scenariene (høyere renter og lavere renter) som måler effekten på Nordeas rentenetto over en 12 månedersperiode ved en økning eller reduksjon i samtlige renter på ett prosentpoeng. Balansen forutsettes å være uendret over tid, men det tas hensyn til de viktigste faktorene vedrørende kundeatferd og Nordeas beslutningsprosess når det gjelder egne renter. SIIR-analyse Ved utgangen av året var SIIR for stigende markedsrenter i Nordea Bank Norge NOK 259m (NOK 284m) og for reduserte markedsrenter NOK m (NOK m). Dette innebærer at rentenettoen vil øke dersom rentene stiger og synke dersom rentene faller. Nordea Bank Norge Årsrapport

14 Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for direkte eller indirekte tap eller tap av omdømme forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne rutiner, relatert til medarbeidere eller systemer, eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter juridisk risiko og compliance risiko, som er risikoen for at virksomheten ikke drives i overensstemmelse med forpliktelsene som følger av de lover, forskrifter og andre reguleringer som gjelder for konsesjonsbelagt virksomhet, og interne regler, og dermed setter kundenes interesser i fare, påvirker tilliten til andre interessenter, og øker risikoen for regulatoriske sanksjoner, økonomisk tap eller tap av omdømme og tillit. Operasjonell risiko er iboende i alle aktivitetene i organisasjonen, alle outsourcede aktiviteter, og all interaksjon med eksterne parter. Styring av operasjonell risiko er en del av ledelsens ansvar. Operasjonell risiko overvåkes gjennom regelmessige risikovurderingsrutiner og en systematisk, kvalitetsog risikofokusert styring av endringer. Utviklingen av nye produkter og tjenester, aktiviteter samt prosesser og systemer, skal risikovurderes. Identifiserte risikoelementer og konsekvenser av risikohendelser reduseres med blant annet oppdaterte beredskapsplaner samt krisehåndterings- og kommunikasjonsplaner for Nordea-konsernet, som sikrer god beredskap i alle forretningsplaner og krisehåndteringssystemer. Ekstern overføring av risiko benyttes i form av forsikring, inklusive reassuranse, for å dekke enkelte aspekter av straffeansvar og erstatningsansvar, inklusive styrets og ledelsens ansvar. Nordea benytter seg videre av reiseforsikringer, eiendomsforsikringer og generelle ansvarsforsikringer. Hovedprinsippet for styring av operasjonell risiko i Nordea er basert på tre forsvarslinjer. Første forsvarslinje omfatter forretningsområdene og konsernfunksjonene som er ansvarlige for den daglige risikostyringen og driften av egen virksomhet innenfor rammene for risikoeksponering og i henhold til besluttede rammer for internkontroll og risikostyring i første forsvarslinje. Kontrollfunksjonene Group Operational Risk, i Group Risk Management, og Group Compliance, er i andre forsvarslinje ansvarlig for blant annet uavhengig overvåkning, kontroll og rapportering av saker relatert til de viktigste risikoene, inklusive overholdelse av eksterne og interne regelverk. Som tredje forsvarslinje, gjennomfører Group Internal Audit revisjoner og gir sikkerhet overfor interessentene vedrørende interne kontroller og risikostyringsrutinene. Den viktigste prosessen for styring av operasjonell risiko er den årlige prosessen for vurdering av operasjonell risiko (Operational Risk Assessment process). Prosessen omfatter egenvurdering av risiko og kontroll, og gjennomgang av ulike scenarier, og setter fokus på risikoer både i den daglige virksomheten i divisjonene og enhetene, og på risikoer som kan medføre store økonomiske tap eller andre konsekvenser for Nordea. Prosessen omfatter også å sikre at kravene i konserndirektivene blir oppfylt. Risikoene identifiseres gjennom overordnede analyser og detaljanalyser av resultatene av kontrollspørsmål samt eksisterende informasjon fra rutiner, som rapportering av hendelser, scenarioanalyser, kvalitets- og risikoanalyser, og produktgodkjennelser. Tidspunktet for denne prosessen samordnes med den årlige planleggingsprosessen for å sikre tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for Nordeakonsernets overordnede prioriteringer. Likviditetsrisiko Styringsprinsipper og kontroll Group Corporate Centre er ansvarlig for å følge opp Nordeas likviditetsstrategi, styre likviditeten i konsernet og følge de rammene som styret i Nordea og Nordeas Risk Committe har fastsatt. Videre utarbeider Group Asset and Liability Management rammer for risikostyring som består av retningslinjer, instrukser og veiledning for Nordea samt prinsippene for prising av likviditetsrisiko. Styret i Nordea definerer risikoviljen i forhold til likviditetsrisiko, ved å fastsette grenseverdier for de risikomål man benytter. Det viktigste målet er overlevelses horisonten (survival horizon) som er et minstekrav til likvid dekningsgrad i en måned, under selskapsspesifikke og markedsmessige stresscenarier, med begrensede muligheter for å iverksette tiltak for å redusere risikoen. Styring av likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for kun å være i stand til å oppfylle sine likviditetsforpliktelser til en økt kostnad eller - i siste instans - risikoen for ikke å kunne oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Nordeas likviditetsstyring og strategi er basert på retningslinjer som omfatter mål for likviditetsrisiko, rammer og rutiner. Retningslinjene fastsetter at Nordea skal ha en konservativ holdning til likviditetsrisiko. Nordea har som mål å diversifisere konsernets fundingkilder samt etablere og opprettholde relasjoner til investorer for å sikre markedstilgang. Nordea-konsernet har en bred og diversifisert fundingstruktur basert på tilstedeværelse i fire hjemmemarkeder, en sterk og stabil retail kunde base og variasjon i fundingprogrammer. Fundingprogrammene består av både kortsiktige (amerikanske og europeiske kommersielle papirer, andre kommersielle papirer, innskuddssertifikater) og langsiktige (obligasjoner med fortrinnsrett, europeiske mellomlange papirer og andre mellomlange papirer) i en rekke valutasorter. I styringen av likviditetsrisiko inngår stresstester og en beredskapsplan for likviditetsstyring. Stresstester er definert som vurderingen av hvordan unntaksvise men mulige hendelser kan påvirke en banks likviditetssituasjon. Stresstestens rammer omfatter også krav til den likvide Nordea Bank Norge Årsrapport

15 dekningsgraden (se under) som representerer et kombinert scenario for likviditetsrisiko (idiosynkratisk og markedsomfattende stress). Målemetoder for likviditetsrisiko Styringen av likviditetsrisiko fokuserer både på kortsiktig likviditetsrisiko og langsiktig strukturell likviditetsrisiko. For å styre den kortsiktige fundingposisjonen måler Nordea forventet maksimalt behov for likviditet de neste 30 dagene (funding gap risiko). Kontantstrømmer fra både poster i og utenom balansen er inkludert. Finansieringsbehovet måles og begrenses for hver valuta samt som et totaltall for alle valutasortene kombinert. Styret har satt rammer for totaltallet for alle valutasortene i kombinasjon. Nordea har en likviditetsbuffer for å sikre funding i situasjoner hvor behovet for kontanter er stort, og hvor vanlige finansieringskilder ikke er tilstrekkelige. Styret fastsetter en grense for likviditetsbufferens minimumsstørrelse. Likviditetsbufferen består av Group Corporate Centres likvide verdipapirer som kvalifiserer som sikkerhet i sentralbankene og som kan selges eller benyttes som sikkerhet i finansieringen. I 2011 ble den likvide dekningsgraden (survival horizon) innført. Den er tilnærmet lik Basel og EUs Liquidity Coverage Ratio. Målemetoden består av en likviditetsbuffer og kontantstrømmer for funding gap risiko, og omfatter også forventet kontantstrøm fra betingede bidragsytere. Den likvide dekningsgraden setter rammen for kortsiktig risikovillighet for konsernet og fastsetter likviditetsbehov utover en 30-dagers periode uten tilgang til finansiering fra finansmarkedet. Styret har fastsatt en ramme for minst 30 dagers overlevelse uten tilgang til ekstern finansiering. Nordeas strukturelle likviditetsrisiko måles og begrenses av styret gjennom den stabile fundingens nettobalanse, definert som forskjellen mellom langsiktig gjeld og langsiktige eiendeler. Langsiktig gjeld består hovedsakelig av innskudd fra kunder, banker og obligasjoner med gjenstående løpetid på mer enn 12 måneder, samt egenkapital. Langsiktige eiendeler består hovedsakelig av utlån til kunder og andre lån med gjenstående løpetid på mer enn 12 måneder, og kommitterte fasiliteter. Konsernsjefen i GEM har satt som mål at den stabile fundingens nettobalanse skal være positiv, hvilket innebærer at langsiktige eiendeler skal være finansiert av langsiktig gjeld. 92,95mrd (NOK 74,5 99,5mrd) i 2014 og med et gjennomsnitt på NOK 81,06mrd (NOK 79,6mrd). Nordea Bank Norges likviditetsbuffer er svært likvid og består av Group Corporate Centre sin beholdning av verdipapirer som kvalifiserer som sikkerhet i sentralbanker. Likviditetsgraden har vært i området NOK 68,0 109,9mrd (NOK 61,4 127,4mrd) i 2014 og med et gjennomsnitt gjennom 2014 på NOK 91,0mrd (NOK 87,0mrd). Den årlige gjennomsnittlige nettobalansen var NOK 1mrd (NOK 51,5mrd). For mer informasjon om forfallsanalyse, se Note 43 Forfallsanalyse for eiendeler og gjeld. Kapitalstyring Nordea etterstreber en effektiv bruk av kapital gjennom aktiv styring av balansen med hensyn til ulike eiendels-, gjelds- og risikokategorier. Målet er å øke avkastningen til aksjonærene og samtidig opprettholde en forsvarlig kapitalstruktur. Kapitalstyring Styret fastsetter målene for konsernets kapitaldekning og kapitalretningslinjer, mens konsernsjefen i GEM fastsetter det overordnede rammeverket for kapitalstyring. Asset and Liability Committee (ALCO) og Risikokomiteen gjennomgår jevnlig om Nordea oppfyller målene og har en minimum kapitaldekning. Kapitalkravet og den ansvarlige kapitalen som beskrives i dette avsnittet, følger reglene i kapitalkravdirektivet IV (CRD IV) og Capital Requirement Regulation (CRR) i EU, og ikke regnskapsstandardene. Se Note 45 Kredittrisiko for flere opplysninger. Minstekravene til kapital Risk exposure amount (REA), tidligere referert som Risikovektede eiendeler (RWA), beregnes i henhold til de justerte norske kravene for beregning av kapitalkrav. Ved utgangen av 2014 var 85% av Nordea Bank Norges eksponering dekket av den interne rating baserte metoden (Internal Rating Based-IRB). I løpet av første kvartal 2014 innførte Nordea den avanserte IRB-modellen for å beregne bedriftseksponering i de nordiske landene. Nordea Bank Norge har tillatelse til å benytte sine interne VaR- modeller til å beregne kapitalkravene for en betydelig del av markedsrisikoen i handelsporteføljen. For operasjonell risiko benyttes standardmetoden. Analyse av likviditetsrisiko Kortsiktig likviditetsrisiko fortsatte å være moderat gjennom Gjennomsnittlig funding gap, dvs. gjennomsnittlig forventet behov for likvider i løpet av de neste 30 dagene, har vært NOK +5.0mrd (NOK -2,8mrd). Nordea Bank Norges likviditetsbuffer har vært i området NOK 67,92- Nordea Bank Norge Årsrapport

16 Minimum kapitalkrav og REA 31. des 31. des 31. des NOKm Minimum kapitalkrav REA REA Kredittrisiko hvorav motpartrisiko IRB -metoden hvorav bedrift hvorav advanced hvorav foundation hvorav institusjoner hvorav retail hvorav som er sikret med fast eiendom som sikkerhet hvorav other retail hvorav av andre Standardmetode hvorav stater og sentralbanker hvorav lokale og regionale myndigheter hvorav offentlig sektor selskaper hvorav multilater utviklingsbanker hvorav indernasjonale organisasjoner hvorav institusjoner hvorav foretak hvorav retail hvorav sikret med lån på fast eiendom hvorav som er misligholdt hvorav som er assosiert med spesiell høy risiko hvorav obligasjoner med fortrinnsrett hvorav institusjoner og bedrifter med kortsiktig kredittvurdering hvorav kollektiv investerings foretak (CIU) hvorav aksjer hvorav andre elementer Risiko for svekket kredittverdighet hos motparten (CVA) Marked risiko hvorav handelsportefølje, intern metode hvorav handels portefølje, standardmetode Operasjonell risiko Sjablonmetoden delsum justering for Basel I gulvet Tilleggskrav i henhold til Basel I gulvet Total Norske regultatoriske regler er rapportert i henhold til Basel II rammeverket. Interne kapitaldekningskrav Nordea baserer interne kapitaldekningskrav i henhold til Internal Capital Adequacy Assessment Process (ICAAP), på risiko definert av CRD IV/CRR og internt identifiserte risikoer i henhold til Pillar 2. De interne kapitaldekningskravene omfatter følgende hovedrisikotyper: kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og forretningsrisiko. Videre tas det eksplisitt hensyn til renterisikoen i bankporteføljen, risikoen i Nordeas interne ytelsesbaserte pensjonsordninger, eiendomsrisiko og konsentrasjonsrisiko. I tillegg til å beregne risikokapital for konsernets forskjellige risikotyper, foretar Nordea en omfattende stresstest for kapitaldekning for å analysere effektene av en serie globale og lokale sjokkscenarier. Nordeas interne kapitalkrav tar hensyn til resultatene av stresstestingen og eventuelle ledelsesbeslutninger. Det interne kapitalkravet er en viktig del av Nordeas fastsettelse av mål for kapitaldekning. ICAAP beskriver også Nordeas styring, redusering og måling av vesentlige risikoer samt vurderer den interne kapitaldekningens tilstrekkelighet ved å fastsette et internt kapitalkrav som gjenspeiler selskapets risikovilje. Med nye CRD IV/CRR innføres det imidlertid lovpålagte buffere. Dette kan føre til høyere krav til kapitalisering enn det som er fastsatt i det interne kapitalkravet. Økonomisk kapital Nordeas modell for øknomisk kapital er basert på de samme risikokomponentene som ICAAP, men omfatter også risikoene i forsikringsvirksomheten. Økonomisk kapital beregnes for storkonsernet mens ICAAP, som reguleres av CRD, bare dekker finanskonsernet. I 2014 ble økonomisk kapital justert ytterligere og tilpasset det nye regelverkets forventede krav til ren kjernekapital. Ved utgangen av 2014 var økonomisk kapital for Nordea Bank Norge EUR 3,1mrd (EUR 3,7mrd i 2013, omarbeidet). Økonomisk resultat Nordea bruker økonomisk resultat som en av sine finansielle resultatindikatorer. Økonomisk resultat beregnes som risikojustert resultat minus egenkapitalkostnad. Risikojustert resultat og økonomisk resultat er mål som skal støtte opp om prestasjonsstyring i Nordea og verdiskapning for aksjonærene. I investeringsbeslutninger og kunderelasjoner utgjør økonomisk resultat en del av grunnlaget for operasjonelle beslutninger. Økonomisk resultat måler både vekst og avkastning. Økonomisk kapital og forventede tap (Expected loss, EL) inngår i rammeverket for økonomisk resultat. Nordea Bank Norge Årsrapport

17 Forventede tap (EL) Forventede tap viser normalisert tap på en individuell kundeeksponering samt på forskjellige porteføljer over en konjunktursyklus. I løpet av 2014 har det ikke blitt gjort endringer i EL rammeverket med unntak av ordinære oppdateringer av parametere basert på siste valideringer. Det gjøres oppmerksom på at forventede tap er et mer stabilt mål enn faktiske tap, men det vil variere med konjunkturen som følge av endringer i tilbakebetalingsevne (PD dimensjon) og pantedekning (LGD dimensjon). Ansvarlig kapital Ansvarlig capital er summen av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapital består av ren kjernekapital (CET1) og annen godkjent kjernekapital. CET1 anses til å være kapital av høyeste/beste kvalitet med ultimate taps-absorberende karakteristika og består hovedsakelig av innskutt kapital og opptjent egenkapital. Perioderesultat kan kun bli inkludert etter godkjennelse fra finanstilsynet og etter fratrekk for foreslått utbytte. Grunnet implementeringen av CRR, blir fradrag på gamle regler, som ble gjort 50% på kjernekapital og 50% på tilleggskapital, nå gjort fullt ut på kjernekapitalen. Videre har CRR også endret behandlingen av investeringer i finanssektoren samt utsatt skattefordel som er avhengig av fremtidig lønnsomhet og har oppstått grunnet midlertidige forskjeller. Disse blir nå risikovektet istedenfor å bli fratrukket fra kjernekapital og tilleggskapital. Annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital består I all hovedsak av hhv evigvarende og tidsbegrenset ansvarlig lånekapital. Beholdninger av andre finans selskapers ansvarlige lån er fratrukket fra den korresponderende kapitalen i NBN. Poster inkludert i kapitalbasen des 31. des NOKm Sammensetning kjernekapital Egenkapital konsolidert Fåreslått/faktisk utbytte Ren kjernekapital før regulatoriske fradrag Utsatt skatteforedl Immaterielle eiendeler IRB avsetning shortfall (-) Fradrag for investerin i kredittforetak (50%) -0 Pensjonseiendelsoverskudd over tilhørende forpliktelse 0 Andre fradrag, netto Total regulatoriske fradrag til ren kjernekapital kjernekapital (netto etter fradrag) hybridkapital før regulatoriske fradrag Total regulatoriske fradrag til hybridkapital hybridkapital Kjernekapital Tilleggskapital før regulatoriske fradrag IRB provisions avsetning(+)/shortfall (-) Fradrag for investerin i kredittforetak (50%) -0 Fradrag for investeringer i forsikringsforetak Pensjonseiendelsoverskudd over tilhørende forpliktelse Andre fradrag, netto 77 Total regulatoriske fradrag til tilleggskapital Tilleggskapital Kapitalbasen (netto etter fradrag) Shortfall er nå fradrag 100% ren kjernekapital, tidligere 50% på T1, 50% T2 2 Inkludert årets resultat 3 Terminologien i tabellen kan avvike fra tabellen om kapitalbasen. Kapitaldekning Før Basel 1 gulv Ren kjernekapital CET1 (%) 21,7% 17,8% Kjernekapitaldekning (%) 24,2% 20,0% Kjernekapital (%) 26,3% 21,3% Kapitaldeknings kvotient (ansvarlig kapital/kapitalkrav) 3,3 2,7 Etter Basel 1 floor Ren kjernekapital CET1 (%) 12,7% 12,5% Kjernekapitaldekning (%) 14,2% 14,0% Kjernekapital (%) 15,4% 15,0% Kapitaldeknings kvotient (ansvarlig kapital/kapitalkrav) 1,9 1,9 Mer informasjon Mer informasjon om kapitalstyring og kapitaldekning er gitt i Note 38 Kapitaldekning og Capital and Risk Manangement-rapporten på Nye regelverk Kapitaldekningsdirektivet (Capital Requirement Directive IV - CRD IV) og forordningen (Capital Requirement Regulation - CRR) trådte i kraft 1. januar CRR ble gjort gjeldende i alle EU-land fra 1. januar 2014, mens CRD IV ble implementert gjennom nasjonale lover i alle EU-land i løpet av 2014, gjennom nasjonale prosesser. Nordea Bank Norge Årsrapport

18 CRD IV/CRR er fremdeles ikke innarbeidet i EØS-avtalen. Nye nasjonale regler som tilsvarer reglene i CRD IV/ CRR har blitt kontinuerlig introdusert siden 1. juli 2013, men flere detaljerte bestemmelser er fortsatt ikke innført, hvorav kapitalkrav knyttet til SMB segmentet er et av dem. Ytterligere nasjonale tilpasninger og regelverk relatert til likviditetskrav, leverage ratio og Pillar III krav forventes offentliggjort i Norske finansielle institusjoner må ha en ren kjernekapitaldekning (CET1) på minst 4,5 %, en kjernekapitaldekning (tier 1) på minst 6 %, og en ansvarlig kapital (total capital ratio) på 8 %. I tillegg skal institusjonene ha en kapitalbevaringsbuffer på minst 2,5 % av CET1 og en systemrisikobuffer på 2 % av CET1. Kravet til systemrisikobufferen økte fra 2 % til 3 % fra og med 1. juli Den motsykliske bufferen, som vurderes på kvartalsvis basis, er for tiden satt til 1 % og vil gjelde for alle institusjoner fra og med 30. juni Videre besluttet Finansdepartementet i juni 2014, at Nordea Bank Norge, sammen med to andre banker, er å anse som systemviktige banker i Norge, og må derfor ha en ytterligere kapitalbuffer på 1 % av CET1 fra 1. juli 2015 og 2 % av CET1 fra 1. juli Dette kapitalbufferkravet er det samme for alle de tre institusjonene, og gjelder på alle nivåer. I oktober 2013 innførte Finansdepartementet strengere krav til risikovekting av boliglån for norske banker som benytter interne ratingbaserte modeller (IRB), gjennom å øke gulvet for tap gitt mislighold (LGD) fra dagens nivå på 10 % til 20 %. I juli 2014 publiserte Finanstilsynet ny tilsynspraksis i form av et rundskriv og introduserte ytterligere nasjonale justeringer av sannsynlighet for mislighold (probability of default PD) og LGD i IRB modellene gjeldende for boliglån i Norge med virkning fra første kvartal Oppdateringer av Basel III og CRD IV/CRR Den 22. desember 2014 offentliggjorde Baselkomiteen for banktilsyn (Basel Committee on Banking Supervision BCBS) et høringsforslag relatert til utforming av et permanent gulv, som skal erstatte det nåværende Basel I gulvet (overgangsregler). Det foreslås i høringen at gulvet skal baseres på standardmetode for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko, som for tiden er på høring eller har nylig vært på høring. Intensjonen fra BCBS er å ferdigstille arbeidet innen årsslutt CRR introduserter uvektet kjernekapitalandel, leverage ratio, for å begrense urimelig høy oppbygning av gjeld i institusjoners balanser. Effekten av dette måltallet blir overvåket av tilsynsmyndighetene i den hensikt å gå over til bindende kapitalmål i Leverage ratio vil bli beregnet som kjernekapitaldekning (tier 1) delt på samlede eiendeler (poster i og utenom balansen, justert for enkelte poster som derivater og verdipapirisering). 17. januar 2015 ble det i EU kunngjordt en revidert versjon av beregningen av den uvektede kjernekapitalandelen, med effekt fra påfølgende dag. CRD IV/CRR innførte også to nye kvantitative likviditetsstandarder: et mål for likviditetsdekning (Liquidity Coverage Ratio-LCR) og et mål for netto stabil funding (Net Stable Funding ratio - NSFR). LCR krever at en bank har likviditetsbuffere som er tilstrekkelige til å tåle en mulig ubalanse mellom likviditetsinngang og -utgang i en periode på 30 dager frem i tid i en stressituasjon. EU-kommisjonen har publisert en lov angående LCR som spesifiserer detaljerte beregninger for likviditetsinngang og utgang. De detaljerte reglene trer i kraft 1. oktober 2015 med innfasing på 60 % i 2015, 70 % i 2016, 80 % i 2017 og 100 % i NSFR krever at en bank skal sikre at de langsiktige forpliktelsene matches i tilstrekkelig grad av et utvalg av diversifiserte fundinginstrumenter både under normale og stressede forhold. BCBS publiserte en endelig anbefaling angående NSFR i oktober 2014 med den hensikt å introdusere NSFR som en minimumsstandard i Innenfor EU forventes det at EU-kommisjonen presenterer et forslag sent i 2016 hvis det vurderes som hensiktsmessig. Krisehåndteringsdirektivet EUs krisehåndteringsdirektiv (Banking Recovery and Resolution Directive - BRRD) ble publisert i juni 2014 sammen med direktivet for innskuddsgarantiordninger (Deposit Guarantee Scheme - DGS). BRRD fastsetter hvilken myndighet og hvilke verktøy de relevante myndigheter i EU har tilgjengelig, og har til hensikt å både forhindre at banker går over ende og håndtere banker i krise, og samtidig opprettholde finansiell stabilitet. DGS gir økt beskyttelse av personinnskudd dersom en bank ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser. BRRD krever at banker fastsetter gjenopprettingsplaner, som beskriver de tiltak de vil iverksette, for å opprettholde driften dersom den finansielle situasjonen svekkes vesentlig. BRRD fastsetter også minimumskrav for såkalte kvalifiserte gjeldsposter og ansvarlig kapital (MREL) for alle banker i EU. I november 2014 publiserte EUs tilsynsmyndighet for bank og finans (European Bankers Authority EBA) en teknisk standard som beskriver beregningen av MREL kravet. Den endelige versjonen av den tekniske standarden vil gjelde for alle banker i EU senest i I november 2014 publiserte FSB (Financial Stability Board) et høringsutkast knyttet til krav til tapsbærende evne (total loss absorbing capacity -TLAC). TLAC skal sikre tilstrekkelig tapsbærende evne for globale systemviktige banker som er i en gjenopprettingsfase eller under avvikling, tilsvarende MREL. TLAC kravet vil ikke bli gjort gjeldende før i Reformer knyttet til bankers organisasjonsstruktur I februar 2012 etablerte EU-kommisjonen en ekspertgruppe (high-level expert group -HLEG) som skulle vurdere behovet for ytterligere reformer knyttet til individuelle bankers organisasjonsstruktur. HLEG la frem sin rapport i oktober 2012 der gruppen foreslo et obligatorisk skille mellom egenhandel og handel med høy risiko, fra den ordinære bankvirksomheten. Målet er å Nordea Bank Norge Årsrapport

19 skille enkelte og særlig risikofylte deler av den finansielle virksomheten fra den innskuddsrelaterte virksomheten innenfor et bankkonsern. Det underliggende motivet er å gjøre innskuddsbaserte banker sikrere og mindre knyttet til investeringsaktivitetene. Risikofylte finansielle aktiviteter er definert som egenhandel og handel i verdipapirer eller derivater man tilegner seg i forbindelse med marketmaking, samt eksponeringer mot hedge fond, private equity investeringer og structured investment vehicles. Et forslag fra EU-kommisjonen ble publisert i januar Kommisjonens forslag blir nå diskutert i Europaparlamentet og i Europa-rådet. Tidspunktet for ferdigstillelse av forslaget og implementering er fortsatt uklart. Regnskapsprinsipper Nordeas regnskapsprinsipper følger IFRS, og er i endring. Nordeas vurdering er at den viktigste endringen relaterer seg til finansielle instrumenter (IFRS 9), men andre endringer kan også ha innvirkning på Nordea. IFRS 9 vil bli obligatorisk fra 2018 dersom den godkjennes i EU. Internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering Systemene for internkontroll og risikostyring knyttet til den finansielle rapporteringen skal gi rimelig sikkerhet for påliteligheten i den finansielle rapporteringen, og utarbeidelsen av regnskap for eksterne formål, i overensstemmelse med IFRS, gjeldende lover og forskrifter i Norge, og andre krav som gjelder for børsnoterte selskaper. Internkontroll og risikostyring i NBN gjennomføres i henhold til Nordeas prinsipper, og er en del av Nordeas planleggings- og ressursallokeringsprosess. Internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering i Nordea er basert på det opprinnelige COSO-rammeverket for internkontroll (Internal Control - Integrated Framework, fra Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission) slik det fremgår nedenfor. Kontrollmiljø Kontrollmiljøet er grunnlaget for Nordeas internkontroll og omfatter kulturen og verdiene Styret i Nordea-konsernet og konsernledelsen har etablert. En klar og transparent organisasjonsstruktur er viktig for kontrollmiljøet. Nordeas forretningsstruktur skal støtte opp om den overordnede strategien, med sterk forretningsutvikling og økte krav til kapital og likviditet. Virksomheten og organisasjonen er i kontinuerlig utvikling. Hovedprinsippet for risikostyringen i Nordea består av tre forsvarslinjer. Første forsvarslinje er organisasjonen og Group Functions, andre forsvarslinje er de sentraliserte konsernfunksjonene for risikostyring som definerer felles standarder, og tredje forsvarslinje er internrevisjonsfunksjonen. Andre forsvarslinje, nøkkelkontroller for finansiell rapportering (Accounting Key Controls - AKC), implementerer et felles nøkkelkontroll-system i Nordea for å sikre at kontroller som er vesentlige for den finansielle rapporteringen fortløpende blir identifisert, overvåket og evaluert. Risikovurdering Styret har det endelige ansvaret for å begrense og overvåke Nordeas risikoeksponering, og risikostyring regnes som en integrert del av virksomhetens drift. Hovedansvaret for å foreta risikovurderinger knyttet til finansiell rapportering ligger i de ulike forretningsområdene. Ved å utøve risikovurderingene nært til virksomheten, øker muligheten for at de mest relevante risikoene identifiseres. For å sikre kvaliteten på risikovurderingen, angir styrende dokumenter fra sentrale funksjoner retningslinjer for når og hvordan risikovurderingene skal gjennomføres. Eksempler på risikovurderinger som minst gjennomføres årlig, er kvalitets- og risikoanalyser av endringer (Quality and Risk Analysis for changes) og de enkelte divisjonenes risikovurdering av egen virksomhet (Risk and Control Self- Assessments). Kontrollaktiviteter Lederne for de respektive enhetene har hovedansvaret for å styre risiko knyttet til enhetenes virksomhet og finansielle rapporteringsprosesser. Ansvaret støttes av Nordeas prinsipper for regnskapsføring (Group Accounting Manual - GAM), prinsipper for finansiell kontroll, og ulike styrende organer, som Verdsettelseskomiteen (Group Valuation Committee). GAM inkluderer en standard rapporteringspakke som brukes av alle enheter, for å sikre ensartet bruk av Nordeas prinsipper og koordinert finansiell rapportering. De grunnleggende internkontrollprinsippene i Nordea inkluderer oppdeling av ansvar og fire øyne-prinsippet når for eksempel transaksjoner og autorisasjoner skal godkjennes. Kvalitetssikringen som gjøres gjennom rapportering til ledelsen innen de ulike forretningsområdene, med detaljert analyse av økonomiske resultater, utgjør en av de viktigste kontrollmekanismene i rapporteringsprosessen. Avstemmingene utgjør en annen viktig del av kontrollene, hvor Nordea kontinuerlig jobber for ytterligere å forbedre kvaliteten. Informasjon og kommunikasjon Konsernfunksjonene (Group Functions) er ansvarlige for å sikre at konsernets prinsipper for regnskapsføring (GAM) og prinsipper for finansiell kontroll er oppdaterte, og at endringer blir kommunisert til de ansvarlige enhetene. Disse styrende prinsippene er innarbeidet i instrukser og standardrutiner i de ansvarlige enhetene. Regnskapsspesialistene innen Group Finance & Reporting gjennomfører årlig kurs for regnskapsførere og controllere for å informere om eksisterende og nye regler og forskrifter av betydning for Nordea. Spørsmål av betydning for den finansielle rapporteringen diskuteres med eksterne parter, og Nordea deltar aktivt i relevante nasjonale fora, som fora etablert av tilsynsmyndigheter, sentralbanker og interesseorganisasjoner for finansindustrien. Nordea Bank Norge Årsrapport

20 Overvåkning Nordea har etablert en prosess for å sikre egnet overvåkning av kvaliteten på den finansielle rapporteringen, og oppfølgingen av eventuelle svakheter. Denne interaktive prosessen har til formål å dekke alle komponentene i det originale COSO rammeverket. Styret, Styrets revisjonskomite (Board Audit Committee), Styrets risikokomite (Board Risk Committee) og internrevisjonen (Group Internal Audit) har en viktig rolle i overvåkningen av internkontrollen knyttet til finansiell rapportering i Nordea. Ifølge norsk lov skal Nordea ha en ekstern revisor. På generalforsamlingen i 2014 ble KPMG gjenvalgt som revisor for perioden til og med generalforsamlingen i Statsautorisert revisor Lars Inge Pettersen er ansvarlig revisor for Nordea Bank Norge ASA. Vedtekter som regulerer Styret Kravene i Regnskapsloven 3-3b krever at vedtektene som fastsetter sammensetning og utskiftning av Styret skal oppgis. I henhold til vedtektene for Nordea Bank Norge ASA skal styret bestå av 5-8 styremedlemmer valgt av Representantskapet. Minst en fjerdedel av styremedlemmene skal være eksterne personer som ikke har tillitsverv eller er ansatt i banken. Ett av de valgte styremedlemmene skal være ansatt i banken. For dette styremedlemmet skal det velges to personlige varamedlemmer med møte- og talerett, forutsatt at første varamedlem bare deltar når styremedlemmet er fraværende og at andre varamedlem bare deltar når styremedlemmet og første varamedlem er fraværende. Leder og nestleder i styret velges særskilt. Styremedlemmene velges for to år av gangen. Hvert år skal de valgte medlemmene med lengst tjenestetid gå av. Varamedlemmene velges for to år av gangen. Hvis et valgt styremedlem trekker seg i løpet av valgperioden, og antallet styremedlemmer dermed blir lavere enn 5, skal det snarest mulig velges et nytt styremedlem for den gjenværende delen av valgperioden. Valg av styremedlemmer skal forberedes av en valgkomité bestående av lederen for Representantskapet og to medlemmer som velges av Representantskapet for en periode på to år. Valgkomiteen skal bestå av medlemmer fra begge valggrupper i Representantskapet, jfr. 11 (3-4) i Forretningsbankloven. Valgkomiteen ledes av lederen for Representantskapet. For styremedlemmet som velges av og blant bankens ansatte, og for dette styremedlemmets personlige varamedlemmer, skal kun de ansattes representant i valgkomiteen komme med en anbefaling. Representantskapet består av 15 medlemmer, valgt av generalforsamlingen. Representantskapet bør være allsidig sammensatt og blant annet ha medlemmer fra ulike distrikter og næringer som er berørt av bankens virksomhet. Mer informasjon Mer informasjon om selskapsledelse (corporate governance), internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering, gis i årsrapporten 2014 for Nordea Bank AB (publ.). Human Resources Menneskene gjør det mulig Å jobbe i Nordea er å jobbe i en relasjonsbank hvor alle er ansvarlige for å skape positive kundeopplevelser. Derfor er det å tiltrekke, utvikle og opprettholde høyt motiverte medarbeidere en av våre viktigste prioriteringer. Nordeas personalstrategi, People-strategien, slår fast at Nordea bare kan nå sine mål dersom medarbeiderne når sine mål. Det betyr at Nordea må gi sine medarbeidere muligheter til utvikling og en god balanse mellom jobb og fritid. Teamwork er en integrert del av å arbeide i Nordea og en nøkkel til vår suksess. Vi fokuserer på helse og målet er å identifisere og styrke de faktorer som skaper et sunt arbeidsmiljø for våre medarbeidere. I Nordea erkjenner vi at våre medarbeidere har ulike behov i ulike faser av livet, og det er viktig å sikre balanse mellom jobb og fritid. Dette gjør vi på forskjellige måter og tar hensyn til lokale forhold, regler og forskrifter. Vi har som mål å tilby en fleksibel arbeidshverdag. Medarbeiderne våre har tilgang til en bedriftshelsetjeneste med grundige helseundersøkelser, og vi har gunstige permisjonsordninger. Gode ledere setter sammen riktige team Våre verdier er innarbeidet i alle våre HR-prosesser, kompetanseutvikling samt daglig lederskap, og er grunnlaget for våre lederkompetanser. Nordea har strukturerte lederprogrammer gjennom Leadership Pipeline som utvikler medarbeidere fra potensielle ledere, via ulike faser i lederkarrieren, til ledere på høyt nivå. Kontinuerlig tilbakemelding støtter opp om gode resultater Regelmessig tilbakemelding er essensielt for kontinuerlig utvikling. Vi skaper en kultur for tilbakemeldinger gjennom vår Employee Satisfaction Index (ESI) samt utviklingssamtaler, Performance & Development Dialogue (PDD). ESI-undersøkelsen viser hva våre medarbeidere mener om vår personal håndtering, ledelse og verdier. I 2014 var svarprosenten på ESI-undersøkelsen 92% hvilket indikerer et stort engasjement for sammen å bedre virksomheten. NBN skåret 70 poeng av 100 mulige på Nordea Bank Norge Årsrapport