Årsrapport 2015 Nordea Bank Norge

Transkript

1 Årsrapport 2015 Nordea Bank Norge

2 Nordea Bank Norge Årsrapport

3 Innhold Hovedtall 4 Kvartalsvis utvikling 5 Fem år i sammendrag 6 Styrets årsberetning Konsernets organisering 7 Utviklingen i makroøkonomien og finansmarkedet 7 Forretningsutvikling i Resultatsammendrag for Kommentarer til balansen - finansiel struktur 9 Overføringer og disponeringer 10 Nordeas funding- og likviditetsaktiviteter 10 Poster utenom balansen 10 Annen informasjon 10 Risiko-, likviditets- og kapitalstyring 10 Styringsprinsipper og kontroll 10 Risikostyring 11 Motpartsrisiko 14 Markedsrisiko 15 Operasjonell risiko 16 Likviditetsrisiko 17 Kapitalstyring 18 Nye regelverk 20 Internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering 21 Human resources 23 Rettstvister 24 Hendelser etter balansedagen 24 Samfunnsansvar(CSR) og miljømessige forhold 24 Utsikter 26 Nordeas visjon er å være en Great European Bank, anerkjent for sine medarbeidere som skaper betydelig verdi for kunder og aksjonærer. Vi gjør det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby et vidt spekter av produkter, tjenester og løsninger innenfor bank, kapitalforvaltning og forsikring. Nordea har rundt 11 millioner kunder, rundt 650 salgskontorer og er blandt de ti største fullservice bankene i Europa målt etter markedsverdi. Nordea aksjen er notert på NASDAQ Stockholm, NASDAQ Helsinki og NASDAQ København. Årsregnskap Årsregnskap - innholdsfortegnelse 27 Resultatregnskap 28 Totalresultat 29 Balanse 30 Oppstilling over endringer i egenkapitalen 31 Kontantstrømoppstilling 33 Noter til årsregnskapet 35 Revisjonsberetning 107 Erklæring fra Styrets medlemmer og administrende direktør 109 Erklæring fra Kontrollkomiteen 110 Styrets sammensetning 111 Nordea Bank Norge Årsrapport

4 Nordea Bank Norge Konsern Hovedtall Volum, hovedposter Endring % Sum driftsinntekter, NOKm Sum driftskostander før netto tap på utlån 2, NOKm Resultat før tap 2, NOKm Netto tap på utlån, NOKm Driftsresultat 2, NOKm Resultat 2, NOKm Utlån til kunder, NOKbn 512,0 499, ,8 456,0 464,4 Innskudd og lån fra kunder, NOKbn 240,4 236, ,9 219,0 223,2 Egenkapital 2, NOKbn 56,6 45, ,8 35,9 30,4 Sum eiendeler 3, NOKbn 660,4 649, ,1 574,0 589,3 Nøkkeltall Resultat per aksje 2, NOK 9,3 9,0 8,5 8,1 6,1 Egenkapital per aksje 1,2, NOK 102,7 81,8 74,0 65,1 55,2 Antall aksjer 1, millioner Avkastning på egenkapitalen 2, % 9,9 11,6 12,3 14,5 11,6 Avkastning på eiendeler, % 0,8 0,8 0,8 0,8 0,6 Kostnader i % av inntekter Tap i forhold til utlån, basispunkter Ren kjernekapitaldekning, før overgangsregler 1, % 25,2 21,7 17,8 14,6 10,1 Kjernekapitaldekning, før overgangsregler 1, % 27,4 24,2 20,0 16,7 12,0 Kapitaldekning, før overgangsregler 1, % 29,6 26,3 21,3 17,6 13,4 Ren kjernekapitaldekning, etter overgangsregler 1, % 15,7 12,7 12,5 10,7 8,0 Kjernekapitaldekning, etter overgangsregler 1, % 17,0 14,2 14,0 12,3 9,5 Kapitaldekning, etter overgangsregler 1, % 18,4 15,4 15,0 13,0 10,6 Ren kjernekapital 1, NOKm Kjernekapital 1, NOKm Beregningsgrunnlag, etter overgangsregler 1, NOKmrd Antall årsverk Ved utgangen av perioden. 2 Tall for 2012 er omarbeidet grunnet implementering av IAS 19 Ansatteytelser i Tall for 2012 er omarbeidet grunnet endring i prinsipp angående obligasjoner med fremtidig oppstart. 4 Tall for 2011 er ikke omarbeidet med hensyn til endringene i IAS 19 Ansatteytelser eller endret prinsipp for obligasjoner med fremtidig oppstart i Nordea Bank Norge Årsrapport

5 Kvartalsvis utvikling 1 4. kv 3. kv 2. kv 1. kv 4. kv 3. kv 2. kv 1. kv NOKm Netto renteinntekter Netto gebyr- og provisjonsinntekter Netto gevinst/tap på poster vurdert til virkelig verdi Resultat på investeringer etter egenkapitalmetoden Andre inntekter Sum driftsinntekter Generelle administrasjonskostnader: Personalkostnader Andre kostnader Avskrivning, amortisering og nedskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Sum driftskostander før netto tap på utlån Resultat før tap Tap på utlån Driftsresultat Skattekostnad Resultat for perioden Den kvartalsmessige fordelingen er urevidert Nordea Bank Norge Årsrapport

6 Nordea Bank Norge konsern - Fem år i sammendrag Resultatregnskap NOKm Netto renteinntekter Netto gebyr- og provisjonsinntekter Netto resultat på poster til virkelig verdi Egenkapitalmetoden Andre inntekter Sum driftsinntekter Generelle administrasjonskostnader: Personalkostnader Andre kostnader Avskrivning, amortisering og nedskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Sum driftskostander før netto tap på utlån Driftsresultat før tap på utlån Netto tap på utlån Driftsresultat Skattekostnad Resultat Balanse NOKm Kontanter og innskudd i sentralbanker Utlån til sentralbanker og kredittinstitusjoner Utlån til kunder Rentebærende verdipapirer Derivater Andre eiendeler Sum eiendeler Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd og lån fra kunder Utstedte verdipapirer Derivater Ansvarlig lånekapital Annen gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Nøkkeltall Resultat per aksje 2, NOK 9,3 9,0 8,5 8,1 6,1 Egenkapital per aksje 1,2, NOK 102,7 81,8 74,0 65,1 55,2 Antall aksjer 1, millioner Avkastning på egenkapitalen 2, % 9,9 11,6 12,3 14,5 11,6 Avkastning på eiendeler, % 0,8 0,8 0,8 0,8 0,6 Kostnader i % av inntekter Tap i forhold til utlån, basispunkter Ren kjernekapitaldekning, før overgangsregler 1, % 25,2 21,7 17,8 14,6 10,1 Kjernekapitaldekning, før overgangsregler 1, % 27,4 24,2 20,0 16,7 12,0 Kapitaldekning, før overgangsregler 1, % 29,6 26,3 21,3 17,6 13,4 Ren kjernekapitaldekning, etter overgangsregler 1, % 15,7 12,7 12,5 10,7 8,0 Kjernekapitaldekning, etter overgangsregler 1, % 17,0 14,2 14,0 12,3 9,5 Kapitaldekning, etter overgangsregler 1, % 18,4 15,4 15,0 13,0 10,6 Ren kjernekapital 1, NOKm Kjernekapital 1, NOKm Beregningsgrunnlag, etter overgangsregler 1, NOKmrd Antall årsverk Ved utgangen av perioden. 2 Tall for 2012 er omarbeidet grunnet implementering av IAS 19 Ansatteytelser i Tall for 2012 er omarbeidet grunnet endring i prinsipp angående obligasjoner med fremtidig oppstart. Nordea Bank Norge Årsrapport

7 Nordea Bank Norge ASA Styrets beretning I denne rapporten brukes benevnelsene Nordea Bank Norge, NBN, NBN-konsernet og konsernet om Nordea Bank Norge ASA og datterselskapene, mens NBN ASA og morselskap viser til morselskapet Nordea Bank Norge ASA. Nordea Bank Norge ASA er et heleid datterselskap av Nordea Bank AB (publ), som er morselskapet i Nordea-konsernet. Nordea og Nordeakonsernet viser til Nordea Bank AB (publ) og dets datterselskaper. Nordea Bank Norge ASA er hjemmehørende i Oslo. Organisasjonsnummeret er Konsernorganisasjonen Som en del av Nordea-konsernet driver NBN bankvirksomhet. All virksomhet i NBN er integrert med virksomheten i Nordea-konsernet, og konsernets årsberetning med virksomhet og resultater per forretningsområde omfatter også NBNs virksomhet. Juridisk struktur Styrene i Nordea Bank AB (publ), Nordea Bank Danmark A/S, Nordea Bank Finland Abp og Nordea Bank Norge ASA har signert fusjonsplaner med mål om å endre de norske, danske og finske datterbankene til filialer av den svenske morbanken. Ved å forenkle driften og innføre en filialstruktur styrker Nordea eierstyringen, reduserer administrasjonen og gjør det mulig å drive virksomheten som én bank. De foreslåtte endringene i den juridiske strukturen forutsetter myndighetenes godkjennelse og et tilfredsstillende utfall av samtalene med myndighetene i hvert land (samt godkjennelse fra Nordea Bank ABs aksjonærer på generalforsamlingen). Fusjonene planlegges gjennomført i slutten av Datterselskaper og utenlandske filialer NBN ASA har datterselskaper i Norge. De viktigste er Nordea Eiendomskreditt AS (NE) og Nordea Finans Norge AS (NFN). NBN ASA har ingen bankkontorer i utlandet etter at kontorene i New York og Cayman Island ble stengt i NBN ASA har ingen utenlandske representasjonskontorer. I de følgende avsnittene presenteres og kommenteres tall for NBN-konsernet. Forskjellen mellom tallene for NBNkonsernet og morselskapet er i hovedsak liten, med unntak av oppsettet knyttet til obligasjoner med fortrinnsrett. NE benyttes for å oppnå konkurransedyktig funding gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett med sikkerhet i boliglån. Risikoen i boliglånene ble overført til NE i 2010, og lånene ble fraregnet i NBN og innregnet i NE. NBN-konsernets tall er uendret. I 2015 utstedte NE obligasjoner med fortrinnsrett for i alt NOK 9,4mrd. NFN har forretningsansvaret for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter. Utviklingen i makroøkonomien og finansmarkedet Fjerde kvartal 2015 markerte slutten på et år der den globale veksten avtok og endte på det laveste nivået siden Det var en viss oppgang i modne økonomier, men aktiviteten i fremvoksende markeder gikk ned, i første rekke drevet av Kina og land med stor råvareproduksjon. I Europa var veksten lav, men positiv i fjerde kvartal. Bedringen i arbeidsmarkedene og privatforbruket var de viktigste driverne. Den lave inflasjonen i Europa bekymret imidlertid styret i Den europeiske sentralbanken i fjerde kvartal. For å sette fart i inflasjonen senket den europeiske sentralbanken innskuddsrenten til -0,3 % fra -0,2 % samtidig som sentralbanken forlenget de kvantitative lettelsene minst frem til mars I USA viste økonomien fortsatt tegn til stabil vekst, støttet av sterke arbeids- og boligmarkeder. Bedringen i det amerikanske arbeidsmarkedet fortsatte med nye jobber per måned. Arbeidsledigheten sank til 5,0 %, som er den laveste siden I tillegg opplevde man igjen et forsiktig press på lønningene. På desembermøtet kom guidingen fra Den amerikanske sentralbanken om å heve renten med 0,25 % til målområdet på 0,25-0,50%. Utviklingen i råvarer var lav i fjerde kvartal på grunn av frykten for en nedgang i den globale økonomien anført av Kina og en reduksjon i råoljeprisen på 17,9 % i kvartalet. Obligasjonsmarkedene var volatile i fjerde kvartal. Den tyske 10-årsrenten steg med 4 basispunkter, mens den amerikanske 10-årsrenten sank med 6 basispunkter. Volatiliteten i aksjemarkedene var også høy. Fjerde kvartal startet sterkt etter et svakt tredjekvartal, men mot utgangen av året kom det et tilbakeslag. Det amerikanske og det europeiske aksjemarkedet endte henholdsvis 5,4 % og 6,5 % opp i fjerde kvartal, mens euroen svekket seg med 2,8 % mot den amerikanske dollaren. Det var flere tegn til en nedgang i norsk økonomi i fjerde kvartal. Tall for næringslivet, BNP og sysselsetting indikerte at svekkelsen i hovedsak skyldtes presset på oljeog energiprisene. Arbeidsledigheten økte i oljerelaterte fylker på Vestlandet, mens den var uendret eller gikk noe ned i resten av landet. Forbrukertilliten svekket seg og skapte bekymring om de fremtidige utsiktene for privatforbruket, mens kjerneinflasjonen økte til rundt 3 % på årsbasis, i første rekke på grunn av en svekket valuta. Norges Bank holdt styringsrenten uendret i kvartalet, men understrekte at sannsynligheten er stor for en rentenedsettelse i første halvår Norske aksjer økte med 4 % i fjerde kvartal, mens renten på 10-årige statsobligasjoner nesten var uendret. Den handelsvektede norske kronen (NOK) svekket seg med 1,5 %. Nordea Bank Norge Årsrapport

8 Forretningsutvikling i 2015 Resultatet økte med 3 % i 2015 sammenliknet med 2014, og tap i forhold til utlån sank fra 16 basispunkter til 15 basispunkter ble imidlertid et utfordrende år med press på marginer, geopolitisk spenning og uro i markedet. Samlede inntekter gikk ned med 3 %, i hovedsak på grunn av lavere utlånsmarginer. Netto gebyr- og provisjonsinntekter ble positivt påvirket av en økning i sparerelaterte inntekter, men dette ble utliknet av en nedgang i utlånsrelaterte provisjoner. Samlede kostnader, eksklusive engangsposter, var uendret. Nordea har lansert nye digitale tjenester, blant annet en oppdatert mobilbank med enkel innlogging med Touch ID og forhåndsidentifikasjon i chatte- og samtalefunksjonene. Kundene setter pris på den tilgjengeligheten nettmøtene gir, og Nordea opprettholder sin ambisjon om å utvikle nye og enda bedre digitale løsninger for person- og bedriftskundene. De tre neste årene skal Nordea gjennomføre store endringer for å bli en fullt ut digital bank. Endringsagendaen drives av endringene i kundenes atferd, teknologiskiftet og offentlige krav. Nordea vil iverksette noen hovedtiltak for å styre overgangen på en effektiv måte, og dette vil føre til en omstruktureringskostnad i NBN. Retail Banking Relasjonsbanken er hoveddriveren for kundetilfredshet og verdiskapning for aksjonærene. I 2015 var preget av økte volumer på personmarkedssiden, risikoprising og optimal bruk av kapital på bedriftsmarkedssiden. Aktivitetene på spareområdet økte ytterligere på tvers av aktivaklasser, og veksten i inntekter var høy både sammenliknet med forrige kvartal og fjoråret. Ikke renterelaterte inntekter økte, i første rekke på grunn av økning i netto resultat på poster til virkelig verdi, hvor salget av gjeldporteføljer i stor grad bidro. Den raske endringen i kundeadferden fortsetter. Kundene bruker i stadig større grad online-tjenestene våre og setter pris på den økte fleksibiliteten disse tjenestene gir dem. Antallet nettmøter økte betraktelig i løpet av året, og i fjerde kvartal var mer enn 15 % av alle møtene med personkunder et nettmøte. Wholesale Banking Capital Markets Generelt ble 2015 et svært aktivt år på valuta- og rentesikringsområdet med volatile markeder og nye ekstreme nivåer på de fleste markedene. Det ble et godt år for investeringsprodukter, med en generell økning i sparing på tvers av aktivaklasser. Volatiliteten i markedene ga også interessante investeringsmuligheter. NBNs posisjon som den ledende leverandøren av markets-tjenester på tvers av aktivaklasser ble nok en gang bekreftet av topplasseringer i Prospera-undersøkelser på områdene valuta, derivater og obligasjoner, og NBN og ble også kåret til banken med den raskeste bedringen i posisjonen innen aksjer. NBN kom dessuten på andreplass i League Table for Managers i det norske obligasjonsmarkedet med en solid markedsandel på 24 %. Corporate & Institutional Banking I Norge var aktiviteten noe lavere enn i 2014, i tråd med den negative utviklingen i den norske økonomien. Utlånsvolumene var relativt stabile, men konkurransen i markedet for utlån til bedrifter var fortsatt tøff. Shipping, Offshore & Oil Services Samlede inntekter økte i 2015 i første rekke på grunn av en økning i utlånsvolumene som delvis ble støttet av valutaeffekter knyttet til en sterkere amerikansk dollar. Netto gebyr- og provisjonsinntekter var relativt stabile sammenliknet med året før, og driftsresultatet var på samme nivå som i Offshoremarkedet preges fortsatt av lave oljepriser og lavere investeringer i lete- og produksjonsvirksomheten. Resultatsammendrag for 2015 Inntekter Samlede driftsinntekter var NOK m (13 173). Dette er en nedgang på 3 % som i hovedsak skyldes lavere netto renteinntekter og lavere netto resultat på poster til virkelig verdi. Netto renteinntekter sank med 5 % til NOK 9 334m (9 808). Nedgangen fra 2014 skyldes lavere utlånsmarginer i alle de største forretningsområdene og gjenspeiler en markedssituasjon med lavere renter. Marginene på utlån til personkunder gikk noe ned på grunn av lavere renter. Inntektene i bedriftskundemarkedet i Retail Banking, CIB og Shipping gikk ned på grunn av økt konkurranse. Inntektsnedgangen oppveies delvis av økte marginer på innskudd og volumvekst i både utlån og innskudd. Utlån til kunder økte med 2 % til NOK 512,0mrd. Boliglånsaktivitetene i Retail Banking fortsatte å gi vekst, mens utlån til bedrifter var lavere ved utgangen av 2015 enn ved utgangen av året før. De store valutasvingningene og svekkelsen av den norske kronen i forhold til den amerikanske dollaren og euroen hadde en positiv effekt på utlånsbalansene, i første rekke i Shipping og CIB. Netto innskuddsvolum økte med 2 % til NOK 240,4mrd ved utgangen av året. Det gjennomsnittlige innskuddsvolumet økte i alle hovedområdene bortsett fra på bedriftssiden i Retail Banking. Innskuddsmarginene på person- og bedriftsmarkedssiden Nordea Bank Norge Årsrapport

9 i Retail Banking økte på grunn av lavere renter. CIB hadde en nedgang som skyldes sterk konkurranse i markedet for innskudd og cash management-oppdrag. Netto gebyr- og provisjonsinntekter sank med 3 % til NOK 2 600m. Det var vekst i sparerelaterte provisjoner, mens inntektene fra utlånsrelaterte provisjoner gikk ned som følge av lavere forretningsdrevet aktivitet. Netto resultat på poster til virkelig verdi gikk ned fra NOK 620m til NOK 402m. Retail Banking hadde et godt år hvor salget av gjeldsportefølje bidro i stor grad. Dette ble motvirket av lavere inntekter i andre halvår hos Treasury, hvor en innstramming i marginene på grunn av økt volatilitet i markedene innvirket negativt på verdsettelsen av likviditetsbufferen. Resultatet fra tilknyttede selskaper (egenkapitalmetoden) var NOK 258m for 2015 sammenlignet med et negativt resultat på NOK 58m året før. Resultatet knytter seg i første rekke til Eksportfinans ASA hvor positive kreditteffekter i 2015 bidro til en urealisert gevinst på verdsettelsen av Eksportfinans egen gjeld. Lavere personalkostnader og høyere virkelig verdi på andre finansielle instrumenter bidro også til økningen. Økningen ble delvis utliknet av lavere renteinntekter som følge av lavere utlånsvolumer. Fra og med fjerde kvartal 2011 har Nordea brukt sin egen verdsettelsesmodell til å verdsette Eksportfinans gjeld. For mer informasjon, se Note 19 Investeringer i tilknyttede selskaper. Andre driftsinntekter endte på NOK 236m for året Dette er en økning på NOK 101m fra i fjor. Økningen skyldes i første rekke en kapitalgevinst fra salget av kortinnløsningsvirksomheten til Nets. Kostnader Totale driftskostnader sank med 2 % til NOK 5 364m. Justert for engangsposter i fjor (ACE på NOK 258m i andre kvartal og verdifall på IT på NOK 194m i tredje kvartal), og omstruktureringskostnaden på NOK 308m i fjerde kvartal i år, er utviklingen i store trekk uendret. Personalkostnadene økte med 3 %. Justert for de engangspostene nevnt ovenfor, økte personalkostnadene med 2 % fra Antall årsverk ved utgangen av perioden var redusert med 2 %, og endte på Andre kostnader på NOK 1 944m er i tråd med fjoråret, men ned 1 % justert for engangsposter. Nedgangen kan i hovedsak forklares av lavere IT-kostnader og lavere markedsførings- og kontorkostnader. Netto tap på utlån Netto tap på utlån gikk ned med 6 % til NOK 770m, fra NOK 821m i Justert for teknisk reallokering i 4. kvartal mellom selskap i Nordea (uten effekt for konsernet) ville utlånstap vært NOK 923m, en økning på 12 %. Tilbakeføringer av tap på utlån økte i 2015, men dette ble delvis utliknet av høyere tap på utlånsgrupper som følge av den generelle markedsutviklingen. Tap på utlån gjaldt også i 2015 noen få bedriftskunder. Brutto utlån med verdifall økte med 1 % fra året før. Tap i forhold til utlån var 15 basispunkter ved utgangen av året sammenlignet med 16 basispunkter i Tap på individuelt vurderte utlån beløp seg til 11 basispunkter, mens netto tap på utlånsgrupper utgjorde 4 basispunkt. Skatter Skattekostnaden var NOK 1 572m som gir en effektiv skattesats på 23,5 % (27,6) for NBN-konsernet og 24,7 % (26,9) for morselskapet. Forskjellen mellom den effektive skattesatsen og den forventede skattesatsen på 27 % for 2015 skyldes i hovedsak en endring i skattesatsen for Resultat Årets resultat økte med 3 % og beløp seg til NOK 5 123m (4 963). Justert for ovennevnte engangseffekter økte resultatet med 1 %. Avkastningen på egenkapital var 9,9 %. Kommentarer til balansen finansiell struktur Samlede eiendeler økte med 2 % til NOK 660mrd ved utgangen av Den norske kronen (NOK) svekket seg mot EUR og USD sammenliknet med i Eiendeler Det er tre hovedgrunner til økningen på NOK 10,7mrd i eiendeler i balansen. Den ene er veksten i utlån, i hovedsak til personkunder, som var på NOK 12mrd. Den andre er økningen i rentebærende verdipapirer knyttet til NBNs likviditetsbuffer. Den tredje er en nedgang i andre eiendeler som skyldes en stor fordring knyttet oppgjør av verdipapirer i fjerde kvartal Gjeld og fundingaktiviteter Samlet gjeld sank marginalt til NOK 604mrd. Utstedelsen av gjeldspapirer økte med NOK 4 mrd. Dette ble drevet av en høyere funding-base fra utstedelse av obligasjoner med og uten fortrinnsrett i Nordea Eiendomskreditt AS og NBN ASA. Innskuddsvolumet økte med NOK 4mrd, i første rekke fra personkunder. Annen gjeld ble redusert, knyttet til utestående oppgjør av verdipapirer i fjor. Innskudd fra kredittinstitusjoner innen Nordeakonsernet utgjør 81 % (86) av samlede innskudd fra kredittinstitusjoner. Dette gjenspeiler fordelen av å kunne benytte fire hjemmemarkeder i styringen av Nordeas likviditets- og fundingposisjoner. Egenkapital Egenkapitalen økte med 26 % til NOK 57mrd. NBN mottok en kapitalforhøyelse på NOK 6mrd i andre kvartal Nordea Bank Norge Årsrapport

10 2015. Økningen inkluderer også årets resultat på NOK 5 123m. Overføringer og disponeringer Morselskapets resultat for året var NOK 4 732m, som er en økning på 26 % fra NOK 3 762m i fjor. Økningen kan i hovedsak tilskrives konsernbidrag fra datterselskap. I henhold til IFRS skal regnskapsføring av konsernbidrag og utbytte ikke medtas før Generalforsamlingen har fattet en formell beslutning. Resultatet per 31. desember 2015 vil derfor bli innregnet som tilbakeholdt overskudd i balansen per 31. desember Som en del av NBNs strategi om å styrke kapitaldekningen planlegges det ikke utbetaling av utbytte for Det vil bli foreslått for Generalforsamlingen 25. februar 2016 å holde tilbake resultatet for 2015 i NBN. Nordeas funding- og likviditetsfunksjoner Det ble utstedt obligasjoner med fortrinnsrett for omtrent NOK 9,4mrd i løpet av året. Se side for mer informasjon om likviditetsstyring. Poster utenom balansen Bankens forretningsaktiviteter omfatter ulike poster utenom balansen, hovedsakelig garantier og kredittrammer. Eksponeringen knyttet til disse postene fremgår av Note 35 Betingede forpliktelser og Note 36 Andre forpliktelser. Annen informasjon Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede for NBN ASA og at årsregnskapet er utarbeidet under denne forutsetningen. Styret vurderer soliditeten per 31. desember 2015 som god. NBN deltar ikke i vesentlige forskning og utviklingsaktiviteter. Risiko-, likviditets- og kapitalstyring Styring av risiko, likviditet og kapital er et viktig suksesskriterium innen finansnæringen. Opprettholdelse av risikoforståelse i organisasjonen er en del av forretningsstrategien. Nordea har et klart definert rammeverk for risiko-, likviditets- og kapitalstyring som inkluderer retningslinjer og instrukser for forskjellige risikotyper, kapitaldekning og kapitalsammensetning. Styringsprinsipper og kontroll Styret og Board Risk Committee Styret i konsernet har det endelige ansvaret for å begrense og overvåke konsernets risikoeksponering og sette mål for kapitalnøkkeltallene. Risiko måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av styret. Styret fastsetter også retningslinjer for styring av kreditt-, markeds-, likviditets- virksomhets-, operasjonellog compliance/etterlevelsesrisiko og for den interne vurderingsprosessen for kapitaldekning (Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP). Retningslinjene revideres minst en gang i året. I kredittinstruksene fastsetter Styret i Nordea-konsernet fullmakter for de største kredittkomiteer på ulike nivåer innenfor forretningsområdene. Fullmaktene varierer for til de ulike beslutningsnivåene, hovedsakelig når det gjelder størrelsen på rammene, og er også avhengig av den interne ratingen av kundene. Styret i Nordea-konsernet fastsetter også rammene for NBN-konsernets markeds- og likviditetsrisiko. NBNs Board Risk Committee bistår styret med å utøve overvåkningsansvaret knyttet til styring og kontroll av risikoene, rammeverkene for risiko, samt kontroller og rutiner forbundet med konsernets drift. Konsernsjefens og Group Executive Managements (GEM) ansvar Konsernsjefen i Nordea har det overordnede ansvaret for å utarbeide og videreutvikle effektive prinsipper for risiko-, likviditets- og kapitalstyring og internkontroll. Konsernsjefen i Group Executive Management (GEM) fastsetter rammeverket for måling av inntjeningsvolatilitet og målene for styringen av konsernets strukturelle renterisiko (SIIR). Konsernsjefen og GEM gjennomgår regelmessig rapporter om risikoeksponeringen og har opprettet følgende komiteer for risiko-, likviditets- og kapitalstyring: Asset and Liability Management Committee (ALCO), ledet av Group Chief Operating Officer (COO), forbereder vesentlige saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og balanserisiko, som enten skal besluttes av konsernsjefen i Group Executive Management (GEM) eller anbefales av konsernsjefen i GEM for vedtak i styret. Risk Committee ledet av CEO overvåker utviklingen i ulike risikogrupper på overordnet nivå i Nordeakonsernet. Risk Committee evaluerer om rammene for risiko, kontroll og rutiner rundt disse risikoene er tilstrekkelige. I samsvar med vedak foretat av styret i Nordea konsernet fastsetter Risk Committee også fordelingen av rammene for markedsrisiko og likviditetsrisiko til enheter som Group Treasury og Markets. Rammene fastsettes i henhold til forretningsstrategier som gjennomgås minst én gang i året. Lederne for enhetene fordeler de respektive rammene innenfor egen enhet og kan også fastsette mer detaljerte rammer og andre risikoreduserende tiltak som for eksempel stop-loss regler. Risk Committee har opprettet underkomiteer som hjelper komiteen i arbeidet og i beslutningstakingen Nordea Bank Norge Årsrapport

11 innenfor spesifikke risikoområder. Group Executive Management Credit Committee (GEM CC) ledes av CEO og Executive Credit Committee (ECC) ledes av CRO, mens Group Credit Committee Retail Banking (GCCR) og Group Credit Committee Wholesale Banking (GCCW) ledes av Chief Credit Officer (CCO). Disse kredittkomiteene beslutter konsernets største kredittrammer og fastsetter konsernets bransjepolicy. Det fastsettes kredittrammer for enkeltkunder og totalt for en kundegruppe samt for bransjer. Risikovilje I Nordea er risikovilje definert som det nivået og den type risiko banken er villig til å ta for å følge den vedtatte strategien på vegne av aksjonærene, med rammer som gjenspeiler synet til aksjonærer, gjeldshavere, myndigheter og andre interessenter. Styret i Nordea har det overordnede ansvaret for konsernets generelle risikovilje samt fastsettelse av prinsippene for hvordan risikoviljen styres. Group Board Risk Committee bistår styret med å utøve ansvaret gjennom å vurdere utviklingen i risikoprofilen i forhold til risikoviljen og komme med anbefalinger knyttet til endringer i Nordeas risikovilje. Rammene for Nordeas risikovilje skal sikre omfattende dekning av de viktigste risikoene Nordea står overfor. Rammene angir grensene for Nordeas risikotaking samt identifiserer mulige risikoområder. Rammene godkjennes av styret i konsernet og danner utgangspunktet for en ny struktur for risikorapportering. Rammene skal understøtte ledelsens beslutningsprosesser for eksempel planlegging og målsetting. Rammene for risikoviljen omfatter de viktigste risikoene som er relevante for Nordeas forretningsvirksomhet. Disse omfatter kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, solvens, compliance/ikke-forhandlingsbare risikoer Table/Graph og likviditetsrisiko. Credit decision making structure Table responsibclaes Nordqvist / Group report Table status: Done 4 eyes responsibmattias Lindvall 4 eyes status: On-going Comment Same as for the Group En mer utfyllende beskrivelse av rammene for risikoviljen er gitt i Kapitaldeknings- og risikostyringsrapporten (Pilar 3-rapporten). og rapportering av risiko utføres daglig for markeds- og likviditetsrisiko, og månedlig og kvartalsvis for kreditt- og operasjonell risiko. Risiko inklusive utvikling i risikovektede eiendeler (RWA) rapporteres regelmessig til Group Executive Management (GEM) og styret. Group Internal Audit (GIA) gjennomfører uavhengige vurderinger av rutinene rundt risiko- og kapitalstyring i henhold til den årlige revisjonsplanen. Kravene i kapitalkravdirektivet (CRD) - kapital- og risikostyringsrapport 2015 Mer utfyllende informasjon om risiko og kapitalstyring gis i Capital and Risk Management Report 2015 i henhold til nasjonal lovgivning om kapitalkrav, som er basert på det som ofte kalles EUs kapitalkravsdirektiv (CRR), som igjen er basert på Basel III-rammeverket som er utstedt av Basel Committee on Banking Supervision. Rapporten ligger på Risikostyring Kredittrisikostyring Group Risk Management er ansvarlig for rammene for kredittprosessen og kredittrisikostyringen, som består av retningslinjer, instrukser og veiledninger for Nordea. Group Risk Management er også ansvarlig for å kontrollere og overvåke kvaliteten på kredittporteføljen og kredittprosessen. Hvert kunde- og produktområde har primæransvaret for å styre kredittrisiko i egen virksomhet innenfor gjeldende rammer og retningslinjer, inkludert identifisering, kontroll og rapportering. Rammene for kredittrisiko bevilges av beslutningstakere på ulike nivåer i organisasjonen i henhold til de fullmaktene styret har gitt. Risikoklassifiseringen og eksponeringen mot kunden avgjør på hvilket nivå beslutningen skal tas. Ansvaret for kredittengasjementer tillegges den kundeansvarlige enheten. Hver kunde blir kategorisert etter risiko i henhold til Nordeas retningslinjer for rating og scoring. Kredittbeslutningsstrukturen for de viktigste områdene Nordea - Board of Directors / Board Risk Committee Policy matters / Monitoring / Guidelines / Risk appetite Overvåking og rapportering Policy for Internal Control and Risk Management in the Nordea Group stadfester at styring av risikoer inkluderer alle aktiviteter som sikter på å identifisere, måle, vurdere, overvåke og kontrollere risikoer samt mål for å begrense og redusere konsekvensene av risikoene. Risikostyringen er proaktiv og legger vekt på opplæring og risikoforståelse. Nordea-konsernet har en høy standard for risikostyring og bruker tilgjengelige teknikker og metoder tilpasset egne behov. Kontrollmiljøet i Nordea er blant annet basert på prinsippet om arbeidsdeling og uavhengighet. Overvåking Group Executive Management Credit Committee / Executive Credit Committee Group Credit Committee Retail Banking Group Credit Committee Wholesale Banking Credit Credit Group Retail Country Credit Committees Credit Committee Credit Committee Treasury Denmark, Finland, Norway, Committee International Committee Shipping and Credit Sweden & Baltic countries CIB Banks and Russia Offshore services Committee Countries Local Group Credit Committees, Retail Local CIB Credit Committees Local Business Units Four-eyes principle Personal Powers to Act *Making decisions and allocations within limits approved by ECC Nordea Bank Norge Årsrapport

12 Definering og identifisering av kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at sikkerheten som er stilt, ikke dekker konsernets fordringer. Kredittrisiko oppstår i første rekke i forbindelse med forskjellige former for utlån, men også fra garantier og remburser, motpartsrisiko i derivater, landrisiko i forbindelse med overførsler fra andre land, og oppgjørsrisiko. For å kunne overvåke fordelingen i en portefølje, bedre risikostyringen og definere en felles strategi for bestemte bransjer, finnes det bransjespesifikke kredittprinsipper og kredittpolicyer som definerer krav og grenser. Håndtering av kredittrisiko Håndtering av kredittrisiko er en iboende del av kredittbeslutningsprosessen. I enhver avgjørelse og vurdering av kreditt, så vurderes verdsettelsen av pantet samt tilstrekkeligheten av låneklausulene og andre risikoreduserende tiltak. Pant i eiendeler er den mest brukte metoden for risikoreduksjon. I eksponeringer mot næringslivet er de vanligste panteobjektene boliglån, flåtepant og leasingobjekter. Panteobjektets dekning er høyere for eksponeringer mot kunder som er finansielt svake sammenlignet med kunder som er finansielt sterke. For store eksponeringer så er syndikering av lån den primære fremgangsmåten for å håndtere konsentrasjonsrisiko. Bruk av CDSer for å håndtere kredittrisiko er lite utbredt. Låneklausuler i kredittavtaler er et viktig supplement til både sikrede og usikrede eksponeringer. De fleste eksponeringer av betydelig størrelse og kompleksitet inkluderer hensiktsmessige og egnede låneklausuler. Finansielle låneklausuler er utformet for å kunne reagere på tidlige faresignaler og er nøye overvåket. Vurdering av verdifall på individuelle utlån og utlånsgrupper I prosessen med å identifisere og begrense effekten av verdifall på utlån, gjennomgår Nordea fortløpende kvaliteten på kredittengasjementer. Tapsutsatte engasjementer og engasjementer nedskrevet for verdifall følges opp kontinuerlig og gjennomgås minst en gang i kvartalet med hensyn til resultater, fremtidsutsikter, fremtidig tilbakebetalingsevne og eventuelle behov for nedskrivninger. Nedskrivning for tap foretas dersom det basert på tapshendelser og observerbare data foreligger objektive bevis for at kundens fremtidige kontantstrømmer, inklusive sikkerheter, er svekket og gjør full tilbakebetaling usannsynlig. Engasjementer med nedskrivninger anses som engasjementer med verdifall. Nedskrivningens størrelse tilsvarer forventet tap, og utgjør forskjellen mellom bokført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, inkludert verdien av sikkerheter. Engasjementer med verdifall kan enten være misligholdte eller betjenes i henhold til avtalen, men vurderes å være tapsutsatt. Utestående som er eldre enn 90 dager blir automatisk ansett som misligholdt og innregnes som misligholdt med eller uten verdifall avhengig av forventet tapspotensial. Betalingslettelser (forbearance) er reforhandlede vilkår eller restrukturering som følge av låntakers økonomiske problemer. Hensikten med å gi betalingslettelser i en begrenset periode er å sikre full tilbakebetaling av den utestående gjelden. Eksempler på reforhandlede vilkår er endringer i nedbetalingsprofilen, tilbakebetalingsplanen, kundemarginen eller finansielle klausuler. Betalingslettelser gis på selektivt og individuelt grunnlag og etterfølges av verdifalltesting. Om nødvendig foretas det en nedskrivning for tap på utlån. Kunder som er gitt betalingslettelser men hvor det ikke er foretatt noen nedskrivning, er dekket fullt ut av sikkerheter og/eller nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. I tillegg til individuell verdifalltesting av alle betydelige individuelle kunder foretas det også verdifalltesting for utlånsgrupper som ikke har vist verdifall på individuelt nivå. Verdifall på utlånsgrupper baseres på endring i ratingen og scoringen til kunder i kredittporteføljen og på ledelsens skjønnsmessige vurderinger. Vurderingen av verdifall på utlånsgrupper tar hensyn til opp- og nedgraderinger av kunder, samt nye kunder og kunder som ikke lenger er inkludert i porteføljen. Også kunder som går inn og ut av misligholdsgruppen påvirker beregningen. Utlånsgrupper med verdifall gjennomgås en gang i kvartalet i hver juridiske enhet. Begrunnelsen for disse totrinnsvurderingene av utlånene, både individuelt og i utlånsgrupper, er å sikre at alle oppståtte tap innregnes frem til og med hver balansedag. Mer informasjon om kredittrisiko er gitt i Note 44 Kredittrisiko Kredittporteføljen Kredittrisiko måles, overvåkes og segmenteres på forskjellige måter. Balanseførte utlån utgjør størstedelen av kredittporteføljen og grunnlaget for utlån med nedskrivninger og tap på utlån. Kredittrisiko knyttet til utlån måles og presenteres som hovedstolen av balanseførte krav, som for eksempel utlån til kunder og kredittinstitusjoner, samt av ikke-balanseførte krav mot kunder og motparter, netto etter nedskrivninger. Kredittrisikoeksponeringen omfatter også risikoen relatert til derivater og verdipapirfinansiering. NBNs samlede utlån økte i løpet av 2015 med 2 % til NOK 512mrd (NOK 500mrd), hovedsakelig på grunn av en økning i utlån til husholdningskunder på 9 % og en nedgang i utlån til bedriftskunder på 4 %. Inklusive eksponering utenom balansen og verdipapireksponering var samlet kredittrisikoeksponering ved utgangen av året NOK 766mrd (NOK 748mrd). Av samlede utlån til kunder utgjorde utlån til bedriftskunder 50% (53%) og 50% (47%) utlån til personkunder. Utlån til sentralbanker og Nordea Bank Norge Årsrapport

13 kredittinstitusjoner, hovedsakelig tilgodehavender i andre banker, ble redusert til NOK 14mrd (NOK 18mrd) ved utgangen av Kredittrisikoeksponering og utlån (ekskl. kontanter og innestående hos sentralbanker og oppgjørsrisikoeksponering) NOKm 31. des des 2014 Til kredittinstitusjoner Til kunder herav bedriftskunder herav personkunder herav offentlig sektor Sum utlån Kreditteksponering utenfor balansen Motpartsrisiko Rentebærende verdipapirer Total kredittrisikoeksponering Bedriftskunder utgjør omtrent 90 % 2 Inneholder også rentebærende verdipapirer stilt som sikkerhet i gjenkjøpsavtaler Utlån til bedriftskunder Utlån til bedriftskunder utgjorde NOK 254mrd (NOK 263mrd) ved utgangen av Other financial Institutions, Shipping and Offshore, og Utilities var sektorene med størst økning i 2015, mens Industrial Commercial Services, Real Estate Management og Investment and Energy (oil, gas etc.) hadde størst nedgang. Eiendom er fortsatt den største sektoren i NBNs utlånsportefølje, med NOK 80mrd (NOK 83mrd). Eiendomsporteføljen består av relativt store og finansielt sterke bedrifter såvel som mange små og mellomstore bedrifter. Utlån til Shipping og Offshore økte til NOK 47mrd (NOK 42mrd). Shipping-porteføljen har god spredning og har fokus på store og finansielt robuste bransjeaktører og viser sterk kredittkvalitet. Nordea er en ledende bank i den globale shipping- og offshoresektoren med en sterk merkevare og har en verdensledende posisjon når det gjelder lånesyndikering. Porteføljen gjenspeiler Nordeas globale kundestrategi, med en jevn fordeling mellom nordiske og ikke-nordiske kunder. Størrelsen på utlånene til bedriftskunder i Nordea Bank Norge varierer sterkt. Rundt 58 % (59%) er utlån opp til NOK 450m per kunde. Minimaliseringen av kredittrisiko er en naturlig del av kredittbeslutningsprosessen. I alle kredittbeslutninger og -gjennomganger blir sikkerhetene vurdert. I tillegg gjennomgås avtalevilkår samt andre forhold som kan redusere risikoen. En viktig måte å redusere kredittrisikoen på er gjennom pantesikkerhet. For utlån til bedriftskunder er de viktigste sikkerhetstypene pant i eiendom, generalpant og leieobjekter. Sikkerhetsdekningen er høyere for eksponering mot finansielt svake kunder enn mot finansielt sterke kunder. Syndikering av utlån benyttes som det primære virkemiddelet for å styre størrelsen på store kreditteksponeringer. Credit default -swapper er i begrenset grad benyttet for å redusere kredittrisikoen. Klausuler i kredittavtaler erstatter ikke sikkerheter, men kan være et supplement til både sikrede og usikrede eksponeringer. De fleste større og komplekse eksponeringer har alle egnede klausuler. Finansielle klausuler er konstruert for å reagere på tidlige faresignaler og overvåkes nøye. Utlån til personkunder Utlån til personkunder økte i 2015 med 9% til NOK 258mrd (NOK 237mrd). Dette relaterer seg hovedsakelig til boliglån som økte med 8 % til NOK 244mrd (NOK 226mrd). Forbrukslån økte til NOK 14mrd (NOK 10,5mrd). Andelen boliglån i forhold til samlede utlån til personkunder var 95% (96 %). Geografisk fordeling Utlån til kunder fordelt etter låntakers bosted viser at det nordiske markedet var uforandret på 92 % (92%). Andre EU-land representerer mesteparten av utlånene utenfor de nordiske landene. Lån til kunder, per sektor NOKm 31. des 2015 Energy (oil, gas etc.) Metals and mining materials Paper and forest materials 447 Other materials (building materials, etc.) Industrial capital goods 371 Industrial commercial services, etc Construction and engineering Shipping and offshore Transportation Consumer durables (cars, appliances, etc.) Media and leisure Retail trade Consumer staples (food, agriculture, etc.) Health care and pharmaceuticals Financial institutions Real estate IT software, hardware and services Telecommunication equipment 1 Telecommunication operators Utilities (distribution and productions) Other, public and organisations 959 Corporate Boliglån Forbrukslån Offentlig sektor 220 Totalt Nordea Bank Norge Årsrapport

14 Rating- og scoringfordeling En måte å vurdere kredittkvaliteten på er å analysere hvordan ratingen til ratede selskaper og risikogradene på personkunders og mindre bedrifters scoring (retaileksponering) fordeler seg. Rundt 83% (84%) av eksponeringen mot bedriftskunder har ratingen 4- eller høyere, og andelen av den institusjonelle eksponeringen som er ratet 5- eller høyere er 92% (99%). Ca. 91% (92%) av eksponeringen i retail er ratet C- eller høyere. Utlån med verdifall Brutto utlån med verdifall i NBN gikk opp fra NOK 4 374m til NOK 4 455m i 2015, som tilsvarer 84 basispunkter av samlede utlån (84 basispunkter). Av brutto utlån med verdifall er 59% (53%) tapsutsatte og 41% (47%) misligholdte. Netto utlån med verdifall etter individuelle nedskrivninger beløp seg til NOK 2 303m (NOK 1 946m) som tilsvarer 44 basispunkter av samlede utlån (37 basispunkter). Individuelle nedskrivninger gikk ned fra NOK 2 428m til NOK 2 152m. Gruppevise nedskrivninger gikk opp fra NOK 616m til NOK 813m. Totale nedskrivninger i forhold til utlån med verdifall utgjorde 56% (58%). De største økningene i utlån med verdifall var innenfor sektorene Construction and Engineering og IT software, hardware and servives. Forfalte utlån, utover seks dager, til bedriftskunder uten verdifall økte til NOK 1 952m (NOK 1 380m). Forfalte utlån til personkunder økte til NOK 5 139m (NOK 4 181m) i Ratingfordeling i bedriftsporteføljen (IRB) EAD (%) 20,0% 18,0% 16,0% 14,0% 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% Scoring distribution IRB retail Hvor høyeste rating er 6+ Ratingfordeling i Retailporteføljen (IRB) EAD (%) 40,0% 35,0% 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% 5,0% 0,0% Rating distribution, IRB Corporate customers Rating grade A+ A A- B+ B B- C+ C C- D+ D D- E+ E E- F+ F F- Hvor høyeste rating er A+ Rating grade distribution, IRB Retail customers Risk grade Netto tap på utlån Tap på utlån ble redusert til NOK 770m i 2015 (NOK 821m). Det tilsvarer et tap i forhold til utlån på 15 basispunkter (16 basispunkter). Justert for teknisk reallokering i 4. kvartal mellom selskap i Nordea (uten effekt for konsernet) ville utlånstap vært NOK 923m, en økning på 12 %. NOK 692m relaterer seg til bedriftskunder (NOK 772m) og NOK 78m (NOK 49m) til personkunder. De største tapene var i sektorene Other financial institutions, Consumer durables og Shipping and Offshore. Utlån med verdifall, brutto, inkl. poster utenom balansen, og nedskrivinger per sektor NOKm Utlån med verdifall, brutto Nedskrivinger (individuelle og gruppevise) Andel nedskrivinger (nedskrivinger/lån med verdifall, brutto) Energy (oil, gas etc.) % Metals and mining materials % Paper and forest materials % Other materials (building materials, etc.) % Industrial capital goods % Industrial commercial services, etc % Construction and engineering % Shipping and offshore % Transportation % Consumer durables (cars, appliances, etc.) % Media and leisure % Retail trade % Consumer staples (food, agriculture, etc.) % Health care and pharmaceuticals % Financial institutions % Real estate % IT software, hardware and services % Telecommunication equipment % Telecommunication operators % Utilities (distribution and productions) % Other, public and organisations 0 21 Bedriftskunder % Boliglån % Forbrukslån % Offentlig sektor % Totale lån med verdifall Nedskrivinger Andel nedskrivinger 67 % Motpartsrisiko Motpartsrisiko er risikoen for at Nordeas avtalemotpart i et valuta-, rente-, råvare, aksje- eller kredittderivat misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en kontraktsmessig fordring på motparten. Det kan også foreligge motpartsrisiko i gjenkjøpsavtaler og andre transaksjoner som gjelder verdipapirfinansiering. Eksponeringen for Nordea Bank Norge ved utgangen av 2015 var NOK (NOK m) hvorav netto nåværende eksponering (etter motregning og fratrukket sikkerheter) er NOK 7388m. 100 % av eksponeringen var mot finansinstitusjoner. Nordea Bank Norge Årsrapport

15 Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap i markedsverdi på beholdninger og transaksjoner som følge av endringer i markedsrente og parametere som påvirker markedsverdien, for eksempel endringer i renter, kredittmarginer, valutakurser, aksjekurser, råvarekurser og opsjonssvingninger. Nordea Markets, Group Treasury og Asset and Liability Management (TALM) er de største bidragsyterne til markedsrisiko i Nordea-konsernet. Nordea Markets er ansvarlig for den kunderelaterte handelsaktiviteten. TALM er ansvarlig for fundingaktiviteter og investeringer for Nordeas egen regning, balansestyring, likviditetsporteføljer og sikkerheter/panteporteføljer. TALM styrer også markedsrisiko knyttet til all annen bankvirksomhet. Måling av markedsrisiko Nordea beregner Value at Risk (VaR) basert på historisk simulering. Dagens portefølje vurderes på bakgrunn av observerte daglige endringer i markedsprisene og parametere de siste 500 handelsdager og genererer dermed en fordeling på 499 avkastninger basert på empiriske data. Basert på denne fordelingen brukes expected shortfallmetoden til å beregne VaR-tallet, som betyr at VaR-tallet er basert på gjennomsnittet av de dårligste resultatene i fordelingen. VaR-tallet for én dag skaleres deretter til et 10-dagerstall. 10-dagers VaR-tallet brukes til å begrense og måle markedsrisiko både i handelsporteføljen og i bankporteføljen. Det beregnes egne VaR-tall for rente-, kredittmargin-, valuta- og aksjerisiko. Samlet VaR omfatter alle disse risikokategoriene og muliggjør spredning mellom dem. VaR-tallene omfatter både lineære posisjoner og opsjoner. Modellen er kalibrert til å gi et VaR-tall med en sannsynlighet på 99 %. Det vil si at 10-dagers VaR-tallet kan tolkes som det tapet som bare vil bli overskredet i én av hundre 10-dagers handelsperioder. Det er viktig å merke seg at selv om det jobbes for å gjøre VaR-modellen så realistisk som mulig, er alle VaRmodeller basert på forutsetninger og tilnærmelser som har betydelig effekt på de risikotallene som utarbeides. Selv om historisk simulering har den fordelen av at den ikke er avhengig av spesielle forutsetninger når det gjelder avkastningsfordeling, bør man merke seg at de historiske observasjonene av markedsvariablene som brukes som input, muligens ikke gir en riktig beskrivelse av den fremtidige utviklingen i disse variablene. Valget av tidsperiode som benyttes, er også av betydning. En lang periode kan øke modellens forutsigbarhet og gi redusert konjunkturfølsomhet, mens en kortere periode øker modellens mottakelighet for plutselige endringer i volatiliteten i finansmarkedene. Nordea har valgt å bruke historiske data for de siste 500 dager for å oppnå en balanse mellom fordeler og ulemper ved å bruke lengre eller kortere tidsserier i beregningen av VaR. Analyse av markedsrisiko Markedsrisiko for trading porteføljen, som målt ved total VaR, var NOK 13m (NOK 8m) ved utgangen av Samlet VaR er hovedsakelig drevet av egenkapitalrisiko. Markeds risiko for the handelsporteføljen i Nordea Bank Norge, 31 desember Dec Dec NOKm Mål 2015 high low avg 2014 Total Risiko VaR 13,0 21,4 2,8 12,0 8,0 - Renterisiko VaR 0,1 9,4-0,9 3,6 - Aksjerisiko VaR 13,0 21,3 2,8 11,9 6,1 - Valutarisiko VaR 0,4 0,6-0,2 0,6 Diversifiseringseffekt 4 % 35 % 0 % 8 % 21 % Strukturell renterisiko (SIIR) Strukturell renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) er det beløpet Nordeas samlede rentenetto vil endres med de neste 12 månedene dersom rentene endres med ett prosentpoeng. SIIR gjenspeiler misforhold i poster i og utenom balansen når rentereprisingsperioder, volumer eller referansekurser på eiendeler, gjeld og derivater ikke eksakt motsvarer hverandre. Nordeas SIIR-styring er basert på retningslinjer som omfatter ulike SIIR-målinger, mål og organisasjonsmessige rutiner. Retningslinjene fokuserer på å optimere finansiell struktur, balansert risikotaking og pålitelig inntektsvekst, samt identifikasjon av alle betydelige SIIR-kilder, måling under vanskelige markedsforhold og tilfredsstillende offentlig informasjon. TALM er ansvarlig for den operasjonelle styringen av SIIR. SIIR målemetoder Nordeas SIIR måles ved hjelp av dynamiske simuleringer hvor man beregner flere scenarioer for netto renteinntekter og sammenligner forskjellene mellom disse scenarioene. Det brukes flere rentescenarioer, men de grunnleggende SIIR-målene er de to scenarioene (høyere renter og lavere renter) som måler effekten på Nordeas rentenetto over en 12 månedersperiode ved en økning eller reduksjon i samtlige renter på ett prosentpoeng. Balansen forutsettes å være uendret over tid, men det tas hensyn til de viktigste faktorene vedrørende kundeatferd og Nordeas beslutningsprosess når det gjelder egne renter. SIIR-analyse Ved utgangen av året var SIIR for stigende markedsrenter i Nordea Bank Norge NOK 266m (NOK 259m) og for reduserte markedsrenter NOK m (NOK m). Dette innebærer at rentenettoen vil øke dersom rentene stiger og synke dersom rentene faller. Nordea Bank Norge Årsrapport

16 Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for direkte eller indirekte tap eller tap av omdømme forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne rutiner, av medarbeidere, systemer eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter juridisk risiko og er iboende i alle aktivitetene i organisasjonen, alle outsourcede aktiviteter og all interaksjon med eksterne parter. Styring av operasjonell risiko er en del av ledelsens ansvar Operasjonell risiko overvåkes gjennom regelmessige risikovurderingsrutiner og en systematisk, kvalitetsog risikofokusert styring av endringer. Utviklingen av nye produkter og tjenester, aktiviteter samt prosesser og systemer skal risikovurderes. Identifiserte risikoelementer og konsekvenser av risikohendelser reduseres med blant annet oppdaterte beredskapsplaner samt krisehåndterings- og kommunikasjonsplaner for konsernet som sikrer god beredskap i alle forretningsplaner og krisehåndteringssystemer. Ekstern risikooverførsel benyttes i form av forsikring, inklusive reassuranse, for å dekke enkelte aspekter av straffeansvar og erstatningsansvar, inklusive styrets og ledelsens ansvar. Nordea benytter seg videre av reiseforsikringer, eiendomsforsikringer og generelle ansvarsforsikringer. Hovedprinsippet for styring av operasjonell risiko i Nordea er de tre forsvarslinjene. Første forsvarslinje omfatter forretningsområdene og konsernfunksjonene som er ansvarlige for den daglige risikostyringen og driften av egen virksomhet innenfor rammene for risikoeksponering og i henhold til besluttede rammer for internkontroll og risikostyring i første forsvarslinje. Kontrollfunksjonen Group Operational Risk, i Group Risk Management, er i andre forsvarslinje og er ansvarlig for blant annet uavhengig overvåkning, kontroll og rapportering av saker relatert til de viktigste risikoene.som tredje forsvarslinje, gjennomfører Group Internal Audit revisjoner og gir sikkerhet overfor interessentene vedrørende interne kontroller og risikostyringsrutinene. Den viktigste prosessen for styring av operasjonell risiko er den årlige Operational Risk Assessment-prosessen. Prosesssen omfatter egenvurdering av risiko og kontroll og gjennomgang av ulike scenarioer, og setter fokus på risikoer både i den daglige virksomheten i divisjonene og enhetene og på risikoer som kan medføre store økonomiske tap eller andre konsekvenser for Nordea. Prosessen omfatter også å sikre at kravene i konserndirektivene blir oppfylt. Risikoene identifiseres gjennom overordnede analyser og detaljanalyser av resultatene av kontrollspørsmål samt eksisterende informasjon fra rutiner, som hendelsesrapportering, scenarioanalyser, kvalitets- og risikoanalyser og produktgodkjennelser. Tidspunktet for denne prosessen samordnes med den årlige planleggingsprosessen for å sikre tilstrekkelig informasjon til konsernets overordnede prioriteringer. Etterlevelsesrisiko (Compliance) Nordea definerer compliance som risikoen for at virksomheten ikke drives i overensstemmelse med de lover, forskrifter, andre reguleringer og etiske standarder som gjelder for Nordeas aktivitet i alle juridiskeområder, som kan resultere i vesentlig økonomisk tap eller tap av omdømme for konsernet, regulatoriske bemerkninger eller sanksjoner. Hovedprinsippet for styring av compliance er de tre forsvarslinjene. Første forsvarslinje, representert ved forretningsområdene og Group Functions, er risikoeier og ansvarlige for deres egen daglige risikostyring og compliance-risiko. Ledelsen på alle nivåer er ansvarlige for å styre deres forretningsområde innenfor de definerte grensene for risikoeksponering og at driften er i samsvar med fastsatte direktiver, instruksjoner og risikostyringsprosesser. De er også ansvarlige for implementering og utførelse av instruksjoner både på gruppe- og forretningsområdenivå. Group Compliance er andre forsvarslinje, og er ansvarlig for koordinering, tilrettelegging og tilsyn av effektiviteten og integriteten av gruppens styring av etterlevelsesrisiko. Group Compliance gir en uavhengig vurdering av etterlevelse av relevante regler og reguleringer som i stor grad bygger på overvåkingsaktiveter. Videre bistår og støtter Group Compliance første forsvarslinje med måter å effektivt håndtere forpliktelser knyttet til etterlevelsesrisiko. Konsernets internrevisjon utfører tilsyn og gir trygghet til aksjonærer på områder knyttet til internkontroll og risikostyringsprosesser, som en tredje forsvarslinje. Våren 2015 fikk Nordea en bot på SEK 50m fra det svenske finanstilsynet knyttet til utilstrekkelige kontroller for å motvirke hvitvasking og finansiering av terror. Til tross for at Nordea hadde gjennomført grundige tiltak over de seneste årene for å styrke disse kontrollene, så viste boten at vi undervuderte kompleksiteten og nødvendigheten av ressurser for å møte alle krav. For å spesifikt addressere manglene på dette området har banken opprettet et program kalt Financial Crime Change Programme. Dette er en helhetlig tilnærming til å utvikle en bærekraftig standard for å forebygge finansiell kriminalitet. Aktivitetsnivået for å styrke det generelle rammeverket for etterlevelsesrisiko har akselerert signifikant. Det er tatt tiltak rettet både mot styrking av gjennomføringsevnen av regulatoriske tiltak i første forsvarslinje og styrking av Group Compliance for å sikre at rollen som andre forsvarslinje utføres i samsvar med regulatoriske og interne krav. Nordea Bank Norge Årsrapport

17 Likviditetsrisiko Styringsprinsipper og kontroll Group Treasury & Asset & Liability Management (ALM) er ansvarlig for å følge opp Nordeas likviditetsstrategi, styre likviditeten i konsernet og følge de rammene som styret og Risk Committe har fastsatt. Videre utarbeider Group Treasury & ALM, sammen med Group Market and Counterparty Credit Risk, rammer for risikostyring som består av retningslinjer, instrukser og veiledning for Nordea samt prinsippene for prising av likviditetsrisiko. Styret i Nordea definerer risikoviljen i forhold til likviditetsrisiko, ved å fastsette grenseverdier for de risikomål man benytter. Det viktigste målet er overlevelseshorisonten (survival horizon) som er et minstekrav til likvid dekningsgrad i en måned, under selskapsspesifikke og markedsmessige stresscenarier, med begrensede muligheter for å iverksette tiltak for å redusere risikoen. Styring av likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for bare å kunne oppfylle sine likviditetsforpliktelser til en økt kostnad eller - i siste instans - risikoen for ikke å kunne oppfylle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Nordeas likviditetsstyring og strategi er basert på retningslinjer som omfatter mål for likviditetsrisiko, rammer og rutiner. Retningslinjene fastsetter at Nordea skal ha en konservativ holdning til likviditetsrisiko. Nordea har som mål å diversifisere konsernets fundingkilder samt etablere og opprettholde relasjoner til investorer for å sikre markedstilgang. Nordea-konsernet har en bred og diversifisert fundingstruktur basert på Nordeas tilstedeværelse i fire hjemmemarkeder, en sterk og stabil retail kundebase og variasjon i fundingprogrammer. Fundingprogrammene består av både kortsiktige (amerikanske og europeiske kommersielle papirer, andre kommersielle papirer, innskuddssertifikater) og langsiktige (obligasjoner med fortrinnsrett, europeiske mellomlange papirer og andre mellomlange papirer) i en rekke valutasorter. I styringen av likviditetsrisiko inngår stresstester og en beredskapsplan for likviditetsstyring. Stresstester er definert som vurderingen av hvordan unntaksvise, men mulige hendelser kan påvirke en banks likviditetssituasjon. Stresstestens rammer omfatter også krav til den likvide dekningsgraden (se under) som representerer et kombinert scenario for likviditetsrisiko (idiosynkratisk og markedsomfattende stress). Målemetoder for likviditetsrisiko Styringen av likviditetsrisikoen fokuserer både på kortsiktig likviditetsrisiko og langsiktig strukturell likviditetsrisiko. For å styre den kortsiktige fundingposisjonen måler Nordea risikoen for fundingbehovet, dvs forventet maksimalt behov for likviditet de neste 30 dagene (funding gap-risiko). Kontantstrømmer fra både poster i og utenom balansen er inkludert. Finansieringsbehovet måles og begrenses for hver valuta samt som et totaltall for alle valutasortene kombinert. Styret har satt rammer for totaltallet for alle valutasortene i kombinasjon. Nordea har en likviditetsbuffer for å sikre funding i situasjoner hvor behovet for kontanter er stort, og hvor vanlige finansieringskilder ikke er tilstrekkelige. Styret fastsetter en grense for likviditetsbufferens minimumsstørrelse. Likviditetsbufferen består av likvide verdipapirer som kvalifiserer som sikkerhet i sentralbankene og som kan selges eller benyttes som sikkerhet i fundingprogrammer. I 2011 ble den likvide dekningsgraden(survival horizon) innført. Den er tilnærmet lik Basel og EUs Liquidity Coverage Ratio. Målemetoden består av en likviditetsbuffer og kontantstrømmer for funding gap risiko, og omfatter også forventet kontantstrøm fra betingede bidragsytere. Den likvide dekningsgraden setter rammen for kortsiktig risikovilje for konsernet og fastsetter likviditetsbehov utover en 30-dagers periode uten tilgang til finansiering fra finansmarkedet. Styret har fastsatt en ramme for minst 30 dagers overlevelse uten tilgang til ekstern finansiering. Nordeas strukturelle likviditetsrisiko måles og begrenses av styret gjennom den stabile fundingens nettobalanse, definert som forskjellen mellom langsiktig gjeld og langsiktige eiendeler. Langsiktig gjeld består hovedsakelig av innskudd fra kunder, banker og obligasjoner med gjenstående løpetid på mer enn 12 måneder, samt egenkapital. Langsiktige eiendeler består hovedsakelig av utlån til kunder og andre lån med gjenstående løpetid på mer enn 12 måneder, og kommitterte fasiliteter. Konsernsjefen i GEM har satt som mål at den stabile fundingens nettobalanse skal være positiv, hvilket innebærer at langsiktige eiendeler skal være finansiert av langsiktig gjeld. Analyse av likviditetsrisiko Kortsiktig likviditetsrisiko har vært moderat i Gjennomsnittlig funding-gap, dvs. gjennomsnittlig forventet behov for likvider i løpet av de neste 30 dagene, har vært NOK -1,6mrd (NOK +5mrd). Nordea Bank Norges likviditetsbuffer har vært i området NOK 89,6-106,8 mrd (NOK 67,92 92,95mrd) i 2015 og med et gjennomsnitt på NOK 97,7mrd (NOK 81,1mrd). Nordea Bank Norges likviditetsbuffer er svært likvid og består bare av verdipapirer som kvalifiserer som sikkerhet i sentralbanker. Likviditetsgraden har vært i området NOK 91,0 163,5 mrd (NOK 68,0 109,9mrd) i 2015 og med et gjennomsnitt på NOK 116,4mrd (NOK 91,0mrd). Den årlige gjennomsnittlige nettobalansen var NOK 12mrd (NOK 1mrd). For mer informasjon om forfallsanalyse, se Note 42 Forfallsanalyse for eiendeler og gjeld. Nordea Bank Norge Årsrapport

18 Kapitalstyring Nordea etterstreber en effektiv bruk av kapital gjennom aktiv styring av balansen med hensyn til ulike eiendels-, gjelds- og risikokategorier. Målet er å øke avkastningen til aksjonærene og samtidig opprettholde en forsvarlig kapitalstruktur. Kapitalstyring Styret fastsetter målene for konsernets kapitaldekning og kapitalretningslinjer, mens konsernsjefen i GEM fastsetter det overordnede rammeverket for kapitalstyring. Asset and Liability Committee (ALCO) og Risikokomiteen gjennomgår jevnlig om Nordea oppfyller målene og har en minimum kapitaldekning. Kapitalkravet og den ansvarlige kapitalen som beskrives i dette avsnittet, følger reglene i kapitalkravdirektivet IV (CRD IV) og Capital Requirement Regulation (CRR) i EU og ikke regnskapsstandardene, se note 44 Kredittrisiko for flere opplysninger. Minstekrav til kapital Risk exposure amount (REA) beregnes i henhold til de justerte norske kravene for beregning av kapitalkrav. Ved utgangen av 2015 var 79,3% av Nordea Bank Norges eksponering dekket av Internal Rating Based (IRB)- metoden. Nordea Bank Norge har tillatelse til å benytte sine interne (Value-at-Risk) VaR- modeller til å beregne kapitalkravene for en betydelig del av markedsrisikoen i handelsporteføljen. For operasjonell risiko benyttes standardmetoden. Minimum kapitaldekning og REA Konsern 31. des 31. des 31. des NOKm Minimum kapitalkrav REA REA Kredittrisiko hvorav motpartrisiko IRB -metoden hvorav bedrift hvorav advanced hvorav foundation hvorav institusjoner hvorav retail hvorav som er sikret med fast eiendom som sikkerhet hvorav other retail hvorav av andre Standardmetode hvorav stater og sentralbanker hvorav lokale og regionale myndigheter hvorav selskaper i offentlig sektor hvorav multilater utviklingsbanker hvorav indernasjonale organisasjoner hvorav institusjoner hvorav bedrift hvorav retail hvorav sikret med lån på fast eiendom hvorav misligholdte hvorav assosiert med spesiell høy risiko hvorav obligasjoner med fortrinnsrett hvorav institusjoner og bedrifter med kortsiktig kredittvurdering hvorav kollektiv investerings foretak (CIU) hvorav egenkapital hvorav andre elementer other items 161 2,017 2,705 Risiko for svekket kredittverdighet hos motparten (CVA) Markedsrisiko hvorav handelsportefølje, intern metode hvorav handelsportefølje, standardmetode Operasjonell risiko Standardmetode Ekstrabeløp knyttet til risikoeksponering, Arikkel 3 CRR Delsum Justering for Basel I-gulvet Tilleggskrav i henhold til Basel I gulvet Total Norske regultatoriske regler er rapportert i henhold til Basel II regulatoriske rammeverket. Nordea Bank Norge Årsrapport

19 Interne kapitaldekningskrav Nordea baserer interne kapitaldekningskrav i henhold til Internal Capital Adequacy Assessment Process (ICAAP) på risiko definert av CRD IV/CRR og internt identifiserte risikoer i henhold til Pillar II. De interne kapitaldekningskravene omfatter følgende hovedrisikotyper: kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg tas det uttrykkelig hensyn til renterisikoen i bankporteføljen, risikoen i Nordeas interne ytelsesbaserte pensjonsordninger, eiendomsrisiko og konsentrasjonsrisiko. I tillegg til å beregne risikokapital for konsernets forskjellige risikotyper, foretar Nordea en omfattende stresstest for kapitaldekning for å analysere effektene av en serie globale og lokale sjokkscenarier. Nordeas interne kapitalkrav tar hensyn til resultatene av stresstestingen og eventuelle ledelsesbeslutninger. Det interne kapitalkravet er en viktig del av Nordeas fastsettelse av mål for kapitaldekning. ICAAP beskriver også Nordeas styring, redusering og måling av hovedrisiko samt vurderer den interne kapitaldekningens tilstrekkelighet ved å fastsette et internt kapitalkrav som gjenspeiler selskapets risikovilje. Regulatoriske buffere ble introdusert etter implementeringen av CRD IV/CRR-reglementet. Økonomisk kapital (EC) Nordeas modell for økonomisk kapital (EC) er basert på de samme risikokomponentene som ICAAP, men omfatter også risikoene i forsikringsvirksomheten. Økonomisk kapital beregnes for storkonsernet mens ICAAP, som reguleres av CRD, bare dekker finanskonsernet. Økonomisk kapital er justert og tilpasset det nye regelverkets forventede krav til ren kjernekapital i samsvar med CRD IV. Ytterligere kapitalelementer ble introdusert i EC-beregningen gjennom 2014 for å redusere gapet mellom legal egenkapital og allokert kapital. Ved utgangen av 2015 var økonomisk kapital for Nordea Bank Norge EUR 3,7mrd (EUR 3,1mrd i 2014, omarbeidet). Økonomisk resultat Nordea bruker økonomisk resultat som en av sine finansielle resultatindikatorer. Økonomisk resultat beregnes som risikojustert resultat minus egenkapitalkostnad. Risikojustert resultat og økonomisk resultat er mål som skal støtte opp om prestasjonsstyring i Nordea og verdiskapning for aksjonærene. I investeringsbeslutninger og kunderelasjoner utgjør økonomisk resultat en del av grunnlaget for operasjonelle beslutninger. Økonomisk resultat måler både vekst og avkastning. Økonomisk kapital og forventede tap (Expected loss, EL) inngår i rammeverket for økonomisk resultat. Forventede tap (EL) Forventede tap viser normalisert tap på en individuell kundeeksponering samt på forskjellige porteføljer over en konjunktursyklus. I løpet av 2015 har det ikke vært noen endringer i EL rammeverket med unntak av regulatoriske oppdateringer på siste valideringsparametene. Det gjøres oppmerksom på at forventede tap er et mer stabilt mål enn faktiske tap, men det vil variere med konjunkturen som følge av endringer i tilbakebetalingsevne (PD dimensjon) og pantedekning (LGD dimensjon). Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital er summen av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapital består av ren kjernekapital (CET1) og annen godkjent kjernekapital. CET1 anses til å være kapital av høyeste/beste kvalitet med en ultimat tapsabsorberende karakteristika og består hovedsakelig av innskutt kapital og opptjent egenkapital. Perioderesultat kan kun bli inkludert etter godkjennelse fra finanstilsynet og etter fratrekk for foreslått utbytte. Annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital består for det meste av udatert og datert ansvarlig lån. Beholdning av annen ansvarlig fra andre enheter i finanssektoren trekkes fra den respektive kapitalklassen. Poster inkludert i kapitalbasen 3 31 des 4 31 des 4 NOKm Sammensetning kjernekapital Egenkapital konsolidert Foreslått/faktisk utbytte Ren kjernekapital før regulatoriske fradrag Immaterielle eiendeler IRB avsetning shortfall (-) Pensjonseiendelsoverskudd over tilhørende - - forpliktelse 1 Andre fradrag, netto Totale regulatoriske fradrag til ren kjernekapital Kjernekapital (netto etter fradrag) Hybridkapital før regulatoriske fradrag hybridkapital Kjernekapital Tilleggskapital før regulatoriske fradrag Andre fradrag, netto - 77 Total regulatoriske fradrag til tilleggskapital - 77 Tilleggskapital Kapitalbasen (netto etter fradrag) Basert på betinget godkjennelse av Finanstilsynet 2 Kapitalbasen justert for IRB-avsetning, dvs. justert kapitalbaser utgjør m per 31. des Inkluderer årets resultat 4 Tallene er ifølge CRR Konsoliderings prinsipper Nordea Bank Norge Årsrapport

20 Kapitaldekning Ekskl. Basel 1-gulv Ren kjernekapital CET1 (%) 25,2 % 21,7 % Kjernekapitaldekning (%) 27,4 % 24,2 % Kjernekapital (%) 29,6 % 26,3 % Capital adequacy quotient (own funds/capital requirement) 3,7 3,3 Inkl. Basel 1-gulv Ren kjernekapital CET1 (%) 15,7 % 12,7 % Kjernekapitaldekning (%) 17,0 % 14,2 % Kjernekapital (%) 18,4 % 15,4 % Capital adequacy quotient (own funds/capital requirement) 2,3 1,9 Mer informasjon Mer informasjon om kapitalstyring og kapitaldekning er gitt i Note 37 kapitaldekning og Capital and Risk Manangement-rapporten på Nye regelverk Kapitaldekningsdirektivet (Capital Requirement Directive IV - CRD IV) og forordningen (Capital Requirement Regulation - CRR) trådte i kraft 1. januar CRR ble gjort gjeldende i alle EU-land fra 1. januar 2014, mens CRD IV ble implementert gjennom nasjonale lover i alle EU-land i løpet av 2014, gjennom nasjonale prosesser. CRD IV/CRR og tilhørende avtaleverk er ikke innlemmet i EØS-avtalen til Norge. Den siste offisielle fremdriftsplanen knyttet til innføringen av CRD IV/ CRR i EØS-avtalen ble publisert 14. oktober 2014 hvor finansministrene fra Island, Liechtenstein, Norge og EU annonserte at det var funnet en løsning på inkorporasjon av EU-reglene hvilket også innførte de europeiske tilsynsmyndighetene (European Supervisory Authorities) i EØS-avtalen. En proposisjon må vedtas med tre fjerdedels flertall i Stortinget, men et slikt forslag er enda ikke fremmet. Hovedbestemmelsene i CRD IV/CRR-rammeverket har derimot blitt introdusert i nasjonale reguleringer, i tillegg til at nasjonale bestemmelser er innført. Av større avvik fra CRD IV/CRR-rammeverket nevnes at Basel 1-gulvetknyttet til REA, ikke er fjernet og at kapitalkravet for SMB-segmentet ikke er innført. I tillegg gjenstår innføring av flere tekniske bestemmelser. Norske finansinstitusjoner må ha en ren kjernekapitaldekning (CET1) på minst 4,5 %, en kjernekapitaldekning (tier 1) på minst 6 %, og en ansvarlig kapital (total capital ratio) på minst 8 %. I tillegg skal institusjonene ha en kapitalbevaringsbuffer på minst 2,5 % av CET1 og en systemrisikobuffer på 3 % av CET1. Den motsykliske kapitalbufferen er fastsatt til 1 %, men vil øke til 1,5 % fra 30. juni Videre opprettholdt Finansdepartementet sin beslutning om at Nordea Bank Norge, sammen med to andre banker, er å anse som systemviktige banker i Norge og må derfor holde en ytterligere kapitalbuffer på 1 % av CET1 fra 1. juli 2015 og som øker til 2 % av CET1 fra 1. juli Dette kapitalbufferkravet er det samme for alle de tre institusjonene, og gjelder på alle nivåer. I oktober 2013 innførte Finansdepartementet strengere krav til risikovekting av boliglån for norske banker som benytter interne ratingbaserte modeller (IRB), gjennom å øke gulvet for tap gitt mislighold (LGD) fra 10 % til 20 %. I juli 2014 publiserte Finanstilsynet ny tilsynspraksis i form av et rundskriv og introduserte ytterligere nasjonale justeringer for norsk regulerte banker knyttet til sannsynlighet for mislighold (probability of default PD) og LGD i IRB modellene for boliglån i Norge med virkning fra første kvartal Oppdateringer vedrørende Basel III og CRD IV/CRR Den 10. desember offentligjorde Basel-komitéen for banktilsyn (Basel Committee on Banking Supervision BCBS) et andre høringsforslag relatert til revisjon av standardmetoden for kredittrisiko. Forslaget avviker fra det første forslaget fra desember 2014 på flere områder. Det forrige forslaget fjernet all tilknytning til ekstern kredittrating og tilordnet i stedet risikovekting basert på et begrenset antall alternative risikodrivere. Det nye forslaget gjeninntar bruken av kredittratinger som mål på eksponeringer mot banker og bedrifter. Intensjonen fra BCBS er å ferdigstille arbeidet innen årsslutt BCBS publiserte den 14. januar 2016 et revidert rammeverk for markedsrisiko, Minimum capital requirements for market risk. De viktigste faktorene i rammeverket inkluderer reviderte begrensninger, reviderte interne modeller, revidert standardmetode, en endring fra value-at-risk (VaR) til expected shortfall measure of risk under stress og inkluderingen av risiko for markedsillikviditet. Rammeverket trer i kraft 1. januar Den 1. juli publiserte Basel-komitéen et høringsforslag knyttet til revisjon av CVA-risikorammeverket. Formålet med gjennomgangen er å sikre at alle viktige drivere av CVA-risiko og CVA-sikringer er dekket i rammeverket, samt å samkjøre rammeverket med de ulike regnskapsregimer, i tillegg til å sikre konsistent behandling med det reviderte markedsrisikorammeverket. Høringsforslaget fremmer både en internmodell og standardisert modell for å beregne CVA-risiko. Intensjonen til Basel-komitéen er at rammeverket skal bli ferdigstilt midtveis i Den 6. oktober 2014 publiserte Basel-komitéen et høringsforslag vedrørende revisjon av de enklere metodene for operasjonell risiko. Det har blitt uttalt at det vil bli publisert ytterligere en konsultasjon på dette i løpet av 2016, sammen med større endringer knyttet til de avanserte metodene for operasjonell risiko (AMA). Den 22. desember 2014 publiserte BCBS et høringsforslag vedrørende utformingen av et permanent gulvkrav til Nordea Bank Norge Årsrapport