Årsrapport 2010 Nordea Bank Norge

Transkript

1 Årsrapport 2010 Nordea Bank Norge

2 Nordea Bank Norge Årsrapport

3 Innhold Hovedtall 4 Styrets årsberetning Konsernets organisering 5 Forretningsutvikling Kommentarer til resultatregnskapet 5 Kommentarer til balansen 6 Overføringer og disponeringer 7 Nordeas funding og likviditetsfunksjoner 7 Poster utenfor balansen 7 Risiko-, likviditets- og kapitalstyring 7 Styringsprinsipper og kontroll 7 Risikostyring 8 Tap på utlån 11 Motpartsrisiko 12 Markedsrisiko 12 Operasjonell risiko 12 Likviditetsrisiko 13 Kapitalstyring 14 Human resources 16 Miljø 17 Tvister 18 Hendelser etter balansedagen 18 Samfunnsansvar 18 Utsikter Nordeas visjon er å være en Great European Bank, anerkjent for sine medarbeidere som skaper betydelig verdi for kunder og aksjonærer. Vi gjør det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby et vidt spekter av produkter, tjenester og løsninger innenfor bank, kapitalforvaltning og forsikring. Nordea har rundt 11 millioner kunder, rundt salgskontorer og en ledende posisjon innenfor banktjenester på Internett med 6,3 millioner nettbankkunder og en markedsverdi på EUR 36mrd. Nordea-aksjen er notert på NASDAQ OMX Nordic Exchange i Stockholm, Helsinki og København. Årsregnskap Resultatregnskap 19 Totalresultat 20 Balanse 21 Oppstilling over endringer i egenkapitalen 22 Kontantstrømoppstilling 23 5 år i sammendrag 25 Noter til årsregnskapet 26 Revisjonsberetning for Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder 88 Erklæring fra Kontrollkomiteen 89 Styrets sammensetning 90 Nordea Bank Norge Årsrapport

4 Nordea Bank Norge konsern Hovedtall Volum, hovedposter Endring % 2008 Sum driftsinntekter, NOKm Sum driftskostnader, NOKm Resultat før tap, NOKm Netto tap på utlån, NOKm Resultat, NOKm Utlån til kunder, NOKbn 439,2 422, ,5 Innskudd og lån fra kunder, NOKbn 234,1 217, ,4 hvorav spareinnskudd 79,1 64, ,4 Egenkapital, NOKbn 29,6 26, ,1 Sum eiendeler, NOKbn 497,3 534, ,1 Nøkkeltall Resultat per aksje, NOK 7,8 4,8 7,9 Egenkapital per aksje 1, NOK 53,6 48,5 49,2 Antall aksjer 1, millioner Avkastning på egenkapitalen, % 15,6 10,1 17,6 Kostnader i % av inntekter Ren kjernekapitaldekning, før overgangsregler 1, % 9,4 8,9 8,0 Kjernekapitaldekning, før overgangsregler 1, % 10,0 9,5 8,7 Kapitaldekning, før overgangsregler 1, % 12,8 12,2 11,9 Ren kjernekapitaldekning 1,2, % 7,9 7,6 6,1 Kjernekapitaldekning 1,2, % 8,5 8,1 6,6 Kapitaldekning 1,2, % 10,8 10,5 9,1 Kjernekapital 1, NOKm Beregningsgrunnlag, etter overgangsregler 1,2, NOKmrd Tap i forhold til utlån, basispunkter Antall årsverk 1, Ved utgangen av perioden. 2 Etter overgangsregler. 3 Tallet for 2009 er omarbeidet til ikke å inkludere ansatte i permisjon. Tallet for 2008 er ikke omarbeidet. Nordea Bank Norge Årsrapport

5 Nordea Bank Norge Styrets årsberetning I denne rapporten menes med Nordea Bank Norge og NBN Nordea Bank Norge ASA og dets datterselskaper. Med uttrykket Nordea menes konsernspiss Nordea Bank AB (publ). Nordea Bank Norge ASA er et heleid datterselskap av Nordea Bank AB (publ), morselskapet i Nordea-konsernet. Nordea Bank Norge ASA er hjemmehørende i Oslo og organisasjonsnummeret er Konsernets organisering Som del av Nordea konsernet driver NBN bankvirksomhet. All virksomhet i NBN er integrert med virksomheten i Nordea-konsernet. Konsernets årsrapport med virksomhet og resultater per forretningsområde omfatter også NBNs virksomhet. Juridisk struktur Nordea har til hensikt å fortsette forenklingen av sin juridiske struktur, og for de nordiske bankene er målet at Nordea Bank AB (publ) skal omdannes til et europeisk selskap. Omdanningen er blant annet betinget av at Nordea får de nødvendige tillatelsene fra relevante myndigheter. Den endelige responsen fra myndighetene vedrørende finansuroen gjenstår å se, samt å bli evaluert. Nordea analyserer og følger opp endringene i prosessen, som ikke forventes å bli ferdigstillt i Datterselskaper og utenlandske filialer NBN har datterselskaper i Norge og filialer i utlandet; i New York og på Cayman Island. De viktigste datterselskapene er Nordea Eiendomskreditt AS (NE) og Nordea Finans Norge AS (NFN). I rapporten er tall for NBN-konsernet i hovedsak presentert og kommentert siden forskjellen mellom tall for NBN-konsernet og morselskapet er relativt liten. I løpet av 2010 ble risikoen i boliglånene, som ble benyttet i forbindelse med løsningen vedrørende obligasjoner med fortrinnsrett, overført til NE. Lånene er derfor fraregnet i NBN og innregnet i NE. NBN-konsernets tall er uendret. NE benyttes for å oppnå konkurransedyktig funding gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett med sikkerhet i boliglån. Se Note 46 Obligasjoner med fortrinnsrett for mer informasjon. NFN har forretningsansvaret for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter. I tillegg eier NBN 67 % av aksjene i eiendomsmeglerkjeden Privatmegleren AS. NBN har ingen utenlandske representasjonskontorer. Forretningsutvikling i 2010 Den vel avveide vekststrategien fra begynnelsen av året har begynt å gi resultater, og de strategiske tiltakene har bidratt til en fortsatt vekst i forretningsområdene. Inntektsveksten var igjen stor i kundeområdene og kundesegmentene, spesielt innenfor relasjonskundemiljøene, med flere kunder og en fortsatt høy kundetilfredshet. Kundebasen har økt og antall Fordel Pluss-kunder gikk opp 11 % fra i fjor, og økt rekruttering av nye kunder fortsatte. Markedsandelen for innskudd og utlån i personmarkedet har økt, og salget av kapitalmarkedsprodukter er også blitt forbedret. Spesielt på personmarkedet har veksten i investeringsfond vært høy og gitt høyere markedsandel. Nordea vil også fortsette sine planer for Fremtidig Distribusjon og utvide flerkanalmulighetene, også salg via nettet, for å forbedre kundetilfredsheten og sikre ytterligere inntektsvekst. Private Banking-aktivitetene tok seg opp i løpet av året, og kapitalinngangen i fondsprodukter utviklet seg positivt. Også innen Shipping & Oil Services var aktiviteten høy i 2010, og tilliten er på vei tilbake igjen i markedet. Flere banker er blitt mer villige til å låne ut og bidrar derfor med mer likviditet i markedet. Aktiviteten innenfor Corporate Finance har forbedret seg i 2010, selv om M&A-aktiviteten var noe lav som følge av vanskelige markedsforhold. Obligasjonsmarkedet var godt med mange nye transaksjoner. Nordea opprettholdt posisjonen som en av de ledende obligasjonsutstederne i Norden. Kommentarer til resultatregnskapet Inntekter Samlede driftsinntekter var NOK m (11 243), som er en økning på 4 %. Netto renteinntekter gikk ned med 9 % til NOK 8 278m (9 070). Nedgangen sammenlignet med 2009 skriver seg hovedsakelig fra lavere boliglånsmarginer. Dette ble delvis oppveid av økte innskuddsmarginer i alle segmenter og en positiv volumutvikling. Både utlåns- og innskuddsvolumet økte i forhold til i fjor. Utlån til kunder gikk opp 4 % til NOK 439,2mrd og innskudd økte med 8 % til NOK 234,1mrd. Økningen kom spesielt i personmarkedet hvor utlån gikk opp med 10 %. Utlån til bedriftsmarkedet var stabile. Den store nedgangen i boliglånsmarginer skyldes lavere midlertidige effekter av renteendringer som følge av Norges Banks renteendringer i slutten av 2008 og i løpet av Endringene resulterte i spesielt høye netto renteinntekter i første halvår 2009, på grunn av kravet om at personkunder skal varsles seks uker før renteendringene kan tre i kraft. I 2010 økte Norges Bank renten med 25 basispunkter som ga en motsatt midlertidig effekt i Lånemarginer i Shipping har vært høyere i 2010 enn i 2009, men gikk noe ned i siste kvartal på grunn av høyere aktivitet og større konkurranse i markedet mot slutten av året. Nordea Bank Norge Årsrapport

6 Netto gebyr- og provisjonsinntekter steg med 8 % til NOK 2 173m (2 009). Inntektene fra Corporate Finance bidro mest til denne veksten. Aktiviteten i aksjemarkedet, med nye børsnoteringer og som tilrettelegger av obligasjonslån, har vært meget høy, og inntektene fra disse aktivitetene bidro med nesten tre ganger mer enn i Provisjonsinntektene fra midler til forvaltning økte også, og Nordea tar markedsandeler når det gjelder fond. Kortområdet utvikler seg også positivt, mens andre betalingsrelaterte gebyrer og kurtasjeinntekter gikk ned. Utlånsrelaterte provisjoner gikk ned på grunn av lavt syndikeringsvolum i Shipping de tre første kvartalene. Volumet tok seg opp i siste kvartal. Netto resultat på poster til virkelig verdi økte med 73 % til NOK 888m (513). Hovedgrunnen til den høye inntekten fra aksjerelaterte produkter er en engangsgevinst i andre kvartal på NOK 467m relatert til fusjonen mellom betalingssentralene Nordito i Norge og PBS i Danmark. I tillegg var utbyttet fra investeringene i aksjerelaterte produkter høyere enn i Eksklusive Nordito-PBSfusjonen var netto resultat på poster til virkelig verdi lavere enn i Dette skyldes lavere bidrag fra renterelaterte produkter. Bidraget gikk ned fra NOK 366m til NOK 157m på grunn av tradingtap på obligasjoner og høyere rentenivå som påvirket virkelig verdi av obligasjonsporteføljen negativt. Bidraget fra valutainstrumenter gikk opp, hovedsakelig relatert til valutaswaper i Treasury. Andel resultat fra tilknyttede selskaper (egenkapitalmetoden) var NOK 103m sammenlignet med NOK -478m i fjor. Det negative resultatet i fjor skyldes tilbakeføring av urealiserte gevinster fra 2008 og 1. kvartal 2009 på grunn av at Eksportfinans ASA verdsetter egen gjeld til virkelig verdi. Med reduserte kredittspreader blir urealiserte gevinster tilbakeført, noe som ga negativt resultat. I 2010 økte kredittspreadene noe, men ikke til samme høye nivå som i Andre driftsinntekter gikk opp med NOK 79m fra året før. Hovedgrunnen er ytterligere inntekter etter at J.P. Morgan kjøpte Nordeas internasjonale custody-virksomhet i Det ble også betalt ut mer utbytte i Sponsorservice-saken. Kostnader Samlede driftskostnader økte med 5 % til NOK 5 076m (5 324). Personalkostnader gikk ned med 14 % til NOK 2 807m sammenlignet med året før. Nedgangen på NOK 450m skyldes både en reduksjon i pensjonsutgiftene, samt redusert avsetning til overskuddsdeling og resultatbaserte lønninger. Faste lønninger gikk opp 1,5 %, mens antall årsverk gikk noe ned med 0,5 % til Mesteparten av nedgangen i personalkostnader skjedde i desember 2010, da effektene av endringene i pensjonsordningene ble regnskapsført. For mer informasjon om endringer og konsekvenser, se Note 32 Pensjonsforpliktelser. Andre kostnader var på NOK 2 115m, opp 9 % de tolv siste månedene. Økningen skyldes en svindelsak i andre kvartal samt økt konsulentbruk og økte IT- og markedsføringskostnader. Tap på utlån Netto tap på utlån utgjorde NOK 725m, en nedgang på 64 % eller NOK 1 279m fra Dette skyldes hovedsakelig bedre markedsforhold og bedrede kredittratinger på kunder som resulterte i tilbakeføringer av nedskrivninger på utlånsgrupper. Brutto utlån med nedskrivninger ble redusert med 7 % i siste kvartal, opp 5 % fra året før. Tap på individuelt vurderte utlån var på samme nivå i 2010 som i Spesielt shipping- og telekommunikasjonssektoren hadde store nedskrivninger på individuelt vurderte utlån i Tap i andel av utlån ved utgangen av året var 17 basispunkter, sammenlignet med 45 basispunkter i Tap på individuelt vurderte utlån beløp seg til 31 basispunkter, mens netto tilbakeføringer av tap på utlånsgrupper var -14 basispunkter. Netto tap på utlån relaterer seg til bedriftskunder. Skatter Skattekostnaden var NOK 1 549m, som gir en effektiv skattesats på 26,5 % for NBN konsernet og 24,7 % for morselskapet. Hovedgrunnen til at den effektive skattesatsen i 2010 var lavere enn den generelle skattesatsen på 28 % i Norge var fritaksmetoden, som resulterer i skattefrie gevinster/tap på aksjer og utbytte innenfor EØS. Gevinsten på NOK 467m i forbindelse med Nordito-PBS fusjonen er omfattet av denne bestemmelsen. Resultat Resultatet for året steg med 63 % og beløp seg til NOK (2 634). Økningen skyldes lavere tap på utlån, inntekter fra egenkapitalmetoden og netto resultat på poster til virkelig verdi. Avkastning på egenkapitalen var 15,6 % (10,1). Kommentarer til balansen finansiell struktur Den samlede balansen gikk ned med NOK 37mrd eller 7 % til NOK 497mrd ved utgangen av Som i 2009 var den norske kronen (NOK) ved utgangen av året sterk i forhold til euro og amerikanske dollar. Eiendeler Utlån til kunder økte med 4 % til NOK 439mrd fra i fjor. Utlån til bedriftsmarkedet var stabilt i forhold til året før, mens utlån til personmarkedet, hovedsakelig boliglån, vokste med 10 % til NOK 192mrd (175). Boliglån utgjør nå 95,4 % av samlede utlån til personmarkedet. Av dette er NOK 81mrd regnskapsført i NE og brukes som sikkerhet for utstedelser av obligasjoner med fortrinnsrett. Hovedforklaringen på nedgangen i eiendeler fra året før er at renterelaterte instrumenter gikk ned med NOK 36,5mrd. NBN hadde NOK 18mrd i norske statssertifikater som følge av at obligasjoner med fortrinnsrett ble tatt opp ved utgangen av Det Nordea Bank Norge Årsrapport

7 tilsvarende beløp på disse sertifikatene var NOK 2,6mrd ved utgangen av NOK 15mrd av obligasjonene ble ratet i 2010, og NOK 9,3mrd ble solgt på det åpne markedet. I tillegg forfalt NOK 15mrd av porteføljen av obligasjoner med fortrinnsrett på NOK 65mrd fra 2009 før utgangen av Se note 46 Obligasjoner med fortrinnsrett for ytterligere informasjon. Videre ble kontanter og innestående i sentralbanker redusert fra et meget høyt nivå i 2009 og er nå på et normalt nivå. Gjeld og fundingaktiviteter Samlet gjeld beløp seg til NOK 468mrd som er en nedgang på 8 % fra Hovedgrunnen er en reduksjon i innskudd fra kredittinstitusjoner på grunn av nedbetalinger av funding fra andre selskaper i Nordea-konsernet. I tillegg har fundingen økt grunnet vekst i innskudd fra kunder som gikk opp 8 % sammenlignet med året før og endte på NOK 234mrd. Innskuddsveksten dekker de økte utlånene til kunder, og den positive utviklingen i innskudd har ført til lavere funding gap. En annen fundingkilde var utstedelser av verdipapirer som gikk opp fra NOK 3,7mrd til NOK 11,4mrd det siste året. Egenkapital Egenkapitalen var på NOK 29,6mrd som inkluderer årets resultat på NOK 4 300m. Utbytte på NOK 1,5mrd ble utbetalt til eieren, Nordea Bank AB (publ), i løpet av året. Overføringer og disponeringer Morselskapets resultat for året utgjorde NOK 3 961m. Forskjellen mellom NBN konsernets resultat og NBN ASAs resultat skyldes Eksportfinans ASA som påvirker konserntallene samt konsernbidraget til datterselskapene NFN og NE som påvirker morbankens tall. I henhold til IFRS skal regnskapsføring av konsernbidrag og utbytte ikke medtas før Generalforsamlingen har fattet formell beslutning. Resultat per 31. desember 2010 vil derfor bli regnskapsført som tilbakeholdt overskudd i balansen per 31. desember Kapitaldekningen i NBN anses som god. Det er foreslått å utbetale et utbytte for 2010 på NOK 2,5mrd, som tilsvarer NOK 4,53 per aksje, til aksjonæren Nordea Bank AB (publ). Utbetalingen vil skje i 2011 etter at det formelle vedtaket skjer i mars Dette er med i beregningen av kapitaldekningen i Note 37. Det ble utbetalt NOK 1,5mrd i utbytte for For Generalforsamlingen 11. mars 2011 vil det bli foreslått følgende disponering av årets resultat: Disponering av utbytte på NOK 2 500m til Nordea Bank AB (publ) Nordeas funding og likviditetsfunksjoner Nordea fortsetter å ha fordeler av et sterkt navn i alle markedene. Gjennomsnittlige fundingkostnader steg noe fordi langsiktig funding forfalt og nye emisjoner hadde høyere markedsmarginer. I fjerde kvartal hentet Nordea inn langsiktig funding på rundt EUR 5,3mrd, hvorav rundt EUR 2,8mrd var svenske, norske og finske obligasjoner med fortrinnsrett i innenlandske og utenlandske markeder. Nordea Bank Finland utstedte sin første obligasjon med fortrinnsrett i november etter det nye finske lovverket for slike obligasjoner. Med dette har Nordea nå plattformer for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett etter de lokale regelverkene i alle fire nordiske land. Andelen langsiktig funding var 65 % ved utgangen av fjerde kvartal. Likviditetsbufferen inneholder meget likvide verdipapirer som kvalifiserer som sikkerhet i sentralbankene, og beløp seg til EUR 61mrd ved utgangen av fjerde kvartal (EUR 55,5mrd ved utgangen av tredje kvartal). Poster utenfor balansen Bankens forretningsaktiviteter omfatter ulike poster utenfor balansen, hovedsakelig i form av garantier og kredittrammer. Eksponeringen knyttet til disse postene fremgår av Note 35 Betingede forpliktelser og Note 36 Andre forpliktelser. Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede for NBN ASA, og årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen. Soliditeten per 31. desember 2010 vurderes av styret som god. Risiko-, likviditets- og kapitalstyring Risiko-, likviditets- og kapitalstyring er viktige suksesskriterier innen finansnæringen. Risikoeksponering er en naturlig del av å drive bankvirksomhet, og Nordea pådrar seg flere typer av risikoer gjennom sin ordinære forretningsvirksomhet. Den viktigste er kredittrisiko relatert til utlån. Å vedlikeholde risikoforståelsen i organisasjonen er en del av Nordeas forretningsstrategier. Nordea har et klart definert rammeverk for risiko-, likviditets- og kapitalstyring som inkluderer retningslinjer og instrukser for forskjellige risikotyper og for kapitalsammensetningen. Alle tall og tabeller i de gjenværende avsnittene relaterer seg til NBN konsernet. Styringsprinsipper og kontroll Styret og styrets kredittkomité Styret og styrets kredittkomité har hovedansvaret for å begrense og følge opp konsernets risikoeksponering og sette mål for kapitalnøkkeltallene. Risikoene måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av styret. Styret fastsetter også retningslinjer for styring av kreditt-, markeds-, likviditets- og operasjonell risiko og for den interne vurderingsprosessen for kapitaldekning (Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP). Disse revideres minst årlig. Nordea Bank Norge Årsrapport

8 I kredittinstruksene fastsetter styret fullmakter for kredittkomitéer på ulike nivåer innenfor kundeområdene. Fullmaktene varierer i forhold til forskjellige beslutningsnivåer, hovedsakelig når det gjelder kredittrammene, og er også avhengig av den interne ratingen av kundene. Styret fastsetter også rammene for konsernets markeds- og likviditetsrisiko. Styrets kredittkomité overvåker utviklingen i kredittporteføljen inklusive eksponeringen mot bransjer og store kunder. Styrets kredittkomité bekrefter retningslinjene for bransjene som Executive Credit Committee (ECC) har godkjent. Konsernsjef og Group Executive Management Konsernsjefen har det overordnede ansvaret for å utarbeide og vedlikeholde effektive prinsipper for risiko-, likviditetsog kapitalstyring og kontroll. Konsernsjefen i GEM fastsetter rammene for styringen av konsernets strukturelle renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) og i samsvar med styrets vedtak fordelingen av rammene for markedsrisiko og likviditetsrisiko til enhetene Group Treasury og Markets. Rammene fastsettes i henhold til forretningsstrategier som gjennomgås minst én gang i året. Lederne for enhetene fordeler de respektive rammene innenfor egen enhet og kan fastsette mer detaljerte rammer og andre risikoreduserende tiltak som for eksempel stop-loss regler. Konsernsjefen og Group Executive Management gjennomgår regelmessig rapporter om risikoeksponeringen og har opprettet følgende komitéer for styring av risiko-, likviditets- og kapitalstyring: Asset and Liability Committee (ALCO), ledet av Chief Financial Officer (CFO), forbereder vesentlige saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og risiko samt kapitalstyring, som skal besluttes av konsernsjefen i GEM. Risk Committee, ledet av Chief Risk Officer (CRO) overvåker utviklingen i ulike risikogrupper på et overordnet nivå. GEM Credit Committee og Executive Credit Committee (ECC) som begge ledes av CRO, og Group Credit Committee (GCC) som ledes av CCO, beslutter konsernets største kredittrammer og fastsetter konsernets bransjepolicy. Det fastsettes kredittrammer for enkeltkunder og totalt for en kundegruppe, samt for enkelte utvalgte bransjer. CRO og CFO De to enhetene Group Risk Management og Group Corporate Centre er ansvarlige for risiko-, kapital-, likviditets- og balansestyring. CRO, gjennom enheten Group Risk Management, er ansvarlig for å fastsette rammene for risikostyring og -prosesser samt kapitaldekning. CFO, gjennom enheten Group Corporate Centre, er ansvarlig for retningslinjene for kapitalstyring, herunder sammensetningen av kapitalbasen og for styring av likviditetsrisiko og SIIR. Hvert kunde- og produktområde har primæransvaret for risikostyringen i egen virksomhet innenfor de fastsatte rammer og retningslinjer. Dette ansvaret inkluderer identifisering, kontroll og rapportering. Overvåking og rapportering Kontrollen i Nordea er basert på prinsippet om ansvarsfordeling og uavhengighet. Overvåking og rapportering av risiko utføres daglig for markeds- og likviditetsrisiko, månedlig og kvartalsvis for kredittrisiko og kvartalsvis for operasjonell risiko. Risiko rapporteres jevnlig til GEM og til styret. Group Internal Audit gjør en uavhengig vurdering av rutinene rundt risiko- og kapitalstyring i henhold til den årlige revisjonsplanen. Risikostyring Kredittrisikostyring Group Risk Management er ansvarlig for rammene for kredittrisikostyring, bestående av retningslinjer, instrukser og veiledninger for konsernet. Hvert kunde- og produktområde har hovedansvaret for kredittrisikostyringen i egen virksomhet, mens Group Risk Management konsoliderer og overvåker kredittrisikoen på konsernnivå og på andre organisatoriske nivå. Kredittrisikorammene bevilges av beslutningstagere på ulike nivåer i organisasjonen, i henhold til fullmakter gitt av styret. Kredittbeslutningsrutinene er endret fra og med fjerde kvartal Det er opprettet en Group Executive Management Credit Committee (GEM CC) som skal ta beslutninger i saker av stor prinsipiell betydning, og fullmakten til Group Credit Committee er økt. Endringene vil bare berøre kredittkomitéer på konsernnivå (ECC og GCC), og vil ikke berøre kredittkomitéene i kundeområdene. Ansvaret for kreditteksponeringen tillegges den kundeansvarlige enheten. Hver kunde gis en rating eller score i henhold til Nordeas retningslinjer for kvantifisering av kredittrisiko. Definisjon og identifisering av kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at sikkerheten som er stilt, ikke dekker konsernets fordringer. Kredittrisikoen er i hovedsak relatert til forskjellige former for utlån, men også til garantier og remburser, motpartsrisiko i derivater, landrisiko i forbindelse med overførsel av penger fra andre land og oppgjørsrisiko. Risikoen innenfor spesifikke bransjer følges opp av Nordea Bank Norge Årsrapport

9 bransjeovervåkingsgrupper og gjennom fastsettelse av retningslinjer for den enkelte bransje med krav til og rammer for den samlede bransjeeksponeringen. Kredittrisikovilje Nordea har definert sin kredittrisikovilje som et forventet tapsnivå på 25 basispunkter over en syklus. Gjennomsnittlig netto tap på utlån de siste årene har ikke oversteget dette nivået. Kredittbeslutningsstruktur Nordea - Board of Directors/Board Nordea Credit - Board Committee of Directors/Board Credit Committee Policy matters/ Monitoring / GuidelinesPolicy matters/ Monitoring / Guidelines enmark ectors Nordea Bank Denmark Finland Board of Directors Reporting Nordea Bank Norway Finland Board of Directors Reporting Nordea Bank Norway Board of Directors Reporting Credit Committee / Group Executive Executive Credit Management Committee / Credit Group Committee Executive Management Credit Committee Group Credit Committee ountry Credit Committee Nordic Banking New Country European Credit Shipping, Committee Oil New Financial European Markets Services Markets Institutions & Corporate Branch Region Corporate International Decision-making Credit Merchant Banking Credit Merchant Banking Committee Authority Committee Credit Committee Credit Credit Credit Committee Committee Committee Branch Decision-making Authority Group Credit Committee Shipping, Oil Services & International Credit Committee Financial Institutions Credit Committee Vurdering av verdifall på individuelle utlån og utlånsgrupper I prosessen med å identifisere og redusere verdifall på utlån, gjennomgår Nordea fortløpende kvaliteten på kreditteksponeringen. Svake engasjementer og engasjementer nedskrevet for verdifall følges opp kontinuerlig og gjennomgås minst en gang i kvartalet med hensyn til resultater, fremtidsutsikter, fremtidig tilbakebetalingsevne, sikkerheter og eventuelle behov for nedskrivninger. Dersom det basert på tapshendelser eller observerbare data foreligger objektive bevis for at kundens fremtidige kontantstrømmer inklusive sikkerheter gjør full tilbakebetaling usannsynlig, anses eksponeringen som utsatt for verdifall og nedskrivning for tap innregnes. Nedskrivningens størrelse tilsvarer det forventede tapet hensyntatt diskontert verdi av fremtidige kontantstrømmer og verdien av sikkerheter. Engasjementer med verdifall kan enten være misligholdte eller betjenes i henhold til avtalen, men vurderes å være tapsutsatt. Utestående som er eldre enn 90 dager, blir automatisk ansett som misligholdte og innregnes som misligholdte med verdifall eller uten verdifall avhengig av forventet tapspotensial. I tillegg til individuell verdifallstesting av betydelige individuelle kunder utføres også verdifallstesting av utlånsgrupper som ikke har vist verdifall på individuelt nivå. Verdifall på utlånsgrupper baseres på endring i ratingen og scoringen til kunder i kredittporteføljen og på ledelsens skjønnsmessige vurderinger. Vurderingen av verdifall på utlånsgrupper tar hensyn til opp- og nedgraderinger av kunder samt nye kunder og kunder som ikke lenger er inkludert i porteføljen. Også kunder som går inn og ut av misligholdsgruppen påvirker beregningen. Utlånsgrupper med verdifall gjennomgås en gang i kvartalet i hver juridiske enhet. Begrunnelsen for disse totrinns-vurderingene av både individuelle utlån og utlånsgrupper er å sikre at alle oppståtte tap er innregnet frem til og med hver balansedag. Mer informasjon om kredittrisiko er gitt i note 44 til årsregnskapet. Kredittporteføljen Kredittrisikoeksponering måles og presenteres som hovedstolen av balanseførte krav, som for eksempel utlån til kunder og kredittinstitusjoner, samt av ikke-balanseførte krav mot kunder og motparter, netto etter nedskrivninger. Eksponeringen inkluderer også risikoen relatert til derivater og verdipapirfinansiering. NBNs samlede utlån økte med 4 % til NOK 449mrd i 2010 (433), hovedsakelig på grunn av økning i utlån til personkunder. Inklusive eksponering på poster utenom balansen og eksponering relatert til verdipapirer, var samlet risikoeksponering ved utgangen av året NOK 575mrd (584). Av samlede utlån til kunder utgjorde utlån til bedriftskunder 56 % (59) og 44 % (41) utlån til personkunder. Utlån til kredittinstitusjoner, hovedsakelig tilgodehavender i andre banker, er uendret fra i fjor og utgjorde NOK 10mrd (10) ved utgangen av Kredittrisikoeksponering og utlån (ekskl. kontanter og innestående i sentralbanker og oppgjørsrisikoeksponering) NOKm 31 des des 2009 Til kredittinstitusjoner Til kunder herav bedriftskunder herav personkunder herav offentlig sektor Sum utlån Kreditteksponering utenfor balansen 1) Motpartsrisiko 2) Rentebærende verdipapirer utstedt av offentlig sektor og andre rentebærende verdipapirer 3) Total kredittrisikoeksponering ) Bedriftskunder utgjør omtrent 79% 2) Etter avsluttende netting- og sikkerhetsavtaler, inkludert kortsiktig eksponering mot markedsverdi i tillegg til potensiell fremtidig eksponering 3) Inneholder også rentebærende verdipapirer stilt som sikkerhet i gjenkjøpsavtaler Utlån til bedriftskunder Utlån til bedriftskunder utgjorde NOK 246mrd (247) ved utgangen av Økningen var størst innen eiendomsforvaltning, energi, tjenester og bygg- og anleggsvirksomhet. Eiendomsforvaltning er fortsatt den største sektoren i NBNs utlånsportefølje, med NOK 75mrd (72). Porteføljen består i hovedsak av relativt store og finansielt sterke bedrifter. Utlån til shipping og offshore gikk ned med 3 % til NOK 42mrd. Porteføljen er veldiversifisert og gjenspeiler Nordea Bank Norge Årsrapport

10 Nordeas globale kundestrategi med en jevn fordeling mellom nordiske og ikke-nordiske kunder. En proaktiv risikostyring og oppfølging av eksisterende portefølje vil imidlertid fremdeles være høyt oppe på agendaen. Størrelsen på utlånene til bedrifter har en høy grad av diversifisering. Rundt 66 % (67) er utlån på opptil NOK 450m per kunde. Minimalisering av kredittrisiko er en naturlig del av kredittbeslutningsprosessen. I alle kredittbeslutninger og -gjennomganger blir sikkerhetene vurdert samt avtalens tilstrekkelighet og andre minimaliserende faktorer. En viktig måte å redusere kredittrisikoen på er gjennom pantesikkerhet. For utlån til bedriftskunder er de viktigste sikkerhetstypene pant i eiendom, generalpant og leieobjekter. Sikkerhetsdekningen er høyere for eksponeringer mot finansielt svake kunder enn mot finansielt sterke kunder. Syndikering av utlån benyttes som det primære virkemiddelet for å styre størrelsen på store kreditteksponeringer. Credit default -swapper er i begrenset grad benyttet for å redusere kredittrisikoen. Klausuler i kredittavtaler erstatter ikke sikkerheter, men er et viktig supplement til både sikrede og usikrede eksponeringer. De fleste større og komplekse eksponeringer har egnede klausuler. Finansielle klausuler er konstruert for å reagere på tidlige faresignaler og overvåkes nøye. Utlån til personkunder Utlån til personkunder økte med 10 % til NOK 192mrd (175) i Dette relaterer seg hovedsakelig til boliglån som økte med 11 % til NOK 183mrd. Forbrukslån holdt seg konstant på NOK 9mrd. Andelen boliglån i forhold til totale utlån til personkunder var 95 % (95). Lån til kunder, per kundekategori NOKm 31 des 2010 Energi (olje, gass etc.) Metaller og bergverksdrift Papir og skogbruk 364 Annet materiell (kjemikalier, bygningsmateriell, etc.) Industrielle kapitalvarer 853 Industrielle kommersielle tjenester Bygg- og anleggsvirksomhet Skipsfart og offshore Transport Forbruksvarer (biler, hjelpemidler, etc.) Media og fritid Detaljhandel Næringsmidler (mat, landbruk, etc.) Helse og farmasi Finansielle institusjoner Eiendomsforvaltning IT software, hardware og tjenester 899 Telekommunikasjon, utstyr 10 Telekommunikasjon, operatører 638 Tjenester (distribusjon og produksjon) Andre, offentlig og organisasjoner Bedriftskunder Boliglån Forbrukslån Offentlig sektor 492 Total Geografisk fordeling Utlån til kunder fordelt etter låntakers bosted viser at det nordiske markedet står for 93 % (92). Andre EU-land representerer mesteparten av utlånene utenfor de nordiske landene. Rating- og scoringfordeling En måte å vurdere kredittkvaliteten på er å analysere hvordan ratingen til ratede selskaper og risikogradene på personkunders og mindre bedrifters scoring (retaileksponering) fordeler seg. Ratingen til institusjoner og bedrifter har tendert oppover i Rundt 70 % (68) av eksponeringen mot bedriftskunder har scoring 4- eller høyere, og andelen av den institusjonelle eksponeringen som er ratet 5- eller høyere er 93 % (91). Rundt 85 % av eksponeringen i retail er ratet C- eller høyere, hvilket er på nivå med fjoråret. Rating distribusjon for bedriftsmarkedsporteføljen Corporate 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Nordea Bank Norge Årsrapport

11 Fordeling av risikonivå i retail-porteføljen Retail 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % A+ A A- B+ B B- C+ C C- D+ D D- E+ E E- F+ F F- Utlån med verdifall Brutto utlån med verdifall i NBN økte fra NOK 5 324m til NOK 5 579m i 2010, som tilsvarer 126 basispunkter av samlede utlån. Av brutto utlån med verdifall er 32 % tapsutsatte og 68 % misligholdte. Netto utlån med verdifall etter nedskrivninger på individuelt vurderte utlån beløp seg til NOK 3 283m (3 797), hvilket utgjør 74 basispunkter av samlede utlån. Nedskrivninger på individuelt vurderte utlån økte til NOK 2 296m fra NOK 1 527m. Nedskrivninger på utlånsgrupper er redusert til NOK 545m fra NOK 1 216m. Nedskrivninger i forhold til utlån med nedskrivninger var 51 % (52). Økningen i utlån med verdifall var størst i bransjene detaljhandel, industrielle kapitalvarer og annet materiell (kjemikalier, bygningsmateriell, etc.). Forfalte utlån til bedriftskunder som ikke anses å ha verdifall, gikk ned til NOK 1 054m (1 544). Forfalte utlån til personkunder økte til NOK 3 622m (2 585) i Overtatte eiendeler består hovedsakelig av andre eiendeler og i mindre grad aksjer, eiendommer og bygninger. Nedskrevne lån brutto, inkl. poster utenom balansen, og nedskrivninger per kundekategori 31. des 2010, NOKm Nedskrevne lån, brutto Nedskrivninger (individuelle og gruppevise) Andel nedskrivninger (nedskrivninger/ nedskrevne lån, brutto) Energi (olje, gass etc.) - - 0% Metaller og bergverksdrift % Papir og skogbruk % Annet materiell (kjemikalier, bygningsmateriell, etc.) % Industrielle kapitalvarer % Industrielle kommersielle kapitalvarer % Bygg- og anleggsvirksomhet % Skipsfart og offshore % Transport % Forbruksvarer (biler, hjelpemidler, etc.) % Media og fritid % Detaljhandel % Næringsmidler (mat, landbruk, etc.) % Helse og farmasi % Finansielle institusjoner % Eiendomsforvaltning % IT software, hardware og tjenester % Telekommunikasjon, utstyr - - 0% Telekommunikasjon, operatører % Tjenester (distribusjon og produksjon) % Andre, offentlig og organisasjoner % Bedriftskunder Boliglån % Forbrukslån % Offentlig sektor - - 0% Totale nedskrevne lån Nedskrivninger Andel nedskrivninger 51% Tap på utlån Netto tap på utlån Tap på utlån var NOK 725m (2 004) i Det tilsvarer et tap i forhold til utlån på 17 basispunkter. NOK 733m (1 886) relaterer seg til bedriftskunder og netto reversering på NOK -8m (118) relaterer seg til personkunder. De største tapene var i sektorene skipsfart og offshore, telekommunikasjon (operatør) samt detaljhandel. Netto tap på utlån NOKm Netto tap på utlån, konsern hvorav individuelle hvorav gruppevise Nordea Bank Norge Årsrapport

12 Nedskrevne lån brutto, inkl. poster utenom balansen, og nedskrivninger og nedskrivningsrate NOKm Nedskrevne lån brutto, konsern herav tapsutsatte herav misligholdte Totale nedskrivninger, konsern Nedskrivningsrate, konsern 51% 52% Motpartsrisiko Motpartsrisiko er risikoen for at Nordeas avtalemotpart, i et valuta-, rente-, råvare, aksje- eller kredittderivat, misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en kontraktsmessig fordring på motparten. Ved utgangen av 2010 var den samlede netto motpartskredittrisikoen NOK 1,1mrd, hvorav nåværende eksponering er NOK 5m. 100 % av den totale eksponeringen og 100 % av den nåværende eksponeringen var mot finansinstitusjoner. Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap i markedsverdi på finansielle instrumenter som følge av svingninger i finansmarkedsvariabler. Den kundedrevne tradingvirksomheten i Nordea Markets og investering, likviditetsbuffer og fundingaktiviteter i Group Treasury utgjør størstedelen av markedsrisikoen. For all annen bankvirksomhet er det grunnleggende prinsippet at markedsrisiko elimineres gjennom tilsvarende posisjoner i eiendeler, gjeld og poster utenom balansen. Markedsrisikovilje Styret har fastsatt markedsrisikovilje for alle juridiske enheter i Nordea-konsernet, som dekker investeringsog likviditetsporteføljene i Group Treasury og tradingvirksomheten i Nordea Markets. Månedlige tap på Group Treasury-aktiviteter som medfører markedsrisiko skal ikke overstige EUR 150m, og akkumulerte tap skal ikke overstige EUR 250m på noe tidspunkt i løpet av et kalenderår. Overholdelse av risikoviljen sikres gjennom markedsrisikorammer og stop-loss regler. Risikoviljen og markedsrisikorammen til tradingvirksomheten i Nordea Markets blir fastsatt i forhold til den inntjeningen disse aktivitetene genererer. Analyse av markedsrisiko Samlet Value at Risk (VaR) var NOK 89m (163) ved utgangen av Effekten av diversifiseringen mellom rente-, aksje-, kredittmargin- og valutarisiko er betydelig, og samlet VaR er lavere enn summen av risikoene i de fire kategoriene. Samlet renterelatert VaR var NOK 71m (109) ved utgangen av Netto rentesensitivitet var NOK -245m (-347), og den største delen av NBNs rentesensitivitet relaterer seg til renteposisjoner i norske kroner. Samlet bruttosensitivitet ved ett prosentpoengs parallellskift var NOK 248m (350) ved utgangen av Dette er et mål for utviklingen i markedsverdien av NBNs rentesensitive posisjoner dersom alle rentene går i negativ retning for Nordea. NBNs aksjerelaterte VaR var NOK 3m (9) ved utgangen av VaR relatert til kredittmargin ved utgangen av 2010 var NOK 73m (144). Kredittmarginrisiko er i stor grad konsentrert om utstedere av finansielle instrumenter. NBNs valutarelaterte VaR var NOK 4m (4) ved utgangen av året. Konsoliderte markedsrisikotall NOKm Metode 31 des høy 2010 lav 2010 gj.sn. 31 des 2009 Samlet risiko VaR 89,0 155,2 82,0 121,3 163,1 - Renterisiko VaR 71,4 121,7 32,6 75,8 109,0 - Aksjerisiko VaR 3,2 31,2 1,1 6,0 8,9 - Kredittspreadrisiko VaR 73,3 153,4 73,3 111,1 144,3 - Valutarisiko VaR 4,0 6,4 0,1 3,3 4,2 Diversifiseringseffekt 41% 46% 29% 38% 39% Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for direkte eller indirekte tap eller tap av omdømme forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne rutiner, medarbeidere, systemer eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter også risikoen for at virksomheten ikke følger lover og forskrifter, markedspraksis og etiske regler. Det er en del av ledelsens ansvar å styre operasjonell risiko. Konsernets risiko- og compliance-medarbeidere representerer første forsvarslinje og sikrer at operasjonellog compliance-risiko i konsernet håndteres effektivt i organisasjonen. For å styre disse risikoene har Group Operational Risk Management, som representerer andre forsvarslinje, definert et felles sett av standarder i form av konserndirektiv, aktiv risikostyring og rapporteringskrav. Det strebes etter en sunn kultur for risikostyring. Målet er å følge beste praksis når det gjelder markedsadferd og etiske standarder innenfor alle forretningsaktivitetene. Hovedrutinen for aktiv risikostyring er den årlige vurderingen av egen virksomhet som fokuserer på å identifisere og følge opp de viktigste risikoene. De identifiseres både av ledelsen i de ulike enhetene og ved gjenbruk av eksisterende informasjon fra hendelsesrapportering, kvalitets- og risikoanalyser og produktgodkjennelser. Group Internal Audit, som er tredje forsvarslinje, rapporterer til styret om risikostyring, kontroll- og oppfølgingsrutiner. Nordea Bank Norge Årsrapport

13 Likviditetsrisiko Styringsprinsipper og kontroll Styret i Nordea har hovedansvaret for konsernets balansestyring, dvs. begrense og følge opp konsernets strukturelle risikoeksponering. Risikoene i Nordea måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av styret. Styret fastsetter også retningslinjer for styring av likviditetsrisiko. Retningslinjene revideres minst én gang i året. Konsernsjef i GEM beslutter målene for konsernets risikostyring vedrørende strukturert renterisiko (SIIR), samt innenfor de beslutninger som er fattet av styret, allokering av likviditetsrisikorammer. ALCO, ledet av CFO, forbereder vesentlige saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og risiko som besluttes av konsernsjefen i GEM. Group Treasury er operasjonelt ansvarlig for målene og rammene, og utarbeider retningslinjer, instrukser og veiledning for hele konsernet for styring av likviditetsrisiko og SIIR. Styring av likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for bare å kunne oppfylle sine likviditetsforpliktelser til en økt kostnad eller - i siste instans - risikoen for ikke å kunne oppfylle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Nordea-konsernets likviditetsstyring er basert på retningslinjer som omfatter mål for likviditetsrisiko, rammer og rutiner. Retningslinjene fastsetter at Nordea skal ha en konservativ holdning til likviditetsrisiko. Nordea har som mål å spre konsernets fundingkilder og etablere og holde ved like relasjoner til investorer for å ha markedstilgang. Konsernet har en bred og diversifisert funding på grunn av Nordeas tilstedeværelse i fire hjemmemarkeder og en sterk og stabil retail kundebase og variasjon i fundingprogrammer. Det er spesielt fokus på investorbasens sammensetning når det gjelder geografisk spredning og følsomhet overfor rating. Nordea offentliggjør informasjon om konsernets likviditetssituasjon for at tilliten til enhver tid skal kunne opprettholdes. I styringen av likviditetsrisikoen inngår en stresstest og en beredskapsplan for likviditetsstyring. Stresstest er definert som vurderingen av hvordan unntaksvise, men mulige hendelser kan påvirke en banks likviditetssituasjon. Stresstestingen skal identifisere hendelser eller forhold som kan påvirke fundingbehovet eller fundingprisen og kvantifiserer mulige effekter. Hensikten er at testen skal være et supplement til den vanlige målingen av likviditetsrisiko og en bekreftelse på at beredskapsplanen er tilstrekkelig under vanskelige forhold og at den har skikkelige rutiner for at Nordea skal bli minimalt skadelidende i en likviditetskrisesituasjon. Nordeas stress scenarios er basert på spesielle hendelser hvor det er antatt at Nordea er mest sårbar hensyntatt nåværende forretningsstruktur og omgivelser. Stresstester fokuser på den andre siden på økte fundingbehov samt økte fundingpriser. Målemetoder for likviditetsrisiko Styringen av likviditetsrisikoen fokuserer både på kortsiktig likviditetsrisiko og langsiktig strukturell likviditetsrisiko. For å måle eksponeringen på kort og lang sikt er det utarbeidet en rekke mål for likviditetsrisiko som dekker alle vesentlige kilder til likviditetsrisiko. For å unngå kortsiktig press på fundingen, måler Nordea finansieringsbehovet, dvs. forventet maksimalt behov for likviditet de neste 14 dagene. Kontantstrømmer fra både poster i og utenom balansen er inkludert. Finansieringsbehovet måles og begrenses for hver valuta samt som et totaltall for alle valutasortene i kombinasjon. Styret har satt rammer for totaltallet for alle valutasortene i kombinasjon. Nordea har en likviditetsbuffer for å sikre finansiering i situasjoner hvor behovet for kontanter er stort og hvor vanlige finansieringskilder ikke er tilstrekkelige. Likviditetsbufferens minimumsstørrelse fastsettes av styret. Likviditetsbufferen fastsettes for å sikre totale positive kontantstrømmer definert av fundingrisikomålingen og består av verdipapirer med høy likviditet som kan selges eller brukes som sikkerhet for finansiering. Nordeas strukturelle likviditetsrisiko blir målt og begrenses av styret gjennom den stabile fundingens nettobalanse, definert som forskjellen mellom langsiktig gjeld og langsiktige eiendeler. Langsiktig gjeld består hovedsakelig av innskudd fra kunder og banker, og obligasjoner med gjenstående løpetid på mer enn 6 måneder samt egenkapitalen. Langsiktige eiendeler består hovedsakelig av utlån til kunder og andre lån med gjenstående løpetid på mer enn 6 måneder og kommitterte fasiliteter. ALCO har satt som mål at den stabile fundingens nettobalanse skal være positiv, det vil si at langsiktige eiendeler må være finansiert av langsiktig gjeld. Analyse av likviditetsrisiko Kortsiktig likviditetsrisiko har vært holdt på et moderat nivå i Gjennomsnittlig forventet behov for likvider i løpet av de neste 14 dagene, har vært NOK 14mrd (17). Nordeas likviditetsbuffer har vært i området NOK 45 75mrd (22-77) i 2010 og med et gjennomsnitt på NOK 54mrd (50). Nordea anser dette for et høyt nivå. Dette gjenspeiler konsernets konservative holdning til likviditetsrisiko generelt og til uventede hendelser som kan påvirke likviditeten spesielt. Den årlige gjennomsnittlige nettobalansen var NOK 39mrd (47). Group Treasury har ansvaret for å styre likviditeten i Nordea og for at rammer som styret, konsernsjefen i GEM og ALCO har gitt for konsernet, følges. Nordea Bank Norge Årsrapport

14 Kontantstrømanalyse Betalbar >5 NOKm på anmodning måneder måneder år år Total Rentebærende finansielle eiendeler Ikke-rentebærende finansielle eiendeler Totale finansielle eiendeler Rentebærende finansielle forpliktelser Ikke-rentebærende finansielle forpliktelser Totale finansielle forpliktelser Derivater, kontantstrøm inn Derivater, kontantstrøm ut Netto eksponering Eksponering Akkumulert eksponering Tabellen er basert på kontraktuell løpetid for finansielle instrumenter i balansen. For derivater er den forventede innkommende og utgående kontantstrømmen vist for både derivateiendeler og derivatforpliktelser, ettersom man opererer med derivater på netto-basis. I tillegg til i balansen og derivatinstrumenter har Nordea kredittforpliktelser på NOK m, som kan bli trukket umiddelbart. Strukturell renterisiko SIIR er det beløpet Nordeas samlede rentenetto vil endres med de neste 12 månedene dersom rentene endres med ett prosentpoeng. Den gjenspeiler misforholdet i poster i og utenom balansen når rentereprisingsperioder, volumer eller referansekurser på eiendeler, gjeld og derivater ikke eksakt tilsvarer hverandre. Nordea-konsernets SIIR-styring er basert på retningslinjer som omfatter forskjellige SIIR-målinger, mål og organisasjonsmessige rutiner. Retningslinjene fokuserer på å optimere finansiell struktur, balansert risikotaking og pålitelig inntektsvekst, samt identifisere alle betydelige SIIR-kilder, måling under vanskelige markedsforhold og tilfredsstillende offentlig informasjon. Group Treasury har ansvaret for den driftsmessige styringen av SIIR og for at konsernets mål følges. SIIR målemetoder De grunnleggende SIIR-målene er de to reprisingsgapene som måler effekten for Nordeas rentenetto ved 1 prosentpoengs økning eller reduksjon i samtlige renter i en 12 måneders periode. Reprisingsgapene beregnes under forutsetning av at ingen nye transaksjoner gjøres i perioden. Det tas imidlertid hensyn til de viktigste faktorene vedrørende kundeatferd og Nordeas beslutningsprosess når det gjelder egne renter. I et fallende rentemarked vil for eksempel ikke hele rentenedgangen gjelde for innskudd som ikke er tidsbestemte, ettersom rentene ikke kan være negative. Likeledes kan Nordea i et oppadgående rentemarked velge ikke å øke rentene på alle kundeinnskuddene tilsvarende. Kapitalstyring Nordea etterstreber en effektiv bruk av kapital gjennom en aktiv styring av balansen med tanke på de ulike eiendels-, forpliktelses- og risikokategorier. Målet er å øke avkastningen til aksjonærene og samtidig opprettholde en forsvarlig kapitalstruktur. Kapital governance Styret fastsetter målene for konsernets kapitaldekning og kapitalretningslinjer. Konsernsjefen i GEM fastsetter det overordnede rammeverket for kapitalstyring. ALCO gjennomgår jevnlig om Nordea oppfyller målene og har en minimum kapitaldekning. Pilar 1 Beregningsgrunnlaget blir beregnet etter Pilar I-kravene. 86 % av Nordeas eksponering ved utgangen av 2010 ble dekket av Internal Rating Based (IRB)-metoden. Nordea vil gjennomføre IRB-metoden for deler av de gjenværende porteføljene. Nordea har også tillatelse til å benytte sine interne VaRmodeller for å beregne kapitalkravene for markedsrisikoen i de vesentligste deler av tradingbøkene. Standardmetoden benyttes for operasjonell risiko. SIIR-analyse Ved utgangen av året var SIIR for reduserte markedsrenter NOK 63m (-39) og for økende markedsrenter NOK -63m (39). Dette innbærer at rentenettoen vil øke dersom rentene faller og reduseres dersom rentene stiger. Nordea Bank Norge Årsrapport

15 Kapitaldekningskrav NOKm Kapitalkrav RWA Kapitalkrav RWA Kredittrisiko IRB grunnleggende metode hvorav bedriftskunder hvorav institusjoner hvorav massemarked herav massemarked SMB herav massemarked fast eiendom herav massemarked øvrig hvorav andre Standardmetode hvorav myndigheter hvorav andre Markedsrisiko hvorav handelsportefølje, VaR hvorav handelsportefølje, ikke VaR hvorav FX, ikke VaR Operasjonell risiko Standardmetoden Sum før gulvregler Justering for gulvregler Tilleggskrav i henhold til gulvregler Total Pilar 2 Nordea baserer sine interne kapitaldekningskrav på Pilar 1 og Pilar 2 i henhold til ICAAP. Det betyr i praksis en kombinasjon av risikodefinisjonene i kapitaldekningsdirektivet (Capital Requirement Directive, CRD), Nordeas rammeverk for økonomisk kapital (Economic Capital, EC) og buffere i perioder med økonomisk stress. ICAAP beskriver Nordeas styring, redusering og måling av hovedrisiko, samt vurderer den interne kapitaldekningens tilstrekkelighet ved å fastsette et internt kapitalkrav som gjenspeiler institusjonens risikovilje. EC er basert på kvantitative modeller som brukes for å estimere de uventede tapene for hver av følgende hovedrisikoer: kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, forretningsrisiko og livsforsikringsrisiko. I tillegg tar EC-modellene uttrykkelig hensyn til renterisikoen i bankporteføljen, markedsrisikoen i investeringsporteføljen, risikoen i Nordeas interne ytelsesbaserte pensjonsordninger, eiendomsrisiko og konsentrasjonsrisiko. I tillegg til beregning av risikokapital for konsernets forskjellige risikotyper, foretar Nordea en omfattende stresstest for kapitaldekning for å analysere effektene av en serie globale og lokale skrekkscenarier. Nordeas interne kapitalkrav tar hensyn til resultatene av stresstestingen og eventuelle styringsgrep. Det interne kapitalkravet er en viktig del av Nordeas fastsettelse av mål for kapitaldekning. Økonomisk resultat Nordea har definert økonomisk resultat (Economic Profit, EP) som en av sine finansielle resultatindikatorer. EP beregnes som risikojustert resultat minus egenkapitalkostnad. Risikojustert resultat og EP er Nordeas mål for verdiskapning for aksjonærene. I investeringsbeslutninger og kunderelasjoner sikrer EP en riktig atferd med et balansert fokus på inntekter, kostnader og risiko. EP måler både vekst og avkastning. EC og forventede tap (Expected Losses, EL) inngår i EPs rammeverk. Ansvarlig kapital Kapitalbase (betegnet som egne midler i kapitalkravdirektivet) omfatter kjernekapital og tilleggskapital etter fradrag. Kjernekapital er definert som det samme som eller lik innbetalt kapital, kvalifiserte reserver og en begrenset del av hybridkapitalinstrumenter (evigvarende lån) (maks. 30 % av kjernekapitalen). Resultatet kan bare innregnes etter fradrag av foreslått utbytte. Goodwill og utsatt skattefordel trekkes fra kjernekapitalen. Tilleggskapital deles opp i evigvarende lån og lån med forfall. Den samlede tilleggskapitalen kan ikke overstige kjernekapitalen. Tilleggskapitallån med forfall skal ikke overstige 50 % av kjernekapitaldekningen. Begrensningene settes etter fradrag, f.eks. investeringer i forsikrings- og andre finansielle selskaper. Poster inkludert i kapitalbasen 31 des 31 des NOKm Sammensetning kjernekapital Egenkapital Foreslått utbytte Hybridkapital/lån Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler IRB avsetning shortfall (-) Fradrag for investering i kredittinstitusjoner (50%) -1 - Kjernekapital (netto etter fradrag) hvorav hybridkapital Tilleggskapital hvorav evigvarende lån IRB avsetning shortfall (-) Fradrag for investering i kredittinstitusjoner (50%) -1 - Sum ansvarlig kapital Nordea Bank Norge Årsrapport