Planforslag Delplan for ELVESLETTA SYD LONGYEARBYEN. LNS Spitsbergen AS

Transkript

1 Planforslag Delplan for ELVESLETTA SYD LONGYEARBYEN LNS Spitsbergen AS

2 Innholdsfortegnelse 0. SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Formål med planen Gjeldende planer SAKSBEHANDLING Planstart Innspill til planarbeidet DAGENS SITUASJON Landskap, grunnforhold og klima Eiendomsforhold og bruk Infrastruktur Kulturminner Flom og erosjonssikring PLANFORSLAG Bebyggelsen Infrastruktur Arealer Område for kulturvern ILLUSTRASJONSSKISSE KVALITETSKRAV Utbyggingsetapper/ Krav om utarbeiding av situasjonsplan Utforming av bebyggelse Fargesetting Trafikksituasjonen Bilparkering Scootere Lekeplasser og felles opphold Belysningsplan Vind/snøskjerming Sone for tekniske anlegg Kulturvernområde Atkomstsvei Terrengavslutning Oppsummering kvalitetskrav UTFYLLENDE BESTEMMELSER

3 0. SAMMENDRAG Tiltakshaver fremmer et forslag på å regulere et ca.37 dekar stort område til boliger på Elvesletta i Longyeardalen. 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn LNS Spitsbergen AS (LNSS) har inngått en intensjonsavtale med Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS om erverv av område B7 Elvesletta syd, ref. arealplan for Longyearbyen Adventsfjorden Elvesletta syd Sentrum Oversiktskart. Longyeardalen I denne forbindelse har LNSS latt utarbeide en områdeplan som viser tilrettelegging for utbygging av boliger. 1.2 Formål med planen Formålet med planen er å legge til rette for: - Utbygging av boliger. - Trafikksikker adkomst og gode trafikale løsninger for myke trafikanter - Ivareta hensyn til miljø, klima og sikkerhet. Det skal legges til rette for trinnvis utbygging av området, og det ønskes primært et boligområde med høy utnyttelse. 3

4 1.3 Gjeldende planer Planområdet er i arealplan for Longyearbyen, vedtatt 13. mars 2000, avsatt til fremtidig boligområde. Arealplanen setter gjennom utfyllende bestemmelser til plankartet klare krav til gjennomføring av tiltak innenfor planområdet. 2. SAKSBEHANDLING Utsnitt fra arealplan for Longyearbyen 2.1 Planstart Planarbeidet er behandlet i Miljø og næringsutvalget som ga sin tilslutning til det utarbeidete planprogrammet. Miljø- og næringsutvalget tilrådde samtidig at det settes i gang arbeid med privat forslag til delplan for området Elvesletta Syd med sikte på å legge til rette for bygging av boliger. Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Svalbardposten og underretning ble samtidig sendt til berørte myndigheter. 2.2 Innspill til planarbeidet Svalbard Reiseliv AS har ingen merknader Sysselmannen på Svalbard har følgende merknader: Taubanetraseen for den nedlagte taubanen til gruve 2 er i arealplanen avsatt til fredet kulturminne som har et i utgangspunktet et generelt krav til 100 m sikringssone. Det pekes på behovet for åpne korridorer på tvers av Longyeardalen slik at bebyggelsen ikke stenger for reintrekk og alminnelig ferdsel Det legges spesiell vekt på at det skal legges til rette for tilstrekkelig lekeareal. Det må planlegges og anlegges gangvei langs vei

5 3. DAGENS SITUASJON Planområdet Planområdet omfatter et areal på ca. 34 daa. Området er ubebygd i det som tidligere var elveleiet for Longyearelva. Gjennom årlige forebyggende tiltak i det tidligere elveleiet, har Longyearelva i dag et definert tverrsnitt og elveløp. Område B7 fremstår i dag som en steinete tørr slette, uten særlig vegetasjon. Planområdet ligger sentralt, like sørvest for sentrum, og avgrenses av Vei 500 (Longyearveien), Vei 503 (Melkeveien) og Vei 501 (Museumsveien). I vest grenser området til elveleiet langs Longyearelva. Området er utsatt for flomfare og er vindutsatt. Utbyggingsområdet Elvesletta Syd, sett fra vei 503 ( Melkeveien) 3.1 Landskap, grunnforhold og klima Terrenget på Elvesletta ligger på et nivå som er 1-3 meter høyere enn laveste nivå i Longyearelvas elveleie. Vegetasjonen i området er svært sparsom. Grunnen i området består av kuppelstein iblandet grus med mektighet 2-3 meter, over et gjennomgående leirlag med tykkelse varierende mellom 3 meter og 8 meter. Ref. NVE s rapport

6 Området ligger i le for de karakteristiske østlige vintervindene som er dominerende for Adventsdalen. Fremherskede vindretning for Elvesletta er sørvestlig. Området er mindre utsatt for vindpåkjenning enn i for eksempel Gruvedalsområdet. Det er ingen skredfare for området Elvesletta Syd. Området har relativt gode lysforhold, både morgen, ettermiddag og kveld er det gode lysforhold. 3.2 Eiendomsforhold og bruk Store Norske AS er grunneier i området. Mellom utbyggingsområdet og vei 500 ligger ledningsnettet med fjernvarme og VA-rørgater delvis på peler. Den eneste bygningen innenfor planområdet er pumpestasjonen til fjernvarmeanlegget. Da de tekniske anleggene ligger som en barriere mot den vestlige delen av dalen, er det anlagt ei trebru over anleggene for å føre scooterløypa fra sentrumsbebyggelsen til den sydvestlige delen av Longyearbyen. Scooterløypa krysser over planområdet, men ellers kjenner man ikke til organisert bruk av området. Scooterbru 3.3 Infrastruktur Veier og adkomst Området ligger sentralt i Longyearbyen og vil kunne få adkomst direkte fra vei 503 (Melkeveien ) en sidevei til hovedveien vei 500 ( Longyearveien) Det er ikke ønskelig med avkjørsler direkte fra Longyearveien, men adkomstveien kan eventuelt munne ut i den, når man tar hensyn til avstand mellom veikryss. Veg 500 (Longyearveien) sett fra vei 501(Museumsveien) 6

7 Vei 503 Vei 500 Vei 501 Planområdets beliggenhet i forhold til eksisterende veier. Tekniske installasjoner Eksisterende avløpsledning ligger langs vei 500 (Longyearveien). Ledningen kan tilknyttes området Elvesletta. Primærledning er ført i samme akse, men tilknytning kan ikke kobles direkte til denne. Tilknytning til denne må skje gjennom eget koblingshus. Ledningsnett og pumpehus langs vei 500 7

8 3.4 Kulturminner Taubanetraseen fra gruve 2 er i arealplanen satt av til fredet kulturminne. Synlig spor etter taubanen er de 4 betongfundamentene til taubanetårnet. Gjenstående betongfundamenter 3.5 Flom og erosjonssikring AT Consult AS har utarbeidet egen rapport flomvurdering for Elvesletta Syd dat Rapporten som har vurdert faren for oversvømmelse og hvordan man skal sikre feltet mot flom. Rapporten konkluderer med at konkluderer med at atkomstveien til Elvesletta Syd skal også kunne fungere som forebygning/flomsikring mot flomelva. Atkomstveien bør legges ca 1 m over vei nivået på vei 503 der kulverten går gjennom veien. Atkomstveien må også gjøres så brei at permafrosten hindrer utgraving av veilegemet ved flom. Som materiale til vei/flomsikring kan benyttes overskuddsmasse fra elva. Forholdet til parkering av biler og snøscooter vurderes i forholdet til trafikksikkerhet og nytte. Det er uansett nødvendig å legge forholdene til rette slik at biler, snøscootere, etc. ferdes på barns premisser. 4. PLANFORSLAG 4.1 Bebyggelsen Planforslaget er en delplan utformet som en reguleringsplan i målestokk M=1:1000. Planen er fleksibel med tanke på utbygging av boliger med relativt høy utnyttelsesgrad og den gir rom for utbygging av differenserte former for boligbebyggelse i 2-3 etasjer. Det er svært viktig at planen er fleksibel, da utbyggingen av feltet sannsynligvis vil bli strukket over tid. Planbestemmelsene åpner da for etappevis utbygging, hvor det for hver etappe skal leveres detaljert utomhusplan for tomta. Kravet om utomhusplan og kravet om tekniske planer vedr. flom, grunn osv. vil ivareta planmyndighetenes nødvendige kontroll over utbyggingens innhold og kvaliteter. 8

9 Plankart. Nedfotografert 4.2 Infrastruktur Planen viser ny gangvei langs vei 500 ( Longyearveien) i tråd med Sysselmannens uttalelse. Gangvegen er adskilt fra kjørebanen med en 2 m bred grøft. Det anlegges ny scooterbru over de tekniske installasjonene samtidig som det skal bygges egen gangbru parallelt med scooterbrua for å sikre gode adkomstforhold for forgjengere. Gjennom å kanalisere og separere gangtrafikk fra biltrafikk prioriteres trafikksikkerhet i planen. Området gis adkomst gjennom ny atkomstvei knyttet til Melkeveien gjennom ett nytt T-kryss. Det er i planen lagt til rette for 1,25 parkeringsplass pr. leilighet og 1-2 scooterplasser pr. leilighet. Vann, avløp, sentralvarme, elektrisitet tilkobles eksisterende anlegg som ligger langs vei 500 (Longyearveien). Tekniske anlegg søkes lagt under boligene. 4.3 Arealer Arealer innenfor planområdet: Byggeområde for boliger med tilhørende anlegg 23,5 daa Atkomstvei 2,7 daa Gangveier 2,0 daa Scootervei 0,3 daa Spesialområde for tekniske anlegg 3,9 daa Kulturvernområde ca. 2,3 daa Flomvernområde 2,7 daa Totalt ca. 37,5 daa 9

10 4.4 Område for kulturvern Kulturvernområde er utformet for å understreke den gamle taubanetraseen. For å betone aksen mot de gamle tårnfundamentene er alle byggegrenser lagt parallelt eller loddrett på denne aksen. Intensjonene er at bygningenes vegger skal danne et rom langs aksen. For å understreke aksens effekt foreslås det å markere området med drivtømmer eller lignende. 5. ILLUSTRASJONSSKISSE B1 B2 B3 B4 B5 10

11 Vedlagt illustrasjonsskisse viser eksempel på bebyggelse som kan oppføres ihht utfyllende bestemmelser. Her er det vist et utbyggingseksempel med lave boligblokker som har 3 boligetasjer mot vei 500 og som har 2 etasjer mot elvedalen. Bygningene er i hovedsak orienterte mot utsikt og sjøen. De kan innredes med boliger i i samsvar med reguleringsbestemmelsene. De viste lekeplassene får status som nærlekeplasser med lekeapparater og annet uteutstyr. Eventuelle vegger mot vind etableres ved behov. 6. KVALITETSKRAV 6.1 Utbyggingsetapper/ Krav om utarbeiding av situasjonsplan. Utbyggingen av Elvesletta Syd kan skje i etapper. Hvert boligområde B1-B5 kan utgjøre 1 etappe, eventuelt kan det anlegges flere områder pr. etappe. For hver etappe skal det sammen med tiltaksmelding utarbeides en utomhusplan som viser plassering av bebyggelse, parkeringsplasser for personbiler, parkeringsplasser for snøscootere, oppstillingsplasser for avfallscontainere, interne gangveger og tilstrekkelig lekearealer og andre uteoppholdsarealer. Utomhusplanen skal være godkjent av Longyearbyen lokalstyre før det gis tillatelse til byggestart. 6.2 Utforming av bebyggelse Bebyggelsen på Elvesletta Sør skal innenfor hvert av utbyggingstrinnene gis en entydig og helhetlig form. Bebyggelsen skal detaljeres og utformes for et tørt klima med mye horisontal vind. Plassering av inngangspartier bør vies spesiell oppmerksomhet, slik at det gis optimal beskyttelse mot vær og vind. 6.3 Fargesetting Bebyggelsen skal fargesettes i tråd med den lokale tradisjonen for Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre stiller vederlagsfritt konsulentbistand til utbygger for fargesetting av nye bygninger. Fargesettingen skal være resultat av et samarbeid mellom lokalstyret og utbygger. 6.4 Trafikksituasjonen All trafikk til området skal skje via ny parallell atkomstveg som svinger av fra Melkeveien og knyttes på (Vei 500) Longyearveien i sør. Det reguleres inn gangvei med 3m s bredde langs vestsiden av Longyearveien fra vei 503 til vei 502. Mellom kjørebane og gangvei er det satt av et 2 m bredt belte (grøft) som er med på å høyne trafikksikkerheten. Trafikk i boligområdene skal foregå på barnas premisser. 6.5 Bilparkering. Situasjonsplanen skal vise parkeringsplasser med avkjørsler fra den nye paralellvegen. Det skal være 1,25 biloppstillingsplass for hver boligenhet. 11

12 6.6 Scootere Det skal tilrettelegges for egne scooteroppstillingsplasser langs den nye atkomstvegen og ned mot Longyearelva. Scooterplassene kan også knyttes opp mot regulert scooterløype. Det skal være 1 scooterplass for hver toroms leilighet og 2 scooterplasser for hver tre- og fireroms leilighet. Lekeplasser, gangveger og uteoppholdsarealer skal ikke benyttes til scooterparkering. 6.7 Lekeplasser og felles opphold Utomhusplanen for det enkelte utbyggingsetappe skal vise plassering av lekeapparater og tilrettelegging av lekeflater. 6.8 Belysningsplan Samtidig med utomhusplanen skal utarbeides det en belysningsplan som viser plassering av gatelys og belysning av oppholdsarealer, lekeplasser mv. Belysningsplanen skal tilpasses eksisterende omgivelser. 6.9 Vind/snøskjerming Da snølagringsmønstret endrer seg etter hvert som området bygges ut kan snøskjermer vurderes når området er utbygd. Det er imidlertid liten sannsynlighet for at behovet for snøskjerming er til stede Sone for tekniske anlegg Arealbruksformålet dekker offentlig infrastruktur. Private byggearbeider i dette området er ikke tillatt Kulturvernområde Det vernede området på 26 m s bredde skal ikke bebygges eller brukes til oppstillingsplass for biler ellers scooter. Da det er viktig å få markert denne sonen som akse i forhold til de gamle taubanefundamentene, skal bygninger legges helt inn til sonen. Overflaten må gis en spesiell utforming, f.eks. markeres med drivtømmer Atkomstsvei Atkomstveien skal utformes i henhold til Statens vegvesens vegnormaler. Atkomstveien er regulert med en formålsbredde lik 6 meter. Veien skal opparbeides med 5 meters bredde pluss en halv meters skuldre på hver side av vegen Terrengavslutning Som terrengavslutning rundt parkeringsplasser, oppstillingsplasser, lekeområder og kulturminneområde bør det brukes drivtømmer eller lignende. 12

13 6.14 Oppsummering kvalitetskrav I det følgende er kvalitetskravene fordelt på tiltak i tre faser av utbyggingen: Aktivitet Innen byggestart Parallelt med utbygging Plan og høring X Innen ferdig utbygging Prosjektering ledninger og veger Plan for flomsikring og erosjon Plan for lekeplass/felles områder X X X Opparbeidelse av lekeplasser Belysningsplan Anlegg ledninger til første utbyggingsetappe Fargesetting X X X X Parkeringsplasser Scooteroppstillingsplasser Snøskjerming x x (x) (x) Må vurderes, men ingen krav til etablering. 13

14 7. UTFYLLENDE BESTEMMELSER DELPLAN FOR ELVESLETTA SYD LONGYEARBYEN Sist revidert Lokalstyrets vedtak: I Formålet med delplanen er å fastlegge rammene for utbygging til boligformål med tilhørende fasiliteter. II I medhold av 49 i Svalbardmiljøloven, gjelder disse bestemmelsene for området som på plankartet er avgrenset med plangrense. III Delplan for Elvesletta Syd erstatter Arealplan for Longyearbyen ( ) i plankart. Hvis utfyllende bestemmelser i de to planene ikke er i strid med hverandre, vil begge bestemmelsene gjelde. Der det er motstridende bestemmelser, skal de sist vedtatte gjelde. IV I medhold av 49 i Svalbardmiljøloven, gis følgende fellesbestemmelse: Dersom det under arbeid i området skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området av kulturhistorisk verdi, skal arbeidet stanses og melding sendes omgående til Sysselmannen, jfr. Lovens

15 1 GENERELT a) Det planlagte området er vist på kart med reguleringsgrense. b) I delplanen er det avsatt områder til følgende formål: BYGGEOMRÅDER ledd nr. 1 o Boligformål KULTURMINNEOMRÅDE ledd nr. 3 VEIER ledd nr. 6 SPESIALOMRÅDER, ledd nr. 7 o Kommunalteknisk virksomhet o Frisiktsone o Flomvern o Bevaring av anlegg 2 BYGGEOMRÅDE BOLIGFORMÅL (B1 B5) Jfr ledd nr Bebyggelsen a) Innenfor områdene tillates oppført boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Bebyggelsen skal inneholde boliger med mellom 50 og 150 m² bebygd flate. Innenfor boligområdet skal minst 50 % av boligene være 4- og 5-roms leiligheter. b) Bygninger skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Balkonger kan føres opp inntil 1,5 m utenfor byggegrense. c) Langs kulturvernsonen skal bygninger plasseres i byggelinjen. Ingen bygningsdeler tillates kraget ut over byggelinjen. d) Bygninger i B1 og B2 skal plasseres med parallellitet til taubanetraseens akse og ha mønet/ langside i dalens lengderetning. Kortsiden på bygningene blir parallelle med taubanetraseen. e) Bebygd areal BYA er angitt på plankartet. BYA må være minimum 30 %, maksimum 50 %. f) Bygninger skal ha minimum 2 etasjer. Det tillates oppført bebyggelse i 3 etasjer. g) Bygningers høyde skal være maksimalt 10 meter, målt fra overkant fundament til gesims. h) Bygninger kan ha flatt tak eller saltak med takvinkel mellom 22 og 35 grader. Takopplett og arker tillates ikke. i) Bygninger skal utføres i faste materialer og ha en nøktern detaljering. Ytterkledning skal domineres av trekledning. Taktekkingen skal være av papp eller metallplater. j) Plassering av inngangspartier gjøres ut fra vurderinger om nødvendig beskyttelse mot vær og vind. 15

16 k) Bebyggelsen skal fargesettes i henhold til plan som skal godkjennes av Longyearbyen Lokalstyre. l) Gjerder tillates ikke m) Som terrengavslutning rundt parkeringsplasser, oppstillingsplasser og kulturminneområde skal det legges drivtømmer eller lignende Parkering og adkomst a) Parkeringsplasser for biler og scootere skal samordnes på egne områder. Parkering skal ikke skje på den enkelte tomt. b) Det skal anlegges 1 scooterplass for hver 2-roms leilighet og 2 scooterplasser for leiligheter som har 3 rom eller mer. Lekeplasser, gangveier og uteoppholdsarealer skal ikke brukes til scooterparkering. c) Det skal være 1, 25 biloppstillingsplasser for hver leilighet Lekearealer a) Det skal anlegges minst 25 m² lekeareal pr. leilighet. b) Ingen boliginnganger skal ha mer enn 50 m avstand fra et lekeareal c) Lekeplasser skal primært opparbeides og ferdigstilles før det gis brukstillatelse til boligene. Ferdigstillelse av lekeplasser og avsluttende utomhusarbeider må imidlertid tilpasses byggesesongen for utomhusarbeid på Svalbard Krav om detaljplaner a) For hvert utbyggingsområde ( B1 B5) skal tiltakshaver utarbeide utomhusplan som viser bebyggelsens nøyaktige plassering, form og dimensjoner. Bil- og scooteratkomster, interne fotgjengerveier, parkeringsanlegg, oppstillingsplasser for søppelcontainere og lekeplasser skal utformes og dimensjoneres. Oppstillingsplasser for søppelcontainere skal være plassert på asfaltert grunn ved parkeringsplassene. Planen skal godkjennes av Longyearbyen lokalstyre før igangsettingstillatelse kan gis. b) Før det gis igangsettingstillatelse, skal plan for sikring mot flom og erosjon være utarbeidet og godkjent. c) Det skal utarbeides belysningsplan som viser plassering av gatelys og belysning av parkeringsplasser, lekeplasser mv. Belysningsplanen skal følge utomhusplanen for det enkelte felt. d) Før det gis igangsettingstillatelse, skal grunnforholdene på byggetomta være undersøkt og plan for pæling være utarbeidet. 16

17 e) Før det gis igangsettingstillatelse, skal det forligge plan for håndtering av byggeavfall på anleggsområdet Utbyggingsrekkefølge a) Området kan bygges ut i etapper b) Utbyggingsrekkefølgen skal være som følger: B1, B2, B3, B4 og B5 Ett eller flere områder kan bygges ut i hver etappe. 3 VEIER Jfr ledd nr. 6 Ny Atkomstvei a) Atkomst til boligfeltene skal skje fra den nye atkomstveien. b) Atkomstveien skal ha en kjørebane med en samlet bredde på 6 meter inklusive skulder. c) Atkomstveien kan anlegges i parseller etter hvert som hvert byggetrinn anlegges. Veiparsellene må være ferdigstilte før første bolig i byggetrinnet er ferdigstilt. d) Veier og kryss skal utformes ihht vegdirektoratets vegnormaler. 4 SONE FOR TEKNISKE ANLEGG Jfr ledd nr. 7 a) Området skal benyttes til fremføring av teknisk infrastruktur. b) Inngrep i terrenget skal utføres så skånsomt som mulig. 5 KULTURVERNOMRÅDE Jfr ledd nr. 7 a) Området kan ikke bebygges eller brukes som oppstillingsplass for kjøretøyer og utstyr. b) Området skal markeres med drivtømmer eller lignende. 17

18 6 FRISIKTSONE Jfr ledd nr. 7 I frisiktsonen tillates ikke installasjoner eller lagring av snø og gjenstander som rager høyere enn 0,5 m over planert grunn. 18