Delplan for ELVESLETTA SYD, OMRÅDE B1 OG B2 LONGYEARBYEN

Transkript

1 Planbeskrivelse , revidert Tiltakshaver: LNS SPITSBERGEN AS Delplan for ELVESLETTA SYD, OMRÅDE B1 OG B2 LONGYEARBYEN

2 Planbeskrivelse Kunde: LNS Spitsbergen AS Oppdrag nr.: Dato: Delplan for ELVESLETTA SYD, OMRÅDE B1 OG B2 LONGYEARBYEN Sammendrag: Planen er et forslag om endring av de regulerte områdene B1 og B2 som utgjør en del av det tidligere regulerte området Elvesletta Syd i Longyeardalen. Endringene går i hovedsak ut på å tilpasse planbestemmelsene slik at det vil være mulig å etablere leilighetsbygg med små 2-roms leiligheter, i hovedsak beregnet på pendlere og andre som bor alene. Kravet om biloppstillingsplasser og lekeareal vil være noe lavere enn i gjeldende plan. For å kunne etablere egnete bygningstyper på tomta, foreslås det dessuten å utvide område B2 fra 2,7 daa til 3,6 daa, da vil områdene B1 og B2 til sammen kunne gi plass til 96 hybler/ toroms leiligheter. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Eli Guneriussen Kontrollert av: Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Trond Mikaelsen Oppdragsleder / avd.: Eli Guneriussen m:\lladm\planutvikling\arealplanlegging\delplaner til arealplan\delplaner under behandling\del av elvesletta syd b1 og b2 (endring)\planbeskrivelse elvesletta.doc

3 Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn Formål med planen Gjeldende plan SAKSBEHANDLING DAGENS SITUASJON Planområdet Landskap, grunnforhold og klima Eiendomsforhold og bruk Infrastruktur Kulturminner Flom og erosjonssikring PLANFORSLAG Bebyggelse Endringer i forhold til gjeldende plan Infrastruktur Arealer Område for kulturvern ILLUSTRASJONSSKISSE KVALITETSKRAV Kvalitetselementer Oppsummering kvalitetskrav UTFYLLENDE BESTEMMELSER... 9

4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I 2006 lot LNSS AS utarbeide en delplan for Elvesletta Syd med formål å legge til rette for boligutbygging. Denne planen ble spesielt utformet for oppføring av større familieboliger. Siden den tid har behovene i Longyearbyen mht boligtyper endret seg noe. Nye pendlerordninger har økt behovet for mindre leiligheter personer pendler i dag til fastlandet, og mange har utilfredsstillende boforhold. For å kunne bygge leilighetsbygg med mindre leiligheter på en del av Elvesletta syd må noen av reguleringsbestemmelsene i den vedtatte planen endres. Det foreslås derfor å legge til rette for bygging av leilighetsbygg på områdene B1 og B2 samtidig. Etter at utbygging på disse tomtene er utført, vil det kunne oppføres større familieboliger etter behov. Adventsfjorden Elvesletta syd Område B1 og B2 Sentrum Oversiktskart. Longyeardalen 1.2 Formål med planen Formålet med planen er å legge til rette for: - Utbygging av boligbygg med mindre leiligheter. - Beholde regulert trafikksikker adkomst. - Ivareta hensyn til miljø, klima og sikkerhet Gjeldende plan vedtok Lokalstyret delplan for Elvesletta syd. Planen ble spesielt tilrettelagt for oppføring av større familieboliger.

5 Gjeldende reguleringsplan for Elvesletta Syd 2 SAKSBEHANDLING Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Svalbardposten og underretning ble samtidig sendt til sysselmannen. Det er ikke kommet innspill til planarbeidet 3 DAGENS SITUASJON 3.1 Planområdet Planområdet omfatter et areal på ca. 11 daa. Området er ubebygd i det som tidligere var elveleiet for Longyearelva. Gjennom årlige forebyggende tiltak i det tidligere elveleiet, har Longyearelva i dag et definert tverrsnitt og elveløp. Området fremstår i dag som en steinete tørr slette, uten særlig vegetasjon. Planområdet ligger sentralt, like sørvest for sentrum, og avgrenses av Vei 500 (Longyearveien), Vei 503 (Melkeveien). I vest grenser området til elveleiet langs Longyearelva, i sør til det regulerte boligområdet Elvesletta Syd, område B3. Området er utsatt for flomfare og er vindutsatt. 3.2 Landskap, grunnforhold og klima Terrenget på Elvesletta ligger på et nivå som er 1-3 meter høyere enn laveste nivå i Longyearelvas elveleie. Vegetasjonen i området er svært sparsom. Grunnen i området består av kuppelstein iblandet grus med mektighet 2-3 meter, over et gjennomgående leirlag med tykkelse varierende mellom 3 meter og 8 meter. Ref. NVE s rapport Området ligger i le for de karakteristiske østlige vintervindene som er dominerende for Adventsdalen. Fremherskede vindretning for Elvesletta er sørvestlig. Området er mindre utsatt for vindpåkjenning enn i for eksempel Gruvedalsområdet.

6 Det er ingen skredfare for området Elvesletta Syd. Området har relativt gode lysforhold, både morgen, ettermiddag og kveld Utbyggingsområdet Elvesletta Syd, sett fra vei 503 ( Melkeveien) 3.3 Eiendomsforhold og bruk LNS Spitsbergen AS fester det arealet som ble regulert i Mellom utbyggingsområdet og vei 500 ligger ledningsnettet med fjernvarme og VA-rørgater delvis på peler. Den eneste bygningen innenfor planområdet er pumpestasjonen til fjernvarmeanlegget. Da de tekniske anleggene ligger som en barriere mot den vestlige delen av dalen, er det anlagt ei trebru over anleggene for å føre scooterløypa fra sentrumsbebyggelsen til den sydvestlige delen av Longyearbyen. Scooterløypa krysser over planområdet, men ellers kjenner man ikke til organisert bruk av området. 3.4 Infrastruktur Veier og adkomst Området ligger sentralt i Longyearbyen og vil kunne få adkomst over regulert vei som vil svinge av fra vei 503 (Melkeveien ) en sidevei til hovedveien vei 500 ( Longyearveien) Vei 503 Planlagt vei Vei 500 Planområdets beliggenhet i forhold til eksisterende og planlagte veier.

7 Tekniske installasjoner Eksisterende avløpsledning ligger langs vei 500 (Longyearveien). Ledningen kan tilknyttes området Elvesletta. Primærledning er ført i samme akse, men tilknytning kan ikke kobles direkte til denne. Tilknytning til denne må skje gjennom eget koblingshus. Ledningsnett og pumpehus langs vei Kulturminner Taubanetraseen fra gruve 2 er i arealplanen satt av til fredet kulturminne. Synlig spor etter taubanen er de 4 betongfundamentene til taubanetårnet. 3.6 Flom og erosjonssikring AT Consult AS har utarbeidet egen rapport flomvurdering for Elvesletta Syd dat Rapporten som har vurdert faren for oversvømmelse og hvordan man skal sikre feltet mot flom. Rapporten konkluderer med at atkomstveien til Elvesletta Syd skal også kunne fungere som forebygning/flomsikring mot flomelva. Atkomstveien bør legges ca 1 m over vei nivået på vei 503 der kulverten går gjennom veien. Atkomstveien må også gjøres så brei at permafrosten hindrer utgraving av veilegemet ved flom. Som materiale til vei/flomsikring kan benyttes overskuddsmasse fra elva. Forholdet til parkering av biler og snøscooter vurderes i forholdet til trafikksikkerhet og nytte. Det er uansett nødvendig å legge forholdene til rette slik at biler, snøscootere, etc. ferdes på barns premisser. 4 PLANFORSLAG 4.1 Bebyggelse Planendringen er utformet som en delplan i målestokk M=1:1000. Delplanen gir rom for å anlegge 2 3 etasjers lavblokker med i hovedsak toroms boliger på minimum 42 m² BRA. Forslaget innebærer at det kan anlegges inntil 96 hybler/ toroms leiligheter. Kravet om utomhusplan og kravet om tekniske planer vedr. flom, grunn osv. vil ivareta planmyndighetenes nødvendige kontroll over utbyggingens innhold og kvaliteter

8 4.2 Endringer i forhold til gjeldende plan Krav om boligstørrelse Lokalstyret har satt en minstestørrelse til boliger i Longyearbyen på 42m 2 BRA. Endring av krav til antall parkeringsplasser og krav til lekeareal Krav til antall parkeringsplasser og krav til lekeareal pr bolig er i vedtatt delplan tilpasset familieboliger. Toroms leiligheter for en person og pendlere har erfaringsmessig mindre behov for parkeringsplasser enn familieboliger. Krav om 1 bil og 1 scooter pr. leilighet ansees å være tilstrekkelig. Kravet til lekeareal vil bli ivaretatt sett i sammenheng med hvem bebyggelsen er ment for. For familieleiligheter er kravet til lekeareal 25 m2 pr. leielighet. For toroms leiligheter som vanligvis blir bebodd av en voksen person bør krav om 25 m2 lekeareal pr. hver 4 leilighet ansees som tilstrekkelig. Endring av størrelse på B2 og B3 (jf. plankartet). Bredden på område B2 er i eksisterende delplan tilpasset mindre bygninger med større boliger. For å kunne etablere egnete bygningstyper på tomta, foreslås det dessuten å utvide område B2 fra 2,7 daa til 3,6 daa. Da vil områdene B1 og B2 til sammen kunne gi plass til 96 hybler/ toroms leiligheter. Størrelsen på område B3 i gjeldende plan vil reduseres tilsvarende. 4.3 Infrastruktur Ny gangvei langs vei 500 (Longyearveien) skal knyttes opp mot ny scooterbru over de tekniske installasjonene. Starten på scooterbrua er i planforslaget forskjøvet 5 m i forhold til gjeldende plan. Vann, avløp, sentralvarme, elektrisitet tilkobles eksisterende anlegg som ligger langs vei 500 (Longyearveien). Tekniske anlegg søkes lagt under boligene. 4.4 Arealer Arealer innenfor planområdet: Byggeområde for boliger med tilhørende anlegg 8,0 daa Kulturvernområde 2,3 daa Gangveier 0,3 daa Scootervei 0,3 daa Totalt ca. 11,0 daa 4.5 Område for kulturvern Kulturvernområde er utformet for å understreke den gamle taubanetraseen.

9 5 ILLUSTRASJONSSKISSE Illustrasjonsskissen viser eksempel på bebyggelse som kan oppføres ihht. utfyllende bestemmelser. Her er det vist et utbyggingseksempel med lave boligblokker som har 2 boligetasjer. De kan innredes med boliger i samsvar med reguleringsbestemmelsene. 6 KVALITETSKRAV 6.1 Kvalitetselementer Krav om utarbeiding av situasjonsplan. For hvert delområde (område B1 og område B2) skal det sammen med tiltaksmelding utarbeides en utomhusplan som viser plassering av bebyggelse, parkeringsplasser for personbiler, parkeringsplasser for snøscootere, snødeponi, felles uteoppholdsareal med lek, oppstillingsplasser for avfallscontainere, interne gangveger og andre uteoppholdsarealer. Utomhusplanen skal være godkjent av Longyearbyen lokalstyre før det gis tillatelse til byggestart.

10 Utforming av bebyggelse Bebyggelsen på Elvesletta Sør skal innenfor hvert av utbyggingstrinnene gis en entydig og helhetlig form. Bebyggelsen skal detaljeres og utformes for et tørt klima med mye horisontal vind. Plassering av inngangspartier bør vies spesiell oppmerksomhet, slik at det gis optimal beskyttelse mot vær og vind. Fargesetting Bebyggelsen skal fargesettes i tråd med den lokale tradisjonen for Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre stiller vederlagsfritt konsulentbistand til utbygger for fargesetting av nye bygninger. Fargesettingen skal være resultat av et samarbeid mellom lokalstyret og utbygger. Lekeplass Situasjonsplanen skal vise utforming av felles uteoppholdsareal med lek. Det stilles krav om minst 25 m2 lekeareal pr. hver 4 leilighet med en avstand ikke lengre enn 50 meter fra boliginnganger. Bil- og scooterparkering Situasjonsplanen skal vise parkeringsplasser med avkjørsler fra den nye parallellvegen. Det skal være 1 biloppstillingsplass for hver boligenhet. Det skal tilrettelegges for egne scooteroppstillingsplasser som også kan knyttes opp mot regulert scooterløype. Det skal være 1 scooteroppstillingsplass for hver leilighet. Gangveger og uteoppholdsarealer skal ikke benyttes til scooterparkering. Belysningsplan Samtidig med utomhusplanen skal utarbeides det en belysningsplan som viser plassering av gatelys og belysning av oppholdsarealer, lekeplasser mv. Belysningsplanen skal tilpasses eksisterende omgivelser. Snødeponi I Situasjonsplanen skal avsettes areal for snødeponi på egen tomt. Vind/snøskjerming Da snølagringsmønstret endrer seg etter hvert som området bygges ut kan snøskjermer vurderes når området er utbygd. Det er imidlertid liten sannsynlighet for at behovet for snøskjerming er til stede. Kulturvernområde Det vernede området på 26 m s bredde skal ikke bebygges eller brukes til oppstillingsplass for biler ellers scooter. Det er viktig å få markert denne sonen som akse i forhold til de gamle taubanefundamentene. Overflaten må gis en spesiell utforming, f.eks. markeres med drivtømmer. Terrengavslutning Som terrengavslutning rundt parkeringsplasser, oppstillingsplasser, lekeområder og kulturminneområde bør det brukes drivtømmer eller lignende.

11 6.2 Oppsummering kvalitetskrav I det følgende er kvalitetskravene fordelt på tiltak i tre faser av utbyggingen: Aktivitet Innen byggestart Parallelt med utbygging Plan og høring Prosjektering ledninger og veger Plan for flomsikring og erosjon Belysningsplan Anlegg ledninger til første utbyggingsetappe Fargesetting Parkeringsplasser Scooteroppstillingsplasser Lek Snødeponi Snøskjerming Innen ferdig utbygging () (x) Må vurderes, men ingen krav til etablering. 7 UTFYLLENDE BESTEMMELSER I Formålet med delplanen er å fastlegge rammene for utbygging til boligformål med tilhørende fasiliteter. II I medhold av 49 i Svalbardmiljøloven, gjelder disse bestemmelsene for området som på plankartet er avgrenset med plangrense. III Delplan for Elvesletta Syd, område B1 og B2 erstatter del av delplan for Elvesletta syd vedtatt IV I medhold av 49 i Svalbardmiljøloven, gis følgende fellesbestemmelse: Dersom det under arbeid i området skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området av kulturhistorisk verdi, skal arbeidet stanses og melding sendes omgående til Sysselmannen, jfr. Lovens GENERELT a) Det planlagte området er vist på kart med reguleringsgrense.

12 b) I delplanen er det avsatt områder til følgende formål: BYGGEOMRÅDER ledd nr. 1 o Boligformål KULTURMINNEOMRÅDE ledd nr. 3 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER ledd nr. 6 o Kjøreveg o Grøft o Gangveg o Scooterveg SPESIALOMRÅDER, ledd nr. 7 o Kommunalteknisk virksomhet o Frisiktsone o Bevaring av anlegg 2 BYGGEOMRÅDE BOLIGFORMÅL, B1 B2 Jfr ledd nr Bebyggelsen a. Innenfor områdene tillates oppført boligbebyggelse med tilhørende anlegg. b. Bebyggelsen skal inneholde boliger med minimum 42 m² bruksareal BRA. c. Bygninger skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Balkonger kan føres opp inntil 1,5 m utenfor byggegrense. d. Bygninger skal plasseres parallelt med eller med 90 grader i forhold til kulturminneområdet langs taubanetraséen. Langs kulturminneområdet skal bygninger plasseres i byggelinjen. Ingen bygningsdeler tillates kraget ut over denne byggelinjen. e. Bebygd areal BYA er angitt på plankartet. BYA må være minimum 30 % og maksimum 50 %. f. Bygninger skal ha minimum 2 etasjer. Det tillates oppført bebyggelse i 3 etasjer. g. Bygningers høyde skal være maksimalt 10 meter, målt fra overkant fundament til gesims. h. Bygninger kan ha flatt tak eller saltak med takvinkel mellom 22 og 35 grader. Flate tak skal brekkes med innslag av saltak. Takopplett og arker tillates ikke. i. Bygninger skal utføres i faste materialer og ha en nøktern detaljering. Ytterkledning skal domineres av trekledning. Taktekkingen skal være av papp eller metallplater. j. Plassering av inngangspartier gjøres ut fra vurderinger om nødvendig beskyttelse mot vær og vind. k. Bebyggelsen skal fargesettes i henhold til plan som skal godkjennes av Longyearbyen Lokalstyre. l. Gjerder tillates ikke

13 m. Som terrengavslutning rundt parkeringsplasser, oppstillingsplasser og kulturminneområde skal det legges drivtømmer eller lignende Parkering og adkomst a. Parkeringsplasser for biler og scootere skal samordnes på egne områder. Parkering skal ikke skje på den enkelte tomt b. Det skal være 1 biloppstillingsplass for hver leilighet. c. Det skal anlegges 1 scooterplasser for hver leilighet. Gangveier og uteoppholdsarealer skal ikke brukes til scooterparkering Lekeareal a. Det skal anlegges minst 25m2 lekeareal pr. hver 4 leilighet b. Ingen boliginnganger skal ha mer enn 50 meter avstand fra et lekeareal c. Lekeplasser skal primært opparbeides og ferdigstilles før det gis brukstillatelse til boligene. Ferdigstillelse av lekeplasser og avsluttende utomhusarbeid må imidlertid tilpasses byggesesongen for utomhusarbeid på Svalbard Krav om detaljplaner a. For hvert utbyggingsområde ( B1 B2) skal tiltakshaver utarbeide utomhusplan som viser bebyggelsens nøyaktige plassering, form og dimensjoner. Bil- og scooteratkomster, interne fotgjengerveier, parkeringsanlegg for scooter og bil, snødeponi, felles uteoppholdsareal med lek og oppstillingsplasser for søppelcontainere skal utformes og dimensjoneres. Oppstillingsplasser for søppelcontainere skal være plassert på asfaltert grunn ved parkeringsplassene. Planen skal godkjennes av Longyearbyen lokalstyre før igangsettingstillatelse kan gis. a. Før det gis igangsettingstillatelse, skal plan for sikring mot flom og erosjon være utarbeidet og godkjent. b. Det skal utarbeides belysningsplan som viser plassering av gatelys og belysning av parkeringsplasser, lekeplasser mv. Belysningsplanen skal følge utomhusplanen for det enkelte felt. c. Før det gis igangsettingstillatelse, skal grunnforholdene på byggetomta være undersøkt og plan for pæling være utarbeidet. d. Før det gis igangsettingstillatelse, skal det forligge plan for håndtering av byggeavfall på anleggsområdet. 3 SONE FOR TEKNISKE ANLEGG Jfr ledd nr. 7 a. Området skal benyttes til fremføring av teknisk infrastruktur. b. Inngrep i terrenget skal utføres så skånsomt som mulig.

14 4 KULTURVERNOMRÅDE Jfr ledd nr. 7 a. Området kan ikke bebygges eller brukes som oppstillingsplass for kjøretøyer og utstyr. b. Området skal markeres med drivtømmer eller lignende. 5 FRISIKTSONE Jfr ledd nr. 7 I frisiktsonen tillates ikke installasjoner eller lagring av snø og gjenstander som rager høyere enn 0,5 m over planert grunn.