Bodø -Kultur i sentrum. Konkurranseprogram prosjektkonkurranse Begrenset arkitektkonkurrane om kulturbygg i Bodø sentrum

Transkript

1 Bodø -Kultur i sentrum Konkurranseprogram prosjektkonkurranse Begrenset arkitektkonkurrane om kulturbygg i Bodø sentrum

2

3 BODØ - KULTUR I SENTRUM KONKURRANSEPROGRAM PROSJEKTKONKURRANSE Begrenset arkitektkonkurranse om kulturbygg i Bodø sentrum 1. Invitasjon Bodø kommune innbyr i samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund til begrenset prosjektkonkurranse om utforming av kulturbygg i Bodø sentrum. Utbyggingen skal gjøres i området ved den indre småbåthavna i hjertet av Bodø sentrum. I konkurransen inngår: o Bodø Nye Kulturhus på kvartal 100. o Bibliotek ++ på kvartal 105 o o Parkeringsanlegg i undergrunnen under kvartal 100 og 105, og under Hålogalandsgata mellom disse kvartalene. De offentlige uterom rundt kvartalene 100 og 105, og området fra kvartal 105 til Moloveien. Etter prekvalifisering inviteres følgende firma / team til denne begrensede prosjektkonkurransen: o o o o o o Langdon Reis Architects Ltd., London, UK DRDH Architects Ltd, London, UK General Architecture AB, Stockholm, SE Lundgaard & Tranberg Arkitekter AS, København, DK Medplan Arkitekter AS, Oslo, Norge Arkitektfirma C. F. Møller AS, Århus C, DK Resultatet av prosjektkonkurransen vil gi grunnlag for eventuell politisk beslutning om etablering av konkret(e) byggeprosjekt både hva gjelder byggene og byrommene. Bodø, 8. september 2008 Odd Tore Fygle ordfører/juryleder

4 Innholdsfortegnelse 1. Invitasjon 3 2. Bakgrunn og overordnede mål Orientering om bakgrunn, og om idékonkurransen Bystyrets vedtak som grunnlag for prosjektkonkurransen Overordnede mål for prosjektkonkurransen Bakgrunn og mål for virksomhetene i byggene 8 3. Avgrensning av konkurranseområdet Tomtene kvartal 100 og Sandkaia og Moloveien Nabokvartalene Byplanmessige rammer Innledning Ambisjoner for havneområdet Kvartal Kvartal Sandkaia Trafikkforholdene i området Tekniske forhold 24 Teknisk infrastruktur 24 Støy og vibrasjoner 24 Grunnforhold Gjennomførbarhet 7. Miljømål og -premisser Generelt Ytre miljø Energi Materialbruk Inneklima og helse Avfallshåndtering i ferdige anlegg Varige bygg og anlegg Tilpasningsdyktige bygg og anlegg Universell utforming Byggene funksjonsbeskrivelser og romprogram Bodø Nye Kulturhus Bibliotek med tilleggsfunksjoner Kunstnerisk utsmykking Konkurransetekniske bestemmelser Genenrelt 31

5 11.2. Konkurransens sekretariat Språk Deltakerrett Utsending av konkurransemateriale Befaring Konkurransegrunnlag Spørsmål til konkurranseprogram og vedlegg Innlevering og tidsfrister Krav til innlevert materiale Navnekonvolutt med navneseddel Honorarkonvolutt Forsikring av materialet Jury Avvisning. Retur av forslag som avvises Juryens kriterier for bedømmelse Juryens bedømmelse og offentliggjøring Oppfølging av konkurransen Eiendomsrett og opphavsrett Utstilling, publisering og kunngjøring 39

6 2. Bakgrunn og overordnede mål 2.1 Orientering om bakgrunn, og om idékonkurransen Høsten 2007 vinteren 2008 arrangerte Bodø kommune åpen arkitektkonkurranse som idékonkurranse. Målet for idékonkurransen var at den skulle gi grunnlag for: Beslutning om hvor i Nerbyen kulturbyggene skal plasseres. Beslutning om hovedgrep for kulturbyggenes bygningsform og volumer Beslutning om hovedgrep for forming av offentlige byrommene rundt småbåthavna. Beslutning om jektefartsmuseum skal plasseres i området, og i så tilfelle hvor. For grundigere orientering om bakgrunn for prosjektet, og om idékonkurransen vedlegges her: Vedlegg 2: Konkurranseprogram idékonkurranse. Bodø kommune 13. desember Vedlegg 3: Åpen arkitektkonkurranse om kulturbygg i Bodø sentrum - idékonkurranse Juryens evaluering. 20.mai 2008 De tomtene som i idékonkurransens program ble satt som aktuelle for plassering av kulturbyggene: Kavrtal 100, kvartal 105 og molorota Bruk dette satelittfotoet til å gjøre deg kjent i Bodø: php?dataset= , , &libs=Xj3D

7 2.2 Bystyrets vedtak som grunnlag for prosjektkonkurransen Bodø bystyre vedtok i møte 19. juni 2008: 1. Bystyret vedtar at følgende skal legges til grunn for videre arbeid med planlegging av kulturbyggene i Nerbyen: a) Bibliotek ++ skal plasseres på kvartal 105, og undergrunnen i kvartalet og under Hålogalandsgata benyttes til parkeringsanlegg i den grad arealene ikke mer hensiktsmessig kan benyttes til tekniske anlegg mv for byggene. b) Bodø Nye Kulturhus plasseres på kvartal 100. Undergrunnen under bygget og evt også utenfor bygningskroppen benyttes til parkeringsanlegg i den grad rommene ikke må eller kan benyttes til andre funksjoner så som orkestergrav, under sceneområde, tekniske anlegg mv. c) Rytmisk senter/sinus legges inn som del av Bodø Nye Kulturhus. d) Øvings- og arbeidsrom for musikerne skal være med i romprogrammet. Kostnadsøkning som konsekvens av dette, som meldt til bystyret , tas inn i prosjektkostnad. e) Det skal ikke legges inn særskilte lokaler for Internasjonalt senter i kulturbyggene. f) De rammene som juryen i idékonkurransen har anbefalt for bygningsformer og volum, organisering og orientering av byggene, og for byrommene skal legges inn som premisser i prosjektkonkurransen (begrenset arkitektkonkurranse). g) Det ved saken fremlagte funksjonsprogram og arealprogram skal inngå som del av konkurranseprogram for prosjektkonkurransen. I den grad administrasjon og jury vurderer det som ønskelig, gjøres det forklarende detaljering i konkurranseprogrammet, f. eks. i form av nærhetsdiagram, spesifisering av akustiske krav, spesifisering av flerbruksrom mv.. h) Prosjektering av parkeringsanlegg i undergrunnen kvartal 99 videreføres, med sikte på byggestart 3. kvartal 2009 hvis utbygging viser seg å være nødvendig da. Muligheter for trinnvis utbygging skal avklares som del av planleggingen. i) Konkurranseprogram, herunder konkurransetekniske bestemmelser, for prosjektkonkurransen utarbeides av administrasjonen i samarbeid med konkurransens jury og NAL. Prosjektkonkurransen gjennomføres sommer/høst Bystyret oppnevner disse til jury i prosjektkonkurransen: - Odd Tore Fygle, ordfører - juryens leder - Knut Hernes - bystyrerepresentant - Ottar Olaussen, kulturhussjef Bodø kulturhus KF - Sonja Osnes, biblioteksjef - Dagfinn Nilsen, prosjektleder Eiendomskontoret - Nina Sandvik, arkitekt Byplankontoret - Tre jurymedlemmer etter forslag fra NAL. Begge kjønn skal være representert blant disse tre. Punktene 1a) og 1b) fastlegger entydig hvor kulturbyggene skal lokaliseres, jfr oversiktsbildet. Det gis klare føringer om at det skal bygges parkeringsanlegg i undergrunnen, med mindre undergrunnen må eller kan nyttes mer hensiktsmessig til andre funksjoner med direkte tilknytning til kulturbyggene. I punktene 1c) og 1d) gir bystyret klar føring om spesifikke funksjoner/rom som skal tas inn i Bodø Nye Kulturhus. Dette gjenspeiles i funksjonsbeskrivelsen og romprogrammet i dette konkurranseprogrammet. Punkt 1e) har ikke relevans til dette konkurranseprogrammet. Punkt 1f) følges opp i dette konkurranseprogrammet, i den grad uttalelsene fra juryen i idékonkurransen har relevans i forhold til det lokaliseringsvalg bystyret gjorde. Det påpekes i denne sammenheng,

8 at idékonkurransens jury ikke spesifikt drøftet lokaliseringsalternativet med kombinasjonen bibliotek på kvartal 105 og Bodø Nye Kulturhus på kvartal 100. Det hadde sammenheng med, at juryen vurderte at det ikke forelå gode forslag til slik løsning i idékonkurransen. Punkt 1g) gis direkte oppfølging i dette konkurranseprogrammet. Punkt 1h) har ikke relevans til dette konkurranseprogrammet. Punkt 1i) gir kun føringer for prosess ifm utarbeidelse av dette konkurranseprogrammet. Punkt 2 i bystyrets vedtak er i forholdet til konkurransedeltagerne kun til orientering. 2.3 Overordnede mål for prosjektkonkurransen Prosjektkonkurransen er en viktig etappe i stafetten frem mot Bodø kommunes mål, om å ha kulturbyggene ferdig til bruk i løpet av 2012, og at byrommene i området nær byggene skal være utformet og opparbeidet til god standard samtidig. Målet er at vi gjennom prosjektkonkurransen skal etablere et konkret prosjekt, som gir det konkrete grunnlaget for bygging av de nye kulturbyggene i Bodø og byrommene nær dem. Konkurransen skal gi oss bygninger og uterom av høy arkitektonisk kvalitet. Løsningene skal være funksjonelle og fremtidsrettede på slik måte, at byggene skal være til glede og nytte både på kort og lang sikt. Det er et mål å komme frem til miljømessig gode løsninger både hva gjelder utforming og organisering av byggene, materialbruk, drift og vedlikehold. Det er viktig at byggene uttrykker inviterende åpenhet i forhold til de som ferdes nær byggene. Samtidig skal en innenfra, fra de rom hvor utsikt kan være berikende, få positive opplevelser fra både de nære og fjerne omgivelsene. Spesielt tenkes her på utsikt til småbåthavna, skjærgården, sjøen og fjellene, men også på kontakten til de nære byrom. De to kulturbyggene med nærliggende byrom ønskes utformet i en helhet hvor byggenes ses i forhold til og i sammenheng med hverandre. Det gjelder både mht arkitektoniske uttrykk og bygningsvolumer, forholdet til de nære omgivelser, i forhold til byggenes uttrykk sett fra avstand, sol/lys til byggene og områdene nær dem, vindforhold i uterommene, og i forhold til mulighetene for visuell kontakt fra byggene til havn og landskap utenfor. Dette har vært avgjørende for at begge byggene tas inn i én konkurranse, i stedet for å arrangere egen arkitektkonkurranse for hvert bygg. 2.4 Bakgrunn og mål for virksomhetene i byggene Det vises til vedlagte funksjonsbeskrivelse med romprogram og nærhetsdiagrem.

9 3. Avgrensning av konkurranseområdet Konkurransen omfatter kvartal 100, kvartal 105 og området fra kvartal 105 langs Småbåthavna til Moloveien, jfr markert område på flyfotoet.

10 3.1 Tomtene kvartal 100 og 105 Kvartalet 100 har de siste ti-årene vært byens hovedbusstasjon. Både regionale og lokale ruter har hatt sin terminal her. Nu er det kun lokaltrafikk som benytter området. Regional trafikk ble for noen år siden flyttet til ny terminal i Sjøgata 3 felles med hurtigbåtene. Lokal busstrafikk skal flyttes til gateterminaler i Dronningens gate og Kongens gate. Nordvestre del av kvartalet benyttes til bilparkering. På nordøstre del er det bensinstasjon. Hele kvartalet skal disponeres til Bodø Nye Kulturhus. Det er god byggegrunn i kvartalet, med løsmassemektighet slik at det ligger godt til rette for bygging av to etasjer i undergrunnen og fundamentering på fjell, jfr. Vedlegg 6 Grunnundersøkelser Situasjonsplan Ingeniør Grøner AS Løsmassene i kvartalet er forurenset. I utbyggingsfasen må en regne med at noe masser må håndteres som spesialavfall. I arkitektkonkurransen skal dette ikke tillegges vekt. Kvartal 105 har aldri vært bebygd. Kvartalet ble fylt opp, og det ble bygd kai mot småbåthavna ca Samtidig ble kaien fra kvartal 105 via Sandkaia og Moloveien til Molorota bygd. Den delen av kvartalet som ikke er kaiområde har vært benyttet til bilparkering. Kai området langs kvartalet er en viktig del av havnepromenaden. Hele kvartalet gjøres disponibelt for nytt bibliotek. Grunnforholdene er i hovedtrekk lik kvartal 100. Det er noe større løsmassemektighet i kvartal 105, varierende fra ca 5 meter til ca 10 meter mektighet. Kaien langs kvartalet er en spuntkai, med stagforankring til betongklosser som ligger ca 16 meter bak ytterste del av sektorcellespunt. Det skal bygges ny spuntkai, som er forutsatt ferdigstilt før byggestart på bibliotek. Den settes ca 2 meter utenfor eksisterende. Dersom bibliotekbygg eller parkeringsanlegg i undergrunnen kommer nærmere ny spuntvegg enn ca 18 meter, må spunt forankres i undergrunns bygningskonstruksjon, jfr. Vedlegg 5: Forprosjektrapport ny spuntkai. 3.2 Sandkaia og Moloveien Sandkaia var i de første ti-årene primært benyttet som lossekai for fartøy i sand/grus/pukkfrakt til byen. De siste ti-årene er den benyttet primært som liggekai for lokale rekebåter. Her selges dagens rekefangst direkte fra båtene. På enden av Sandkaia mot kvartal 105 har redningsskøyta sin faste plass ved ambulanseflåten. Her er det også mulighet for andre fartøy å legge til for kortere opphold. Både rekebåtene og ambulanseflåten med redningsskøyta er viktige for trivsel og sikkerhet. Det er ikke planer eller allmenne ønsker om å endre på dette. Området bak kaiarealet benyttes til parkering, og til gatekjøkken. Gatekjøkkene er god besøkt, både som spesifikt målpunkt, og av kaivandrere som har det som et underveis stoppunkt. I Moloveien er det biltrafikk i begge retninger. Det tenkes opprettholdt. På sørsiden er det tverrstilt bilparkering på så godt som hele strekningen. Parkeringen planlegges endret til langsstilt. Området mellom gata og kaifront benyttes som adkomst til fartøy og til lett uteservering sommerstid. Dette er kanskje den mest populære delen av havnepromenaden, til tross for at området er uferdig og dels nedslitt. Kontakten til båtlivet, og til både nære og fjerne omgivelser er berikende. En viktig del av Bodø s sjel. Denne delen av havnepromenaden inngår i den ca 900 meter spaserturen mellom Bodø lufthavn og sentrum. 10

11 Både Sandkaia og havnepromenaden langs Moloveien blir utvidet med ca to meter ved bygging av ny spuntkai. 3.3 Nabokvartalene Her gis en kort oversikt over funksjoner i nabokvartalene til kvartal 100 og 105, og også kort om utviklingsplaner. 11

12 Sjøgata 1 var opprinnelig bygget som engroslager for dagligvarer. Det var også dampskipsekspedisjon i første etasje. Nu er det forretninger og en restaurant i første etasje. I andre til fjerde etasje er det kontorer. Salten tingrett har en vesentlig del av kontorarealene. Ellers er det leger, tannlege, forsikring, statlig forvaltning, advokater, revisjon mv.. I femte og sjette etasje er det boliger. Til dekning av eieres og leietageres behov leies det nu ca 50 parkeringsplasser på Sandkaia og kvartal 105. Bygget har ikke parkeringsplasser på egen grunn. Tollboden er en av Bodøs eldste bygninger. Tegnet av Søren Wiese-Opsahl, og oppført Fredet Tolletaten holder fortsatt til med sine kontorer i bygningen. Hovedinngangen til bygget er fra sjøsiden. Sjøgata 3 har buss-/og hurtigbåtterminal med venterom, ekspedisjon, kafe mv. i første etasje. I andre til femte etasje er det kontorer: Lege, tannlege, kiropraktor og offentlig forvaltning mv... Sjette til åttende etasje er boliger. Sjøgata 6 er nyoppført I første etasje og andre etasje er det forretninger, restauranter, frisør, treningsstudio, mv.. Det er to etasjer parkering i undergrunnen. Tredje til åttende etasje er boliger. Sandgata 3 er fra ca Forretninger i første etasje, kontorer i andre etasje, og boliger i tredje etasje. Bygget er i samme eierskap som Sandgata 5A. 12

13 Sandgata 5A har forretning i første etasje, og kontorer i øvrige etasjer, med unntak av toppetasjen hvor det er bolig. Kvartal 22 har en blanding av forretning, kontorer, puber og leiligheter. Tidligere var det hotelldrift i bygget i kvartalets nordøstre hjørne. Saltens Dampbygget, som vises nærmest på bildet, er foreslått vernet. Hele kvartalet, med unntak av bygget i det sørvestre hjørnet, disponeres av én eiergruppe. Denne gruppen utreder/planlegger utvikling av kvartalet. Det er ikke avklart hvilke funksjoner kvartalet vil inneholde etter utvikling, men hotell, forretninger, tjenester og kontor er aktuelle funksjoner. Reguleringsplan for Nerbyen vil når den er vedtatt, legge rammer for utviklingen av nybygg i kvartalet. SAS Radisson hotell ble bygd på midten av 1960-tallet. Hotell med forretninger, tjenester, bowlinghall i underetasje og 1. etasje. Eier utreder utvidelse av hotellet, men det foreligger ingen beslutning om hvordan det skal gjøres, eller om det faktisk skal gjøres. Reguleringsplan for Nerbyen vil når den er vedtatt, legge rammer for utviklingen av bygget. Hotellets hovedinngang er fra Storgata. Flytting av hovedinngang vurderes som uaktuelt. Moloveien 20 har sin hovedadkomst fra Konrad Klausens vei på sørsiden av bygget. Kun byggets underetasje, hvor det er reisebyrå og parkering, har adkomst fra Moloveien. Det meste av bygget benyttes av Skatt i nord Bodø, dvs offentlig forvaltning. Det er også legesenter med ca 5-7 leger i bygget. 13

14 Moloveien 18 det er restaurant i første etasje. Moloveien 16 det meste av bygget benyttes av Nordlandsbanken og DnB NOR Eiendom, dvs bank og eiendomsmegling. I tillegg har Vital forsikring og billettluka.no kontorer i bygget. Moloveien 14 Thon Hotell benyttes i helhet til hotell og restaurant. Moloveien 10 og 12 så godt som hele bygget brukes til statlig forvaltning Fylkesmannen i Nordland. Bodø kunstforening har lokaler for utstilling mv. i første etasje mot Moloveien i nr. 12. Moloveien 8 det er næring/forretning i første etasje. Resten av bygget er boliger. 14

15 4. Byplanmessige rammer 4.1. Innledning Hovedrammene ligger i det forslag til Reguleringsplan for Nerbyen som nu er til politisk behandlig. I hht fremdriftsplan skal reguleringsplanen fremmes til behandling i bystyret i oktober I prosjektkonkurransen må deltagerne hva gjelder hovedtrekkene forholde seg til det forslag til plan som foreligger nu. Forslag til reguleringsplan slik det nu foreligger vedlegges her som Vedlegg 4. Av Vedlegg 2 her fremgår de byplanmessige rammer lagt til grunn for idékonkurransen. Det er gjort noen endringer, justeringer og utdypinger etter at programmet for idékonkurransen ble utarbeidet i desember Den store endringen, eller mer riktig avklaringen, er bystyrets beslutning om lokalisering av bygg og funksjoner. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det i dette programmet åpnes for å gjøre avvik fra de løsninger som fremkommer av forslag til reguleringsplan, slik forslaget foreligger som vedlegg i konkurransegrunnlaget. For de tilfeller det gis slik åpning for avvik fra reguleringsplanforslaget, påpekes det spesielt i programmet her. Vi gir her en kort punktvis oppsummering: -Fortaubredden på sørsiden av Moloveien skal beholdes slik den er i dag. Forslag til reguleringsplan vil bli endret i samsvar med det. -I kvartal 105 vil byggegrensen parallelt med kaifront bli foreslått flyttet, jfr tegning under kap 4.4 her. -Ankomst til parkeringsanlegg kan tillates fra Sjøgata til anlegg under kvartal 105 og fra Sandgata til anlegg under kvartal 100. Nedkjøringsramper kan legges inne i bygg. Hvis det i arkitektens forslag til løsning gjøres avvik fra reguleringsplanforslaget, skal det begrunnes konkret hvorfor avvik gjøres. Det gjøres også spesielt oppmerksom på at i reguleringsplanen innenfor konkurranseområdet er angitt byggegrenser, dvs ytre tillatte grense for bebyggelsen. Det er ikke byggelinjer, dvs ikke krav om at fasade skal følge linjen. Det understrekes også at det ikke tillates bebyggelse over Hålogalandsgata mellom kvartalene 100 og Begrunnelsen er at siktlinja langs gata ikke skal tillates bygd igjen. Bilde viser siktlinja langs Hålogalandsgata mot Lille Hjertøy. 15

16 4.2. Ambisjoner for havneområdet Fra gammelt av var det havna som la grunnlaget for tettstedet, og senere byen Bodø. Med sin sentrale beliggenhet midt i skipsleia har havna fra tidligste tider vært flittig benyttet, både som havn for fiskeflåten så vel som for den generelle kystfart. Konkurranseområdet har blitt fylt ut og bygd opp i løpet av de siste 50 årene. Småbåthavna og moloen er et yndet utfartsområde for byens befolkning, enten været er fint eller det er skikkelig sydvest kuling. Kontakten til småbåthavna er grunnleggende viktig, både fra byggene som omkranser kai og havn, og fra uterommene. Det er fra fellesskapets uterom omkring småbåthavna at Bodø har sin åpning mot havet. I forholdet til havna som det nære, og fra sørvest til nordvest kontakten til øyene, til storhavet og til horisonten. Ambisjonene for området rundt småbåthavna, med de viktige kulturbyggene som et sentralt element, er at det skal bli: Bodøs bysymbol og identitetsbærer. Et sentrum av kulturelle og sosiale kvaliteter folkets fellesrom for kulturell vekst. Den sentrale møteplassen for Bodøs befolkning og for tilreisende Et sted som gir trivsel, - ikke bare ut fra et mangfold av funksjoner, tilbud og muligheter, men også fordi bebyggelse og byrom i seg selv gir gode opplevelser. I den sammenheng pekes det spesielt på viktigheten av at det gis aktivitets-/lekemuligheter for barna i de utendørs oppholdsrommene. Havneaktiviteten i denne indre delen av havna er nå og skal være preget av: fritidsbåter, både gjestehavn og hjemmehavn lokale fiskebåter som selger dagens fangst direkte til forbruker Havnepromenaden fra Sjøgata 1 og rundt småbåthavna til ytterst på Moloen - er viktig både for bodøværingen og for gjestene. Den verdien skal tas vare på. Havnepromenaden langs Moloveien skal gis enda mer plass. Det skal etableres et åpent plassrom på kvartal 105 ut mot Småbåt havna I dag er kaifronten langs kvartal 105 og 106/Sandkaia preget av store, utflytende og upresise asfaltflater uten en tydelig inndeling mellom gående og kjørende. Arealet er i stor grad trafikk- og parkeringsareal, og fotgjengerne ferdes på bilens premisser. Bystyret har vedtatt en utvidelse av kai- og moloarealene der ny småbåthavn skal etableres på utsiden av moloen, og områdene ved Molorota fylles ut. Kaifronten i indre havn flyttes ut 2,0 meter ut fra dagens kaifront. Ny kaifront fra Molorota til Sjøgata 1 er retningsgivene i prosjektkonkurransen. Bygging av den starter i oktober 2008, og planlagt ferdigstillelse er september Det er ikke aktuelt med avvik fra de rette linjer i kaifronten som fremgår av forslag til reguleringsplan. 16

17 Typisk snitt av kai tvers på Moloveien For mer informasjon om den nye spuntkaien vises det til Vedlegg 5: Forprosjektrapport ny spuntkai. Langs kvartal 105 kan det være aktuelt å forankre spuntveggen til ny bygningskonstruksjon i kvartalet, dersom bygningskonstruksjonen kommer så nær spuntveggen at forankring til fjell ikke er mulig. Hvis bygningskonstruksjon i undergrunnen kommer nærmere kaifront enn 18 meter, må en regne med forankring til bygningskonstruksjonen. Det understrekes at Trelastpiren skal rives, og det er aktuelt å gjøre omorganisering av liggeplassene for båter, ved at flytebrygger legges ut fra Moloveien. Flytebryggene vil være både for gjestende småbåter, og for lystbåter med hjemmehavn her. Endringer i fordelig gjøres ut fra behov og muligheter. Langs Sandkaia er det tanken at rekebåtene fortsatt skal ha sin plass, med salg av ferske reker direkte fra båt. 17

18 Det legges opp til at hovedfunksjonene i dette havneavsnittet opprettholdes, men at disse videreutvikles og forsterkes. Listen nedenfor gir en kortfattet oppsummering, med referanse til foto. 1. Småbåthavna, uforandret 2. Fiskerihavnen med røde sjøboder, kun mindre endringer 3. Flytebrygge i Moloroten, flyttes ved realisering av ny molo (Molo Vest) 4. Aktivitet langs Moloveien, økt kapasitet for gjestende fartøyer. Trelastpiren rives (trekai), erstattes med flytebrygger 5. Sandkaien, fremdeles forbeholdt reketrålerne (salg av reker) 6. Ambulanseflåten/gjestebrygge 2, gis fortrinn for mindre cruise-/turfartøy (under 50 fot) for om bordog ilandstigning. 7. Dampskipskai Vest, søndre del: Blir nye liggekaier for fartøyene som i dag ligger ved Trelastpiren, som for eksempel den gamle kutteren M/K Faxsen (70 fot), med den karakteristiske lyden av maskinen, en 50 hk Wichmann. 8. Dampskipskai Vest, nordre del: Hurtigbåtene vil bli flyttet til Hurtigbåtterminalen/Sentrumsterminalen. Denne delen av kaien vil fungere som gjeste kai for større besøkende fartøyer (fortrinnsvis under 80 fot) 9. Utfylling av Molo Vest, vedtatt realisert av Bystyret. Funksjoner på land og lokalisering av kaier er ikke planlagt på mer detaljert nivå enn reguleringsplanforslaget Kvartal 100 Kvartal 100 er avgrenset av Sjøgata i nord, Sandgata i øst, Storgata i sør og Hålogalandsgata i vest. Kvartalet er i dag benyttet til parkeringsplass og bussterminal. Det er også en liten selvbetjenings bensinstasjon i det nordøstre hjørnet av kvartalet. Hele kvartalet frigis for bygging av Bodø Nye Kulturhus. Det programmeres ikke med at det skal andre funksjoner inn i kvartalet, enn det som fremgår av funksjonsbeskrivelsen og romprogram for Bodø Nye Kulturhus. I undergrunnen, dvs etasje 1 og 2 skal det bygges parkeringsanlegg. Det åpnes for at parkeringsanlegget også kan bygges inn under Storgata mellom kvartal 100 og kvartal

19 Utsnitt av forslag til reguleringsplan for Nerbyen Reguleringsplanforslaget legger til rette for etablering av et nytt plassrom ut mot Storgata på dette kvartalet, noe som gir mulighet for gode oppholdsarealer og tydelige markeringer av innganger. Planen legger også opp til at Storgata skal kunne være gågate. Plassering av scenetårn stilles åpen innenfor den angitte byggegrense med høyde C + 33,0. Men også nu påpekes det, slik det også ble gjort i program for idékonkurransen, at sollys til Storgata er svært viktig. Plassering av scenetårn mot nord til øst, dvs mot Sjøgata eller nordre del av Sandgata, er av den grunn ønskelig. Andre viktige grunner til å plassere scenetårn i dette området, er at godsbetjening av bygget og oppstilling av produksjonsbuss (TV) må skje mot Sjøgata eller Sandgata. Plassering av varebil semitrailer og produksjonsbuss skal ikke skje på gategrunn eller fortau. Det kan være hensiktsmessig løsning at oppstillingsplassene trekkes inn i bygget. I reguleringsplanforslaget er inn/ utkjøring til parkeringsanlegg under kv 100 og kv 105 lagt til Sjøgata mellom kvartal 105 og Alternativ inn/ utkjøring kan foreslås hvis det er gode argumenter for det. Eventuell ekstra inn og/ eller utkjøring i kvartal 100 kan kun skje fra Sandgata. 19

20 4.4. Kvartal 105 Kvartal 105 er avgrenset av Sjøgata i nord, Hålogalandsgata i øst, Storgata i sør og kaifronten mot havnebassenget i vest. Kvartalet er i dag benyttet til parkering. Kvartalet har en unik plassering mot kaifronten og havna, og skal benyttes til bibliotek. I reguleringsplanforslaget er byggegrensen parallelt med kaikant satt 20, 4 meter fra ny kaikant. Fra juryens rapport i idékonkurransen gjengis her: Mange har vist en utvidelse av kvartalet i forhold til forslaget til reguleringsplan. Juryen vurderer at det er viktig å gi kaifronten nok plass, men at byggegrensa mot kaia kan utvides til å følge linja fra Rydmarkgården, uavhengig av om BNK eller biblioteket lokaliseres her. Dette utvider det tilgjengelige arealet noe, og øker muligheten for å legge alle de viktige funksjonene på bakkeplan inkl scene av hensyn til både logistikk og byggets maksimale høyde. Før reguleringsplanforslaget fremmes til politisk behandling, vil administrasjonen foreslå endring av byggegrensen parallelt med kaikant, slik at den flukter med veggliv i Sjøgata 1 (Rydmarkgården). Utsnitt av endret forslag til reguleringsplan for Nerbyen. I teksten på figuren er det brukt begrepet byggelinje. Det blir endret til byggegrense. I og med at det nu er besluttet at det skal bygges bibliotek i kvartalet, er byggehøyde C + 33,0 uaktuell, da denne var knyttet til scenetårn i evt. konsert-/teaterbygg. Storgata mellom kvartal 105 og SAS-hotellet er i reguleringsplanen vist som gågate, med mulighet for biladkomst langs SAS-hotellet. Det åpnes for at det kan være nødvendig å sette av noe mer plass til biltrafikk, blant annet for å passere biler/busser som står foran hotellet for av-/påstigning. Dagens løsning med enveiskjøring fra Moloveien til Hålogalandsgata via Storgata er ikke uaktuell også som fremtidig løsning. 20

21 Forslaget til reguleringsplan viser nedkjøringsrampe i Sjøgata til parkeringsanlegg. Det åpnes for andre løsninger, for eksempel at nedkjøringsrampen legges inne i bygget. Det er et krav at både inn-/utkjøring til parkeringsanlegget, og varetransport til/fra bygget skal legges i Sjøgata Sandkaia Havnepromenaden langs kaifronten, Moloveien og ut på moloen er Bodøs sentrale uterom. Etableringen av ny kaifront 2,0 meter ut fra dagens kaifront gir mulighet for å utvide og forbedre promenadearealet langs havna vesentlig. Utsnitt av forslag til reguleringsplan for Nerbyen Konkurransen skal gi løsning på hvordan uterommene fra Storgata ved kvartal 100, via kaifront foran kvartal 105, og området på Sandkaia skal opparbeides. Fra juryens rapport i idékonkurransen gjengis: Havnepromenaden vil være et viktig grep for å binde arealene rundt bassenget sammen, og øke kvalitetene i byrommene, uavhengig av lokalisering av kulturbyggene. Juryen anbefaler at promenaden opparbeides med et enkelt formspråk og enkle elementer der det legges vekt på kvalitet framfor kvantitet. Opparbeidelsen bør gi definerte soner for ulike typer trafikk Flere prosjekter viser en liten park eller annen type opparbeidelse på Sandkaia, og juryen mener at dette kan være en god løsning her framfor foreslått paviljongbebyggelse i reguleringsplanen. Eksisterende gatekjøkken på Sandkaia er svært populært, både som spesifikt målpunkt for å få en matbit, men også som stoppunkt på vandringen langs havnepromenaden. Det gir grunnlag for å anta, at en mer forseggjort paviljongbebyggelse på Sandkaia kan dekke en viktig funksjon. 21

22 4.6. Trafikkforholdene i området Biltrafikk Generelt kan sies at alle gatene skal være åpne for toveis biltrafikk, med mindre annet er spesifisert i reguleringsplanen eller her. Forbindelsen Hålogalandsgata Sjøgata er en hovedferdselsåre. Det er sannsynlig at trafikkbelastningen på denne forbindelsen vokser betydelig de nærmeste årene, og at det i rushtid vil føre til belastning over praktisk kapasitet. Dels vil det føre til kø, og dels må en regne med at det reguleres ved at bilister velger alternative kjøreruter. Også Dronningensgate - Moloveien må ses som hovedferdselsåre, selv om det er ønskelig å begrense trafikken i Moloveien til det som har utgangspunkt eller målpunkt i området nær Moloveien. Sandgata tenkes envegsregulert fra nord retning sørover. Parkering Innenfor konkurranseområdet skal all bilparkering skje i undergrunnen, med unntak av parkering langs Moloveien. I arkitektkonkurransen skal det foreslås løsning til parkeringsanlegg i undergrunnen både under kvartal 100 og 105. Fra bestemmelsene til reguleringsplanforslaget gjengis: Innenfor Kvartal 100 og 105 er det anledning til å anlegge parkering i inntil 2 etasjer under bakkenivå, i henhold til oppgitt BRA. Detaljplan for parkering innenfor Kvartal 100 og 105 skal vise sammenkoblingsmulighet for parkeringsanlegg mellom Kvartal 100 og 105 under Hålogalandsgata. Den skal vise sammenkoblingsmulighet mellom Kvartal 100 og Kvartal 22 under Storgata og sammenkoplingsmulighet mellom Kvartal 100 og Kvartal 101 under Sandgata. Detaljplan for parkering innenfor Kvartal 100, 105, 101 og 22 skal vise inn- og utkjøring til anlegg via Kvartal 105 (Sjøgata) Her kommenteres først den siste setning i sitatet: Som nevnt under kap 4.3 og 4.4 åpnes det for andre løsninger av inn-/utkjøringer til parkeringsanlegget. Knyttet til kvartal 100 må det i så fall skje fra/til Sandgata, og nedkjøringsramper må legges inne i bygget. Til anlegg under kvartal 105 må innkjøring skje fra Sjøgata. Så kommenterer vi kravet om at sammenkoplingsmuligheter skal vises: Bystyret har vedtatt at det skal gjøres sammenkopling av parkeringsanleggene under kvartal 100 og -105 ved at også undergrunnen under Hålogalandsgata brukes til parkering. Det understrekes at det på grunn av avløpsledninger, ikke vil være mulig å få til forbindelse mellom kvartal 100 og 105 i etasje 1. Aktuell løsning på sammenkopling vises på skissen nedenfor. For å få til beplantning med trær i midtrabatt, som anbefalt av jury i idékonkurransen, antas det nødvendig å modifisere i forhold til skissen. 22

23 Forbindelse fra kvartal 100 til kvartal 22 og 101 vurderes mest aktuelt å løse som gangforbindelser i etasje 1. Det samme gjelder forbindelse fra kvartal 105 til kvartal 106 (SAS-hotellet). Det kan likevel være aktuelt å legge noe parkering, en eller to etasjer, under Storgata. Gang- og sykkeltrafikk Storgata på strekningen fra Professor Schyttes gate til kaifronten foran kvartal 105 foreslås i reguleringsplanen stengt for biltrafikk og omgjort til gågate. Gågaten skal opparbeides med en helhetlig gatebruk som sikrer en universell utforming og nødvendig klimaskjerming av fotgjengerarealene. Merk likevel det som ovenfor er skrevet om at det kan være nødvendig å opprettholde biltrafikk i Storgata foran SAS-hotellet cirka som i dag. Sykkeltrafikken forutsettes å være blandet med øvrig trafikk innenfor planområdet. Det skal etableres sykkelparkering knyttet til ny bebyggelse. Bodø kommune har ikke retningslinjer eller konkrete krav for sykkelparkering. For arkitektkonkurransen legges det til grunn at det kreves 150 parkeringsplasser for sykkel i tilknytning til kulturbyggene. Kollektivtrafikk Kollektivtransporten i Nerbyen skal ha prioritet for å vri en større andel av de reisende over på kollektive reisemidler. Reguleringsplanen legger opp til ny gateterminal for lokalbusser. Bussene vil kjøre i følgende trase: Kongens gate for trafikk vestover og Dronningens gate for trafikk østover (se skisse). Lokalbussene kan også betjene sentrumsterminal (fjernbuss og båt) via Hålogalandsgata inn til terminal og Sandgata ut fra terminal ved behov. Det er i planforslaget satt av holdeplasser både i Dronningens gate og i Kongens gate. Trafikkarealer og trafikkmønster for fjernbuss er i planforslaget opprettholdt som ved dagens situasjon. Eksisterende taxiholdeplasser innenfor planområdet forutsettes opprettholdt. 23

24 5. Tekniske forhold Teknisk infrastruktur Generelt gjelder at kommunaltekniske anlegg vei, vannforsyning og avløp, og annen teknisk infrastruktur som el-forsyning, kabelkommunikasjon, fjernvarmeanlegg mv., dimensjoneres for bygningsmassen innenfor de rammene som gis av reguleringsplanen. Tilpassing på detaljnivå gjøres ved at undergrunnen i vegnettet benyttes som føringsveg for teknisk infrastruktur. For bygningsvolumer som kommer lavere enn ca. 1,5 meter under nærmeste tilliggende veg, må det tas som gitt at avløp må pumpes til kommunal avløpsledning. Det vil ikke være mulig å knytte kvartal 100 og kvartal 105 sammen i underetasje 1, da avløpsledninger ligger under Hålogalandsgata mellom disse kvartalene. Disse avløpsledningene må ligge etter trasé (x,y,z) som de ligger nå. Se snittegning nedenfor, hvor ledningenes plassering under gata er vist. Støy og vibrasjoner Hålogalandsgata passerer gjennom planområdet og mellom kvartal 100 og 105. Støyproblematikk er ikke avdekket som en større ulempe i reguleringsplanen, men utforming av bygg, og plassering og utforming av plasser-/gaterom skal ta hensyn til støy. Det er ikke regnet at båttrafikken medfører sjenerende støy eller vibrasjoner. Det er heller ikke kjent at det foreligger noe bebyggelse som kan være en problematisk støykilde i nærheten. Grunnforhold Det er utført geotekniske grunnundersøkelser i de aktuelle tomteområdene. Det vises til vedlagt orientering om geotekniske forhold. 6. Gjennomførbarhet Bodø kommune legger avgjørende vekt på at valg som gjøres på et hvert trinn i prosessen skal være gjennomførbare. Konkurranseforslagene i prosjektkonkurransen skal oppfylle både de overordnede mål, og de konkrete mål for konkurransen. I så måte er det viktig å ha sterk bevissthet om konkurransen som ett trinn i en sammensatt prosess. Resultatet skal være grunnlaget for neste trinn, i denne sammenheng prosjektering av bygg og uterom til et konkret prosjekt, uten at det skal være nødvendig i vesentlig grad å endre tidligere beslutninger. 24

25 Det vil si at vi står overfor vurderinger av gjennomførbarhet ut fra de premisser og føringer som er gitt i dette konkurranseprogrammet. I tillegg til dette gjelder de økonomiske rammer som er gitt for prosjektet. For Bodø Nye Kulturhus er det regnet en prosjektkostnad på 370 MNOK inkl. rytmisk senter, og for biblioteket mv. 303 MNOK. I tillegg til denne rammen kommer kostnadene for parkeringsanlegg, også de som bygges i tilknytning til kulturbyggene, for teknisk infrastruktur i området, og for opparbeidelse av uterommene. Fokus skal hele tiden være rettet mot konkret resultat: - ferdige bygg og byrom. 7. Miljømål og -premisser 7.1. Generelt Byggene skal ha god driftsøkonomi. Dette innebærer at arealeffektive løsninger, energiriktige materialer og optimale tekniske løsninger skal velges. I tillegg til at drift av bygget blir rimeligere skal bygget ha en energi- og miljøriktig profil. Dette er forhold som skal tas med i betraktning både når det gjelder utforming og tekniske løsninger. Byggene skal ha vannbåren varme, for å kunne ha mulighet til ulike energikilder innen fornybar energi Ytre miljø Klimatilpassing Høyere havnivå På grunn av klimaendringer er det forventet at havnivået lokalt vil stige med ca 1 m i et 100- års perspektiv. Kulturbyggene må minst tåle det, dvs. en økning i havnivå til kt. + 3,24 NGO NN1954 uten at bebyggelsen påføres skade. Prognosene for havnivå er usikre og må revurderes hvis nye forskningsdata tilsier det. Barskt lokalklima som er forventet å bli våtere og villere. Materialer og konstruksjonsløsninger skal tåle de tøffe og skiftende klimaforhold vi har og forventer å få i Bodø. Snø og regn er ofte kombinert med sterk vind og skiftende temperatur mellom minus og pluss med vekslende frysing og tining. De arkitektoniske valg må ta høyde for det, slik at man unngår kompliserte og usikre tette- og beslagsdetaljer i tak og fasader. Løsninger skal ha sikker innfesting og avstiving. Klimaskjerming Plassering og utforming av bygg, konstruksjoner og/ eller beplanting må bevisst brukes til å skjerme inngangspartier, til å danne og skjerme solvendte plasser/ byrom og til å skape lesoner for gående. Konstruksjoner og løsninger må heller ikke bidra til å lage turbulens eller vindtunneler. Unytting av passiv og aktiv solvarme Planløsninger og konstruksjoner skal søkes løst slik at solenergi tas opp, magasineres og utnyttes når og der det er behov for energitilskudd. 25

26 Arealbruk og bebyggelsesstruktur Sikre og vektlegge arkitektonisk kvalitet Gjennom bevisst bruk av materialer og løsninger skal det skapes stedsidentitet. Hensyn til kulturhistoriske verdier Kulturbyggene vil ligge nær to kulturhistorisk viktige bygg. Det er den gamle Tollboden i Tollbugt 2 fra 1908 og Storgt 4A, Salten Damp- del av kvartal 22 bygd ca Disse byggene skal både integreres i helheten og synliggjøres i området. Transport og tilgjengelighet Stikkordsmessig nevnes: Tilrettelegging for redusert bilbruk er viktig Buss og drosje må ha stoppeplasser nærme kulturbyggene. Varetransport til og fra kulturbyggene og oppstillingsplasser for trailer og produksjonsbuss skal være mest mulig skjult Energi Overordnet mål: Energieffektive bygninger og uteanlegg. Stikkordsmessig nevnes viktige element i så måte: Varmetap og kjølebehov Oppvarming/ kjøling Luftskifte/ kjøling Belysning Lavenergi utstyr 7.4. Materialbruk Overordnet mål. Det skal tas hensyn til ressursbruk og ytre miljø ved valg av materialer. Dette gjelder både materialenes opprinnelse, byggefasen, vedlikehold og gjenbruksmuligheter Inneklima og helse Overordnet mål: Sikre god lys-, lyd- og luftkvalitet i byggene 7.6. Avfallshåndtering i ferdige anlegg Overordnet mål: Begrense avfallsmengde og sortere avfall for gjenvinning Varige bygg og anlegg Overordnet mål: Varige bygg og konstruksjoner med minimalt vedlikeholdsbehov. 26

27 7.8. Tilpasningsdyktige bygg og anlegg Overordnet mål; Bygninger og anlegg må utformes slik at de kan tilpasses endrede behov og nye funksjonskrav. Generalitet Fleksibilitet Elastisitet 8. Universell utforming Bygninger og byrom skal tilrettelegges slik at flest mulig kan bruke anleggene og ha en positiv opplevelse av det. Utforming og sammensetning av ulike produkter og omgivelser skal gjøres på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Tre hovedelement: God framkommelighet Lett å finne fram Løsninger som reduserer støv og allergener De sju prinsipper for universell utforming skal legges til grunn: 1. Like muligheter for bruk 2 Fleksibel bruk 3. Enkel og lett forståelig bruk 4. Forståelig informasjon 5. Toleranse for feil 6. Lav fysisk anstrengelse 7. Størrelse og plass for tilnærming og bruk 27

28 9. Byggene funksjonsbeskrivelser og romprogram 9.1. Bodø Nye Kulturhus Bodø nye kulturhus skal bygges på kvartal 100. Det skal være et kombinert konsert- og teaterhus og et senter for rytmisk musikk. Kulturhuset har egne musikkensembler, Bodø Sinfonietta og Bodø Rhythm Group, som skal ha kontorer og øverom i huset. Samlokalisering av funksjonene forventes å gi gevinster ved felles bruk av både arealer, lys- og lydutstyr og teknisk kompetanse. Det vil også gi økt publikumstilstrømming, et mer variert tilbud - og mer aktivitet i huset. Bygget blir liggende svært sentralt i Bodø sentrum ved Storgata som skal bli gågate. Det er derfor et mål å skape musikk og aktivitet ved og i lokalene også utenom vanlig konserttid - et bygg med heldags liv og røre. Konsert- og teaterhus Konsert og teaterhuset skal ha høy standard med to scener. Det skal være et flerbrukshus for ulike sceniske framføringer som teater, show, opera, dans/ ballett, ulike konsertformat, orkestermusikk, kor- og korpsmusikk. Lokalene skal også gi muligheter for kino, møter og konferanser. I løsninga skal inngå: Stor flerbrukssal med 1000 sitteplasser i amfi og på balkonger i to etasjer, heisbar orkestergrav, scenetårn og sidescener Biscenen/ lillesalen skal brukes til mindre oppsetninger av de samme kategorier som i Storsalen. Salene må lokaliseres slik at foajé, garderober og tekniske rom kan nyttes felles, men slik at hensynet til mulig lydgjennomgang er ivaretatt. Kapasitet skal være ca 250 sitteplasser i flyttbart amfi. Scenen skal være en del av salen som varieres etter behov. Publikumsarealer som foajé m/ stasjoner for lett servering, en liten restaurant, garderober, toaletter Artistarealer, verksteder, lagerrom og tekniske funksjoner i tilknytning til scenene. Kontorer og arbeidsrom og personalrom for kulturhusets ansatte for tiden 10 personer i tillegg til 16 ansatte musikere. Bygget har et anslått bruttoareal på omlag 6000 m 2 / brutto volum på om lag m 3. Areal og volum på de enkelte rom må vurderes i forhold til det å oppnå funksjonelle, gode løsninger for programmerte aktiviteter og kapasiteter, men innenfor det totale bruttoareal. Romprogram er vedlagt. Løsningene må håndtere både akustisk og forsterket lyd på en god måte. Konkurranse-deltakerne anmodes om å søke akustisk bistand når saler og øvingsrom skal formgis og overflater skal utformes. Byggherren vil selv engasjere akustisk kompetanse når konkurransen er avsluttet og prosjektet skal videreføres. Det er viktig at storsalen utformes slik at den også gir gode forhold for teater med intimitet og avstand som gir god kontakt mellom scene og sal. Avstanden fra bakerste sete til scenekant bør ikke overstige 20 meter. Salene må organiseres slik at innlasting kan skje til så vel konserthusets scener som til rytmisk senters hovedscene via samme innlastingsrom på nivå med scenene. Ved innlastingen skal det være skjermet plass dimensjonert for to semitrailere som kan stå der uten å hindre øvrig trafikk og slik at utstyr kan transporteres direkte fra bil til innlastingsrom. 28

29 Rytmisk senter Bodø Rytmisk Senter Bodø skal ta vare på Bodøs rike musikkmiljø og være et samlingssted for musikere, band, klubber, festivaler og produksjonsmiljø innenfor rytmisk musikk. Det skal være en møteplass på tvers av alder, kunstform og sjangerinteresse og være med å bygge opp det frivillige miljøet. Senteret skal også være et konsertlokale og et møtested for folk flest. Det skal være en foregangsscene og et regionalt kompetansesenter for jazz, rock, pop og folkemusikk. Rytmisk senter Bodø har et godkjent brutto arealprogram på 665 m 2. I det skal inngå rom for artister, administrasjon og rundt 300 publikummere. Senteret skal ha en godt synlig, egen publikumsinngang fra gateplan. I løsninga skal inngå: Konsertsal med flatt golv og scene Vrimleareal for publikum med bar Artistfasiliteter Atkomst med publikumsgarderober og toaletter Kontor og personalrom for ansatte Bar og vrimleareal kan legges opptil konsert/ teaterhusets foajéareal med mulighet til å åpne mellom disse, men det er viktig å ivareta hensyn til problemer med lydgjennomgang. Areal for senterets ansatte samlokaliseres med kulturhusets øvrige administrasjon. Romprogram for den Rytmisk senter Bodø inngår i programmet for Bodø nye kulturhus Bibliotek med tilleggsfunksjoner Biblioteket med tilleggsfunksjoner skal være et moderne møtested som dekker mange flere funksjoner enn den tradisjonelle boksamlingen. Anlegget er lokalisert til kvartal 105 sentralt i byen ved småbåthavna der mange ferdes til fots. Lokalisering ved Storgata og nær bussentralen er ideell for å skape et bygg som er lett å oppsøke og som inviterer til bruk. Bygget skal ha åpningstider fra tidlig morgen til sen kveld og i helgene med et variert tilbud for alle aldersgrupper et tilbud som også skal endres og utvikles kontinuerlig. Det skal inneholde bibliotek, kafeer, blackboks og visningsrom. Det skal også være et utstillingsvindu for Bodø i fortid, nåtid og framtid med informasjon om hva som skjer i byen til enhver tid. Huset har et anslått brutto programareal på 5800 m 2 og anslått bruttovolum på m 3. Areal og volum på de enkelte rom må vurderes i forhold til det å oppnå funksjonelle, gode løsninger for programmerte aktiviteter og kapasiteter, men innenfor det totale bruttoareal. Romprogram og nærhetsprogram for bibliotek med tilleggsarealer ligger som bilag. Bibliotek Biblioteket skal i tillegg til utlån av litteratur, musikk og film være en attraktiv møteplass, et pustehull i byen og en arena for gode opplevelser - og læring. Det skal være åpent for alle, hele dagen med ferske aviser, tidsskrifter, dagsaktuell informasjon om hva som skjer i kommunen og pc-er med internettilgang. Biblioteket skal også forestå ulike begivenheter for publikum i alle aldre i egne lokaler og hos samlokaliserte virksomheter. Det kan være bokbad, forfattermøter, litteraturkafé, dukketeater, eventyrstund, utstillinger, en søndagskonsert eller litt taffelmusikk med noen av byens dyktige musikere. I biblioteket inngår: egne utlånsareal for barn, for unge, for voksne og for fremmedspråklige offentlig informasjon/ utstillingsareal tidsskrifter og aviser tilknyttet sitteplasser studieceller, leseplasser og sittegrupper/oaser lokalsamling/ slektsforskning It- tjenester med faste dataplasser spredt og trådløst nettverk for bruk av eget utstyr Lytteplasser for musikk og filmbåser Funksjons- og arealbeskrivelse for biblioteket er vedlagt. 29

30 Kulturkafé Kafeen skal være et pauseareal for de som besøker eller arbeider i de ulike tilbud i kulturkvartalet, men kan også være et selvstendig besøksmål. Det skal være mulig å åpne deler av veggen og utvide kafeen med en solvendt utendørs servering. Taket ungdomskafé Det er et møtested for ungdom i alderen år og innredningen skal preges av det. Taket skal kunne slås sammen med kulturkafeen til et større lokale egnet til ulike arrangement. Visningsrom og verksted mulighetenes tre rom De tre rommene skal gi mulighet til å oppleve og til å ta del i ulike kunst- og kulturopplevelser: et multifunksjonsrom for aktiviteter innen drama/ visuell kunst, skrivekunst/film og som verksted. Det skal også brukes som samlingsrom for brukere av biblioteket og til koraktiviteter et visningsrom/ kunstrom for temporære utstillinger i regi den kulturelle skolesekken og andre amatører og profesjonelle kunstnere. Her skal også Salten Museum, Norsk Luftfartsmuseum, Høgskolen i Bodø og tilsvarende kunne ha temabaserte utstillinger. et showrom en smak av Bodø er rommet om Bodø med permanente og skiftende utstillinger om kommunen i fortid, nåtid og framtid. Uttrykksformen skal være moderne med virtuelle og audiovisuelle løsninger Blackboks Her skal barn og unge ha muligheten til å prøve ut egne ferdigheter innenfor teater, drama og dans. Blackboksen består av scene, publikumsplasser, lys- og pa-rigg, produksjonsrom og lagerrom. Det er et sted for amatører og profesjonelle - et sted for øving og formidling. Blackboksen er også en tilleggsressurs for biblioteket. Administrativ fellesressurs Huset skal også ha arealer for hussjef, vaktmester og kontor for gjester elle ansatte som periodevis eller permanent skal skape aktivitet og innhold i huset. 10. Kunstnerisk utsmykking Med kunstnerisk utsmykking menes her billedkunst og kunsthåndverk som er satt inn i en arkitektonisk sammenheng. Det gjelder både utsmykkingen som er knyttet konkret til byggene i den forstand at det er inne i byggene eller på byggenes utvendige flater, og utsmykkingen av de offentlige uterommene nær byggene, på Sandkaia og langs Moloveien. Det vurderes som viktig at kunstnerisk utsmykking etableres som konkret element i prosjektet på et tidlig stadium. Det ønskes gjort ved at en allerede i skisseprosjektfasen, dvs. med en gang kontrakt er etablert mellom Bodø kommune og arkitekt, oppnevner kunstutvalg i samsvar med retningslinjer gitt av KORO (Kunst i offentlige rom). Utvalget skal utarbeide kunstplan for prosjektet, og forutsettes å delta i prosessen helt frem til ferdig bygde uterom og bygg. 30

31 11. Konkurransetekniske bestemmelser Generelt Bodø kommune har ansvaret for planlegging og gjennomføring av prosjektet. Rådmannen er prosjektansvarlig. Konkurransen gjennomføres i overensstemmelse med kapittel 23 Plan- og designkonkurranser i Forskrift om offentlige anskaffelser, og med Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) sine konkurranseregler. Konkurransens form er definert som begrenset prosjektkonkurranse for arkitekter og landskapsarkitekter. Etter prekvalifisering gjennom åpen idékonkurranse, og gjennom åpen prekvalifiseringskonkurranse, er seks deltagere prekvalifisert for deltagelse. Konkurransen bedømmes og avgjøres av en jury som er oppnevnt av Bystyret. Bystyret bestemmer hvordan juryens bedømming skal følges opp Konkurransens sekretariat Konkurransens sekretariat er: Bodø kommune Postboks Bodø Norge Telefon Konkurransefunksjonær er prosjektleder Jan Henriksen, Bodø kommune Telefon direkte / Faks E-post: jan.henriksen@bodo.kommune.no Konkurransen vil i tillegg benytte følgende nettadresse i kontakten med de inviterte firma / team: ftp://brukernavn:passord@ :2006 Informasjon til allmennheten gir på Bodø kommunes hjemmeside Språk Konkurransens offisielle juridiske språk er norsk. Det kreves at konkurranseforslagene leveres på norsk. 31