BJERKE Parallelloppdrag 2017

Transkript

1 BJERKE Parallelloppdrag 2017

2 INNLEDNING Bjerke skal utvikles over tid og av flere utbyggere. For å få et tilfang av idéer for hva slags muligheter som ligger i området og hvilken identitet man kan bygge opp under, er det gjennomført et parallelloppdrag der tre team av arkitekter ble invitert for å vise en mulig visjon for Bjerke. Oppdraget besto i å vise en mulig utbygging med de føringer som ble gitt gjennom Plan- og bygningsetatens stedsanalyse og anbefalinger, som premiss. Besvarelsene ga alle gode løsninger på hvert sitt vis og gir et bilde av hvor ulikt et område kan utvikles. En kort oppsummering og presentasjon av de tre utviklingsscenariene som foreslått av de tre arkitektteamene følger som vedlegg til planprogrammet. Parallelloppdraget har vært gjennomført som en overordnet plan- og formingsoppgave. Bjerke Travbane Eiendom har fritt valgt ut tre arkitektteam på bakgrunn av deres referanseprosjekter og kompetanse. De tre kontorene som har deltatt er: JAJA Architects fra Danmark OkiDoki Arkitekter fra Sverige Dyrvik Arkitekter fra Norge Følgende sentrale målsetninger var definert i program for parallelloppdraget: Bjerke skal styrkes i rollen som et lokalt sentrum med sin egen identitet som bygger opp under og supplerer travbanen som i dag er en sterk markør og et målpunkt i området. Målet med den videre utviklingen av Bjerke kan oppsummeres slik: Bjerke travbane skal videreutvikles og befeste sin posisjon som riksarena for trav. En effektivisering av travfunksjonene, ved omdisponering og fortetting av funksjoner frigjør arealer til byutvikling med høyere utnyttelse og en mer urban utforming enn i dag. Travbanen med tilliggende funksjoner skal styrke sin rolle som et mål- og møtepunkt i lokalmiljøet. Det skal vektlegges å etablere nye by- og gaterom som er tilgjengelige for alle og disse skal bidra til å sikre en bedre tilgjengelighet til og gjennom området. Gode forbindelser for gående og syklende både i nord-sydlig og øst-vestlig retning bygger opp under målet om grønn mobilitet. Bjerke som lokalsentrum skal videreutvikles og styrkes. Nybygging i området skal støtte opp under dagens sterke identitetsmarkører; travbanens bevaringsverdige bygg, anlegg og strukturer. Bjerke skal transformeres med mangfold og variasjon, med en vekt på utvikling av urbane boliger. Uteoppholdskvaliteter skal være i tråd med de normer og krav som kommunen stiller. 2

3 BOLIGENE I PARKROMMET - JAJA ARCHITECTS Visjonen for prosjektet er at travaktiviteten og bydelen skal berike hverandre, travbanen skal være et samlende element i planen. Prosjektet har fokusert veldig på kvaliteten i utsikten mot byen og Oslofjorden og å skape en silhuett som gjør seg godt på TV. Det er ønske om å utvide Bjerkes identitet fra nisjen travsport til sport og aktivitet i det fri. Et samlende, grønt aktivitetsbånd rundt travbanen gir gode forbindelser til nærområdet. På sydområdet gir parkdragene/ «de grønne fingrene» en vifteformet strukturering med en klar henvendelse til utsikten mot byen og opplevelsen av å bo i en park. Veiene er foreslått utformet med grus slik som på travbanen. Prosjektet ønsker å legge vekt på de 180 dagene det ikke er travløp og hvordan grøntdragene kan overkomme barrieren som Bjerke er i dag. Forslaget ønsker å aktivisere mer av travbanens arealer og trekker også aktiviteten frem på forsiden av tribuneanlegget. I adkomsten ned mot Hestesportens Hus er det foreslått en samlingsplass og et markedstorg (illustrert flatt). Nordområdet kalles Bjerkeportalen, hvor JAJA ønsker en urban fortetting og består for det meste av butikklokaler og næring på bakkeplan. Forslaget søker å gi nordområdet en porøs bebyggelse med tverrgående gater og forbindelser som supplement til de eksisterende langsgående gatene. I gaten bak travbebyggelsen blir eksisterende bjørkeallé innlemmet i et parkdrag med sti og sykkelforbindelse gjennom området. Ved Bjerke gård foreslås det en større plass og et møtested i forbindelse med turvei D2. I nordøst mot Refstadveien/Økernveien er det bebygd med punkthus som danner et indre tun og som sammen med bebyggelsen på motsatt side av travbanen skal skape en karakteristisk innramming av travbanen. Nordområdet har en høyere bebyggelse enn sydområdet. På sydområdet danner de fire grønne fingrene offentlige parkarealer orientert mot sydvest og fjorden. Bebyggelsen går fra punkthus i nord, til karré og en mer oppløst bebyggelse mot syd. I nordvest er det foreslått en tett-lav struktur med adgang fra nord. Trafikkarealer inn i bebyggelsen er forsøkt redusert, med en vei på baksiden av området og en gjennom området. De grønne fingrene er tematisert etter forskjellige aktiviteter, fra øst mot vest er de fire hovedfunksjonene trav, dyrehold, barnebakken og fitness-sletten. Nedskrittingsbanen er plassert langs med Økernveien. For å løse konflikten mellom travhester og fotgjengere er det foreslått en gangbro som tar fotgjengere ned på Økernveien. 3

4 Utsikt som fokus i forhold til travet og ny bebyggelse Boligstruktur henvender seg tydelig mot sørvest, gode boligkvaliteter Hovedgrep krever relativt lav utnyttelse i sør Lite bokvalitet i nord Lite troverdig typologi i øst Øverst: Fugleperspektiv av området fra sør Over: Slik ser JAJA for seg en av de grønne fingrene 4

5 DET URBANE BJERKE - OKIDOKI! ARKITEKTER Prosjektet knytter forbindelseslinjer fra eksisterende infrastruktur gjennom området og bygger byen med det som utgangspunkt. OkiDoki har utviklet et overordnet hierarki i infrastrukturen med tydelige forhold til ulik fart og karakter. De beskriver bilen som et element som genererer liv i en by, men påpeker at utformingen på infrastrukturen må være på syklistenes og fotgjengernes premisser. Det er etablert en gang- og sykkelforbindelse mellom nord og sør ved å forlenge Økern Torgvei i en diagonal akse opp mot Bjerke gård. Refstadveien foreslås flyttet sørover, ned mot travbebyggelsen. Dette gjøres for å etablere en tydelig hovedgate med potensiale for et rikt byliv med fokus på identiteten til Bjerke som travhovedstad, ved å aktivere deler av travbebyggelsen. Forbindelsen mellom Refstadveien og Økernveien legges i et korrigert kryss nært travbanen, men som frigir en trekanttomt ytterst. Et annet karakteristisk trekk ved prosjektet er den offensive tilnærmingen til eiendomsstrukturer. Kvartalene deles inn i mindre eiendommer for å sikre variasjon i utbyggingen. Forslaget ønsker å fokusere på et sterkt offentlig gaterom og en tydelig grense mellom de private og offentlige sonene, og utpeker derfor kvartalet som en passende typologi. Bebyggelsen og utnyttelsen i nord er høyere enn i sør, i tillegg er kvartalene i sør delt inn i dobbeltkvartaler for å skape romlig variasjon og kontakt med omkringliggende småhusbebyggelse. Lamellbebyggelse i øst. I planen er det fastlagt veksthus og fellesarealer i hvert kvartal. Planen inneholder også to sentralt lokaliserte parkeringsstrukturer som egne bygg med en fleksibilitet som gjør at de kan transformeres ved endrede behov. To større grønnstrukturer som knytter seg på eksisterende strukturer og turveier foreslås, med hver sin karakter. Det aktive strøket går i øst-vest retning og har fokus på handling, bevegelse og interaksjon, ved hjelp av travbanen, Bjerke gård, arrangementer, trening og dyrking. Det rekreative strøket går i nord-sør retning og har et lavere tempo, henter frem vann i miljøet og har fokus på enkle og naturlige materialer og vekster. Nedskrittingsbanen har en noe atypisk form, men er kompakt og godt innpasset strukturen i planen. Plasseringen langs med travbanen er valgt for å gjøre barrieren til Økernveien mindre og å knytte ny bebyggelse tettere sammen med den eksisterende. Det foreslås i tillegg å bygge en gangbane rundt travbanen som skal gi identitet til og støtte oppunder Bjerke som en destinasjon. Samtidig er tiltaket ment å skape nærhet til travsporten og være en rik supplering til turområdet. 5

6 Troverdig plangrep over tid Nytenkende og fleksibel eiendoms-/ entreprisestruktur God kobling til Økern gjennom aksen mellom Økern Torgvei og Bjerke gård Flott bevegelse rundt travbanen med gangbane Avhengig av store plangrep Hovedstruktur i sør krever at Skinnsenteret rives Øverst: Kvartalstruktur med variert bebyggelse Over: Omlegging av Refstadveien 6

7 BJERKE TRAVSENTRUM - DYRVIK ARKITEKTER Prosjektet er delt opp i ulike typologier som gir karakter og identitet til hver sine delområder. Forslaget viser en forholdsvis lik utnyttelse av nord- og sydområdet. Sydområdet er delt inn i kvartalbebyggelse, punkthus og Bjerke idrettspark. Idrettsparken ligger i aksen mellom Løren og Årvoll idrettspark og er tenkt som et supplerende tilbud til disse, med ballbaner og park for utendørs egenvektstrening. Det er lagt opp til et bilfritt sydområde, med innkjøring til parkeringskjeller i enden av Økern Torgvei i sør og i Refstadveien i den nordlige enden. Det er foreslått mye forskjellig program, spesielt på nordområdet. Studentboliger på Circle K-tomten ut mot Trondheimsveien i nord er med på å styrke miljøet for studenter i området. Der hvor 2. plass er i dag er det foreslått et hotell- og konferansesenter. Kontakten mellom travbygningene foreslås styrket ved en klimatisert sammenbygging som også kobler seg på hotell- og konferansesenteret. Dyrvik ønsker å legge kraften og bylivet i prosjektet nord for travbebyggelsen, i en akse fra øst til vest. Den er beskrevet som en grøntforbindelse, men fremstår som en serie med torg (Bjerketorget og Travtorget). Et eget aktivitetshus tilknyttet Bjerke gård er ment å skape identitet til Bjerke. Det er foreslått et travmuseum plassert i terrenget, som tar opp høydeforskjellen mellom travbanen og Refstadveien. Besvarelsen legger vekt på grønne forbindelser. I nordøst blir møtet mellom Refstadveien og Økernveien løst i et 90 graders kryss og veien som ligger inn mot travbanen fjernes. Nedskrittingsbanen er plassert i nord-syd retning, for å skape en buffer til travbanen og redusere barrierevirkningen som travbanen gir. Dyrvik foreslår å utvikle Bjerke Arena, et åpent flerbruksareal på indre bane som kan brukes til andre formål enn trav. Bevaring og transformasjon av Skinnsenteret (tegnet av Geir Grung) skiller seg fra de andre forslagene. 7

8 Mye program Varierte typologier Usikkerhet rundt aktivitetshusets realisme Torgaksen er avhengig av program Kvaliteten på uteoppholdsareal ift. rekkefølgekrav Øverst: Overgang mellom nord- og sydområdet Over: Slik ser Dyrvik for seg Torgaksen 8