Det store diskusjonstemaet: Hvorfor vi ikke får færre enkeltvedtak, men flere?

Transkript

1 Det store diskusjonstemaet: Hvorfor vi ikke får færre enkeltvedtak, men flere? Om tidlig oppdaging og innsats, god læring, spesialundervisningens dilemmaer SIGURD AUKLAND VERDAL/STIKLESTAD NOV 2012

2 Rektor gir uttrykk for at når en så stor andel av rammetimetallet går til spesialundervisning, må skolen begynne å vurdere organiseringen av spesialundervisningen. Lærerne forteller også at de ønsker å vurdere både gruppesammensetningen og den andre organiseringen. Rektor forteller at det er vanskelig å finne en hensiktsmessig organisering når så mye som 14 % av elevene har enkeltvedtak i 2011/2012. Det kan se ut til at dette kan øke opp mot 20 % for skoleåret 2012/2013.

3 KJØNN FORELDREROLLE LÆRINGSKULTUR 4-ÅRSKONTROLL RELASJONER BARN-VOKSNE KLASSELEDELSE VURDERING FOR LÆRING TRAS, ALLE MED OVERGANGENE KARTLEGGINGS -PRØVER VALGFAG NY GIV BARNEHAGE BARNETRINN UNGDOMSTRINN INNSATS ETTER OPPDAGING? TVERRETATLIG (-FAGLIG) SAMARBEID? PPT ROLLE OG KOMPETANSE SPESIALUNDER- VISNING RESSURSER, ORGANISERING..

4 FORKLARINGER KNYTTET TIL. TV-Norge-samfunnet: leve- og oppvekstvilkår Poden: our boys are lost in space Elexia: foreldrerollen OECD: rammeplan, læreplan, Kunnskapsløft og læringstrøkk (eks.: Er spes.undervisning motivert av at elever som ikke mottar spesialundervisning, skal tjene på at medelever får spesialundervisning?) Oss selv 1: barnehage og skole som system (eks. tidlig oppdaging, læringskvalitet, voksenkvalitet, ressurstilgang) Oss selv 2: forklaringer knyttet til spesialundervisningens egenart og også PPPT sin rolle (sakkyndighetsfella)

5 Elever meldt til PPT, elever som er tilrådd spesialundervisning av PPT og antall elever som får spesialundervisning etter enkeltvedtak Skoleår Elever meldt til PPT Elever tilrådd spesialunder visning av PPT Elever som får spesialunder visning etter enkeltvedtak Gutter enkeltvedtak Jenter enkeltvedtak 2011/ / / / /

6 DET HANDLER OM BARN DET HANDLER OM BARN. Barn og elever er mer forskjellige enn det dagens barnehage og skole tar utgangspunkt i En opplæring som organiseres ut fra forestillingen om normalbarnet/- eleven, eller som ensidig reflekterer majoritetskulturens verdier og erfaringsverden, vil ikke kunne gi en likeverdig opplæring der alle barns og elevers rett til læring ivaretas. Anndre oppvekstforhold

7 BARN ER SÅ FORSKJELLIGE Noen barn vekker smilet Noen barn skaper irritasjon Noen barn vekker bekymring Noen barn appellerer til beskyttelse Noen barn har spesielle behov Noen barn er vanskelige å se Noen barn er vanskelige å overse Noen barn utfordrer oss Noen barn er vanlige barn Noen barn trenger mer støtte

8 DET HANDLER OM FORELDREROLLEN Nærhet fysisk og mentalt Foreldre har det for travelt

9 DET HANDLER OM KJØNN DET HANDLER OM KJØNN Over 70% av elevene som får spesialundervisning er gutter. Bruk av enkeltvedtak har økt mye mer for gutter enn for jenter de siste seks årene. Er barnehagen og skolen godt tilpasset gutters interesser og væremåte? Eller blir jenter oversett? Feil å betrakte jentene som vinnere på bekostning av guttene? Heller på tross av guttene?

10 DET HANDLER OM TILBUD TIL MINORITETSSPRÅKLIGE Minoritetsspråklige barn og unge som får spesialundervisning er relativt lite omtalt i foreliggende forskning og utredning. En generell antakelse basert på særskilte undersøkelser er imidlertid at relativt mange minoritetsspråklige barn og unge får spesialundervisning (Egeberg 2007; Pihl 2005; Sørheim 2000) «Det er vanskelig å si hva den høyere andelen med spesialundervisning i egne klasser blant majoritetsungdommene skyldes. En forklaring kan være at en større andel av minoritetsungdommene særlig sliter med kommunikasjons- og språkvansker, og at dette er utfordringer det kan arbeides med innenfor rammene av ordinære klasser. Østbergutvalget

11 ÅRSAKER? Jo, det er kombinasjoner av. rettighetslovgivning satsing på tilpasset opplæring større vekt på elevresultater generelt varierende kvalitet i barnehagene økt kartlegging av resultater synliggjør behov for tilrettelegging for mye bråk og uro (negativ medelevpåvirkning) enhetsskolen (ikke spes skoler/institusjoner) lettere å sette diagnoser og kamp for å få diagnose (eks. 1 av 6 elever med adferdsvansker uten diagnose (vurdert av kontaktlærer) mottar spesialundervisning, mens 7 av 10 med ADHD-diagnose får slik undervisning. forhold utenfor barnehage og skole

12 DET HANDLER OM TIDLIG OPPDAGING OG TIDLIG INNSATS Tidlig innsats forutsetter tidlig identifikasjon av sårbare barn Tidlig innsats er proaktiv innsats dvs ikke vente og se Tidlig innsats er forebyggende og/eller kompensatorisk Tidlig innsats vil si at risikoutsatte barn får hjelp tidlig i oppveksten (førskolealder) Tidlig innsats forekommer også på høyere alderstrinn, og dreier seg da om tiltak mot begynnende problemkarriérer (eks. rus, kriminalitet og visse psykiske lidelser).

13 En persons intellektuelle kapasitet avgjøres i de første 36 måneder Risley & Hart observerte familier m/ barn i barnets første 2,5 år (fysisk og verbal kontakt) Foreldre med små barn brukte i snitt 1500 ord /time til barna Talkative og godt utdannede foreldre brukte 2100 ord/time Welfare families brukte 600 ord/time Ved 36 måneder hadde barn i første gruppe hørt 48 millioner ord, og barn i andre gruppe 13 millioner. Barn med foreldre som ventet å snakke med barnet til etter de første 12 månedene, opplevde varig nedsatt intellektuell kapasitet I skolealder (9 år) var det stort samsvar mellom språkmiljø i familiene og læringsresultat - og også IQ (Binet) Disrupting Class (2008); Christensen, Horn & Johnson

14 Det er enorm forskingsmessig dokumentasjon på at det barn får med seg i barnehagealder, gir muligheter og avgrensninger senere. Thomas Moser 2012 There is a strong and well-documented correlation between the breadth of vocabulary and performance on examinations for reading comprehension, (Risley & Hart) Forskningen påviste at inntekt, etnisk bakgrunn og foreldres utdanning er ikke i seg selv avgjørende i forhold til barns kognitive kapasitet, men at grad av språkstimulering de første 36 månedene er det. Det er altså både muligheter og håp! Risley & Hart innførte begrepet language dancing Hva dersom? Tenk deg at? Husker du? Ville det vært..? Beron & Farkas (2004): Oral Language and Reading Success O Brien (1999): Familiy and School Effects on the Cognitive Growth of Minority and Disadvantaged Elementary Students Disrupting Sigurd Aukland Class 2012 (2008); Christensen, Horn & Johnson

15 TRAS: observasjon og screening, 2-5 år Askeladden: screening, sekk med ulike objekt, 2-6 år SATS: observasjons- og screeningsmateriell for 2-åringer Språk 4: observasjons- og screeningsmateriell m/bilder for 4-åringer Alle med: observasjon av sosial kompetanse, 1-6 år Lær meg norsk før skolestart! observasjonsmateriell, mappevurderingsprinspipp, Stovnermodellen: kartlegger personalets arbeid med å skape språkmiljø MIO: observasjon matematikk 2-5 år, inkl personalets tilrettelegging

16 Barnesentrert oppgave Verdier og barndom i fokus Leik for barnets skyld Resultatorientert oppgave Grunnleggende ferdigheter og læringsutbytte, leseopplæring etc Substitusjonell oppgave Stm 16: utjamning, oppdaging og intervenering De statlige spesialskolene ble lagt ned for 20 år siden. Da var rundt 3000 barn og unge utenfor normalskolen. I dag er over 5000 elever utenfor.

17 DET HANDLER OM TILPASSET OPPLÆRING Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene (St.meld. nr. 16 ( ) Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon. Variasjonen gjelder for eksempel arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organiseringen av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter (Udir.: Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner) Alt fra en politisk-symbolsk ide til en metodisk rettesnor.

18 DET HANDLER OM LÆREREN Læreren er den enkeltfaktoren som har størst betydning for elevens læring, også i spesialundervisningen. Den viktigste årsaken til at elever ikke ønsker å gå på skolen eller misliker skolen er at de ikke liker lærerne sine. Positive lærer-elev relasjoner forutsetter at lærere kan lytte, at de kan vise empati og omsorg og formidler at de har respekt for elevene. Lærerne viser at de bryr seg om at elevene lærer noe, at de kan se ting fra elevenes perspektiv og formidler dette til elevene. Samtidig må lærere ha kontroll over støy, avbrytelser, og kunne sikre framdrift i læringsarbeidet. HAR VI FOR HØY TERSKEL FOR SKIFTE AV LÆRERE? HVORFOR SÅ STORE RESULTATFORSKJELLER INTERNT PÅ SKOLER?

19 DET HANDLER OM SPESIALUNDERVISNINGEN Opplæringsloven 5-1 sier at elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Utbyttet av opplæringen skal være forsvarlig sammenliknet med andre elever og i forhold til de opplæringsmålene som er realistiske for eleven. Definisjon: Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring som tar sikte på å hjelpe elever med særskilte behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet.

20 Kort om spesialundervisning Forekomsten av spesialundervisning varierer sterkt fra kommune til kommune og fra skole til skole. Det er en større andel spesialundervisning på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, men andelen har vært økende for begge trinnene. Det har vært jevn økning i tallet på elever som får spesialundervisning siden 2005 har andelen elever som får spesialundervisning. Økingen på 6 år har vært 31 prosent. I perioden fra til har spesialundervisningen økt på alle trinn, men mest på 5. til 7. trinn og minst på 1. trinn. Rundt elever får slik undervisning, det vil si 8,2 % prosent av alle elever i grunnskolen. Samtidig har antall årstimer per elev med slik undervisning sunket markert. Så mye som 77 prosent av alle elever i grunnskolen som får spesialundervisning, får dette alene eller i liten gruppe. Om lag en tredjedel av årstimene blir dekket opp av assistenter.

21 Spesialundervisning virker det? Hvordan kan jeg ta igjen noe og noen ved å jobbe saktere? Vi vet lite om de gevinster og kostnader som følger for ulike elevgrupper ved spesialundervisning. Vi vet ikke om elever som mottar spesialundervisning, presterer bedre enn de ville ha gjort uten. Effekten av spesialundervisning er altså uviss. Likevel pøser vi på? Spesialundervisning skal først og fremst være en lærings- og utviklingsprosess. Eller er det for en hel del en tilstand? Hvilken effekt har spesialundervisning på barn/elever som får dette gjennom i mange år? Forskningen er mager.

22 DET ER PPT SOM HAR SKYLDEN! Tjenesten skal hjelpe skolen og barnehagen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn med særlige behov. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten i en kommune skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering der loven krever det. Barn, ungdom og voksne har rett til spesialpedagogisk hjelp når det er behov for det ut ifra en sakkyndig vurdering. Stadige interne avklaringer i PPT om vektlegging av mandat og del-roller? Nye prosesser med styrerne, rektorene, PPT og kommunal ledelse? Jobbe mer forebyggende? Jobbe mer systemisk? Organisasjonsveiledning? Jobbe mer med tilpasset opplæring som ide og i realitet? Jobbe mer med spes.pedagoger, spes.ped.koordinatorer og spes.ped.team? Jobbe mer med veiledning av trinn og team enn med enkeltsaker?

23 DET HANDLER OM KUNNSKAPSLØFTET Mange mener at flere barn og unge får spesialundervisning fordi kravene som stilles på de ulike klassetrinnene blir stadig høyere. Er det slik at mange av dem som tidligere ville klart seg fint i en vanlig klasse, nå trenger spesialundervisning? For stort trøkk manglende grunnleggende ferdigheter og grunnleggende kompetanse For kjedelig i skolen for få utfordringer? Om å ta igjen 9,5 år de siste månedene? (Ny Giv) Om valgfag ut og inn

24 DET HANDLER OM LEDELSE AV LÆRING Forskning viser at pedagogisk ledelse på alle nivå er avgjørende for å få resultat (Talis) Hattie publiserte i 2009 en rapport med resultat fra sin metastudie om skoleelever sine prestasjoner målt opp mot 138 ulike faktorer. Dette er variablene som kom høyest på listen: Klare standarder for god undervisning Evaluering hvor læreren vektlegger det som gir læring Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerne er tydelige og har struktur i undervisningen Lærerne sin tilbakemelding til elevene (støttende og konstruktiv) Positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Dette er også konklusjonane i St. meld 22 ( ). Samme for barnehagen?

25 GOD UNDERVISNING I KLEPP-SKULEN Elevane kjenner læringsmålet for timen/læringsøkta. Læraren har både engasjement, autoritet og varme. Det er arbeidsro. Læraren vektlegg det som gjev læring, har fagleg kompetanse og stiller faglege krav til elevane. Det er ein positiv og støttande relasjon mellom elev og lærar Elevane arbeider med lærestoff som krev innsats og som utfordrar. Det blir brukt variert aktivitet, ulike læringsstilar og ulike læringsstategiar. Elevane får konstruktiv og læringsstøttande undervegsvurdering med framovermeldingar. Timar/læringsøkter blir avslutta med refleksjon kring kva som er lært. Foreldre/føresette støttar og følgjer opp skulearbeidet.

26 Leiarrolla to sider: profesjonsutvikling og styring/kontroll Leiarar som legg opp til kollektive prosessar (motivasjon, kompetansetiltak, utprøving, modellering, rettleiing, støtte) Leiarar som så signaliserer forventningar om forpliktelser, om kollektiv praksis, og som etterspør handling og resultat

27 DET ER I PRAKSISSITUASJONEN DET MÅ SKJE! setja dagsorden (og sjølvsagt førebu pu-tid oa) forventa individuell praksis forventa kollektiv praksis stoppa balkanisering introdusera for foreldre, FAU og SU gje internal support visa fram gode døme leggja opp til modellering ordna ressurspersonar internt gje tilbakemeldingar (jfr TALIS) etterspørja erfaringar forventa utprøvingar setja tidsfristar driva barnehage-/skulebasert vurdering av bruk

28 Skolen en lærende organisasjon.. Sjekkliste for god spesialundervisning personalet har en felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring skolen vurderer jevnlig organiseringen av spesialundervisning. vurderer jevnlig kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet og har rutiner for å vurdere læringsutbytte. personalet som arbeider med spesialelever er stabilt og det er høy terskel for skifte av lærere i dette personalet ved skolestart er det tydelig hvem som har IOP-ansvar og ansvar for halvårsrapporter skolen har klart formulerte rutiner for når IOP og halvårsrapport skal være klar. kartleggingsprøver og nasjonale prøver blir drøftet og får konsekvenser for videre arbeid og det er avsatt tid til dette arbeidet skolen har gode fysiske forhold for fleksibel undervisning skolen har et velfungerende spes.ped team der PPT deltar regelmessig