Verdal Stiklestad. 23. november Barnehage og skole. - samarbeid, sammenheng og overganger. Sigurd Aukland

Transkript

1 Verdal Stiklestad 23. november 2012 Barnehage og skole - samarbeid, sammenheng og overganger Sigurd Aukland

2 Planer for læring (språk, lese-, skrive-, regne- fagområdene) Årshjul for samhandling 4-8 år Mai - august Rutiner 5-6 år

3 Hvorfor samarbeide? Sammenheng eller overgang? Vet vi nok om hverandre, eller opprettholder vi myter? Skal barnehage bli skolsk og skolen barnehagsk? Om syn på barn og læring - rammeplan og læreplan. Hvordan samarbeide? Om å lage strukturer og å bygge kultur. Skoleforberedelser fra eldst til yngst Om barns opplevelser av brudd. Informasjonsoverlevering, foreldrerolle og barns medvirkning. Hva gjør vi nå?

4 Utdanning og kompetanse som basis for samfunns- og næringsutvikling og bærekraft. Kunnskapsløft. Økende krav. Økte forventninger. Større mangfold. Barnehage: Ny fase. Full dekning og rett til plass. Behov for fagfolk, forskning og kompetanse. Fra kvantitet og pris - til kvalitet og dannelses-/læringsoppdrag. Debatt om hva barnehagen skal være, jfr. ny formålsparagraf, St.m. 41, Barnehageoppropet og Brenna-utvalgets innstilling (okt 2010) Etablering av FUB (2010) Endringer i rammeplanen; danning (januar 2011) Område under Utdanningsdirektoratet (2011) Ekspertutvalg for vurdering av verktøy for språkkartlegging (desember 2011) NOU 2012:1 Til barnas beste (Øie-utvalget) (gjennomgang av regelverk for barnehagen tilpasset dagens og morgendagens behov, januar 2012)

5 BRENNA-UTVALGET NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst Utvalget foreslår at det i rammeplanen i tillegg til mål knyttet til fagområdene også settes mål for barnehagens arbeid med lek, omsorg og sosial kompetanse at det i rammeplanen settes mål for hva det enkelte barn skal utvikle av basiskompetanse at rammeplanen må bli tydeligere på kravet om progresjon i barns læring og utvikling at det i rammeplanen må stilles tydeligere krav om likt fokus på formelle og uformelle læringssituasjoner i barnehagen at det i rammeplanen må tydeliggjøres hva innholdet i de skoleforberedende aktivitetene skal være

6 Stumbling point, particularly for those at-risk (Lord 1994, Seidman 1994) Most critical for those being poor (Keating and Hertzman 1999) Dips in self esteem Dips in academic achievement Increased social anxiety (Alspaugh 1998, Eccles 1997, Galton 2003)

7 Barnesentrert oppgave Verdier og barndom i fokus Leik for barnets skyld Resultatorientert oppgave Grunnleggende ferdigheter og læringsutbytte, leseopplæring etc Substitusjonell oppgave Stm 16: utjamning, oppdaging og intervenering

8 Klarere forventninger om struktur, innsats og resultat Barn (og elever) fra arbeiderklassen tjener på strukturert, formell læring. Er barnehagen og småskolen med på å opprettholde sosiale forskjeller ved å være i mot formelle læringssituasjoner? Dersom vi i for stor grad baserer oss på barns egne initiativ og nyssgjerrighet, kan barn som har best evne til å uttrykke sin nyssgjerrighet få størst læringsutbytte. Fordelingsutvalget 2009

9 En persons intellektuelle kapasitet avgjøres i de første 36 måneder Risley & Hart observerte familier m/ barn i barnets første 2,5 år (fysisk og verbal kontakt) Foreldre med små barn brukte i snitt 1500 ord /time til barna Talkative og godt utdannede foreldre brukte 2100 ord/time Welfare families brukte 600 ord/time Ved 36 måneder hadde barn i første gruppe hørt 48 millioner ord, og barn i andre gruppe 13 millioner. Barn med foreldre som ventet å snakke med barnet til etter de første 12 månedene, opplevde varig nedsatt intellektuell kapasitet I skolealder (9 år) var det stort samsvar mellom språkmiljø i familiene og læringsresultat - og også IQ (Binet) Disrupting Class (2008); Christensen, Horn & Johnson

10 EDUcare eller educare? Skoleforberedende barnehage-/ førskoletradisjon Sosiokulturell, omsorgspreget barnehage- /førskoletradisjon Endring på gang? Norden, Tyskland England, Frankrike, USA etc Starting Strong II stiller spørsmål ved om barnehagepedagogikken holder på å bli skolifisert. Fokuset på at barn må være skoleklare kan føre til for mye oppmerksomhet mot å forberede barna for lesing og skriving i skolen. Rapporten viser til omfattende forskning: De beste læringsresultatene oppnås når kognitive og emosjonelle prosesser går parallelt.

11 DANNING Human beings Omsorg, oppdragelse og læring UTDANNING Human becomings Kunnskap

12 Kvalitet i skolen -i følge Hattie: Forskning viser at pedagogisk ledelse på alle nivå er avgjørende for å få resultat (Talis) Hattie publiserte i 2009 en rapport med resultat fra sin metastudie om skoleelever sine prestasjoner målt opp mot 138 ulike faktorer. Dette er variablene som kom høyest på listen: Klare standarder for god undervisning Evaluering hvor læreren vektlegger det som gir læring Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerne er tydelige og har struktur i undervisningen Lærerne sin tilbakemelding til elevene (støttende og konstruktiv) Positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Dette er også konklusjonene i St. meld 22 ( ). Samme for barnehagen?

13 Både likheter og forskjeller Barndom som egenverdi Opplevelser her og nå Livsmestring Sosiokulturelt læringssyn Omsorg og læring Leik Medvirkning Frivillig 50/50 privat og offentlig Hyppig foreldrekontakt Betaling Barndom som en etappe på veien Resultatfokus Kunnskap Kognitive læringssyn Undervisning Formidling Tydelig voksenledelse Obligatorisk Aller mest offentlig Sjeldnere foreldrekontakt Gratis

14 Makro-nivå Tradisjoner og kultur, mandat, strukturer, profesjoner, kompetanse, begrep, læreplaner Meso-nivå Samarbeid mellom impliserte, konkrete overgangstiltak, samarbeid mellom konkrete barnehager og skoler, samarbeid mellom ansatte om innhold/progresjonsplaner og arbeidsmåter, samarbeid med foreldregruppa Mikro-nivå Barnets egne opplevelser og læring. Samarbeid om det enkelte barnet. Informasjonsoverlevering. Vennskap og faddere. Samarbeid mellom den enkelte førskolelærer og lærer. Foreldresamarbeid om enkeltbarnet.

15 Det handle både om pedagogikk, politikk og! Hva barn bør være og hva barn bør gjøre Barnehagetilbud som er veldig forskjellige Språk og lesing som basis for alt annet Progresjon og effektivitet i småskolen Skolefritidsordningen Pedagogroller, bemanning og kompetansekrav Ulike kulturer, og også fordommer og myter Initiativ til samarbeid på hvem sine premisser? Tidlig oppdaging, intervenering og kartleggingsverktøy Informasjon om barn; etikk og jus Foreldreinformasjon og samarbeid Logistikk; opptak, kretsgrenser, tall på samarbeidspartnere Ledelse og kommunal og statlig organisering Implementeringsevne og -vilje

16 felles ledermøter felles utviklingsprosjekt lærere på besøk i barnehagen om våren overgangsplaner (årssyklus, ansvars-plassering) felles kompetanseplaner og tiltak lærer gir respons til barnehagelærer ett år etter skolestart rutiner for ut-/innskriving utveksling av års- /virksomhetsplaner barnehagebarn intervjuer 1. klassingen lesevenner overgangsobjekter mappe/portfolio lese- og skrive- og regneplaner 4-8 felles foreldremøte barnehage/skole besøk i og fra SFO Skattekisten til SFO bruk av observasjonsskjema overleveringsmøter felles aktivitets-/utedager, teater, fellessamlinger

17 MØTEPLASSER Kompetansetiltak (eks. minoritetsspråklige barn) Produksjon (eks. kople førskoletreningen mot innholdet ved skolestart) Pedagogiske drøftinger (eks. begreper som medvirking, sosial kompetanse målsettinger, arbeidsmåter ) Informasjon om barnas mestring Eksempel: Hvert år leverer barnehagen rundt 8-10 barn til skolen, som ligger like i nærheten. Det er en innarbeidet rutine at lærerne på første trinn - i slutten av februar hvert år - gir barnehagen tilbakemelding om hvordan det går med barna, om informasjonen har vært relevant, om tiltak i barnehagen synes å ha virket forebyggende etc

18 HATCH mfl 2008 Utfordringer i samspill Spenninger som er dysfunksjonelle Spenninger som er funksjonelle (stimulans, tilpasning, innovasjon) Fysisk tilstedeværelse/nærhet Økt ressursinnsats Diskurs Framheve likheter Forhandle Appellere Jobbrotasjon Belønne/straffe

19 Leke- og aktivitetspreget førskoletrening (sluttbarnehagetrening) Språkleker; lytteleker, rim og regler, setninger og ord, stavelser, framlyder og fonemer Leseglede og fortellerglede, samtaler Skriveglede og lekeskrive, bokstaver og skrivedans og.. Og gjerne ulike språksprell, lesetrapper og snakkepakker

20 Vi bør snakke mer om sammenheng og progresjon, men. Rammeplanen Læreplanen Gjennom arbeid med språk, tekst og kommunikasjon skal barnehagen bidra til at barna For å arbeide i retning av disse målene, må personalet.. Målet for opplæringen er at eleven skal kunne. Målet for opplæringen er at eleven skal kunne. Målet for opplæringen er at eleven skal kunne.

21 Fag i læreplanen Fagområder i rammeplanen Religion, livssyn og etikk Samfunnsfag Kunst og håndverk, musikk Matematikk Norsk Naturfag Kroppsøving, mat og helse Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Natur, miljø og teknikk Kropp, bevegelse og helse

22 Informasjon fra barnehage til skole Informasjon om det barnehagen har arbeidet med siste året Informasjon om opplegget i det skoleforberedende arbeidet Informasjon om hva barnet kan og mester, evnt hva barnet trenger hjelp til Informasjon om sosiale relasjoner (råd om klasse-/gruppesammensetting)

23 Foreldrene må med! Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. Foreldrene må få innsyn i og innflytelse på informasjonsutvekslingen.

24 Barnets medvirkning i informasjonsoverlevering Dette vil jeg at skolen skal vite om meg Dette tenker jeg om å begynne på skolen Dette lurer jeg på nå når jeg skal begynne på skolen - med foreldrenes godkjenning - med styrer og rektors signatur

25 Suksessfaktorer (Brostrøm) Barnets skoleparathet Foreldrestøtte Sammenhenger i innholdet Lærere med barneperspektiv Kommunikasjon heim-barnehage-skole Miljø og klima i første klasse Kvalitet i barnehagen

26 Hvor har vi (dere) fokus? Barn/elev Struktur MEDVIRKNING I INFORMASJONS- UTVEKSLING ÅRSHJUL PLANER FOR INNHOLD VÆRE PÅ SKOLEN MØTE LÆRER INFORMASJON FRA ELDRE BARN Kultur/ forståelse AVKLARING AV BEGREP DRØFTINGER MØTEPLASSER Voksne/ansatte