Årsrapport. Årsrapport

Transkript

1 Årsrapport Årsrapport 2013

2 BarentsWatch skal være den foretrukne arenaen for å samle, koble og dele kunnskap, og et verktøy for samhandling om kystog havområdene Innhold 4 Helheten er mer enn summen av delene 5 Samhandlingssystemet BarentsWatch 6 BarentsWatch gjennom Regnskap 9 Kommentarer til regnskapet 10 Tjenesteutviklingsprosjektene Utvikling av BarentsWatch i Overordnet behovsanalyse - Et helhetlig anløpsregime 17 Et samhandlingssystem for effektiv operasjonell innsats 20 Robust teknisk infrastruktur 21 Nasjonal havneoversikt 22 Internasjonalt samarbeid 24 Nasjonal transportplan 24 Samlokalisering av BarentsWatch i Tromsø 25 Smidig utviklingsfilosofi 26 Redaksjonelt arbeid 28 Trafikk på barentswatch.no siste året 31 Prioriteringer i Videreutvikling av prosjektporteføljen Alle tjenester 3

3 Helheten er mer enn summen av delene Som en følge av bedre tilgjengelighet på grunn av klimaendringene har betydningen av Arktis økt. En av de viktigste satsingene for mange land i dag, inkludert Norge, er nordområdene. Dette er et område som er svært rikt på marine ressurser, mineraler, olje og gass. Dette er også et område preget av uberørt natur, og som er svært sårbart miljømessig. Våre kyst- og havområder er et miljø hvor samarbeid og samhandling er en forutsetning for bærekraftig utvikling. I den norske regjeringens politikk for nordområdene er følgende mål sentrale: Utvikle kunnskap, utvikle samarbeid, samt utvikle infrastruktur for å oppnå dette. BarentsWatch er et viktig verktøy i denne politikken. Vår langsiktige visjon er at BarentsWatch skal være navet eller knutepunktet for kunnskap om kyst- og havområdene. Vi har et mål om at BarentsWatch skal være den foretrukne arenaen for å samle, koble og dele kunnskap, og et verktøy for samhandling om kyst- og havområdene. BarentsWatch vil ikke endre eller påvirke etatenes forvaltnings- og ansvarsområder. BarentsWatch sin oppgave er å skape en felles plattform for samarbeid, og å bidra til at norske maritime etater i fellesskap fremstår som et helhetlig forvaltningsregime. Et bærende prinsipp i BarentsWatch er at utviklingen av tjenester skal være brukerstyrt og at tjenestene skal ha nytteverdi for brukerne. Utvidelse av antallet samarbeidspartnere som vil levere data og tjenester til BarentsWatch vurderes fortløpende, og stadig nye informasjonstjenester med nytteverdi for BarentsWatch sine målgrupper vil komme til. I perioden 2014 til 2017 vil BarentsWatch prioritere tjenester knyttet til effektiv operasjonell innsats, tjenester utviklet for - og gjort tilgjengelig til den profesjonelle bruker gjennom spesialsystemer, samt tjenester i informasjonsportalen som kan - og ønskes å inngå i profesjonelle spesialsystemer. BarentsWatch er et samhandlingssystem som skal organisere og gjøre tilgjengelig data, informasjon og kunnskap fra et trettitalls ulike statlige forvaltningsetater og forskningsinstitusjoner. BarentsWatch skal også bidra til å overvåke kyst- og havområder som er av norsk interesse. BarentsWatch vil arbeide med å styrke den enkelte etats forståelse for de øvrige etaters ansvarsområder og informasjonsbehov, samt å legge til rette for deling av data og informasjon mellom etatene. Kjernen i det videre arbeidet er å tenke helhetlig, også utenfor egen organisasjon og nasjonale grenser. Samhandlingssystemet BarentsWatch En samhandlingsarena, med en teknisk infrastruktur, for deling av data mellom statlige etater og forskningsinstitusjoner. BarentsWatch består av en teknisk infrastruktur 4 som gjør det mulig å dele data på en sømløs og sikker måte. Den mest synlige bestanddelen er den offentlige informasjonsportalen med tjenester Offentlig informasjonsportal med tjenester og applikasjoner for den 5 tilgjengelig for den allmenne bruker. Vi er allmenne bruker, og til den profesjonelle bruker gjennom spesialsystemer. også i ferd med å utvikle tjenester for den profesjonelle bruker gjennom spesialsystemer, som for eksempel kartplottere i fiskeflåten. Skjult for Tjenester spesielt utviklet for statlige etater som har et operasjonelt ansvar de fleste, men kanskje av størst samfunnsmessig i kyst- og havområdene. betydning, består BarentsWatch også av tje- nester for statlige etater som har et operasjonelt Geir Schulstad, ansvar i kyst- og havområdene. daglig leder BarentsWatch

4 BarentsWatch gjennom 2013 Presentasjon av BarentsWatch for guvernøren av Murmansk. 22. januar BarentsWatch markerer sin egen ettårsdag med en konferanse der det blir gitt orientering om fremdrift og status, samt presentasjoner av nyutviklede tjenester og visjoner. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen bruker anledningen til å annonsere at Tromsø blir Barents- Watch sin permanente hjemby, der utviklingsmiljøet skal samles og jobbe sammen. 30. mai Foto: Bent Sønvinsen Den avtroppende regjeringen ønsker å videreføre bevilgningene til BarentsWatch med 47 millioner kroner i Statsbudsjettet oktober Foto: Kystverket BarentsWatch deltar på møte til Miljøstatus.nos nettverket for hav og vann. 18. november Brukersamling for målgruppene innen forskning og forvaltning for å identifisere brukerbehov i dette segmentet. Geir Schulstad overtar formelt som ny daglig leder av BarentsWatch Bouvet Norge AS blir ny forvaltnings- og utviklingspartner til BarentsWatch Møte med DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) om nasjonalt ressursregister for beredskapsetatene. 23. januar Foto: Norsk Havbrukssenter 1. juli 9. oktober 11. desember jan feb mar apr mai juni juli Aug Sept Okt Nov Des 6. februar 17. april 20. juni 17. desember Industriseminar i samarbeid med Norsk Romsenter med fokus på muligheter Foredrag om BarentsWatch for nordiske kartverkssjefer. Kystdirektør Kirsti Slotsvik presenterer arbeidet med BarentsWatch Offentlig testing av responsive nettsider for mobiltelefon. for kommersialisering av offentlige for det norske og det svenske tjenester og data. kongeparet, kong Harald, dronning Sonja, kong Carl Gustav og dronning Silvia, som var på 19. desember besøk på Framsenteret i Tromsø. Lansering av mobile 12. april (responsive) sider. 6 7 BarentsWatch blir lagt inn i Nasjonal transportplan (NTP) med 64 millioner kroner årlig. 29. oktober 64 millioner BarentsWatch relanserer Nasjonal Havneoversikt under Kyst- og havnekonferansen i Honningsvåg. Tjenesten dekker behovene til mannskap på fartøyer under seilas, representanter for rederier på land, kommersielle brukere av havnene, media og forvaltningen og er laget i samarbeid med norske havner og Kystverket. Foto: BarnetsWatch

5 Regnskap Kommentarer til regnskapet Prosjektdrift 5 Lønn og godtgjørelser 6 Andre driftskostnader 7 Andre driftskostnader reise 9 Interne oppgjørskonti Delprosjekter Budsjett Regnskap Avvik 2013 Avvik i % ,5 % ,1 % ,6 % ,2 % ,9 % Generelle kommentarer til regnskapet Det ble for 2013 bevilget 46,7 millioner kroner over statsbudsjettet. Planene for prosjektet ble etablert med dette som grunnlag. Det var et underforbruk i prosjektet på 39 prosent, det vil si om lag 18,2 millioner kroner. Den viktigste årsaken til underforbruket i prosjektet skyldes ikke manglende behov, men utilstrekkelig arbeidskapasitet i prosjektet internt, samt uforutsette utfordringer ved anskaffelser. Kystverket er, over Statsbudsjettet for 2014, tildelt 47,4 mill. kroner til BarentsWatch. I tillegg kommer ubrukte midler til BarentsWatch fra tidligere år, som fortsatt skal gå til BarentsWatch. Regnskapstallene for prosjektene refererer til kjøpte tjenester som eksterne konsulenttjenester, prosjektledelse, utviklingsarbeid, samt reiser og møter. Det føres ikke lønnskostnader på prosjektene Nautiske publikasjoner og sjøkart Barentshavprosjekt BarentsWatch - Utredning lukket del DP 1 Teknisk infrastruktur - BW DP 2 Kommunikasjon - BW DP 3 Marine bestander og menneskelig aktivitet - BW DP 4 Forbedret oljesølstatistikk og overvåking - BW DP 5 Drivbaneberegninger og modeller - BW DP 6 Administrative bestemmelser - BW DP 7 Redaksjonelt innhold - BW DP 8 Polarvær og istjeneste - BW DP 9 Havneportal - BW DP 10 Lakselus og brønnbåter - BW DP 11 Metadataportal - BW DP 12 Forskningsvinduet - BW DP 13 BarentsWatch Lab - BW DP 14 Turisme - BW ,7 % - 6,2 % 7,5 % 68,9 % -14,7 % 3,6 % 46,9 % -27,3% 99,2 % 0,8 % 24,7 % 88,8 % 100,0 % Utdypende kommentarer til underforbruk 2013 BarentsWatch er møtt med høye forventninger til fremdrift og kvalitet i arbeidet. Til nå har dette gjerne blitt vurdert ut fra forventinger om den allmenne brukers bruk av informasjonsportalen, eller ved å vurdere i hvor stor grad budsjettene har blitt anvendt. En av BarentsWatch sine hovedoppgaver er å skape en felles plattform for samhandling, og å bidra til at norske maritime etater i fellesskap fremstår som et helhetlig forvaltningsregime. Dette er et møysommelig forankringsarbeid, som gjerne er vanskelig å måle i bruk av teknologi og tjenester, og som ikke nødvendigvis medfører utviklingsarbeid eller store innkjøp av tjenester. Prosjektorganisasjonen er, med sin begrensede bemanning, avhengig av effektive arbeidsmetoder med raske beslutninger på lavest mulig nivå. Derfor har det blitt prioritert å etablere gode arbeidsrutiner og metoder i året som gikk. I 2013 er det også blitt brukt mye tid på å gjøre gode og riktige anskaffelser, et arbeid som også vil bli krevende i Det har blitt stilt høye krav til rapportering og utredningsarbeid, noe som har tatt mer tid enn forutsatt. BarentsWatch har i 2013 hatt utfordringer knyttet til rekruttering av kvalifiserte kandidater til stillingene som skal bekles permanent. BarentsWatch har med andre ord hatt utfordringer knyttet til å tilføre prosjektet tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Dette har redusert farten i utviklingsarbeidet, og har gjort det mer krevende å få flere samarbeidspartnere aktivt inn i BarentsWatch DP 15 Juridiske avklaringer - BW DP 16 Internasjonalt samarbeid- BW DP 17 Sikker informasjonsutveksling - BW EU-prosjekt CISE CoopP - BW DP 18 Helhetlig anløpsregime DP 19 Ressursregister - BW SUM Delprosjekter Sum BarentsWatch totalt ,7 % 85,8 % 84,4 % 92,9 % 29,5 % Noter til postene 6 Andre driftskostnader og Teknisk infrastruktur Postene Andre driftskostnader og Teknisk infrastruktur er av en relativt stor størrelse i forhold til totalregnskapet. Disse postene består av følgende underposter: 6 Andre driftskostnader Kostnad lokaler Leie maskiner, inventar etc. Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste (konsulenttjenester) Kontorkostnader Telefon, data, kommunikasjon og porto Teknisk infrastruktur Lønn til ansatte Arbeidsgiveravgift Reisekostnader Leie maskiner, inventar etc. Verktøy, inventar og driftsmaterialer Fremmed tjeneste (konsulenttjenester) Kontorkostnader Reisekostnader Størst belastning under post Teknisk infrastruktur er Fremmed tjeneste (konsulenttjenester) på kroner (92,7 %). 9

6 Tjenesteutviklingsprosjektene 2013 Nedenfor følger en kort beskrivelse og gjennomgang av delprosjektene det ble jobbet med i Flere tjenesteutviklingsprosjekter ble satt i gang og gått videre med, mens andre ble valgt bort i løpet av året. Teknisk infrastruktur Det ble med basis i brukertest utført i mars, påbegynt arbeid med utbedring av informasjonsportalen og kartklienten. I september ble Bouvet valgt som utviklings- og forvaltningspartner for informasjonsportalen. BarentsWatch forvaltningssystemer ble etter dette satt opp, og websider tilpasset mobile enheter og varierte skjermstørrelser publisert (responsivt design). Grunnarbeid med å definere og beskrive BarentsWatch tjenestebuss ble gjort med utgangspunkt i behovene til FiskInfo-prosjektet. Forberedelser til anskaffelser av utviklingskapasitet for det som til nå har blitt betegnet som lukkede tjenester ble påbegynt. Polarvær og istjenester Varsling av polare lavtrykk ble etter en aktiv sesong mer automatisert, og et automatisk kartlag for presentasjon av treff-områder lansert. Meteorologisk institutt tok også inn varsling av polare lavtrykk i sine vanlige varslingsrutiner, men benytter BarentsWatch til utvidet beskrivelse. Dekningsområdet for iskart og isvarsler ble utvidet og gjelder nå også Oslofjorden - Skagerak. Meteorologisk institutt har vært en foregangspartner for forbedret tidsvisning (timeslider) og metadata. Underlaget for dette har Meteorologisk institutt hatt klart lenge, men utfordringer med kartklienten i BarentsWatch har til nå gjort det vanskelig å utnytte underlaget. Ressursregister Utredninger og diskusjoner rundt samarbeidsformer ble igangsatt med Direktoratet for sam- Marine bestander og 10 menneskelig aktivitet brukes i BarentsWatch. I starten av 2014 ble funnssikkerhet og beredskap (DSB) med samtidig dialog med viktige brukergrupper i Operativ 11 Det ble fokusert på å ta frem tidsdimensjonen tester av denne integreringen utført for første på utvalgte datasett fra flere partnere for å gang. gruppe. Eksakt rolleavklaring gjenstår fortsatt i oppnå bedre sammenligning. Data og kartlag fra forhold til DSB. dette prosjektet er også sentrale i FiskInfo-prosjektet. Et stort antall kartlag er kommet på plass i informasjonsportalen i løpet av Forbedret oljesølsstatistikk og overvåkning Det har i løpet av året blitt utviklet tjenester for skipstrafikk i Arktis. Arbeidet har vært et samarbeid mellom Kystverket, Framsenteret og Norut. Tjenestene vil implementeres i første halvår Det vil være mulig å se trafikktettheten og få statistikk for definerte passeringslinjer på viktige seilingsruter og for definerte havner i Arktis. Drivbaneberegninger og modeller Forutsetninger og behov i prosjektet ble utredet i løpet av 2013 og prosjektet er nå definert som en begrenset tjeneste. Dette både av kapasitetshensyn og etter ønske fra redningsetatene, da det vil kreve høy kompetanse å tolke resultatet av slike beregninger. Det ble ikke gjort utvikling i dette prosjektet i Administrative bestemmelser Det ble i 2013 laget en testtjeneste av fiskerimeldinger (J-meldinger) som kart hos Fiskeridirektoratet. Lovdata og Kartverket er i gang med kartfesting av andre lover og reguleringer, og nærmer seg produksjon. Kartfesting av relevante lover og forskrifter vil være klar til implementering i løpet av mars måned i Teknologien for å vise J-meldinger på kart har vært klar lenge. Automatisert workflow (hos Fiskeridirektoratet) vil forhåpentligvis være klar til 1. juni Foto: Redningsselskapet Lakselus og brønnbåter Det ble gjennom 2013 jobbet med å formalisere kontakt med Mattilsynet for å etablere bruken av data. Dette ble løst mot slutten av 2013, og arbeidet er startet opp i Det ble også foreslått å endre prosjektets navn til fiskesykdommer. Metadataportal Mangelfulle eller uforståelige metadata er fortsatt et problem. I 2013 har arbeidet fortsatt med partnerne som leverer tjenester per i dag. Samtidig deltar BarentsWatch aktivt i arbeidet med Ny nasjonal geoportal, som ledes av Kartverket gjennom Norge digitalt. BarentsWatch bidrar aktivt i Ny nasjonal geoportal både i forhold til å standardisere og forbedre metadata fra partnerne, og ved å bidra til automatisert høsting av metadata mellom partnerne og GeoNorge. BarentsWatch har som mål å kunne høste aktuelle metadata sentralt (hos Kartverket) fra de nasjonale strukturene. Slik høsting skal være på plass mot fire partnere i mai Gjennom metadataprosjektet til BarentsWatch har det også blitt arbeidet med forbedret visning av metadata i BarentsWatch-portalen, inkludert flerspråklighet. Nasjonal havneoversikt Den tidligere havneportalen ble relansert 29. oktober 2013 med sterkt utvidet funksjonalitet basert på mer utfyllende informasjon tilgjengeliggjort i Kystverkets Havnebase. Diskusjoner ble også startet med Fiskeridirektoratet og Kystverket om inkludering av fiskerihavner. Se eget kapittel senere i årsrapporten. Forskningsvinduet Det ble i løpet av året etablert kontakt og et samarbeidmed UiT (Universitetet i Tromsø) Norges arktiske universitet, der utdrag fra High North Research Database stedfestes og kan BarentsWatch Lab I 2013 ble BarentsWatch Lab etablert som arena for samarbeid, deling av kunnskap og utvikling av ny teknologi, som kan brukes i BarentsWatch eller hos samarbeidspartnere. På tross av bra engasjement i starten, men lite faktisk bruk, vurderes det i 2014 en omorganisering av BarentsWatch Lab. Turisme Prosjektet ble i løpet av 2013 dreid mot målgruppen reiselivsnæringen og bransjens behov, mer enn allmenheten som sluttbrukere. Det ble gjort flere sonderinger med cruisenæringen i forhold til å identifisere kritiske behov. Juridisk analyse og avklaringer Prosjektet har holdt to møter på tvers av partneretatene for å klargjøre spørsmål rundt gradering av informasjon og skjerming av data. På grunn av kapasitetsmangel har BarentsWatch ikke fått fulgt opp temaet så godt som opprinnelig tenkt. Internasjonalt samarbeid Prosjektet danner grunnlag for beslutning om hvilken rolle og mandat BarentsWatch skal ha, i forhold til internasjonalt samarbeid. I 2013 deltok vi i CISE-prosjektet COOP, som utredet grunnlaget for de fremtidige standarder for utveksling av data mellom etater på tvers av landegrensene, og sikre at BarentsWatch tar høyde for disse. Se eget kapittel senere i årsrapporten. Helhetlig anløpsregime Ytterligere klargjøring av behovene ble dokumentert gjennom behovsanalysen som ble utført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Som et resultat av rapporten har det blitt opprettet ulike underprosjekter, blant annet for å ta frem operative demonstrasjonstjenester, som fartøy av interesse i samarbeid med Kystverket og Fiskeridirektoratet. Sammenkoblingen mellom SafeSeaNet og Hovedredningssentralens operative system ble tatt inn i operativ bruk av Hovedredningssentralen. Se eget kapittel senere i årsrapporten.

7 Utvikling av BarentsWatch i 2013 I 2013 arbeidet BarentsWatch med å utvikle og forbedre innhold, tjenester og funksjonalitet i informasjonsportalen, altså den delen av BarentsWatch som er synlig og tilgjengelig for den allmenne bruker. Utvikling av informasjonsportalen I første halvdel av 2013 ble det gjennomført en brukertest som grunnlag for forbedringsarbeidet på informasjonsportalen. Allerede før gjennomføring av brukertesten var det avdekt åpenbare mangler ved brukergrensesnittet. Derfor ble ikke brukertesten spesielt omfattende. I løpet av året har mye av det tekniske arbeidet gått med til å gjennomføre og implementere forbedringene. I BarentsWatch er forankringsarbeidet og samhandlingen mellom menneskene i etatene minst like viktig som de tekniske og funksjonelle løsningene. Derfor har mye av tiden i 2013 gått med på å etablere relasjoner med partnere, og involvere disse i den videre utviklingen av BarentsWatch basert på brukerkrav. Dette er et arbeid som trappes opp i perioden 2014 til Året 2013 har også blitt brukt til å berede grunnen for en robust teknisk infrastruktur som vil gjøre det mulig for partnerne å dele data på en sømløs og sikker måte via samhandlingssystemet, og at personer får tilgang til data gjennom etatenes egne spesialsystemer, eller gjennom en innsynsløsning i informasjonsportalen barentswatch.no. Det har blitt arbeidet med å videreutvikle kartklienten i BarentsWatch forenkling med bakgrunn i brukertesting. Under brukertesten viste det seg at det var for vanskelig å finne frem til de ulike kartlagene, samt å bruke kartene. Som en del av forbedringene ble det som en del av det redaksjonelle arbeidet laget sammensatte kart knyttet til ulike tema i informasjonsportalen. Forbedring av kartklienten ble påbegynt i 2013, og vil fortsette i tettere samarbeid med partnerne i Kartverket har en sentral posisjon i prosjekter som skal bidra til å heve kvaliteten på metadata i samarbeid med alle etater som leverer data. Det arbeides med å etablere mekanismer for å samle inn informasjon om relevant forskning og tilgjengeliggjøre dette på BarentsWatch.no. Videre er det under oppseiling et spennende prosjekt i samarbeid med Lovdata for å geotagge lover og forskrifter og tilgjengeliggjøre dette på BarentsWatch.no. BarentsWatch har et godt samarbeid med Kartverket om GeoNorge for bedre metadata, og har i 2013 arbeidet aktivt i arbeidet med Ny nasjonal geoportal. Arbeidet ledes av Kartverket gjennom Norge digitalt. I 2013 har partnerne jobbet videre med mulighetene for å levere tjenester som viser dynamikken i havet. For eksempel hvor og når vandrer fiskebestandene, hvor og når fisker vi, og hvor er det letevirksomhet og produksjon av olje og gass til enhver tid. Et viktig element i dette er tidsdimensjonen fra dataleverandørene. Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Oljedirektoratet, Kystverket og Meteorologisk Institutt har gitt BarentsWatch muligheten til å jobbe med grunnlagsdata som de har gjort tilgjengelig. Meteorologisk Institutt har fokusert på tryggere ferdsel i polare strøk ved å vise dynamikken i værprognoser, hvor varsling av polare lavtrykk og istjenester har vært blant de mest etterspurte. Dette kan igjen ses i sammenheng med annen data i BarentsWatch, for å se på mulige konsekvenser av disse værfenomenene. Værtjenestene i informasjonsportalen er gode eksempler på tjenester som kan og ønskes å inngå i operasjonelle systemer eller spesialsystemer. For å innfri forventningene og kunne løse de planlagte oppgavene, styrket BarentsWatch arbeidskapasiteten i I løpet av året ble det ansatt seks nye medarbeidere, og ved utgangen av året var det totalt 11 ansatte, inkludert midlertidig ansatte. I tillegg har BarentsWatch engasjert flere eksterne konsulenter for ulike arbeidsoppgaver, herunder kommunikasjon og IT-arkitektur. Videre gjorde BarentsWatch portalen bedre i stand til å kunne brukes på mobile enheter, gjennom såkalt responsivt design, der portalen tilpasser seg enheten som brukes, som for eksempel lesebrett eller mobiltelefon. I forbindelse med dette arbeidet ble det generelle designet på informasjonsportalen forenklet, både for å lette nedlasting til mobile løsninger, men også for å tilfredsstille generelle forbedringskrav til 12 brukergrensesnitt. 13 I 2013 ble store deler av BarentsWatch gjort tilgjengelig for engelskspråklige brukere ved å etablere innhold og navigasjonsstruktur på engelsk. I løpet av året ble alle temaartikler oversatt til engelsk, samt at kartklienten ble gjort tilgjengelig også på engelsk. Imidlertid er ikke metadata knyttet til enkelt-kartene gjort tilgjengelig på engelsk. Dette er et arbeid som vil bli videreført i samarbeid med partnerne i Metadataprosjektet. Foto: Meteorologisk institutt

8 Brukerdialog - felles plattform for samarbeid BarentsWatch ser det som viktig og verdifullt å ha tett og god dialog med BarentsWatch sine målgrupper og partnere. Denne brukerdialogen ble tatt videre også i 2013 gjennom møter i brukerpanelet, ressursgruppen, og en oppsøkende virksomhet med prioriterte målgrupper og partnere generelt. En rekke av partnerne har også deltatt i konkret prosjekt- og tjenesteutvikling. BarentsWatch er et samarbeidsprosjekt mellom store norske institusjoner. BarentsWatch vil ikke endre eller påvirke etatenes forvaltnings- og ansvarsområder, men vil kunne bidra til at norske maritime etater i fellesskap fremstår som et Fra venstre Kjell Knudsen (BarentsWatch), Øystein Hov (Meteorologisk institutt) og Stian Aamodt (Kystverket) under et ressursgruppemøte på Gardermoen den 15. oktober 2013 Foto: BarentsWatch. helhetlig forvaltningsregime. For å sikre et godt samarbeid mellom etatene er det avgjørende å sikre eierskap, forpliktelse og lojalitet til prosjektet hos samarbeidspartnerne. Derfor brukes det mye tid i prosjektet på å utvikle BarentsWatch som et helhetlig, etatsnøytralt prosjekt på tvers av fag, industri og ulike brukergrupper; og sørger for at disse møtes for å drøfte behov og løsninger, enten dette gjelder teknologi, behov for tjenester, eller tilgang til - og deling av data. God samhandling og innovasjon skjer når BarentsWatch og samarbeidspartnerne møtes som likestilte på de ulike arenaer. Dette er grunntanker prosjektet har lagt stor vekt på å etablere og utvikle. Aktivitet i BarentsWatch I løpet av 2013 ble det behandlet 35 saker i BarentsWatch sin styringsgruppe. Det ble gjennomført fem ordinære møter, hvorav to fysiske møter, samt ett ekstraordinært møte. Av de viktigste sakene som har vært til behandling i styringsgruppen kan nevnes; årsrapport 2013, arbeidsplan 2013, organisering av BarentsWatch inklusive styringsmodell. Utarbeidelse av målstruktur har hatt stor fokus i 2013 både i styringsgruppen, og i Fiskeriog kystdepartementet. Styringsgruppen har også behandlet saker som dreier seg om tilrettelegging for næringsutvikling, IFU/OFU-kontrakter (Innovasjon Norges FoU-kontrakter), overordnet behovsanalyse for lukkede tjenester, etablering av juridisk arbeidsgruppe, internasjonalt samarbeid generelt, og CISE-samarbeidet spesielt. BarentsWatch har også hatt jevnlige møter med Fiskeri- og kystdepartementet for oppfølging av saker fra departementsgruppemøter. Spesielt saker som går på organisering, styringsstruktur og målstruktur for BarentsWatch, men Fiskeriog kystdepartementet har også vært opptatt av arbeidsplaner og oppfølging av disse i 2013, og i NTP-perioden Fiskeri- og Kystdepartementet har gjennom Kystverket hatt ansvaret for BarentsWatch. Dette ansvaret er tatt over av Samferdselsdepartementet i Per 11. februar 2014 var det registrert 327 tjenester som var gjort tilgjengelig via BarentsWatch, 110 tjenester var klar til implementering, ytterligere 29 besluttet utviklet, 73 under vurdering om de skal utvikles, og 17 som skal vurderes. Imidlertid har det gjennom brukertester vist seg at ikke alle tjenester fungerer som ønsket. Det vurderes derfor å begrense noen av de eksisterende tjenestene i løpet av 2014, og øke kvaliteten på de gjenstående. Kommersialisering Vi så på mulighetene for å legge til rette for at Det ble avholdt et industriseminar tidlig i 2013, 14 norsk industri kan utvikle kommersielle tjenester, der norsk industri var invitert til å drøfte kom- 15 basert på nybrottsarbeidet i BarentsWatch mersielle muligheter for teknologi, og tilgang til - det være seg innhold, tjenester eller teknologi. offentlige data. Bemanning For å innfri forventningene og kunne løse de planlagte oppgavene, styrket BarentsWatch arbeidskapasiteten i I løpet av året ble det ansatt seks nye medarbeidere, og ved utgangen av året var det totalt 11 ansatte, inkludert midlertidig ansatte. I tillegg har BarentsWatch engasjert flere eksterne konsulenter for ulike arbeidsoppgaver, herunder kommunikasjon og IT-arkitektur. Foto: Troms Offshore

9 Overordnet behovsanalyse - Et helhetlig anløpsregime Et samhandlingssystem for effektiv operasjonell innsats Samhandlingssystemet BarentsWatch er også et verktøy for å effektivisere operative tjenester. Det vil si at noen av tjenestene i BarentsWatch utvikles spesielt for økt samhandling mellom statlige etater som har et operasjonelt ansvar i kyst- og havområdene, og vil i hovedsak være lukket for offentligheten. Arbeidet med rammeverk for å støtte de operative etatene med spesialtjenester ble satt i gang i 2013, og de første leveransene ble implementert i løpet av året. Dette arbeidet er en prioritert oppgave for BarentsWatch i perioden 2014 til I forbindelse med prosjektet Helhetlig anløpsregime ble det i 2013 utarbeidet en rapport av Operativ Ekspertgruppe i BarentsWatch i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Rapporten er unntatt offentlighet, men i korte trekk hadde denne som hensikt å gi en overordnet oversikt over nytteverdien av BarentsWatch sine tjenester til operative etater, og brukerbehovene i de respektive etatene. De viktigste behovene kan oppsummeres som følger; oppnå en høyere operativ evne gjennom en forbedret situasjonsbevissthet, forbedret kunnskaps- og kompetanseforvaltning, og et mer tidsriktig og effektivt etatssamarbeid. Med Norges posisjon som kyststat, med store maritime forvaltningsområder og en lang kyststripe, er et helhetlig regime knyttet til lovgivning, tilrettelegging, informasjonsinnhenting og kontroll knyttet til fartøyers ferdsel og anløp, utført av offentlige nasjonale myndigheter, av stor betydning for Norges sikkerhet og velstand. Formålet med denne delen av BarentsWatch er således understøttelse av suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse, samfunnssikkerhet, kyst- og havnestatsansvaret og andre internasjonale forpliktelser. Det en først og fremst ønsker å oppnå med den videre utviklingen i prosjektet Helhetlig anløpsregime er en mer felles situasjonsbevissthet om alt som kan påvirke trygghet (safety), sikkerhet (security), økonomi eller miljø i det maritime domenet. Som et resultat av rapporten har det blitt opprettet ulike underprosjekter, blant annet for å ta frem operative demonstrasjonstjenester, som fartøy av interesse i samarbeid med Kystverket og Fiskeridirektoratet. Samhandlingssystemet BarentsWatch er blant annet et verktøy for å effektivisere operative tjenester. Tjenestene knyttet til dette utvikles spesielt for økt samhandling mellom statlige etater som har et operasjonelt ansvar i kyst- og havområdene, og vil i hovedsak være lukket for offentligheten. BarentsWatch vil ikke endre eller påvirke etatenes forvaltnings- og ansvarsområder, men vil kunne bidra til at norske maritime etater i fellesskap fremstår som et helhetlig forvaltningsregime. Ansvaret for det maritime domenet og aktiviteten der er delt mellom flere statlige etater, som hver har unik kompetanse knyttet til sitt ansvarsområde: Forsvaret Kystverket Fiskeridirektoratet Politi Hovedredningssentralene Tollvesenet Sjøfartsdirektoratet Økt kunnskap og synergier gjennom tverretatlig samarbeid vil styrke vår situasjonsforståelse av de norske farvann, og til å reagere og handle på en effektiv måte. Dette er allerede en komplisert oppgave. Hvis vi innfører det internasjonale aspektet av samarbeid mellom landene er bildet enda mer komplisert. De samlede ressurser er betydelige, men sett i forhold til de enorme områdene Norge er satt til å forvalte må innsatsressursene likevel anses som svært begrenset. Desto viktigere blir det da å ha en god tverretatlig situasjonsforståelse- og bevissthet for å kunne utnytte de operative ressursene optimalt. Valg av tiltak må være gjenstand for en helhetlig vurdering, og ofte i samarbeid på tvers av faglige linjer og myndigheter. Betydningen av den operative evne til inngripen er sentralt i det videre arbeidet med prosjektet helhetlig anløpsregime. BarentsWatch har allerede bidratt til å øke den operative evnen, og kapasiteten til å gripe inn ovenfor ulike type hendelser. Det er for eksempel utviklet en prototype som legger data om skip og mannskap fra Kystverkets SafeSeaNet direkte inn i Hovedredningssentralens fagsystem SARA. Dette har resultert i betydelige tidsbesparelser under søk og redningsoperasjoner, opp til 20 minutter. Ved kritiske nødssituasjoner vil slik informasjon og slike tidsbesparelser være avgjørende for å redde liv. Prototypen er satt i 16 drift, og er i dag en del av SARA-systemet. 17 Samarbeid mellom Redningsselskapet og Redningstjenesten Luftforsvaret ved Sjøredningsskolen i Stavern. Foto: Snorre Jølanger BarentsWatch har flere aktuelle prosjekter og tjenester for operative etater under utvikling, blant annet et felles ressursregister på vegne av det norske regjeringen. BarentsWatch planlegger å sette i drift felles ressursregister i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og Hovedredningssentralen. Arbeidet ble påbegynt i 2013, og vil videreutvikles i Foto: kystverket

10 SAMLE / KOBLE / DELE I den norske regjeringens politikk for nordområdene er følgende mål sentrale: Utvikle kunnskap, utvikle samarbeid, samt utvikle infrastruktur for å oppnå dette. BarentsWatch er et viktig verktøy i denne politikken Foto: Vasco Pinhol

11 - Robust teknisk infrastruktur Nasjonal havneoversikt Prosjekt- og tjenesteutvikling for operative etater er også basert på føringer fra notatet En helhetlig teknisk arkitektur. BarentsWatch har arbeidet ut fra prinsippet om at etatenes fagsystemer skal kunne kommunisere seg i mellom med visshet om at informasjon kan deles på en sikker måte. I 2013 har det derfor vært viktig å planlegge og legge til rette for etablering av en mer robust teknisk infrastruktur. Dette for å takle behovene for sikker samhandling i enda større grad enn det har vært mulig til nå, blant annet gjennom en såkalt tjenestebuss som autentiserer (gir tilgang), samler inn, bearbeider, katalogiserer (gir oversikt) og distribuerer informasjon, og en innsynsløsning for å kunne tilby et felles situasjonsbilde for virksomheter som ikke har tilgang til informasjon via egne fagsystemer. De som bruker norske havner har behov for detaljert informasjon om havnene og de enkelte kaienes fasiliteter når de planlegger sine anløp. Gjennom den nasjonale havneoversikten i BarentsWatch er det mulig å tilfredsstille disse behovene på en enkel og effektiv måte. I oktober, under Kyst- og havnekonferansen i Honningsvåg, ble en ny og forbedret versjon av tjenesten lansert på portalen. Oversikten omfatter informasjon fra havner langs hele kysten. Informasjon utvides fortløpende og nye havner legges til. Nasjonal havneoversikt er et samarbeid mellom havnene, BarentsWatch, Norsk Havneforening, KS Bedrift Havn, Kartverket, Meteorologisk institutt og Kystverket. Et samarbeid som har endt i en landsdekkende tjeneste på nett. Under lanseringen ble tjenesten omtalt i riksmedia, og på regjeringens nettsider ble saken presentert fra Samferdselsdepartementets side. Tjenesten er for fartøy med utøvende virksomhet, og omhandler offentlige havner, stamnetthavner og utpekte havner. Det neste store steget i den nasjonale havneoversikten er å få med alle landets fiskerihavner. Tilganger Faksimile fra regjeringen.no 29. oktober 2013 Autentisering Innsamling Katalog Bearbeiding Distribusjon

12 Internasjonalt samarbeid Økt kunnskap og synergier gjennom tverretatlig samarbeid vil styrke vår situasjonsforståelse i de norske farvann, og vil gjøre oss i stand til å reagere og handle på en enda mer effektiv måte. Samarbeid om havovervåking på tvers av etater på nasjonalt nivå er allerede en komplisert oppgave. I Hovedrapporten for Barents- Watch legges det vekt på at BarentsWatch etter hvert også skal dele data med andre land. Dette innebærer å videreutvikle eksisterende samarbeid, og å etablere nye samarbeidsrelasjoner med etater i andre land. Slikt samarbeid vil stille nye krav til BarentsWatch både teknologisk og organisatorisk. Norge er godt posisjonert i det videre internasjonale arbeidet gjennom det samarbeidet som den enkelte etat har med andre land. I BarentsWatch er vi kommet i gang med å utvikle de nasjonale operative tjenestene gjennom deling av data mellom de operative etatene. BarentsWatch vil derfor nasjonalt ha en nøkkelfunksjon, teknologisk og organisatorisk i arbeidet med deling av data og informasjon. For å ta stilling til hvilken funksjon BarentsWatch bør ha i et internasjonalt perspektiv, har BarentsWatch satt i gang et arbeide med å kartlegge ulike aktiviteter, prosjekter og prosesser i andre europeiske land som er etablert eller er under planlegging. Et prioritert prosjekt som BarentsWatch, gjennom Kystverket deltar i er det det EU-baserte initiativet CISE (Common Information Sharing Environment). Et hovedformål med CISE er å etablere et system for deling av havovervåkingsdata mellom de deltakende landene i EU. CISE har store likhetstrekk med Barent- I det internasjonale arbeidet har BarentsWatch kommet lengst med CISE, men ser også på andre internasjonale prosjekt som interessante, blant annet BalkanWatch i Bulgaria. I mars fikk BarentsWatch besøk av representanter fra BalkanWatch, og i juni delte BarentsWatch sine erfaringer, samt gjøre en relevant internasjonal gruppe oppmerksom på informasjonen og kapasiteten som bygges opp gjennom BarentsWatch via Global Earth Observation System of System (GEOSS). Gjennom filmen A Modern Explorer s Journey, som ble produsert i desember, nådde muligheter for samhandling på tvers av landegrenser. Blant annet fikk BarentsWatch besøk av guvernøren i Murmansk i januar, og i april ble det avholdt møter med Polarinstituttets Norge- Russland-team, møte om nasjonalt og internasjonalt perspektiv med Kystverket Troms og Finnmark, 22 foredrag om BarentsWatch for nordiske swatch og man kan anta at CISE vil resultere i et erfaringer under et besøk i Bulgaria. Bakgrun- BarentsWatch et internasjonalt publikum med EU-direktiv. 23 Et hovedformål for deltakelse i CISE er å påvirke hvordan CISE utvikler seg med hensyn til teknologi, standarder, formater og tjenester. Videre å sørge for at BarentsWatch også tar opp i seg de føringer som vi ser kommer gjennom CISE. På denne måten søker vi å sikre oss at BarentsWatch, så langt som mulig, også tilfredsstiller kommende EU-direktiv. Fiskeri- og Kystdepartementet koordinerte Norges arbeid opp i mot CISE fram til regjeringsskiftet i Dette koordineringsansvaret er tatt over av Samferdselsdepartementet i I forbindelse med BarenstWatch sitt engasjement i CISE er vi aktive deltakere i CISEs to delprosjekter; Cooperation Project (COOP) og POV-prosjektet. Disse to delprosjektene tar sikte på samlet å utvikle et testsystem på europeisk nivå for deling av havovervåkingsdata. Styringsgruppen for BarentsWatch har gjort vedtak om at vi skal ha et faglig og administrativt koordineringsansvar på vegne av de deltakende etater i BarentsWatch samarbeidet. I praksis betyr dette at vi benytter BarentsWatch sin prosjektorganisasjon, og gjennom denne konsulterer de ulike etatene om aktuelle i faglige spørsmål i knyttet til CISE. På denne måten søker vi å ivareta de deltagende etaters interesser inn i CISE. COOP-prosjektet er i en avsluttende fase, og det forventes sluttrapport i løpet av mars måned Basert på resultatene er det planlagt iverksetting av POV-prosjektet. For tiden arbeides det med å ferdigstille søknad til EU-kommisjonen om finansiering av dette prosjektet. Signalene fra kommisjonen er at også dette prosjektet med stor sannsynlighet vil få finansiering, og at prosjektet kan starte opp tidlig høst nen for engasjementet i BalkanWatch er at Innovasjon Norge har bedt BarentsWatch om å bidra i en dialog med bulgarske havnemyndigheter. Bulgarerne vurderer mulighetene for å etablere et lignende system som BarentsWatch i Svartehavsområdet. Det kan også nevnes at BarentsWatch vurderer nytten av å utnytte norsk medlemskap i den internasjonale organisasjonen GEO til å hente ut samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens budskap om viktigheten av god kunnskap, slik at myndighetene kan ta de riktige beslutningene om store deler av de nordlige havområdene. Den internasjonale interessen for BarentsWatch er fremdeles stor, og representanter både for prosjektsekretariatet og partnerne har i løpet av året holdt en rekke foredrag og deltatt i møter for å spre informasjon, og for å se på nye kartverksjefer. I slutten av september holdt kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup en presentasjon om BarentsWatch under konferansen European Spatial Data Infrastructure Euregeographics i Warsawa. Det kan også nevnes at daglig leder Geir Schulstad holdt en presentasjon om BarentsWatch under Arctic Frontiers sin science section i Tromsø i januar 2014, under temaet Arctic search and rescue (SAR).

13 Nasjonal transportplan Smidig utviklingsfilosofi BarentsWatch ble i 2013 lagt inn i Nasjonal transportplan (NTP) med 64 millioner kroner årlig. Prosjektet kunne dermed fortsette det målrettede arbeidet med å bygge et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for de norske kyst- og havområdene millioner kroner årlig i investeringer gir god forutsigbarhet, og er et viktig signal om langsiktig satsing på prosjektet, uttalte daværende prosjektleder Frode Kjersem etter offentliggjøringen. Samlokalisering av BarentsWatch i Tromsø Regjeringen vil styrke analyse- og overvåkingsmiljøene i nord. Under ettårsmarkeringen i mai orienterte daværende fiskeri- og kystminister, Lisbeth Berg-Hansen, om at BarentsWatch skal etablere en lukket del av samhandlingssystemet. I dette systemet skal de etatene som har et operativt ansvar i hav- og kystområdene kunne dele informasjon på en enkel og sikker måte. Kompetansen som BarentsWatch bygger opp skal også styrkes. Derfor ønsket regjeringen at utviklingsmiljøet samles og jobber sammen i Tromsø. I tillegg til rammen for utvikling av tjenester og teknologi, ble det også lagt opp til årlig å benytte 19 millioner kroner til drift og vedlikehold av BarentsWatch i perioden En gjennomsnittlig årlig ramme på 64 millioner var helt i tråd med det prosjektet og Kystverket hadde spilt inn til NTP. For samarbeidspartnerne betydde dette en anerkjennelse og en bekreftelse på langsiktig satsing, og gradvis utvikling i henhold til ambisjonene. Prosjektorganisasjonen har etter evaluering av de initielle fasene av prosjektet gjort erkjennelsen av at målene for BarentsWatch er for komplekse til at det er realistisk med detaljert kravspesifisering i forkant av prosjektene og utlysning av anskaffelser. Det er derfor innført smidig (agile) som arbeidsfilosofi i prosjektet. De viktige prinsippene i smidig er oppsummert på agilemanifesto.org: Personer og samspill fremfor prosesser og verktøy Programvare som virker fremfor omfat tende dokumentasjon Samarbeid med kunden fremfor kontraktsforhandlinger Å reagere på endringer fremfor å følge en plan Dette har medført endringer både i forhold til hvordan tjenestene tas frem, og hvilken dokumentasjon som blir laget. Dette betyr at arbeidet med kravspesifikasjon blir en vedvarende prosess gjennom hele utviklingsfasen, slik at den endelige beskrivelse av tjenestene først er ferdig når utviklingen er ferdig. Det betyr også at fokus for utviklingen kan og vil endres gjennom utviklingen slik at man tilpasser utviklingen de aktuelle behovene som brukerne har. Implementering av smidige utviklingsmetodikker stiller nye krav til oppfølging av leverandører og fører til kompetansebehov internt. Gjennom 2013 har ansatte i BarentsWatch blitt kurset i det smidige metoderammeverket Scrum og vi har fått ekstern oppfølging (coaching) i forhold forskjellige temaer. Anskaffelsen av leverandør for forvaltning og utvikling av webportalen ble gjort med sterkt fokus på smidig utvikling. Gjennom tett samarbeid med Kystverkets innkjøpsavdeling, innformasjonsinnhenting og utveksling med blant annet Difi, ble det utviklet rammer for anskaffelsen der fokus ble lagt på pris, kompetanse, metodikk og de sammensatte teamene som ble tilbudt fra leverandørene. Gjennom caseløsning ble også den reelle smidig erfaringen og kompetansen for teamene som helhet belyst og vurdert. Tilbakemeldingene fra leverandørene og andre aktører i markedet var positive i forhold til å få vist noe av faktisk kompetanse før utvelgelse. BarentsWatch deltok også med en presentasjon av noen erfaringer på konferansen Smidig Erfaringene fra denne anskaffelsen vil bli videreført og forbedret i 2014 med ytterligere fokus på caseløsning med tilbudte team. BarentsWatch vil samtidig delta i nasjonale og internasjonale fora for erfaringsutvikling. Nyttiggjøring av denne filosofien i daglig drift og hvordan bli et bedre team, oppnår vi gjennom bedre organisering og bruk av interne ressurser basert på trinnvis utvikling. Arbeidet med internt kompetanseheving på området og prosessutvikling rundt dette vil være et kontinuerlig arbeid fremover. - Ved å samlokalisere de ulike delene av Barents- Watch i Tromsø kan de ha gjensidig nytte av hverandre i det daglige samarbeidet, og løpende 24 ha tilgang til hele prosjektet sin kompetanse. Samlet sett vil analyseenheten og utviklingen av 25 BarentsWatch føre til bedre kunnskap og grunnlag for handling i hav- og kystområdene våre, i tillegg til vekst i kompetansemiljøene i nord, sa fiskeri- og kystministeren.

14 Redaksjonelt arbeid Dekning over tid BarentsWatch har i 2013 i større grad enn tidligere knyttet produksjon av redaksjonelt innhold til egne prosjekter og hendelser. For å få til en ytterligere dynamikk på portalen har vi også støttet oss til saksområder og artikler fra samarbeidspartnere. Enkelte partnere i BarentsWatch har blant annet hatt ansvar for videreutvikling av temainnhold i informasjonsportalen. Det som er publisert på portalen kommer fra partnere, frilansere og eksterne konsulenter. Gjennom året har en konsulent jobbet med koordinering av redaksjonelt innhold og temainnhold på BarentsWatch. To kommunikasjonsrådgivere er ansatt, og har sine første arbeidsdager fra henholdsvis 3. januar og 17. februar Som en del av informasjonsvirksomheten i BarentsWatch vil disse jobbe med det redaksjonelle arbeidet. I løpet av 2013 ble det lagt ut 110 nyhetssaker og et titalls temasaker - enten knyttet opp til partnere eller tverrfaglige artikler produsert spesifikt for BarentsWatch. Portalens forside ble høsten 2012 konfigurert for å gjengi nyheter direkte fra partnerne via RSS innmating. Tjenesten har senere blitt forbedret, og i 2013 ble det tatt med relevante departementer og flere partnere. generelt, blir intensivert med de to rådgiverstillingene på plass. BarentsWatch er til stede på sosiale medier, og aktuelle nyhetssaker publiseres også på disse plattformene. Twitter (@BarentsWatch) blir for eksempel brukt for å utheve viktige saker fra BarentsWatch og partnerne. I tillegg til å formidle nyheter og prosjekter fra BarentsWatch, inkluderer vi partnere og saker om kyst og hav i vår kommunikasjon. Antall følgere på Twitter har uten spesiell markedsføring økt fra 344 til 850 på ett år tweets siden oppstarten vitner også om en proaktiv holdning fra BW gjennom dette mediet; BarentsWatch Blog er også et forum som benyttes for å kommunisere ut til brukere. Her viser vi til siste nytt om prosjektutviklingen og forklarer hvordan dette organiseres. Cirka sidevisninger sier sitt om bruken av bloggen. I tillegg er det også opprettet en konto for utveksling av bilder og illustrasjoner. flickr.com/photos/barentswatch vil gjøre det enklere å formidle og innhente bilder gjennom partnere og andre brukere. Artikler Jan Feb Mar Apr 152 Mai Jun BarentsWatch OR Jul Aug Sep 316 Okt Nov Des I desember 2013 ble portalen og det redaksjonelle stoffet tilpasset mobile sider og andre År Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tilsammen skjermstørrelser. Det er ikke laget en egen mobil versjon av BarentsWach, men gjennom tekniske endringer og såkalt responsivt design tilpasser innholdet seg størrelsen på nettleser/skjerm I siste kvartal 2013 og i første kvartal 2014 er Omtale i norske medier har avtatt en god del i somtalen på oppunder 100 treff. Her er spredningen av omtale betydelig, og omfatter i tillegg det arbeidet med å videreutvikle BarentsWatch forhold til året før, men dette skyldes i all hovedsak en topp under lansering av tjenesten til polare lavtrykk, ettårsmarkering i mai, og sin kommunikasjonsstrategi, herunder planlegging av redaksjonelt innhold, grafisk profil og polare lavtrykk høsten For 2013 er nyhet- lansering av Nasjonal Havneoversikt i oktober. uttrykk. Hensikten med dette er blant annet å prioritere hvilke tema og saker som skal dekkes, og for gjøre det enklere og mer effektivt å visualisere og synliggjøre budskap og unike tjenester i BarentsWatch. Arbeidet med forbedring av tekstlig innhold, bildebruk og video på informasjonsportalen, samt formidling av BarentsWatch

15 BarentsWatch på Twitter BarentsWatchs Twitter-konto brukes til å formidle egne BarentsWatch-nyheter og andre relevante saker. Som en del av vår oppfølging av det som måtte røre seg på Twitter, har vi en strategi om først og fremst å følg relevante Tweets. Det vil si at de vi følger er knyttet til partnere og kontaktpersoner hos våre partnere, forvaltning og næring relatert til kyst og hav, inkludert media. Vår egen Twitter-aktivitet på BarentsWatch er knyttet til om vi har noe å formidle av betydning. I snitt Twitrer vi på egne vegne om lag en gang om dagen. En typisk egen Tweet er alt som legges på egen side. Twitter er også en god måte å fremheve våre partnere som igjen fremhever oss i sin Twitring. Derfor er vi relativt aktive med såkalte Re-Tweets. Vi Re-Twitrer først og fremst saker som partnere allerede har Twitret, det vil si saker som partnere har lagt ut, og ikke re-twitring av mediesaker som først er publisert av partnere / etater, da dette anses som tredjehåndsinformasjon. BarentsWatch Re-Twitrer med måte, det vil si rundt fem Re-Tweets om dagen. Vi kan også Twitre relevante saker som er publisert av media som etatene selv ikke har Twitret. Sidevisninger er antall URLer som blir besøkt. Fluktfrekvens (Bouncerate): Prosentsatsen sier noe om hvor mange som kun viste én side i løpet av et besøk. Dette er et tall som Sammenlignet med året før Besøk Unike besøkende Sidevisninger Sider pr besøk 3,31 Gjennomsnittlig besøkstid 4:48 Fluktfrekvens 45% sier mye om hvor interessant nettstedet er for den aktuelle brukeren. Høy prosentsats er som regel et dårlig tegn. En fluktfrekvens rundt 50 prosent eller mindre anses som tilfredsstillende Endring ,72 2:48 65% - 19,24 % - 39,65-1,79 % 21,61 % 71,87 % - 30,55 % Prosent nye besøkende 53,5% 75% - 28,53 % Trafikk på barentswatch.no siste året Følgende statistikk viser trafikk/besøk på BarentsWatch siste året (4. mars 2013 til 4. mars 2014, sammenlignet med samme tidsperiode for 2012). Dette utvalget av skyldes muligheten for Hva har skjedd siste året å sammenligne med nesten tilsvarende periode for året 2012, da portalen ble lansert den 30. mai Kommentarer Antall sidevisninger er ganske likt som året før. Positivt at besøkelsestiden og sider per besøk har økt vesentlig. Dette tyder på at det blir brukt tid på nettstedet når en først er der. Fluktfrekvensen er forbedret. Hvor kommer trafikken fra Besøk Direkte Unike besøkende Yr.no Sidevisninger Feedburner + feed Sider pr besøk 3,31 Startsiden (søk) Gjennomsnittlig besøkstid 4:48 Kystverket.no 600 Fluktfrekvens 45% Regjeringen.no Prosent nye besøkende 53,5% bing 500 Kilde Antall besøk Google Antall besøk er avrundet til nærmeste hundre. Kommentarer Ett besøk kan bestå av flere sidevisninger. Hvis en person klikker seg rundt på flere sider telles det likevel bare som ett besøk. En unik besøkende er en person/ip-adresse/ nettleser, og kan ha gjort flere av besøkene. Dersom en person går inn på samme side med to forskjellige nettlesere (på samme datamaskin) så telles det som to besøk.

16 Hva har folk søkt på for å komme til BarentsWatch barentswatch polar lavtrykk barents watch iskart polare lavtrykk værradar barentswatch.no polar lows forecast Prioriteringer i 2014 I 2014 vil BarentsWatch fortsatt ha fokus på utvikling og forbedring både med tanke på innhold, tjenester og funksjonalitet. BarentsWatch vil trappe opp forankringsarbeidet overfor eksisterende og kommende partnere. Tjenester med tilgangskontroll utviklet for effektiv operasjonell innsats. Statlige etater med forvaltnings- og operasjonelt ansvar og spesifikke behov, inkludert internasjonalt samarbeid. Lansering av Nasjonal havneoversikt Ny versjon av den Nasjonale havneoversikt ble lansert den 29. oktober De mest populære havnene i er i prioritert rekkefølge: Tromsø, Narvik, Alta, Flora havn, Oslo, Trondheim, Harstad, Bergen I perioden 29. oktober 2013 til og med 4. mars 2014 har det vært sidevisninger og unike sidevisninger på Nasjonal havneoversikt på BarentsWatch. Grafen viser sidevisningene i perioden. Oppdragsgivernes, partnernes og BarentsWatch egne forventninger til synlige resultater i BarentsWatch er høye. For å balansere forventningene opp i mot hva BarentsWatch bruker ressurser på, er det behov for å tydeliggjøre hvilke prioriteringer som gjelder for de kommende årene. Derfor ble det i 2013 startet opp et arbeid med å etablere en langsiktig målstruktur som sier noe om hvilke strategier og prioriteringer som gjelder for perioden 2014 til Dette arbeidet føres videre i 2014, og inneholder blant annet en opptrappingsplan for hvilke prosjekt, partnere og data som skal inkluderes fremover. Per mars 2014 er det ikke gjort formelle vedtak om overordnede prioriteringer for perioden i departementsgruppen, men styringsgruppen har vedtatt følgende prioriteringer som BarentsWatch arbeider etter: Tjenester utviklet for - og gjort tilgjengelig for den profesjonelle bruker gjennom spesialsystemer som for eksempel kartplottere i fiskeflåten. I informasjonsportalen prioriteres tjenester som kan og ønskes å inngå i operasjonelle systemer og/eller spesialsystemer, for eksempel nye og tilpassede værtjenester for havområdene. Konsekvensene av dette er at det vil bli jobbet for å etablere en sterkere relasjon til partnere knyttet til prosjekt og tjenester som kan kategoriseres under disse prioriteringene. Partnere som faller utenfor disse prioriteringene vil bli involvert på et senere tidspunkt

17 Videreutvikling av prosjektporteføljen Terrenget under havoverflaten langs norskekysten er ikke så ulikt det kuperte terrenget på land. Kartverkets sjødivisjon sjømåler i norske kyst- og havområder hver dag året rundt. Foto/montasje: Arnfinn Lie/Kartverket En stor del av prosjektporteføljen fra 2013 overføres til 2014, men i noen tilfeller har enkelte prosjekt endret benevnelse og prioritet. For samtlige prosjekt som er i gang, gjelder det at nye tjenester er kommet inn og vil realiseres i BarentsWatch vil i løpet av 2014 begrense antall tjenester, og øke kvaliteten på de gjenstående. BarentsWatch planlegger i 2014 å starte arbeidet med prosjektet Arealverktøy for forvaltningsplanene som er en prioritert aktivitet gjennom meldingen Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak. Viktige partnere vil være Kartverket og Miljødirektoratet. Det kjøres prosjekt for å heve kvaliteten på metadata gjennom Nasjonal Geoportal i regi av Kartverket. I tillegg arbeides det med å etablere grunnkart som kombinerer sjø og landkart i én tjeneste. Videre er det et spennende prosjekt under oppseiling i samarbeid med Norsk Romsenter. Målet er å etablere en nettjeneste som kan gi brukerne tilgang til å se og bestille satellittdata gjennom barentswatch.no. Av andre nye prosjekt kan Kulturminner og skipsvrak nevnes. Prosjektet vil både kunne tilby tjenester for å vise frem skipsvrak og kulturminner i informasjonsportalen, samt gi forvaltningen begrenset tilgang til en komplett oversikt for bruk knyttet til miljørisiko, historiske verdier, skipsfart og fiske. Ved årsskiftet ble informasjonsportalen lansert i responsivt design til bruk for mobile enheter som telefoner og nettbrett. I 2014 vil det bli gjort ytterligere forbedringer - spesielt vil kartklienten og nasjonal havneoversikt bli bedre tilpasses mobile løsninger. I 2014 vil vi også iverksette større og målgrupperettede tiltak, for å markedsføre Barents Watch som informasjonskilde. Arbeidet med en infrastruktur og et rammeverk for å støtte operative etater er startet, og de første leveransene vil komme i løpet av Dette arbeidet baserer seg på føringer fra notatet En helhetlig teknisk arkitektur, og vil være et stort løft for BarentsWatch i Parallelt er det startet opp arbeid med Helhetlig anløpsregime splittet i to underprosjekter Sporing og Seilasdata. Dette arbeidet videreføres i 2014 som del av prosjektene under det som til nå har blitt betegnet som lukkede tjenester eller Samhandlingssystemet for effektiv operasjonell innsats. Det er også nominert flere prosjekt gjennom behovsanalysen fra Operativ gruppe. Et større prosjekt prioritert gjennom Statsbudsjett 2014, er oppstart og igangsetting av Felles ressursregister i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Hovedredningssentralene. 32 BarentsWatch vil styrke arbeidet med å heve kvaliteten og brukeropplevelse på informasjonsportalen 33 barentswatch.no. Videre vil Barent- swatch i 2014 bruke betydelige ressurser på å etablere en innsynsløsning i informasjonsportalen som gjør det mulig for brukere å få tilgang til informasjon knyttet til sin rolle og ansvarsområde, for eksempel forvaltningsmyndigheter som ikke har egne spesialsystemer. Foto: Kystverket

18 Organisering og forankring Det er behov for å arbeide videre med å tydeliggjøre mulighetene og forpliktelsene for samarbeidspartnerne i BarentsWatch. Med det som bakgrunn bør en formalisering av BarentsWatch sin rolle som samhandlingssystem og informasjonskanal i norsk offentlig forvaltning vurderes. Fremtidig organisering har vært et tilbakevendende tema behandlet både i styringsgruppen og departementsgruppen. I løpet av 2014 vil man arbeide for å utvikle en organisasjonsstruktur basert på en ny målstruktur. Endelige beslutninger vil foretas i departementsgruppen. Bemanning For å innfri forventningene og kunne løse de planlagte oppgavene, er det nødvendig å styrke BarentsWatch sin interne arbeidskapasitet. Rekrutteringsarbeidet vil løpe ut For året 2014 er det lagt til grunn inntil 11 faste stillinger og to deltidsstillinger. Kommersialisering BarentsWatch vil i 2014 videreføre arbeidet med å legge til rette for at norsk industri kan utvikle kommersielle tjenester basert på nybrottsarbeidet i BarentsWatch - det være seg innhold, tjenester eller teknologi. En utredning vil legges frem for behandling i styrende organer mot slutten av året. Internasjonalisering BarentsWatch vil fortsette dialogen med flere europeiske initiativ, blant annet for å kunne bidra i multinasjonale informasjonssystemer som er under planlegging. Brukerdialog BarentsWatch ser det som viktig og verdifullt å ha tett og god dialog med samhandlingssystemets målgrupper. Denne brukerdialogen tas videre også i 2014, i tett samarbeid med BarentsWatch sine referanse-, arbeids- og brukergrupper (brukerpanel, ressursgruppe, infoforum, juridisk gruppe, etatspanel, operativ gruppe og teknisk gruppe), og med oppsøkende virksomhet og målrettet kommunikasjon med prioriterte målgrupper generelt. Brukerkonferanse mai 2013 ble ettårsdagen til BarentsWatch markert med et arrangement i Tromsø. Fra og med 2014 etablerer BarentsWatch en årlig brukerkonferanse hvor formålet er å skape interesse for, og drøfte det framtidige mulighetsrommet i BarentsWatch. Den 3. juni 2014 vil BarentsWatch arrangere en brukerkonferanse i Ålesund. Ressursgruppen, brukerpanelet og infoforum vil ha egne samlinger i tilknytning til konferansen. Alle tjenester Prosentvis signifikant bølgehøyde > 5m (år) Prosentvis signifikant bølgehøyde > 5m Signifikant sjø (0-240 timer) Satelitt Nordpolen Satelitt Nordishavet Satelitt Nordeuropa Satelitt Nordatlanteren Saltinnhold og sjøtemperatur (20 km prognose) Prosentvis signifikant bølgehøyde > 6m (år) Prosentvis signifikant bølgehøyde > 6m Temperatur (0-240 timer) Strømretning og -fart (20 km prognose) Signifikant sjø (0-60 timer) Vind (0-66 timer) Vind (0-240 timer) Temperatur (0-66 timer) Prosentandel vindhastighet > 20m/s (år) Prosentandel vindhastighet > 20m/s Prosentandel vindhastighet > 10m/s Prosentandel vindhastighet > 15m/s (år) Prosentvis signifikant bølgehøyde > 3m rosentvis signifikant bølgehøyde > 2m (år) Prosentvis signifikant bølgehøyde > 2m Prosentvis signifikant bølgehøyde > 4m (år) Prosentandel vindhastighet > 10m/s (år) Prosentvis signifikant bølgehøyde > 3m (år) Prosentvis signifikant bølgehøyde > 4m Iskonsentrasjon (automatisk analyse) Iskonsentrasjon (20km prognose) Dønning (0-240 timer) Ising på fartøy (0-60 timer) Ising på fartøy (0-240 timer) Gjennomsnittlig vindhastighet (år) Gjennomsnittlig vindhastighet Kaier (layer_256) Spesialer Overseilingskart Utbredelse: Springere Kvitnos Utbredelse: Glassvampbestander Utbredelse: Dypvannsjøfjær Utbredelse: Coral_Research_area Utbredelse: Bløtbunns-svampsamfunn Utbredelse: Bløtbunnskorallskog Utbredelse: Sjøfjærbunn Utbredelse: Sea pen Utbredelse: Naturtyper_Dekningsomraade Utbredelse: Identified coral areas Utbredelse: Hardbunns-svampsamfunn Utbredelse: Hardbunnskorallskog Utbredelse: Hardbottom coral garden Utbredelse: Sponge communities Utbredelse: Softbottom coral garden Utbredelse: Umbellula stands Polart lavtrykk prognose Gjennomsnittlig signifikant bølgehøyde (år) Istype (automatisk analyse) Nasjonal havneoversikt Vind- og temperaturmålinger 34 Iskart (nærsanntid) Polare Lavtrykk varsel: Strike Probability Chart Iskart (manuell analyse) Vind- og temperaturmålinger 35 Iskant (automatisk analyse) Siste nytt fra Miljødirektoratet - RSS Observert sjøtemperatur Nyheter fra Norsk Romsenter Lufttrykk (0-66 timer) Nyheter fra forsvaret Svalbard, Hinlopenstretet Lufttrykk (0-240 timer) RSS nyhetsfeed fra partnerne Foto: Tore Fiele Lie, Kartverket Nedbør (0-240 timer) Coastal Water Nedbør (0-66 timer) Polar front Gjennomsnittlig signifikant bølgehøyde Atlantic Water Foto: Redningsselskapet Gjennomsnittlig iskonsentrasjon Arctic Water Dønning (0-66 timer) Satelitt Nordishavet Online

19 Online Online Under vurdering 36 Satelitt Nordeuropa Trafikktetthet- nordsjøen utenfor NØS MRDB MOB C Sommer MRDB MOB D Vinter Satelitt Nordatlanteren NOFO Depoter Nedbørsradar MRDB MOB D Sommer MRDB MOB C Vinter MRDB MOB B Sommer MRDB MOB A vinter Hovedled og biled, Havneavgresning MOB Data aust-agder MRDB MOB B Vinter MRDB MOB A Sommer losbordingsplasser Kaier IUA Yttergrense for norges kontinentalsokkel Hovedled og biled, arealavgrensning Hovedled og biled Havner i stamnettet Fartøy med oljevernutstyr Beredskapsdepoter Fiskerihavner Navn maritime områder Navn maritime grenser Land indre farvann Fiskerisonen ved Jan Mayen Fiskerigrense Det særskilte området Sjøterritorium Norges økonomiske sone Norges kontinentalsokkel Territorialgrense 12 nautiske mil Territorialfarvann Grunnlinje Fiskevernsonen ved Svalbard Landareal Internasjonalt farvann Indre farvann Hovedkart Havnekart Yttergrense for tilstøtende sone 24 nautiske mil Tilstøtende sone Territorialområde Avtalt avgrensninglinje for kontinentalsokkel Avtalt avgrensninglinje 200 nautiske mil Vedtatte lokaliteter for nødhavner i region Vest Vedtatte lokaliteter for nødhavner i region Troms og Finnmark Foreslåtte lokaliteter for nødhavner i region Nordland Foreslåtte lokaliteter for nødhavner på Svalbard Istype (Automatisk analyse) Iskonsentrasjon (Automatisk analyse) Iskonsentrasjon (20 km. prognose) Iskart (Nær sanntid) Iskart (Manuell analyse) Iskant (Automatisk analyse) Foreslåtte lokaliteter for nødhavner i region Midt- Norge Foreslåtte lokaliteter for nødhavner i region Sørøst BarMar: FishExChange: FEG_Capelin_survey_acoustic_autumn_1-5yr_2010 BarMar:FishExChange: Haddock ecosystem total 2010 Q3 BarMar: FishExChange: Haddock ecosystem total 2009 Q3 BarMar: FishExChange: FEG_Capelin_survey_acoustic_autumn_1-5yr_2009 Avsluttet seismikk, inkl. snuområde Norske fartøy 4. kvartal 2011 (layer_417) Norske fartøy 3. kvartal 2011 (layer_416) Norske fartøy 1. kvartal 2011 (layer_414) Norske fartøy 4. kvartal 2009 (layer_413) Utenlandske fartøy 2011 (layer_420) Utenlandske fartøy 2009 (layer_418) Utenlandske fartøy 2010 (layer_419) Norske fartøy 2. kvartal 2011 (layer_415) Avsluttet seismikk, annen Norske fartøy 3. kvartal 2009 (layer_412) Norske fartøy 2. kvartal 2009 (layer_411) Storkobbe Steinkobbe Vågehval Spermhval Springer Isbjørn Hvithval Kvitnos Narhval Knølhval Klappmyss Seihval Ringsel Sel (ubest. art) Kvitskjeving Spekkhogger Nebbhval Nise Hvalross Hval (ubest. art) Grønlandssel Grønlandshval Delfin (ubest. art) Grindhval Finnhval Lomvi Krykkje Kortnebbgås Ærfugl Polarmåke Polarlomvi Lunde Ringgås Praktærfugl Storjo Sildemåke Rødnebbterne Blåhval Teist Svartbak Svartbak Ismåke Hvitkinngås Havhest Gråmåke Alke Isbreer på Svalbard Isbreer på Svalbard 1990 Isbreer på Svalbard Marine mammals sightings: Alle observasjoner: 27 kartlag Barentshavet sjøfugler Utbredelse, Ål Utbredelse, Kongekrabbe Utbredelse, Snøkrabbe Utbredelse, Sjøkreps Utbredelse, Dypvannsreke Utbredelse, Taskekrabbe Utbredelse, Haneskjell Utbredelse, Tobis Forvaltningsplan Norskehavet, grenser Forvaltningsplan, Norskehavet Forvaltningsplan, Nordsjøen - grenser forvaltningsplan, Nordsjøen Forvaltningsplan, Barentshavet, grenser Rørledninger, navn Letebrønnbane - navn Letebrønnbane, aktiv Undervannsinstallasjoner - navn Utvinningsbrønnbane - navn Forvaltningsplan Barentshavet Kvadranter - navn Kvadranter Blokker - Navn Aktive utvinningstillatelser - Navn Installasjoner - navn Funn, Norsk sokkel - Navn Felt Norsk sokkel - Navn Norske fartøy 1. kvartal 2009 (layer_410) Norske fartøy 4. kvartal 2010 (layer_344) Norske fartøy 3. kvartal 2010 (layer_343) Norske fartøy 2. kvartal 2010 (layer_342) Laks, ørret, regnbueørret Planlagt seismikk, inkl. snuområde Planlagt seismikk, annen Pågående seismikk, Inkludert snuområde Pågående seismikk, annen Pauset Seismikk, Inkludert snuområde 37

20 Online Klar til implementering 38 Pauset Seismikk, annen Planlagt Seismikk, 2D, Innsamlingstrase Stratigrafiske lisenser SVO Nordsjøen Utbredelse, Snabeluer Utbredelse, Blåkveite Utbredelse, Springere Kvitskjeving Utbredelse, Kysttorsk sør for 62 breddegrad Utbredelse, Nordsjøtorsk Utbredelse, Håkjerring Utbredelse, Kysttorsk nord for 62 grader Utbredelse, Lodde Utbredelse, Nebbhval Utbredelse, Kveite Utbredelse, Brosme Utbredelse, Breiflabb Utbredelse, Knølhval Utbredelse, Blålange Utbredelse, Rødspette Utbredelse, Hvalross Utbredelse, Brisling Utbredelse, Kamskjell Utbredelse, Nordsjøhyse Utbredelse, Nordsjøsild Utbredelse, Taggmakrell Utbredelse, Norsk vårgytende sild (NVG) Utbredelse, Grindhval Utbredelse, Øyepål Utbredelse, Polartorsk Utbredelse, Nordøstarktisk Torsk Utbredelse, Nordsjøsei Utbredelse, Klappmyss Utbredelse, Lodde vest island Utbredelse, Hyse Utbredelse, Kolmule Utbredelse, Hvithval Utbredelse, Finnhval Utbredelse, Vanlig uer Utbredelse, Grønnlandssel Utbredelse, Makrell Utbredelse, Ringsel Utbredelse, Hvitting Utbredelse, Spekkhogger Utbredelse, Nise Utbredelse, Rognkjeks og Rognkall Utbredelse, Spermhval Utbredelse, Nordøstarktisk Sei Utbredelse, Lange Utbredelse, Havert Utbredelse, Steinkobbe Utbredelse, Storkobbe Utbredelse, Vågehval Utbredelse, Narhval Grunnkart BarMar: FishExChange: Cod ecosystem survey total TSS - IMO anbefalt rute TSS Avgrensning SVO Barentshavet Sjømil Utvinningsbrønnbane Undervannsinstallasjoner Felt, Norsk sokkel Forurensning CIM-BW Letebrønnbane Pågående seismikk, 2D, Innsamlingstrase Funn, Norsk Sokkel Avsluttet seismikk, 2D, Innsamlingstrase Pauset Seismik, 2D, Innsamlingstrase SVO Norskehavet Blokker Trafikktetthet Norskehavet 2011 Trafikktetthet Nordsjøen 2011 Norske fartøy 1. kvartal 2010 (layer_341) 1 nautisk mil Utbredelse: Korallrev Rørledninger Aktive utvinningslisenser Installasjoner TSS Separasjonssoner Trafikktetthet BarentsHavet 2011 Laksefjorder Verneområde korallrev Biomasse (J/N) (layer_125) Alle lokaliteter (layer_18) Lokalitet - flate fra klarerte ytterpunkt Norskehavet sjøpattedyr kasteplass Østsibirhavet sjøpattedyr overvintrende Karahavet sjøpattedyr migrering Laptevhavet liggeplasser Hvalross Laptevhavet overvintrende Hvalross Laptevhavet sjøpattedyr fôring Barentshavet sjøpattedyr hamskifte Barentshavet sjøpattedyr migrering Barentshavet sjøpattedyr liggeplasser Barentshavet sjøpattedyr kasteplass Norskehavet sjøfugler hekkekolonier Beringshavet sjøpattedyr migrering Beringshavet sjøpattedyr fôring og liggeplasser Barentshavet sjøpattedyr overvintrende Barentshavet sjøpattedyr leveområde Beringshavet sjøpattedyr overvintrende Beringshavet sjøpattedyr kasteplass Østsibirhavet sjøpattedyr fôring Chukchihavet sjøpattedyr liggeplasser Chukchihavet Beluga leveområde Chukchihavet sjøpattedyr hamskifte Beringshavet sjøpattedyr fôring Laptevhavet sjøfugler oppsamling og migrering Laptevhavet sjøfugler fôring, fjærfelling og oppsamling Laptevhavet sjøfugler fôring og fjærfelling Laptevhavet sjøfugler fôring Laptevhavet sjøfugler hekkekolonier Karahavet sjøfugler oppsamling Østsibirhavet sjøfugler fôring, fjærfelling og oppsamling Karahavet sjøfugler fjærskifte og oppsamling Karahavet Ismåke hekkekolonier Islandshavet sjøfugler hekkekolonier Karahavet sjøfugler hekkekolonier Karahavet sjøfugler fôring Beringhavet sjøfugler fjærskifte og oppsamling Beringhavet sjøfugler fjærskifte Beringhavet sjøfugler hekkekolonier og fjærskifte Beringhavet sjøfugler hekkekolonier Karahavet fisk gytefelt Islandshavet fisk gytefelt Chukchihavet fisk overvintrende Chukchihavet sjøfugler hekking Chukchihavet sjøfugler hekking og oppsamling Beringshavet sjøfugler overvintrende Chukchihavet fisk potensielt gytefelt Chukchihavet fisk oppvekst Norskehavet fisk gytefelt Laptevhavet fisk gytefelt Østsibirhavet sjøfugler hekkekolonier Chukchihavet sjøfugler fjærskifte Chukchihavet fisk gytefelt Østsibirhavet sjøfugler fôring og fjærfelling Østsibirhavet sjøfugler fôring Chukchihavet sjøfugler fôring Barentshavet fisk gytefelt Barentshavet sjøfugler overvintrende Beringshavet fisk overvintrende Beringshavet fisk potensielle gytefelt Barentshavet sjøfugler hekkekolonier Arktiske korallrev Barentshavet sjøfugler fjærskifte Barentshavet sjøfugler migrering Barentshavet sjøfugler oppsamling Barentshavet sjøfugler fôring Arktiske sjøfugler Arktiske sjøpattedyr Arktisk fisk DUPLIKAT: AMSA Barents Sea Birds Breeding colonies Oppvekst - beiteområde Miljøundersøkelser (C) Miljøstatus - lokalitet (B) Låssettingsplasser Lokaliteter i sjø Hummer Gytefelt for torsk - Marint biologisk mangfold Turistfiskebedrifter Torsk Stamfisk Settefisk Lokalitet - klarerte ytterpunkt Kveite Kamskjell Gyteområder 39