BarentsWatch 2012 Samle, gjøretilgjengelig, kombinere Utvikling av nye tjenester brukerstyrt utvikling

Transkript

1

2 BarentsWatch 2012 BarentsWatch ble etablert som prosjekt i oktober På rekordtid og uten å overskride budsjett, kunne utenriksminister og fiskeri- og kystminister halvannet år etter, markere åpningen av de første nye tjenestene i en åpen informasjonsportal. Med denne lansering ble første versjon av det som skal bli Kilden til informasjon om kyst- og havområdene, gjort tilgjengelig. Milepælen er resultat av et intenst og godt samarbeid mellom BarentsWatch prosjektgruppen og samarbeidspartnerne. Samle, gjøretilgjengelig, kombinere Gjennom den åpne informasjonsportalen bidrar BW til at kunnskap fra et stort antall kilder samles og gjøres lettere tilgjengelig. Data fra Fiskeridirektoratet,,, Meteorologisk Institutt,, og ble gjort tilgjengelig i portalen i Prosjektet vil i den videre utvikingen også gjøre data fra andre etater og forskningsinstitusjoner tilgjengelig. En rekke andre etater bidrar også i arbeidet med redaksjonelt innhold til portalen. BW sørger for at informasjon fra de ulike kildene kan visualiseres i kart, og at kartinfo fra ulike kilder kan vises i samme kartbilde. Dette åpner muligheter for ny innsikt og oversikt - Muligheter for å få et mer helhetlig bilde av aktivitetene og tilstanden i kyst- og havområda. Utvikling av nye tjenester brukerstyrt utvikling Et bærende prinsipp i arbeidet med å utvikle tjenester er at utviklingen skal være brukerstyrt for å sikre at de tjenester som utvikles er tjenester som brukerne har nytteverdi av. For lukkede tjenester er det etablert samarbeidsfora der etatene med et operativt ansvar deltar i arbeidet med å definere hvilke tjenester de har behov for. For åpne tjenester det i en tidlig fase gjennomført en målgruppeanalyse. Basert på denne analysen ble det av styringsgruppen besluttet hvilke målgrupper en i første omgang skulle prioritere å utvikle tjenester til. Som følge av dette ble det etablert et brukerpanel bestående av representanter for disse målgruppene. Brukerpanelet har gjennom sitt arbeid pekt på og foreslått på hvilke områder og hvilke tjenester de har behov for noe som resulterte i forslag til 12 ulike delprosjekter for tjenesteutvikling. Disse utviklingsprosjektene ble prioritert ut fra behov spilt inn fra de utpekte målgruppene i samarbeid med respektive etater. Med utgangspunkt i det enorme kildematerialet og moderne teknologi, utvikler BarentsWatch også nye informasjonstjenester. De nye tjenestene som ble utviklet og lansert i 2012 er basert på data fra syv statlige etaterbw skal i sin natur være innovative. Stadig nye informasjonstjenester med nytteverdi for BWs målgrupper vil komme til. BWs partnere er sentrale forvaltningsetater og forskningsinstitutter. På sikt vil alle levere data og tjenester til BarentsWatch. Utvidelse av antallet samarbeidspartnere vurderes fortløpende.

3 Eksempler på umiddelbare gevinster Den 24.oktober 2012 ble Norges aller første varsel (basert på ny metode) om polart lavtrykk gitt på barentswatch.no. Varselet og artikkelen om det ble besøkt av 4300 i løpet av tre dager. Varselet bidro til at HRS hadde bedre grunnlag for å planlegge og gjennomføre berging av et skip i nærheten av Bjørnøya. Varselet gjorde det også mulig for en kommersiell flyger å planlegge avgang/landing på en tryggere måte. BWs arbeid med standardisering av karttjenester har, blant annet, gjort det mulig for Hovedredningssentralen å bruke BWs iskart i sitt eget fagsystem. Oljeindustrien og fiskerinæringen har fått et felles verktøy for å kunne få oversikt og finne mulige interessekonflikter i planleggingen av seismisk aktivitet og fiske. En første del av det som skal bli en nasjonal havneoversikt er lansert. Initiativet ønskes velkommen av havne-norge. Flertallet av norske havner bidrar inn i dette arbeidet, i samarbeid med. Foreløpig er alle norske stamnetthavner inkludert. Stadig nye havner legges til. Digital informasjon fra Den norske los frigjøres til bruk i informasjonstjenesten. Havneoversikten vil ha stor nytte og betydning for mange brukergrupper innen maritim næring og beslektet virksomhet. Det ble gjort tilgjengelig i alt 145 ulike tjenester gjennom Barentswatch.no i Vedlagt følger en oversikt over tjenestene. Utviklingen av åpne tjenester foregår innen 12 ulike delprosjekter: Delprosjektet «Forbedret oljesølstatistikk og overvåkning» Delprosjektet «Marine bestander og menneskelig aktivitet» Delprosjektet «Redaksjonelt innhold» Delprosjektet «Drivbaneberegninger og modeller» Delprosjektet «Administrative bestemmelser» Delprosjektet «Havneportal» Delprosjektet «Polarvær og istjeneste» Delprosjektet «Lakselus og brønnbåter» Delprosjektet «Forskningsvinduet» Delprosjektet «Metadataportal» Delprosjektet «Turisme» Delprosjektet «BarentsWatch Lab» Delprosjektene videreføres i 2013 og det arbeides både med nye tjenester, forbedring av eksisterende tjenester og forbedring av datakvalitet. I tillegg til de 12 delprosjektene som er etablert

4 legges det til grunn at nye delprosjekter kan bli aktuelle å iverksette. Enten som en følge av at de allerede utpekte målgruppene kommer opp med nye behov eller at nye målgrupper kommer til. Arbeidet gjøres i et samarbeid med brukerne og de involverte fagetater. Utvikling av lukkede tjenester Parallelt med utvikling av tjenester i det åpne systemet, jobber BW med utviklingen av lukkede tjenester. Disse skal sørge for enklere deling av informasjon mellom etater med operative ansvar i kyst og havområdene. Tjenestene vil kunne gi etatene et mer helhetlig situasjonsbilde, og med det bidra til økt samordning og mer effektiv operasjonell innsats. På sikt vil man også se på mulige synergier mellom åpne og lukkede tjenester. Utvikling av nye lukkede tjenester igangsatt i 2012: Den første demonstratoren for lukka tjenester ble lansert i juni Den deler viktig informasjon fra skips rapporterings system SafeSeaNet til Hovedredningssentralen (HRS)s operative system SARA (Search And Rescue Application). Demonstratoren viste seg å gjøre HRS i stand til å skaffe seg et utvidet situasjonsbilde raskt. Dette resulterer i bedre planlegging og gjennomføring av redningsaksjoner. Den andre påbegynte demonstrator for lukka del kalles Fartøy av interesse. Gjennom et sensoreller rapporteringssystem identifiserer demonstratoren et skip, kobler det mot registre hos samarbeidende parter og får oppdatert informasjon dersom fartøyet har spesielle merknader fra noen av etatene. Koblingen kan gi automatisk varsel til respektive etater for økt samarbeid og oversikt. Utviklingsarbeidet med demonstratoren fortsetter i Aktivitet i 2012 Styringsgruppen har avholdt 10 styremøter og behandlet i alt 44 saker. I tillegg har det vært avholdt et stort antall møter mellom BarentsWatch og samarbeidende etater, brukerpanel åpen og lukket del, ressursgruppe og infoforum. BW hadde ved utgangen av 2012 to fast ansatte og 3,5 midlertidige stillinger i Tromsø. BW har lansert to oppdateringer av det tekniske systemet etter 30. mai Ved utgangen av 2012 tilbød BarentsWatch totalt 145 tjenester levert av 7 partnere. BarentsWatch er avhengig av de kompetente fagmiljøer som finnes i de ulike etatene. Ressursgruppen og infoforum står sentralt her. Prosjektet ser det som verdifullt å forsterke og utvikle samarbeidet inn mot disse forumene. Internasjonal interesse Interessen for BarentsWatch-prosjektet har vært stor både i inn- og utland. Prosjektgruppen har ukentlig holdt foredrag og deltatt i møter for å spre informasjon om tiltaket, og for å se på nye muligheter og samarbeid. Blant annet har disse bedt om orientering om BW: den finske presidenten, representanter for australske myndigheter, New Zealanske myndigheter ved Antarctica New Zealand/ Antarctic Environments Portal, Arctic Regional Hydrographic Commission, Universitetet i Calgary, Miljøstatus.no - Hav og vann koordineringsgruppe, for å nevne noen.

5 Fiskeri- og kystdepartementet har bedt BW å delta i møter i det europeiske CISE-prosjektet, for å se på mulighetene for å gjøre BarentsWatch til Norges bidrag inn i dette europeiske informasjonsdelings-prosjektet. BW er nå aktiv partner i CISE prosjektet og vil opptre som faglig og administrativ koordinator slik at de ulike etaters interesse i CISE blir ivaretatt. Regnskap Under listes regnskapstall for Det ble for 2012 bevilget kr. 30 mill. over statsbudsjettet. Planene for prosjektet ble etablert med dette som grunnlag. Prosjektet ba i tillegg om å få overført ikke disponerte midler fra Sommeren 2012 ble det klart at kr. 6,7 mill. av de ikke disponerte midlene ble overført. Den viktigste årsaken til underforbruket i prosjektet skyldes ikke manglende behov, men utilstrekkelig arbeidskapasitet i prosjektet. Redaksjonelt arbeid BarentsWatch har i 2012 i stor grad støttet seg til partnerne i produksjon av redaksjonelt innhold som er publisert på portalen. Noe innhold ble produsert ved hjelp av frilansere og eksterne konsulenter. Mot slutten av 2012 ble det leid inn en konsulent til å jobbe med koordinering av redaksjonelt innhold, i påvente av ansettelse av kommunikasjonsansvarlig og redaksjonelle medarbeidere. Det ble lagt ut ca 50 nyhetssaker - flertallet gjenpublisert fra partnere - og en del tverrfaglige artikler produsert spesifikt for BarentsWatch. Portalens forside ble konfigurert for å gjengi nyheter direkte

6 fra partnerne via RSS innmating. Arbeidet med påfyll og forbedring av tekstlig innhold på portalens temasider ble, av kapasitetshensyn, noe nedprioritert. Det tas opp igjen i samarbeid med partnernes kommunikasjonskontakter i BW er også til stede på sosiale medier. Alle nyhetssaker publiseres også på disse plattformene. Twitter blir for eks. brukt for å utheve viktige saker fra BarentsWatch og partnerne. Status ved årsskiftet: 344 følgere på Twitter uten markedsføring 917 tweets. Grunnprinsipper Utviklingen av BarentsWatch vil fortsette etter de retningslinjer som hele tiden har vært gjeldende: BarentsWatch er et etatsnøytralt prosjekt, ledet av. Utviklingen av tjenester og teknologi i BarentsWatch skjer i konsensus med partnerne. Partnerne og brukerpanel bidrar med innspill som samles til kravspesifikasjoner for tjenester og teknologi. BarentsWatch skal ikke frata noen etat eller institutt ansvar og oppgaver; men være en fasilitator for å utvikle tjenester og teknologi til nytte for partene og prioriterte målgrupper. BW vil kunne bidra til at hver enkelt etat blir mer i stand til å ivareta sitt sektoransvar. Viktige arbeidsområder i 2013 Organisering og forankring Det vil være behov for å arbeide videre med å tydeliggjøre mulighetene og forpliktelsene for BWs samarbeidende parter. Med det som bakgrunn bør man vurdere en formalisering av BWs rolle som informasjonskanal i norsk offentlig forvaltning. BarentsWatch vil høsten 2013 gå over fra prosjekt- til driftsfase. Forslag til fremtidig organisering og bemanning ble lagt frem for Styringsgruppen 14. desember 2012, og vil få sin endelige beslutning i departementsgruppen. Bemanning For å innfri forventningene og kunne løse de planlagte oppgavene, er det påkrevd å styrke BW sin interne arbeidskapasitet. Rekrutteringsarbeidet vil løpe ut For året 2013 er det lagt til grunn 9,4 faste stillinger og 2 deltidsstillinger internt. Brukerdialog BarentsWatch ser det som viktig og verdifullt å ha tett og god dialog med informasjonssystemets målgrupper. Denne brukerdialogen tas videre også i 2013, med tett samarbeid med BWs eget dynamiske Brukerpanel, med jevnlige møter i Ressursgruppa, og med oppsøkende virksomhet og målretta kommunikasjon med prioriterte målgrupper generelt. Styringsgruppen og Departementsgruppen er også involvert i å vedta prioriteringer av utvikling av nye tjenester. Utvikling Rom ble ikke bygd på en dag. BW er i sin barndom, og vil i løpet av 2013 forbedres både med tanke på innhold, tjenester og funksjonalitet. Flere partnere vil bli involvert i dataleveranser og som

7 brukere. Engelsk innhold skal på plass, og man skal utvikle nettløsning for mobile enheter. BW fokuserer i første omgang på brukertesting og forbedringsarbeid på portalen, før man på sikt vil iverksette større og målgrupperettede tiltak for å markedsføre BW som informasjonskilde. Parallelt med utvikling av nye tjenester i den åpne portalen, vil man fortsette utviklingen av lukkede tjenester. I 2013 vil BW, i samarbeid med etater med operative ansvar i dekningsområdet, arbeide videre med tjenestene Fartøy av interesse, Sikker meldingsutveksling, Sikker informasjonsdeling, Helhetlig anløpsregime og Ressursregister. I tillegg vil det bli arbeidet med å kartlegge flere brukerbehov hos de operative etatene. Internasjonalisering BarentsWatch vil fortsette dialogen med flere europeiske initiativ, for, om mulig, å kunne bidra inn i multinasjonale informasjonssystemer som er under planlegging. Kommersialisering BarentsWatch skal se på mulighetene for å legge til rette for at norsk industri kan utvikle kommersielle tjenester basert på nybrottsarbeidet i BarentsWatch - Det være seg innhold, tjenester eller teknologi. 30. mai 2013 vil vi markere BWs ettårsdag med et arrangement. Denne dagen vil også nye informasjonstjenester lanseres. Arrangementet vil finne sted i Tromsø. Partnerne vil bidra inn. Vedlegg 1 Mediedekning for BW i Vedlegg 2 Tjenester på BarentsWatch.no pr

8 Fig. 1 Mediedekning BarentsWatch januar november Diagrammet viser et estimat på antall lesere som er nådd med artiklene. Fig. 2 Antall artikler om BarentsWatch januar til desember 2012.

9 Fig. 3 Mediedekning per fylke. Til venstre: antall artikler om BW per fylke. Fig 4. Mediedekning BarentsWatch 2012 per kilde. Viser de 10 mest aktive formidlerne av BW-stoff.

10 Fig 5. Mediedekning BarentsWatch 2012, fordelt på type aviser.

11 Vedlegg 2 Tjenester på BarentsWatch.no pr Tjenesteleverandør Tjeneste Fiskeridirektoratet Fiskeriaktivitet 1. Kvartal 2010 Fiskeridirektoratet Fiskeriaktivitet 2. Kvartal 2010 Fiskeridirektoratet Fiskeriaktivitet 3. Kvartal 2010 Fiskeridirektoratet Fiskeriaktivitet 4. Kvartal 2010 Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Alle lokaliteter (J/N) Biomasse (J/N) Fiskeridirektoratet Fiskeriaktivitet 2010 Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Laksefjorder Laks, ørret regnbueørret Lokalitet - flate fra ytterpunkt Beredskapsdepoter Fartøy med oljevernutstyr Fiskerihavner Foreslåtte lokaliteter for nødhavner... Foreslåtte lokaliteter for nødhavner... Foreslåtte lokaliteter for nødhavner... Foreslåtte lokaliteter for nødhavner... Forurensning CIM-BW Havner i stamnettet Hovedled og biled Hovedled og biled, arealavgrensning Hovedled og biled, Havneavgrensning IUA Kaier

12 losbordingsfelt MOB Data Aust-Agder MRDB MOB A Sommer MRDB MOB A vinter MRDB MOB B Sommer MRDB MOB B Vinter MRDB MOB C Vinter MRDB MOB D Sommer MRDB MOB D Vinter NOFO Depoter Trafikktetthet BarentsHavet 2011 Trafikktetthet Nordsjøen 2011 Trafikktetthet- Nordsjøen utenfor NØS Trafikktetthet Norskehavet 2011 TSS Avgrensning TSS IMO Anbefalt rute TSS Separasjonssoner Vedtatte lokaliteter for nødhavner i... Vedtatte lokaliteter for nødhavner i... MRDB MOB C Sommer Iskant (Automatisk analyse) Iskart (Manuell analyse) Iskart (Nær sanntid) Iskonsentrasjon (20 km. prognose) Iskonsentrasjon (Automatisk analyse) Istype (Automatisk analyse) Nedbørsradar Satellitt Nord-Atlanteren

13 Satellitt Nord-Europa Satellitt Nordishavet Aktive utvinningslisenser Aktive utvinningstillatelser - Navn Blokker Blokker - Navn Felt, Norsk sokkel Felt Norsk sokkel - Navn Funn, Norsk Sokkel Funn, Norsk sokkel - Navn Installasjoner Installasjoner - navn Kvadranter Kvadranter - navn Letebrønnbane Letebrønnbane, aktiv Letebrønnbane - navn Pågående seismikk, 2D, Innsamlingstrase Pågående seismikk, annen Pågående seismikk, Inkludert snuområde Pauset Seismik, 2D, Innsamlingstrase Pauset Seismikk, annen Pauset Seismikk, Inkludert snuområde Planlagt Seismikk, 2D, Innsamlingstrase Planlagt seismikk, annen Planlagt seismikk, inkl. snuområde Rørledninger Rørledninger, navn

14 Stratigrafiske lisenser Undervannsinstallasjoner Undervannsinstallasjoner - navn Utvinningsbrønnbane Utvinningsbrønnbane - navn Forvaltningsplan Barentshavet Forvaltningsplan, Barentshavet, grenser forvaltningsplan, Nordsjøen Forvaltningsplan, Nordsjøen - grenser Forvaltningsplan, Norskehavet Forvaltningsplan Norskehavet, grenser SVO Barentshavet SVO Norskehavet SVO Nordsjøen 1 nautisk mil 200 nautiske mil Avtalt avgrensningslinje Avtalt avgrensningslinje for kontinent... Det særskilte området Fiskerigrense Fiskerisonen ved Jan Mayen Fiskevernsonen ved Svalbard Grunnlinje Havnekart Hovedkart Indre farvann Internasjonalt farvann Landareal

15 Land indre farvann Navn maritime grenser Navn maritime grenser Navn maritime områder Norges kontinentalsokkel Norges økonomiske sone Sjøterritorium Territorialfarvann Territorialgrense 12 nautiske mil Territorialområde Tilstøtende sone Yttergrense for tilstøtende sone 24 n... Yttergrense for Norges kontinentalsokkel Arctic Water Atlantic Water Polar front Coastal Water Kolmule Lodde Makrell Nordøstarktisk hyse Nordøstarktisk torsk Norsk vårgytende sild