Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs

Transkript

1 VEILEDER M Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs

2 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Hanne Marie Øren Kontaktperson i Miljødirektoratet Mihaela Ersvik M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M [Kontraktsnummer] Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Per Erik Iversen, Mathilde Juel Lind, Mihaela Ersvik, Ingeborg Rønning, Bent Barman Skaare, Ann Mari Vik Green, Torgeir Bakke, Rainer Lichtenthaler, Jarle Klungsøyr, Ketil Hylland Tittel norsk og engelsk Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs Guidelines for environmental monitoring of petroleum acitivities on the Norwegian continental shelf Sammendrag Operatørene er pålagt å utføre miljøovervåking på norsk sokkel for å ha kunnskap om hvilke miljøeffekter deres virksomhet har eller kan få, og for at miljømyndighetene skal ha et bedre grunnlag for å regulere utslippene. De foreliggende retningslinjene er et resultat av samarbeidet mellom Miljødirektoratet, vår ekspertgruppe, petroleumsindustrien og konsulenter og skal fungere som en mal for hvordan de mer generelle forskriftskravene kan oppfylles. Retningslinjene omfatter forventet omfang av overvåkingsaktivitetene, hvilke parametere som bør analyseres og hvilke metoder som bør benyttes, nødvendig akkreditering og mal for rapportering. 4 emneord 4 subject words Miljøovervåking, petroleumsvirksomhet, Environmental monitoring, petroleum vannsøyle, prøvetaking, visuelle undersøkelser activities, water column, sampling, visual mapping Forsidefoto Miljødirektoratet 1

3 Forord Operatørene er pålagt å utføre miljøovervåking på norsk sokkel for å ha kunnskap om hvilke miljøeffekter deres virksomhet har eller kan få, og for at miljømyndighetene skal ha et bedre grunnlag for å regulere utslippene. De foreliggende retningslinjene er et resultat av samarbeidet mellom Miljødirektoratet, vår ekspertgruppe, petroleumsindustrien og konsulenter og skal fungere som en mal for hvordan de mer generelle forskriftskravene kan oppfylles. Det er avgjørende for overvåkingsresultatene og bruken av dem at overvåkingen blir gjennomført innenfor visse rammer. Resultatene må kunne sammenliknes over tid. I tillegg må overvåkingen i stor grad gjennomføres likt over hele sokkelen for å kunne sammenligne felter og regioner og fordi resultatene også skal rapporteres internasjonalt. Detaljerte krav til miljøovervåkingen på norsk kontinentalsokkel har tidligere vært nedfelt i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fra og med 1. januar 2010 er detaljkravene til miljøovervåking tatt ut av aktivitetsforskriften og inn i de foreliggende retningslinjene, som sist ble oppdatert i januar 2013 (TA 2848/2011). Følgende er noen av de største endringene som er gjort i denne revideringen av retningslinjene: Vi har gjort omfattende endringer i opplegget for vannsøyleovervåkingen. Endringene innebærer bl.a. at Miljødirektoratet nå anbefaler å gjennomføre overvåkingen i større omfang hvert tredje år, heller enn å overvåke i mindre omfang hvert år. Overvåkingen vil fortsatt bestå av undersøkelser ved bruk av organismer i bur og villfanget fisk, men begrepene effektovervåking og tilstandsovervåking er ikke lenger i bruk. Tilnærmingen vil også gi bedre tid for videreutvikling av metoder i mellomperiodene. Vi har laget et nytt kapittel som omtaler visuelle undersøkelser av havbunnen og har detaljert kravene for gjennomføring og rapportering av slike undersøkelser. Vi har detaljert/tydeliggjort kravene om prøvetaking og analysemetodikk ved overvåking av bløtbunn. Følgende er blant de største endringene: o Analyseparameteren total organisk materiale (TOM) er erstattet med total organisk karbon og eventuelt totalt nitrogen (TOC/TN) o Vi har byttet ut noen anbefalte indekser for bløtbunnsfauna Vi ber om at arealet med signifikant kjemisk kontaminering også beregnes for THC større eller lik 50 mg/kg dersom det lar seg gjøre. Vi har nyansert/forsterket kravene til kvalitetskontroll. Kravene om overvåking av radioaktivitet er tatt ut av disse retningslinjene, og er ivaretatt av Statens strålevern. Det er i tillegg gjort en del andre rettelser i dokumentet. Dette gjelder for eksempel skrivefeil og tvetydig språk eller nyansering av eksisterende krav. Signe Nåmdal Avdelingsdirektør, Industri- og havavdelingen Miljødirektoratet, Oslo, februar

4 Innholdsfortegnelse Forord Innledning Hensikten med retningslinjene Krav om overvåking Hensikten med retningslinjene Programutvikling og samarbeid Beskrivelse av overvåkingsopplegget Kvalitetskontroll Definisjoner Vannsøyleovervåkingen Tidsplan Undersøkelsesfrekvens og prøvetakingsmønster Overvåkingsorganismer Analyseparametere Prøvetaking og behandling Analysemetoder Videreutvikling av metoder Rapportering Overvåking av bunnhabitater (grabbundersøkelser) Tidsplan Undersøkelsesfrekvens og prøvetakingsmønster Stasjonsnett Analyseparametere Prøvetaking og behandling Rapportering Overvåking av bunnhabitater (visuelle undersøkelser) Tidsplan Anbefalt utstyr Strategi for undersøkelsen og transektvalg Undersøkelsesmetodikk for ulike faunagrupper Analyse av innsamlet materiell Rapportering

5 Referanser Vedlegg Vedlegg I Analyseparametere Vedlegg II - Modifisert van Veen grabb for innsamling av sedimentprøver Vedlegg III Formel for beregning av LSC Vedlegg IV - Beregning av påvirket areal Vedlegg V Anbefalt utstyr i forbindelse med visuelle undersøkelser Tabelliste Tabell 31: Parametere som forventes analysert i blåskjell Tabell 3-2: Parametere som forventes analysert i fisk Tabell 3-3: Parametere som bør vurderes for blåskjell Tabell 3-4: Parametere som bør vurderes for fisk Tabell 4-1 Overvåking av de forskjellige regionene i tidsrommet Tabell 4-2: Sedimentprøver, prøvemengder og analyser Tabell 4-3: Fysisk/kjemisk og biologisk karakterisering som bør inngå i rapporten Tabell 6-1. Oversikt over antall liter prøve i grabben ved ulike sedimentdyp Figurliste Figur 4-1. Oversikt over regionene for overvåking av bunnhabitater til havs Figur 5-2 Eksempler på kartleggingsmønstre som dekker et større areal der boreposisjonen(e) ikke er kjent. Transektantall og -lengde tilpasses undersøkelsesområdet Figur 5-3. Eksempler på kartleggingsmønstre som dekker et større areal der boreposisjonen(e) ikke er kjent. Antall og lengde på transektene tilpasses undersøkelsesområdet Figur 5-4. Eksempel på detaljert kartleggingsmøter med 25 m avstand mellom transektene Figur 5-5. Eksempel på hvordan funn fra kartlegging av svampsamfunn kan presenteres. Kakediagrammet oppsummerer total mengde havbunn klassifisert i de ulike kategorier for dekning av enten bløtbunnssvamp eller hardbunnssvamp Figur 6-1. Illustrasjoner på sleidespor og grabb med sleide

6 1. Innledning 1.1 Hensikten med retningslinjene Miljøovervåkingen til havs skal gi en oversikt over tilstanden og trendene i utviklingen i miljøet over tid, som følge av petroleumsvirksomheten. Overvåkingen skal vise om miljøtilstanden på norsk sokkel er stabil, om den forverres eller om den bedres som følge av operatørenes virksomhet og tiltak. Foruten å påvise trender skal resultatene så langt som mulig gi grunnlag for prognoser for forventet utvikling. Miljøovervåkingen av petroleumsvirksomhet til havs omfatter både overvåking i vannsøylen og overvåking av bunnhabitater (sediment, bløt- og hardbunnsfauna). Overvåkingsresultatene benyttes som faktainformasjon og som beslutningsgrunnlag for operatørene og myndighetene for vedtak om nye tiltak til havs. Resultatene vil også bli brukt til å utarbeide og rapportere nasjonale miljøindikatorer for petroleumsvirksomheten til havs. Resultatene brukes også som informasjon til Klima- og miljødepartementet og til internasjonale organer som OSPAR. 1.2 Krav om overvåking I henhold til Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (Forurensningsloven) 49, plikter den som forurenser «å gi forurensningsmyndighetene eller andre offentlig organer de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av gjøremål etter loven». Videre har Miljødirektoratet og Statens strålevern også mulighet til å pålegge «undersøkelser som kan fastslå om eller i hvilken grad virksomheten fører eller kan føre til forurensning». Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) stiller spesifikke krav til miljøovervåking til havs i 52, 53, 54, 55 og 56 som omfatter miljøundersøkelser av vannsøyle og bunnhabitater i forskjellige stadier av aktivitetene, samt krav til samarbeid mellom operatører innenfor samme regioner. Omfanget av overvåkingen skal stå i forhold til forventet risiko. Overvåkingsundersøkelsene kan, på samme måte som den øvrige aktiviteten regulert gjennom miljølovgivningen, bli gjenstand for tilsyn fra myndighetenes side. Dette gjelder alle stadiene av aktiviteten fra planleggingen av undersøkelsene til de enkelte operatørenes interne bruk av resultatene for å oppnå miljøforbedringer. Operatørene må henvende seg til Miljødirektoratet dersom det er usikkert om gjennomføring av grunnlagsundersøkelse i forbindelse med ny aktivitet er nødvendig jf. aktivitetsforskriften 53. Dette kan eksempelvis gjelde leteboringer i Nordsjøen/ Norskehavet og unntaksvis i Barentshavet. Områdene skal være godt undersøkt, og det skal foreligge kunnskap om at sårbar bunnfauna ikke er til stede. Operatørene må ha oversikt over tilgjengelige data for det aktuelle området og gi en begrunnelse på hvorfor de ikke anser det som nødvendig med grunnlagsundersøkelse. 1.3 Hensikten med retningslinjene Detaljerte krav til miljøovervåkingen på norsk kontinentalsokkel har tidligere vært nedfelt i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Med bakgrunn i behovet for en forenkling av forskrifter i tillegg til mer fleksibilitet med hensyn til endringer ble de detaljerte beskrivelsene av hvordan overvåkingen gjennomføres tatt ut av forskriften og lagt inn i 5

7 de foreliggende retningslinjene. Forskriftskravene er overordnete og generelle mens retningslinjene gir mer detaljerte føringer for hvordan kravene best kan etterleves. Retningslinjene omfatter forventet omfang av overvåkingsaktivitetene, hvilke parametere som bør analyseres og hvilke metoder som bør benyttes, nødvendig akkreditering og mal for rapportering. 1.4 Programutvikling og samarbeid Operatører i en region som skal overvåkes, er ansvarlig for å utarbeide program for årets vannsøyleovervåkingsarbeid (feltundersøkelser eller metodeutvikling) og overvåking av bunnhabitater. Norsk olje og gass har en egen faggruppe som på vegne av operatørene koordinerer samarbeid om planleggingen og også gjennomføring og rapportering av miljøundersøkelsene. Operatørene skal basere programmet for miljøovervåking på krav stilt i forskrift og på foreliggende retningslinjer. Et utkast til program presenteres, diskuteres og vurderes i årlige planleggingsmøter som består av Miljødirektoratet, Miljødirektoratets ekspertgruppe, Norsk olje og gass og aktuelle operatører. Konsulenter deltar også ved behov i disse møtene. Det endelige programmet blir bestemt på bakgrunn av diskusjoner i denne gruppa. Operatørene gjør nødvendige korrigeringer og sender over et endelig program til Miljødirektoratet. Samarbeidet under utarbeidelsen av miljøovervåkningsprogrammet gjør det mulig å gjennomgå både positive og negative erfaringer fra forrige undersøkelser. Det kan være aktuelt å pålegge ytterligere overvåkingsundersøkelser i enkelte områder. Dette kan være i kystnære farvann eller i områder der det er påvist, eller der det er grunn til å anta at det finnes særlig utsatte arter og habitater. Operatørene har ansvar for å identifisere behovet for særskilte undersøkelser. Planer for slike undersøkelser utarbeides av operatøren i samråd med Miljødirektoratet og aktuelle arbeidsgrupper i Norsk olje og gass i tråd med risikobildet for utslippene. Miljøovervåkingen skal også dekke undersøkelser av radioaktivitet. Planer for disse undersøkelsene utarbeides av operatørene i samråd med Statens strålevern i forkant av det årlige planleggingsmøtet mellom Miljødirektoratet, Miljødirektoratets ekspertgruppe, Norsk olje og gass og aktuelle operatører. Hvert år avholdes «Forum for offshore miljøovervåking». Dette er et presentasjons- og arbeidsmøte hvor operatørene og konsulentene inviteres både til å presentere de siste gjennomførte miljøundersøkelsene (fjorårets) og planene for nye undersøkelser. Samtidig er det anledning til å holde innlegg og diskutere aktuelle problemstillinger knyttet opp mot miljøovervåkingen til havs. Dette forumet arrangeres annenhver gang av Miljødirektoratet og Norsk olje og gass. 1.5 Beskrivelse av overvåkingsopplegget Overvåking av vannsøylen Aktivitetsforskriften 55 stiller krav om miljøovervåking av vannsøylen i forbindelse med petroleumsvirksomhet til havs. Overvåkingen skal dokumentere hvorvidt marine organismer fra norske havområder er påvirket av forurensning fra petroleumsvirksomheten. Kravet om overvåking av vannsøylen er ikke begrenset til overvåking av produsert vann, men omfatter også relevante tilsatte kjemikalier og utlekking og lekkasjer fra havbunnen, og eventuelle andre relevante utslipp. 6

8 Omfanget av overvåkingen fastsettes av Miljødirektoratet. Det anbefales å gjennomføre undersøkelser i felt i større omfang hvert tredje år, heller enn å overvåke i mindre omfang hvert år. Dette antas å være mer kostnadseffektivt. Med denne tilnærmingen ivaretas samtidig kravet om at omfanget av overvåkingen skal stå i forhold til forventet risiko. Hvilke områder som overvåkes avtales mellom Miljødirektoratet og de aktuelle operatørene. Overvåkingen bør inkludere hydrografiske målinger, kjemiske målinger og undersøkelser av organismer i bur og av frittlevende organismer. Passive prøvetakere og organismer i bur plasseres på rigger i området som overvåkes. Plassering av riggene bestemmes ut i fra realistiske spredningsanalyser for relevante utslippskomponenter, inkludert tilsatte kjemikalier. For å få bedre informasjon om spredning bør det planlegges med plassering av overvåkingsrigger i ulike retninger. Undersøkelser av frittlevende organismer inkluderer pelagiske og bunnlevende arter som naturlig befinner seg i overvåkingsområdet. Prøvetaking av frittlevende organismer baseres på tilgjengelig oppdatert kunnskap om forekomst, fordelingen av og vandringsmønsteret til de aktuelle fiskebestandene i området. Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, selv bidra til å utvikle metoder for forbedret overvåking i vannsøylen, jf. aktivitetsforskriften 52. Gjennomføring av feltundersøkelser hvert tredje år gir god mulighet til å utvikle og kvalifisere ny metodikk i mellomperioden. Miljødirektoratet forutsetter at omfanget av feltundersøkelsene er større enn dagens undersøkelser når disse gjennomføres hvert tredje år istedenfor årlig. Dette kan innebære at et større område, med flere installasjoner, dekkes eller at flere analyseparametere inkluderes. Dersom Miljødirektoratet anser det nødvendig, kan det bli krevd ytterligere undersøkelser av vannsøylen både med hensyn til miljøtilstand og effekter av utslipp i feltenes nærområder jf. 52 og 55 i aktivitetsforskriften. Slike undersøkelser vil kunne igangsettes etter avtaler mellom Miljødirektoratet og operatører Overvåking av bunnhabitater (sedimenter, bløt og hardbunnsfauna) Overvåking av bunnhabitater består ifølge aktivitetsforskriften 53 og 54 av to hovedelementer. Grunnlagsundersøkelser skal gjennomføres før leteboring i nye områder, i områder med sårbar bunnfauna eller i områder der det er sannsynlig at sårbar bunnfauna forekommer, og før produksjonsboring. Regulære feltspesifikke og regionale overvåkingsundersøkelser starter normalt etter at produksjonsboring er startet. Feltspesifikk overvåking er en del av det regionale programmet og utføres samtidig. Norsk sokkel er delt inn i elleve geografiske regioner for overvåking av sjøbunnen, disse er vist i Figur 4-1. Undersøkelsene i den enkelte regionen skal i utgangspunktet gjennomføres hvert tredje år og alternerer mellom regionene. Omfanget av overvåkingen skal relateres til petroleumsaktiviteten til havs i de enkelte regionene. Overvåking av ny aktivitet kommer i tillegg til, og skal tilpasses eksisterende overvåking. Der store variasjoner i dyp og/eller type sediment tilsier det, bør den enkelte regionen deles inn i subregioner. Den subregionale inndelingen som er foretatt i regioner som til nå er undersøkt bør ikke endres uten en klar begrunnelse. 7

9 Undersøkelsen av de regionale og de feltspesifikke stasjonene i samme region skal gjøres i et felles tokt. De regionale stasjonene skal beskrive de generelle bakgrunnsnivåene i området for de komponentene som undersøkes og fungere som referanser til en forventet normaltilstand. De feltspesifikke stasjonene skal gi informasjon om tilstanden rundt installasjonene i regionene. Det bør primært analyseres på oljehydrokarboner, metaller, naturlig forekommende radioaktive stoffer, sediment- og faunasammensetning. Overvåking av vertikal utbredelse av kontaminering gjøres ved behov i samråd med Miljødirektoratet. Denne virksomheten bør beskrive hvor dypt i sedimentet boreavfall forekommer på utvalgte stasjoner og om det er en naturlig restitusjon på gang. Prøvetaking av sedimenter og bunnfauna tas med godkjent grabbtype. I noen tilfeller kan bruk av grabb være lite hensiktsmessig og slike eksempler kan være: områder med forekomster av sårbare naturtyper som koraller og svamp områder med heterogene bunnforhold, grus, pukk og stein med innslag av bløtbunn ved miljøovervåking av topphullutslipp etter boring, hvor spredningen er for liten til at tradisjonell prøvetaking vil kunne beskrive påvirkningen eventuelt områder på stort dyp (> 500 m) Disse områdene vil kreve visuell overvåking i form av fjernstyrte eller tauete observasjonsfarkoster. Fjernstyrte farkoster (ROV) er å foretrekke ettersom de gir større frihet under undersøkelsen. Områder som er definert som sårbare eller der det er sannsynlig at sårbare arter og naturtyper kan forekomme, vil kreve visuell overvåking i tillegg til tradisjonell miljøovervåking. I enkelte områder kan visuelle forundersøkelser være nødvendig for å avdekke slike områder. Dersom Miljødirektoratet anser det nødvendig, kan det bli krevd ytterligere undersøkelser både med hensyn til miljøtilstand og effekter av utslipp i feltenes nærområder jf. 52 og 54 i aktivitetsforskriften. Slike undersøkelser vil kunne igangsettes etter avtaler mellom Miljødirektoratet og operatører. Samlet skal overvåkingen bidra til å beskrive hvorvidt en stasjon eller et større område rundt den enkelte innretning eller i en region er påvirket av utslipp fra virksomheten. Det er viktig at miljøovervåkingens resultater kan brukes til å etterprøve forventningene og konklusjonene i konsekvensutredningen (KU) for det enkelte felt og for regionen. Koblingen mellom KU, faktiske utslipp og miljøovervåking skal vektlegges. 1.6 Kvalitetskontroll Miljødirektoratet vil fremheve viktigheten av kvalitetskontrollen i forbindelse med miljøovervåking. Kvalitetskontroll bør forankres hos både konsulent og oppdragsgiver, og Miljødirektoratet anser konsulentens kvalitetskontroll som essensiell for miljøovervåkingens vellykkethet. Konsulentens kvalitetskontrollsystem bør presenteres i tilbud og rapport, og operatørene må ta stilling til kvaliteten av dette systemet. I tillegg bør operatørene være i stand til å diskutere kvalitetskontrollsystemet med Miljødirektoratet i forbindelse med det årlige planleggingsmøtet. Kvalitetssystemet bør inkludere verifikasjon av prøvetaking, plan for bruk av referanseprøver, revisjon av analysemetoder, revisjon av resultater og kvalitetskontroll av rapporten. Det skal ligge et standard QA-system til grunn, for eks. ISO 9000 eller OSPAR ( ). Kvalitetssikring, både type og frekvens, av de ulike analysene bør presenteres som en del av metodebeskrivelsen i rapporten. 8

10 Det er et minimumskrav at analysene verifiseres med referanseprøver kjørt i samme analyseserie som de virkelige prøvene. Kvalitetssystemet bør også være presentert i rapporten og resultatene av referanseprøvene vil være en naturlig del av diskusjonen rundt resultatene. Leverandør av tjenester (analyser, feltarbeid) til overvåkingsundersøkelsen skal være akkreditert i henhold til ISO eller tilsvarende for de metodene som anvendes. Akkrediteringen skal være utført av Norsk Akkreditering eller tilsvarende utenlandsk organ. På områder hvor det ikke finnes akkrediteringsordninger kan Miljødirektoratet, avhengig av hvilke analyser det gjelder, gjøre unntak fra denne regelen. Dette gjelder for eksempel for ny metodikk innen vannsøyleovervåkingen. Oppdragstakers egne kvalitetskontrollrutiner bør også beskrives. 9

11 2. Definisjoner Aksekors: det foretrukne stasjonsnettet rundt enkeltinstallasjonene. Aksekorset legges fortrinnsvis som et radiært transekt med akse langs hovedstrømretningen og en akse vinkelrett på denne (se også Rutenett). Bakgrunnsnivå: konsentrasjonen av utvalgte parametere (hydrokarboner, metaller, radioaktive stoffer) på de regionale stasjonene i de enkelte regionene. Så nær som mulig representative for naturtilstandene i området. Biologisk påvirkning: når faunaen er signifikant forskjellig fra faunaen på de sammenlignbare regionale stasjonene i den enkelte regionen. Dette beregnes ut fra en totalvurdering av de statistiske analysene som er utført på det biologiske materialet. Diversitet: mål for artsmangfoldet i et bunndyrsamfunn, her som funksjon av antall arter og hvordan individene er fordelt på disse artene. Beskrives ved diversitetsindekser. DP system (dynamisk posisjoneringssystem): datamaskin-kontrollert system som automatisk sørger for opprettholdelse av fartøyets posisjon, retning og eventuelt også hastighet. Posisjonering utføres ved bruk av fartøyets egne fremkomstmidler og posisjoneringssystemer. Klassifisert som DP1, DP2 eller DP3 system i henhold til IMO-standarder for nøyaktighet og redundans (DP3 er best, som oftest holder det med DP1 for visuell kartlegging). Droppkamera: videoramme eller slede som taues etter fartøy og brukes til å filme havbunnen. Har ikke samme mulighet for posisjonering som ROV. Grabbskudd: prøvematerialet som tas opp i en grabb. Grunnlagsundersøkelser: den første undersøkelsen av miljøet i et område eller på en lokalitet for å kartlegge kjemisk og biologisk tilstand før en ny aktivitet settes i gang. HD video (High Definition video): videoutstyr som tar opp med bildeoppløsning høyere enn standard oppløsning. Krever fiberkabel for sanntidsoverføring fra ROV. Minimum oppløsning er 720p (det vil si 720 horisontale linjer i video), mens 1080p ("full HD oppløsning") er det vanligste formatet. IMO: International Maritime Organisation 10

12 Installasjon: alle feltutbyggingsløsninger for petroleumsproduksjon på norsk kontinentalsokkel, inkludert plattformer, innretninger på havbunnen og flytende produksjonsskip. JAMP (Joint Assessment and Monitoring Programme): et internasjonalt overvåkingsprogram i regi av OSPAR med felles retningslinjer for planlegging, gjennomføring, analyse og rapportering (nå MILKYS: Miljøgifter i norske kystområder). Juvenile: unge, ikke kjønnsmodne individer. Kjemisk kontaminering: områder hvor nivåene av de utvalgte metallene, radioaktive stoffer og/eller hydrokarbonene er signifikant høyere enn forventet bakgrunnsnivå (se dette og LSC). Kurtose: er et mål på hvor bred/smal en fordeling er i forhold til en normalfordeling. Høye kurtoseverdier indikerer at fordelingen av dataene har en kurve som er spissere enn kurven til en normalfordeling. Brukes ved vurdering av kornfordeling. LSC (Limit of Significant Contamination): statistisk beregnet konsentrasjonsgrense for kjemisk kontaminering basert på bakgrunnsverdier fra regionale/subregionale stasjoner. Makrofauna: dyr større enn 1 mm (dvs. de dyrene som holdes igjen på en 1 mm sikt). Megafauna: dyr større enn 20 cm. Meiofauna: dyr i størrelsesområdet 0,063 1 mm. Omfatter oftest spesielle dyregrupper (foraminiferer, nematoder, harpactoide copepoder, m.m.). MOD-database: miljøovervåkingsdatabase som inneholder data fra miljøovervåking på norsk sokkel. Den finnes på: Retningslinjer for innleggelse av data i MOD finnes her. Multivariate analyser: statistiske analyser som håndterer en rekke variabler i samme analyse og søker trender i materialet i flere dimensjoner samtidig. NPD: summen av naftalen, fenantren, dibenzotiofen og deres C 1 -, C 2 - og C 3 alkylhomologer. Overvåking av bunnhabitater: fysisk/kjemisk/biologisk undersøkelse av havbunnen. 11

13 Overvåkingsundersøkelser: de rutinemessige undersøkelsene som foretas over tid etter at produksjonsboringen på et felt eller i en region er startet. PCA-analyse (prinsipalkomponentanalyse) en type multivariate analyse hvor et sett av variabler klargjøres ved et mindre sett av underliggende eller latente variabler som best forklarer variasjonen i det opprinnelige settet. PAH (Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner, også kalt tjærestoffer): alle hydrokarboner med to eller flere aromatiske ringer i molekylet (se vedlegg I). PICT (Pollution Induced Community Tolerance) metode for å måle indusert seleksjonspress på et samfunn som følge av forurensning. Planktoniske organismer: organismer som lever hele eller deler av livsløpet i de frie vannmasser og som har ingen eller begrenset egenbevegelse. Radiært transekt: to akser som plasseres vinkelrett på hverandre, med hovedaksen i hovedstrømretningen og med installasjonen i origo. Region: et avgrenset område på sokkelen, definert innenfor bredde- og lengdegrad. Avgrensning mot kysten gjøres mot grunnlinjen. ROV (Remotely Operated Vehicle/ fjernstyrt undervannsfarkost): fjernstyrt motordrevet undervannsfarkost med videokamera og ofte muligheter for å koble til ekstrautstyr som sonar, miljøsensorer, manipulatorarm og prøvetakingsutstyr. Rutenett/grid: geografisk inndeling av bunnen i ruter som brukes til å definere stasjonsplasseringen dersom feltposisjonen ikke er fastsatt eller dersom hindringer på bunnen utelukker aksekors. Satellitter: installasjoner som produserer mot en vertsplattform, i hovedsak undervannsanlegg. THC: totalt innhold av hydrokarboner. Samlebetegnelse på summen av alle hydrokarboner i et materiale innenfor et bestemt intervall av molekylstørrelser (n-c 12 n-c 35 ), både de som er dannet biologisk og de som kommer fra olje og andre forurensningskilder. TOC: betegnelse på Totalt Organisk bundet Carbon i et sediment. TN: betegnelse på Totalt Nitrogen i et sediment. Transekt: er en sammenhengende akse i det feltspesifikke stasjonsnettet. 12

14 Transponder: utstyr brukt i akustisk undervannsnavigasjon. Påmonteres ROV og kommuniserer med tranceiver/hipap system slik at ROV ens posisjon kan vises i et kartprogram og logges. UCM-fraksjonen (Unresolved Complex Mixture) omfatter komponenter i den fraksjonen av det produserte vannet som ikke er identifisert. USBL system (Ultra Short Baseline): metode for akustisk posisjonering, oftest brukt på offshorefartøy hvor en transceiver montert under skipet kommuniserer med en transponder påmontert ROV. Vannsøylen: miljøet fra havoverflaten ned til sedimentoverflaten. Vannsøyleovervåking: kartlegging av forurensninger og biologiske effekter av forurensninger i burholdte eller frittlevende organismer i vannsøylen. 13

15 Vannsøyleovervåkingen 3. Vannsøyleovervåkingen Vannsøyleovervåkingen skal dokumentere hvorvidt marine organismer i det pelagiske miljøet i norske havområder er påvirket av forurensning fra petroleumsvirksomheten. Overvåkingen bør inkludere hydrografiske målinger, kjemiske målinger og undersøkelser av organismer i bur og frittlevende organismer. 3.1 Tidsplan Program Programforslag for vannsøyleovervåkingen bør være oversendt Miljødirektoratet innen 1. februar det året undersøkelsene skal gjennomføres. Endelig program skal være oversendt Miljødirektoratet innen 1. april det året undersøkelsene skal gjennomføres. I perioden mellom to undersøkelser i felt kan det årlige planleggingsmøtet mellom Miljødirektoratet, Miljødirektoratets ekspertgruppe, Norsk olje og gass og aktuelle operatører brukes som anledning til å informere om status i arbeidet med videreutvikling og kvalifisering av metodikk. Gjennomføring Undersøkelsene i felt bør gjennomføres utenfor gyteperioden for de aktuelle organismene (JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota, 1999) og i en periode når det finnes et tetthetssprangsjikt. Alt feltarbeid bør samkjøres i tid og sted og bør gjennomføres på samme tid hver gang for at resultater best mulig skal kunne sammenlignes. Rapportering Et kvalitetssikret utkast til rapport fra feltarbeid med tilhørende analyser skal være levert til Miljødirektoratet 1. april året etter at undersøkelsene er gjennomført. Miljødirektoratet og Miljødirektoratets ekspertgruppe vil evaluere rapporten. Eventuelle kommenterer vil bli sendt innen 15. juni. Kommentarer fra evalueringen må besvares. Frist for levering av endelig rapport er 1. oktober. Rapporten legges ut på Miljødirektoratets hjemmeside før «Forum for offshore miljøovervåking» avholdes. Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete tilstand eller utvikling, må dette umiddelbart rapporteres til Miljødirektoratet. 3.2 Undersøkelsesfrekvens og prøvetakingsmønster Undersøkelsesfrekvens Undersøkelsene i felt ved bruk av organismer i bur og av frittlevende organismer gjennomføres samme år, og som hovedregel hvert tredje år. Annen frekvens må begrunnes og skal godkjennes av Miljødirektoratet. Det er fortsatt behov for utvikling av metodene for vannsøyleovervåking. Perioden mellom to undersøkelser i felt brukes til videreutvikling og kvalifisering av metodikk. Så langt det lar seg gjøre brukes resultatene fra overvåkingen som grunnlag for videreutvikling og kvalifisering av metodikk. 14

16 Vannsøyleovervåkingen Prøvetakingsområde og stasjonsnett Hvilke områder som overvåkes avtales mellom direktoratet og de aktuelle operatørene, og skal framgå av overvåkingsprogrammet sammen med planlagt stasjonsnett og innsamlingsplan. Området/områdene velges på bakgrunn av kunnskap om utslipp, spredning av utslippene og risiko som følge av utslippene. Overvåkingen skal dekke relevante utslippskomponenter inklusivt tilsatte kjemikalier. Både overvåkingen ved bruk av rigger og undersøkelser av frittlevende organismer bør omfatte minst ett egnet referanseområde. Utplassering av rigger med overvåkingsutstyr (blant annet passive prøvetakere og organismer i bur) i det enkelte området må baseres på kunnskap om de fysiske forholdene i området og spredningsanalyser for relevante utslippskomponenter, inkludert tilsatte kjemikalier. Antallet og plassering av overvåkingsrigger må være slik at overvåkingen gir et best mulig bilde av situasjonen i det valgte området /områdene. Behovet for en eventuell endring i eller utvidelse av stasjonsnettet bør diskuteres i rapporten etter hver undersøkelse. 3.3 Overvåkingsorganismer Det bør fremgå av overvåkingsprogrammet hvilke arter som planlegges undersøkt. Prøvetakingen av frittlevende organismer baseres på tilgjengelig oppdatert kunnskap om forekomst, fordelingen av og vandringsmønsteret til de aktuelle fiskebestandene i området. Prøvetakingen av frittlevende organismer må være slik at den gir et representativt bilde av de viktigste artene i regionene. Det anbefales å samle inn og analysere minst tre ulike arter fisk. Tilgjengelighet til de ulike fiskeartene vil variere mye med lokalitet og sesong. Aktuelle arter kan være hyse, sei, flatfisk (sand- eller gapeflyndre), brosme og lange. Fisk bør være innenfor et definert størrelsesintervall for begge kjønn. Definert størrelse vil variere fra art til art, men må spesifiseres i overvåkingsprogrammet. Det bør samles inn minst 30 fisk av hver art og fra hvert område (referanse- overvåkingsområder). For ytterligere informasjon om innsamling og artsutvalg se OSPAR Agreement og Basert på erfaringer fra tidligere år, anbefales det å sette ut blåskjell i bur for overvåking av eksponering og effekter. Mytilus edulis bør være den dominerende arten i materialet, med minst 90 % av individene (det er tre Mytilus-arter i norske kystfarvann). Det bør analyseres blåskjell fra et tilstrekkelig antall stasjoner (rigger) per overvåkingsområde. Avhengig av antall installasjoner og størrelse på området som overvåkes, kan dette være 15 stasjoner og oppover. Innholdet av hydrokarboner og metaller i blåskjellene før utsetting må være etablert ved kjemisk analyse og på bakgrunnsnivå. Blåskjellene må akklimatiseres i rent vann med tilsvarende temperatur og salinitet som området de settes ut i. I tillegg bør gytestatus undersøkes før utsetting og gytende blåskjell bør unngås. Utvalg av blåskjell til dette formålet bør ellers følge OSPAR Agreement Analyseparametere Overvåkingsprogrammet bør spesifisere hvilke analyseparametere som vil inngå. Under opplyses det hvilke fysiske, kjemiske og biologiske parametere som bør analyseres som et minimum. Utover dette bør parametere velges på bakgrunn av kunnskap om utslipp, spredning av utslippene og risiko som følge av utslippene. Dette inkluderer også utslipp av tilsatte kjemikalier. 15

17 Vannsøyleovervåkingen Hvor lenge organismer og prøvetakere skal stå ute, er avhengig av hvilke effektparametere som skal undersøkes. Noen effekt-parametere kan forventes å endres gjennom en eksponeringsperiode. Hydrografiske parametere Overvåkingen bør som et minimum inkludere målinger av følgende hydrografiske parametere: konduktivitet, temperatur og tetthet (CTD) med hensikt å bestemme sprangsjiktet, bør måles på et tilstrekkelig antall stasjoner for å gi en god beskrivelse av temperatur og saltholdighet i vannsøylen i området. Måles ved utsetting og innhenting av bur. strømretning og -hastighet fra minst to stasjoner rundt hver relevante plattform, og ikke lenger fra plattformen enn 1000 meter temperatur over og under alle bur ved hjelp av loggende sensorer, for å verifisere at sprangsjiktet og dermed eksponeringen holder seg stabil. Den ansvarlige bør vurdere å inkludere måling av lys ved hjelp av loggende sensorer med hensikt å finne ut noe om turbiditet og dermed mattilgang for blåskjellene. Kjemiske parametere Passive prøvetakere bør analyseres for innhold av THC, PAH, NPD og AP. Miljødirektoratet kan gi unntak dersom operatøren kan dokumentere at dette ikke er hensiktsmessig. Passive prøvetakere bør brukes for å kvantifisere eksponering av organismer i bur, og bør plasseres på alle stasjoner med organismer i bur. Passive prøvetakere bør videre brukes for å overvåke spredning av forurensning/utslipp i miljøet og for å validere spredningsmodeller. Utplassering av passive prøvetakere for disse formålene bør inkludere prøvetaking på flere stasjoner og ved flere dyp. I tillegg bør det, basert på sprednings- og risikoanalyser, vurderes å inkludere målinger av komponenter i kjemikalier i egnete matrikser (for eksempel vannprøver eller passive prøvetakere). Det bør også gjennomføres logging av aromatiske hydrokarboner i vannmassene på minst fire stasjoner ved bruk av in situ fluorescens (to av de samme stasjonene der strømmålere er utsatt). Kjemiske analyser av biologisk materiale er beskrevet under. Parametere i biologisk materiale Miljødirektoratet forventer at overvåkingen som et minimum inkluderer målinger av parameterne angitt i Tabell 3-1 for blåskjell og Tabell 3-2 for fisk. Kjemiske analyser gjøres av fire blandprøver av blåskjell fra hver stasjon. Effektanalyser gjøres på 15 individuelle blåskjell fra hver stasjon. Som nevnt ovenfor bør det analyseres for effekter og metabolitter på 30 fisk av hver art fra hvert område, med unntak for DNA-addukter, som analyseres på 15 hunnfisk av hver art og fra hvert område. 16

18 Vannsøyleovervåkingen Tabell 3-1: Parametere som forventes analysert i blåskjell Parameter Metode Vevstype/matriks Størrelse Masse bløtvev / volum av skjell Gytestatus Histologisk Gjeller/gonadevev Generell helsestatus PAH Filtreringshastighet (clearance rate) og respirasjon eller «stress on stress» 1 GC-MS Hele individ Bløtvev Metaller (Hg, Pb, Cd, Ba) ICP Bløtvev Kromosomskade Mikronukleus-dannelse Hemocytter Lysosomal membranstabilitet Histologisk Fordøyelseskjertel Acetylkolinesterasehemming Enzymatisk Gjeller 1 Se Martinez-Gomez, C. et al Tabell 3-2: Parametere som forventes analysert i fisk Parameter Metode Vevstype/matriks Størrelse Vekt, lengde Kjønn Leversomatisk indeks (LSI) Gonadosomatisk indeks (GSI) Kondisjonsindeks (KI) Levervekt/kroppsvekt (uten tarm og gonader) Gonadevekt/kroppsvekt (uten tarm og gonader) Vekt (uten tarm og gonader)/lengde PAH/NPD GC-MS Filet PAH-metabolittkonsentrasjon GC-MS/LC-FD Galle Vevsendringer, inkludert lysosomale endringer Histologi Lever DNA-skade DNA-addukter Lever DNA-skade DNA trådbrudd (comet) Lymfocytter Kromosomskade Mikronukleus-dannelse Røde blodceller 1 1 Se Baršienė, J. et al

19 Vannsøyleovervåkingen I tillegg bør parametere angitt i Tabell 3-3 og Tabell 3-4 vurderes for henholdsvis blåskjell og fisk. Disse metodene kan eventuelt anvendes kun på et utvalg av stasjoner. Tabell 3-3: Parametere som bør vurderes for blåskjell Parameter Metode Vevstype/matriks Lysosomal membran stabilitet NRRT Hemocytter Peroksisomal proliferering Acyl-CoA oksidase (AOX) Fordøyelseskjertel Energistatus Cellular energy allocation (CEA) Bløtvev Ekspresjon utvalgte gener 1 qpcr Gjeller 1 Relatert til oksidativ stress, DNA reparasjon, biotransformasjon, hormonforstyrrelser Tabell 3-4: Parametere som bør vurderes for fisk Parameter Metode Vevstype/matriks Lysosomal membran stabilitet NRRT Lymfocytter ALA-D aktivitet Enzymatisk Røde blodceller Peroksisomal proliferering AOX, Katalase Lever Oksidativ stress (GR, GSH-PX, SOD, GSH/GSSG) Enzymatisk, konsentrasjon Lever Cytokrom P4501A aktivitet Enzymatisk Gjellefilamenter 1 AChE aktivitet Enzymatisk Muskel Ekspresjon utvalgte gener 2 qpcr Gjelle, lever Alkylfenol-metabolittkonsentrasjon GC-MS Galle 1 Dette anbefales fordi nyere forskning har vist indikasjon på effekter i gjellefilamenter. 2 Relatert til biotransformasjon, oksidativ stress, DNA reparasjon og hormonforstyrrelser (f.eks. VTG). Fiskefilet analyseres for innhold av NPD/PAH ut fra et mattrygghetsperspektiv. Selv om det sjelden er registret nivåer over deteksjonsgrensene bør det som dokumentasjon fortsatt gjøres slike analyser i antatt mest påvirkete områder. I tillegg bør det, basert på sprednings- og risikoanalyser, vurderes å inkludere målinger av aktuelle komponenter i kjemikalier (for eksempel i blåskjell). 3.5 Prøvetaking og behandling Innsamling Prosedyrer for innsamlingen og håndteringen av det biologiske prøvematerialet er beskrevet i JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota (1999-2) og tilsvarende for biologisk effekt overvåking (OSPAR Agreement ). Eventuelle avvik fra disse angis i overvåkingsprogrammet. Andre prosedyrer for innsamling angis i overvåkingsprogrammet. 18

20 Vannsøyleovervåkingen Prøvebehandling Fisk som undersøkes holdes levende helt frem til uttak av prøver til biokjemiske, fysiologiske eller histologiske analyser. Områdene for behandling av fiskeprøvene må være rene og prøvene må håndteres på en slik måte at faren for kontaminering av prøvene på fartøyet holdes på et minimum. Prosedyrene som benyttes bør dokumenteres og rapporteres. For generelle prosedyrer vises det til JAMP (1997). Eventuelle avvik fra denne angis i overvåkingsprogrammet. Andre prosedyrer for prøvebehandling angis i overvåkingsprogrammet. Konservering For generelle prosedyrer vises det til JAMP (1999-2). Eventuelle avvik fra denne angis i overvåkingsprogrammet. Andre prosedyrer for konservering av prøver angis i overvåkingsprogrammet. 3.6 Analysemetoder Detaljert beskrivelse av analyseprogram, metoder og rapporteringsformat bør gis i overvåkingsprogrammet. Det bør gjennomføres kvalitetssikring av de benyttede metodene, blant annet gjennom ekstern interkalibrering. 3.7 Videreutvikling av metoder Operatørene skal som et ledd i overvåkingen også videreutvikle metoder for vannsøyleovervåking, jf. aktivitetsforskriften 55. Innspill til videreutvikling i periodene mellom to feltundersøkelser bør inngå i rapporten fra feltovervåkingen, se kapittel Før ny metodikk kan tas i bruk i felt bør følgende som minimum gjennomføres: En vurdering av hensiktsmessighet og egnethet av aktuell metode (inkludert følsomhet og vurdering av artsforskjeller) En egnet kvalifisering under kontrollerte laboratorieforhold. For biologiske endepunkter vil dette medføre eksponering for reelt eller kunstig produsert vann, spesifikke komponenter fra produsert vann, eller ekstrakt av reelt produsert vann. En verifikasjon under feltforhold. Dette kan gjøres i sammenheng med overvåkingens feltarbeid. Miljødirektoratet vil legge vekt på at metodikk utvikles/kvalifiseres innen følgende temaer: overvåke flere nivåer av økosystemet (for eksempel planteplankton, dyreplankton, egg og larver, fisk fra andre trofiske nivåer) forbedre overvåkingen av representative pelagiske organismer få mer informasjon om effekter gjennom andre endepunkter/biomarkører for effekt (transkriptomikk, proteomikk, pyren hydroksylase, vitellogenin, epigenetiske endringer, YES/anti-YES/YAS/anti-YAS). få mer informasjon om forurensning fra tilsatte kjemikalier, både spredning og effekter få mer informasjon om eventuell sedimentasjon av komponenter fra produsert vann logging av hydrokarbonkonsentrasjoner ved hjelp av fluorescens få informasjon om eventuelle effekter fra naftensyrer få informasjon om eventuelle effekter fra UCM-fraksjonen. 19

21 Vannsøyleovervåkingen Resultater fra overvåkingen bør derfor foreligge så tidlig som mulig slik at mellomperioden kan brukes effektivt. 3.8 Rapportering Hensikten med miljøovervåking til havs er å gi en oversikt over tilstand og trender i utviklingen i miljøet som følge av petroleumsvirksomheten. Det er derfor viktig at resultatene fra undersøkelsene vurderes og settes i sammenheng med tidligere miljøforhold og utslippshistorikk. På bakgrunn av dette bør det som en del av rapporteringen, gjøres vurderinger av tilstand og eventuelle effekter på miljøet. Det bør leveres rapport både på norsk og engelsk. Målgruppen for rapporten er oppdragsgivere, miljømyndighetene, forsknings- og konsulentmiljøene. Fremstillingen må være forståelig også for fagfolk som ikke har deltatt i selve overvåkingen. Rapporten må gi en beskrivelse av i hvilken grad organismene har akkumulert hydrokarboner eller eventuelt andre petroleumsrelaterte stoffer, og om organismene viser tegn på eksponering og/eller stress fra utslippene i området. Alle grunnlagsdata og resultater skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetene, fortrinnsvis i en sentral database og som vedlegg til rapporten. Det bør angis i rapporten hvor de samlede dataene er lagret, samt hvem som er ansvarlig kontaktperson. Det bør gis en samlet fortolkning av resultatene fra overvåkingen. De biologiske responsene bør presenteres ikke bare som en funksjon av avstand til kilden, men også som funksjon av vevsinnhold av de aktuelle stoffene, andre eksponeringsparametere og tidsintegrerte vannkonsentrasjoner estimert fra de passive prøvetakerne. Rapporten bør også gi en vurdering av de biologiske responsenes betydning for individ, populasjon og bestand i tid og rom. Rapporten leveres elektronisk. Endelige rapporter av gjennomførte miljøundersøkelser legges ut på etter at Miljødirektoratet har godkjent rapportene. Dersom det ikke gis spesielle krav om antall trykte eksemplarer, ønsker Miljødirektoratet i tillegg å få tilsendt to papirkopier av hver rapport Innhold Rapporten er den faglige sluttrapporten og bør derfor inneholde en fullstendig dokumentasjon av den gjennomførte overvåkingen med fokus på: prøvetakingsprogram/feltaktiviteter analyseparametere analysemetoder og kvalitetskontroll resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen trendene innenfor regionen eller prøvetakingsområdet problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen 20

22 Vannsøyleovervåkingen Sammendrag Sammendraget bør ikke overstige fem sider. Målgruppen for dette er oppdragsgivere, forvaltningen og offentligheten. Sammendraget bør inneholde følgende momenter: en kort beskrivelse av målsetningen en kort beskrivelse av feltarbeidet de viktigste resultatene og diskusjonene (vist med oversiktsfigurer og tabeller) de viktigste trendene og sammenligningene med eventuelle tidligere undersøkelser konklusjoner og anbefalinger Innledning Momentene nedenfor bør beskrives for regionen eller for prøvetakingsområdet: utslippshistorikk, inkludert konsentrasjoner av ulike stoffer i utslippet, og andre aktiviteter som kan ha påvirket de kjemiske og biologiske forholdene ved undersøkelsen tidligere undersøkelser (tabell) mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen Metoder I forbindelse med metodene, oppgis og behandles følgende: begrunnelse for valg av prøvetakingsområder og stasjoner kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltarbeidet, her under tidsperioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antall stasjoner/ rigger, programmet på hver stasjon eller prøvetakingsområde og eventuelt svikt og avvik fra programmet med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg) kart med målestokk og dybdekoter som viser posisjon for stasjoner og installasjoner kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyseprosedyrene i laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuelle avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene opprinnelse og tilstand hos testorganismer og behandling før utsetting i bur, samt resultater fra kjemiske analyser som dokumenterer bakgrunnsnivåer prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet inkludert eventuell deltagelse i interkalibreringsrunder for de aktuelle metodene eventuell akkrediteringsstatus og bevis, samt dokumentasjon på kontrollresultatene (kjemi) bør inkluderes i et vedlegg hvilke statistiske metoder som er benyttet, og en begrunnelse for valg av metode stedet og prosedyrene for lagringen av det ferdig behandlede materialet (prøver, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene Resultater og diskusjon I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen. Den enkelte stasjonen eller prøvetakingsområdet bør karakteriseres mest mulig i tabell- og figurform. Observasjonene og gjennomsnittsresultatene som er funnet for alle de analyserte 21

23 Vannsøyleovervåkingen parameterne beskrives. Videre bør andre særtrekk ved stasjonen eller prøvetakingsområdet som har betydning for den videre diskusjonen presenteres. Der det er mulig å framskaffe, bør geografiske trender, tidstrender og endringer presenteres. Følgende spørsmål behandles: Hvilke responser kan detekteres? Hvordan samsvarer biologiske responser med eksponeringsparametere og med gradienter i naturlige og antropogene miljøparametere? Hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser? Hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder? Gjenspeiler resultatene utslippshistorikken? Samlet vurdering og konklusjoner Kapittelet bør inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionen. Kunnskapsmangel og videreutvikling Kapittelet bør inneholde en diskusjon om kunnskapsmangler knyttet til metoder og analyser som er benyttet eller burde vært benyttet i overvåkingen. Anbefalinger om studier og tiltak som kan iverksettes i perioden fram til neste overvåking, eventuelt som del av neste overvåking, for å videreutvikle overvåkingen bør også inkluderes Vedlegg Vedleggene til rapporten overleveres elektronisk med minimum følgende innhold: program for feltundersøkelse fastsatt i samråd med Miljødirektoratet toktrapporter (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet prøver og værforholdene bør presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon eller hvert prøvetakingsområde analyserapport med tabeller over analysedata 22

24 Overvåking av bunnhabitater (grabbundersøkelser) 4. Overvåking av bunnhabitater (grabbundersøkelser) I områder med bløtbunn skal det gjennomføres grabbundersøkelser av sjøbunnen før leteboring på visse vilkår (se kapittel 4.2), før og under produksjonsboring og produksjon, og etter nedstenging av feltet. Sedimentsammensetning og -kjemi og bløtbunnsfauna analyseres. 4.1 Tidsplan Program Tidsfrister for framlegging av forslag til program for grunnlagsundersøkelser avtales med Miljødirektoratet i hvert enkelt tilfelle. Programforslag for overvåkingsundersøkelsene av sjøbunnen skal være oversendt myndighetene innen 1. februar det året undersøkelsene skal gjennomføres, jf. aktivitetsforskriften 54. Endelig program bør være sendt til Miljødirektoratet senest 1. april og minst to uker før toktstart. Gjennomføring Feltarbeidet for overvåkingen av sediment og bløtbunnsfauna bør gjennomføres i tidsrommet 1. mai juni i regionene I VIII (58-70 N). I regionene IX-XI (nord for 70 N) er dette tidsrommet forlenget til 1. juli. Årsaken til dette er at man ønsker å unngå fangst av juvenile stadier. I særskilte tilfeller kan operatøren gjennomføre prøvetaking på et annet tidspunkt, men dette må da begrunnes i programmet som presenteres for myndigheten. Rapportering Frist for levering av kvalitetssikret utkast av rapport fra grunnlagsundersøkelsene og de regionale overvåkingsundersøkelsene til Miljødirektoratet er 1. april året etter at undersøkelsene er gjennomført. Miljødirektoratet og Miljødirektoratets ekspertgruppe vil evaluere rapportene. Eventuelle kommentarer vil bli sendt innen 15. juni. Kommentarer fra evalueringen må besvares. Frist for levering av endelig rapport er 1. oktober. Rapportene legges ut på Miljødirektoratets hjemmeside før «Forum for offshore miljøovervåking». Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete tilstand eller utvikling, skal dette umiddelbart rapporteres til Miljødirektoratet. 23