Retningslinjer for miljøovervåking Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel

Transkript

1 RAPPORT [M-Nummer år] Retningslinjer for miljøovervåking Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel

2 Forord 1

3 Innhold Innhold Forord... 1 Innhold Innledning Hensikten med miljøovervåkingen Krav om overvåking Hensikten med retningslinjene Programutvikling og samarbeid Beskrivelse av overvåkingsopplegget Overvåking av vannsøylen Overvåking av bunnhabitater (sedimenter, bløt og hardbunnsfauna) Kvalitetskontroll Definisjoner Del I Vannsøyleovervåking Vannsøyleovervåkingen Tidsplan Program Gjennomføring Rapportering Undersøkelsesfrekvens og prøvetakingsmønster Undersøkelsesfrekvens Prøvetakingsområde og stasjonsnett Overvåkingsorganismer Analyseparametere Hydrografiske parametere Kjemiske parametere Parametere i biologisk materiale Prøvetaking og behandling Innsamling Prøvebehandling Konservering Analysemetoder Videreutvikling av metoder Del II Overvåking av bunnhabitater

4 4. Overvåking av bløtbunn Tidsplan Program Gjennomføring Rapportering Undersøkelsesfrekvens og prøvetakingsmønster Grunnlagsundersøkelser Feltspesifikke undersøkelser Regionale undersøkelser Stasjonsnett Stasjonsvalg ved grunnlagsundersøkelser Regionale stasjoner Feltspesifikke stasjoner Stasjonsvalg ved påfølgende overvåkingsundersøkelser Regionale stasjoner Feltspesifikke stasjoner Analyseparametere Sedimentbeskrivelse i felt Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering Totalt organisk materiale (TOM) Kornstørrelsesfordeling Hydrokarboner og syntetiske borevæsker Metaller Biologisk karakterisering Prøvetaking og behandling Innsamling Konservering Etablering og lagring av biologisk referansemateriale Analysemetoder Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering Totalt organisk materiale (TOM) Kornstørrelsesfordeling Hydrokarbonanalyser Syntetiske borevæsker Metallanalyser LSC og fortolkning Biologisk karakterisering Beregning av påvirket areal Overvåking av hardbunn

5 5.1 Tidsplan og undersøkelsesfrekvens Stasjonsnett I områder med påviste verdifulle og/eller sårbare bunnsamfunn bør hensyn til disse forekomstene inkluderes i den regulære overvåkingen Karakterisering Del III Rapportering fra overvåkingen Rapportering fra vannsøyleovervåking Innhold Vedlegg Rapportering fra bløtbunnsovervåking Sammendragsrapport Hovedrapport Vedlegg Rapportering fra hardbunnsovervåking Innhold Sammendrag Innledning Metoder Resultater og diskusjon Samlet vurdering og konklusjoner Anbefalinger Vedlegg Referanser Vedlegg Vedlegg I Analyseparametere Vedlegg II Deteksjonsgrenser for metaller Vedlegg III - Formel for beregning av LSC Vedlegg IV Beregning av påvirket areal Vedlegg V Tabeller Tabell 3-1: Parametere som skal analyseres i blåskjell Tabell 3-2: Parametere som skal analyseres i fisk Tabell 3-3: Parametere som skal vurderes for blåskjell Tabell 3-4: Parameteres som skal vurderes for fisk Tabell 4-1: Overvåking av de forskjellige regionene i tidsrommet Tabell 4-2 Sedimentprøver, prøvemengder og analyser Tabell 7-1 Fysisk/kjemisk og biologisk karakterisering som skal inngå i rapporten Tabell 9-1 US Environmental Protection Agency (US EPA) liste over de 16 viktigste PAHkomponentene i forurensningssammenheng Tabell 9-2 Deteksjonsgrenser for ulike metaller

6 Figurer Figur 1 Oversikt over regionene for overvåking av bunnhabitater til havs

7 1. Innledning 1.1 Hensikten med miljøovervåkingen Miljøovervåkingen til havs skal gi en oversikt over tilstanden og trendene i utviklingen i miljøet som følge av petroleumsvirksomheten over tid. Overvåkingen skal vise om miljøtilstanden på norsk sokkel er stabil, om den forverres eller om den bedres som følge av operatørenes virksomhet og tiltak. Foruten å påvise trender skal resultatene så langt som mulig gi grunnlag for prognoser for forventet utvikling. Miljøovervåkingen av petroleumsvirksomhet til havs omfatter både overvåking i vannsøylen og overvåking av bunnhabitater (sediment, bløt - og hardbunnsfauna). Overvåkingsresultatene benyttes som faktainformasjon og som beslutningsgrunnlag for operatørene og myndighetene for vedtak om nye tiltak til havs. Resultatene vil også bli brukt til å utarbeide og rapportere nasjonale miljøindikatorer for petroleumsvirksomheten til havs. Resultatene brukes også som informasjon til Klima- og miljødepartementet og til internasjonale organer som OSPAR. 1.2 Krav om overvåking I henhold til Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13.mars 1981 nr. 6 (Forurensningsloven) 49, plikter den som forurenser å gi forurensningsmyndighetene eller andre offentlig organer de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av gjøremål etter loven. Videre har Miljødirektoratet og Statens strålevern også mulighet til å pålegge undersøkelser som kan fastslå om eller i hvilken grad virksomheten fører eller kan føre til forurensning". Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten stiller spesifikke krav til miljøovervåking til havs i 52, 53, 54, 55 og 56 som omfatter miljøundersøkelser av vannsøyle og bunnhabitater i forskjellige stadier av aktivitetene, samt krav til samarbeid mellom operatører innenfor samme regioner. Omfanget av overvåkingen skal stå i forhold til forventet risiko. Overvåkingsundersøkelsene kan, på samme måte som den øvrige aktiviteten regulert gjennom miljølovgivningen, bli gjenstand for tilsyn fra myndighetenes side. Dette gjelder alle stadiene av aktiviteten fra planleggingen av undersøkelsene til de enkelte operatørenes interne bruk av resultatene for å oppnå miljøforbedringer. Miljødirektoratet kan gi unntak fra aktivitetsforskriften 53 når det gjelder behov for gjennomføring av grunnlagsundersøkelse i forbindelse med ny aktivitet. Operatørene må søke om unntak ved å henvende seg til Miljødirektoratet. Søknaden må omfatte en oversikt over tilgjengelige data for det aktuelle området og en begrunnelse på hvorfor operatøren ikke anser det som nødvendig med grunnlagsundersøkelse. Merknad [EL1]: Det er hensiktsmessig om det her kan sies noe om «forurensning av betydning» og hva som ansees som ubetydelig. Petroleumsaktiviteten fører med seg et arealbeslag i kraft av innretningen selv og et nærområde som kan bli gjenstand for eksempel borekaksutslipp og nedslamming, samt periodiske produsert vann utslip. Allikevel er tiltaket i mange tilfeller ønsket fordi fordelene langt overstiger ulempene. Dersom Retningslinjene kan beskrive dette ville det være oppklarende. Merknad [EL2]: Eksempler her? 1.3 Hensikten med retningslinjene Detaljerte krav til miljøovervåkingen på norsk kontinentalsokkel har tidligere vært nedfelt i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Med bakgrunn i behovet for en forenkling av forskrifter i tillegg til mer fleksibilitet med hensyn til endringer ble de detaljerte beskrivelsene av hvordan overvåkingen gjennomføres tatt ut av forskriften og lagt inn i de foreliggende retningslinjene. Forskriftskravene er overordnete og generelle mens retningslinjene skal gi mer detaljerte føringer for hvordan kravene best kan etterleves. Retningslinjene omfatter forventet omfang av overvåkingsaktivitetene, hvilke parametere som skal analyseres og hvilke metoder som bør benyttes, nødvendig akkreditering og mal 6

8 for rapportering. Tilsvarende retningslinjer finnes i OSPAR (Agreement ), men den er ikke videreutviklet (revidert og utvidet) slik som de norske retningslinjene. Merknad [EL3]: Er denne siste setningen nødvevndig? 1.4 Programutvikling og samarbeid Operatører i en region som skal overvåkes, er ansvarlig for å utarbeide program for årets vannsøyleovervåking og overvåking av bunnhabitater. Norsk olje og gass har en egen faggruppe som på vegne av operatørene koordinerer samarbeid om planleggingen og også gjennomføring og rapportering av miljøundersøkelsene. Operatørene skal basere programmet for miljøovervåking på krav stilt i forskrift og på foreliggende retningslinjer. Et utkast til program presenteres, diskuteres og vurderes i årlige planmøter som består av Miljødirektoratet, Miljødirektoratets ekspertgruppe, Norsk olje og gass og aktuelle operatører. Konsulenter deltar også ved behov i disse møtene. Det endelige programmet blir bestemt på bakgrunn av diskusjoner i denne gruppa. Operatørene gjør nødvendige korrigeringer og sender over et endelig program til Miljødirektoratet. Samarbeidet under utarbeidelsen av miljøovervåkingsprogrammet gjør det mulig å gjennomgå både positive og negative erfaringer fra forrige undersøkelser. Det kan være aktuelt å pålegge ytterligere overvåkingsundersøkelser i enkelte områder. Dette kan være i kystnære farvann eller i områder der det er påvist, eller der det er grunn til å anta at det finnes særlig utsatte arter og habitater. Operatørene har ansvar for å identifisere behovet for særskilte undersøkelser. Planer for slike undersøkelser utarbeides av operatøren i samråd med Miljødirektoratet og aktuelle arbeidsgrupper i Norsk olje og gass i tråd med risikobildet for utslippene. Miljøovervåkingen skal kan også dekke undersøkelser av radioaktivitet. Omfanget av undersøkelsene må diskuteres med Statens strålevern. Hvert år avholdes Forum for offshore miljøovervåking. Dette er et presentasjons- og arbeidsmøte hvor operatørene og konsulentene inviteres både til å presentere de siste gjennomførte miljøundersøkelsene (fjorårets) og planene for nye undersøkelser. Samtidig er det anledning til å holde innlegg og diskutere aktuelle problemstillinger knyttet opp mot miljøovervåkingen til havs. Dette forumet arrangeres annenhver gang av Miljødirektoratet og Norsk olje og gass. 1.5 Beskrivelse av overvåkingsopplegget Overvåking av vannsøylen Aktivitetsforskriften 55 stiller krav om at vannsøyleovervåkingen skal bestå av tilstandsovervåking og effektovervåking. Beskrivelsen av overvåkingen i disse retningslinjene er dekkende for både tilstands- og effektovervåking, selv om begrepene ikke lenger er brukt. På sikt vil Miljødirektoratet foreslå å fjerne begrepene også fra forskriften. Merknad [EL4]: Etter vårt syn er det hensiktsmessig at Retningslinjen inndeles i en generell del som innledning, samt to adskilte deler som omfatter hhv Vannsøylen og Sedimentene. Disse to delene kan merkes med header Vannsøyle eller Sedimentene. Vi tror dette vil øke lesbarheten og oversikten i Retningslinjene. Vannsøyleovervåkingen skal utføres slik at eventuelle effekter i det pelagiske miljøet som følge av utslipp fra petroleumsvirksomheten kan påvises. Kravet om overvåking av vannsøylen er ikke begrenset til overvåking av produsert vann, men omfatter også relevante tilsatte kjemikalier og utlekking og lekkasjer fra havbunnen, og eventuelle andre relevante utslipp. I henhold til aktivitetsforskriften skal overvåkingen skje regionsvis. Hvilke områder som skal overvåkes avtales mellom Miljødirektoratet og de aktuelle operatørene. 7

9 Omfanget av overvåkingen fastsettes av Miljødirektoratet. Det anbefales å gjennomføre overvåkingskampanjer i felt i større omfang hvert tredje år, heller enn å overvåke i mindre omfang hvert år. Dette antas å være mer kostnadseffektivt. Med denne tilnærmingen ivaretas samtidig kravet om at omfanget av overvåkingen skal stå i forhold til forventet risiko. Overvåkingen kan inkluderer hydrografiske målinger, kjemiske målinger og undersøkelser av organismer i bur og frittlevende organismer. Passive prøvetakere og organismer i bur plasseres på rigger i området som skal overvåkes. Plassering av riggene bestemmes ut i fra realistiske spredningsanalyser for relevante utslippskomponenter, inkludert tilsatte kjemikalier. For å få bedre informasjon om spredning bør det planlegges med et minimum (4?) antall overvåkingsrigger i alle retninger. Undersøkelser av viltlevende organismer inkluderer pelagiske og bunnlevende arter. Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, selv bidra til å utvikle metoder for effektovervåking i vannsøylen, jf. aktivitetsforskriften 55. Gjennomføring av feltundersøkelser hvert tredje år gir god mulighet til å utvikle og kvalifisere ny metodikk i mellomperioden. Dersom Miljødirektoratet anser det nødvendig, kan det bli krevd ytterligere undersøkelser av vannsøylen både med hensyn til miljøtilstand og effekter av utslipp i feltenes nærområder jf. 52 og 55 i aktivitetsforskriften. Slike undersøkelser vil kunne igangsettes etter avtaler mellom Miljødirektoratet og operatører/oppdragstakere Overvåking av bunnhabitater (sedimenter, bløt og hardbunnsfauna) Overvåking av bunnhabitater består i følge Aktivitetsforskriften 53 og 54 av to hovedelementer. Grunnlagsundersøkelser skal gjennomføres før leteboring i nye områder, i områder med sårbar bunnfauna eller i områder der det er sannsynlig at sårbar bunnfauna forekommer, og før produksjonsboring. Merknad [EL5]: Tilsatte kjemikalier har HOCNF og vurderes ut fra PBT egenskaper. Relevante utslippskomponenter dekker dette. Det er ikke ønskelig å foreta spredningsanalyser for alle tilsatte kjemikalier. Merknad [EL6]: Norsk olje og gass er positiv til at miljøovervåkingen skjer hvert tredje år og heller får et noe større omfang en tidligere årlige undersøkelser. Imidlertid må risikobildet også legges til grunn for omfanget, samt kost/nytte. Merknad [EL7]: Hvem skal komme med innspill her? Industrien? Myndighetene? Begge? Merknad [EL8]: Etter Norsk olje og gass oppfatning er dette en sak mellom forurensningsmyndigheten og industrien. Oppdragstakere er ikke med i dette. De kan få oppdrag etter anbudsrunde for eksempel. Merknad [EL9]: Norsk olje og gass tror Retningslinjene blir mer oversiktlige om de inndeles i en generell del som innledning og i en Vannsøyleovervåking og Sedimentovervåking, hvor det fremgår av heading hvor man er. Regulære feltspesifikke og regionale overvåkingsundersøkelser starter normalt etter at produksjon er startet. (Feltspesifikk overvåking er en del av det regionale programmet og utføres samtidig). Norsk sokkel er delt inn i elleve geografiske regioner for overvåking av sjøbunnen, disse er vist i Figur 4-1. Undersøkelsene i den enkelte regionen skal i utgangspunktet gjennomføres hvert tredje år og alternerer mellom regionene. Omfanget av overvåkingen skal relateres til petroleumsaktiviteten til havs i de enkelte regionene. Overvåking av ny aktivitet kommer i tillegg til, og skal tilpasses eksisterende overvåking. Der store variasjoner i dyp og/eller type sediment tilsier det, bør den enkelte regionen deles inn i subregioner. Den subregionale inndelingen som er foretatt i regioner som til nå er undersøkt bør ikke endres uten en klar begrunnelse. Undersøkelsen av de regionale og de feltspesifikke stasjonene i samme region skal gjøres i et felles tokt. De regionale stasjonene skal beskrive de generelle bakgrunnsnivåene i området for de komponentene som undersøkes og fungere som referanser til en forventet normaltilstand. De feltspesifikke stasjonene skal gi informasjon om tilstanden rundt 8

10 installasjonene i regionene. Det skal primært analyseres på oljehydrokarboner, metaller, naturlig forekommende radioaktive stoffer og faunasammensetning. I tillegg til å undersøke utbredelsen av en eventuell påvirkning rundt installasjonene, bør den vertikale seksjoneringen som gjennomføres på sedimentprøver også gi et estimat på hvor dypt i sedimentet kaks og boreslam forekommer i området og om det er en naturlig restitusjon på gang. Det legges til grunn av faunaeffekter ikke forventes ved THC konsentrasjoner lavere enn 50 mg/kg tørt sediment. Prøvetaking av sedimenter og bunnfauna skal tas med godkjent grabbtype. Merknad [EL10]: Etter Forum 2013 og etter råd fra Ekspertgruppen I noen tilfeller kan bruk av grabb være lite hensiktsmessig og slike eksempler kan være: områder med forekomster av sårbare naturtyper som koraller og svamp områder med heterogene bunnforhold, grus, pukk og stein med innslag av bløtbunn ved miljøovervåking av topphullutslipp etter boring, hvor spredningen er for liten til at tradisjonell prøvetaking vil kunne beskrive påvirkningen Disse områdene vil kreve visuell overvåking i form av fjernstyrte eller tauete observasjonsfarkoster. Fjernstyrte farkoster (ROV) er å foretrekke ettersom de gir større frihet under undersøkelsen. Områder som er definert som sårbare eller der det er sannsynlig at sårbare og/eller verdifulle naturtyper kan forekomme vil kreve visuell overvåking i tillegg til tradisjonell miljøovervåking. I enkelte områder kan visuelle undersøkelser være nødvendig for å avdekke slike områder. Samlet skal overvåkingen bidra til å beskrive hvorvidt en stasjon eller et større område rundt installasjoner, eller i en region er påvirket av utslipp fra virksomheten. Det er viktig at miljøovervåkingens resultater kan brukes til å etterprøve forventningene og konklusjonene i konsekvensutredningen (KU) for det enkelte feltet og for regionen. 1.6 Kvalitetskontroll Miljødirektoratet vil fremheve viktigheten av kvalitetskontrollen i forbindelse med miljøovervåking. Kvalitetskontroll bør forankres hos både konsulent og oppdragsgiver, og Miljødirektoratet anser konsulentens kvalitetskontroll som essensiell for miljøovervåkingens vellykkethet. Konsulentens kvalitetskontrollsystem presenteres i tilbudet og rapport slik at operatørene må ta stilling til kvaliteten av dette systemet. Kvalitetssystemet bør inkludere verifikasjon av prøvetaking, plan for bruk av blankprøver, revisjon av analysemetoder, revisjon av resultater og kvalitetskontroll av rapporten. Det bør ligge et standard QA system til grunn, for eks. ISO 9000 eller OSPAR ( ). Kvalitetssikring, både type og frekvens, av de ulike analysene bør presenteres som en del av metodebeskrivelsen i rapporten. Det bør være et minimumskrav at analysene verifiseres med referanseprøver kjørt i samme analyseserie som de virkelige prøvene. Kvalitetssystemet bør også være presentert i rapporten og resultatene av blankprøvene vil være en naturlig del av diskusjonen rundt resultatene. Leverandør av tjenester (analyser, feltarbeid) til overvåkingsundersøkelsen skal være akkreditert i henhold til ISO for de metodene som anvendes. Akkrediteringen skal være utført av Norsk Akkreditering eller tilsvarende utenlandsk organ. På områder hvor det ikke finnes akkrediteringsordninger kan Miljødirektoratet, avhengig av hvilke analyser det gjelder, gjøre unntak fra denne regelen. Dette gjelder for eksempel for ny metodikk innen vannsøyleovervåkingen. Oppdragstakers egne kvalitetskontrollrutiner skal også beskrives. Merknad [EL11]: Avsnittet foreslås kortet ned og være helt spesifikt rettet mot standarder eller krav. 9

11 2. Definisjoner Aksekors: det foretrukne stasjonsnettet rundt enkeltinstallasjonene. Det skal fortrinnsvis legges som et radiært transekt med akse langs hovedstrømretningen og en akse vinkelrett på denne (se også Rutenett) Bakgrunnsnivå: konsentrasjonen av utvalgte parametere (hydrokarboner, metaller, radioaktive stoffer) på de regionale stasjonene i de enkelte regionene. Så nær som mulig representative for naturtilstandene i området Biologisk påvirkning: når faunaen er signifikant forskjellig fra faunaen på de sammenlignbare regionale stasjonene i den enkelte regionen. Dette beregnes ut fra en totalvurdering av de statistiske analysene som er utført på det biologiske materialet Diversitet: mål for artsmangfoldet i et bunndyrsamfunn, her som funksjon av antall arter og hvordan individene er fordelt på disse artene. Beskrives ved diversitetsindekser Grabbskudd: prøvematerialet som tas opp i en grabb Grunnlagsundersøkelser: den første undersøkelsen av miljøet i et område eller på en lokalitet for å kartlegge kjemisk og biologisk tilstand før en ny aktivitet settes i gang Installasjon: alle feltutbyggingsløsninger for petroleumsproduksjon på norsk kontinentalsokkel, inkludert plattformer, innretninger på havbunnen og flytende produksjonsskip JAMP (Joint Assessment and Monitoring Programme): et internasjonalt overvåkningsprogram i regi av OSPAR med felles retningslinjer for planlegging, gjennomføring, analyse og rapportering Juvenile: Unge, ikke kjønnsmodne individer Kjemisk kontaminering: områder hvor nivåene av de utvalgte metallene, radioaktive stoffer og/eller hydrokarbonene er signifikant høyere enn forventet bakgrunnsnivå (se dette og LSC) Kurtose: er et mål på hvor bred/smal en fordeling er i forhold til en normalfordeling. Høye kurtoseverdier indikerer at fordelingen av dataene har en kurve som er spissere enn kurven til en normalfordeling. Brukes ved vurdering av kornfordeling LSC (Limit of Significant Contamination): statistisk beregnet konsentrasjonsgrense for kjemisk kontaminering basert på bakgrunnsverdier fra regionale/subregionale stasjoner Makrofauna: dyr større enn 1 mm (dvs. de dyrene som holdes igjen på en 1 mm sikt) Merknad [EL12]: Var det ikke meningen å bruke 50 mg/kg for THC? For å unngå tolkningen og evt endringer fra periode til periode. Dette har blitt oppklart i møte om programmet for 2014 den 26. februar hos M-dir. 10

12 Megafauna: dyr større enn 20 cm Meiofauna: dyr i størrelsesområdet 0,063 1 mm. Omfatter oftest spesielle dyregrupper (foraminiferer, nematoder, harpactoide copepoder, m.m.) MOD -database: miljøovervåkingsdatabase som inneholder data fra miljøovervåking på norsk sokkel. Den finnes på: Retningslinjer for innleggelse av data i MOD finnes her. Multivariate analyser: statistiske analyser som håndterer en rekke variabler i samme analyse og søker trender i materialet i flere dimensjoner samtidig NPD: summen av naftalen, fenantren, dibenzotiofen og deres C 1 -, C 2 - og C 3 alkylhomologer Overvåking av bunnhabitater: fysisk/kjemisk/biologisk undersøkelse av havbunnen Overvåkingsundersøkelser: de rutinemessige undersøkelsene som foretas over tid etter at produksjonsboringen på et felt eller i en region er startet PCA-analyse (Prinsipalkomponentanalyse) en type multivariate analyse hvor et sett av variabler klargjøres ved et mindre sett av underliggende eller latente variabler som best forklarer variasjonen i det opprinnelige settet PAH, Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner (også kalt tjærestoffer): Alle hydrokarboner med 3 eller flere aromatiske ringer i molekylet (se vedlegg I) PICT (Pollution Induced Community Tolerance) metode for å måle indusert seleksjonspress på et samfunn som følge av forurensning Planktoniske organismer: organismer som lever hele eller deler av livsløpet i de frie vannmasser og som har ingen eller begrenset egenbevegelse Radiært transekt: to akser som plasseres vinkelrett på hverandre, med hovedaksen i hovedstrømretningen og med installasjonen i origo Region: et avgrenset område på sokkelen, definert innenfor bredde- og lengdegrad. Avgrensning mot kysten gjøres mot grunnlinjen ROV: fjernstyrt motordrevet undervannsfarkost med videokamera og ofte muligheter for å koble til ekstrautstyr som sonar, miljøsensorer, manipulatorarm og prøvetakingsutstyr 11

13 Rutenett/grid: geografisk inndeling av bunnen i ruter som brukes til å definere stasjonsplasseringen dersom feltposisjonen ikke er fastsatt eller dersom hindringer på bunnen utelukker aksekors Satelitter: installasjoner som produserer mot en vertsplattform, i hovedsak undervannsanlegg THC: totalinnhold av hydrokarboner. Samlebetegnelse på summen av alle hydrokarboner i et materiale innenfor et bestemt intervall av molekylstørrelser (n-c 12 n-c 35 ), både de som er dannet biologisk og de som kommer fra olje og andre forurensningskilder TOM: betegnelse på Totalt Organisk Materiale i et sediment. Omfatter alt brennbart materiale som inneholder organisk bundet karbon Transekt: er en sammenhengende akse i det feltspesifikke stasjonsnettet Vannsøylen: miljøet fra havoverflaten ned til sedimentoverflaten Vannsøyleovervåking: kartlegging av forurensninger og biologiske effekter av forurensninger i burholdte eller frittlevende organismer i vannsøylen UCM-fraksjonen (Unresolved Complex Mixture) omfatter komponenter i den fraksjonen av det produserte vannet som ikke er identifisert 12

14 Del I Vannsøyleovervåking 3. Vannsøyleovervåkingen Vannsøyleovervåkingen skal utføres slik at eventuelle effekter i det pelagiske miljøet som følge av utslipp fra petroleumsvirksomheten kan påvises. Overvåkingen bør inkluderer hydrografiske målinger, kjemiske målinger og undersøkelser av organismer i bur og frittlevende organismer. 3.1 Program Tidsplan Programforslag for vannsøyleovervåkingen bør være oversendt Miljødirektoratet innen 1. februar det året undersøkelsene skal gjennomføres. Endelig program skal være oversendt Miljødirektoratet innen 1.april det året undersøkelsene skal gjennomføres. Gjennomføring Undersøkelsene i felt bør gjennomføres utenfor gyteperioden for de aktuelle organismene (JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota, 1999) og i en periode når det finnes et tetthetssprangsjikt. Alt feltarbeid bør samkjøres i tid og sted og bør gjennomføres på samme tid hver gang for at resultater best mulig skal kunne sammenlignes. Rapportering Et kvalitetssikret utkast til rapport fra feltarbeid med tilhørende analyser skal være levert til Miljødirektoratet er 1. april året etter at undersøkelsene er gjennomført. Miljødirektoratet og Miljødirektoratets ekspertgruppe vil evaluere rapporten. Eventuelle kommenterer vil bli sendt innen 15. juni. Kommentarer fra evalueringen må besvares. Frist for levering av endelig rapport er 1. oktober. Rapporten legges ut på Miljødirektoratets hjemmeside før "Forum for offshore miljøovervåking" avholdes. Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete tilstand eller utviklingen, må dette umiddelbart rapporteres til Miljødirektoratet. Merknad [EL13]: Sprangsjiktet kan svekkes og brytes ned når det er sterk omrøring som følge av vind/bølger/strøm, også i mai juni. Det er ønskelig med sprangsjikt når feltarbeidet utføres, men det kan ikke gis garantier for dette. Kanskje mer hensiktsmessig å si at de skal foregå i mai-juni? Periode er mer relevant mht fokus på bunnfisk,( man da ikke for produsert vann.) Merknad [EL14]: Gjelder dette kravet bare det året det gjennomføres feltundersøkelser? 3.2 Undersøkelsesfrekvens og prøvetakingsmønster Undersøkelsesfrekvens Undersøkelsene i felt ved bruk av organismer i bur og av frittlevende organismer gjennomføres samme år, og som hovedregel hvert tredje år. Annen frekvens må begrunnes og skal godkjennes av Miljødirektoratet. Perioden mellom to feltundersøkelser brukes til videreutvikling og kvalifisering av metodikk. Så langt det lar seg gjøre brukes resultatene fra overvåkingen som grunnlag for videreutvikling og kvalifisering av metodikk. Resultater fra overvåkingen bør derfor foreligge så tidlig som mulig slik at mellomperioden kan brukes effektivt. Merknad [EL15]: Omfang av arbeid bør diskuteres av industrien og myndighetene. 13

15 Prøvetakingsområde og stasjonsnett Hvilke områder som skal overvåkes avtales mellom direktoratet og de aktuelle operatørene, og skal framgå av overvåkingsprogrammet sammen med planlagt stasjonsnett. Området skal velges på bakgrunn av kunnskap om utslipp, spredning av utslippene og risiko som følge av utslippene. Overvåkingen bør dekke alle aktuelle utslippskomponenter inklusive tilsatte kjemikalier. Både overvåkingen ved bruk av rigger og undersøkelser av frittlevende organismer bør omfatte minst ett egnet referanseområde. Utplassering av rigger med overvåkingsutstyr (blant annet passive prøvetakere og organismer i bur) i det enkelte området må baseres på kunnskap om de fysiske forholdene i området og spredningsanalyser for relevante utslippskomponenter, inkludert tilsatte kjemikalier. Antallet og plassering av overvåkingsrigger må være slik at overvåkingen gir et best mulig bilde av situasjonen i det valgte området. Behovet for en eventuell endring i eller utvidelse av stasjonsnettet skal diskuteres i rapporten etter hver undersøkelse. 3.3 Overvåkingsorganismer Det skal fremgå av overvåkingsprogrammet hvilke arter som planlegges undersøkt. Som grunnlag for Pprøvetakingen av frittlevende organismer må det være baserers på tilgjengelig oppdatert kunnskap om fordelingen av og vandringsmønsteret til aktuelle fiskebestandene i området. Prøvetakingen av frittlevende organismer må være slik at den gir et representativt bilde av de viktigste artene i regionene. Det anbefales som et minimum å samle inn og analysere hyse, sei og flatfisk (sand- eller gapeflyndre). Tilgjengelighet til de ulike fiskeartene vil variere mye med lokalitet og sesong. Fisk bør være innenfor et definert størrelsesintervall for begge kjønn. Definert størrelse vil variere fra art til art, men må spesifiseres i overvåkingsprogrammet. Det bør samles inn minst 50 fisk av hver art. For ytterligere informasjon om innsamling og artsutvalg se OSPAR Agreement og Basert på erfaringer fra tidligere år, anbefales det å sette ut blåskjell i bur for overvåking av eksponering og effekter. Mytilus edulis bør være den dominerende arten i materialet, med minst 90 % av individene (det er tre forskjellige arter i norske kystfarvann). Det skal analyseres blåskjell fra minst 30 stasjoner (rigger) per overvåkingsområde. Innholdet av hydrokarboner og metaller i blåskjellene før utsetting må være kjent og tilstrekkelig lavt og blåskjellene må ikke være gytende. Utvalg av blåskjell til dette formålet bør ellers følge OSPAR Agreement Analyseparametere Overvåkingsprogrammet skal spesifisere hvilke analyseparametere som skal inngå. Under opplyses det hvilke parametere som bør analyseres som et minimum. Utover dette bør parametere velges på bakgrunn av kunnskap om utslipp, spredning av utslippene og risiko som følge av utslippene. Dette inkluderer utslipp av relevante utslippskomponentertilsatte kjemikalier. Merknad [EL16]: Etter Norsk olje og gass oppfatning hører spesielle undersøkelser som skal fange opp effekter av særskilte kjemikalier eller komponentgruppe, hjemme i forskningen, f. eks. PROOFNY, metodeutvikling eller tilsvarende. PROOFNY forteller blant annet «UCM inneholder flere tusen forbindelser og det er i praksis umulig å identifisere alle» Her trengs det en nøktern oppgang. Merknad [EL17]: Dette blir allerede ivaretatt med eksisterende biomarkører. Merknad [EL18]: Antall stasjoner skal reflektere risikobildet mht utslippet på lokaliteten og strømforhold/tidevann. Et for stort antall rigger kan medføre havari grunnet vanlige operasjoner på feltet. Merknad [EL19]: I JAMP Guidelines for Contaminant Specific Biological Effects (OSCAR agreement ) anbefales det i Technical Annex 1 (Metal) at det samples individ av de forskjellige artene, mens det I Technical Annex 2 (PAH) anbefales individ. I JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota (OSCAR agreement ) er det generelt sett anbefalt 25 individ (+/- 10%). Norsk olje og gass mener derfor at et antall på 30 stk er tilstrekkelig. Merknad [EL20]: Tredve rigger er et svært høyt tall og langt høyere enn hva som kan antas være «tilstrekkelig for å fange opp plumen» og dekke influensområdet. Er det noe i miljørisikotilnærmingen som antyder et så høyt tall? Finnes det vitenskapelig grunnlag for dette tallet eller er det et ønske. Merknad [EL21]: Blåskjell er i stor grad porsjonsgytere. Det må avklares om de har gytt eller ikke for å klarlegge deres fysiologiske tilstand. 14

16 Hvor lenge organismer og prøvetakere skal stå ute, er avhengig av hvilke parametere som skal undersøkes. For de fleste parametere er tre uker tilstrekkelig, mens for eksempel addukter og histologi kan kreve lenger eksponering. En del parametere forventes å først endres, for deretter å normaliseres igjen ved lengre eksponeringstid. Hydrografiske parametere Overvåkingen bør som et minimum inkludere målinger av følgende hydrografiske parametere: konduktivitet, temperatur og tetthet (CTD) med hensikt å bestemme sprangsjiktet på alle stasjoner med passive prøvetakere eller organismer i bur. Skal måles ved utsetting og innhenting av bur. strømretning og -hastighet fra minst 2 stasjoner rundt hver relevante plattform, og ikke lenger fra plattformen enn 1000 meter temperatur og lys over og under alle bur ved hjelp av loggende sensorer Kjemiske parametere Passive prøvetakere fra alle stasjoner bør analyseres for innhold av THC, PAH, NPD og AP. Miljødirektoratet kan gi unntak dersom operatøren kan dokumentere at det ikke er hensiktsmessig. I tillegg bør det, basert på sprednings- og risikoanalyser, vurderes å inkludere målinger av komponenter i kjemikalier i egnete matrikser (for eksempel vannprøver eller passive prøvetakere). Det bør også gjennomføres logging av aromatiske hydrokarboner i vannmassene på minst 4 stasjoner ved bruk av in situ fluorescens (to av de samme stasjonene der strømmålere er utsatt). Kjemiske analyser av biologisk materiale er beskrevet under. Parametere i biologisk materiale Overvåkingen skal som et minimum inkludere målinger av parameterne angitt i tabell 3-1tabell 3-1 for blåskjell og tabell 3-2tabell 3-2 for fisk. I tillegg skal parametere angitt i tabell 3-3tabell 3-3 for blåskjell og tabell 3-4 vurderes for fisk. Kjemiske analyser gjøres av fire blandprøver av blåskjell fra hver stasjon. Effektanalyser gjøres på 15 individuelle blåskjell fra hver stasjon. Som nevnt ovenfor skal det analyseres for effekter og metabolitter på 50 fisk av hver art fra hvert område, med unntak for DNAaddukter, som analyseres på 15 hunfisk av hver art og fra hvert område. Merknad [EL22]: Norsk olje og gass vil påpeke at eksponeringene av organismene er langvarig i den forstand at planktoniske organismer vil transporteres gjennom plumen i løpet av kort tid, mens burorganismene blir holdt på samme plass i flere uker. Dette er allerede en konservativ tilnærming. Merknad [EL23]: Det kan ikke forventes at sprangsjiktet er forskjellig for de feltnære stasjonene. Muligens fra felt til referansestasjon. CTD målinger fra alle stasjoner er overflødig. Forslag «Tilstrekkelig antall til å gi en god beskrivelse av temperatur og saltholdighet i vannsøylen». Merknad [EL24]: Hva skal lys og temperatur bidra til av informasjon som kan fortelle om effekter av utslippene? CTD tar hånd om sprangsjiktet. Merknad [EL25]: Hva er hensikten med disse prøvetakerene? Det måles relevante parametre i utslippsvannet. Da kan sprendningsmodeller fortelle hvor de havner hen. Merknad [EL26]: Tidligere undersøkelser viser at eksisterende sensitivitet er for lav til å gi noe vitenskapelig mening Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Tabell 3-1: Parametere som skal analyseres i blåskjell Parameter Metode Vevstype/matriks Størrelse Generell helsestatus Masse bløtvev / volum av skjell Gytestatus Histologisk Gjeller/gonadevev Merknad [EL27]: Dette vil kreve balanser måleverk på fartøy. 15

17 Parameter Metode Vevstype/matriks Generell helsestatus PAH Filtreringshastighet (clearance rate) og respirasjon GC-MS Hele individ Bløtvev Metaller (Hg, Pb, Cd, Ba) ICP Bløtvev Merknad [EL28]: Clearance rate er vanskelig gjennomførbar i felt om bord på fartøy. Ikke verifisert teknologi om bord i fartøy. Operatørene er ukjent med tilbydere av dette. Kromosomskade Mikronukleus-dannelse Hemocytter Lysosomal membranstabilitet Histologisk Fordøyelseskjertel Acetylkolinesterasehemming Enzymatisk Gjeller Vevsendringer Histologisk Fordøyelseskjertel Tabell 3-2: Parametere som skal analyseres i fisk Parameter Metode Vevstype/matriks Størrelse Vekt, lengde Kjønn Leversomatisk indeks (LSI) Gonadosomatisk indeks (GSI) Kondisjonsindeks (KI) Levervekt/kroppsvekt (uten tarm og gonader) Gonadevekt/kroppsvekt (uten tarm og gonader) Vekt (uten tarm og gonader)/lengde PAH/NPD GC-MS Filet PAH-metabolittkonsentrasjon GC-MS/LC-FD Galle Alkylfenol-PAHmetabolittkonsentrasjon Vevsendringer, inkludert lysosomale endringer GC-MS Histologi Galle Lever Merknad [EL29]: Norsk olje og gass ber om publikasjoner som viser at det er behov for dette på det nåværende tidspunkt. DNA-skade DNA-addukter Lever DNA-skade DNA trådbrudd (comet) Lymfocytter Kromosomskade Mikronukleus-dannelse Røde blodceller Merknad [EL30]: mikronukleus uegnet for fisk da svært lave frekvenser krever telling av ekstremt mange celler Etterspør referanse for denne metoden. Tabell 3-3: Parametere som skal vurderes for blåskjell 16

18 Parameter Metode Vevstype/matriks Lysosomal membran stabilitet NRRT Hemocytter Peroksisomal proliferering Acyl-CoA oksidase (AOX) Fordøyelseskjertel Energistatus Fettsyre-, protein- og lipidkonsentrasjon Bløtvev (før og etter eksponering) Tabell 3-4: Parameteres som skal vurderes for fisk Parameter Metode Vevstype/matriks Lysosomal membran stabilitet NRRT Lymfocytter ALA-D aktivitet Enzymatisk Røde blodceller Peroksisomal proliferering Oksidativ stress (GR, GSH- PX, SOD, GSH/GSSG) AOX, Katalase Enzymatisk, konsentrasjon Lever Cytokrom P4501A aktivitet Enzymatisk Gjellefilamenter AChE aktivitet Enzymatisk Muskel Fiskefilet analyseres for innhold av NPD/PAH ut fra et mattrygghetsperspektiv. Selv om det sjelden er registret nivåer over deteksjonsgrensene bør det fortsatt gjøres slike analyser i antatt mest påvirkete områder. I tillegg bør det, basert på sprednings- og risikoanalyser, vurderes å inkludere målinger av aktuelle komponenter i kjemikalier (for eksempel i blåskjell). 3.5 Prøvetaking og behandling Innsamling Prosedyrer for innsamlingen og håndteringen av det biologiske prøvematerialet er beskrevet i JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota (1999-2) og tilsvarende for biologisk effekt overvåking (OSPAR Agreement ). Eventuelle avvik fra disse skal angis i overvåkingsprogrammet. Andre prosedyrer for innsamling angis i overvåkingsprogrammet. Prøvebehandling Fisk som undersøkes holdes levende helt frem til uttak av prøver til biokjemiske analyser. Områdene for behandling av fiskeprøvene må være rene og prøvene må håndteres på en slik måte at faren for kontaminering av prøvene på fartøyet holdes på et minimum. Prosedyrene som benyttes skal dokumenteres og rapporteres. For generelle prosedyrer vises det til JAMP (1997). Eventuelle avvik fra denne skal angis i overvåkingsprogrammet. 17

19 Andre prosedyrer for prøvebehandling angis i overvåkingsprogrammet. Konservering For generelle prosedyrer vises det til JAMP (1999-2). Eventuelle avvik fra denne skal angis i overvåkingsprogrammet. Andre prosedyrer for konservering av prøver angis i overvåkingsprogrammet. 3.6 Analysemetoder Detaljert beskrivelse av analyseprogram, metoder og rapporteringsformat bør gis i overvåkningsprogrammet. Det skal gjennomføres kvalitetssikring av de benyttede metodene, blant annet gjennom ekstern interkalibrering. 3.7 Videreutvikling av metoder Operatørene skal som et ledd i overvåkingen også videreutvikle metoder for vannsøyleovervåking. Forslag til videreutvikling i periodene mellom to feltundersøkelser bør inngå i rapporten fra overvåkingen, se kapittel 6.1. Før ny metodikk kan tas i bruk i felt bør følgende som minimum gjennomføres: Merknad [EL31]: Vi stiller spørsmål om dette kapitlet hører hjemme i Retningslinje for miljøovervåking? Merknad [EL32]: Prinsippet om at overvåkingen «skal stå i forhold til risiko» bør også gjelde her, samt en vurdering av kost/nytte. En vurdering av hensiktsmessighet og egnethet av aktuell metode (inkludert følsomhet og vurdering av artsforskjeller) En egnet kvalifisering under laboratorieforhold. For biologiske endepunkter vil dette medføre eksponering for reelt eller kunstig produsert vann, spesifikke komponenter fra produsert vann, eller ekstrakt av reelt produsert vann. En verifikasjon under feltforhold. Dette kan gjøres i sammenheng med overvåkingens feltarbeid. Miljødirektoratet vil legge vekt på at metodikk utvikles/kvalifiseres innen følgende temaer: overvåke flere nivåer av økosystemet (for eksempel stingsild, fytoplankton/pict, zooplankton/hoppekreps, egg og larver) bedre overvåkingen av representative pelagiske organismer (for eksempel stingsild, fytoplankton) få mer informasjon om effekter gjennom endepunkter/biomarkører for effekt (omikk, pyren hydrosylase, vitellogenin, epigenetisk endringer, YES/anti- YES/YAS/anti-YAS). få mer informasjon om forurensning fra tilsatte kjemikalier, både spredning og effekter få mer informasjon om eventuell sedimentasjon av komponenter fra produsert vann logging av hydrokarbonkonsentrasjoner ved hjelp av fluorescens få informasjon om eventuelle effekter fra naftensyrer få informasjon om eventuelle effekter fra UCM-fraksjonen. Merknad [EL33]: Det er mulig å dokumentere effekter av de fleste utslipp. Det blir et spørsmål om dose. Her er det viktig at det opereres med realistiske scenarier mht utslipp og konsentrasjoner. PROOFNY har fastslått at «fortynningsfaktoren er så stor at man kan forvente skadelige konsentrasjonerkun helt nær plattformene». Merknad [EL34]: Norsk olje og gass mener miljøovervåking bør holde fokus på kommersielt viktige arter, som torsk, hyse og sei. Merknad [EL35]: Fytoplankton bør ikke bli en del av vannsøyleovervåkingen. Det er ingenting i det foreliggende risikobildet som antyder at planteplanktonsamfunnet skal kunne bli rammet. Picoplankton og planteplankton kan søkes i PROOFNY eller tilsvarende. Merknad [EL36]: UCm fraksjonen ble adressert av Melbye et al, 2009 gjennom PROOFNY. Her ble det utviklet en metode for å splitte UCM-toppen og fraksjonere for toksisitet. De polare vannløselige fraksjonene bidro sterkt til toksisiteten. Fortynningen vil være avgjørende for effektbildet.. 18

20 Del II Overvåking av bunnhabitater Miljøovervåking av bunnhabitater inkluderer overvåking av bløtbunn og hardbunnsfauna. Overvåkingen deles opp i grunnlagsundersøkelser og oppfølgende undersøkelser. 4. Overvåking av bløtbunn I områder med bløtbunn skal det gjennomføres grabbundersøkelser av sjøbunnen før leteboring og produksjonsboring under produksjon og etter nedstenging av feltet. Sedimentkjemi og bløtbunnsfauna analyseres. 4.1 Program Tidsplan Tidsfrister for framlegging av forslag til program for grunnlagsundersøkelser avtales med Miljødirektoratet i hvert enkelt tilfelle. Programforslag for overvåkingsundersøkelsene av sjøbunnen skal være oversendt myndighetene innen 1. februar det året undersøkelsene skal gjennomføres, jf. aktivitetsforskriften 54. Endelig program skal være sendt til Miljødirektoratet senest 1. april og minst to uker før toktstart. Gjennomføring Feltarbeidet for overvåkingen av sediment og bløtbunnsfauna bør gjennomføres i tidsrommet 1. mai juni i regionene I VIII (58-70 N). I regionene IX-XI (nord for 70 N) er dette tidsrommet forlenget til 1. juli. Årsaken til dette er at man skal prøve å unngå fangst av juvenile stadier. I særskilte tilfeller kan operatøren gjennomføre prøvetaking på et annet tidspunkt, men dette må da begrunnes i programmet som presenteres for myndigheten. Rapportering Frist for levering av kvalitetssikret utkast av rapport fra grunnlagsundersøkelsene og de regionale overvåkingsundersøkelsene til Miljødirektoratet er 1.april året etter at undersøkelsene er gjennomført. Miljødirektoratet og Miljødirektoratets ekspertgruppe vil evaluere rapportene. Eventuelle kommenterer vil bli sendt innen 15. juni. Kommentarer fra evalueringen må besvares. Frist for levering av endelig rapport er 1. oktober. Rapportene legges ut på Miljødirektoratets hjemmeside før "Forum for offshore miljøovervåking". Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete tilstand eller utvikling, skal dette umiddelbart rapporteres til de utøvende myndigheter. 19

21 4.2 Undersøkelsesfrekvens og prøvetakingsmønster Grunnlagsundersøkelser Grunnlagsundersøkelsene er en del av bunnhabitatovervåkingen og består i å ta prøver av sjøbunnen, analysere sedimentet for tungmetaller og oljeforbindelser, samt se på biodiversiteten i bløtbunnsfaunasammensetning. Hensikten med grunnlagsundersøkelser er å etablere bakgrunnsdata for de ulike parameterne, og å etablere en 'robust' gjennomsnittsverdi som basis for en evt. lokal LSC (Limit of Significant Contamination). Aktivitetsforskriften 53 stiller krav til at grunnlagsundersøkelser skal gjennomføres før: leteboring i nye områder i etablerte regioner (avhengig av avstand fra kjente områder) leteboring i områder der det er påvist særlige sårbare miljøressurser (arter og habitater) eller det er sannsynlig at slike ressurser forekommer produksjonsboring Regionale stasjoner skal opprettes snarest mulig og senest innen produksjonsboring er i gang. Merknad [EL37]: Stasjonene fra grunnlagsundersøkelser til letebrønner brukes i liten grad i videre overvåking (Endre Aas) Merknad [EL38]: Grunnlagsundersøkels er av sediment for letebrønner? Dette er lokasjoner hvor det kun blir boret en brønn. Dersom det blir funn, vil en finne nye lokasjoner for produksjonsboring og etablering av feltstruktur. De nye lokasjonene vil da følges videre opp med miljøovervåkning. Merknad [EL39]: Kan Miljødirektoratet presisere hva som inngå i «kjent» område»? En grunnlagsundersøkelse er gyldig i seks år eller så lenge myndighetene i samråd med relevante faginstanser bestemmer. Feltspesifikke undersøkelser Undersøkelsesfrekvensen skal i utgangspunktet være lik for alle typer felt/utbyggingsløsninger. Overvåkingsundersøkelsene på feltet fases inn med den første regionale undersøkelsen i regionen. Etter den første undersøkelsen gjennomføres overvåkingsundersøkelsene fortrinnsvis hvert tredje år, som en del av de regionale overvåkingsundersøkelsene. Endring i frekvens for en feltspesifikk overvåking skal godkjennes av myndighetene på forhånd. Etter at produksjonsfasen er avsluttet gjennomføres det ytterligere to overvåkingsundersøkelser med tre års mellomrom. Behov for videre overvåking av feltet etter den tid vurderes av relevant myndighet. Omfanget av de feltspesifikke overvåkingsundersøkelsene må gjenspeile resultatene fra foregående miljøundersøkelse, samt aktivitets- og utslippsnivå på de respektive felt. Det medfører at enkelte stasjoner eller analyser kan utelukkes og eventuelt nye inkluderes i samråd med Miljødirektoratet. Det endelige omfanget bestemmes på årlige planmøter som beskrevet i 1.4. Regionale undersøkelser Den regionale bunnhabitatovervåkingen på norsk kontinentalsokkel foregår innenfor 11 geografiske regioner, se Figur 4-1Figur 4-1. De ulike regionenes posisjoner, hvilke felt som inngår og en terminliste over når de ulike regionene etter planen skal undersøkes er gitt i Tabell 4-1Tabell 4-1. Det skal som hovedregel gjennomføres undersøkelser av bunnhabitatene i den enkelte regionen hvert tredje år. En regional overvåkingsundersøkelse omfatter både regionale og feltspesifikke stasjoner i regionen. Merknad [EL40]: Dersom resultatene fra 1. overvåking etter at produksjonsfasen er avsluttet viser at eventuell forurensning er på bakgrunnsnivå for området, kan operatøren søke om å få unntak for 2. overvåking. Formatert: Skrift: Ikke Kursiv, Kontroller staving og grammatikk Formatert: Skrift: Ikke Kursiv, Kontroller staving og grammatikk Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Formatert: Skrift: Ikke Kursiv 20

22 Figur 4-1. Oversikt over regionene for overvåking av bunnhabitater til havs 21

23 Tabell 4-1: Overvåking av de forskjellige regionene i tidsrommet Region/felter* Årstallene for de regionale overvåkingsundersøkelsene Nordsjøen I Ekofiskområdet N Ekofisk, Eldfisk, Embla, Tor, Valhall, Hod, Ula, Tambar, Tambar Øst, Gyda, Oselvar, Yme, Gaupe, Trym, og Brynhild 2014 II Sleipnerområdet N Sleipner Øst og Vest, Gungne, Glitne, Sigyn, Balder, Jotun, Grane, Alvheim, Heimdal, Skirne, Ringhorne Øst, Varg, Vale, Vilje, Volund, Volve, Gudrun, Atla, Gaupe, Bøyla, Rev, Edvard Grieg, Jette, og Svalin 2015 III Osebergområdet N Oseberg, Oseberg Sør og Øst, Brage, Tune, Troll I og II, Fram, Huldra Veslefrikk, og Martin Linge 2016 IV Statfjordområdet N Statfjord, Statfjord Nord og Øst, Snorre, Tordis, Vigdis, Sygna, Kvitebjørn, Gullfaks, Gullfaks Sør, Gimle, Visund, Visund Sør, Gjøa, Vega Knarr, og Valemon 2014 Norskehavet V Møreområdet N Ormen Lange VI Haltenbanken N Alve, Njord, Draugen, Åsgard, Heidrun, Mikkel, Morvin, Kristin, Norne, Skarv, Urd, Tyrihans, Yttergryta Marulk, Hyme, og Skuld VII Nordlandområdet N VIII Troms N Barentshavet IX Finnmark N Snøhvit, Goliat 2016 X Barentshavet sør N 2016 XI Barentshavet nord Nord for 75 N * I henhold til OEDs "Fakta - norsk petroleumsvirksomhet 2013" 22

24 4.3 Stasjonsnett Overvåking av bunnhabitater har både et lokalt og et regionalt fokus. Den feltspesifikke overvåkingen har til hensikt å avdekke effekter knyttet til den enkelte installasjonen i nærområdet, mens et sett av regionale stasjoner skal gjenspeile de normale sedimentforholdene i regionen og være egnet til å påvise om effekter også forekommer i større områder, eventuelt deler av regionen. Tidligere opprettede referansestasjoner som fremdeles er upåvirket skal også gis betegnelsen regionale stasjoner. Alle endringer i regionale stasjoner må korrigeres i miljøovervåkingsdatabasen (MOD). Stasjonsvalget innen en region gjennomføres slik at det er samordning i etablering av regionale stasjoner i forhold til de feltspesifikke. Stasjonsplasseringen for begge typer stasjoner må baseres på informasjon om: dyp og topografi, strøm-/spredningsforhold i det aktuelle området, sediment- og sedimentasjonsforhold, utslippshistorikk på feltene, rørledninger og andre installasjoner på feltene Det er operatørenes ansvar å bruke denne informasjonen for å revidere eller etablere et nytt stasjonsnett. Strømdataene må både dekke flere dyp og de ulike sesongene gjennom et år. Data for området like over bunnen og for de dypene hvor det planlegges/forventes utslipp er spesielt viktig. De mer spesifikke momentene som enten skal vektlegges ved de feltspesifikke eller ved de regionale stasjonsvalgene, er gitt nedenfor Stasjonsvalg ved grunnlagsundersøkelser Regionale stasjoner Ved første gangs regionale undersøkelse bør det opprettes et representativt utvalg på minst ti regionale stasjoner for å beskrive generelle upåvirkede sedimentforhold i regionen. De regionale stasjonene bør derfor plasseres i områder som ikke forventes å være eller bli påvirket av utslippene fra petroleumsvirksomheten til havs. Dersom en regionalstasjon blir påvirket av en senere utbygging, må en ny opprettes. Følgende momenter må vektlegges ved plassering av stasjonene: Stasjonene bør dekke de ulike hovedtypene av bunn (sand, leire etc.) med hovedvekt på sedimentasjonsområder. Dersom vanndypet i regionen varierer, bør stasjonene legges slik at typiske dybdeintervaller kan beskrives. Stasjonene bør dekke alle delene av regionen der det er eller forventes å bli feltutbygginger. Under de feltspesifikke grunnlagsundersøkelsene bør minimum tre av de regionale stasjonene knyttes opp mot det aktuelle feltet. Disse stasjonene skal i så stor grad som mulig være representative for de upåvirkede forholdene på det aktuelle feltet. Regionale stasjoner bør både ha en viss geografisk nærhet til feltet og ha tilnærmet samme type sediment og dyp som feltet selv. Om nødvendig, opprettes flere regionale stasjoner i nærheten av feltet for dette formålet. De regionale stasjonene skal være de samme fra år 23

25 til år både i grunnlagsundersøkelsen og ved senere overvåking. Resultater fra regionale stasjoner skal brukes som referanse for mulige effekter på nærliggende feltstasjoner. Feltspesifikke stasjoner Ved grunnlagsundersøkelsen av et felt skal de feltspesifikke stasjonene fortrinnsvis etableres i det aksekorset som forventes å bli endelig for overvåkingen. Stasjonene skal plasseres med geometrisk økende avstand fra utslippspunktet, 250 m, 500 m, 1000 m, 2000 m osv. Stasjoner nærmere installasjonene enn 250 m bør etableres dersom det er praktisk og sikkerhetsmessig mulig. Dersom endelig feltposisjonering ikke er klar, kan stasjonene i grunnlagsundersøkelsen legges i et rutenett over feltet. Et opplegg med tre parallelle transekter med 3 4 stasjoner i hvert transekt med innbyrdes avstand på 1 km er ofte brukt. Merknad [EL41]: Det skal opprettes et relevant antall stasjoner slik at ytterste stasjon i et aksekors alltid er upåvirket av virksomheten. (Både for biologi og kjemi?) Dersom feltutbyggingens geografiske mønster tilsier at et aksekorsmønster ikke er optimalt, kan annet mønster velges og dette følges i videre overvåking. Dette må i så fall begrunnes av operatøren og gjøres i avtale med Miljødirektoratet. Stasjonene skal så godt som mulig dekke hele det geografiske området som senere vil inngå i overvåkingsprogrammet. Orienteringen og arealet av stasjonsmønsteret bestemmes ut fra kartlegging av det forventede influensområdet ved hjelp av utslippsmengder og spredningsmodelleringer (forutsetninger fra Konsekvensutredning). Operatøren skal kunne dokumentere bakgrunnen for stasjonsplasseringen i henhold til for eksempel strømforholdene, dybdeintervallene osv. Stasjonsvalget må være egnet til å avdekke grad av påvirkning fra utslippene på bunnområdene. Stasjonsbenevningen skal være unik. Stasjonsbenevningen bør maks bestå av seks tegn, og skal standardiseres i kart, tabeller og tekst. Dersom en stasjon flyttes mer enn 50 m skal den gis ny benevning. En slik endring skal fremgå i rapporten og historikken for stasjonene skal vises i en tabell. Endringer må også ivaretas i MOD-databasen. Ved en feltspesifikk grunnlagsundersøkelse bør det tas prøver på minst tre regionale stasjoner, som forventes å kunne bli de tilordnede regionalstasjonene (se Regionale stasjoner 3.ledd). Stasjonsnett i aksekors eller rutenett kan være vanskelig å følge ved grunnlagsundersøkelser på dypt vann (>500 meter). Her bør man etterstrebe en optimal stasjonsplassering i forhold til utslippsmønster, forventet spredning og bunnforhold. I forbindelse med grunnlagsundersøkelser før leteboring bør man følge regelen med etablering av aksekors dersom borelokasjonen er kjent. Antall stasjoner avhenger av dyp, bunnforhold og nærhet til andre felt/tidligere undersøkte områder. Stasjonsantall kan da ofte reduseres, men må oppjusteres i en førstegangsundersøkelse før eventuell produksjonsboring Stasjonsvalg ved påfølgende overvåkingsundersøkelser Ved første overvåkingsundersøkelse på et felt, etter at boreaktiviteten er igangsatt og det har vært utslipp til sjø, bør stasjonsnettet i prinsippet være tilsvarende grunnlagsundersøkelsen. Avhengig av overvåkingsundersøkelsene i den aktuelle regionen kan enkelte av stasjonene utelukkes og eventuelt nye bli inkludert i samråd med aktuelle myndigheter. Overvåkingen må reflektere utslippsmønsteret på feltet. Posisjonen for én og samme stasjon skal imidlertid ikke forandres, for å kunne sammenligne resultatene fra år til år. Posisjonsavviket bør maksimum være ±50 meter. 24

26 På stasjoner hvor det er vanskelig å få tatt representative prøver på grunn av høyt innhold av stein, svampspikler og liknende, kan toktansvarlig velge å forlate stasjonen uten at prøver er tatt. Et slikt avvik skal beskrives i rapporten fra overvåkingen (se kapittel Feil! Fant ikke referansekilden.6.1 under metoder). Krav om å etablere nye stasjoner i overgangssoner mellom feltene kan også bli gitt der det er behov for dette. Regionale stasjoner En regional overvåkingsundersøkelse skal i utgangspunktet omfatte alle de etablerte regionalstasjonene. For nye regioner med bare et fåtall felter som skal overvåkes, kan man unntaksvis begrense overvåkingen av regionalstasjonene til de som er knyttet til feltene. Også i områder hvor felt legges ned, kan en gradvis avvikling av det som tidligere ble kalt "referansestasjoner" vurderes. På regionale stasjoner skal alle kjemiprøver analyseres for beregning av LSC. Dette skal gjøres i minst tre undersøkelser (ca. 10 prøver). Dersom analysene viser et stabilt nivå i løpet av disse årene, er det videre mulig å analysere kun en av prøvene pr. gang. Alle prøvene skal imidlertid tas, og hvis den analyserte prøven viser variasjon fra tidligere år, må de andre prøvene også analyseres. Feltspesifikke stasjoner Når plasseringen av installasjonen(e) inkludert tilhørende satellitter og de eventuelle utslippspunktene er endelig bestemt, etableres det endelige stasjonsnett for overvåkingen på basis av grunnlagsundersøkelsen. Stasjonsnettet for enkeltinstallasjonene skal helst legges som et radiært transekt med en akse langs hovedstrømretningen ved bunnen og en akse vinkelrett på denne. Dette gjelder fortrinnsvis også der et rutenett er benyttet i grunnlagsundersøkelsen. I slike tilfeller bør så mange stasjoner som mulig fra rutenettet beholdes. Ved en kompleks feltutbygging (for eksempel mange undervannsinstallasjoner) kan det være nødvendig å avvike fra transekter. Stasjonsplasseringen vil da bestemmes ut fra målsetningen om at grad av påvirkning skal kunne overvåkes. Hovedtyngden av stasjonene legges nedstrøms installasjoner i forhold til fremherskende strømretning. Dersom en entydig hovedstrømretning ikke kan påvises, bør aksekorset legges med den ene aksen i nord - sør retning. Både ved bruk av rutenett og aksekors, bør stasjonsnettet alltid omfatte minst en stasjon i hver av de fire hovedretningene, også på felter som ikke er kjemisk kontaminert eller biologisk påvirket. Dersom den kjemiske kontamineringen (for Ba gjelder 2xLSC) eller den biologiske påvirkningen på et felt brer seg ut over de ytterste stasjonene, må nye stasjoner utenfor disse opprettes ved neste overvåkingsundersøkelse. De nye stasjonene plasseres langs aksene med geometrisk økende avstand. Dersom senere overvåking (etter grunnlag og første gangs overvåking) viser forhøyede verdier av en parameter på de to stasjonene nedstrøms, bør det ved neste gangs undersøkelse gjennomføres kjemianalyser på de innerste stasjonene langs de tre andre transektene. THC og Ba (eller tilsvarende vektstoff) bør analyseres på alle stasjoner. Omfanget av overvåkingsundersøkelsene i hver enkelt region og hvert enkelt felt skal avspeile aktivitetsnivå, utslippshistorie og resultatene fra forrige undersøkelse. Som hovedregel skal de ytterste stasjonene alltid være upåvirket. Dersom det ikke påvises målbare effekter på biologi eller kjemi, kan stasjonsnettet reduseres ved neste sedimentundersøkelse. Av samme grunn kan det i enkelte tilfeller tillates å utvide perioden mellom undersøkelser på et felt til seks år. 25

27 4.4 Analyseparametere Dette kapittelet beskriver de parameterne eller parametergruppene som skal analyseres på alle typer av sedimentstasjoner. Nærmere angivelse av antall prøver, parametere, konservering osv. er gitt i tabell 4-2tabell 4-2 nedenfor. Miljødirektoratet kan be om analyser av ytterligere parametere (screening av nye stoffer) ut i fra utslippssituasjonen i regionen eller på det enkelte feltet. Tabell 4-2 Sedimentprøver, prøvemengder og analyser Parametere TOM Kornstørrelse Hydrokarboner - THC -Synt.borevæske - NPD og PAH 1 Metaller -Ba 4, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, Hg Sedimentdyp 0-1 cm 0-5 cm 0-1 cm 1-3 cm 3-6 cm 0-1 cm 1-3 cm 3-6 cm Grunnlags- og 1. overvåkingsundersøkelse 1 prøve (fra blandprøve til kornstørrelse) Blandprøve fra 3 grabber på stasjonen 3 prøver (kun 1 analyseres i første omgang) 1 prøve 2 1 prøve 2 3 prøver 1 prøve 2 1 prøve 2 Påfølgende undersøkelser (2. og 3. osv) 3 Konservering Prøvemengde 1 prøve Blandprøve fra 3 grabber på stasjonen 3 prøver Makrofauna 5 5 prøver 5 prøver -20 C 100 g 300 g - 20 C 300 g 3 prøver - 20 C 50 g 10 % formalin Bengalrødt / Eosin 1 Hvis THC er høyere enn 50 mg/kg bestemmes NPD og PAH. Undersøkelsen skal kun gjøres i det øverste 0-1 cm-sjiktet. 2 Kun på de to nærmeste stasjonene nedstrøms installasjonen hvis THC ved forrige undersøkelse var > 50 mg/kg, gjelder for NPD, PAH og metaller. 3 Antall analyseparametere kan variere avhengig av forurensningsgrad og aktivitetsnivå på det aktuelle feltet. 4 Og/eller tilsvarende hovedkomponent i vektstoff (f.eks. Ilmenitt inneholder noe titanjernstein f. eks. Ti). 5 I noen tilfeller kan det bli aktuelt å ta prøver av sedimentenes meiofauna i tillegg til makrofaunaen Det kan bli aktuelt i områder hvor man ikke kommer til med konvensjonell prøvetakingsutstyr. Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Formatert: Mellomrom Etter: 0 pkt, Linjeavstand: Minst 12 pkt Merknad [EL42]: Har ikke vært anvendt på norsk sokkel på en årrekke. Er dette kun for å følge opp historiske utslipp? Merknad [EL43]: DNV har gjennomført prosjekt med alternative fikseringsvæsker. Glyoksalbasert (Glyofix m/ 20 % etanol) DMDM (Kemidant eller Dekafald) 60 % etanol (teknisk sprit, plassert i en lavere fareklasse enn etanol > 70 %) Bør de også nevnes? Sedimentbeskrivelse i felt Spesielle særtrekk ved en prøve bør beskrives så snart prøven er tatt. Bruk framgangsmåte som oppført i OSPAR Agreement "JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Sediments". Det kan f.eks. være: tilstedeværelse av borekaks, tomme skjell eller andre objekter tilstedeværelse av lett synlig fauna (eller ingen fauna overhodet) lukt (som for eksempel H 2 S eller olje) 26

28 4.4.2 Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering Merknad [EL44]: Anbefalte metoder bør angis med standardnr og beskrivelse (i appendiks?) Totalt organisk materiale (TOM) Analyse av TOM gjennomføres på alle stasjoner i grunnlagsundersøkelsen og i den første overvåkingsundersøkelsen. Deretter på stasjoner der biologiske analyser gjennomføres. Miljødirektoratet kan pålegge fortsatt TOM-analyse dersom det anses nødvendig. Kornstørrelsesfordeling Analyse av kornstørrelsesfordeling gjennomføres på alle stasjoner i grunnlagsundersøkelsen og i den første overvåkingsundersøkelsen. Deretter på stasjoner der biologiske analyser gjennomføres. Prosentfordeling av fraksjonene pelitt (silt/leire) (<63 µm), fin sand, medium sand og grov sand skal som minimum inngå i alle biologiske undersøkelser som støtteparameter for faunatolkningen. Hydrokarboner og syntetiske borevæsker Analysene skal i utgangspunktet omfatte nedenstående stoffgrupper. Det kan gjøres unntak fra dette for stoffer hvor operatøren kan dokumenteres at utslipp ikke har forekommet. Operatøren skal også ut fra utslippssituasjonen på feltet eller i regionen vurdere om sedimentene skal analyseres for andre komponenter. Ved grunnlags- og første overvåkingsundersøkelse analyseres følgende på samtlige regionale og feltspesifikke stasjoner: THC Hovedkomponenter i syntetiske borevæsker (hvis benyttet) NPD og PAH (se vedlegg I) Avhengig av forurensningssituasjon kan analyseprogrammet på feltspesifikke stasjoner reduseres fra og med andre overvåkingsundersøkelse: THC (eventuelt syntetisk borevæske) analyseres på alle stasjoner NPD og PAH analyseres på alle regionale stasjoner og minimum på de to nærmeste stasjonene nedstrøms. NPD/PAH analyseres også på stasjoner - som ved forrige overvåkingsundersøkelse har vist signifikant forhøyede verdier - der konsentrasjonen av THC (middelverdien av tre grabbprøver, olefiner inkludert) er større enn 50 mg/kg - der biologiske effekter er påvist Når de to nærmeste stasjonene nedstrøms viser signifikant forhøyede verdier av THC eller NPD/PAH ved en overvåkingsundersøkelse, bør påfølgende undersøkelse inkludere NPD/PAH analyser på samtlige stasjoner rundt installasjonen. Metaller Ved grunnlags- og første overvåkingsundersøkelse analyseres følgende metaller på samtlige stasjoner: Ba eller tilsvarende hovedkomponent i vektstoff, og Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og Hg. Avhengig av forurensningssituasjon kan analyseprogrammet reduseres fra og med andre overvåkingsundersøkelse. Metallene analyseres på alle regionale stasjoner og for øvrig minimum på de to nærmeste stasjonene nedstrøms. Metallene analyseres også på stasjoner: 27

29 som ved forrige overvåkingsundersøkelsen har vist signifikant forhøyede verdier (Ba verdier på 2xLSC) der konsentrasjonen av THC (middelverdien av tre grabbprøver, olefiner inkludert) er større enn 50 mg/kg der biologiske effekter er påvist Når de to nærmeste stasjonene nedstrøms viser signifikant forhøyede verdier i en overvåkingsundersøkelse bør påfølgende undersøkelse inkludere alle metaller på samtlige stasjoner rundt installasjonen. Dersom det ved forrige overvåkingsundersøkelse ikke ble funnet forhøyede metallkonsentrasjoner, kan disse analysene bero så fremt det ikke har vært boreaktivitet eller andre forhold av betydning for metallkonsentrasjonene i sedimentet siden forrige datainnsamling Biologisk karakterisering Analysen skal omfatte sedimentlevende makrofauna og dekke en grundig taksonomisk identifikasjon av tilstedeværende fauna og antall individer av hver art. En oversikt over bestemmelseslitteratur og andre identifikasjonsmetoder for bløtbunnsfauna er angitt i Vedlegg 5. Undersøkelsen skal avspeile eventuelle effekter på faunaen som resultat av utslippene og forurensningene på feltet. Analyse av biomasse kreves ikke. Biologisk karakterisering gjøres på samtlige stasjoner ved grunnlagsundersøkelsen og første gangs regional undersøkelse. I påfølgende undersøkelser skal biologisk karakterisering gjøres på regionalstasjonene og på feltstasjonene nærmest installasjonen, fortrinnsvis i avstand 250m. Hvis feltstasjoner ved siste undersøkelse viste tegn til biologisk påvirkning eller hadde THC > 50 mg/kg, skal, som et minimum, påvirkede feltstasjoner og de nærmeste upåvirkede stasjonene lenger ut undersøkes. 4.5 Prøvetaking og behandling For prøvetaking og behandling (herunder krav til undersøkelsesfartøy, føring av felthåndbok, valg av prøvetakere, innsamlingsprosedyrer osv.) i felt henvises det til NS-EN ISO :2004 for sedimenter, NS-EN ISO 16665:2005 for bløtbunnsfaunaen og NS-EN 16260:2012 for visuelle undersøkelser. Ved godkjenning av nye akkrediterte metoder bør operatøren fremskaffe dokumentasjon på at den nye metoden gir like gode eller bedre resultater sammenlignet med den gamle Innsamling Ved grunnlagsundersøkelsen på bløtbunn bør det velges en egnet kvantitativ prøvetaker som er felles for biologiske og kjemiske prøver. Minimum areal for prøvetaker skal være 0,1 m 2. Bruk av en annen type prøvetaker enn den som ble bestemt ved grunnlagsundersøkelsen trenger godkjennelse fra Miljødirektoratet. Bunnprøvene tas med egnet redskap for å unngå kompresjon av sedimentet. Ved uttak av delprøver til metall- og hydrokarbon-/borevæskeanalysene skal det benyttes utstyr som ikke kontaminerer prøven (se NS-EN ISO ). Som hovedregel bør man i grunne områder (<500 meter) bruke en van Veen grabb helst av modifisert type. I dype områder (eks. Ormen Lange) er det lov til å bruke tyngre utstyr av 28

30 typen boxcorer. Det viktigste er at man benytter samme type redskap i påfølgende undersøkelser. Fra det øverste 0-1 cm av sedimentlaget fra hver grabbprøve tas det separate prøver til metallanalysene og til hydrokarbon-/borevæskeanalysene. Hver enkelte prøve pakkes, oppbevares og analyseres separat. For sikting av biologiske makrofaunaprøver i felt vises det til NS-EN ISO Prøvene siktes gjennom 1 mm sikter. Det skal benyttes sikter med runde hull Konservering Sedimentprøvene til analysene av TOM, kornstørrelsesfordeling, hydrokarboner, syntetiske borevæsker og metaller skal oppbevares ved minimum -20 C til de skal analyseres. For konservering av biologiske prøver i felt og lagring av disse vises det til NS-EN ISO Etablering og lagring av biologisk referansemateriale Kvaliteten på artsbestemmelsen er fundamental for påliteligheten av de statistiske faunaanalysene. Erfaring har vist at det er behov for en sikrere kvalitetskontroll av artsbestemmelsen av makrofauna. Konsulentene må i størst mulig grad benytte samme bestemmelseslitteratur og et utvalg av disse/det som benyttes pr. i dag er presentert i vedlegg 5. Et ledd i kvalitetssikringen er å lagre utvalgt biologisk materiale fra undersøkelsene og bygge opp en referansesamling. Oppbevaring og kurering av slikt materiale vil best kunne ivaretas av fagpersonell, for eksempel på naturhistoriske museer. Miljødirektoratet oppfordrer selskapene/ konsulentene til å inngå avtaler med egnet(e) museumsinstitusjon(er) som sikrer at utvalg av prøver, oppbevaring og kurering skjer på en enhetlig måte for alle undersøkelsene Analysemetoder Det bør anvendes analysemetoder som det til enhver tid finnes oppdaterte norske eller internasjonale standarder for. Alle resultatene fra de kjemiske analysene av sedimentet skal standardiseres mot kg tørrvekt sediment Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering Før de kjemiske analysene utføres bør alle steiner større enn 5 mm plukkes ut av delprøvene. Totalt organisk materiale (TOM) TOM bestemmes i henhold til NS 4764, som glødetap ved kontrollert temperatur. Temperaturen bør være på 480 grader C for å hindre tap av karbonat. Dette er et avvik fra NS

31 Kornstørrelsesfordeling Metodikken for bestemmelsen av kornstørrelsesfordelingen i området 2000 til 63 µm er beskrevet i Bale & Kenny (2005). Videre størrelsesinndeling av fraksjonen < 63 µm kreves ikke. Vekten av alle fraksjonene bestemmes (til nærmeste 0,01 g) og en kumulativ vektprosentfordeling beregnes for hver stasjon. Beregningene benyttes videre for å bestemme median partikkeldiameter og standard avvik, samt skjevhet og kurtose til kornstørrelsesfordelingen. Hydrokarbonanalyser Alle prøvene fra hver stasjon analyseres for hydrokarboner i henhold til Kapittel Metoder som effektivt ekstraherer hydrokarbonene ut av sedimentet skal benyttes og dokumentasjon på dette skal kunne fremlegges av analyselaboratoriet. THC bestemmes med gasskromatografi/flammeionisasjonsdetektor (GC/FID) i retensjonsvinduet C12 til C35. En prøve av en referanseolje skal brukes som standard til kvantifiseringen. Referanseoljen er EDC 95/11 1. Dersom denne skal erstattes må interkalibrering mot tilsvarende referanseolje(r) utføres. NPD og PAH skal bestemmes med gasskromatografi/massespektrometri (GC/MS) og rapporteres både som enkeltkomponenter, sum NPD og sum PAH. Er det benyttet organiske komponenter (etere/estere) i boreslam, skal disse analyseres. Deteksjonsgrensen bør som et minimum oppfylle følgende krav: THC: 1 mg/kg tørt sediment (kvantifiseringsgrense skal oppgis i rapporten) NPD/PAH: pr enkeltkomponent: 1 µg/kg tørt sediment Tidstrendanalyser av utviklingen av THC-konsentrasjoner /-kontaminert areal skal gjennomføres på de feltspesifikke dataene. I tillegg skal tidstrendanalyser gjøres på de regionale stasjonene. Dette skal gjøres ved hjelp av egnet statistisk verktøy. For tidligere datasett henvises til MOD databasen. Syntetiske borevæsker Sedimentene analyseres for innholdet av hovedkomponentene i de syntetiske borevæskene. Analysemetoden tilpasses de aktuelle forbindelsene. Hvis det er hensiktsmessig kan ekstraksjonen av sedimentprøvene og videre opparbeiding foretas sammen med hydrokarbonanalysene. Metallanalyser Prøvene skal analyseres etter oppslutning med salpetersyre. Metoden som anbefales er NS- EN ISO Følgende metaller bør bestemmes: Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og Hg. Dersom annet vektmateriale er brukt ved boring må det analyseres på dette (f.eks. Ti). Ved bestemmelse av Hg bør sedimentene frysetørkes eller tørkes ved 40 ºC før sikting og oppslutning. Alle elementene skal analyseres ved hjelp av HR-ICP/MS for å gjøre resultatene mest mulig sammenliknbare. Deteksjonsgrenser for metaller er vist i vedlegg II. Det skal gjennomføres tidstrendanalyser for metaller med verdier over bakgrunnsnivå. Metaller med verdier under LSC skal ikke inngå i figurene i rapporten. Merknad [EL45]: Være obs på mulig endret deteksjonsgrense ved bruk av ICP/MS versus andre 1 HDF-200 som tidligere er benyttet som referanseolje er gått ut av produksjon. 30

32 LSC og fortolkning LSC beregnes ut fra resultatene for de regionale stasjonene. Før beregning av LSC skal det gjennomføres en PCA-analyse (Prinsipalkomponentanalyse) av de kjemiske dataene fra det gjeldende året alene og samlet for alle tilgjengelige data (minst tre siste overvåkingene). Resultatene fra PCA-analysen vil avklare behovet for eventuelt å dele den enkelte regionen inn i subregioner. Eventuelle subregioner skal være de samme for THC og anvendt vektmateriale (f. eks baritt eller ilmenitt). LSC-verdien beregnes både med årets datasett alene og med det samlede datasettet for alle undersøkelser i regionen. Verdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra en skjønnsmessig vurdering velges relevant LSC (hele regionen versus subregioner). LSC beregnes på middelverdier med ensidig t-test og med et signifikansnivå på 5 %. LSC skal oppgis med et signifikant antall siffer. Formel for beregning av LSC er gitt i vedlegg III. Normalt vil LSC basert på alle tilgjengelige data gi en svært robust verdi som forandrer seg lite fra undersøkelse til undersøkelse Biologisk karakterisering Spesielle føringer for analyse av bunnfaunaprøvene er gitt nedenfor. Forøvrig henvises det til NS-EN ISO for artsidentifiseringen. Som hovedregel bør faunaen bestemmes til art. Organismer som tilhører Porifera, meiofaunagrupper som Harpactoida, eventuelle planktoniske organismer som copepoder og mysider, samt fisk kan om ønskelig identifiseres og registreres, men holdes utenfor ved beregning av samfunnsindekser og i de multivariate analysene. For enkelte dyregrupper (som for eksempel Oligochaeta, Cnidaria, Solenogastres og Phoronida) kan det være nødvendig å operere med morfologiske former, siden artsidentifikasjon krever særskilt ekspertise og fikseringsteknikk. Dette er tilfredsstillende ut fra kravene i den videre tallbehandlingen. Solitære Hydrozoer bør artsbestemmes, men ikke de kolonidannende. Unntaksvis kan større arter av Foraminifera identifiseres. Statistiske analyser kjøres i så fall både med og uten disse artene. Detaljeringsgrad for artsbestemmelsen i overvåkingsundersøkelsene bør som minimum være den samme som i grunnlagsundersøkelsen. Nylig bunnfelte juvenile bør identifiseres og tas med i datasettet. Unntak fra dette er nylig bunnfelte larver av gruppen Echinoidea. Dersom de juvenile stadiene er blant de ti mest dominerende organismene skal de statistiske analysene kjøres både med og uten disse, for å illustrere deres innflytelse på benthossamfunnet. Artsidentifisering skal utføres av faglig kvalifisert personell og dokumentasjon av kvalitetskontrollrutiner og bestemmelseslitteratur for identifiseringen skal kunne framlegges. Følgende angis per stasjon: fullstendig lister over påviste arter (artsnavn og antall individer per art). totalt antall arter totalt antall individer standardisert til 0,5 m 2 bunnareal 31

33 tabell over de 10 mest tallrike artene (artsnavn, antall individer og prosent av totalt individantall på stasjonen). Totalt antall arter på stasjonen oppgis også i tabellen. diversitet angitt som "Shannon Wiener indeks" på log 2 basis (Shannon & Weaver 1963). jevnhet som Pielous's "J" (Pielou 1966) forventet antall arter per 100 individer (ES 100 ) Alle resultatene over standardiseres mot et overflateareal på 0,5 m 2 av sedimentet. Følgende multivariate analyser skal gjøres på alle stasjoner per felt sammen med de tilordnede regionale stasjonene. Analysene gjøres også på alle regionale stasjoner som egen gruppe; cluster-analyser basert på "Bray-Curtis dissimilarity index" (Bray & Curtis 1957), etterfulgt av "Group Average Sorting" ordinasjon ved non metric Multidimensional Scaling" (MDS) De multivariate analysene bør gjennomføres på grunnlag av verdiene fra summen av de 5 prøvene fra den enkelte stasjonen. Multivariate analyser bør også brukes for å beskrive korrelasjon mellom kjemiske og biologiske parametere. Det er viktig at resultatene fra disse analysene beskrives og tolkes tilfredsstillende i forhold til formålet. Metoden for å identifisere stasjoner med forstyrret fauna skal beskrives og begrunnes i rapportens metodebeskrivelse. Andre metoder for å analysere og beskrive de biologiske dataene kan også benyttes, men skal da komme i tillegg til de som er listet opp ovenfor Beregning av påvirket areal Det skal gjøres en konservativ beregning av areal for THC-kontaminert sediment og forstyrret fauna. Beregningen går ut fra et elliptisk påvirkningsareal. Ved beregningene tas det utgangspunkt i at alt areal innenfor innerste upåvirkede stasjon ansees påvirket. Metode for beregning av arealene er gitt i vedlegg IV. Arealet skal sammenlignes med tidligere undersøkelser. Dette forutsetter at det informeres om hvilke brønner og installasjoner som inngår i beregningene, f. eks i en tabell. Er stasjoner utelatt fra årets undersøkelser anvendes data fra siste gang stasjonen ble undersøkt i arealberegningen. Påvirket areal kjemisk er ikke nødvendigvis det samme areal som påvirket fauna. Dette har vært beskrevet for eksempel for THC hvor LSC kan dekke et langt større areal enn der man finner respons i faunaen, foreslått som en verdi på 50 mg/kg t.v. Tilsvarende funn har også vært gjort for forurensede industrifjorder i et arbeid publisert rett før jul i fjor (Oug et al., 2013). Blant funnene i Oug et al. var blant annet Alle lokalitetene har høye konsentrasjoner av miljøgifter og klassifiseres til moderat eller dårligere tilstand. Samtidig klassifiseres de fleste lokalitetene til god eller svært god økologisk tilstand basert på bløtbunnsfauna. For de fleste lokalitetene er forskjellen to eller flere tilstandsklasser og for omkring to tredjedeler er forskjellen tre eller fire tilstandsklasser. Det kan ikke påvises noe systematisk mønster mellom tilstanden klassifisert på miljøgifter og tilstanden klassifisert på bløtbunnsfauna Merknad [EL46]: Skal LSC for THC både beregnes og angis som 50 mg/kg t.v.? Dette har blitt oppklart i møte om programmet for 2014 den 26. februar hos M-dir. Norsk olje og gass mener det vil være en forenkling om man bruker areal der faunaen faktisk kan tenkes å være påvirket, fremfor en LSC som antakelig vil variere fra år til år i langt større grad enn en 50 mg/kg grense som reflekterer et «påvirket område». Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm 32

34 Norsk olje og gass vil påpeke at svært strenge kjemiske grenser ikke gir noe godt bilde på hvordan faunaen vil respondere og kun representere et udefinert «føre-var» nivå. Vi vil anta at grensene bør reflektere at «de skal beskytte naturens evne til produksjon og selvfornyelse», som det står i Forurensningsloven. I den forbindelse vil det være viktig å være tydeligere på hva som «representerer forurensning av betydning». Se vedlegg IV for mer detaljer. 33

35 5. Overvåking av hardbunn I områder med hardbunn, hvor konvensjonell prøvetaking er umulig, eller i områder med verdifulle og/eller sårbare bunnhabitater skal visuelle undersøkelser gjennomføres før leteboring og produksjonsboring, under produksjon og etter nedstenging av feltet. 5.1 Tidsplan og undersøkelsesfrekvens Tidsfrister, som fremlagt i kapittel 4.1, gjelder også for overvåking av hardbunn. Tidsavgrensningene som nevnt i samme kapittel, under gjennomføring, gjelder ikke for visuell overvåking. Visuelle undersøkelser Visuelle, eller en kombinasjon av akustiske og visuelle, undersøkelser kan inngå som en del av grunnlagsundersøkelser og feltspesifikke undersøkelser. Spesielt er det aktuelt i områder med verdifulle og/eller sårbare bunnhabitater. Eller i områder hvor konvensjonell prøvetaking er umulig grunnet mye stein eller svampspikler. Se kapittel 5.1 for mer detaljer. 5.2 Stasjonsnett Visuelle undersøkelser utføres med fjernstyrt miniubåt (ROV) eller tauet videoplattform. I områder der det er sannsynlig med sårbare naturtyper bør området som er antatt å kunne bli påvirket som følge av petroleumsaktivitet kartlegges. Transektene som undersøkes med ROV bør være representativt for dette området. Omfanget av undersøkelsene vil variere avhengig av aktiviteten som skal gjennomføres, hvor heterogent området er vurdert å være og graden av tildestedeværelse av sårbare naturtyper. Dersom boreriggenes anker skal brukes, bør også ankertraseer undersøkes. Merknad [EL47]: Skal sidescanning sonar, evt andre akustiske metoder også med her for å avdekke strukturer? Merknad [EL48]:?? Dette er kapittel 5.1. Sannsynligvis en tekstlig feil. Transekter benyttet i en eventuell grunnlagsundersøkelse bør om mulig benyttes i senere overvåking. I områder med påviste verdifulle og/eller sårbare bunnsamfunn bør hensyn til disse forekomstene inkluderes i den regulære overvåkingen. 5.3 Karakterisering Visuell overvåking vil bare fange opp megafauna. Det må, så langt det er mulig, gjøres en vurdering av hvilke arter som er tilstede. For svamp kan dette være krevende og bestemmelse av slekt kan være det nærmeste man kommer. Det er viktig å beskrive diversiteten og ikke kun omtale grupper som er definert som sårbare. Videre bør tilstand og dekningsgrad beskrives. Analyse og registrering av bilder og video fra visuell overvåking er beskrevet i NS-EN 16260:2012. Faunadiversitet bør beregnes på grunnlag av de semikvantitative abundansmålingene av de enkelte arter/typer fauna. Forskjeller i faunakarakteristikk bør sammenholdes med tilgjengelig informasjon om de fysisk/kjemiske forholdene på samme lokaliteter, f.eks. sedimenttype, innslag av hardbunn og forekomst av trålspor. 34

36 Del III Rapportering fra overvåkingen Hensikten med miljøovervåking til havs er å gi en oversikt over tilstand og trender i utviklingen i miljøet som følge av petroleumsvirksomheten. Det er derfor viktig at resultatene fra undersøkelsene vurderes og settes i sammenheng med tidligere miljøforhold og utslippshistorikk. På bakgrunn av dette skal det som en del av rapporteringen, gjøres vurderinger av tilstand og eventuelle effekter på miljøet for både vannsøyleovervåking og overvåking av bunnhabitater. Resultatene skal presenteres i en fagteknisk rapport og sammendragsrapport/sammendrag myntet på forvaltning og allmenhet. Nærmere beskrivelse av rapportutforming for de tre overvåkingstypene er gitt nedenfor. Rapporten skal leveres elektronisk. Dersom det ikke gis spesielle krav om antall trykte eksemplarer, ønsker Miljødirektoratet i tillegg å få tilsendt to papirkopier av hver rapport. Endelige rapporter av gjennomførte miljøundersøkelser legges ut på etter at Miljødirektoratet har godkjent rapportene. 6. Rapportering fra vannsøyleovervåking Det skal leveres rapport både på norsk og engelsk. Målgruppen for rapporten er oppdragsgivere, miljømyndighetene, forsknings- og konsulentmiljøene. Fremstillingen må være forståelig også for fagfolk som ikke har deltatt i selve overvåkingen. Rapporten må gi en beskrivelse av i hvilken grad organismene er kontaminert av hydrokarboner eller eventuelt andre petroleumsrelaterte stoffer, og om organismene viser tegn på eksponering og/eller stress fra utslippene i området. Alle grunnlagsdata og resultater skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetene, fortrinnsvis i en sentral database og som vedlegg til rapporten. Det skal angis i rapporten hvor de samlede dataene er lagret, samt hvem som er ansvarlig kontaktperson. Det skal gis en samlet fortolkning av resultatene fra overvåkingen. De biologiske responsene bør presenteres ikke bare som en funksjon av avstand til kilden, men også som funksjon av vevsinnhold av de aktuelle stoffene, andre eksponeringsparametere og tidsintegrerte vannkonsentrasjoner estimert fra de passive prøvetakerne. Rapporten bør også gi en vurdering av de biologiske responsenes betydning for individ, populasjon og bestand i tid og rom. 6.1 Innhold Rapporten er den faglige sluttrapporten og bør derfor inneholde en fullstendig dokumentasjon av den gjennomførte overvåkingen med fokus på: analyseparameterne analysemetodene og kvalitetskontroll resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen trendene innenfor regionen eller prøvetakingsområdet problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen 35

37 Sammendrag Sammendraget skal ikke overstige 5 sider. Målgruppen for dette er oppdragsgivere, forvaltningen og offentligheten. Sammendraget bør inneholde følgende momenter: en kort beskrivelse av målsetningen en kort beskrivelse av feltarbeidet de viktigste resultatene og diskusjonene (vist med oversiktsfigurer og tabeller) de viktigste trendene og sammenligningene med eventuelle tidligere undersøkelser konklusjoner og anbefalinger Innledning Momentene nedenfor bør beskrives for regionen eller for prøvetakingsområdet: utslippshistorikken og andre aktiviteter som kan ha påvirket de kjemiske og biologiske forholdene ved undersøkelsen tidligere undersøkelser (tabell) hovedtrendene fram til undersøkelsen mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen Metoder I forbindelse med metodene, oppgis og behandles følgende: begrunnelse for valg av prøvetakingsområder og stasjoner kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltarbeidet, her under tidsperioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antall stasjoner/ rigger, programmet på hver stasjon eller prøvetakingsområde og eventuelt svikt og avvik fra programmet med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg) kart med målestokk og dybdekoter som viser posisjon for stasjoner og installasjoner kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyseprosedyrene i laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuelle avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene opprinnelse og tilstand hos testorganismer og behandling før utsetting i bur prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet (kortfattet når konsulenten er akkreditert for den aktuelle analysen) eventuell akkrediteringsstatus og bevis, samt dokumentasjon på kontrollresultatene (kjemi) bør inkluderes i et vedlegg hvilke statistiske metoder som er benyttet, og en begrunnelse for valg av metode stedet og prosedyrene for lagringen av det ferdig behandlede materialet (prøver, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene Resultater og diskusjon I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen. Den enkelte stasjonen eller prøvetakingsområdet bør karakteriseres mest mulig i tabell- og figurform. Observasjonene og gjennomsnittsresultatene som er funnet for alle de 36

38 analyserte parameterne beskrives. Videre bør andre særtrekk ved stasjonen eller prøvetakingsområdet som har betydning for den videre diskusjonen presenteres. Der det er mulig å framskaffe, bør geografiske trender, tidstrender og endringer presenteres. Følgende spørsmål behandles: Hvilke responser kan detekteres? Hvordan samsvarer biologiske responser med eksponeringsparametere og med gradienter i naturlige og antropogene miljøparametere? Hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser? Hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder? Gjenspeiler resultatene utslippshistorikken? Samlet vurdering og konklusjoner Kapittelet bør inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionen og om utslippene har betydning for populasjon eller bestand og naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Kunnskapsmangel og videreutvikling Kapittelet bør inneholde en diskusjon om kunnskapsmangler knyttet til metoder og analyser som er benyttet eller burde vært benyttet i overvåkingen. Anbefalinger om studier og tiltak som kan iverksettes i perioden fram til neste overvåking, eventuelt som del av neste overvåking, for å videreutvikle overvåkingen bør også inkluderes. 6.2 Vedlegg Vedleggene til rapporten skal overleveres elektronisk med minimum følgende innhold: toktrapporter (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet prøver og værforholdene skal presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon eller hvert prøvetakingsområde analyserapport med tabeller over analysedata 7. Rapportering fra bløtbunnsovervåking Det skal lages en rapport for hver enkelt regionsundersøkelse. Rapporten skal gi en oversikt over de viktigste trendene i miljøutviklingen i regionen og for det enkelte feltet. Alle grunnlagsdataene og resultatene utledet fra disse skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetene, i den sentralt etablerte MOD-databasen og som elektronisk vedlegg til rapporten. Det er viktig at det er samsvar mellom database og rapport med hensyn til f.eks. verdier, variabler og stasjonsnavn. For å redusere feil og mangler i databasen bør data legges inn i MOD-databasen umiddelbart etter at man er ferdig med relevante analyser, og før rapporten er ferdig skrevet. Dette vil gi nødvendig tid for kvalitetssikring av data i databasen. Det skal angis i rapporten hvor de samlede dataene for feltene og regionene er lagret, samt hvem som er den ansvarlige kontaktpersonen. Merknad [EL49]: Norsk olje og gass anbefaler at data legges inn i MOD etter at resultatrapport er kvalitetssikret og godkjent for å unngå at evt data med feil eller mangler blir importert i MOD. 37

39 Det skal utformes to separate delrapporter fra miljøundersøkelsene: en sammendragsrapport på engelsk og norsk, og en hovedrapport på norsk. Data som matrisefiler og toktrapport skal følge som elektronisk vedlegg til rapporten. 7.1 Sammendragsrapport Sammendragsrapporten bør være kort, maksimalt 20 sider, og lages både på norsk og engelsk. Målgruppen for denne rapporten er oppdragsgivere, forvaltningen og offentligheten. Sammendragsrapporten bør inneholde følgende momenter: sammendrag på en side med kort beskrivelse av målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over tilstanden og utviklingstrendene for miljøet i regionen en beskrivelse av feltarbeidet, herunder også den reelle posisjonen ved prøvetakingen (geografiske stasjonskoordinater ±50m) og hvilket navigasjonssystem som er benyttet de viktigste resultatene og diskusjon (vist med oversiktsfigurer og tabeller) de viktigste trendene og sammenligningene med de tidligere undersøkelsene samt usikkerhetsbetrakninger i forhold til dette bunnarealer, med kontaminert sediment og biologisk påvirkning for enkeltfeltene og samlet for hele regionen, bør fremstilles i kart konklusjoner og anbefalinger 7.2 Hovedrapport Målgruppen for hovedrapporten er oppdragsgivere, miljømyndighetene, forsknings- og konsulentmiljøene. Fremstillingen må være forståelig også for fagfolk som ikke har deltatt i selve overvåkingen. Hovedrapporten er den faglige sluttrapporten og bør derfor inneholde en fullstendig dokumentasjon av den gjennomførte overvåkingen med fokus på: analyseparameterne analysemetoder og kvalitetskontroll resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen trendene i utviklingen på enkeltfelter og i regionen som helhet problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen Hovedrapporten skal dekke følgende momenter: Sammendrag En kort beskrivelse på maksimalt en side, lik det i sammendragsrapporten. Innledning Momentene nedenfor bør beskrives for de enkelte feltene og, der det er relevant, for regionen som helhet: konsekvensutredningens prediksjon om påvirket område som følge av virksomhetens utslipp bore- og utslippshistorikk, og andre aktiviteter som kan ha påvirket de kjemiske og biologiske forholdene fram til undersøkelsen tidligere undersøkelser (tabell) hovedtrendene i forurensningsutviklingen fram til undersøkelsen 38

40 spesielle mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen Metoder Følgende oppgis og behandles: stasjonskart med koordinatene, målestokken, dybdekotene, installasjonene begrunnelse for stasjonsvalget (ved endring fra tidligere) oversikt som viser stasjonsendringer skal fremgå i tabell kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltarbeidet, herunder tidsperioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antallet stasjoner, posisjoneringssystemet, programmet på hver stasjon og eventuell svikt og avvik fra retningslinjer med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg) dersom innhold av stein eller svampspikler i sedimentprøvene er høyt skal dette beskrives i rapporten og eventuelle påvirkninger av resultatene som konsekvens av dette skal beskrives kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyseprosedyrene i laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuell svikt og avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene for kjemiske analysemetoder skal deteksjonsgrense, kvantifiseringsgrenser og LSC rapporteres prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet (kortfattet når konsulenten er akkreditert for den aktuelle analysen) akkrediteringsstatus og bevis samt dokumentasjon på kontroll av resultatene (kjemi) bør inkluderes i et vedlegg hvilke formler for indekser som er benyttet, hvilke statistiske metoder som er benyttet. tilleggsanalyser skal forklares og begrunnes sted og prosedyrer for lagringen av det ferdig behandlede materialet (prøver, referansesamlinger, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene Resultater og diskusjon I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen. Likheter og forskjeller i kjemisk tilstand og faunastruktur mellom feltspesifikke og regionale stasjoner skal vurderes ut i fra et faglig skjønn på bakgrunn av de biologiske resultatene og de multivariate analysene. Det er viktig at resultater fra blankprøver og usikkerhetsberegninger blir tatt hensyn til i diskusjonen. Dette gir viktig informasjon om i hvilken grad trender kan spores eller om endringene som finnes ligger innenfor usikkerheten i metodene. Karakterisering av den enkelte stasjon Her presenteres, mest mulig i tabell- og figurform, de observasjonene og gjennomsnittsresultatene som er funnet for alle de fysiske, kjemiske og biologiske parameterne og de indeksene som er påkrevet. Eventuell klassifisering bør grunngis og forklares. Videre skal andre særtrekk ved stasjonen som har betydning for den videre diskusjonen presenteres. All informasjon gitt i figurer og tabeller bør omtales i diskusjonen. Samme resultat bør ikke presenteres både i tabell og figur. Karakterisering av hvert felt gjennomsnittsverdiene, spennvidden (min.-max. og SD eller SE) og de geografiske gradientene i konsentrasjonene og de biologiske indeksene over feltet sammenlikning med de tilsvarende egenskapene på de tilknyttede regionale stasjonene 39

41 resultater fra de multivariate analysene av likheten mellom stasjonsgruppene (Clarke et al. 2008) korrelasjonene mellom fysisk/kjemiske karaktertrekk og de biologiske egenskapene angivelse av både kjemisk kontaminert og biologisk påvirket areal tidstrendene på feltet for de egenskapene som er angitt i punktene over Karakterisering av regionen gjennomsnittsverdiene, spennvidden (min.- max. og SD eller SE) og geografiske gradienter av konsentrasjoner og biologiske indekser over alle regionstasjonene resultater fra de multivariate analysene av likheten mellom stasjonsgruppene, installasjonene mm. korrelasjonene mellom fysisk/kjemiske karaktertrekk og de biologiske egenskapene angivelse av det totale arealet som er kjemisk kontaminert og biologisk påvirket i regionen endringer i punktene over siden den forrige undersøkelsen Punktene i tabell 7.1 skal inngå i resultat- og diskusjonskapittelet. Momentene i tabellen skal danne grunnlag for å svare på følgende spørsmål: Grupperer stasjonene seg i et geografisk eller annet mønster over feltet eller regionen? I hvilken avstand fra installasjonen og innen hvor stort område er det påvist signifikant kjemisk kontaminering (over LSC) og biologisk påvirkning? Hvor stort areal har en THC-kontaminering høyere enn 50 mg/kg? Hvordan samsvarer responsene med gradientene i de naturlige og antropogene miljøparameterne? Hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser? Hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder? Er effektene korrelert med feltets eller regionens utslippshistorie? Merknad [EL50]: Inngår disse beregningene også i OSPAR (QSR o.l.) Arealet 'kjemisk kontaminert sediment' og arealet 'påvirket bunnfauna' bør fremstilles både i tabellform (km 2 kjemisk kontaminert og biologisk påvirket) og i form av kart over den enkelte regionen. Tabell 7-1 Fysisk/kjemisk og biologisk karakterisering som skal inngå i rapporten Fysisk/kjemisk karakterisering kornstørrelsesfordelingen deles som et minimum inn i pelitt (< 63µm) og sand ( µm) der prosent fin, medium og grov sand oppgis for hver stasjon for kornstørrelsen oppgis median partikkeldiameter, standard avvik farge, lukt, utseende totalt organisk materiale (TOM) tabell med alle de kjemiske dataene (og utvalgte gjennomsnittsverdier fra tidligere år) plott av relevante kjemiske data mot år, presentert med middelverdi og standard avvik Biologi karakterisering antallet arter og individer standardisert mot 0,5 m 2 sediment (per stasjon) samfunnsindekser (minimum Shannon- Weiner diversitet H, ES100, dominans, jevnhet) de 10 dominerende artene med tetthet og prosentvis forekomst likhet mellom stasjonene, gruppering ved bruk av multivariate analyser geografisk fordeling av stasjonsgruppene karakterisering av stasjonsgruppene på grunnlag av: 40

42 LSC beregnet fra regionalstasjonene i det gjeldende året alene og samlet for hele datasettet (minst tre siste overvåkingene) i prioritert rekkefølge, enten for: - hele regionen (alle regionale stasjoner) - eventuelle subregioner (basert på utvalgte regionale stasjoner) - utvalg av regionale stasjoner tilordnet hvert felt i regionen angivelse av konsentrasjoner som er signifikant forskjellige fra bakgrunnsnivået THC-kontaminert areal for felter og regionen (både signifikant over bakgrunn og over 50 mg/kg). - dyp - sedimentforhold - organisk innhold - hydrokarboninnhold - metallinnhold - biologiske parametere analyse av korrelasjonen mellom samfunnsindekser, tettheten av utvalgte arter, de fysiske egenskapene ved sedimentet, hydrokarbonene og metallene. De signifikante korrelasjonene skal analyseres nærmere for årsak-virkningsforhold. areal med faunaforstyrrelse Samlet vurdering og konklusjoner Kapittelet bør inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionene, hvor forholdene er vurdert i forhold til forventet utvikling i konsekvensutredningen og tidligere undersøkelser. De viktigste utviklingstrendene i sedimentene for regionen og de enkelte feltene må spesifiseres. Spesielle problemområder skal identifiseres. Hvis det er utført visuelle undersøkelser i forbindelse med sedimentundersøkelsen, enten samtidig eller relativt nylig, bør resultatene herfra tas med i vurdering og tolkning av sedimentresultatene. Anbefalinger Rapporten bør konkludere med: anbefalinger for neste undersøkelse på basis av de resultatene som har fremkommet i undersøkelsen anbefalinger om forbedringer og rasjonalisering av overvåkingsmetodikken 7.3 Vedlegg Vedleggene til rapporten skal overleveres elektronisk med minimum følgende innhold: toktrapportene (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet grabbskudd og værforholdene skal presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon analyserapporten tabeller med alle analysedata datafilene på Excel-format 8. Rapportering fra hardbunnsovervåking Visuell overvåking er nylig blitt tatt i bruk. Retningslinjer og rapportering kan endre seg etter hvert som flere undersøkelser vil bli gjort og en får mer erfaring med slike metoder. 41

43 Under er det listet opp en del punkter som bør være med, men dette må sees på som et forslag ettersom metoden fremdeles er på utprøvingsstadiet. Målgruppen for rapporten er oppdragsgivere, miljømyndighetene, forsknings- og konsulentmiljøene. Rapporten skal lages på norsk og engelsk. Rapporten er den faglige sluttrapporten og bør derfor inneholde en fullstendig dokumentasjon av den gjennomførte overvåkingen med fokus på: feltmetoder og gjennomføring analyseparametere analysemetodene og kvalitetskontroll anvendte metoder for dataanalyse fra registreringene resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen evaluering av analysemetodene og forslag til forbedringer 8.1 Innhold Sammendrag Sammendraget bør inneholde: en kort beskrivelse av målsettingen en beskrivelse av feltarbeid og anvendte metoder de viktigste resultatene og diskusjon (vist med oversiktsfigurer og tabeller om nødvendig) de viktigste trendene og sammenligningene med eventuelle tidligere undersøkelser konklusjoner og anbefalinger Innledning Momentene nedenfor bør beskrives for regionen eller for prøvetakingsområdet: konsekvensutredningens prediksjon om påvirket område som følge av virksomhetens utslipp bore- og utslippshistorikken og andre aktiviteter som kan påvirket de biologiske forholdene ved undersøkelsen tidligere undersøkelser (tabell) mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen Metoder I forbindelse med metodene oppgis og behandles følgende: kart med koordinatene, målestokken, dybdekotene, installasjonene begrunnelse for stasjons- og transektvalget (ved endring fra tidligere) kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltarbeidet, her under tidsperioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antallet stasjoner eller registreringsområder, utstyr, posisjoneringssystem, programmet på hver stasjon og eventuell svikt og avvik fra programmet med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg) kortfattet beskrivelse av de kvantitative/kvalitative analyseprosedyrene av bunnsubstrat og megafauna, samt en beskrivelse av eventuell svikt og avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene 42

44 beskrivelse av metoder for karakterisering av samfunnsstruktur, herunder beregning av diversitet, dominans, osv. og metoder for sammenlikning av faunastruktur med aktuelle miljøparametere (f.eks. forekomst av trålspor) prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt (kortfattet når konsulenten er akkreditert for den aktuelle analysen) eventuell akkrediteringsstatus og bevis bør inkluderes i et vedlegg stedet og prosedyrene for lagringen av det ferdig behandlede materialet (videotransekter, stillbilder, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene Resultater og diskusjon I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen ut fra målsetningen Karakterisering av hvert felt dybdegradienter, sedimentkarakteristikk, faunakarakteristikk og antropogen påvirkning for feltet sammenlikning med de tilsvarende egenskapene på eventuelle tilordnede regionale stasjoner/lokaliteter Samlet vurdering og konklusjoner Kapittelet bør inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionen. Anbefalinger Evaluering av undersøkelsen og analysemetodene skal gjøres og kommentarer og forslag til forbedringer skal presenteres. Anbefalinger for neste undersøkelse bør gis ut i fra de resultatene som har fremkommet i undersøkelsen. 8.2 Vedlegg Vedleggene til rapporten skal overleveres elektronisk med minimum følgende innhold: toktrapportene (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, transektlengde og værforholdene skal presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon redigerte videopresentasjoner fra hvert felt som viser transekt, bunntyper, fauna og konklusjon tabeller med alle analysedata stillbilder (resultater i GIS format) (datafilene på Excel-format) 43

45 9. Referanser Bale, A.J. & Kenny, A.J Sediment analysis and seabed characterisation. In: Eleftheriou, A.; McIntyre, A.D. Methods for the study of marine benthos. 3rd edition. Blackwell Science. Oxford, UK. ISBN pp Bray, J.R. & Curtis, J.T., An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecol. Monogr., Vol. 27, pp Clarke, K.R., Somerfield, P.J., Gorley, R.N, Testing of null hypothesis in exploratory community analyses: similarity profiles and biota-environment linkage. J. Exp. Mar. Biol., 336, Description of habitats on the OSPAR list of threatened and/or declining species and habitats. OSPAR Agreement EPA, Test method 610 Polynuclear Aromatic Hydrocarbons. Environmental Protection Agency. ICES/ISO Workshop on biological effects of contaminants in pelagic ecosystems (BECPELAG) - sluttrapport. ISO/IEC 17025: 2005 General requirements for the competence of testing and calibration of laboratories. JAMP Guidelines for General Biologiocal Effects Monitoring. OSPAR Agreement JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota. Oslo and Paris Commissions Joint Assessment and Monitoring Programme. Agreement , revised JAMP Guidelines on Quality Assurance for Biological Monitoring in the OSPAR Area Agreement JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in sediments. Oslo and Paris Commissions Joint Assessment and Monitoring Programme. Agreement JAMP Guidelines on Contaminant- Specific Biological Effects Monitoring. Agreement JAMP Guidelines for the integrated monitoring and assessment and their effects. Agreement Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges Standardiseringsforbund NS-EN ISO 12846:2012. Vannundersøkelse. Bestemmelse av kvikksølv.norges Standardiseringsforbund NS-EN 16260:2012. Vannundersøkelse. Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og/eller tauede observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata. Norges Standardiseringsforbund.Norsk Standard NS-EN ISO :2004. Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning I sedimentprøvetaking i marine områder. NS-EN ISO :2002 Vannundersøkelse Oppslutning for bestemmelse av utvalgte elementer i vann, Del 2: Oppslutning med salpetersyre (ISO :2002). NS-EN ISO 16665:2005. Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2005). OSPAR Guidelines for monitoring the Environmental Impact of Offshore Oil and Gas activities. Agreement Pielou, E.C., The measurement of diversity in different types of biological collections. J. Theor. Biol., 13:

46 Shannon, C.E. & Weaver, W., The mathematical basis for communication. Univ. Illinois Press Urbana. 117 pp. 45

47 10. Vedlegg Vedlegg I Analyseparametere Tabell 10-1 US Environmental Protection Agency (US EPA) liste over de 16 viktigste PAH-komponentene i forurensningssammenheng Parameter STORET No 1 CAS No 2 Acenaften Acenaftylen Antrasen Benso (a) antrasen Benso (a) pyren Benso (b) fluoranten* Benso (ghi) perylen Benso (k) fluoranten* Krysen** Dibenso (a, h) antrasen Fluoranten Fluoren Indeno (1,2,3-cd) pyren Naftalen Fenantren Pyren Storage and Retrieval number (US EPA) 2 Chemical Abstract Service number (American Chemical Society) * benso(b, j, k) fluorantener rapporteres sammen ** Krysen rapporteres sammen med trifenylen Vedlegg II Deteksjonsgrenser for metaller Deteksjonsgrensene er satt både ut fra analyseinstrumentenes følsomhet og hva som er bakgrunnsverdier i sedimentene i Nordsjøen. Deteksjonsgrensene (mg/kg tørt sediment) er avhengige av mengdene sediment som er innveid. I tabellen under forutsettes det at innveid minimum er 1 g. Tabell 10-2 Deteksjonsgrenser for ulike metaller Element Deteksjonsgrense mg/kg (tørt sediment) Ba 1,0 Cd 0,03 Cr 0,5 Cu 0,6 Hg 0,01 Pb 0,5 Zn 2,0 46

48 Vedlegg III - Formel for beregning av LSC 1 LSC > R + tα ( 1 ), ν s 1+ N r = gjennomsnitt av stasjonsmiddelverdier for regionale stasjoner = kritisk verdi fra t-fordelingen med ensidig t-test med signifikansnivå (=0.05) og v =N r -1 frihetsgrader s = Standardavvik for spredning mellom stasjonsgjennomsnitt N r = Antall regionale stasjoner ( ) r R i= 1 i R s = N 1 Standardavviket s beregnes som r 2 hvor = middelverdiene av parallellene på regionale stasjon nr. i. N Vedlegg IV Beregning av påvirket areal Det beregnes to påvirkningsarealer for hver felt: arealet der det er signifikant kjemisk kontaminering av THC (definert av LSC, beregnes som minimum for THC og THC mer enn 50 mg/kg dersom det lar seg gjøre) og arealet der bunnfaunen er forstyrret. Arealet angis i km 2. Beregningene tar utgangspunkt i at kontaminert og forstyrret areal rundt et felt har tilnærmet elliptisk form. Radiene i ellipsen bestemmes av hvor langt ut på hvert transekt påvirkningen påvises. Beregningen er konservativ, dvs at den angir det maksimale arealet som er forstyrret. Radiene skal derfor beregnes som avstanden fra senter i ellipsen til innerste stasjon som ikke er påvirket. I mange tilfeller vi dette gi en usymmetrisk ellipse (se figur nedenfor). Arealberegningen gjøres på samme måte i begge tilfeller: Areal = π * (a+b)*(c+d)/4 a c d b Innerste upåvirkede 47