RAPPORT. [M-Nummer år]

Transkript

1 RAPPORT [M-Nummer år] Retningslinjer Petroleumsvirksomheten for miljøovervåking på norsk kontinentalsokkel

2 Forord Retningslinjer for miljøovervåking [Publikasjonsnummer]

3 Innhold Innhold Forord... 1 Innhold Innledning Hensikten med miljøovervåkingen Krav om overvåking Hensikten med retningslinjene Programutvikling og samarbeid Beskrivelse av overvåkingsopplegget Overvåking av vannsøylen Overvåking av bunnhabitater (sedimenter, bløt og hardbunnsfauna) Kvalitetskontroll Definisjoner Del I Vannsøyleovervåking Vannsøyleovervåkingen Tidsplan Program Gjennomføring Rapportering Undersøkelsesfrekvens og prøvetakingsmønster Undersøkelsesfrekvens Prøvetakingsområde og stasjonsnett Overvåkingsorganismer Analyseparametere Hydrografiske parametere Kjemiske parametere Parametere i biologisk materiale Prøvetaking og behandling Innsamling Prøvebehandling Konservering Analysemetoder Videreutvikling av metoder Del II Overvåking av bunnhabitater... 19

4 4. Overvåking av bløtbunn Tidsplan Program Gjennomføring Rapportering Undersøkelsesfrekvens og prøvetakingsmønster Grunnlagsundersøkelser Feltspesifikke undersøkelser Regionale undersøkelser Stasjonsnett Stasjonsvalg ved grunnlagsundersøkelser Regionale stasjoner Feltspesifikke stasjoner Stasjonsvalg ved påfølgende overvåkingsundersøkelser Regionale stasjoner Feltspesifikke stasjoner Analyseparametere Sedimentbeskrivelse i felt Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering Totalt organisk materiale (TOM) Kornstørrelsesfordeling Hydrokarboner og syntetiske borevæsker Metaller Biologisk karakterisering Prøvetaking og behandling Innsamling Konservering Etablering og lagring av biologisk referansemateriale Analysemetoder Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering Totalt organisk materiale (TOM) Kornstørrelsesfordeling Hydrokarbonanalyser Syntetiske borevæsker Metallanalyser LSC og fortolkning Biologisk karakterisering Beregning av påvirket areal Overvåking av hardbunn... 33

5 5.1 Tidsplan og undersøkelsesfrekvens Stasjonsnett I områder med påviste verdifulle og/eller sårbare bunnsamfunn bør hensyn til disse forekomstene inkluderes i den regulære overvåkingen Karakterisering Del III Rapportering fra overvåkingen Rapportering fra vannsøyleovervåking Innhold Vedlegg Rapportering fra bløtbunnsovervåking Sammendragsrapport Hovedrapport Vedlegg Rapportering fra hardbunnsovervåking Innhold Sammendrag Innledning Metoder Resultater og diskusjon Samlet vurdering og konklusjoner Anbefalinger Vedlegg Referanser Vedlegg Vedlegg I Analyseparametere Vedlegg II Deteksjonsgrenser for metaller Vedlegg III - Formel for beregning av LSC Vedlegg IV Beregning av påvirket areal Vedlegg V Tabeller Tabell 3-1: Parametere som skal analyseres i blåskjell Tabell 3-2: Parametere som skal analyseres i fisk Tabell 3-3: Parametere som skal vurderes for blåskjell Tabell 3-4: Parameteres som skal vurderes for fisk Tabell 4-1: Overvåking av de forskjellige regionene i tidsrommet Tabell 4-2 Sedimentprøver, prøvemengder og analyser Tabell 7-1 Fysisk/kjemisk og biologisk karakterisering som skal inngå i rapporten Tabell 9-1 US Environmental Protection Agency (US EPA) liste over de 16 viktigste PAHkomponentene i forurensningssammenheng Tabell 9-2 Deteksjonsgrenser for ulike metaller... 45

6 Figurer Figur 1 Oversikt over regionene for overvåking av bunnhabitater til havs... 21

7 1. Innledning 1.1 Hensikten med miljøovervåkingen Miljøovervåkingen til havs skal gi en oversikt over tilstanden og trendene i utviklingen i miljøet som følge av petroleumsvirksomheten over tid. Overvåkingen skal vise om miljøtilstanden på norsk sokkel er stabil, om den forverres eller om den bedres som følge av operatørenes virksomhet og tiltak. Foruten å påvise trender skal resultatene så langt som mulig gi grunnlag for prognoser for forventet utvikling. Miljøovervåkingen av petroleumsvirksomhet til havs omfatter både overvåking i vannsøylen og overvåking av bunnhabitater (sediment, bløt - og hardbunnsfauna). Overvåkingsresultatene benyttes som faktainformasjon og som beslutningsgrunnlag for operatørene og myndighetene for vedtak om nye tiltak til havs. Resultatene vil også bli brukt til å utarbeide og rapportere nasjonale miljøindikatorer for petroleumsvirksomheten til havs. 1.2 Krav om overvåking I henhold til Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13.mars 1981 nr. 6 (Forurensningsloven) 49, plikter den som forurenser å gi forurensningsmyndighetene eller andre offentlig organer de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av gjøremål etter loven. Videre har Miljødirektoratet og Statens strålevern også mulighet til å pålegge undersøkelser som kan fastslå om eller i hvilken grad virksomheten fører eller kan føre til forurensning". Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten stiller spesifikke krav til miljøovervåking til havs i 52, 53, 54, 55 og 56 som omfatter miljøundersøkelser av vannsøyle og bunnhabitater i forskjellige stadier av aktivitetene, samt krav til samarbeid mellom operatører innenfor samme regioner. Omfanget av overvåkingen skal stå i forhold til forventet risiko. Overvåkingsundersøkelsene kan, på samme måte som den øvrige aktiviteten regulert gjennom miljølovgivningen, bli gjenstand for tilsyn fra myndighetenes side. Dette gjelder alle stadiene av aktiviteten fra planleggingen av undersøkelsene til de enkelte operatørenes interne bruk av resultatene for å oppnå miljøforbedringer. Miljødirektoratet kan gi unntak fra aktivitetsforskriften 53 når det gjelder behov for gjennomføring av grunnlagsundersøkelse i forbindelse med ny aktivitet. Operatørene må søke om unntak ved å henvende seg til Miljødirektoratet. Søknaden må omfatte en oversikt over tilgjengelige data for det aktuelle området og en begrunnelse på hvorfor operatøren ikke anser det som nødvendig med grunnlagsundersøkelse. 1.3 Hensikten med retningslinjene Detaljerte krav til miljøovervåkingen på norsk kontinentalsokkel har tidligere vært nedfelt i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Med bakgrunn i behovet for en forenkling av forskrifter i tillegg til mer fleksibilitet med hensyn til endringer ble de detaljerte beskrivelsene av hvordan overvåkingen gjennomføres tatt ut av forskriften og lagt inn i de foreliggende retningslinjene. Forskriftskravene er overordnete og generelle mens retningslinjene skal gi mer detaljerte føringer for hvordan kravene best kan etterleves. Retningslinjene omfatter forventet omfang av overvåkingsaktivitetene, hvilke parametere som skal analyseres og hvilke metoder som bør benyttes, nødvendig akkreditering og mal

8 for rapportering. Tilsvarende retningslinjer finnes i OSPAR (Agreement ), men den er ikke videreutviklet (revidert og utvidet) slik som de norske retningslinjene. 1.4 Programutvikling og samarbeid Operatører i en region som skal overvåkes, er ansvarlig for å utarbeide program for årets vannsøyleovervåking og overvåking av bunnhabitater. Norsk olje og gass har en egen faggruppe som på vegne av operatørene koordinerer samarbeid om planleggingen og også gjennomføring og rapportering av miljøundersøkelsene. Operatørene skal basere programmet for miljøovervåking på krav stilt i forskrift og på foreliggende retningslinjer. Et utkast til program presenteres, diskuteres og vurderes i årlige planmøter som består av Miljødirektoratet, Miljødirektoratets ekspertgruppe, Norsk olje og gass og aktuelle operatører. Konsulenter deltar også ved behov i disse møtene. Det endelige programmet blir bestemt på bakgrunn av diskusjoner i denne gruppa. Operatørene gjør nødvendige korrigeringer og sender over et endelig program til Miljødirektoratet. Samarbeidet under utarbeidelsen av miljøovervåkingsprogrammet gjør det mulig å gjennomgå både positive og negative erfaringer fra forrige undersøkelser. Det kan være aktuelt å pålegge ytterligere overvåkingsundersøkelser i enkelte områder. Dette kan være i kystnære farvann eller i områder der det er påvist, eller der det er grunn til å anta at det finnes særlig utsatte arter og habitater. Operatørene har ansvar for å identifisere behovet for særskilte undersøkelser. Planer for slike undersøkelser utarbeides av operatøren i samråd med Miljødirektoratet og aktuelle arbeidsgrupper i Norsk olje og gass. Miljøovervåkingen skal også dekke undersøkelser av radioaktivitet. Omfanget av undersøkelsene må diskuteres med Statens strålevern. Hvert år avholdes Forum for offshore miljøovervåking. Dette er et presentasjons- og arbeidsmøte hvor operatørene og konsulentene inviteres både til å presentere de siste gjennomførte miljøundersøkelsene (fjorårets) og planene for nye undersøkelser. Samtidig er det anledning til å holde innlegg og diskutere aktuelle problemstillinger knyttet opp mot miljøovervåkingen til havs. Dette forumet arrangeres annenhver gang av Miljødirektoratet og Norsk olje og gass. 1.5 Beskrivelse av overvåkingsopplegget Overvåking av vannsøylen Aktivitetsforskriften 55 stiller krav om at vannsøyleovervåkingen skal bestå av tilstandsovervåking og effektovervåking. Beskrivelsen av overvåkingen i disse retningslinjene er dekkende for både tilstands- og effektovervåking, selv om begrepene ikke lenger er brukt. På sikt vil Miljødirektoratet foreslå å fjerne begrepene også fra forskriften. Vannsøyleovervåkingen skal utføres slik at eventuelle effekter i det pelagiske miljøet som følge av utslipp fra petroleumsvirksomheten kan påvises. Kravet om overvåking av vannsøylen er ikke begrenset til overvåking av produsert vann, men omfatter også tilsatte kjemikalier og utlekking og lekkasjer fra havbunnen, og eventuelle andre relevante utslipp. I henhold til aktivitetsforskriften skal overvåkingen skje regionsvis. Hvilke områder som skal overvåkes avtales mellom Miljødirektoratet og de aktuelle operatørene.

9 Omfanget av overvåkingen fastsettes av Miljødirektoratet. Det anbefales å gjennomføre overvåkingskampanjer i felt i større omfang hvert tredje år, heller enn å overvåke i mindre omfang hvert år. Dette antas å være mer kostnadseffektivt. Med denne tilnærmingen ivaretas samtidig kravet om at omfanget av overvåkingen skal stå i forhold til forventet risiko. Overvåkingen inkluderer hydrografiske målinger, kjemiske målinger og undersøkelser av organismer i bur og frittlevende organismer. Passive prøvetakere og organismer i bur plasseres på rigger i området som skal overvåkes. Plassering av riggene bestemmes ut i fra realistiske spredningsanalyser for relevante utslippskomponenter, inkludert tilsatte kjemikalier. For å få bedre informasjon om spredning bør det planlegges med et minimum antall overvåkingsrigger i alle retninger. Undersøkelser av viltlevende organismer inkluderer pelagiske og bunnlevende arter. Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, selv bidra til å utvikle metoder for effektovervåking i vannsøylen, jf. aktivitetsforskriften 55. Gjennomføring av feltundersøkelser hvert tredje år gir god mulighet til å utvikle og kvalifisere ny metodikk i mellomperioden. Dersom Miljødirektoratet anser det nødvendig, kan det bli krevd ytterligere undersøkelser av vannsøylen både med hensyn til miljøtilstand og effekter av utslipp i feltenes nærområder jf. 52 og 55 i aktivitetsforskriften. Slike undersøkelser vil kunne igangsettes etter avtaler mellom Miljødirektoratet og operatører/oppdragstakere Overvåking av bunnhabitater (sedimenter, bløt og hardbunnsfauna) Overvåking av bunnhabitater består i følge Aktivitetsforskriften 53 og 54 av to hovedelementer. Grunnlagsundersøkelser skal gjennomføres før leteboring i nye områder, i områder med sårbar bunnfauna eller i områder der det er sannsynlig at sårbar bunnfauna forekommer, og før produksjonsboring. Regulære feltspesifikke og regionale overvåkingsundersøkelser starter normalt etter at produksjon er startet. (Feltspesifikk overvåking er en del av det regionale programmet og utføres samtidig). Norsk sokkel er delt inn i elleve geografiske regioner for overvåking av sjøbunnen, disse er vist i Figur 4-1. Undersøkelsene i den enkelte regionen skal i utgangspunktet gjennomføres hvert tredje år og alternerer mellom regionene. Omfanget av overvåkingen skal relateres til petroleumsaktiviteten til havs i de enkelte regionene. Overvåking av ny aktivitet kommer i tillegg til, og skal tilpasses eksisterende overvåking. Der store variasjoner i dyp og/eller type sediment tilsier det, bør den enkelte regionen deles inn i subregioner. Den subregionale inndelingen som er foretatt i regioner som til nå er undersøkt bør ikke endres uten en klar begrunnelse. Undersøkelsen av de regionale og de feltspesifikke stasjonene i samme region skal gjøres i et felles tokt. De regionale stasjonene skal beskrive de generelle bakgrunnsnivåene i området for de komponentene som undersøkes og fungere som referanser til en forventet normaltilstand. De feltspesifikke stasjonene skal gi informasjon om tilstanden rundt

10 installasjonene i regionene. Det skal primært analyseres på oljehydrokarboner, metaller, naturlig forekommende radioaktive stoffer og faunasammensetning. I tillegg til å undersøke utbredelsen av en eventuell påvirkning rundt installasjonene, bør den vertikale seksjoneringen som gjennomføres på sedimentprøver også gi et estimat på hvor dypt i sedimentet kaks og boreslam forekommer i området og om det er en naturlig restitusjon på gang. Prøvetaking av sedimenter og bunnfauna skal tas med godkjent grabbtype. I noen tilfeller kan bruk av grabb være lite hensiktsmessig og slike eksempler kan være: områder med forekomster av sårbare naturtyper som koraller og svamp områder med heterogene bunnforhold, grus, pukk og stein med innslag av bløtbunn ved miljøovervåking av topphullutslipp etter boring, hvor spredningen er for liten til at tradisjonell prøvetaking vil kunne beskrive påvirkningen Disse områdene vil kreve visuell overvåking i form av fjernstyrte eller tauete observasjonsfarkoster. Fjernstyrte farkoster (ROV) er å foretrekke ettersom de gir større frihet under undersøkelsen. Områder som er definert som sårbare eller der det er sannsynlig at sårbare og/eller verdifulle naturtyper kan forekomme vil kreve visuell overvåking i tillegg til tradisjonell miljøovervåking. I enkelte områder kan visuelle undersøkelser være nødvendig for å avdekke slike områder. Samlet skal overvåkingen bidra til å beskrive hvorvidt en stasjon eller et større område rundt installasjoner, eller i en region er påvirket av utslipp fra virksomheten. Det er viktig at miljøovervåkingens resultater kan brukes til å etterprøve forventningene og konklusjonene i konsekvensutredningen (KU) for det enkelte feltet og for regionen. 1.6 Kvalitetskontroll Miljødirektoratet vil fremheve viktigheten av kvalitetskontrollen i forbindelse med miljøovervåking. Kvalitetskontroll bør forankres hos både konsulent og oppdragsgiver, og Miljødirektoratet anser konsulentens kvalitetskontroll som essensiell for miljøovervåkingens vellykkethet. Konsulentens kvalitetskontrollsystem presenteres i tilbudet og rapport slik at operatørene må ta stilling til kvaliteten av dette systemet. Kvalitetssystemet bør inkludere verifikasjon av prøvetaking, plan for bruk av blankprøver, revisjon av analysemetoder, revisjon av resultater og kvalitetskontroll av rapporten. Det bør ligge et standard QA system til grunn, for eks. ISO 9000 eller OSPAR ( ). Kvalitetssikring, både type og frekvens, av de ulike analysene bør presenteres som en del av metodebeskrivelsen i rapporten. Det bør være et minimumskrav at analysene verifiseres med referanseprøver kjørt i samme analyseserie som de virkelige prøvene. Kvalitetssystemet bør også være presentert i rapporten og resultatene av blankprøvene vil være en naturlig del av diskusjonen rundt resultatene. Leverandør av tjenester (analyser, feltarbeid) til overvåkingsundersøkelsen skal være akkreditert i henhold til ISO for de metodene som anvendes. Akkrediteringen skal være utført av Norsk Akkreditering eller tilsvarende utenlandsk organ. På områder hvor det ikke finnes akkrediteringsordninger kan Miljødirektoratet, avhengig av hvilke analyser det gjelder, gjøre unntak fra denne regelen. Dette gjelder for eksempel for ny metodikk innen vannsøyleovervåkingen. Oppdragstakers egne kvalitetskontrollrutiner skal også beskrives.

11 2. Definisjoner Aksekors: det foretrukne stasjonsnettet rundt enkeltinstallasjonene. Det skal fortrinnsvis legges som et radiært transekt med akse langs hovedstrømretningen og en akse vinkelrett på denne (se også Rutenett) Bakgrunnsnivå: konsentrasjonen av utvalgte parametere (hydrokarboner, metaller, radioaktive stoffer) på de regionale stasjonene i de enkelte regionene. Så nær som mulig representative for naturtilstandene i området Biologisk påvirkning: når faunaen er signifikant forskjellig fra faunaen på de sammenlignbare regionale stasjonene i den enkelte regionen. Dette beregnes ut fra en totalvurdering av de statistiske analysene som er utført på det biologiske materialet Diversitet: mål for artsmangfoldet i et bunndyrsamfunn, her som funksjon av antall arter og hvordan individene er fordelt på disse artene. Beskrives ved diversitetsindekser Grabbskudd: prøvematerialet som tas opp i en grabb Grunnlagsundersøkelser: den første undersøkelsen av miljøet i et område eller på en lokalitet for å kartlegge kjemisk og biologisk tilstand før en ny aktivitet settes i gang Installasjon: alle feltutbyggingsløsninger for petroleumsproduksjon på norsk kontinentalsokkel, inkludert plattformer, innretninger på havbunnen og flytende produksjonsskip JAMP (Joint Assessment and Monitoring Programme): et internasjonalt overvåkningsprogram i regi av OSPAR med felles retningslinjer for planlegging, gjennomføring, analyse og rapportering Juvenile: Unge, ikke kjønnsmodne individer Kjemisk kontaminering: områder hvor nivåene av de utvalgte metallene, radioaktive stoffer og/eller hydrokarbonene er signifikant høyere enn forventet bakgrunnsnivå (se dette og LSC) Kurtose: er et mål på hvor bred/smal en fordeling er i forhold til en normalfordeling. Høye kurtoseverdier indikerer at fordelingen av dataene har en kurve som er spissere enn kurven til en normalfordeling. Brukes ved vurdering av kornfordeling LSC (Limit of Significant Contamination): statistisk beregnet konsentrasjonsgrense for kjemisk kontaminering basert på bakgrunnsverdier fra regionale/subregionale stasjoner Makrofauna: dyr større enn 1 mm (dvs. de dyrene som holdes igjen på en 1 mm sikt)

12 Megafauna: dyr større enn 20 cm Meiofauna: dyr i størrelsesområdet 0,063 1 mm. Omfatter oftest spesielle dyregrupper (foraminiferer, nematoder, harpactoide copepoder, m.m.) MOD -database: miljøovervåkingsdatabase som inneholder data fra miljøovervåking på norsk sokkel. Den finnes på: Retningslinjer for innleggelse av data i MOD finnes her. Multivariate analyser: statistiske analyser som håndterer en rekke variabler i samme analyse og søker trender i materialet i flere dimensjoner samtidig NPD: summen av naftalen, fenantren, dibenzotiofen og deres C 1 -, C 2 - og C 3 alkylhomologer Overvåking av bunnhabitater: fysisk/kjemisk/biologisk undersøkelse av havbunnen Overvåkingsundersøkelser: de rutinemessige undersøkelsene som foretas over tid etter at produksjonsboringen på et felt eller i en region er startet PCA-analyse (Prinsipalkomponentanalyse) en type multivariate analyse hvor et sett av variabler klargjøres ved et mindre sett av underliggende eller latente variabler som best forklarer variasjonen i det opprinnelige settet PAH, Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner (også kalt tjærestoffer): Alle hydrokarboner med 3 eller flere aromatiske ringer i molekylet (se vedlegg I) PICT (Pollution Induced Community Tolerance) metode for å måle indusert seleksjonspress på et samfunn som følge av forurensning Planktoniske organismer: organismer som lever hele eller deler av livsløpet i de frie vannmasser og som har ingen eller begrenset egenbevegelse Radiært transekt: to akser som plasseres vinkelrett på hverandre, med hovedaksen i hovedstrømretningen og med installasjonen i origo Region: et avgrenset område på sokkelen, definert innenfor bredde- og lengdegrad. Avgrensning mot kysten gjøres mot grunnlinjen ROV: fjernstyrt motordrevet undervannsfarkost med videokamera og ofte muligheter for å koble til ekstrautstyr som sonar, miljøsensorer, manipulatorarm og prøvetakingsutstyr

13 Rutenett/grid: geografisk inndeling av bunnen i ruter som brukes til å definere stasjonsplasseringen dersom feltposisjonen ikke er fastsatt eller dersom hindringer på bunnen utelukker aksekors Satelitter: installasjoner som produserer mot en vertsplattform, i hovedsak undervannsanlegg THC: totalinnhold av hydrokarboner. Samlebetegnelse på summen av alle hydrokarboner i et materiale innenfor et bestemt intervall av molekylstørrelser (n-c 12 n-c 35 ), både de som er dannet biologisk og de som kommer fra olje og andre forurensningskilder TOM: betegnelse på Totalt Organisk Materiale i et sediment. Omfatter alt brennbart materiale som inneholder organisk bundet karbon Transekt: er en sammenhengende akse i det feltspesifikke stasjonsnettet Vannsøylen: miljøet fra havoverflaten ned til sedimentoverflaten Vannsøyleovervåking: kartlegging av forurensninger og biologiske effekter av forurensninger i burholdte eller frittlevende organismer i vannsøylen UCM-fraksjonen (Unresolved Complex Mixture) omfatter komponenter i den fraksjonen av det produserte vannet som ikke er identifisert

14 Del I Vannsøyleovervåking 3. Vannsøyleovervåkingen Vannsøyleovervåkingen skal utføres slik at eventuelle effekter i det pelagiske miljøet som følge av utslipp fra petroleumsvirksomheten kan påvises. Overvåkingen inkluderer hydrografiske målinger, kjemiske målinger og undersøkelser av organismer i bur og frittlevende organismer. 3.1 Program Tidsplan Programforslag for vannsøyleovervåkingen bør være oversendt Miljødirektoratet innen 1. februar det året undersøkelsene skal gjennomføres. Endelig program skal være oversendt Miljødirektoratet innen 1.april det året undersøkelsene skal gjennomføres. Gjennomføring Undersøkelsene i felt bør gjennomføres utenfor gyteperioden for de aktuelle organismene (JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota, 1999) og i en periode når det finnes et tetthetssprangsjikt. Alt feltarbeid bør samkjøres i tid og sted og bør gjennomføres på samme tid hver gang for at resultater best mulig skal kunne sammenlignes. Rapportering Et kvalitetssikret utkast til rapport fra feltarbeid med tilhørende analyser skal være levert til Miljødirektoratet er 1. april året etter at undersøkelsene er gjennomført. Miljødirektoratet og Miljødirektoratets ekspertgruppe vil evaluere rapporten. Eventuelle kommenterer vil bli sendt innen 15. juni. Kommentarer fra evalueringen må besvares. Frist for levering av endelig rapport er 1. oktober. Rapporten legges ut på Miljødirektoratets hjemmeside før "Forum for offshore miljøovervåking" avholdes. Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete tilstand eller utviklingen, må dette umiddelbart rapporteres til Miljødirektoratet. 3.2 Undersøkelsesfrekvens og prøvetakingsmønster Undersøkelsesfrekvens Undersøkelsene i felt ved bruk av organismer i bur og av frittlevende organismer gjennomføres samme år, og som hovedregel hvert tredje år. Annen frekvens må begrunnes og skal godkjennes av Miljødirektoratet. Perioden mellom to feltundersøkelser brukes til videreutvikling og kvalifisering av metodikk. Så langt det lar seg gjøre brukes resultatene fra overvåkingen som grunnlag for videreutvikling og kvalifisering av metodikk. Resultater fra overvåkingen bør derfor foreligge så tidlig som mulig slik at mellomperioden kan brukes effektivt.

15 Prøvetakingsområde og stasjonsnett Hvilke områder som skal overvåkes avtales mellom direktoratet og de aktuelle operatørene, og skal framgå av overvåkingsprogrammet sammen med planlagt stasjonsnett. Området skal velges på bakgrunn av kunnskap om utslipp, spredning av utslippene og risiko som følge av utslippene. Overvåkingen bør dekke alle aktuelle utslippskomponenter inklusive tilsatte kjemikalier. Både overvåkingen ved bruk av rigger og undersøkelser av frittlevende organismer bør omfatte minst ett egnet referanseområde. Utplassering av rigger med overvåkingsutstyr (blant annet passive prøvetakere og organismer i bur) i det enkelte området må baseres på kunnskap om de fysiske forholdene i området og spredningsanalyser for relevante utslippskomponenter, inkludert tilsatte kjemikalier. Antallet og plassering av overvåkingsrigger må være slik at overvåkingen gir et best mulig bilde av situasjonen i det valgte området. Behovet for en eventuell endring i eller utvidelse av stasjonsnettet skal diskuteres i rapporten etter hver undersøkelse. 3.3 Overvåkingsorganismer Det skal fremgå av overvåkingsprogrammet hvilke arter som planlegges undersøkt. Som grunnlag for prøvetakingen av frittlevende organismer må det være tilgjengelig oppdatert kunnskap om fordelingen av og vandringsmønsteret til aktuelle fiskebestandene i området. Prøvetakingen av frittlevende organismer må være slik at den gir et representativt bilde av de viktigste artene i regionene. Det anbefales som et minimum å samle inn og analysere hyse, sei og flatfisk (sand- eller gapeflyndre). Fisk bør være innenfor et definert størrelsesintervall for begge kjønn. Definert størrelse vil variere fra art til art, men må spesifiseres i overvåkingsprogrammet. Det bør samles inn minst 50 fisk av hver art. For ytterligere informasjon om innsamling og artsutvalg se OSPAR Agreement og Basert på erfaringer fra tidligere år, anbefales det å sette ut blåskjell i bur for overvåking av eksponering og effekter. Mytilus edulis bør være den dominerende arten i materialet, med minst 90 % av individene (det er tre forskjellige arter i norske kystfarvann). Det skal analyseres blåskjell fra minst 30 stasjoner (rigger) per overvåkingsområde. Innholdet av hydrokarboner og metaller i blåskjellene før utsetting må være kjent og tilstrekkelig lavt og blåskjellene må ikke være gytende. Utvalg av blåskjell til dette formålet bør ellers følge OSPAR Agreement Analyseparametere Overvåkingsprogrammet skal spesifisere hvilke analyseparametere som skal inngå. Under opplyses det hvilke parametere som bør analyseres som et minimum. Utover dette bør parametere velges på bakgrunn av kunnskap om utslipp, spredning av utslippene og risiko som følge av utslippene. Dette inkluderer utslipp av tilsatte kjemikalier.

16 Hvor lenge organismer og prøvetakere skal stå ute, er avhengig av hvilke parametere som skal undersøkes. For de fleste parametere er tre uker tilstrekkelig, mens for eksempel addukter og histologi kan kreve lenger eksponering. En del parametere forventes å først endres, for deretter å normaliseres igjen ved lengre eksponeringstid. Hydrografiske parametere Overvåkingen bør som et minimum inkludere målinger av følgende hydrografiske parametere: konduktivitet, temperatur og tetthet (CTD) med hensikt å bestemme sprangsjiktet på alle stasjoner med passive prøvetakere eller organismer i bur. Skal måles ved utsetting og innhenting av bur. strømretning og -hastighet fra minst 2 stasjoner rundt hver relevante plattform, og ikke lenger fra plattformen enn 1000 meter temperatur og lys over og under alle bur ved hjelp av loggende sensorer Kjemiske parametere Passive prøvetakere fra alle stasjoner bør analyseres for innhold av THC, PAH, NPD og AP. Miljødirektoratet kan gi unntak dersom operatøren kan dokumentere at det ikke er hensiktsmessig. I tillegg bør det, basert på sprednings- og risikoanalyser, vurderes å inkludere målinger av komponenter i kjemikalier i egnete matrikser (for eksempel vannprøver eller passive prøvetakere). Det bør også gjennomføres logging av aromatiske hydrokarboner i vannmassene på minst 4 stasjoner ved bruk av in situ fluorescens (to av de samme stasjonene der strømmålere er utsatt). Kjemiske analyser av biologisk materiale er beskrevet under. Parametere i biologisk materiale Overvåkingen skal som et minimum inkludere målinger av parameterne angitt i tabell 3-1 for blåskjell og tabell 3-2 for fisk. I tillegg skal parametere angitt i tabell 3-3 for blåskjell og tabell 3-4 vurderes for fisk. Kjemiske analyser gjøres av fire blandprøver av blåskjell fra hver stasjon. Effektanalyser gjøres på 15 individuelle blåskjell fra hver stasjon. Som nevnt ovenfor skal det analyseres for effekter og metabolitter på 50 fisk av hver art fra hvert område, med unntak for DNAaddukter, som analyseres på 15 hunfisk av hver art og fra hvert område. Tabell 3-1: Parametere som skal analyseres i blåskjell Parameter Metode Vevstype/matriks Størrelse Generell helsestatus Masse bløtvev / volum av skjell Gytestatus Histologisk Gjeller/gonadevev

17 Parameter Metode Vevstype/matriks Generell helsestatus PAH Filtreringshastighet (clearance rate) og respirasjon GC-MS Hele individ Bløtvev Metaller (Hg, Pb, Cd, Ba) ICP Bløtvev Kromosomskade Mikronukleus-dannelse Hemocytter Lysosomal membranstabilitet Histologisk Fordøyelseskjertel Acetylkolinesterasehemming Enzymatisk Gjeller Vevsendringer Histologisk Fordøyelseskjertel Tabell 3-2: Parametere som skal analyseres i fisk Parameter Metode Vevstype/matriks Størrelse Vekt, lengde Kjønn Leversomatisk indeks (LSI) Gonadosomatisk indeks (GSI) Kondisjonsindeks (KI) Levervekt/kroppsvekt (uten tarm og gonader) Gonadevekt/kroppsvekt (uten tarm og gonader) Vekt (uten tarm og gonader)/lengde PAH/NPD GC-MS Filet PAH-metabolittkonsentrasjon Alkylfenolmetabolittkonsentrasjon Vevsendringer, inkludert lysosomale endringer GC-MS/LC-FD GC-MS Histologi Galle Galle Lever DNA-skade DNA-addukter Lever DNA-skade DNA trådbrudd (comet) Lymfocytter Kromosomskade Mikronukleus-dannelse Røde blodceller Tabell 3-3: Parametere som skal vurderes for blåskjell

18 Parameter Metode Vevstype/matriks Lysosomal membran stabilitet NRRT Hemocytter Peroksisomal proliferering Acyl-CoA oksidase (AOX) Fordøyelseskjertel Energistatus Fettsyre-, protein- og lipidkonsentrasjon Bløtvev (før og etter eksponering) Tabell 3-4: Parameteres som skal vurderes for fisk Parameter Metode Vevstype/matriks Lysosomal membran stabilitet NRRT Lymfocytter ALA-D aktivitet Enzymatisk Røde blodceller Peroksisomal proliferering Oksidativ stress (GR, GSH- PX, SOD, GSH/GSSG) AOX, Katalase Enzymatisk, konsentrasjon Lever Cytokrom P4501A aktivitet Enzymatisk Gjellefilamenter AChE aktivitet Enzymatisk Muskel Fiskefilet analyseres for innhold av NPD/PAH ut fra et mattrygghetsperspektiv. Selv om det sjelden er registret nivåer over deteksjonsgrensene bør det fortsatt gjøres slike analyser i antatt mest påvirkete områder. I tillegg bør det, basert på sprednings- og risikoanalyser, vurderes å inkludere målinger av aktuelle komponenter i kjemikalier (for eksempel i blåskjell). 3.5 Prøvetaking og behandling Innsamling Prosedyrer for innsamlingen og håndteringen av det biologiske prøvematerialet er beskrevet i JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota (1999-2) og tilsvarende for biologisk effekt overvåking (OSPAR Agreement ). Eventuelle avvik fra disse skal angis i overvåkingsprogrammet. Andre prosedyrer for innsamling angis i overvåkingsprogrammet. Prøvebehandling Fisk som undersøkes holdes levende helt frem til uttak av prøver til biokjemiske analyser. Områdene for behandling av fiskeprøvene må være rene og prøvene må håndteres på en slik måte at faren for kontaminering av prøvene på fartøyet holdes på et minimum. Prosedyrene som benyttes skal dokumenteres og rapporteres. For generelle prosedyrer vises det til JAMP (1997). Eventuelle avvik fra denne skal angis i overvåkingsprogrammet.

19 Andre prosedyrer for prøvebehandling angis i overvåkingsprogrammet. Konservering For generelle prosedyrer vises det til JAMP (1999-2). Eventuelle avvik fra denne skal angis i overvåkingsprogrammet. Andre prosedyrer for konservering av prøver angis i overvåkingsprogrammet. 3.6 Analysemetoder Detaljert beskrivelse av analyseprogram, metoder og rapporteringsformat bør gis i overvåkningsprogrammet. Det skal gjennomføres kvalitetssikring av de benyttede metodene, blant annet gjennom ekstern interkalibrering. 3.7 Videreutvikling av metoder Operatørene skal som et ledd i overvåkingen også videreutvikle metoder for vannsøyleovervåking. Forslag til videreutvikling i periodene mellom to feltundersøkelser bør inngå i rapporten fra overvåkingen, se kapittel 6.1. Før ny metodikk kan tas i bruk i felt bør følgende som minimum gjennomføres: En vurdering av hensiktsmessighet og egnethet av aktuell metode (inkludert følsomhet og vurdering av artsforskjeller) En egnet kvalifisering under laboratorieforhold. For biologiske endepunkter vil dette medføre eksponering for reelt eller kunstig produsert vann, spesifikke komponenter fra produsert vann, eller ekstrakt av reelt produsert vann. En verifikasjon under feltforhold. Dette kan gjøres i sammenheng med overvåkingens feltarbeid. Miljødirektoratet vil legge vekt på at metodikk utvikles/kvalifiseres innen følgende temaer: overvåke flere nivåer av økosystemet (for eksempel stingsild, fytoplankton/pict, zooplankton/hoppekreps, egg og larver) bedre overvåkingen av representative pelagiske organismer (for eksempel stingsild, fytoplankton) få mer informasjon om effekter gjennom endepunkter/biomarkører for effekt (omikk, pyren hydrosylase, vitellogenin, epigenetisk endringer, YES/anti- YES/YAS/anti-YAS). få mer informasjon om forurensning fra tilsatte kjemikalier, både spredning og effekter få mer informasjon om eventuell sedimentasjon av komponenter fra produsert vann logging av hydrokarbonkonsentrasjoner ved hjelp av fluorescens få informasjon om eventuelle effekter fra naftensyrer få informasjon om eventuelle effekter fra UCM-fraksjonen.

20 Del II Overvåking av bunnhabitater Miljøovervåking av bunnhabitater inkluderer overvåking av bløtbunn og hardbunnsfauna. Overvåkingen deles opp i grunnlagsundersøkelser og oppfølgende undersøkelser. 4. Overvåking av bløtbunn I områder med bløtbunn skal det gjennomføres grabbundersøkelser av sjøbunnen før leteboring og produksjonsboring under produksjon og etter nedstenging av feltet. Sedimentkjemi og bløtbunnsfauna analyseres. 4.1 Program Tidsplan Tidsfrister for framlegging av forslag til program for grunnlagsundersøkelser avtales med Miljødirektoratet i hvert enkelt tilfelle. Programforslag for overvåkingsundersøkelsene av sjøbunnen skal være oversendt myndighetene innen 1. februar det året undersøkelsene skal gjennomføres, jf. aktivitetsforskriften 54. Endelig program skal være sendt til Miljødirektoratet senest 1. april og minst to uker før toktstart. Gjennomføring Feltarbeidet for overvåkingen av sediment og bløtbunnsfauna bør gjennomføres i tidsrommet 1. mai juni i regionene I VIII (58-70 N). I regionene IX-XI (nord for 70 N) er dette tidsrommet forlenget til 1. juli. Årsaken til dette er at man skal prøve å unngå fangst av juvenile stadier. I særskilte tilfeller kan operatøren gjennomføre prøvetaking på et annet tidspunkt, men dette må da begrunnes i programmet som presenteres for myndigheten. Rapportering Frist for levering av kvalitetssikret utkast av rapport fra grunnlagsundersøkelsene og de regionale overvåkingsundersøkelsene til Miljødirektoratet er 1.april året etter at undersøkelsene er gjennomført. Miljødirektoratet og Miljødirektoratets ekspertgruppe vil evaluere rapportene. Eventuelle kommenterer vil bli sendt innen 15. juni. Kommentarer fra evalueringen må besvares. Frist for levering av endelig rapport er 1. oktober. Rapportene legges ut på Miljødirektoratets hjemmeside før "Forum for offshore miljøovervåking". Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete tilstand eller utvikling, skal dette umiddelbart rapporteres til de utøvende myndigheter.

21 4.2 Undersøkelsesfrekvens og prøvetakingsmønster Grunnlagsundersøkelser Grunnlagsundersøkelsene er en del av bunnhabitatovervåkingen og består i å ta prøver av sjøbunnen, analysere sedimentet for tungmetaller og oljeforbindelser, samt se på biodiversiteten i bløtbunnsfaunasammensetning. Hensikten med grunnlagsundersøkelser er å etablere bakgrunnsdata for de ulike parameterne, og å etablere en 'robust' gjennomsnittsverdi som basis for en evt. lokal LSC (Limit of Significant Contamination). Aktivitetsforskriften 53 stiller krav til at grunnlagsundersøkelser skal gjennomføres før: leteboring i nye områder i etablerte regioner (avhengig av avstand fra kjente områder) leteboring i områder der det er påvist særlige sårbare miljøressurser (arter og habitater) eller det er sannsynlig at slike ressurser forekommer produksjonsboring Regionale stasjoner skal opprettes snarest mulig og senest innen produksjonsboring er i gang. En grunnlagsundersøkelse er gyldig i seks år eller så lenge myndighetene i samråd med relevante faginstanser bestemmer. Feltspesifikke undersøkelser Undersøkelsesfrekvensen skal i utgangspunktet være lik for alle typer felt/utbyggingsløsninger. Overvåkingsundersøkelsene på feltet fases inn med den første regionale undersøkelsen i regionen. Etter den første undersøkelsen gjennomføres overvåkingsundersøkelsene fortrinnsvis hvert tredje år, som en del av de regionale overvåkingsundersøkelsene. Endring i frekvens for en feltspesifikk overvåking skal godkjennes av myndighetene på forhånd. Etter at produksjonsfasen er avsluttet gjennomføres det ytterligere to overvåkingsundersøkelser med tre års mellomrom. Behov for videre overvåking av feltet etter den tid vurderes av relevant myndighet. Omfanget av de feltspesifikke overvåkingsundersøkelsene må gjenspeile resultatene fra foregående miljøundersøkelse, samt aktivitets- og utslippsnivå på de respektive felt. Det medfører at enkelte stasjoner eller analyser kan utelukkes og eventuelt nye inkluderes i samråd med Miljødirektoratet. Det endelige omfanget bestemmes på årlige planmøter som beskrevet i 1.4. Regionale undersøkelser Den regionale bunnhabitatovervåkingen på norsk kontinentalsokkel foregår innenfor 11 geografiske regioner, se Figur 4-1. De ulike regionenes posisjoner, hvilke felt som inngår og en terminliste over når de ulike regionene etter planen skal undersøkes er gitt i Tabell 4-1. Det skal som hovedregel gjennomføres undersøkelser av bunnhabitatene i den enkelte regionen hvert tredje år. En regional overvåkingsundersøkelse omfatter både regionale og feltspesifikke stasjoner i regionen.

22 Figur 4-1. Oversikt over regionene for overvåking av bunnhabitater til havs

23 Tabell 4-1: Overvåking av de forskjellige regionene i tidsrommet Region/felter* Årstallene for de regionale overvåkingsundersøkelsene Nordsjøen I Ekofiskområdet N Ekofisk, Eldfisk, Embla, Tor, Valhall, Hod, Ula, Tambar, Tambar Øst, Gyda, Oselvar, Yme, Gaupe, Trym, og Brynhild 2014 II Sleipnerområdet 58-60N Sleipner Øst og Vest, Gungne, Glitne, Sigyn, Balder, Jotun, Grane, Alvheim, Heimdal, Skirne, Ringhorne Øst, Varg, Vale, Vilje, Volund, Volve, Gudrun, Atla, Gaupe, Bøyla, Rev, Edvard Grieg, Jette, og Svalin 2015 III Osebergområdet 60-61N Oseberg, Oseberg Sør og Øst, Brage, Tune, Troll I og II, Fram, Huldra Veslefrikk, og Martin Linge 2016 IV Statfjordområdet N Statfjord, Statfjord Nord og Øst, Snorre, Tordis, Vigdis, Sygna, Kvitebjørn, Gullfaks, Gullfaks Sør, Gimle, Visund, Visund Sør, Gjøa, Vega Knarr, og Valemon 2014 Norskehavet V Møreområdet N Ormen Lange VI Haltenbanken N Alve, Njord, Draugen, Åsgard, Heidrun, Mikkel, Morvin, Kristin, Norne, Skarv, Urd, Tyrihans, Yttergryta Marulk, Hyme, og Skuld VII Nordlandområdet N VIII Troms N Barentshavet IX Finnmark N Snøhvit, Goliat 2016 X Barentshavet sør N 2016 XI Barentshavet nord Nord for 75 N * I henhold til OEDs "Fakta - norsk petroleumsvirksomhet 2013"

24 4.3 Stasjonsnett Overvåking av bunnhabitater har både et lokalt og et regionalt fokus. Den feltspesifikke overvåkingen har til hensikt å avdekke effekter knyttet til den enkelte installasjonen i nærområdet, mens et sett av regionale stasjoner skal gjenspeile de normale sedimentforholdene i regionen og være egnet til å påvise om effekter også forekommer i større områder, eventuelt deler av regionen. Tidligere opprettede referansestasjoner som fremdeles er upåvirket skal også gis betegnelsen regionale stasjoner. Alle endringer i regionale stasjoner må korrigeres i miljøovervåkingsdatabasen (MOD). Stasjonsvalget innen en region gjennomføres slik at det er samordning i etablering av regionale stasjoner i forhold til de feltspesifikke. Stasjonsplasseringen for begge typer stasjoner må baseres på informasjon om: dyp og topografi, strøm-/spredningsforhold i det aktuelle området, sediment- og sedimentasjonsforhold, utslippshistorikk på feltene, rørledninger og andre installasjoner på feltene Det er operatørenes ansvar å bruke denne informasjonen for å revidere eller etablere et nytt stasjonsnett. Strømdataene må både dekke flere dyp og de ulike sesongene gjennom et år. Data for området like over bunnen og for de dypene hvor det planlegges/forventes utslipp er spesielt viktig. De mer spesifikke momentene som enten skal vektlegges ved de feltspesifikke eller ved de regionale stasjonsvalgene, er gitt nedenfor Stasjonsvalg ved grunnlagsundersøkelser Regionale stasjoner Ved første gangs regionale undersøkelse bør det opprettes et representativt utvalg på minst ti regionale stasjoner for å beskrive generelle upåvirkede sedimentforhold i regionen. De regionale stasjonene bør derfor plasseres i områder som ikke forventes å være eller bli påvirket av utslippene fra petroleumsvirksomheten til havs. Dersom en regionalstasjon blir påvirket av en senere utbygging, må en ny opprettes. Følgende momenter må vektlegges ved plassering av stasjonene: Stasjonene bør dekke de ulike hovedtypene av bunn (sand, leire etc.) med hovedvekt på sedimentasjonsområder. Dersom vanndypet i regionen varierer, bør stasjonene legges slik at typiske dybdeintervaller kan beskrives. Stasjonene bør dekke alle delene av regionen der det er eller forventes å bli feltutbygginger. Under de feltspesifikke grunnlagsundersøkelsene bør minimum tre av de regionale stasjonene knyttes opp mot det aktuelle feltet. Disse stasjonene skal i så stor grad som mulig være representative for de upåvirkede forholdene på det aktuelle feltet. Regionale stasjoner bør både ha en viss geografisk nærhet til feltet og ha tilnærmet samme type sediment og dyp som feltet selv. Om nødvendig, opprettes flere regionale stasjoner i nærheten av feltet for dette formålet. De regionale stasjonene skal være de samme fra år

25 til år både i grunnlagsundersøkelsen og ved senere overvåking. Resultater fra regionale stasjoner skal brukes som referanse for mulige effekter på nærliggende feltstasjoner. Feltspesifikke stasjoner Ved grunnlagsundersøkelsen av et felt skal de feltspesifikke stasjonene fortrinnsvis etableres i det aksekorset som forventes å bli endelig for overvåkingen. Stasjonene skal plasseres med geometrisk økende avstand fra utslippspunktet, 250 m, 500 m, 1000 m, 2000 m osv. Stasjoner nærmere installasjonene enn 250 m bør etableres dersom det er praktisk og sikkerhetsmessig mulig. Dersom endelig feltposisjonering ikke er klar, kan stasjonene i grunnlagsundersøkelsen legges i et rutenett over feltet. Et opplegg med tre parallelle transekter med 3 4 stasjoner i hvert transekt med innbyrdes avstand på 1 km er ofte brukt. Dersom feltutbyggingens geografiske mønster tilsier at et aksekorsmønster ikke er optimalt, kan annet mønster velges og dette følges i videre overvåking. Dette må i så fall begrunnes av operatøren og gjøres i avtale med Miljødirektoratet. Stasjonene skal så godt som mulig dekke hele det geografiske området som senere vil inngå i overvåkingsprogrammet. Orienteringen og arealet av stasjonsmønsteret bestemmes ut fra kartlegging av det forventede influensområdet ved hjelp av utslippsmengder og spredningsmodelleringer (forutsetninger fra Konsekvensutredning). Operatøren skal kunne dokumentere bakgrunnen for stasjonsplasseringen i henhold til for eksempel strømforholdene, dybdeintervallene osv. Stasjonsvalget må være egnet til å avdekke grad av påvirkning fra utslippene på bunnområdene. Stasjonsbenevningen skal være unik. Stasjonsbenevningen bør maks bestå av seks tegn, og skal standardiseres i kart, tabeller og tekst. Dersom en stasjon flyttes mer enn 50 m skal den gis ny benevning. En slik endring skal fremgå i rapporten og historikken for stasjonene skal vises i en tabell. Endringer må også ivaretas i MOD-databasen. Ved en feltspesifikk grunnlagsundersøkelse bør det tas prøver på minst tre regionale stasjoner, som forventes å kunne bli de tilordnede regionalstasjonene (se Regionale stasjoner 3.ledd). Stasjonsnett i aksekors eller rutenett kan være vanskelig å følge ved grunnlagsundersøkelser på dypt vann (>500 meter). Her bør man etterstrebe en optimal stasjonsplassering i forhold til utslippsmønster, forventet spredning og bunnforhold. I forbindelse med grunnlagsundersøkelser før leteboring bør man følge regelen med etablering av aksekors dersom borelokasjonen er kjent. Antall stasjoner avhenger av dyp, bunnforhold og nærhet til andre felt/tidligere undersøkte områder. Stasjonsantall kan da ofte reduseres, men må oppjusteres i en førstegangsundersøkelse før eventuell produksjonsboring Stasjonsvalg ved påfølgende overvåkingsundersøkelser Ved første overvåkingsundersøkelse på et felt, etter at boreaktiviteten er igangsatt og det har vært utslipp til sjø, bør stasjonsnettet i prinsippet være tilsvarende grunnlagsundersøkelsen. Avhengig av overvåkingsundersøkelsene i den aktuelle regionen kan enkelte av stasjonene utelukkes og eventuelt nye bli inkludert i samråd med aktuelle myndigheter. Overvåkingen må reflektere utslippsmønsteret på feltet. Posisjonen for én og samme stasjon skal imidlertid ikke forandres, for å kunne sammenligne resultatene fra år til år. Posisjonsavviket bør maksimum være ±50 meter.

26 På stasjoner hvor det er vanskelig å få tatt representative prøver på grunn av høyt innhold av stein, svampspikler og liknende, kan toktansvarlig velge å forlate stasjonen uten at prøver er tatt. Et slikt avvik skal beskrives i rapporten fra overvåkingen (se kapittel Feil! Fant ikke referansekilden.6.1 under metoder). Krav om å etablere nye stasjoner i overgangssoner mellom feltene kan også bli gitt der det er behov for dette. Regionale stasjoner En regional overvåkingsundersøkelse skal i utgangspunktet omfatte alle de etablerte regionalstasjonene. For nye regioner med bare et fåtall felter som skal overvåkes, kan man unntaksvis begrense overvåkingen av regionalstasjonene til de som er knyttet til feltene. Også i områder hvor felt legges ned, kan en gradvis avvikling av det som tidligere ble kalt "referansestasjoner" vurderes. På regionale stasjoner skal alle kjemiprøver analyseres for beregning av LSC. Dette skal gjøres i minst tre undersøkelser (ca. 10 prøver). Dersom analysene viser et stabilt nivå i løpet av disse årene, er det videre mulig å analysere kun en av prøvene pr. gang. Alle prøvene skal imidlertid tas, og hvis den analyserte prøven viser variasjon fra tidligere år, må de andre prøvene også analyseres. Feltspesifikke stasjoner Når plasseringen av installasjonen(e) inkludert tilhørende satellitter og de eventuelle utslippspunktene er endelig bestemt, etableres det endelige stasjonsnett for overvåkingen på basis av grunnlagsundersøkelsen. Stasjonsnettet for enkeltinstallasjonene skal helst legges som et radiært transekt med en akse langs hovedstrømretningen ved bunnen og en akse vinkelrett på denne. Dette gjelder fortrinnsvis også der et rutenett er benyttet i grunnlagsundersøkelsen. I slike tilfeller bør så mange stasjoner som mulig fra rutenettet beholdes. Ved en kompleks feltutbygging (for eksempel mange undervannsinstallasjoner) kan det være nødvendig å avvike fra transekter. Stasjonsplasseringen vil da bestemmes ut fra målsetningen om at grad av påvirkning skal kunne overvåkes. Hovedtyngden av stasjonene legges nedstrøms installasjoner i forhold til fremherskende strømretning. Dersom en entydig hovedstrømretning ikke kan påvises, bør aksekorset legges med den ene aksen i nord - sør retning. Både ved bruk av rutenett og aksekors, bør stasjonsnettet alltid omfatte minst en stasjon i hver av de fire hovedretningene, også på felter som ikke er kjemisk kontaminert eller biologisk påvirket. Dersom den kjemiske kontamineringen (for Ba gjelder 2xLSC) eller den biologiske påvirkningen på et felt brer seg ut over de ytterste stasjonene, må nye stasjoner utenfor disse opprettes ved neste overvåkingsundersøkelse. De nye stasjonene plasseres langs aksene med geometrisk økende avstand. Dersom senere overvåking (etter grunnlag og første gangs overvåking) viser forhøyede verdier av en parameter på de to stasjonene nedstrøms, bør det ved neste gangs undersøkelse gjennomføres kjemianalyser på de innerste stasjonene langs de tre andre transektene. THC og Ba (eller tilsvarende vektstoff) bør analyseres på alle stasjoner. Omfanget av overvåkingsundersøkelsene i hver enkelt region og hvert enkelt felt skal avspeile aktivitetsnivå, utslippshistorie og resultatene fra forrige undersøkelse. Som hovedregel skal de ytterste stasjonene alltid være upåvirket. Dersom det ikke påvises målbare effekter på biologi eller kjemi, kan stasjonsnettet reduseres ved neste sedimentundersøkelse. Av samme grunn kan det i enkelte tilfeller tillates å utvide perioden mellom undersøkelser på et felt til seks år.