Møteinnkalling. Komite for oppvekst og kultur. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Saksliste

Transkript

1 Møteinnkalling Komite for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Møterom 1, Tusenhjemmet (obs! Felles tematime i bystyresalen kl ) Dato: Tidspunkt: KL. 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for oppvekst og kultur, Vibeke Nikolaisen telefon , e-post: vibeke.nikolaisen@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Felles tematime Foretaksplan 2009 v/ Team Bodø I bystyresalen. 2. Omvisning på Tusenhjemmet 3. Eldrerådet orientering om kulturtilbudene for eldre 4. Bodø ungdomsråd orientering om ungdomsrådets arbeid 5. Utstyrsdepot for utlån orientering v/ Grethe P. Wennberg 6. Per Oskar Schjølberg 7. Oppvekstkartet v/ Eirik Lie Saksliste

2 Saksnr PS 09/5 PS 09/6 Innhold Kompetanse- og profesjonsutvikling i grunnskolen - evaluering av aktiviteten skoleåret og opplegg for skoleåret Evaluering Rådhusmøtet PS 09/7 Tilstand og ressursbruk i skolene PS 09/8 Referatsaker RS 09/5 Privat fysioterapipraksis - ny finansieringsordning RS 09/6 Foretaksplan vedtatt i styremøte 2. mars 2009 Bodø, 22. april 2009 Morten Melå Leder OK-komiteen Torill K Svedhaug sekretær

3 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 09/5 Komite for oppvekst og kultur Bystyret Kompetanse- og profesjonsutvikling i grunnskolen - evaluering av aktiviteten skoleåret og opplegg for skoleåret Sammendrag Denne saken handler om kommunens opplegg for kompetanse- og profesjonsutvikling i skolesektoren. De siste fire år har tilsvarende sak vært fremmet på grunnlag av at staten har stimulert dette feltet i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. I saken gjøres rede for aktiviteten inneværende skoleår, samt føringer for virksomheten i Saken inneholder regnskap for skoleåret og høsten 2008, samt budsjett for skoleåret Saksopplysninger Kunnskapsløftet ble fra staten fulgt opp med midler til lærernes kompetanseheving. For Bodø kommune utgjorde dette sammen med egne kompetansemidler omkring 3 mill. kr. per skoleår fra Av dette var kommunens egen innsats ca. 1 / 3. Bystyret vedtok i sak PS 08/99 hvordan opplegget for kompetanseheving innenfor Kunnskapsløftet skulle gjennomføres for skoleåret : 1. Bystyret tar regnskapet for de fem første semestrene av kompetansehevingsprogrammet til orientering. 2. Bystyret vil at kompetanseutviklingsarbeidet i skolesektoren skal følge disse retningslinjene skoleåret : - Entreprenørskap klasseledelse, atferdsmestring, lesing, digital kompetanse og realfag skal ha spesielt fokus - Systemene for kartlegging og systematisering av resultater forbedres og implementeres - Felles, kommunale program og skoleprogram støtter og utfyller hverandre for å oppnå god effekt av programmet. - Lærere som tar videreutdanning etter egen interesse og skolens behov, tilgodeses med tid og stipend. 3. OK-avdelingen gjennomfører tilsyn med skolene for å sikre at kompetansen utnyttes og forbedringer skjer. 4. Bystyret vil ha seg forelagt rapport der arbeidet med kompetansehevingsprogrammet samt resultatene av arbeidet framlegges. Saken fremmes våren Denne saken er i henhold til pkt. 4 i vedtaket. Videre i saken gjøres rede for aktivitetene under pkt. 2. Pkt. 3 gjøres rede for -.

4 Evaluering av opplegget for : Evalueringa av opplegget for kompetanseheving av lærerne skoleåret , viser at vi har hatt i overkant høy aktivitet på området kompetanse- og profesjonsutvikling. Dette viser seg i form av at det er vanskeligere å få skolene til å stille med lærere på kurs, det er liten kontinuitet i deltakelsen og entusiasmen virker synkende. Det kan være flere grunner til dette. I henhold til bystyrevedtaket, har OK-avdelingen lagt til rette for lærere som tar videreutdanning. 50 lærere har benyttet seg av dette et tall som er noe i overkant av det som var forventet. Dette er 4. skoleår med høy aktivitet. Det kan ikke ses bort fra at dette avstedkommer en viss slitasje. ÅR Antall deltakere Økning % % Antall seminartimer Gjennomsnittlig timer per aktivitet % Gjennomsnitt timer per lærer i kommunen % Tabellen viser at antallet deltakende lærere i aktivitetene har gått opp med 12%, mens varigheten for den enkelte har gått ned. Under følger en detaljert oversikt over aktivitetene samt deltakelse og omfang Område Aktivitet Antall deltakere Omfang Totalt Skoleprosjekter Vurderingsprosjektet 85 22, Skoleinitierte kurs/ prosjekter 200 7, Vikar for lærere som tar videreutdanning 50 39, PALS 40 7,5 300 Veiledning av nytilsatte 18 22,5 405 Lederutvikling Modul VI 4 samlingsdager 70 30, Modul VIII 4 samlingsdager 70 30, Oppsamling modul I og II Hel- og halvdagssamlinger 19 60, Fellesprosjekter Gi rom for lesing Straks (inkl barnehage) 19 14,0 266 Fagdager i straks 18 15,0 270 Skrivekløe 18 7,5 135 Nettverk skolebibliotekarene 40 10,5 420 Digital begynneropplæring 84 4,0 336 Zippys venner 30 15,0 450 Leselærerprosjektet 32 10,0 320 Lesestrategier 40 22,5 900 LUS 300 7, Begynneropplæring 50 22, Realfag Mattis 45 22, Matematikk 5/ , Funksjonsnettverk Fronteradministrasjon 8 13,0 104 IKT Veiledere 25 15,0 375 Mappevurdering 45 12,0 540 PP-tjenesten 40 37, Rådgiverne 9 15,0 135 Den Kulturelle Skolesekken 25 15,0 375 Migrasjonspedagogikk GNO - grunnleggend norsk 45 7,5 338 Rus Ung og rus 17 7,0 119 Utviklingsprosjekter Språk Engelsk for mellomtrinnet 20 37,5 750 Fransk nettverk 8 9,0 72 Spansk 2 100,0 200 First Scandinavia Newton utvikling av pilot 2 37,7 75 Newton deltakelse i pilot 10 15,0 150 LearnIT, 4 21,0 84 FLL - robotprogramering 2 6,0 12 Ungt entreprenørskap Mitt lokalsamfunn/ andre 35 3,5 123 Elevbedrift 45 3,0 135 Nettverk/ kurs 28 9,0 252 Annet 22 7,5 165 SUM AKTIVITETER I Gjennomsnittlig timer per aktivitet Gjennomsnitt timer per lærer i kommunen 16,0 45

5 Stimuleringen av skolene i forhold til lærere som tar videreutdanning har fungert godt på den måten at mange har benyttet seg av det. 50 lærere produserer i løpet av skoleåret til sammen studiepoeng. Det er overført kr til skolene for å dekke vikar, i tillegg er det overført kr direkte til lærerne som stipend. Som man vil se, er aktiviteten svært høy. Rektorkollegiet konkluderer med at den ligger på kanten i forhold til den kapasitet lærerne hver for seg, og skolene som kollektiv, har. I store trekk får de enkelte tiltak god tilbakemelding i forhold til innhold og relevans sett i forhold til det arbeidet lærere og skoleledere skal gjøre i det daglige. Det er det samla tilbudet og graden av inngripen i det daglige arbeidet dette avstedkommer, som oppfattes som vanskelig. Mange lærere føler stor belastning ved å følge kompetansehevingsopplegg samtidig med at arbeidet skal utføres på vanlig måte. Mange lærere føler at de belaster resten av skolen ved fravær. Noen av rektorene føler belastning ved å måtte tilrettelegge for relativt hyppig fravær i forbindelse med kompetanseheving. Lederutviklingsprogrammet har i skoleåret bestått av to moduler. Med disse to modulene er første del av programmet komplettert med i alt 8 moduler. Opplegget er gjennomført i samarbeid med HBO 1 og kvalitetssikret gjennom NTNU 2. Programmet har obligatoriske arbeidskrav og mulighet for formalisering med mastergrad i skoleledelse som mål. I øyeblikket har ca 35 kandidater som formaliserer. Ved utgangen av skoleåret vil alle skolelederne i kommunen fylle kompetansekravene som er annonsert fra departementet. I lederprogrammet er det blitt tatt opp kandidater uten lederjobb eller erfaring. Dette har vist seg å være meget gunstig i forhold til å rekruttere nye skoleledere. Søkertallet til nye lederstillinger er blitt markert høyere de siste to årene. Regnskap for skoleåret og høst Utgifter Høst 07 Utgifter Vår08 Utgifter Høst 08 Lederopplæring Prosjekt Gi rom for lesing Prosjekt Realfag naturligvis Prosjekt Fremmedspråk Prosjekt Læring i en digital verden Prosjekt Kunnskapsløftet generelt Prosjekt Læringslaben Prosjekt Skoleinitierte kurs/ prosjekter Prosjekt PALS Prosjekt Læringsstiler Prosjekt Realfag, naturligvis Prosjekt Newton Prosjekt Kulturlandskap Prosjekt Kunnskapsløftet totalt - regnskapsført Finansiert av statlige midler Finansiert av DA-midler Finansiert av midler fra First Scand Fin av entreprenørskapsmidler fra fylket Høgskolen i Bodø 2 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Trondheim

6 Finansiert av kommunale midler Budsjettert finansiering totalt Avvik budsjett - regnskap (39 927) Vurderinger Staten legger om sitt opplegg for etter- og videreutdanning fra skoleåret En avtale mellom staten, organisasjonene og KS gjør at staten tar ansvar for videreutdanning av lærere. Staten sørger for studieplasser i prioriterte fag, og dekker 40 % av utgiftene til vikar. Det forutsettes at kommunene betaler 40 % og læreren selv tar 20 % som egeninnsats. Dersom de midler som stilles til rådighet fra staten fordeles mellom kommunene på vanlig måte, vil Bodø kunne få tildelt studieplasser tilsvarende 210 studiepoeng. Dette betinger at kommunene stiller med ca kr til å dekke sin andel til vikar. Avtalen begrenser omfanget av aktiviteten på videreutdanningssiden kraftig. For tilsvarende beløp produseres inneværende skoleår ca studiepoeng. Midlene som har tilkommet kommunen som direkte tilskudd vil bli redusert, og vil slik det ser ut bli tildelt via Fylkesmannen etter søknad. Det regnes med at Bodø kommune vil kunne få tildelt mellom 1,2 og 1,5 mill. kr. for skoleåret I forbindelse med budsjettet for 2009 ble det besluttet å skjære ned på midlene til profesjons- og kompetanseutvikling med 1 mill. kr. Dette vil ha en effekt på ca kr for skoleåret På bakgrunn av dette må aktiviteten reduseres ganske betraktelig neste skoleår. Det foreslås konsentrasjon om følgende tiltak: - Vurderingsprosjekt skolebasert med nettverk og oppfølging - Lesing - Regning og matematikk - Digitale ferdigheter - Entreprenørskap - Lederutvikling - Videreutdanningsplasser i statens regi Tilsynet med skolene, medarbeidersamtaler med rektorene samt diskusjoner i rektorkollegiet, viser at samtlige skoler har behov for å ha fokus på profesjonsutøvelsen. Det er behov får å bli klarere i forhold til standarder, forventninger, oppfølging, vurdering, arbeidsro sentrale elementer i lærerprofesjonen. Oftest nevnes begrepene klasseledelse, vurdering og medvirkning. Entydigheten i fokus mellom skolene er påfallende i en grad som gjør det mulig - og ønskelig - med en felles, kommunal prosjektoverbygging. Dette bør skje ved at skolene ut fra innretning på sine skoleprosjekter danner nettverk. Nettverkene følges opp med prosessveiledning i samarbeid med HBO eller andre kompetansemiljø. Satsingen på lesing har gitt resultater. Det er viktig å holde kontinuitet ved å opprettholde ordningen med STRAKS-kontaker. Tidlig innsats må gis innhold gjennom utvikling av rutiner og metoder. Leselærerprosjektet et opplegg for å intensiv leseopplæring -, LUS leseutviklingsskjema, lesevenn og diverse fagkurs utgjør innholdet i satsingen. Det er viktig å opprettholde trykket i regning og matematikk. Opplegget for neste skoleår vil først og fremst bestå i oppfølging av skolene gjennom MATIS-kontakter samt fagkurs av kortere varighet. Det samme gjelder digitale ferdigheter. Også på dette feltet følges IKT-veilederne opp, mens det tilbys kurs av kortere varighet etter behov.

7 Satsingen på entreprenørskap bør fortsette. Samarbeidspartnerne i dette er Ungt Entreprenørskap (UE) og First Scandinavia (FS). Sammen med UE opprettholdes nettverk internt i kommunen og med andre kommuner. Elevbedrift, gründercamp og andre elevretta prosjekter gjennomføres. FS er samarbeidspartner på Newton, Firt Lego League og det internasjonale LearnIT. Lederutviklingsprogrammet går videre med litt forskjellige aktiviteter. De lederne som har fulgt programmet fra starten og har formalisert alle 8 modulene, tilbys å fortsette på et løp fram mot master. Det blir neppe mulig å tilby dette til alle studentene, men det bør være et mål å få alle som ønsker det igjennom i løpet av en 4-årsperiode. Vi fortsetter å kjøre oppsamling for studenter som har kommet inn i programmet under veis. Modul III og IV gjennomføres i løpet av skoleåret dersom deltakelsen er stor nok. De skolelederne som har fulgt programmet fra starten uten å formulere modulene gjennomfører et opplegg fram mot 30-studiepoengs eksamen slik at de fyller statens krav til kompetanse for skoleledere. Budsjett for kompetansehevingsprogrammet Ut fra ovenstående er det utarbeidet foreløpig budsjett for skoleåret Utgifter Område Aktivitet Høst 2009 Vår 2010 SUM Andel Skoleprosjekter Prosjektledelse, veiledning etc % PALS (2 nye, 4 "gamle") % Andre utgifter - reiser etc % 23 % Lederutvikling Oppsamling mod. III/IV 8 samlingsdager % Repetisjonsopplegg m/ eksamen % Mastergradsløp 10 kandidater % 16 % Grunnleggende Lesing/ norsk % ferdigheter/ fag Regning/ matematikk % IKT i alle fag % 14 % Entreprenørskap Samarbeide med UE % First Scandinavia; Newton, LearnIT, FLL % Andre entreprnørskapstiltak % 8 % Videreutdanning Vikarutgifter til 7 statlige plasser % 33 % Reserve % 5 % SUM utgifter % 100 % Inntekter Tilskudd fra staten ( ) ( ) ( ) 67 % Tilskudd fra Nordland fylkeskommune, entreprenørskap (40 000) (40 000) (80 000) 4 % Andre tilskudd (20 000) (30 000) (50 000) 2 % 73 % Netto utgifter (kommunal andel) % 27 % Det forventes her et samlet bidrag fra staten på kr. 1,4 mill. Opplegget fra staten framstår så langt noe uklart, men det forventes - ut fra de signaler som er gitt - at kommunenes systematiske arbeid på kompetanse- og profesjonsutvikling vil kunne innbringe tilskudd tilsvarende dette. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune må ta konsekvensen av at omfanget på aktivitetene på kompetanse- og profesjonsutvikling har passert grensen for bærekraft. Dette sammen med reduserte midler fra staten og en budsjettmessig innsparing, gjør at aktiviteten i skoleåret konsentreres og reduseres. Tabellen nedenfor viser anbefalt satsing på kompetanse- og profesjonsutvikling i Område Aktivitet Omfang Skoleomfattende prosjekt Alle skolene utformer et prosjekt for profesjonsutvikling. - Tema for skoleåret er vurdering, elevmedvirkning og klasseledelse - Ut fra valgt innretning på prosjektet dannes nettverk av skoler - Nettverkene får ekstern veiledning Alle lærere og - så langt det er mulig andre ansatte på skolene Grunnskolekontoret sørger for ekstern kompetanse til veiledning, samt oppfølging av prosjektene

8 Grunnleggende ferdigheter og fag Entreprenørskap Lederutvikling Videreutdanning i statlig regi - Det lages en kommunal overbygning som ivaretar oppfølging og kvalitetssikring av prosjektene Lesing - Oppfølging av skolenes STRAKSkontakter - Kurs for alle som skal ha begynneropplæring - Tidlig innsats rutiner og metoder. Blant - LUS leseutviklingsskjema - Lesevenn - Fagkurs av kort varighet med forskjellig innretning Regning og matematikk - Oppfølging av MATIS-kontaktene - Tilbudskurs av kortere varighet Digitale ferdigheter i alle fag I samarbeid med Ungt Entreprenørskap - Nettverk for entreprenørskapskontakter - Elevbedrift - Gründercamp - Andre opplegg i regi av UE I samarbeid med First Scandinavia - Newton - First Lego League - LearnIt Lederutviklingsprogrammet i samarbeid med HBO og NTNU - Repetisjonsopplegg med 30 stp. eksamen slik at alle skolelederne våre oppfyller kravene til lederkompetanse - Mastergrad i skoleledelse tilbys et antall ledere - Oppsamling på modul III og IV for studenter som har kommet inn i programmet under veis i programmet Bodø kommune søker Fylkesmannen om statlige studieplasser tilsvarende 3,5 årsverk 7 studieplasser av 30 studiepoeng. Følgende områder prioriteres - Matematikk (4 studieplasser) - Lulesamisk (1 studieplass) - Leseopplæring (2 studieplasser) Utvalgte lære: - Lærere i 1. klasse - STRAKS-kontaktene - Leselærere - Lærere på 11 skoler som bruker LUS - Enkeltlærere etter skolens behov OK-avdelingen står for opplegg og har ansvar for kompetanse og kvalitet. Utvalgte lærere - MATIS-kontaktene - Enkeltlærere etter skolens behov OK-avdelingen står for opplegg og har ansvar for kompetanse og kvalitet Oppfølging og utdanning av IKTveiledere Tilbudskurs av forskjellig art Utvalgte lærere - Entreprenørskapskontaktene - Lærere som har ansvar for elevbedrift, Gründercamp, FLL, Newton, LearnIt etc. - Lærere som skal benytte andre opplegg i regi av UE eller FS OK-avdelingen samarbeider med UE og FS om tilrettelegging Ledes av samarbeidsgruppe bestående av OK-avdelingen HBO, en skoleleder og Utdanningsforbundet. OK-avdelingen utformer søknad til Fylkesmannen og videreutlyser dette til de skolene som dokumenterer behov.

9 Forslag til innstilling 1. Bystyret tar regnskapet for og høst 2008 til orientering. 2. Bystyret vil at kompetanse- og profesjonsutviklingsarbeidet i skolesektoren skal følge disse retningslinjene skoleåret : - Skoleomfattende prosjekt på alle skolene med fokus på klasseledelse, vurdering og elevmedvirkning i læringsarbeidet. Skolene inngår i nettverk med ekstern veiledning og oppfølging fra OK-avdelingen - Etterutdanning med fokus på grunnleggende ferdigheter i IKT, lesing og regning. Begynneropplæring og tidlig innsats skal ha hovedfokus - Kompetanseheving innenfor entreprenørskap gjennomføres i samarbeid med Ungt Entreprenørskap og First Scandinavia. - Lederutviklingsprogrammet videreføres ved at alle skolelederne avlegger eksamen som tilsvarer statens krav til lederkompetanse for skoleledere, et antall kandidater får starte på påbygging til mastergrad, og oppsamling på modul III og IV for studenter som har kommet til under veis. - Bodø kommune søker fylkesmannen om 7 statlig finansierte studieplasser. Matematikk, leseopplæring og lulesamisk prioriteres. 3. Bystyret vil ha seg forelagt rapport der arbeidet med kompetansehevingsprogrammet samt resultatene av arbeidet framlegges. Saken fremmes våren Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør

10 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 09/6 Komite for oppvekst og kultur Bystyret Evaluering Rådhusmøtet Sammendrag Rådhusmøtet er et av flere tiltak som ble iverksatt for å øke barn og unges medvirkning og innflytelse i Bodø. Etter 10 års drift er det naturlig å evaluere tiltaket, og se det i sammenheng med de øvrige tiltakene innenfor oppvekst. Rådhusmøtet vurderes som et tverrfaglig tiltak i oppvekstarbeidet med fokus på brukermedvirkning og demokratiopplæring. Tiltaket videreføres med noen forslag til forbedringer. Saksopplysninger Rådhusmøtet ble arrangert for første gang i 1999, som et ledd i arbeidet med økt medvirkning for barn og unge i Bodø kommune, jamfør bystyrets vedtak 194/96. Målsettingen med Rådhusmøtet er: Skal være en arena der barn, unge og politikere møtes til dialog og samarbeid Barn og ungdom skal se resultatet av eget engasjement Ideen er at barn og unge skal være med og fordele ,- kr til tiltak i et møte mellom barn, ungdom, lokalpolitikere, og administrasjonen. En forutsetning er at tiltakene kommer fra barn og unge selv, gjennom et grundig forarbeid i skolene. Kulturkontoret er sekretariat for Rådhusmøtet. Tiltakene som ble sendt til Rådhusmøtet var på det tidspunkt både av kortsiktig og langsiktig karakter. De kortsiktige tiltakene ble behandlet og votert over på møtet, mens de langsiktige tiltakene skulle følges opp i det videre planarbeidet på avdelingene. Avdelingene hadde ikke rutiner for å følge opp de langsiktige forslag i planarbeidet, og det resulterte i at det etter hvert bare kom inn forslag på kortsiktige tiltak. Selve møtet organiseres på følgende måte: Ordfører og varaordfører er vertskap for dagen, og møtet gjennomføres etter samme formelle prinsipper som et bystyremøte. Det møter 2 elever fra hver skole, det dannes grupper der 3-4 skoler deltar. Gruppene skal drøfte seg fram til ei prioritering av gruppemedlemmenes forslag. For å bistå elevene deltar det en politiker i gruppearbeidet.

11 Hver gruppe peker ut en representant som representerer gruppen i redaksjonskomiteen. De siste årene er det leder av ungdomsrådet som leder arbeidet i redaksjonskomiteen. To politikere bistår redaksjonskomiteen i sitt arbeid. Redaksjonskomiteen gjør ei endelig innstilling som legges fram i plenum til endelig avstemning. Etter møtet utbetales beløpene til den enkelte skole, som har ansvaret for at tiltakene gjennomføres. Evalueringen ble gjennomført ved at alle elevrådslederne både på ungdomstrinnet og mellomtrinnet ble invitert til hver sitt møte. I tillegg inviterte vi 1 representant fra politikerne og 1 representant for kontaktlærerne for elevrådet samt 2 representanter fra kulturkontoret. På møtene ble dialog og spørreskjema brukt som metode for evaluering. Spørreskjema og svar ligger vedlagt. Det møtte opp 5 representanter fra barneskolene til møte den og 4 representanter fra ungdomstrinnet den I tillegg møtte en politiker og en kontaktlærer for elevrådet til møte den Det var med andre ord svært få deltagere i forhold til antall inviterte. Svarene fra de framøtte viser at det er ganske like oppfatninger om Rådhusmøtet. Vi velger derfor å tro at svarene er rimelig representativ selv om det var få deltagere. I arbeidet med å nå målsetningene må en sette av tid til motivasjon, prosessarbeid og opplæring. Det er blant annet viktig at en blir involvert i arbeidet og ser resultatet av eget engasjement. Forslagene og bearbeiding av forslagene gjøres på skolene før de oversendes administrasjonen. Dette er en prosess der hovedsaken er å involvere så mange elever som mulig, og der de voksne på skolen er hjelpere. Tilbakemeldingene viser at enkelte skoler setter av mye tid, og at forberedelsene til Rådhusmøtet er en del av årshjulet ved skolen, mens andre jobber mindre systematisk i forberedelsene. Som en del av tiltaket fikk alle elevrådene tilbud om kurs i elevrådsarbeid, der også Rådhusmøtet var tema. Kursene ble gjennomført høsten 1999, 2001 og Det ble etter hvert så ressurs krevende at det ikke var kapasitet til å tilby kurs for elevrådene etter den tid. Etter hvert har skolene selv tatt ansvaret for forarbeidet til Rådhusmøtet. Tilbakemeldingen fra elevrådene er at det er stor variasjon i hvilken opplæring elevrådene får. Målene med Rådhusmøtet er som før nevnt at: - Det skal være en arena der barn, unge og politikere møtes til dialog og samarbeid. For at dette skal kunne oppnås må politikere delta på møtet og være i dialog med elevene. Dette har fungert veldig bra, og tilbakemeldingen viser at det er nyttig for både barn, unge og politikere å møtes på denne måten. De siste årene har det imidlertid vært færre og færre politikere som har møtt opp, noe som har ført til at enkelte grupper ikke har hatt politikere med seg i arbeidet. Styret i ungdomsrådet har da erstattet politikerne. Representantene fra ungdomsrådet har gjort en glimrende jobb i gruppene, men de er ikke folkevalgt og har heller ikke den tyngden som en politiker har. Muligheten for den gode dialog har delvis forsvunnet, noe som er uheldig for begge parter. - Barn og unge skal se resultatet av eget engasjement. For at elevene skal se resultatet av eget engasjement er det viktig at tiltakene gjennomføres umiddelbart etter møtet. I gjennomføringsfasen trenger elevene hjelp fra voksne både på skolen og kanskje fra andre etater i kommunen. Dette arbeidet har langt på vei lykkes, og tar vi en runde på skolene vil vi se mange konkrete resultater fra Rådhusmøtet. Vi kan likevel bli bedre på dette feltet, budsjettet viser at enkelte skoler ikke henter ut pengene de er blitt tildelt fra Rådhusmøtet. Det er for

12 eksempel i disse dager sendt ut purring til en del skoler slik at de kan få overført pengene før årsslutt. Tilbakemeldingene er at en del elevrådsledere er usikker på om tiltaket er gjennomført, eventuelt når det vil bli gjennomført. Dette gir feile signaler til elevene og er noe vi må unngå. Vurderinger Ut fra tilbakemeldinger fra elever, kontaktlærere og politikere kan det se ut som at målsettingen med Rådhusmøtet er delvis oppfylt. Når selve møtet starter er det ikke noe tvil om at elevrepresentantene kommer i dialog med de politikerne som er tilstede. Som tidligere nevnt er det færre og færre politikere som møter opp. Fortsetter denne utviklingen, kan Rådhusmøtet som arena for den gode dialog mellom barn og politikere bli betydelig svekket. Derfor er det viktig at politikerne prioriterer dette og møter opp. Forarbeidet og etterarbeidet må gjøres mer systematisk for at en skal oppnå målene med Rådhusmøtet. Forarbeidet må sikres på en bedre måte ved at elevrådene får den opplæringen og veiledningen de trenger for å kunne gjøre en best mulig jobb, og sørge for at alle elevene involveres enda bedre i denne fasen. I etterarbeidet må tiltakene gjennomføres snarest mulig etter møtet, og synliggjøres for alle elevene på skolen. På den måten ser de resultatet av eget engasjement. Dette må dokumenteres. Årsaken til at en ikke har lykkes helt med å nå målene er sammensatt. Følgende kunne blant annet vært gjort: oppdatert informasjon til elevråd og skoler oppfølging og konkrete krav til skolene i forbindelse med gjennomføring av innvilget tiltak. dialogen med det politiske system kan gå kontinuerlig gjennom hele året, slik at den politiske deltagelsen på møtet øker. utarbeidet rutiner for hvordan administrasjonen skal håndtere innspill i forbindelse med planarbeidet Det ble i sin tid bestemt at Rådhusmøtet er et tiltak i regi av kulturkontoret. Tiltakets natur er tverrfaglig, slik at fagkontorene har vært involvert på ulike måter, både i for og etterarbeid men også i gjennomføringen. Som en del av evalueringen må tiltaket vurderes som en del av oppvekstarbeidet, der oppvekstkoordinatoren er ansvarlig, og fagkontorene utøvere av tiltaket med hver sine roller og oppgaver. Da kan en i større grad få et samordnet og systematisk arbeid knyttet mot demokratiopplæring og brukermedvirkning. Det er mange måter å organisere Rådhusmøtet på. Vi valgte å ta utgangspunkt i skolen, ut fra ei tenkning om at alle får delta i prosessen. Andre kommuner velger å organisere det på andre måter, de kan ha bydelsmøter, der også representanter fra lag og foreninger er representert i forhandlingene. I den videre utviklingen av Rådhusmøtet vil både organisering og innhold bli vurdert. Det vil også være naturlig å justere målene slik at de er samstemt med kommunens øvrige mål om å styrke arbeidet med økt demokrati og brukermedvirkning. Konklusjon og anbefaling Rådhusmøtet skal fortsatt være en del av kommunens tiltak for å styrke barn og unges rett til medvirkning og til demokratiopplæring. For at arbeidet skal være målrettet og systematisk gjøres følgende: Rådhusmøtet er et tverrfaglig tiltak innenfor oppvekstarbeidet, der oppvekstkoordinator har det overordnede ansvaret, mens fagkontorene har det utøvende ansvar

13 I løpet av 2009 skal mål, innhold og organisering av Rådhusmøtet justeres og sees i sammenheng med kommunens øvrige arbeid når det gjelder økt demokrati og brukermedvirkning Bystyret orienteres om resultatet av dette arbeidet i juni 2010 Forslag til innstilling 1. Rådhusmøtet skal fortsatt være en del av kommunens tiltak for å styrke barn og unges rett til medvirkning og til demokratiopplæring. 2. Rådhusmøtet er et tverrfaglig tiltak innenfor oppvekstarbeidet, der oppvekstkoordinator har det overordnede ansvaret, mens fagkontorene har det utøvende ansvar. 3. I løpet av 2009 skal mål, innhold og organisering av Rådhusmøtet justeres og sees i sammenheng med kommunens øvrige arbeid når det gjelder økt demokrati og brukermedvirkning. 4. Bystyret orienteres om resultatet av dette arbeidet i juni 2010 Saksbehandler: Torild Holmedal Svein Blix Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykt vedlegg: Evaluering Rådhusmøte svar på spørsmål

14 Kulturkontoret Dato: Saksbehandler:... Torild Holmedal Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /08 Saksnr./vår ref.:... 08/429 Arkivkode: Svar på spørsmål- evaluering Rådhusmøtet Hva er bra med rådhusmøte? - At vi får delta, og snakke for vår skole slik at vi får det vi har søkt på - Stort sett alt - Unger får sjansen til å oppleve noe som man ellers ikke opplever, og de forskjellige skolene får en sjanse til å få penger. - At det setter i gang en prosess på skolene, der det diskuteres og elevene får øve seg i å argumentere, legge frem forslag og ta et valg. ( lærer ) - At barn får penger til skoler/fritidsklubber som de kan bruke til noe de vil ha og de trenger for å trives. At de som er med på rådhusmøte får lære litt om hvordan slike ting fungerer. - Utvikling for elevene i form av taleholdning, presentasjon osv. Skolen får ekstra penger som brukes konkret på det elevene ønsker - Man ser virkningen av det man har gjort fort, og pengene brukes på elevene. - At elevene får være med å bestemme i gruppene, og vi får presentere noe fra skolene.f.eks vise en film eller powerpoint - Øvelse i forhandling. Rullerende pengetildeling. Tydelig ulik jobbing før interessant det som skjer underveis i møte Hva kunne vært gjort annerledes for at rådhusmøte skulle vært ennå bedre? - jeg syns det var bra sånn som det var - i den lange pausen kunne det vært aktiviteter eller noe lignede for barna - En aktivitet for de som ikke er med i redaksjonskomiteen. Dumt å - Mens redaksjonskomiteen hadde møte kunne det fåregått noe, slik at de andre hadde hatt noe å gjøre. - Oppfølging/forberedning av skolene og representantene - Hvordan skolene griper fatt i dette Hva har vært din oppgave i forkant av rådhusmøte? - vi har søkt og sett etter det vi har ønsket på nettet, og snakket med de andre trinnene. - Søkt på nettet og gått rundt til elevene på skolen - Å skrive ned det som ble sagt, og å lage powerpointen som ble vist - Jeg er kontaktperson/sekretær i elevrådet - Å finne ut hva barna vil ha med. Vi har sittet i grupper og diskutert rundt ønskene til elevene Kulturkontoret Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø, Sentralbord: postmottak@bodo.kommune.no Besøksadresse: Ekspedisjon: torild.holmedal@bodo.kommune.no Bankkonto: Kongensgt 23, 8006 Bodø Telefax:

15 - Hjelpe de som skal på møte med forberedelser argumentasjoner - Diskuterte hva vi skulle søke om, og skrive søknad - Min oppgave var å ha elevrådsmøte før rådhusmøte, for å få representantene til å spørre klassene om hva som skal søkes på, og deretter skrive søknad - Veileder Hvordan har elevrådet jobbet i forhold til rådhusmøte? - vi har snakket om det - Hver klasse har jobbet med ønsker, valgt ut noen så har elevrådet gått gjennom alle innspill fra klassene etter flere runder valgte representantene - De så på hva barna på skolen ønsker, og hva som var best for de fleste. - Effektivt. Tverlandets elevråd setter høy fokus på rådhusmøte - Diskutert med rektor, og snakket med de andre elevene - Elevrådet har diskutert de forslagene som kom fra klassene, og funnet ut hva som var det beste å søke på Hvem tok den endelige avgjørelsen på om hva det skulle søkes etter? - vi i elevrådet gikk rundt og spurte de mindre trinnene og de større, og valgte til slutt det som ble nevnt mest. - Det var barna - Vi i elevrådet hadde noen valg å velge mellom, og da tok vi det som vi trengte mest. - Elevrådet - Elevrådet og de fleste barna. - Elevene i elevrådet - Hele skolen avstemming - Elevrådet tok den endelige avgjørelsen - Elevrådet tok den endelige avgjørelsen for at det skulle bli mest rettferdig i forhold til hva elevene vil Hvor mange ganger har du deltatt på rådhusmøte? - første gang - Deltatt en gang før - Har deltatt en gang - Bare denne gangen - En gang - Tre ganger - En gang - To ganger - Første gang Har pengene blitt brukt til det dere har søkt på? - ja - jeg er ikke riktig sikker, men tror det er bestilt - Nei, jeg har ikke hørt noe om det ennå. Vi skal kjøpe det til sommerferien, eller høsten sikkert. Svar på spørsmål- evaluering Rådhusmøtet 2 av 4

16 - JA, det har de. Vi har sceneteppe, hoppestokker, akematter, kano, smash baller m.m som vi har kjøpt etter rådhusmøte - Det skal de bli - Ja - Ja. Pengene ble brukt til det vi søkte på - Pengene er enda ikke brukt, men vi har sjekket ut på det vi skulle kjøpe og har ikke bestemt oss helt enda. Kulturelle innslag? - Har vært forskjellige fra år til år. Det er positivt Andre ting? - syns at Christoffer tok litt raske avslutninger etter tilbakemelding fra salen - Felles aktivitet i lunsjen - Håper Bodø kommune fortsetter denne gode tradisjonen, det er mye læring i prosessen fram mot rådhusmøte. - Vi vil gjerne at rådhusmøte skal fortsette Ellers: Presentasjonene kan inneholde det de fikk penger til året før. Søknadene må være tydelig å klar på hva man ønsker Rådhusmøte må fortsette Ordførere var ok, men det kan nevnes fra han hvilke regler som gjelder i bystyresalen Viktig med gode prosesser i skolene Skolere lærere Politikere og administrasjon er forsvunnet mer og mer fra skolene. Bodø ungdomsråd skal ikke erstatte disse Presentasjon skal være av skolen ikke av det de søker etter Forarbeid av administrasjon og politikere også Feil årstid? Henvis til oppvekstplan Elevene må får bestemme hva det skal søkes til flere tiltak til fritiden Klare føringer hele veien Føringer på presentasjon Vi kan velge ut skolene som skal presentere. Gå på rundgang Lage tidsur Ferdiglaget søknader Prosessene i skolene må bli bedre Mer engasjement Barnetalsperson System fronter Skoleting skal man ikke søke på Svar på spørsmål- evaluering Rådhusmøtet 3 av 4

17 Elevskolering Med hilsen Inger Lund konsulent Svar på spørsmål- evaluering Rådhusmøtet 4 av 4

18 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1899 B14 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/7 Komite for oppvekst og kultur Bystyret Tilstand og ressursbruk i skolene Innhold: Tilstand og ressursbruk i skolene Sammendrag Tilstanden i Bodøskolene Lesetest på 2. trinn resultater av STRAKS-prosjektet Nasjonale prøver Resultater i skolene grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer Læringsmiljøet Tilsyn med skolene høsten Lover og regler (Hvovedavtalen, opplæringslova)... 6 Resultatfokus... 6 Organisering... 6 Leseopplæring... 6 PP-tjenesten Ressurser i grunnskolen Økonomiske rammevilkår Økonomisk resultat Budsjettet for skoleåret Elevtall og prognoser Konklusjon og anbefaling Status i forhold til bystyrets vedtak av Utfordringer skoleåret Anbefaling Forslag til innstilling Sammendrag OK-avdelingen melder hvert år en sak om tilstanden og ressursbruken i grunnskolen. I denne saken legges fordelingen av personalressursene i skolene for skoleåret fram, samtidig som resultatet av skolenes arbeid og elevtallsutviklingen søkes belyst. Lokale resultater holdes opp mot nasjonale tilstandsanalyser og forskning, og det konkluderes med tiltak for kommende skoleår. I forslaget til innstilling tas det til orde for sterkere økonomistyring, grundigere oppfølging og kontroll, videre satsing på kompetanse- og profesjonsutvikling og utvikling av skoleanlegg.

19 2. Tilstanden i Bodøskolene 2.1. Lesetest på 2. trinn resultater av STRAKS-prosjektet Hvert år gjennomføres det tester på 2. trinn i lesing og matematikk. Lesetesten angir 39 poeng som kritisk grense for tiltak. På matematikktesten har man lagt opp til en normert kritisk grense som varierer ut fra vanskegrad. Tabellen for lesing viser at Bodø kommune er meget gode på lesing. STRAKS-prosjektet har båret frukter! I matematikk er Bodø på linje med nasjonal normering. Dette må anses som et relativt dårlig resultat byens befolkningssammensetning og de gode leseresultatene tatt i betraktning. Tabell 1: Resultater lesing 2. trinn 2008 Tabell 2: Resultater matematikk 2. trinn 2008 Prosentandel 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Serie1 1,6 27,8 70,6 Poeng Prosentandel Bodø, resultat matematikk 2. kl ,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Normering 20,0 % Bodø 19,1 % 19,7 % 61,2 % Poeng Normering Bodø 2.2. Nasjonale prøver 2008 Høsten 2008 ble det igjen avholdt nasjonale prøver for grunnskolene. Lesing, regning og engelsk ble testet på 5. og 8. trinn. Resultatet av testene plasserer elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer der 1 er lavest og 3 evt. 5 er høyeste. Tabell 3: Resultater 5. trinn Tabell 4: Resultat 8. trinn På begge trinn utmerker Bodø seg ved å ha bedre resultater enn landsgjennomsnittet, resultatene for kommunene i gruppe 13 og Nordland fylke. Tendensen er klarere på 8. enn på 5. trinn og klarest i lesing og regning.

20 Tabell 5: Mestringsnivå lesing 5. trinn Tabell 6: Mestringsnivå lesing 8. trinn Det er en klar tendens til at flere elever mestrer på høyeste og for 8. trinn nest høyeste nivå, mens andelen som scorer på laveste og nest laveste nivå går ned. For kommunen som helhet er profilen gledelig. Den viser at det vi gjennom de siste årene har hatt fokus på, gir resultater som kan leses ut av de nasjonale prøvene. Særlig legges det merke til at regning har en klar forbedring. Det er fortsatt forskjeller skolene mellom. Materialet viser klare tendenser til en utjevning mellom sammenlignbare skoler. Det er fortsatt skoler som har store utfordringer i forhold til læringsutbytte. På den annen side har vi skoler som er blant de beste i landet. De nasjonale prøvene er først og fremst et redskap for den enkelte skole og det enkelte lærerfelleskap for å bedre eget læringsarbeid og derved få bedre læringsresultater Resultater i skolene grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer Hvert år utarbeides karakterstatistikk for skolene. Denne statistikken overvåkes av OK-avdelingen med sikte på å sikre læringsutbyttet for elevene. Tabell 7: Karakterutvikling eksamen 4,1 Tabell 8: Karakterutvikling standpunkt 4,5 3,9 3,7 4 3,5 3,3 3,5 3,1 2,9 3 2,7 2, Engelsk 3,7 3,5 3,6 3,7 3,6 Matematikk 3,3 3,3 3,1 3 3,2 Norsk hovedmål 3,8 3,9 4 3,7 Norsk sidemål 3,4 3,5 3,5 3,7 2, Engelsk 3,8 3,8 3,9 3,9 3,8 Matematikk 3,4 3,4 3,6 3,5 3,5 Norsk hovedmål 3,8 3,9 3,9 3,8 4 Norsk sidemål 3,5 3,7 3,7 3,5 3,8 Det registreres en viss utflating i forhold til at det over år har vært en tendens til at elevene våre har fått bedre og bedre karakterer. Tendensen til at elevene gjør det markert dårligere til eksamen i matematikk, og at karakterene i dette faget har hatt en dalende tendens, ser ut til å snu. Karakterene gir grunnlag for inntakspoeng grunnskolepoeng til videregående skole.

21 Tabell 9: Grunnskolepoeng ,00 40,50 40,00 39,50 39,00 38,50 38,00 37,50 37,00 Bodø kommune Nasjonalt Nordland fylke Kommuneg ruppe 13 Skedsmo Sandefjord kommune kommune Ålesund kommune Rana kommune Harstad kommune Tromsø kommune Serie1 40,70 39,70 39,50 39,64 40,50 38,90 40,90 38,30 38,60 40,10 Elevene i Bodø har gjennomsnittlig høye grunnskolepoeng for inntak i videregående skole. Av sammenlignbare kommuner er det bare Ålesund som kommer bedre ut. Systemet rundt inntakspoeng ble lagt om i 2007, slik at en sammenligning over år er vanskelig er dessuten første år elever går ut av grunnskolen etter at kunnskapsløftet ble innført Læringsmiljøet Hvert år gjøres elevundersøkelsen. Undersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn. Selv om de fleste skolene bruker undersøkelsen på alle elever fra 5. trinn, er det på de trinn hvor den er obligatorisk vi har det beste sammenligningsgrunnlaget. Tabell 10: Læringsmiljø 7. trinn Tabell 11: læringsmiljø 10. trinn Det er svært små forskjeller å spore fra til Elevene responderer godt på både motivasjon og trivsel. Det er lite mobbing på skolen en liten økning på 7. trinn, mens det registreres motsatt tendens på 10. trinn. Lignende tendens viser seg på elevdemokrati. Det scores lavest på fysisk læringsmiljø og medbestemmelse. Tabell 12: Læringsmiljø 7. trinn sammenlignet

22 Tabell 13: Læringsmiljø 10. trinn sammenlignet Elevene i bodø responderer lavere enn gjennomsnittet på elevdemokrati og fysisk arbeidsmiljø. På andre faktorer spriker det noe mellom 7. og 10. trinn. Elevene opplever mer mobbing enn det som er vanlig nasjonalt, men på linje med andre elever i Nordland. Det er verdt å merke seg at våre 10. klassinger er mindre fornøyd med karriereveiledningen enn gjennomsnittet Tilsyn med skolene høsten 2008 Det ble gjennomført tilsyn med skolene i perioden 16. september til 20. november Tilsynet ble gjennomført av to personer fra OK-avdelingen og en rektor fra en annen skole. Foruten intervju med rektor, ble teamledere/ plangruppe (minst 3 representanter), tillitsvalgte, PP-arbeider, elevrådet, FAU-leder og noen steder flere lærer/ elever / foreldre intervjuet. Felles fokus alle tilsyn: Resultatfokus bevissthet om egne resultater, analyse og tiltak Kollektiv organisering med vekt på kompetansebasert arbeidsfordeling og felles ansvar Leseopplæring analyse og tiltak PP-tjenesten fokus på tidlig avdekking og tiltak førtilmelding Utsjekking i forhold til Opplæringsloven og Hovedavtalen: - Avholdes rutinemessig medbestemmelse? (Hovedavtalen Kap. 4 11) - Er FAU etablert? ( 11-4) - Avholdes minst to årlige møter i SU? ( 11-1) - Har skolen etablert skolemiljøutvalg ( 11-1a) - Har skolen forebyggende trivselsplan som er tilpasset 9a? - Fattes det enkeltvedtak ved klager etter 9a-2 og 9a-3? - Har skolen rutiner for underveisvurdering? ( 3-2 og 3-3) - Avholdes det rutinemessig minst to kontaktmøter per år? Gjelder dette alle elevene? ( 3-2) Positive funn ved tilsynet: - De fleste skolene har områder hvor de utmerker seg positivt - Det er skoler som har på plass rutiner innenfor alle lov-/ avtalefeltene - Medbestemmelse stort sett på plass - FAU stort sett på plass - Kontaktmøter avholdes hos alle - Alle skoler har registrert resultatene

23 - Alle skolene har en form for teamorganisering - Begynneropplæringa (i lesing) er stort sett på plass. Stort fokus og systematisk testing med påfølgende tiltak. - Omorganiseringen av PP-tjenesten ses stort sett positivt på Det synes som om de fleste av rektorene er god på det støttende lederskapet. Man gir ansvar, backer opp, gir adgang, frihet osv. Dette fører med seg mye bra på nesten alle felter finnes det noen gode eksempler i bodøskolen. Når man derimot skal kreve resultater, trekke varige konsekvenser, definere handlingsrom, stille krav til innsats, definere kvalitet, er det forbedringsmuligheter. Lover og regler (Hovedavtalen, opplæringslova) - SU synes å brukes etter rektors behov snarere enn for å oppfylle lovens krav - Skolemiljøutvalgene er som regel ikke etablert - 9a har med få unntak ikke hatt gjennomslag for rutinene på skolen - Rutinene for underveisvurdering er stort sett mangelfulle - Det synes som om gamle lovbestemmelser har større gjennomslagskraft enn nye Resultatfokus - De færreste skolene bruker resultatene på organisasjonsnivå. Bare sjelden blir resultatene brukt til refleksjon omkring oppgavefordeling og organisering - Resultatene brukes til å kartlegge elevene - Tolkning og strategi overlates i stor grad til team/ enkeltlærere - Det finne få om noen eksempler på at resultatene i seg selv har ført til organisasjonsendring, endring av arbeidsoppgaver eller praksisendringer - Vurdering er stort sett ikke systematisk det mangler mye på systematisk, felles underveisvurdering - Elevdeltakelsen i vurdering og målsetting er fortsatt lav Organisering - Det vanligste er at temaene har ansvar for et trinn eller barne-, mellom-, ungdomstrinn - Organiseringen følger stort sett prioriteringen Team Klasse Fag - Når en annen lærer enn klasselæreren har et kjernefag er det oftest slik at læreren har definert seg ut; manglende kompetanse, lyst eller kapasitet - Rektorene vurderer som oftest sine lærere som kompetente faglig de færreste kan belegge det - Lærerne oppfatter seg i de fleste tilfeller som ansvarliggjorte, men handlingsrommet og forventningene er ofte svakt signalisert - Ressursene fordeles med noen unntak - stort sett til grunnbemanning Leseopplæring - No - Leseopplæring på mellom ungdomstrinnet er oftest i planleggingsfase - Lesing ses mindre på som grunnleggende ferdighet som alle har ansvar for på de høyeste trinnene PP-tjenesten - PP-arbeiderne er høyt skattet - Det registreres en del rolleforvirring blant PP-arbeiderne - Ventelistene er stort sett under kontroll -

24 - På enkelte skoler overlates svært mye arbeid med enkeltelever til PP-arbeiderne 3. Ressurser i grunnskolen 3.1. Økonomiske rammevilkår Bodø Gruppe 13 Nordland Nasjonalt Elever per årsverk 11, ,7 10,3 11,5 8,7 10,7 Herav elever per undervisningsrelat. årsverk 12,3 12,3 12,1 11,6 13,1 10,1 12,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 14,1 13,5 13,2 12,3 14,3 10,5 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 15,3 14,6 14,6 14, ,6 14,8 Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker Brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. og priv. bruker Antall elever per datamaskin 6,3 5,4 4 3,5 3,8 3,7 3,5 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 13 16,8 16,6 15,7 15,2 18,8 15,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 6,9 6,6 6,8 7,3 6,3 9,4 7 Elever per kommunal skole Ovenstående tabell viser utviklingen på sentrale områder innenfor skoledriften i Bodø over de 4 siste år, samtidig som nivået i 2008 sammenlignes med kommunene i gruppe 13, Nordland og nasjonalt. Voksentettheten i skolen har gradvis økt fra 2005 til Dette kommer som et resultat av flere faktorer, de viktigste er at bystyret har gjennom økte statlige overføringer har stilt flere ressurser til rådighet. Flere skoler bruker ikke vikarer ved korttidsfravær, men bruker vikarressursen til å ansette i faste stillinger som dekker opp for hverandre ved fravær. Staten har bevilget midler til flere timer på småtrinnet og det virker inn på antall elever pr voksen Voksentetthet - utvikling 1804 Bodø - jfr Kostra Elever per årsverk Herav elever per undervisningsrelat. årsverk Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn Bodø bruker høyere voksentetthet enn gjennomsnittet nasjonalt og mer enn kommunene i gruppe 13, men betydelig mindre enn gjennomsnittet for kommunene i Nordland fylke. Bodø bruker mer på lønn, korrigerte brutto driftsutgifter, inventar enn kommunene i gruppe 13. Antallet elever per datamaskin fortsetter å gå ned og ved hjelp av bystyrets bevilgning i budsjettet for 2007 er målet om antall elever per datamaskin på 4 nådd og vel så det. Vi ligger dermed likt med landsgjennomsnittet. Andelen av elever som får spesialundervisning går opp og vi er over både snittet i gruppe 13 og nasjonalt, mens andelen av undervisningstid til dette formålet går ned og ligger likt med nasjonalt

25 nivå, men over gruppe 13-nivå. Det tyder på at skolene er blitt flinkere til å utnytte ressursene til å nå flere elever, men at vi fremdeles har en vei å gå når det gjelder sammenlignbare kommuner. Tallene tyder på at Bodø kommune ikke har vært flink nok, det brukes fremdeles for mye spesialundervisning der hvor andre sammenlignbare kommuner klarer å tilrettelegge. Det er et uttalt mål å tilpasse undervisningen på en bedre måte med sikte på å nå flere elever innenfor det som er normalt opplegg. Den nye organiseringen av PP-tjenesten og innsatsteamet forventes å bidra til hvordan undervisningen i større grad kan tilrettelegges innenfor en normal organisering Økonomisk resultat 2008 Etter bystyrevedtak i juni 2005 er det besluttet at inntil 2% av over- eller underskudd skal overføres til neste års regnskapet. Formålet med dette er å bygge opp driftsfond for å møte vanskeligere tider, men også ansvarliggjøre inndekking av eventuelt underskudd. Dette er også et sentralt element i lederavtalene. Understående oversikt viser utviklingen av resultatet fra 2005 til 2008 for de enkelte enhetene innenfor skolesektoren. Tallene i parentes angir underskudd. Resultat 2005 Resultat 2006 Resultat 2007 Resultat 2008 Enhet Før 2% Før 2% Før 2% Etter 2% Før 2% Etter 2% Alberthaugen Alstad B Alstad U Aspåsen Bankgata Bodo VO Bodøsjøen Grunnskolektr Grønnåsen Helligvær Hunstad B Hunstad U Kirkhaugen Kjerringøy Kulturskolen Landego Løding Løpsmark Misvær Mørkvedmarka Naturskolen ppt Rønvik Saltstraumen Saltvern Skaug Skjerstad Støver Tverlandet Østbyen SUM