SPESIALPEDAGOGIKKENS IDENTITET SOM ET MANGFOLDIG LÆRINGS- OG VERDIFAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPESIALPEDAGOGIKKENS IDENTITET SOM ET MANGFOLDIG LÆRINGS- OG VERDIFAG"

Transkript

1 Innholdsoversikt Forord... 5 Kapittel 1 Innledning og sammenfatning Del I Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 SPESIALPEDAGOGIKKENS IDENTITET SOM ET MANGFOLDIG LÆRINGS- OG VERDIFAG Spesialpedagogikk mangfoldig fag med mulighetsperspektiver og krevende utfordringer Spesialpedagogikk noen etiske problemstillinger og normative teorier Rettigheter til barn og unge med funksjonsnedsettelser i skole og barnehage Kapittel 5 Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling Norsk idéhistorie i europeisk kontekst Kapittel 6 Spesialpedagogiske kompetanseløft og pionerinnsatser i historisk lys Del II SPESIALPEDAGOGIKKENS GRUNNLEGGENDE ARBEIDSOPPGAVER Kapittel 7 Kartlegging i spesialpedagogisk praksis Kapittel 8 Forebygging i barnehage og skole med vekt på barns læring og livsmestring Kapittel 9 Tidlig forebygging med vekt på barns språkutvikling Kapittel 10 Spesialundervisningens tiltakskjede Kapittel 11 Spesialpedagogisk rådgivning i teori og praksis

2 8 Innholdsoversikt Del III SPESIALPEDAGOGIKKENS SENTRALE STØTTE- OG HJELPETILTAK FOR EN MANGFOLDIG MÅLGRUPPE Kapittel 12 Kommunikasjon og kommunikasjonsvansker Kapittel 13 Språkforstyrrelser hos barn Kapittel 14 Lese- og skrivevansker Kapittel 15 Matematikkvansker Kapittel 16 Barn og unge med utviklingshemming deltakelse, utvikling og læring. 396 Kapittel 17 Synsvansker aspekter ved læring og utvikling Kapittel 18 Hørselstap hos barn Kapittel 19 Motoriske vansker og konsekvenser for utvikling og læring Kapittel 20 Sosialt og emosjonelt sårbare barn og unge utfordringer og muligheter Kapittel 21 Barn og unge med autismespekterforstyrrelse Kapittel 22 Migrasjonsrelaterte lærevansker Kapittel 23 Spesialpedagogikk for barn med stort læringspotensial Del IV SPESIALPEDAGOGIKKENS SENTRALE ANSVARS- OG ARBEIDSOPPGAVER I BARNEHAGEN OG SKOLEN Kapittel 24 Spesialpedagogisk arbeid i barnehagen Kapittel 25 Spesialpedagogisk arbeid i grunnskolen Kapittel 26 Videregående opplæring for ungdom med spesielle behov Kapittel 27 Skole for en mangfoldig elevgruppe Skoleledelsens utfordringer når det gjelder elever med spesielle behov Kapittel 28 Elevers skolelivskvalitet Om forfatterne Stikkord

3 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning og sammenfatning Edvard Befring og Kari-Anne B. Næss Spesialpedagogikkens formål og målgrupper Grunnbegreper Spesialpedagogikkens faglige identitet Internasjonal fagstandard Arbeids- og basisoppgaver Utfordringer Sammenfatning Del I. Spesialpedagogikkens identitet som et mangfoldig lærings- og verdifag Del II. Spesialpedagogikkens grunnleggende arbeidsoppgaver Del III. Spesialpedagogikkens sentrale støtte- og hjelpetiltak for en mangfoldig målgruppe Del IV. Spesialpedagogikkens sentrale ansvars- og arbeidsoppgaver i barnehagen og skolen Litteraturliste...48 Del I Kapittel 2 SPESIALPEDAGOGIKKENS IDENTITET SOM ET MANGFOLDIG LÆRINGS- OG VERDIFAG Spesialpedagogikk mangfoldig fag med mulighetsperspektiver og krevende utfordringer Edvard Befring Innledning Den flerfaglige identiteten Spesialpedagogikk som læringsfag Spesialpedagogikk som verdifag Medisinsk-biologisk forankring Skader, kromosomfeil og sjukdom Løfterike metoder Epigenetikk Teknologisk-metodisk forankring Perspektiver og forståelsesmåter Kommunikasjonsperspektivet Behovsperspektivet Livsmestringsperspektivet... 64

4 10 Innhold Berikelsesperspektivet Den arvehygieniske forståelsesmåten Mobiliserende krefter «Rettferdighet for handikappede» Inkludering i arbeidslivet Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt...71 Litteraturliste...72 Kapittel 3 Kapittel 4 Spesialpedagogikk noen etiske problemstillinger og normative teorier Solveig Magnus Reindal Innledning Etiske og moralske problemer Etiske problemstillinger i lys av lovgivning, fagets kunnskapsbase og praksis Noen normative etiske teorier Teleologiske teorier Deontologiske teorier Nærhetsetikk Kapabilitetstilnærmingen Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt...87 Litteraturliste...87 Rettigheter til barn og unge med funksjonsnedsettelser i skole og barnehage Jon Christian Fløysvik Nordrum Innledning Overordnede rettskilder og prinsipper Oversikt over rettigheter Retten til tilpasset opplæring Spesialundervisning Innledning Retten til spesialundervisning ( 5-1) Plikt til å vurdere om eleven har rett til spesialundervisning Kravene til sakkyndig vurdering ( 5-3) Individuell opplæringsplan Krav til saksbehandlingen Rett til tilrettelegging Forholdet til helsehjelp Elevene og foreldrenes rettigheter i saksbehandlingen Barnehagelovens regler om spesialpedagogisk hjelp Faglige skjønn og rettslige krav Hvordan fungerer dagens regelverk? Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste

5 Innhold 11 Kapittel 5 Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling Norsk idéhistorie i europeisk kontekst Berit H. Johnsen Innledning Barn med særskilte behov i skolens tidlige historie Opplæring av barn og unge med nedsatt funksjonsevne europeiske røtter Tidlig spesialpedagogisk debatt og tiltak i Norden og Norge På vei mot spesialpedagogisk utdanning og forskning Internasjonale prinsipper om normalisering og inkludering Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 6 Spesialpedagogiske kompetanseløft og pionerinnsatser i historisk lys Eva Simonsen og Edvard Befring Innledning Inspirasjonsgrunnlag og pionerskoler Spesialpedagogikkens etablering i Norge Den første opplæringen De første spesialpedagogiske lover Kompetansegrunnlaget for skolearbeidet Markante pionerinnsatser Johan Anton Lippestad ( ) Elias Hofgaard ( ) Hedevig Rosing ( ) Bernhard Getz ( ) Marie Pedersen ( ) Et stort kompetanseløft Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Del II SPESIALPEDAGOGIKKENS GRUNNLEGGENDE ARBEIDSOPPGAVER Kapittel 7 Kartlegging i spesialpedagogisk praksis Marianne Klem og Bente E. Hagtvet Innledning Kartleggingens formål og tilnærminger Læringsstøttende kartlegging Metoder for informasjonsinnhenting i kartleggingsprosessen Kartleggingsprosessen fra bekymring til tiltak Forvaltning av kartleggingsresultater Viktige vurderinger ved bruk av tester i kartlegging Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste

6 12 Innhold Kapittel 8 Forebygging i barnehage og skole med vekt på barns læring og livsmestring Edvard Befring Innledning Risikofaktorer Omsorgssvikt Opplæringssvikt Diskriminering Krenkelser og tilsynssvikt Beskyttende faktorer Selvbeskyttende kompetanse Beskyttende tilbud i nærmiljøet Ulike former for forebygging Terminologisk og metodisk oversikt Universell forebygging Selektiv forebygging Problembegrensende forebygging Forebyggende tidliginnsats Livsmestrende kompetanseutvikling Barnehagen som forebyggende arena Sosial ansvarlighet, lek og læring Forebyggende målsettinger Utfordringer Muligheter i praksis Skolen som forebyggende arena Forebyggende målsettinger Utfordringer Muligheter i praksis Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 9 Tidlig forebygging med vekt på barns språkutvikling Bente E. Hagtvet og Marianne Klem Innledning Forebyggende arbeidsformer Tidlig forebygging en foretrukket spesialpedagogisk tilnærming a) Tidlig forebygging er hjelp mens barnet og systemet er i positiv balanse b) Tidlig forebygging er hjelp mens hjernen er plastisk og i optimal utvikling c) Tidlig forebygging understøtter og utnytter språkutviklingens kumulative kvalitet d) Tidlig forebygging gir et nødvendig utviklingsgrunnlag for mange barn Sentrale utfordringer ved forebyggende virksomhet Å fange opp risikobarn tidlig Risikoutpekingens mulige bakside: stigmatisering Å oppnå varige virkninger av forebyggende tiltak Hva kjennetegner spesialpedagogisk forebygging av god kvalitet? Makronivå sentrale «strukturdimensjoner» Mikronivå planlegging og gjennomføring av forebyggende tiltak

7 Innhold 13 Forebyggende tiltak i norske barnehager og i skolens begynneropplæring Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 10 Spesialundervisningens tiltakskjede Sven Nilsen og Camilla Herlofsen Innledning Prinsippet om tilpasset opplæring og retten til spesialundervisning Spesialundervisning i samspill mellom stat, kommune og skole Støttesystem for kvalitetsutvikling av spesialundervisningen Spesialundervisningens tiltakskjede en samhandlingsprosess over flere ledd Tiltakskjeden for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Førtilmeldingsfasen: Bekymringsmelding og arbeid i spesialpedagogisk team Tilmeldingsfasen: Skolen melder saken til pedagogisk- psykologisk tjeneste Utrednings- og tilrådingsfasen: PPT utarbeider sakkyndig vurdering Vedtaksfasen: Det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning Planleggings- og gjennomføringsfasen: Skolen utarbeider og gjennomfører individuell opplæringsplan Vurderingsfasen: Skolen vurderer spesialundervisningen underveis og årlig Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 11 Spesialpedagogisk rådgivning i teori og praksis Marianne Sandvik Tveitnes og Eva Simonsen Innledning Rådgivning Spesialpedagogisk rådgivning Spesialpedagogisk rådgivning på individnivå Spesialpedagogisk rådgivning på systemnivå Spesialpedagogisk rådgivning i form av konsultasjon Grunnleggende verdier og teoretisk forankring Kommunikative ferdigheter Å lytte Å stille spørsmål Å reflektere Å komme i posisjon og å drive en prosess Den spesialpedagogiske rådgivningens rolle og funksjon Foreldrerådgiving i endring Et individuelt og relasjonelt forhold «Det muliges kunst» Gamle mønstre for usikkerhet og frustrasjon Spesialpedagogisk rådgivning i et praksisfellesskap Å utvikle et felles repertoar Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste

8 14 Innhold Del III SPESIALPEDAGOGIKKENS SENTRALE STØTTE- OG HJELPETILTAK FOR EN MANGFOLDIG MÅLGRUPPE Kapittel 12 Kommunikasjon og kommunikasjonsvansker Kari-Anne B. Næss og Imac Maria Zambrana Innledning Kommunikasjon og kommunikasjonsutvikling Tidlige signaler og gjensidighet i samspill Nonverbal kommunikasjon og gester Språklig kommunikasjon Kommunikasjonsvansker Språkforstyrrelser Utviklingsmessige språkforstyrrelser Språkforstyrrelser assosiert med andre tilstander og funksjonsnedsettelser Språklydsvansker Fonologiske vansker Motoriske språklydsvansker Fonetiske vansker Anatomiske eller sensoriske språklydsvansker Taleflytvansker Stamming Løpsk tale Sosiale (pragmatiske) kommunikasjonsvansker Uspesifiserte kommunikasjonsvansker Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 13 Språkforstyrrelser hos barn Anne-Lise Rygvold, Nina Gram Garmann, Janne von Koss Torkildsen og Kari-Anne B. Næss Innledning Teorier om barns språkutvikling Noen hovedtrekk ved barns språkutvikling Flerspråklighet Språkforstyrrelser Ulike former for språkforstyrrelser Språkforstyrrelse assosiert med x Utviklingsmessig språkforstyrrelse Tiltak for barn med språkforstyrrelser Språkkartlegging Tiltaksarbeid Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste

9 Innhold 15 Kapittel 14 Lese- og skrivevansker Solveig-Alma Halaas Lyster, Monica Melby Lervåg og Hilde Hofslundsengen Innledning Utvikling av ordavkodingsferdigheter Hjernen og ordavkodingsferdigheter Hva ligger til grunn for ordavkodingsferdigheter? Teorier om utvikling av ordavkoding Utvikling av leseforståelse Utvikling av språkforståelse Vansker med leseforståelse Utvikling av skriveferdigheter Skrivevansker Dysleksi Årsaker til dysleksi Å kartlegge lese- og skriveferdigheter Kartlegging av ordavkoding og fonologiske ferdigheter Kartlegging av leseforståelsesferdigheter Kartlegging av skriveferdigheter Tiltak for å fremme lese- og skriveferdigheter Å bygge ordavkodings- og stavekompetanse grunnleggende ferdigheter Å bygge et godt grunnlag for leseforståelsen Å bygge skrivekompetanse Digitale verktøy og hjelpemidler Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 15 Matematikkvansker Riikka Mononen og Anita Lopez-Pedersen Innledning Definisjoner av matematikkvansker Utviklingsmessig dyskalkuli Lavtpresterende elever i matematikk Faktorer som kan forklare matematikkvansker Tallforståelse Arbeidsminne Språk Intelligens Motivasjon og følelser Miljø Kjennetegn på matematikkvansker Tallforståelse Telleferdigheter Aritmetiske ferdigheter Relasjonelle ferdigheter Kartlegging av matematiske ferdigheter

10 16 Innhold Screening Individuell testing Observasjon Dynamisk kartlegging Ulike roller i kartleggingsfasen Forskningsbaserte tiltak for elever med matematikkvansker Response to Intervention Forskningsbaserte metoder for å støtte matematikkopplæringen Intervensjoner for førskolebarn Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 16 Barn og unge med utviklingshemming deltakelse, utvikling og læring. 396 Kari-Anne B. Næss, Liv Inger Engevik, Veerle Garrels, Ulf Tore Gomnæs, Gøril Moljord og Hanne Marie Høybråten Sigstad Innledning En heterogen gruppe Definisjoner og klassifikasjoner Forekomst Sannsynlige årsaker til utviklingshemming Fungering og støttebehov Faglige perspektiver Fungeringsmåte i hverdagen Grunnlaget for opplæringen Rettigheter Tilpasset opplæring, spesialundervisning og individuell opplæringsplan (IOP) Spesialpedagogiske tiltak og tilrettelegging for læring og utvikling Kartlegging som grunnlag for spesialpedagogiske tiltak Tiltak rettet mot funksjonelle livsferdigheter Tiltak rettet mot motivasjon, atferd og sosial interaksjon Tiltak rettet mot kommunikasjon og språk Tiltak rettet mot lesing og skriving Tiltak rettet mot skolekultur og læringsmiljø Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 17 Synsvansker aspekter ved læring og utvikling Gunvor B. Wilhelmsen og Tone Larssen Innledning Synets utvikling Synets betydning for læring og utvikling Synsvansker og klassifisering Bruk av briller behov og begrensninger Kartlegging av synsvansker Noen årsaker, diagnoser og tiltak Øyerelaterte årsaker til alvorlige synsvansker

11 Innhold 17 Hjernerelaterte årsaker Autisme og autismespekterforstyrrelser Kombinerte sansetap Tiltak Synspedagogisk kompetanse i kommunene De som blir oversett Små barn med synsvansker Elever med synsvansker Mobilitet og orientering Punktskrift og lydbøker Bruk av nyere teknologi Inkludering Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 18 Hørselstap hos barn Ulrika Löfkvist, Christiane Lingås Haukedal og Ona Bø Wie Innledning Auditiv deprivasjon Ørets anatomi Lydens gang fra øret til hjernen Kartlegging og karakterisering av hørselstap Bruk av høreapparat/cochleaimplantat Ulike typer hørselstap og årsaker til tapet Språk og kommunikasjonsformer Tegnspråk Tegn som støtte til tale Talespråk Andre alternative kommunikasjonsformer Endring i språk og kommunikasjonsform hos barn i Norge med store hørselstap og CI Utvikling av talespråk hos barn med hørselstap Faktorer som har sammenheng med muligheten til å utvikle talespråk Kognitive ferdigheter i relasjon til hørselstap i barndommen Psykososiale vansker Praktiske implikasjoner og spesialpedagogiske tiltak Tidlig intervensjon Ulike habiliteringsmuligheter Kartlegging av lytting, språk og språkmiljø hos barn med hørselstap Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 19 Motoriske vansker og konsekvenser for utvikling og læring Kristine Stadskleiv Innledning Et utviklingsperspektiv på motoriske vansker

12 18 Innhold Ulike tilstandsbilder Motoriske funksjonsvansker Fremadskridende tilstander Ervervet hjerneskade Tilnærminger til tiltak Funksjonsområder og tiltak Sansemessige vansker Motoriske vansker Kognitive vansker Kommunikasjon Mental helse Barnets miljø Familieperspektivet Sosialt samspill, aktivitet og deltakelse Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 20 Sosialt og emosjonelt sårbare barn og unge utfordringer og muligheter Edvard Befring og Marit Uthus Innledning Sosiale og emosjonelle læringsbehov Sosial kompetanse Emosjonell kompetanse Risikofaktorer og beskyttende muligheter Risikofaktorer Beskyttende muligheter Utagerende og innagerende vansker Kjennetegn ved utagerende relasjonsvansker Utfordringer og muligheter Kjennetegn ved innagerende relasjonsvansker Utfordringer og muligheter Mobbing ADHD Kjennetegn ved ADHD Utfordringer og muligheter Psykiske vansker Kjennetegn ved psykiske vansker Utfordringer og muligheter Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 21 Barn og unge med autismespekterforstyrrelse Anett Kaale og Anders Nordahl-Hansen Innledning Kort historikk Kjennetegn

13 Innhold 19 Vansker knyttet til sosial kommunikasjon og interaksjon Repetitiv atferd og snevre interesser Relaterte vansker Utviklingshemming Språk Spesielle talenter og evner Forekomst Hva forskning sier om mulige årsaksforklaringer Sentrale teorier Theory of Mind Svak sentral koherens Svekkede eksekutive funksjoner Tiltak for barn og unge med ASF Intervensjoner utviklet spesielt for barn og unge med ASF Intervensjoner utviklet for små barn med ASF Hva vet vi (ikke) om effekten av tiltak? Intervensjoner utviklet for skolebarn med ASF Sårbarhet hos barn og unge med ASF Alternative intervensjoner Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 22 Migrasjonsrelaterte lærevansker Ivar Morken og Jannicke Karlsen Innledning Bakgrunn Kulturmangfold Mangfold er mer enn kulturelt mangfold Migrasjon og migrasjonsrelaterte lærevansker Migrasjonspedagogikk Migrasjonsrelaterte lærevansker Et didaktisk lærevanskebegrep Ulike sammenhenger mellom migrasjon og lærevansker Migrasjon og språklige utfordringer Spesialundervisning eller særskilt språkopplæring Andrespråksutvikling og ordforråd Språkvansker hos flerspråklige elever Migrasjon som psykososial utfordring Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 23 Spesialpedagogikk for barn med stort læringspotensial Ella Cosmovici Idsøe og Kjell Skogen Innledning Oppfatninger og pionerinnsatser Beskrivelser og utfordringer Kjennetegn og særtrekk

14 20 Innhold Begavede barns realisering av læringspotensialet Elever med høy grad av selvrealisering Pedagogisk basert underytelse Læringsforsterkende tilnærminger og muligheter Akselerasjon Berikende læringsvilkår Faglig berikelse Beriket opplæringskvalitet Planer og praktiske opplegg Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Del IV SPESIALPEDAGOGIKKENS SENTRALE ANSVARS- OG ARBEIDSOPPGAVER I BARNEHAGEN OG SKOLEN Kapittel 24 Spesialpedagogisk arbeid i barnehagen Ingvild Åmot og Borgunn Ytterhus Innledning Rammer Hva er spesialpedagogikk og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? Hvem trenger spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? En barnehage for alle Likestilling, likeverd og inkludering Foreldresamarbeid og PPTs ansvar Personalets ansvar Forebygging og tidlig innsats Lek og innhold i spesialpedagogisk aktivitet Barn i vansker eller barn med vansker Organisering av spesialpedagogisk hjelp Spesialpedagogisk hjelp innenfor rammen av en vanlig avdeling/base Muligheter Utfordringer Spesialpedagogisk hjelp i grupper Muligheter Utfordringer En-til-en-organisering Muligheter Utfordringer Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 25 Spesialpedagogisk arbeid i grunnskolen Sven Nilsen Innledning Møtet mellom barnets evner og forutsetninger og skolens forventninger

15 Innhold 21 Fellesskolen fellesskap og tilpasning Tosidig utfordring tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring for å støtte alle elevers læring Spesialundervisning som forsterket støtte til noen elevers læring Det samlede opplæringstilbudet for elever med behov for spesialundervisning Inkluderende opplæring ulike dimensjoner Tidlig innsats adekvat innsats Oppsummering og refleksjoner Høye kompetansebehov lave kompetansekrav liten kompetanseinnsats Individ og system elevens læring og skolens kultur for tilpasset opplæring Læreplanverket felles faglige rammer og rom for tilpasning Hensyn til barnets beste og behovet for fleksibilitet Noen implikasjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 26 Videregående opplæring for ungdom med spesielle behov Reidun Tangen Innledning Fra grunnskole til videregående Behov for særskilt tilrettelegging ved overgangen til videregående skole Flere veier inn i videregående skole Informasjon og samarbeid ved overgangen fra grunnskole til videregående Tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov Elevtilpasset opplæring Spesialundervisning muligheter og utfordringer Spesielt tilrettelagte opplæringstilbud Lærekandidat grunnkompetanse Oppfølgingen av elever Når veien gjennom videregående blir for vanskelig Ulik begrepsbruk ulike perspektiver Fraværs- og nærværsfaktorer Hvordan kan frafall forebygges? Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 27 Skole for en mangfoldig elevgruppe Skoleledelsens utfordringer når det gjelder elever med spesielle behov Kjell Skogen Innledning Skolens ansvar og utfordringer a) Vekt på primærbrukeren b) Kontinuerlig forbedring c) Helhetlig tilnærming d) Kompetanseutvikling Virkeligheten og dagens skole Motkrefter når vi skal forbedre skolen

16 22 Innhold Noen aktuelle utfordringer Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 28 Elevers skolelivskvalitet Reidun Tangen Innledning Hva er skolelivskvalitet? En definisjon Skolelivskvalitet mer enn trivsel Teorier om livskvalitet Elevers skolelivskvalitet sett i lys av kvalitet i opplæringen Nødvendig å lytte til elevene KART -modellen for skolelivskvalitet Kontrolldimensjonen Arbeidsdimensjonen Relasjonsdimensjonen Tidsdimensjonen En dynamisk modell Elevsamtalen og «den jevnlige dialogen» som metode for kartlegging og forbedring av elevers skolelivskvalitet Hva er elevsamtale og jevnlig dialog? Hvordan kan elevsamtaler og jevnlig dialog styrke elevers skolelivskvalitet? Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Om forfatterne Stikkord

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 5 Forord... 11 Kapittel 1 Spesialpedagogikk: innledning og utsyn... 13 Sentrale formål... 13 Målgrupper... 14 Basisoppgaver... 16 Funksjonshemming og funksjonsdiskriminering... 16 Historiske trekk... 18

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13 Forord... 5 Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13 Innledning: Misforståtte barn med usynlige vansker... 15 Rare Ole, 13 år utsatt for omsorgssvikt?... 16 Nødvendigheten av «kunnskapsbriller»... 18 Om de

Detaljer

Innhold. Tilnærmingsmåter og temaer i spesialpedagogikk en introduksjon... 17. Grunnleggende kunnskaper og faglige perspektiver.

Innhold. Tilnærmingsmåter og temaer i spesialpedagogikk en introduksjon... 17. Grunnleggende kunnskaper og faglige perspektiver. Innhold Tilnærmingsmåter og temaer i spesialpedagogikk en introduksjon........................................ 17 REIDUN TANGEN Innledning............................................ 17 Hva er spesialpedagogikkens

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Sentrale samspillsfaktorer i kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring og spesialundervisning... 13

Innhold. Kapittel 1 Sentrale samspillsfaktorer i kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring og spesialundervisning... 13 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Sentrale samspillsfaktorer i kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring og spesialundervisning... 13 Jorun Buli-Holmberg og Sven Nilsen Introduksjon... 13 Samspill mellom

Detaljer

Innhold. KAPITTEL 1 Lærevansker historikk og begrepsdefinisjoner... 15. KAPITTEL 2 Hvordan kartlegge barn og unges lærevansker?...

Innhold. KAPITTEL 1 Lærevansker historikk og begrepsdefinisjoner... 15. KAPITTEL 2 Hvordan kartlegge barn og unges lærevansker?... Innhold KAPITTEL 1 Lærevansker historikk og begrepsdefinisjoner................... 15 1.1 Historisk tilbakeblikk......................................... 16 Forløpet til utviklingen av fagfeltet lærevansker

Detaljer

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori- Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori- og årsaksforklaringer. I fagmiljø brukes dyskalkuli

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 Innhold 5 Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Å møte mangfold og utvikle fellesskap... 15 Sven Nilsen Innledning... 15 Internasjonal og nasjonal agenda... 15 Å møte mangfold gjennom segregering, integrering

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer

Innhold. Innhold Forord... 11

Innhold. Innhold Forord... 11 Innhold Innhold... 5 Forord... 11 Kapittel 1 Innledning... 12 Monica Bjerklund, Berit Groven og Ingvild Åmot Presentasjon av antologiens innhold... 15 Del I Historikk og teoretisk rammeverk... 15 Del II

Detaljer

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Rammeplankonferanse 18. oktober 2017 Iris Hansson Myran og Heidi Sandø, Skrivesenteret Se filmen: Den viktige tilgangen til språket som ligger

Detaljer

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Kjell-Arne Solli, Høgskolen i Østfold: Presentasjon på avslutningsseminar 22.mai 2012 for prosjektet «Barnehagens arbeid med inkludering

Detaljer

Innhold. Forord Bokas formål og innhold... 13

Innhold. Forord Bokas formål og innhold... 13 Innhold 5 Forord... 11 Bokas formål og innhold.... 13 Kapittel 1 Veien mot en skole for alle.... 16 1.1 Reformer og endringsarbeid... 16 1.1.1 Fra spesialskole til en skole for alle... 16 1.1.2 Videregående

Detaljer

Kultur for tilpasset opplæring

Kultur for tilpasset opplæring Jorun Buli-Holmberg, Sven Nilsen, Kjell Skogen Kultur for tilpasset opplæring Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978 82 02 41899 1 1. utgave, 1. opplag 2015

Detaljer

Mål- og tiltaksdokument. Mål og aktiviteter for Tidlig innsatsprogrammet Mål o

Mål- og tiltaksdokument. Mål og aktiviteter for Tidlig innsatsprogrammet Mål o Mål- og tiltaksdokument Det er et klart mål å øke samarbeidet mellom de forebyggende tjenestene og barnehager/skoler. Kompetansen fra de ulike tjenestene skal komme barna til gode i størst mulig grad.

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk

Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk Barnehager og skoler i Iveland 2016 0 Innhold INNLEDNING... 2 Planen omhandler:... 2 OVERORDNET MÅLSETTING... 3 Tidlig innsats:... 3 Spesialpedagogisk saksgang

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

1. Innledning. 2. Opptakskrav

1. Innledning. 2. Opptakskrav Fagplan for PP-klinisk spesialisering Revidert 17.08.18 Pedverket Kompetanse tilbyr etterutdanning i PP-klinisk spesialisering for ansatte i PP-tjenesten. Kartlegging og sakkyndighetsarbeid er grunnleggende

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Oversikt Grunnleggende regler og prinsipper Tidlig innsats Inkludering i barnehage og skole Tilpasset tilbud og tilpasset opplæring

Detaljer

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019 Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019 Barnehage Barnehage har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel; Delmål 1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker

Detaljer

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Fylkesmannsmøte i Rogaland, 13. des. 2018 Kristina Kvåle, prosjektleder, KD Stortingsmelding høsten 2019: Tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Detaljer

Veiledning og kurs Blindernveien skole

Veiledning og kurs Blindernveien skole Veiledning og kurs gir veiledning og spesialpedagogisk hjelp til skoler i Oslo. Vi tilbyr også gratis kurs som er svært aktuelle for ansatte i skoler og barnehager. Her er oversikt over hva vi kan tilby.

Detaljer

Språkutvikling og språklæring

Språkutvikling og språklæring Språkutvikling og språklæring kompetansesenter.kap.1 og 4 Gabrielsen, Nina N. og Oxborough, Gunn H.O. (2014). Det gode grunnlaget. I Lundetræ, K. og Tønnessen, F.E. (red). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats

Detaljer

Oppgave 1a Gjør rede for utvikling av atferdsvansker. Drøft hvordan lærere kan støtte elever med atferdsvansker i barnehagen og skolen.

Oppgave 1a Gjør rede for utvikling av atferdsvansker. Drøft hvordan lærere kan støtte elever med atferdsvansker i barnehagen og skolen. Skriftlig individuell eksamen vår 2017 (utsatt og konte) SPED3000 Dato: 02.08.2017 Tid: 9.00-15.00 Besvar ett (1) av spørsmålene i del 1: Psykososiale vansker og personlighetsutvikling OG ett (1) av spørsmålene

Detaljer

Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no

Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no Læringsmiljøprosjektet PPT sin rolle Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Forventninger til PP-tjenesten (St.meld. 18 (2010-2011) PPT skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak overfor

Detaljer

Master i spesialpedagogikk

Master i spesialpedagogikk STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte

Detaljer

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Kursprogram for PP-klinisk spesialisering Revidert

Kursprogram for PP-klinisk spesialisering Revidert Kursprogram for PP-klinisk spesialisering 2018-2019 Revidert 200518 utdanningsperiode 24.oktober 2018-18.oktober 2019 Oppstart 1. GRUNNMODUL PASS-teorien Nevropsykologiske prosesser og hvordan de er relatert

Detaljer

Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE

Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE Sist oppdatert november 2018 Forord Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen

Detaljer

INNHOLD. Forord til 2. utgave Innledning... 13

INNHOLD. Forord til 2. utgave Innledning... 13 5 INNHOLD Forord til 2. utgave... 11 Innledning... 13 Kapittel 1 Foreldresamarbeid i barnehagen nye tider og nye foreldre... 17 Nye tider nye foreldre... 17 Den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen...

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Innhold. Forord Innledning og sammendrag... 13

Innhold. Forord Innledning og sammendrag... 13 5 Forord... 11 Innledning og sammendrag... 13 Kapittel I Pedagogiske ideer fra opplæringens lange historie til refleksjon og inspirasjon... 23 Ideer av tidløs interesse... 23 Fra antikken til renessansen...

Detaljer

Samfunnsoppdrag og visjon

Samfunnsoppdrag og visjon Organisering Statped ligger under Utdanningsdirektoratet, som igjen ligger under Kunnskapsdepartementet. Direktør for Statped er Tone Mørk. Statped har ca. 850 medarbeidere. Samfunnsoppdrag og visjon Statped

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

Som spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å:

Som spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å: HJEMMEEKSAMEN SPED4400 Høst 2016 Leveres ut 29.november 2016 kl. 09.00 Innlevering 1.desember 2016 kl. 14.00 Velg en av de to oppgavene, enten oppgave 1 eller oppgave 2: Oppgave 1 Tangen skole er en 1-7.

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring Ingunn Byrkjedal, Statped Vest & Anne Arnesen, Atferdssenteret St.melding 18 (2010-11) Læring og fellesskap

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i spesialpedagogikk er et fulltidsstudium som består av to moduler, hver på 15 studiepoeng. Progresjonen i studiet innebærer

Detaljer

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...

Detaljer

Prosedyrer knyttet til kartlegging, utprøving av tiltak og tilmelding PPT

Prosedyrer knyttet til kartlegging, utprøving av tiltak og tilmelding PPT 1 Prosedyrer knyttet til kartlegging, utprøving av tiltak og tilmelding PPT v/ Magnus Hansen Fjellstad Elever med B-skjema 2 Overleveringsmøte i Molde i mars: Skolene får B-skjemaer med vedlegg på elever

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 Innhold 5 Innhold Forord... 13 Innledning... 15 Profesjonelt samarbeid rundt barn og unge med ekstra utfordringer i barnehage og skole Heidi Omdal og Ragnar Thygesen Kapasitetsbygging og samarbeid i barnehage

Detaljer

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging

Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Uttalelse - Hovedorganisasjonen Virke Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet

Detaljer

PEDAGOGISK VURDERING

PEDAGOGISK VURDERING UNNTATT OFFENTLIGHETEN jfr. offentleglova 13, jfr. forvaltningsloven 13, første ledd nr. 1. PEDAGOGISK VURDERING i forbindelse med ny IOP Elevens navn: Fødselsdato: Skole: Klasse: Rapportskriver: Dato

Detaljer

Innhold. Forord Bokas oppbygging... 13

Innhold. Forord Bokas oppbygging... 13 Innhold 7 Innhold Forord... 5 Bokas oppbygging... 13 Kapittel 1 Inkludering... 19 Perspektiver på inkludering i barnehagefaglige praksiser Anne-Lise Arnesen Inkluderingsbegrepet perspektiver... 19 Inkludering

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Utdanningsetaten i Oslo. Elverhøy skole. Veiledning og kurs

Utdanningsetaten i Oslo. Elverhøy skole. Veiledning og kurs Veiledning og kurs gir veiledning og spesialpedagogisk hjelp til skoler i Oslo. Vi tilbyr også gratis kurs som er svært aktuelle for ansatte i skoler og barnehager. Side 2 Veiledning gir veiledning og

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring 2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har

Detaljer

Kompetanseplan for barnehager i Tromsø

Kompetanseplan for barnehager i Tromsø Kompetanseplan for barnehager i Tromsø 2017-2021 tromso.kommune.no Innholdsfortegnelse Kompetanseplan for barnehager i Tromsø 2017-2021... 1 1. Innledning... 3 2. Ulike roller og ansvar i forhold til kompetanse...

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

Veileder til årsplanmalen

Veileder til årsplanmalen Veileder til årsplanmalen Bærumsbarnehagen Veileder til årsplanmalen Barnehagen skal utarbeide en årsplan. I tillegg skal det utarbeides planer for kortere og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper etter

Detaljer

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Pedagogisk institutt Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Faglig kontakt under eksamen: Lena Buseth Tlf.: 924 90 778 Eksamensdato: 8.12 2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga

«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga «Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte Landsdelssamlinga 13.10.2016 Disposisjon Kort om oppdraget «Vi sprenger grenser» Glimt fra barnehagepiloten i Statped nord Glimt

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Grunnskolen

SØR-VARANGER KOMMUNE Grunnskolen SØR-VARANGER KOMMUNE Grunnskolen Pedagogisk rapport og anmodning om spesialundervisning Revidert 28.11.217 Unn. off. Forv.l. 13 Fyll inn feltene som er aktuelle for eleven. Anbefales utfylt digitalt. Personopplysninger

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Dette kapittelet handler om hvorvidt undervisning av døve og sterkt tunghørte er spesialundervisning, og når det kan være tilfellet. Først en illustrasjon av hvordan

Detaljer

Styrermøte. 7. desember 2017

Styrermøte. 7. desember 2017 Styrermøte 7. desember 2017 Plan for dagen Kl.08.30 09.00 Informasjon fra Barnehagekontoret Kl.09.00 11.30 Barn med stort læringspotensiale, v.kari E. Kolberg KL 11.30 12.30 Lunsj Kl.12.30 13.00 Om Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ressursteam skole VEILEDER

Ressursteam skole VEILEDER Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...

Detaljer

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fmsthlb@fylkesmannen.no Nasjonale føringer Meld. St. nr. 18

Detaljer

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset

Detaljer

TØNSBERG KOMMUNE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE

TØNSBERG KOMMUNE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Postadresse: Postboks 2410, 3104 Tønsberg Besøksadresse: Halfdan Wilhelmsens allé 1 (Byfogdløkka) Telefon: 33 34 83 40 E-post: ppt@tonsberg.kommune.no PEDAGOGISK RAPPORT SKOLE Den pedagogiske rapporten

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT 18.08.2014 Innhold Fase 1: Førtilmelding og utredning... 2 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før

Detaljer

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig. AUGUST 2019 HOLEMODELLEN Mitt liv Min vei SLIK JOBBER VI Ansatte i Hole kommune jobber systematisk etter Holemodellen for at barn og unge skal få den støtten og hjelpen de har behov for. Hvert barn skal

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset

Detaljer

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen SPED3200 Dato: 09.01 16.01.2017 Kartleggings- og intervensjonsmateriell/metoder som spesialpedagoger benytter, bør være forskningsbaserte. Velg en (1)

Detaljer

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne

Detaljer

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Forståelse av tilpasset opplæring (T. Overland etter Bachmann og Haug, 2006) Smalt perspektiv vs. Bredt perspektiv En nødvendig diskusjon Er det grunnlag for å hevde

Detaljer

2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv

2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv 2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv Emnekode: 2MIT05 Studiepoeng: 20 Språk Norsk Forkunnskaper Fullført MIT 01-02 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende

Detaljer

Arbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl

Arbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl VIDEREUTDANNING, 30 STP. FOR LÆRERE I RFK KLASSELEDELSE OG LÆRINGSFREMMENDE RELASJONER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING For lærere ansatt i videregående skole i Rogaland fylkeskommune Emnet vil gå inn på klasseledelse,

Detaljer

TILTAKSMODELLEN SKOLE

TILTAKSMODELLEN SKOLE TILTAKSMODELLEN SKOLE Samarbeidsrutiner skole og PPT PPT Orkdal, Agdenes og Meldal INNHOLDS- FORTEGNELSE Lovverk...1 Hva er tiltaksmodellen og når brukes den?...1 Mål for opplæringa...1 FNS Barnekonvensjon...2

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN Opplæringsloven kap 4A-2 jf. Kap.5 19.Februar 2013 Tysværtunet 1 Lovgrunnlag Opplæringsloven kap. 4A om opplæring spesielt organisert for voksne Oppl. 4A-2

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune VIRKSOMHETSPLAN Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune 2015-2016 Hva omfatter tjenesten 5,6 årsverk spesialpedagog/pedagog 80 % logoped 20 % rådgiver Tjenesten tilhører kommunalavdeling

Detaljer

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91) TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne

Detaljer

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013 Standard for regning som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan o å synliggjøre regning som

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer