SPESIALPEDAGOGIKKENS IDENTITET SOM ET MANGFOLDIG LÆRINGS- OG VERDIFAG
|
|
- Nils Hovland
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innholdsoversikt Forord... 5 Kapittel 1 Innledning og sammenfatning Del I Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 SPESIALPEDAGOGIKKENS IDENTITET SOM ET MANGFOLDIG LÆRINGS- OG VERDIFAG Spesialpedagogikk mangfoldig fag med mulighetsperspektiver og krevende utfordringer Spesialpedagogikk noen etiske problemstillinger og normative teorier Rettigheter til barn og unge med funksjonsnedsettelser i skole og barnehage Kapittel 5 Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling Norsk idéhistorie i europeisk kontekst Kapittel 6 Spesialpedagogiske kompetanseløft og pionerinnsatser i historisk lys Del II SPESIALPEDAGOGIKKENS GRUNNLEGGENDE ARBEIDSOPPGAVER Kapittel 7 Kartlegging i spesialpedagogisk praksis Kapittel 8 Forebygging i barnehage og skole med vekt på barns læring og livsmestring Kapittel 9 Tidlig forebygging med vekt på barns språkutvikling Kapittel 10 Spesialundervisningens tiltakskjede Kapittel 11 Spesialpedagogisk rådgivning i teori og praksis
2 8 Innholdsoversikt Del III SPESIALPEDAGOGIKKENS SENTRALE STØTTE- OG HJELPETILTAK FOR EN MANGFOLDIG MÅLGRUPPE Kapittel 12 Kommunikasjon og kommunikasjonsvansker Kapittel 13 Språkforstyrrelser hos barn Kapittel 14 Lese- og skrivevansker Kapittel 15 Matematikkvansker Kapittel 16 Barn og unge med utviklingshemming deltakelse, utvikling og læring. 396 Kapittel 17 Synsvansker aspekter ved læring og utvikling Kapittel 18 Hørselstap hos barn Kapittel 19 Motoriske vansker og konsekvenser for utvikling og læring Kapittel 20 Sosialt og emosjonelt sårbare barn og unge utfordringer og muligheter Kapittel 21 Barn og unge med autismespekterforstyrrelse Kapittel 22 Migrasjonsrelaterte lærevansker Kapittel 23 Spesialpedagogikk for barn med stort læringspotensial Del IV SPESIALPEDAGOGIKKENS SENTRALE ANSVARS- OG ARBEIDSOPPGAVER I BARNEHAGEN OG SKOLEN Kapittel 24 Spesialpedagogisk arbeid i barnehagen Kapittel 25 Spesialpedagogisk arbeid i grunnskolen Kapittel 26 Videregående opplæring for ungdom med spesielle behov Kapittel 27 Skole for en mangfoldig elevgruppe Skoleledelsens utfordringer når det gjelder elever med spesielle behov Kapittel 28 Elevers skolelivskvalitet Om forfatterne Stikkord
3 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning og sammenfatning Edvard Befring og Kari-Anne B. Næss Spesialpedagogikkens formål og målgrupper Grunnbegreper Spesialpedagogikkens faglige identitet Internasjonal fagstandard Arbeids- og basisoppgaver Utfordringer Sammenfatning Del I. Spesialpedagogikkens identitet som et mangfoldig lærings- og verdifag Del II. Spesialpedagogikkens grunnleggende arbeidsoppgaver Del III. Spesialpedagogikkens sentrale støtte- og hjelpetiltak for en mangfoldig målgruppe Del IV. Spesialpedagogikkens sentrale ansvars- og arbeidsoppgaver i barnehagen og skolen Litteraturliste...48 Del I Kapittel 2 SPESIALPEDAGOGIKKENS IDENTITET SOM ET MANGFOLDIG LÆRINGS- OG VERDIFAG Spesialpedagogikk mangfoldig fag med mulighetsperspektiver og krevende utfordringer Edvard Befring Innledning Den flerfaglige identiteten Spesialpedagogikk som læringsfag Spesialpedagogikk som verdifag Medisinsk-biologisk forankring Skader, kromosomfeil og sjukdom Løfterike metoder Epigenetikk Teknologisk-metodisk forankring Perspektiver og forståelsesmåter Kommunikasjonsperspektivet Behovsperspektivet Livsmestringsperspektivet... 64
4 10 Innhold Berikelsesperspektivet Den arvehygieniske forståelsesmåten Mobiliserende krefter «Rettferdighet for handikappede» Inkludering i arbeidslivet Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt...71 Litteraturliste...72 Kapittel 3 Kapittel 4 Spesialpedagogikk noen etiske problemstillinger og normative teorier Solveig Magnus Reindal Innledning Etiske og moralske problemer Etiske problemstillinger i lys av lovgivning, fagets kunnskapsbase og praksis Noen normative etiske teorier Teleologiske teorier Deontologiske teorier Nærhetsetikk Kapabilitetstilnærmingen Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt...87 Litteraturliste...87 Rettigheter til barn og unge med funksjonsnedsettelser i skole og barnehage Jon Christian Fløysvik Nordrum Innledning Overordnede rettskilder og prinsipper Oversikt over rettigheter Retten til tilpasset opplæring Spesialundervisning Innledning Retten til spesialundervisning ( 5-1) Plikt til å vurdere om eleven har rett til spesialundervisning Kravene til sakkyndig vurdering ( 5-3) Individuell opplæringsplan Krav til saksbehandlingen Rett til tilrettelegging Forholdet til helsehjelp Elevene og foreldrenes rettigheter i saksbehandlingen Barnehagelovens regler om spesialpedagogisk hjelp Faglige skjønn og rettslige krav Hvordan fungerer dagens regelverk? Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste
5 Innhold 11 Kapittel 5 Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling Norsk idéhistorie i europeisk kontekst Berit H. Johnsen Innledning Barn med særskilte behov i skolens tidlige historie Opplæring av barn og unge med nedsatt funksjonsevne europeiske røtter Tidlig spesialpedagogisk debatt og tiltak i Norden og Norge På vei mot spesialpedagogisk utdanning og forskning Internasjonale prinsipper om normalisering og inkludering Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 6 Spesialpedagogiske kompetanseløft og pionerinnsatser i historisk lys Eva Simonsen og Edvard Befring Innledning Inspirasjonsgrunnlag og pionerskoler Spesialpedagogikkens etablering i Norge Den første opplæringen De første spesialpedagogiske lover Kompetansegrunnlaget for skolearbeidet Markante pionerinnsatser Johan Anton Lippestad ( ) Elias Hofgaard ( ) Hedevig Rosing ( ) Bernhard Getz ( ) Marie Pedersen ( ) Et stort kompetanseløft Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Del II SPESIALPEDAGOGIKKENS GRUNNLEGGENDE ARBEIDSOPPGAVER Kapittel 7 Kartlegging i spesialpedagogisk praksis Marianne Klem og Bente E. Hagtvet Innledning Kartleggingens formål og tilnærminger Læringsstøttende kartlegging Metoder for informasjonsinnhenting i kartleggingsprosessen Kartleggingsprosessen fra bekymring til tiltak Forvaltning av kartleggingsresultater Viktige vurderinger ved bruk av tester i kartlegging Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste
6 12 Innhold Kapittel 8 Forebygging i barnehage og skole med vekt på barns læring og livsmestring Edvard Befring Innledning Risikofaktorer Omsorgssvikt Opplæringssvikt Diskriminering Krenkelser og tilsynssvikt Beskyttende faktorer Selvbeskyttende kompetanse Beskyttende tilbud i nærmiljøet Ulike former for forebygging Terminologisk og metodisk oversikt Universell forebygging Selektiv forebygging Problembegrensende forebygging Forebyggende tidliginnsats Livsmestrende kompetanseutvikling Barnehagen som forebyggende arena Sosial ansvarlighet, lek og læring Forebyggende målsettinger Utfordringer Muligheter i praksis Skolen som forebyggende arena Forebyggende målsettinger Utfordringer Muligheter i praksis Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 9 Tidlig forebygging med vekt på barns språkutvikling Bente E. Hagtvet og Marianne Klem Innledning Forebyggende arbeidsformer Tidlig forebygging en foretrukket spesialpedagogisk tilnærming a) Tidlig forebygging er hjelp mens barnet og systemet er i positiv balanse b) Tidlig forebygging er hjelp mens hjernen er plastisk og i optimal utvikling c) Tidlig forebygging understøtter og utnytter språkutviklingens kumulative kvalitet d) Tidlig forebygging gir et nødvendig utviklingsgrunnlag for mange barn Sentrale utfordringer ved forebyggende virksomhet Å fange opp risikobarn tidlig Risikoutpekingens mulige bakside: stigmatisering Å oppnå varige virkninger av forebyggende tiltak Hva kjennetegner spesialpedagogisk forebygging av god kvalitet? Makronivå sentrale «strukturdimensjoner» Mikronivå planlegging og gjennomføring av forebyggende tiltak
7 Innhold 13 Forebyggende tiltak i norske barnehager og i skolens begynneropplæring Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 10 Spesialundervisningens tiltakskjede Sven Nilsen og Camilla Herlofsen Innledning Prinsippet om tilpasset opplæring og retten til spesialundervisning Spesialundervisning i samspill mellom stat, kommune og skole Støttesystem for kvalitetsutvikling av spesialundervisningen Spesialundervisningens tiltakskjede en samhandlingsprosess over flere ledd Tiltakskjeden for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Førtilmeldingsfasen: Bekymringsmelding og arbeid i spesialpedagogisk team Tilmeldingsfasen: Skolen melder saken til pedagogisk- psykologisk tjeneste Utrednings- og tilrådingsfasen: PPT utarbeider sakkyndig vurdering Vedtaksfasen: Det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning Planleggings- og gjennomføringsfasen: Skolen utarbeider og gjennomfører individuell opplæringsplan Vurderingsfasen: Skolen vurderer spesialundervisningen underveis og årlig Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 11 Spesialpedagogisk rådgivning i teori og praksis Marianne Sandvik Tveitnes og Eva Simonsen Innledning Rådgivning Spesialpedagogisk rådgivning Spesialpedagogisk rådgivning på individnivå Spesialpedagogisk rådgivning på systemnivå Spesialpedagogisk rådgivning i form av konsultasjon Grunnleggende verdier og teoretisk forankring Kommunikative ferdigheter Å lytte Å stille spørsmål Å reflektere Å komme i posisjon og å drive en prosess Den spesialpedagogiske rådgivningens rolle og funksjon Foreldrerådgiving i endring Et individuelt og relasjonelt forhold «Det muliges kunst» Gamle mønstre for usikkerhet og frustrasjon Spesialpedagogisk rådgivning i et praksisfellesskap Å utvikle et felles repertoar Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste
8 14 Innhold Del III SPESIALPEDAGOGIKKENS SENTRALE STØTTE- OG HJELPETILTAK FOR EN MANGFOLDIG MÅLGRUPPE Kapittel 12 Kommunikasjon og kommunikasjonsvansker Kari-Anne B. Næss og Imac Maria Zambrana Innledning Kommunikasjon og kommunikasjonsutvikling Tidlige signaler og gjensidighet i samspill Nonverbal kommunikasjon og gester Språklig kommunikasjon Kommunikasjonsvansker Språkforstyrrelser Utviklingsmessige språkforstyrrelser Språkforstyrrelser assosiert med andre tilstander og funksjonsnedsettelser Språklydsvansker Fonologiske vansker Motoriske språklydsvansker Fonetiske vansker Anatomiske eller sensoriske språklydsvansker Taleflytvansker Stamming Løpsk tale Sosiale (pragmatiske) kommunikasjonsvansker Uspesifiserte kommunikasjonsvansker Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 13 Språkforstyrrelser hos barn Anne-Lise Rygvold, Nina Gram Garmann, Janne von Koss Torkildsen og Kari-Anne B. Næss Innledning Teorier om barns språkutvikling Noen hovedtrekk ved barns språkutvikling Flerspråklighet Språkforstyrrelser Ulike former for språkforstyrrelser Språkforstyrrelse assosiert med x Utviklingsmessig språkforstyrrelse Tiltak for barn med språkforstyrrelser Språkkartlegging Tiltaksarbeid Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste
9 Innhold 15 Kapittel 14 Lese- og skrivevansker Solveig-Alma Halaas Lyster, Monica Melby Lervåg og Hilde Hofslundsengen Innledning Utvikling av ordavkodingsferdigheter Hjernen og ordavkodingsferdigheter Hva ligger til grunn for ordavkodingsferdigheter? Teorier om utvikling av ordavkoding Utvikling av leseforståelse Utvikling av språkforståelse Vansker med leseforståelse Utvikling av skriveferdigheter Skrivevansker Dysleksi Årsaker til dysleksi Å kartlegge lese- og skriveferdigheter Kartlegging av ordavkoding og fonologiske ferdigheter Kartlegging av leseforståelsesferdigheter Kartlegging av skriveferdigheter Tiltak for å fremme lese- og skriveferdigheter Å bygge ordavkodings- og stavekompetanse grunnleggende ferdigheter Å bygge et godt grunnlag for leseforståelsen Å bygge skrivekompetanse Digitale verktøy og hjelpemidler Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 15 Matematikkvansker Riikka Mononen og Anita Lopez-Pedersen Innledning Definisjoner av matematikkvansker Utviklingsmessig dyskalkuli Lavtpresterende elever i matematikk Faktorer som kan forklare matematikkvansker Tallforståelse Arbeidsminne Språk Intelligens Motivasjon og følelser Miljø Kjennetegn på matematikkvansker Tallforståelse Telleferdigheter Aritmetiske ferdigheter Relasjonelle ferdigheter Kartlegging av matematiske ferdigheter
10 16 Innhold Screening Individuell testing Observasjon Dynamisk kartlegging Ulike roller i kartleggingsfasen Forskningsbaserte tiltak for elever med matematikkvansker Response to Intervention Forskningsbaserte metoder for å støtte matematikkopplæringen Intervensjoner for førskolebarn Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 16 Barn og unge med utviklingshemming deltakelse, utvikling og læring. 396 Kari-Anne B. Næss, Liv Inger Engevik, Veerle Garrels, Ulf Tore Gomnæs, Gøril Moljord og Hanne Marie Høybråten Sigstad Innledning En heterogen gruppe Definisjoner og klassifikasjoner Forekomst Sannsynlige årsaker til utviklingshemming Fungering og støttebehov Faglige perspektiver Fungeringsmåte i hverdagen Grunnlaget for opplæringen Rettigheter Tilpasset opplæring, spesialundervisning og individuell opplæringsplan (IOP) Spesialpedagogiske tiltak og tilrettelegging for læring og utvikling Kartlegging som grunnlag for spesialpedagogiske tiltak Tiltak rettet mot funksjonelle livsferdigheter Tiltak rettet mot motivasjon, atferd og sosial interaksjon Tiltak rettet mot kommunikasjon og språk Tiltak rettet mot lesing og skriving Tiltak rettet mot skolekultur og læringsmiljø Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 17 Synsvansker aspekter ved læring og utvikling Gunvor B. Wilhelmsen og Tone Larssen Innledning Synets utvikling Synets betydning for læring og utvikling Synsvansker og klassifisering Bruk av briller behov og begrensninger Kartlegging av synsvansker Noen årsaker, diagnoser og tiltak Øyerelaterte årsaker til alvorlige synsvansker
11 Innhold 17 Hjernerelaterte årsaker Autisme og autismespekterforstyrrelser Kombinerte sansetap Tiltak Synspedagogisk kompetanse i kommunene De som blir oversett Små barn med synsvansker Elever med synsvansker Mobilitet og orientering Punktskrift og lydbøker Bruk av nyere teknologi Inkludering Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 18 Hørselstap hos barn Ulrika Löfkvist, Christiane Lingås Haukedal og Ona Bø Wie Innledning Auditiv deprivasjon Ørets anatomi Lydens gang fra øret til hjernen Kartlegging og karakterisering av hørselstap Bruk av høreapparat/cochleaimplantat Ulike typer hørselstap og årsaker til tapet Språk og kommunikasjonsformer Tegnspråk Tegn som støtte til tale Talespråk Andre alternative kommunikasjonsformer Endring i språk og kommunikasjonsform hos barn i Norge med store hørselstap og CI Utvikling av talespråk hos barn med hørselstap Faktorer som har sammenheng med muligheten til å utvikle talespråk Kognitive ferdigheter i relasjon til hørselstap i barndommen Psykososiale vansker Praktiske implikasjoner og spesialpedagogiske tiltak Tidlig intervensjon Ulike habiliteringsmuligheter Kartlegging av lytting, språk og språkmiljø hos barn med hørselstap Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 19 Motoriske vansker og konsekvenser for utvikling og læring Kristine Stadskleiv Innledning Et utviklingsperspektiv på motoriske vansker
12 18 Innhold Ulike tilstandsbilder Motoriske funksjonsvansker Fremadskridende tilstander Ervervet hjerneskade Tilnærminger til tiltak Funksjonsområder og tiltak Sansemessige vansker Motoriske vansker Kognitive vansker Kommunikasjon Mental helse Barnets miljø Familieperspektivet Sosialt samspill, aktivitet og deltakelse Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 20 Sosialt og emosjonelt sårbare barn og unge utfordringer og muligheter Edvard Befring og Marit Uthus Innledning Sosiale og emosjonelle læringsbehov Sosial kompetanse Emosjonell kompetanse Risikofaktorer og beskyttende muligheter Risikofaktorer Beskyttende muligheter Utagerende og innagerende vansker Kjennetegn ved utagerende relasjonsvansker Utfordringer og muligheter Kjennetegn ved innagerende relasjonsvansker Utfordringer og muligheter Mobbing ADHD Kjennetegn ved ADHD Utfordringer og muligheter Psykiske vansker Kjennetegn ved psykiske vansker Utfordringer og muligheter Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 21 Barn og unge med autismespekterforstyrrelse Anett Kaale og Anders Nordahl-Hansen Innledning Kort historikk Kjennetegn
13 Innhold 19 Vansker knyttet til sosial kommunikasjon og interaksjon Repetitiv atferd og snevre interesser Relaterte vansker Utviklingshemming Språk Spesielle talenter og evner Forekomst Hva forskning sier om mulige årsaksforklaringer Sentrale teorier Theory of Mind Svak sentral koherens Svekkede eksekutive funksjoner Tiltak for barn og unge med ASF Intervensjoner utviklet spesielt for barn og unge med ASF Intervensjoner utviklet for små barn med ASF Hva vet vi (ikke) om effekten av tiltak? Intervensjoner utviklet for skolebarn med ASF Sårbarhet hos barn og unge med ASF Alternative intervensjoner Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 22 Migrasjonsrelaterte lærevansker Ivar Morken og Jannicke Karlsen Innledning Bakgrunn Kulturmangfold Mangfold er mer enn kulturelt mangfold Migrasjon og migrasjonsrelaterte lærevansker Migrasjonspedagogikk Migrasjonsrelaterte lærevansker Et didaktisk lærevanskebegrep Ulike sammenhenger mellom migrasjon og lærevansker Migrasjon og språklige utfordringer Spesialundervisning eller særskilt språkopplæring Andrespråksutvikling og ordforråd Språkvansker hos flerspråklige elever Migrasjon som psykososial utfordring Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 23 Spesialpedagogikk for barn med stort læringspotensial Ella Cosmovici Idsøe og Kjell Skogen Innledning Oppfatninger og pionerinnsatser Beskrivelser og utfordringer Kjennetegn og særtrekk
14 20 Innhold Begavede barns realisering av læringspotensialet Elever med høy grad av selvrealisering Pedagogisk basert underytelse Læringsforsterkende tilnærminger og muligheter Akselerasjon Berikende læringsvilkår Faglig berikelse Beriket opplæringskvalitet Planer og praktiske opplegg Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Del IV SPESIALPEDAGOGIKKENS SENTRALE ANSVARS- OG ARBEIDSOPPGAVER I BARNEHAGEN OG SKOLEN Kapittel 24 Spesialpedagogisk arbeid i barnehagen Ingvild Åmot og Borgunn Ytterhus Innledning Rammer Hva er spesialpedagogikk og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? Hvem trenger spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? En barnehage for alle Likestilling, likeverd og inkludering Foreldresamarbeid og PPTs ansvar Personalets ansvar Forebygging og tidlig innsats Lek og innhold i spesialpedagogisk aktivitet Barn i vansker eller barn med vansker Organisering av spesialpedagogisk hjelp Spesialpedagogisk hjelp innenfor rammen av en vanlig avdeling/base Muligheter Utfordringer Spesialpedagogisk hjelp i grupper Muligheter Utfordringer En-til-en-organisering Muligheter Utfordringer Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 25 Spesialpedagogisk arbeid i grunnskolen Sven Nilsen Innledning Møtet mellom barnets evner og forutsetninger og skolens forventninger
15 Innhold 21 Fellesskolen fellesskap og tilpasning Tosidig utfordring tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring for å støtte alle elevers læring Spesialundervisning som forsterket støtte til noen elevers læring Det samlede opplæringstilbudet for elever med behov for spesialundervisning Inkluderende opplæring ulike dimensjoner Tidlig innsats adekvat innsats Oppsummering og refleksjoner Høye kompetansebehov lave kompetansekrav liten kompetanseinnsats Individ og system elevens læring og skolens kultur for tilpasset opplæring Læreplanverket felles faglige rammer og rom for tilpasning Hensyn til barnets beste og behovet for fleksibilitet Noen implikasjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 26 Videregående opplæring for ungdom med spesielle behov Reidun Tangen Innledning Fra grunnskole til videregående Behov for særskilt tilrettelegging ved overgangen til videregående skole Flere veier inn i videregående skole Informasjon og samarbeid ved overgangen fra grunnskole til videregående Tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov Elevtilpasset opplæring Spesialundervisning muligheter og utfordringer Spesielt tilrettelagte opplæringstilbud Lærekandidat grunnkompetanse Oppfølgingen av elever Når veien gjennom videregående blir for vanskelig Ulik begrepsbruk ulike perspektiver Fraværs- og nærværsfaktorer Hvordan kan frafall forebygges? Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 27 Skole for en mangfoldig elevgruppe Skoleledelsens utfordringer når det gjelder elever med spesielle behov Kjell Skogen Innledning Skolens ansvar og utfordringer a) Vekt på primærbrukeren b) Kontinuerlig forbedring c) Helhetlig tilnærming d) Kompetanseutvikling Virkeligheten og dagens skole Motkrefter når vi skal forbedre skolen
16 22 Innhold Noen aktuelle utfordringer Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Kapittel 28 Elevers skolelivskvalitet Reidun Tangen Innledning Hva er skolelivskvalitet? En definisjon Skolelivskvalitet mer enn trivsel Teorier om livskvalitet Elevers skolelivskvalitet sett i lys av kvalitet i opplæringen Nødvendig å lytte til elevene KART -modellen for skolelivskvalitet Kontrolldimensjonen Arbeidsdimensjonen Relasjonsdimensjonen Tidsdimensjonen En dynamisk modell Elevsamtalen og «den jevnlige dialogen» som metode for kartlegging og forbedring av elevers skolelivskvalitet Hva er elevsamtale og jevnlig dialog? Hvordan kan elevsamtaler og jevnlig dialog styrke elevers skolelivskvalitet? Oppsummering og refleksjoner Oppgaver til ettertanke og debatt Litteraturliste Om forfatterne Stikkord
Innhold. Forord... 11
5 Forord... 11 Kapittel 1 Spesialpedagogikk: innledning og utsyn... 13 Sentrale formål... 13 Målgrupper... 14 Basisoppgaver... 16 Funksjonshemming og funksjonsdiskriminering... 16 Historiske trekk... 18
DetaljerKapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen
Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen
DetaljerInnhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13
Forord... 5 Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13 Innledning: Misforståtte barn med usynlige vansker... 15 Rare Ole, 13 år utsatt for omsorgssvikt?... 16 Nødvendigheten av «kunnskapsbriller»... 18 Om de
DetaljerInnhold. Tilnærmingsmåter og temaer i spesialpedagogikk en introduksjon... 17. Grunnleggende kunnskaper og faglige perspektiver.
Innhold Tilnærmingsmåter og temaer i spesialpedagogikk en introduksjon........................................ 17 REIDUN TANGEN Innledning............................................ 17 Hva er spesialpedagogikkens
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Sentrale samspillsfaktorer i kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring og spesialundervisning... 13
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Sentrale samspillsfaktorer i kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring og spesialundervisning... 13 Jorun Buli-Holmberg og Sven Nilsen Introduksjon... 13 Samspill mellom
DetaljerInnhold. KAPITTEL 1 Lærevansker historikk og begrepsdefinisjoner... 15. KAPITTEL 2 Hvordan kartlegge barn og unges lærevansker?...
Innhold KAPITTEL 1 Lærevansker historikk og begrepsdefinisjoner................... 15 1.1 Historisk tilbakeblikk......................................... 16 Forløpet til utviklingen av fagfeltet lærevansker
DetaljerDyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-
Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori- og årsaksforklaringer. I fagmiljø brukes dyskalkuli
DetaljerRutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)
Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold 5 Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Å møte mangfold og utvikle fellesskap... 15 Sven Nilsen Innledning... 15 Internasjonal og nasjonal agenda... 15 Å møte mangfold gjennom segregering, integrering
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen
DetaljerInnhold. Innhold Forord... 11
Innhold Innhold... 5 Forord... 11 Kapittel 1 Innledning... 12 Monica Bjerklund, Berit Groven og Ingvild Åmot Presentasjon av antologiens innhold... 15 Del I Historikk og teoretisk rammeverk... 15 Del II
DetaljerHvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?
Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Rammeplankonferanse 18. oktober 2017 Iris Hansson Myran og Heidi Sandø, Skrivesenteret Se filmen: Den viktige tilgangen til språket som ligger
DetaljerForskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle
Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Kjell-Arne Solli, Høgskolen i Østfold: Presentasjon på avslutningsseminar 22.mai 2012 for prosjektet «Barnehagens arbeid med inkludering
DetaljerInnhold. Forord Bokas formål og innhold... 13
Innhold 5 Forord... 11 Bokas formål og innhold.... 13 Kapittel 1 Veien mot en skole for alle.... 16 1.1 Reformer og endringsarbeid... 16 1.1.1 Fra spesialskole til en skole for alle... 16 1.1.2 Videregående
DetaljerKultur for tilpasset opplæring
Jorun Buli-Holmberg, Sven Nilsen, Kjell Skogen Kultur for tilpasset opplæring Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978 82 02 41899 1 1. utgave, 1. opplag 2015
DetaljerMål- og tiltaksdokument. Mål og aktiviteter for Tidlig innsatsprogrammet Mål o
Mål- og tiltaksdokument Det er et klart mål å øke samarbeidet mellom de forebyggende tjenestene og barnehager/skoler. Kompetansen fra de ulike tjenestene skal komme barna til gode i størst mulig grad.
DetaljerTilpasset opplæring og spesialpedagogikk
Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk Barnehager og skoler i Iveland 2016 0 Innhold INNLEDNING... 2 Planen omhandler:... 2 OVERORDNET MÅLSETTING... 3 Tidlig innsats:... 3 Spesialpedagogisk saksgang
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerOvergang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart
Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down
DetaljerSAK er språkkommune fra høsten 2017
SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å
Detaljer1. Innledning. 2. Opptakskrav
Fagplan for PP-klinisk spesialisering Revidert 17.08.18 Pedverket Kompetanse tilbyr etterutdanning i PP-klinisk spesialisering for ansatte i PP-tjenesten. Kartlegging og sakkyndighetsarbeid er grunnleggende
DetaljerHøringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»
Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament
DetaljerUtdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov
Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Oversikt Grunnleggende regler og prinsipper Tidlig innsats Inkludering i barnehage og skole Tilpasset tilbud og tilpasset opplæring
DetaljerEnhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019
Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019 Barnehage Barnehage har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel; Delmål 1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker
DetaljerStortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap
Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Fylkesmannsmøte i Rogaland, 13. des. 2018 Kristina Kvåle, prosjektleder, KD Stortingsmelding høsten 2019: Tidlig innsats og inkluderende fellesskap
DetaljerVeiledning og kurs Blindernveien skole
Veiledning og kurs gir veiledning og spesialpedagogisk hjelp til skoler i Oslo. Vi tilbyr også gratis kurs som er svært aktuelle for ansatte i skoler og barnehager. Her er oversikt over hva vi kan tilby.
DetaljerSpråkutvikling og språklæring
Språkutvikling og språklæring kompetansesenter.kap.1 og 4 Gabrielsen, Nina N. og Oxborough, Gunn H.O. (2014). Det gode grunnlaget. I Lundetræ, K. og Tønnessen, F.E. (red). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats
DetaljerOppgave 1a Gjør rede for utvikling av atferdsvansker. Drøft hvordan lærere kan støtte elever med atferdsvansker i barnehagen og skolen.
Skriftlig individuell eksamen vår 2017 (utsatt og konte) SPED3000 Dato: 02.08.2017 Tid: 9.00-15.00 Besvar ett (1) av spørsmålene i del 1: Psykososiale vansker og personlighetsutvikling OG ett (1) av spørsmålene
DetaljerLæringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no
Læringsmiljøprosjektet PPT sin rolle Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Forventninger til PP-tjenesten (St.meld. 18 (2010-2011) PPT skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak overfor
DetaljerMaster i spesialpedagogikk
STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte
DetaljerTilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole
Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø
2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte
DetaljerHva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl
Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING
DetaljerHer finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.
Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerKursprogram for PP-klinisk spesialisering Revidert
Kursprogram for PP-klinisk spesialisering 2018-2019 Revidert 200518 utdanningsperiode 24.oktober 2018-18.oktober 2019 Oppstart 1. GRUNNMODUL PASS-teorien Nevropsykologiske prosesser og hvordan de er relatert
DetaljerVeileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE
Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE Sist oppdatert november 2018 Forord Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen
DetaljerINNHOLD. Forord til 2. utgave Innledning... 13
5 INNHOLD Forord til 2. utgave... 11 Innledning... 13 Kapittel 1 Foreldresamarbeid i barnehagen nye tider og nye foreldre... 17 Nye tider nye foreldre... 17 Den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen...
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerInnhold. Forord Innledning og sammendrag... 13
5 Forord... 11 Innledning og sammendrag... 13 Kapittel I Pedagogiske ideer fra opplæringens lange historie til refleksjon og inspirasjon... 23 Ideer av tidløs interesse... 23 Fra antikken til renessansen...
DetaljerSamfunnsoppdrag og visjon
Organisering Statped ligger under Utdanningsdirektoratet, som igjen ligger under Kunnskapsdepartementet. Direktør for Statped er Tone Mørk. Statped har ca. 850 medarbeidere. Samfunnsoppdrag og visjon Statped
DetaljerStudieplan 2016/2017
Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.
DetaljerSom spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å:
HJEMMEEKSAMEN SPED4400 Høst 2016 Leveres ut 29.november 2016 kl. 09.00 Innlevering 1.desember 2016 kl. 14.00 Velg en av de to oppgavene, enten oppgave 1 eller oppgave 2: Oppgave 1 Tangen skole er en 1-7.
DetaljerPedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerPALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring
PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring Ingunn Byrkjedal, Statped Vest & Anne Arnesen, Atferdssenteret St.melding 18 (2010-11) Læring og fellesskap
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i spesialpedagogikk er et fulltidsstudium som består av to moduler, hver på 15 studiepoeng. Progresjonen i studiet innebærer
DetaljerÅrsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen
Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...
DetaljerProsedyrer knyttet til kartlegging, utprøving av tiltak og tilmelding PPT
1 Prosedyrer knyttet til kartlegging, utprøving av tiltak og tilmelding PPT v/ Magnus Hansen Fjellstad Elever med B-skjema 2 Overleveringsmøte i Molde i mars: Skolene får B-skjemaer med vedlegg på elever
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold 5 Innhold Forord... 13 Innledning... 15 Profesjonelt samarbeid rundt barn og unge med ekstra utfordringer i barnehage og skole Heidi Omdal og Ragnar Thygesen Kapasitetsbygging og samarbeid i barnehage
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerEkspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Uttalelse - Hovedorganisasjonen Virke Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerPEDAGOGISK VURDERING
UNNTATT OFFENTLIGHETEN jfr. offentleglova 13, jfr. forvaltningsloven 13, første ledd nr. 1. PEDAGOGISK VURDERING i forbindelse med ny IOP Elevens navn: Fødselsdato: Skole: Klasse: Rapportskriver: Dato
DetaljerInnhold. Forord Bokas oppbygging... 13
Innhold 7 Innhold Forord... 5 Bokas oppbygging... 13 Kapittel 1 Inkludering... 19 Perspektiver på inkludering i barnehagefaglige praksiser Anne-Lise Arnesen Inkluderingsbegrepet perspektiver... 19 Inkludering
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?
DetaljerUtdanningsetaten i Oslo. Elverhøy skole. Veiledning og kurs
Veiledning og kurs gir veiledning og spesialpedagogisk hjelp til skoler i Oslo. Vi tilbyr også gratis kurs som er svært aktuelle for ansatte i skoler og barnehager. Side 2 Veiledning gir veiledning og
DetaljerUTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
Detaljer2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring
2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har
DetaljerKompetanseplan for barnehager i Tromsø
Kompetanseplan for barnehager i Tromsø 2017-2021 tromso.kommune.no Innholdsfortegnelse Kompetanseplan for barnehager i Tromsø 2017-2021... 1 1. Innledning... 3 2. Ulike roller og ansvar i forhold til kompetanse...
DetaljerKompetanse for fremtidens barnehage
Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5
DetaljerVeileder til årsplanmalen
Veileder til årsplanmalen Bærumsbarnehagen Veileder til årsplanmalen Barnehagen skal utarbeide en årsplan. I tillegg skal det utarbeides planer for kortere og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper etter
DetaljerEksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger
Pedagogisk institutt Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Faglig kontakt under eksamen: Lena Buseth Tlf.: 924 90 778 Eksamensdato: 8.12 2014 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerTilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole
Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse
DetaljerBarne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak
Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom
Detaljer«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga
«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte Landsdelssamlinga 13.10.2016 Disposisjon Kort om oppdraget «Vi sprenger grenser» Glimt fra barnehagepiloten i Statped nord Glimt
DetaljerSØR-VARANGER KOMMUNE Grunnskolen
SØR-VARANGER KOMMUNE Grunnskolen Pedagogisk rapport og anmodning om spesialundervisning Revidert 28.11.217 Unn. off. Forv.l. 13 Fyll inn feltene som er aktuelle for eleven. Anbefales utfylt digitalt. Personopplysninger
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerKapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak
Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Dette kapittelet handler om hvorvidt undervisning av døve og sterkt tunghørte er spesialundervisning, og når det kan være tilfellet. Først en illustrasjon av hvordan
DetaljerStyrermøte. 7. desember 2017
Styrermøte 7. desember 2017 Plan for dagen Kl.08.30 09.00 Informasjon fra Barnehagekontoret Kl.09.00 11.30 Barn med stort læringspotensiale, v.kari E. Kolberg KL 11.30 12.30 Lunsj Kl.12.30 13.00 Om Utdanningsdirektoratets
DetaljerRessursteam skole VEILEDER
Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...
DetaljerEn gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013
En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fmsthlb@fylkesmannen.no Nasjonale føringer Meld. St. nr. 18
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerTØNSBERG KOMMUNE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE
Postadresse: Postboks 2410, 3104 Tønsberg Besøksadresse: Halfdan Wilhelmsens allé 1 (Byfogdløkka) Telefon: 33 34 83 40 E-post: ppt@tonsberg.kommune.no PEDAGOGISK RAPPORT SKOLE Den pedagogiske rapporten
DetaljerEvaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet
Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,
DetaljerSpesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.
Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerPedagogisk Psykologisk Tjeneste
Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk
DetaljerKvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT
Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT 18.08.2014 Innhold Fase 1: Førtilmelding og utredning... 2 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før
DetaljerSTAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.
AUGUST 2019 HOLEMODELLEN Mitt liv Min vei SLIK JOBBER VI Ansatte i Hole kommune jobber systematisk etter Holemodellen for at barn og unge skal få den støtten og hjelpen de har behov for. Hvert barn skal
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerSkriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen
Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen SPED3200 Dato: 09.01 16.01.2017 Kartleggings- og intervensjonsmateriell/metoder som spesialpedagoger benytter, bør være forskningsbaserte. Velg en (1)
DetaljerSpråkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
DetaljerFagsamling PPT Oppland 3. februar 2016
Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Forståelse av tilpasset opplæring (T. Overland etter Bachmann og Haug, 2006) Smalt perspektiv vs. Bredt perspektiv En nødvendig diskusjon Er det grunnlag for å hevde
Detaljer2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv
2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv Emnekode: 2MIT05 Studiepoeng: 20 Språk Norsk Forkunnskaper Fullført MIT 01-02 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende
DetaljerArbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl
VIDEREUTDANNING, 30 STP. FOR LÆRERE I RFK KLASSELEDELSE OG LÆRINGSFREMMENDE RELASJONER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING For lærere ansatt i videregående skole i Rogaland fylkeskommune Emnet vil gå inn på klasseledelse,
DetaljerTILTAKSMODELLEN SKOLE
TILTAKSMODELLEN SKOLE Samarbeidsrutiner skole og PPT PPT Orkdal, Agdenes og Meldal INNHOLDS- FORTEGNELSE Lovverk...1 Hva er tiltaksmodellen og når brukes den?...1 Mål for opplæringa...1 FNS Barnekonvensjon...2
DetaljerSPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN
SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN Opplæringsloven kap 4A-2 jf. Kap.5 19.Februar 2013 Tysværtunet 1 Lovgrunnlag Opplæringsloven kap. 4A om opplæring spesielt organisert for voksne Oppl. 4A-2
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune
VIRKSOMHETSPLAN Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune 2015-2016 Hva omfatter tjenesten 5,6 årsverk spesialpedagog/pedagog 80 % logoped 20 % rådgiver Tjenesten tilhører kommunalavdeling
DetaljerBarn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl
Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING
DetaljerDepartementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)
TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne
DetaljerKvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013
Standard for regning som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan o å synliggjøre regning som
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerTverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til
Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider
Detaljer