Endrete vilkår for renovering av høyspentlinje gjennom Floan naturreservat, Bardu kommune

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Ann-Heidi Johansen / Deres dato Deres ref Troms Kraft Nett AS 9291 TROMSØ Endrete vilkår for renovering av høyspentlinje gjennom Floan naturreservat, Bardu kommune Vi viser til e-post datert , senere e-poster, og til vår tillatelse datert Vedtak Fylkesmannen i Troms vedtar følgende nye vilkår knyttet til «Tillatelse til renovering av høyspentlinje gjennom Floan naturreservat, Bardu kommune», datert : Nytt vilkår nr. 2: I ryddegaten for ny linjetrasè kan vegetasjonen ryddes i en bredde på maks 15 meter. All vegetasjon inntil 2 meters høyde skal stå igjen etter rydding. Rydding skal skje etter egen ryddeinstruks som skal utarbeides for dette området i samarbeid med forvaltningsmyndigheten. I linjetrasè kan det bunnryddes en inspeksjonssti på 1,5 meters bredde. Nytt vilkår nr. 4: De tre linene og jordline, merkes med fugleavvisere for å unngå kollisjon på hele strekningen gjennom Floan naturreservat, spesielt der den krysser Kvisla og der den krysser et åpent myrdrag mot elva mellom linjekryss til Kaldbekken og Bangen. Vilkår 9: I avgreiningen mot Bangen fjernes ny H-mast og gammel E-mast inkl. barduner. Ny H-mast med barduner kan settes opp der E-mast står i dag. Øvrige vilkår går fram av Fylkesmannen sin tillatelse datert Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Saken er vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven Klagerett Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet i samsvar med forvaltningsloven 28. Klagefristen er tre uker etter at klagen er mottatt. En eventuell klage sendes til Fylkesmannen i Troms. Søknad og saksgang Det ble gjennomført en befaring 18. september i år av Troms Kraft sin kraftlinje gjennom Floan naturreservat. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvernavdelingen

2 Side 2 av 5 På bakgrunn av befaringen og spørsmål i etterkant, søker Troms Kraft Nett om: 1. Å få endret vilkåret om bredde for ny linjetrasè fra 11 meter til 15 meter. 2. I avgreningen mot Bangen, enten å beholde nytt etablert punkt for H-mast, eller alternativt flytte ny H-mast 35 meter og fjerne E-mast som står der. 3. Etablere jordline under strømførende line. Regelverk Formålet med fredningen er å bevare et næringsrikt myrområde og et særpreget sumpskogområde som er hekkeområde for vadefugler, ender og våtmarksavhengige spurvefugler, og som er et av fylkets beste helårs beiteområder for elg. Etter verneforskriften for Floan naturreservat pkt. IV-1 er all vegetasjon fredet, ifølge pkt IV- 2 er dyrelivet fredet, og ifølge pkt IV-3 må det ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold. Etter pkt. V-8 er bestemmelsene i pkt IV ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende kraftlinjer. I følge naturmangfoldloven 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. I tillegg skal forvaltningsmyndigheten vurdere slike saker i forhold til prinsippene i naturmangfoldlovens Vurdering I tillatelsen fra 18. november 2011 har vi gjort rede for hva som går inn under begrepet vedlikehold og hva som er å betrakte som et nytt tiltak som må behandles etter verneforskriften og naturmangfoldloven. Bredde linjetrasè Planlagt bredde ved renovering av linja var 11 meter. Det har i etterkant kommet nye retningslinjer i Troms Kraft. Belagt line skal ha samme ryddebredde som blank line, 15 meter. De søker om å rydde skog i en bredde på 15 meter i hele traseen innenfor naturreservatet. Begrepet vedlikehold omfatter rydding av vegetasjon i eksisterende kraftgate. Ryddebeltet i den gamle kraftgata var 15 meter bredt. Å fortsette å rydde den eksisterende kraftgata i 15 meters bredde betraktes som vedlikehold av eksisterende kraftlinje som ikke trenger å behandles etter verneforskriften. Det samme gjelder for avgreiningen til Bangen som har en eksisterende ryddebredde på 15 meter. Ved vurdering av ny linjetrase viste vi til at vi ikke hadde noen oppdaterte kartlegginger av plantearter eller vegetasjon akkurat der den nye linjetrasèen ville gå. Det var derfor en viss usikkerhet knyttet til om det der fins bl.a. kontinuitetsarter, spesielt verdifulle arter eller naturtyper. Vi konkluderte med at ny linjetrasè kunne ryddes. Vi har satt som vilkår at all vegetasjon inntil 2 meters høyde skal stå igjen etter rydding. Den nye trasèen går nærmere elva. Der er det lavere vegetasjon, med selje, vier og or. Noe vegetasjon vil derfor uansett bli stående igjen etter rydding. Fra linjekrysset til Kaldbekken vil dessuten deler av en bredere

3 Side 3 av 5 ryddegate overlappe den eksisterende ryddegata. Vi har ikke ny kunnskap som tilsier at en ryddebredde på 15 meter i ny linjetrasè kan påvirke verneverdiene nevneverdig. På befaringen fikk vi opplyst at avgreiningen mot Kaldbekken skal fjernes. Det vil si at vegetasjonen her vil gro til. Avgreining mot Bangen I avgreiningen mot Bangen er det satt opp en ny H-mast for å erstatte funksjonen til avgreiningspunktet som stod i den gamle hovedlinja. I avgreiningspunktet stod det før en kombinasjon av H-mast og E-mast. Den nye masten står ca 55 meter fra hovedtrasèen. Dette er et nytt mastepunkt. Ca. 35 meter fra den nye H-masten, mot Bangen, står det fra før en E- mast. H-masten er 12 meter høy, gammel E-mast 11 meter. Etablering av nye mastepunkt og oppsetting av master med annen utforming, er nye tiltak som må behandles etter verneforskriften og naturmangfoldloven. Det har ikke vært søkt om oppsett av H-masten. Det ene alternativet Troms Kraft Nett søker om, er å beholde H-masten som er etablert. Det andre alternativet er å erstatte E-masten som står der i dag med en H-mast. Ulempen med det første alternativet er at det blir et mastepunkt ekstra. Dette er det dårligste alternativet estetisk og for landskapet. Fordelen er at de ikke trenger gjøre mer graving enn det som allerede er gjort. Ulempen med det andre alternativet er at de må inn med maskin for å fjerne H-masten som står der, og sette opp ny mast. Fordelen er at de slipper å gå inn for å gjøre vedlikeholdsarbeid i løpet av de nærmeste 10 årene. Dessuten er denne løsningen best estetisk og for landskapet. Det er her snakk om utskifting av mast i en eksisterende trasè. Ny mast er 1 meter høyere enn den gamle, og linja går i flygeretning for fugl. Vi vurderer at utskifting av mast ikke vil øke kollisjonsfaren for fugl. Ved det andre alternativet blir det ikke flere mastepunkt enn i dag. Færre master vurderer vi i forhold til landskap som det beste alternativet. Jordline Jordline var ikke med i søknaden om renovering av høyspentlinja gjennom Floan naturreservat, og ble derfor ikke tatt med i vurderingen da. Områdets funksjon som hekkeområde for våtmarkstilknytta fugl er en del av verneformålet. I tillegg vil fugl som hekker utenfor verneområdet både bruke og krysse området. Utfordringen med luftledninger er kollisjonsfare for fugl. Flere «etasjer» med liner gir større sjanse for kollisjon. Troms Kraft viser til at det er et krav om at linja skal bygges med gjennomgående jordline. Den gamle linja ikke hadde dette kravet. For å redusere risiko for fugl, har de vurdert: - Belagt line som reduserer fare for dødelig kortslutning for fugl, de har ikke benyttet piggisolator/klemme. - Trekantoppheng for å unngå traversen som er naturlig sitteplass for fugl. - Fjerning av jordline. Den må i så fall graves ned i våtmarksområdet. Et annet alternativ er å etablere jordspole, men det vil kreve store investeringer. Vi vurderer at graving i grunnen uheldig, både ved etablering og evt senere feilretting. Linja går gjennom en sumpskog der vannhusholdningen i grunnen er viktig for naturtypen. Et tiltak for å redusere faren for kollisjon er at lina blir belagt, slik som det er planlagt. Tykke jordliner

4 Side 4 av 5 er dessuten mer synlige enn tynne. Et annet tiltak er å merke lina med fugleavvisere for å gjøre den mer synlig. Samlet vurdering etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 Kunnskapsgrunnlaget er det samme som det ble redegjort for i tillatelsen fra 18. november Vi vil i tillegg vise til at det i 2012 ble gjort basiskartlegging etter metodikken Natur i Norge. Konvertert til dagens beskrivelse er det langs det meste av linja semi naturlig eng (T32-C-5) og semi naturlig våteng (V10). Føre-var-prinsippet er tillagt liten vekt fordi vi mener vi har nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdiene og naturmangfoldet, og til å fatte avgjørelse i saken. Vi har gjort en konkret vurdering av de tiltakene det er søkt om nå. I tillegg viser vi til samlet vurdering i den første tillatelsen fra 18. november Dersom arbeidet blir gjort på den måten og med de vilkår som følger denne tillatelsen, mener vi tiltaket totalt sett ikke vil stride mot vernevedtakets formål eller påvirke verneverdiene nevneverdig. Øvrig kommentar Fylkesmannen vil påpeke at det er uheldig at det er gjort tiltak før det er gitt tillatelse. Dersom det er usikkerhet om det trengs tillatelse til et tiltak, må det avklares med forvaltningsmyndigheten før det settes i verk. Vi har forståelse for at dette er et stort og komplisert prosjekt, der forutsetningene kan endre seg underveis. Det er likevel også uheldig at tiltak som går inn i prosjektet må behandles i flere omganger. Det er både med tanke på at forvaltningsmyndigheten må gjøre en vurdering av det samlede prosjektet og den samlede belastning det har på verneverdier og naturverdier, og også med tanke på en ryddig og oversiktlig saksbehandling. Hogst ved linjerydding i Floan naturreservat Vi viser til e-post vedlagt kart fra dere 27. oktober 2015 med melding om hogst parallelt med eksisterende linje, samt e-post 15. desember med presiseringer om samme. Den 18. september i år befarte vi linja sammen med representanter fra Troms Kraft Nett, Frost Kraft og Nettskog. Vi gikk i linjetraseen fra Nylund og nordover, nesten til Kvisla. På befaringen så vi på den strekningen der det hadde blitt rydda parallelt med eksisterende trasè. Det hadde blitt rydda i en bredde på 5,5 meter parallelt med den eksisterende trasèen som var 15 meter bred, på en strekning på ca. 600 meter. På befaringen målte vi på et par steder opp bredda på trasèen der det hadde blitt hogd utenfor trasèen. Vi vurderte samtidig hvordan hogstkanten så ut nå, to år etter hogst, og vegetasjonen langs kanten. Det vi kunne se var at hogstkanten framsto som ujevn. Det var ikke hogd snaut på hele strekningen, og det var nå, to år etter hogst, kommet oppslag av trær og busker. Vegetasjonen vurderte vi som frodig, men triviell, men med enkelte unntak i fuktige partier, bl.a. med sennegras som er en regionalt interessant art. Skogen nær linja framstod som noe kulturpåvirket, med selje, or og bjørk, forskjellige typer vier, og med kulturbetingede arter som bl.a. bringebær.

5 Side 5 av 5 Verneformålet i Floan naturreservat er sammensatt. Formålet med fredningen er både å bevare et næringsrikt myrområde og et særpreget sumpskogsområde, et område som er hekkeområde for fugl tilknytta våtmark, og et av fylkets beste helårs beiteområder for elg. Ut fra en samlet vurdering med bakgrunn i påvirkning på verneverdier og konsekvenser for verneformål, samt omfang av hogsten, har vi kommet fram til at vi ikke vil forfølge denne saken videre. Vi vil samtidig understreke at det er meget uheldig at det har blitt hogd utenfor rammen av tillatelsen som ble gitt. Vi vil sterkt anmode om at tillatelser som blir gitt og vilkår til tillatelser blir fulgt. Det er videre viktig å videreformidle innholdet i tillatelsene og vilkårene til entreprenører og andre som skal gjennomføre arbeidet i praksis. Dersom det er spørsmål knyttet til tillatelsene oppfordrer vi dere til å ta kontakt og spørre før arbeidet settes i gang. Med hilsen Evy Jørgensen ef miljøverndirektør Heidi Marie Gabler fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Kopi av brev: Frost Kraftentreprenør, Laukhellaveien 96, 9303 SILSAND Nettskog as, Postboks 263, 3604 Kongsberg Bardu lensmannskontor, Postboks 1033, 9326 Bardu SNO Bardu, Postboks 175, 9365 Bardu