Innvilget dispensasjon fra verneforskriften for Lullefjellet naturreservat i Storfjord kommune

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Liv Mølster / Deres dato Deres ref. Statnett Postboks 4904 Nydalen 0423 Oslo Innvilget dispensasjon fra verneforskriften for Lullefjellet naturreservat i Storfjord kommune Vi viser til deres søknad av 9. oktober 2017 om dispensasjon for motorferdsel for ny/alternativ trasé for kjøring av materiell og personell for utbygging av kraftlinje. Vi viser også til felles befaring 28. september Storfjord kommune har vurdert traséen som kulturminnemyndighet, og tilrår kjøring på traseen i Lullefjellet naturreservat framfor traséen i godkjent MTA-plan. Vedtak: Fylkesmannen gir Statnett med deres entreprenører tillatelse til motorferdsel for kjøring med inntil 3 tonns beltegravemaskin, og for transport av personell med ATV og snøskuter langs vei i Lullefjellet naturreservat. Veien er anlagt under andre verdenskrig, og er et kulturminne. Den går sør for Lulleelva og strekker seg ca. 850 meter gjennom naturreservatet. Tillatelsen gis under forutsetning av at det kjøres så skånsomt som mulig, og kun ved nødvendig transportbehov. Naturverdier i naturreservatet må ikke ødelegges. Busker og urter som vokser på og tett inntil veien, kan ryddes. I eventuelle våte partier skal det gjøres forebyggende tiltak for å hindre at det oppstår flere kjørespor. Det dispenseres fra kapittel IV nr. 4 i verneforskriften for Lullefjellet naturreservat med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Denne tillatelsen skal medbringes under kjøring, og de som kjører skal være orientert om naturreservatet og innholdet i tillatelsen. Eventuelle skader skal repareres umiddelbart etter at kjøringen er avsluttet. Søknaden Statnett søker dispensasjon fra verneforskriften for Lullefjellet naturreservat for motorferdsel langs en vei anlagt av tyske krigsfanger under andre verdenskrig. Veien ligger sør for Lulleelva, og går gjennom naturreservatet på en strekning av ca. 850 meter. Veien har historisk verdi som krigsminne, og er murt opp med tørrmur langs den ene kanten. Bakgrunnen for søknaden om å fravike MTA-planen, er et ønske om å redusere terrenginngrep. Vedtatt trasé i MTA-plan går fra Lappgropa der det ikke er eksisterende kjørespor og et utfordrende terreng, og vestover. Hensikten med kjøringen er å nå lavereliggende mastepunkter. For å unngå at veien skades, ønsker ikke Statnett at det skal benyttes store beltegående gravemaskiner. Det søkes derfor om å benytte beltegående kjøretøy på inntil tre tonn, samt Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvernavdelingen

2 Side 2 av 5 ATV/snøskuter for eventuell persontransport på veien. Noe vegetasjon i form av busker og småtrær, som har grodd opp på og tett inntil veien, må eventuelt fjernes. Bortsett fra dette vil ingen spesielle tiltak iverksettes. Statnett søker om å kjøre fra grustaket ved E8, inn i naturreservatet, og videre utenfor naturreservatet fram til mast nr. 207 og mast 208. Statnett har strenge krav til transport og terrengrestaurering til sine entreprenører for all aktivitet i terrenget. Kravene framgår i Miljø-Transport og Anleggsplan (MTA) som var vedlagt søknaden. Statnett vurderer at verneformålet ikke påvirkes vesentlig ved kjøring på den oppbygde vegen fra 2. verdenskrig. Statnett mener at etter kjøring, vil formålet med vernet bare være berørt i svært liten grad. Dette skyldes at planlagt adkomstvei følger en gammel vei som har mer kulturhistorisk enn biologisk verdi, at strekningen er relativt kort, samt at spesielt verdifulle botaniske områder ikke vil berøres. Med dagens godkjente Miljø, transport og anleggsplan, vil entreprenør benytte urørte arealer for å få tilgang til lavereliggende mastepunkt, enten ved å følge inntegnede spor langs ledningstraseen, eller ved å belte seg inn med gravemaskin fra hytteområdet ved Lappgropa. Statnett mener at å benytte «krigsveien» fra parkeringsplassen (i grustaket sør for Lulleelva) ved E8 og opp til mast 207, vil være et langt mer skånsomt alternativ for naturen i området. Barmarkstransporten skal begrenses til inn- og uttransportering av beltegående graver, samt eventuelt persontransport med ATV/snøskuter. Det henvises til befaringsnotat fra befaring 28/ med representanter for Statnetts miljøkontrollører og miljørådgiver, en person fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Troms og konservator fra Troms Fylkeskommune. Verneforskriften for Lullefjellet naturreservat Lullefjellet naturreservat ble vernet etter naturvernloven 21. desember I dag gjelder naturmangfoldloven til erstatning for naturmangfoldloven. Kapittel VIII i verneforskriften gjelder ikke lenger. Den er erstattet av 48 i naturmangfoldloven som gir hjemmel for dispensasjon fra verneforskriften. Verneformålet: Kapittel III: Formålet med fredningen er å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at en av Nordens største kalkfuruskoger inngår i området. Kapittel IV: Nr. 1-5: Gjelder restriksjoner på vegetasjon, dyreliv, naturgrunnlag, forbud mot motorferdsel. Nr. 4: Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Kapittel VI: Dette kapittelet oppgir hva forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til. Ingen av punktene er direkte relevante. Ut over dette gjelder: 48 i naturmangfoldloven (NML) (dispensasjon fra vernevedtak): Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. (Første ledd). I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan

3 Side 3 av 5 forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette (utdrag av 48 siste ledd). I vedtak som gjelder natur skal også de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 7) benyttes (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8-12: Prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Naturverdier i Lullefjellet naturreservat langs veien I naturreservatet er naturverdiene sør for Lulleelva lite undersøkt, og kunnskapsgrunnlaget (NML 8) er relativt dårlig. Skogen langs veien i naturreservatet er variert; det viser bonitetskart og økonomisk kartverk, samt flyfotos. Fra vestgrensen av naturreservatet i sør og langs den omsøkte veien, er det ren furuskog i ca. 112 meter av strekningen, deretter ca. 370 meter med ren lauvskog, så følger blandingsskog av bjørk og furu i ca. 350 meter med litt ren løvskog innimellom. (Avstandene er målt i luftlinje). Produksjonsevnen for skogen langs veien er fra vest «Lav skogbonitet og fjell i dagen», deretter skog med «Middels skogbonitet», og med «Lav bonitet» til «Uproduktiv skog» over ca. 225 moh. Berggrunnen langs veien inne i naturreservatet er gneis med bånd av amfibolitt og pegmatitt. Dette er en bergart som ikke er lett forvitrer, og dermed ikke gir spesielt god næring for planter. Amfibolitt gir ganske høy ph, som er gunstig for planter når den først er tilgjengelig. Hele strekningen er dekket av et tynt humus- og jorddekke. Potensialet for naturverdier langs veien kan være sopp, moser, lav, insekter og fugl i tilknytning til furuskogen og blandingsskogen av løvskog og furuskog. Det kan være verdier knyttet til arter på marka, på berg og på stående og liggende død ved, særlig på furu. Løvskogen er trolig ikke veldig frodig og rik. Men klimaet i denne delen av Skibotndalen er det mest innlandspregete vi har her i landet (som i Indre Gudbrandsdal, og indre Finnmark) slik at spesielle arter kan opptre, gjerne arter med en østlig utbredelse. Av naturtyper kan furuskogen få verdi, mindre sannsynlig for løvskogen. Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen ønsker å begrense motorisert ferdsel mest mulig i Lullefjellet naturreservat. Årsaken er at naturreservatet har svært mange naturtyper, og et stort antall rødlistede arter, som kan bli skadelidende. Området som blir berørt av tiltaket er ikke er kartlagt og kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Det er ikke kjente rødlistede arter eller naturtyper i tilknytning til veien det søkes om. Det er sannsynlig at det vil finnes rødlistearter, særlig i furuskogen og blandingsskogen nær veitraseen. Kanskje også rødlistede naturtyper. Men vi vurderer at 9 i NML som omhandler føre-var -prinsippet, ikke vil komme til anvendelse her, da det er lite sannsynlig å finne rødlistearter i selve veitraseen. Vi vurderer at rødlistearter i eller i nærmeste omgivelse til veien, ikke vil bli skadelidende ved en eventuell kjøring. Heller ikke eventuelle rødlistede naturtyper i denne delen av naturreservatet, vil påvirkes i vesentlig grad. Vi vurderer at tiltaket ikke medfører en økt samlet belastning på økosystemene som vil påvirke verneverdiene eller verneformålet ( 10 i NML). Eventuelle skader må repareres av tiltakshaver jf. 11 i NML.

4 Side 4 av 5 Fylkesmannen arbeider med et høringsutkast for å utvide Lullefjellet naturreservat i sør ved Silobakken. Hensikten er å inkludere et område som økologisk kompensasjon for et areal som er tatt ut av naturreservatet på grunn av restaurering av europavegen E8 mot Finland. Området som er tatt ut ligger ved Brennfjell. Den omsøkte kjøringen er nært opp til dette området. Her er det kartlagt en naturtype med A-verdi (svært viktig), langs Lulleelva, en flompåvirket oreskog. Den ligger rett nord for veien (se figur med kart sist i brevet). Like sør for veien er det avgrenset en naturtype med B-verdi (viktig) i Silobakken med gammel høyereliggende furuskog. Mange rødlistede arter er funnet i furuskogen i Silobakken Veien går midt mellom disse to avgrensete naturtypene. Vi vurderer at naturverdiene her ikke vil skades, og at eventuell kjøring langs veien ikke vil få negative konsekvenser for planlagt utvidelse av Lullefjellet naturreservat. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet, skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater, naturmangfoldloven 12. Vi vurderer at kjøring på eksisterende veg er den beste løsningen for å unngå skade på naturmangfold i denne saken. Men vi forutsetter at det utføres forebyggende tiltak i eventuelle våte partier for å hindre at det dannes flere spor. Konklusjon: Fylkesmannen vurderer at omsøkt kjøring ikke vil medføre vesentlige negative påvirkninger på verneverdiene eller verneformålet i Lullefjellet naturreservat. Vi vil derfor innvilge søknaden med vilkår om at eventuelle skader som kan påvirke naturmangfoldet, blir reparert umiddelbart etter at kjøringen er avsluttet. Figur: Kart. Naturtyper vest for Lullefjellet naturreservat. Vegtraseen går mellom naturtype 1 og naturtype 2. og gjennom naturreservatet som har grønn farge. Nr 1: Silobakken naturtype Gammel høyereliggende furuskog, verdi B (viktig) Nr 2: Lullejohka naturtype Flompåvirket gråorskog, verdi A (svært viktig).

5 Side 5 av 5 Klageadgang: I henhold til forvaltningslovens 28 og 29 kan vedtaket påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker etter at underretning om vedtaket er kommet fram til dere. En eventuelt begrunnet klage sendes til Fylkesmannen i Troms. Med hilsen Per Kristian Krogstad e.f. fung. miljøverndirektør Heidi Marie Gabler fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Tenk miljø velg digital postkasse fra Digipost eller e-boks på Kopi til: Storfjord kommune, Oldersletta 1, 9046 Oteren Statskog SF Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn,postboks 5672 Torgard, 7405 Trondheim Oppsynet ved SNO/Fjelltjenesten Kjetil Letto, kjl@statkog.no