AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2006 1"

Transkript

1 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT

2 Innhold FORORD SAMMENSTILLING AV ENGASJEMENT OG RESSURSBRUK FOR 2006: PROSJEKTENE DE SMÅ GRØNNE GRØNNE BARNEHAGER GRØNNE SKOLER GRØNNE MENIGHETER GRØNNE LAG GRØNNE BYDELER GRØNT BOMILJØ GRØNNE BEDRIFTER Miljøfyrtårn Grønne frokoster GJENNOMFØRING GRØNNE BYGG Grønn boligutbygging og Grønn Byfornyelse Grønn rehabilitering GRØNN GÅRD GRØNT VENNSKAP NORD-SØR GRØNN INFORMASJON STØTTE TIL FRIVILLIGE LAG OG ORGANISASJONER

3 Forord Stavanger kommune startet sitt Agenda 21-arbeid (oppfølging av Riokonferansen i 1992) gjennom deltakelsen i det nasjonale prosjektet Bærekraftig lokalsamfunn. Prosjektet startet våren 1996 og ble avsluttet våren Formannskapet vedtok på møtet at arbeidet skulle videreføres under navnet Agenda 21 Stavanger og i første omgang fram til Arbeidet er evaluert og anbefalt videreført etter samme struktur fremover. Prosjektet er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune, Grønn Hverdag i Rogaland (tidligere Miljøheimevernet) og stiftelsen Grønn By. Kommunen skal ivareta egen organisasjon og de overordnede samfunnsoppgaver, Grønn Hverdag skal arbeide i forhold til beboere og frivillige organisasjoner og lag mens Grønn By skal arbeide i forhold til næringslivet. Miljøvernsjefen har det koordinerende ansvar. Arbeidet ble fram til ledet av en styringsgruppe sammensatt av fem politisk valgte representanter fra kommunen, styreleder i Grønn By, fylkesleder i Grønn Hverdag og miljøvernsjefen. Miljøvernsjefen er sekretær for styringsgruppen. Styringsgruppen legger følgende kriterier til grunn for Agenda 21-arbeidet: Arbeidet skal føre til holdnings- og handlingsendring og kunne overføres fra liten til større skala Arbeidet skal øke miljøbevisstheten og stimulere frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og bedrifter til å endre handlingsmønstre i mer bærekraftig retning Arbeidet skal ha ringvirkninger og i størst mulig grad kunne overtas av deltakerne selv (selvbærende) Arbeidet forutsetter egeninnsats fra deltakerne i form av finansiering fra andre kilder eller frivillig arbeid Resultater i form av handlingsendring skal kunne dokumenteres kvalitativt og/eller kvantitativt fra år til år Denne rapporten er en beskrivelse av hva som har skjedd i 2006, deriblant en summarisk oversikt over en del resultater og perspektiver. Årsrapporten er utarbeidet av prosjektansvarlige i Grønn By, Grønn Hverdag og kommunen, og skal også være et av grunnlagsdokumentene for kursen Agenda 21-arbeidet skal ha fremover. Styringsgruppen 2006: Kjell Erik Grøsfjeld (H) Nina K. Galta (A) Arne Soland (FrP) Tor Ytre-Arne (V) Turid R. Tafjord (SV) Bjørg Tysdal Moe (GB) Hege Aasbø/ Imme Dirk (GH) Kristin Bringedal/ Torunn Møllerhaug Tysvær (prosjektkoordinator) 3

4 1. Sammenstilling av engasjement og ressursbruk for 2006: Agenda 21 Stavanger er i 2006 en videreføring av 12 hovedprosjekter samt flere delprosjekter og informasjon. Alt i alt har arbeidet også i år engasjert et bredt spekter av mennesker og miljøer innen kommunale virksomheter, innbyggere, organisasjoner og næringsliv slik som intensjonene har vært. Styringsgruppens midler til å drive basisarbeidet har vært som følger: Budsjett Samlet regnskap Avvik/overskudd Kr ,00 Kr ,00 Kr ,00 Avvik pålydende kr ,00 skyldtes sannsynligvis en overbudsjettering som det dessverre pr. dags dato ikke kan gis noen fullgod forklaring på. I 2006 har Grønn Hverdags arbeid med Lokal Agenda 21 hatt et omfang tilsvarende 1,5 årsverk. Grønn Hverdag har arbeidet med 11 av kommunens 12 Agenda 21-prosjekter. Grønn Hverdag har også hatt sekretæransvar i koordineringsgruppa. Terje Torkildsen hadde fram til april et overordnet prosjektlederansvar for Grønn Hverdags samarbeid med Stavanger kommune og har også vært prosjektleder for Grønne skoler, Grønn informasjon og delprosjektet Grønn rehabilitering innenfor Grønne bygg overtok Ingvald Erga dette ansvaret samt prosjektlederansvaret for Grønne lag, Grønt bomiljø, Grønne bydeler og Grønne menigheter (disse prosjektene hadde Imme Dirks ansvaret for fram til april). Imme Dirks var fram til september prosjektleder for De små grønne, Grønne barnehager og Grønne bedrifter. Da overtok May-Lise Talgø ansvaret. Målgruppen for Grønn Hverdags arbeid er befolkningen i deres hverdagsliv. De jobber utadrettet og møter folk på deres hjemmebane; i organisasjoner, institusjoner og husholdninger. Grønn By, med prosjektleder Elisabeth Sjo Jespersen i spissen, sine leveranser til Agenda 21 er Grønne frokoster og Grønne Bygg herunder innovativ design og arkitektur. Grønn By har levert ca. syv måneders arbeidsinnsats i prosjektene, i tillegg kommer egeninnsats fra Grønt nettverk og medlemsbedriftene. 4

5 2. Prosjektene 2.1 De små grønne Status: Delprosjektet De små grønne har som målsetting å gjøre små barns hverdag så miljøvennlig som mulig. Prosjektet har to fokus: helsestasjoner og foreldregrupper. Alle de ni helsestasjonene i Stavanger har tavler med miljøinformasjon. Grønn Hverdag i Rogaland har laget nasjonale brosjyrer om Hjemmelaget spedbarnsmat og Lek og leketøy, men også God Start-brosjyren fra stiftelsen Miljømerking formidles av oss, og alle deles ut fra helsestasjonene i distriktet. Det avholdes jevnlig kurs for småbarnsforeldre om miljøvennlig barnestell og hjemmelaget barnemat. De små grønne er en del av Stavanger kommunes "Feie for egen dør"-satsing. Imme Dirk var prosjektleder fram til september, da overtok May-Lise Talgø. Gjennomføring: Vi har i 2006 arrangert tre barnematkurs med til sammen 20 deltakere. Kursene koster 100 kroner og varer i ca. to timer. Vi har holdt foredrag om miljøvennlig spedbarnsstell i fire spedbarnsgrupper for 38 deltakere. I løpet av våren 2006 har Grønn Hverdag startet opp en Tøybleiekampanje i samarbeid med fagavdeling Renovasjon (Stavanger Kommune) og jordmødre og helsestasjoner i Stavanger. Nybakte foreldre mottar en verdikupong á kr.500,- som de kan bruke til innkjøp av en "tøybleie-startpakke". Vi har oppdatert miljøtavler og holdt kurs i bruk av tøybleier på personalmøtene samt besøkt alle helsestasjonene i løpet av året, i tillegg til de private jordmødre "Mammasnart" og "Mammastork" i Stavanger. Alle helsestasjonene har fått utdelt et eksemplar av de ulike flerbruksbleietypene. Miljømerkebrosjyren God start deles fortsatt ut ved seksukerskontrollen til alle småbarnsforeldre i Stavanger. I tillegg har Hjemmelaget Barnemat brosjyren kommet ut i nytt, revidert opplag, der informasjon om barnematkurs er lagt inn i selve brosjyren. Lek og leketøy brosjyren deles ut på femmånederskontrollen. Prosjektet er godt etablert med høy grad av måloppnåelse. I 2006 har vi videreført samarbeidet vårt med de ni helsestasjonene, og flere av helsestasjonene ønsker å tilby kursene som et fast tilbud i barselgrupper. Vi hadde 20 deltakere på barnematkursene dette året og vi hadde 38 deltakere på fire miljøvennlig spedbarnstellkurs på Storhaug. Begge disse kursene fungerer veldig bra, men det er likevel et stort potensial for å utvide tilbudet til flere helsestasjoner. Brosjyrene God Start, Hjemmelaget spedbarnsmat (revidert utgave) og Lek og Leketøy går som varmt hvetebrød og det har de siste årene vært distribuert over brosjyrer til småbarnsforeldre i Stavanger. Tøybleiekampanjen har gått siden og tilbakemeldinger fra de involverte butikkene er positiv, med forespørsler om et utvidet tilbud om bleiepakker til barn over 6-9 mnd. Resultat og perspektiver Prosjektet har funnet sin form og fungerer bra. Småbarnsforeldre er en viktig målgruppe i Agenda 21-arbeidet siden de da er i en omstillingsfase og åpne for å endre hverdagsvaner. Gjennom miljøtavlene og brosjyrene når vi de fleste småbarnsforeldre i Stavanger med informasjon hvert år. Tøybleiekampanjen har fått en del oppmerksomhet i media, blant annet i NRK (nasjonalt) og NRK Rogaland (lokalt). I år deltok 36 husstander i kampanjen. Rogalands Avis har dekket temaet miljøvennlig spedbarnsstell med et tosidig oppslag. I tillegg har vi deltatt på stand på Familie forum messen i september. 5

6 I 2007 ønsker vi å lage to nye brosjyrer om innemiljø og tekstiler. Vi vil arrangere barnematkurs for enda flere nybakte foreldre og vi vil fortsette å holde foredrag for spedbarnsgrupper. Vi ønsker også å få til en kampanje om kollektivtrafikk rettet mot nyfødte og deres familier i kommunen der det tilbys et flexikort med verdikupong i fødselsgave. De små grønne vil også neste år være en viktig del av Stavanger kommunes Feie for egen dør - satsing og vi vil i 2007 også se på muligheter for fyrtårnsertifisering av helsestasjoner. Delprosjektet De små Grønne vil overføres til arbeidsområdet De små Grønne i Grønne barnehager Status: I 2001 satte Grønn Hverdag i gang et pilotprosjekt med Grønne barnehager. I løpet av 2006 deltok 12 barnehager i prosjektet; Biå, Buøy, Roaldsøy, Dusavik, Aubeberget avdeling Malthaug og avdeling Skredbakka, Molkeholen, Ramsvikskogen, Emmaus, Tastavarden barnehage avdeling Smiene og avdeling Gullfaks samt Qmarkå barnehage. Målet med prosjektet er å gjøre barnehagene så miljøvennlige som mulig. Barnehagene velger selv ambisjonsnivå, men det er et mål at barnehagene skal få Grønt flagg eller miljøfyrtårn for miljøinnsatsen sin. Per 31. desember 2006 var åtte barnehager sertifisert med Grønt flagg: Biå Steinerbarnehage, Aubeberget barnehage avdeling Malthaug og avdeling Skredbakka, Buøy barnehage, Molkeholen Barnehage, Tastavarden barnehage avdeling Smiene og avdeling Gullfaks samt Ramsvigskogen barnehage. Grønne barnehager er en del av Stavanger kommunes "Feie for egen dør"-satsing. Imme Dirk var prosjektleder fram til september, da overtok May-Lise Talgø. Gjennomføring: Vi har besøkt alle barnehagene som deltar i prosjektet minst en gang i løpet av året, og ellers når de ønsker det. Alle grønne barnehager fikk tilbud om grønne foredrag på personal- og foreldremøter. Vi hadde to møter for styringsgruppa for prosjektet i Grønt flagg (FEE stiftelsen) er en internasjonal miljøsertifisering for skoler og barnehager. Barnehagene Ramsvikskogen, Buøy og Aubeberget avdeling Skredbakka og avdeling Malthaug, Biå Steinerbarnehage, Molkeholen og Tastavarden avdeling Smiene fornyet Grønt flaggsøknadene sine i Tastavarden barnehage avdeling Gullfaks fikk overrakt sitt grønne flagg av Agenda-21 styringsgruppemedlem Turid Tafjord (SV) På Internasjonal støyfri dag, 26.04, arrangerte vi en miljømarsj for alle barnehager i Stavanger i samarbeid med Stavanger Turistforening. Om lag 200 barn og 20 voksne besøkte postene som tok for seg temaene støy og miljø. Postene var utformet og bemannet av sjuendeklassingene fra Eiganes skole ble det arrangert inspirasjonstur til Erga Gard, med økologi, matlaging av ville vekster og livet i vann som tema. I oktober holdt vi kompostkurs for ansatte i Molkeholen barnehage og vi mottok mijøhandlingsplanen for Qmarkå barnehage, som dermed også er i gang med Grønt Flagg sertifisering. Også Emmaus Barnehage er i gang med søknaden, og regner med å få Grønt Flagg i løpet av våren Alle barnehagene i Stavanger har blitt informert om at økologisk melk nå er like billig og lett tilgjengelig som melk fra konvensjonelt landbruk. Dette tilbudet gjelder barnehager som er tilknyttet skolemelkordningen. Det har vært mye god miljøaktivitet i barnehagene og prosjektet går så det suser. Målet med å få ti Grønt flagg-sertifiserte barnehager innen 2006 er nesten nådd, med åtte vaiende flagg og to søknader underveis. De ansatte er veldig motiverte og ser stor nytte av å være en grønn barnehage. Styringsgruppen for Grønne barnehager fungerer veldig fint. Vi vil stille krav til alle de grønne barnehagene om at de skal være i gang med Grønt flagg- eller Miljøfyrtårnsertifisering i løpet av Det er i år fire barnehager i prosjektet som abonnerer på økologisk frukt og grønt. Miljømarsjen var meget vellykket med full pressedekning fra 6

7 Rogalands Avis, Stavanger Aftenblad og NRK. Inspirasjonsturen til Erga Gard var også veldig berikende. Slike samlingene gir de ansatte mye god inspirasjon å formidle videre til sine kolleger og er et viktig påfyll i aktiviteter for barna. Det har ikke vært ønske fra noen av barnehagene om å gjennomføre studiegrupper med Grønn Hverdag på jobben (Liv & lyst), men derimot ønsker de oppfølgingskurs i kompostering og besøk av kompostdoktor samt tilbud om kurs som gir kompetansebygging, så som kurs i økologisk mat, bruk av naturmaterialer, gjenbrukskunst og liknende. Resultat og perspektiver Prosjektet har funnet sin form, men vi ser nå at det er nødvendig å vurdere ressursfordelingen slik at nye barnehager som ønsker å delta i aktiviteter og miljøsertifisering vil få den nødvendige oppfølgingen fra Grønn Hverdag. Vi har derfor foreslått å dele gruppen i to, med en ressursgruppe som består av barnehager som allerede har vært igjennom søknad og to-tre resertifiseringer av Grønt Flagg. Denne ressursgruppen vil kunne bistå interesserte, nye barnehager med råd og dele ideer og erfaringer. I 2007 vil vi invitere flere av Stavangers barnehager til å delta i prosjektet og vi vil fortsette å stille krav til de grønne barnehagene om at de skal starte med miljøsertifisering. Dette vil gjøre barnehagene mer selvgående i sin miljøsatsing. Det er et ønske å få inn en egen kategori for Grønne Barnehager under Stavanger Kommunes nettsider for søknad om barnehageplass slik at markedsføringsverdien også kommer de aktive barnehagene til gode. Vi skal i 2007 arrangere miljømarsjen i forbindelse med Verdens Internasjonale Miljødag den Da vil vi rette fokus på internasjonalt miljøarbeid i vår vennskapsby Antsirabè på Madagaskar, med tilbud om å skape grønne vennskapsbånd mellom grønne barnehager i Stavanger og Antsirabè. Under miljømarsjen vil vi arrangere en miljøstegaksjon der foreldrenes bedrifter sponser barna sine med å verve kolleger til miljøsteget. Vi vil fortsette å organisere aktivitetskurs for de ansatte i de grønne barnehagene samt fortsetter å tilby grønne foredrag under foreldre- og personalmøter. Grønn Hverdag vil også bidra til at barnehagene serverer mer økologiske matvarer og sikre at 50% av barnehagene i Stavanger serverer økologisk melk. Delprosjektet Grønne Barnehager vil overføres til arbeidsområdet Grønne Barnehager i Grønne skoler Status Høsten 2005 startet et nytt prosjekt med særlig fokus på klima og energi. Skolene Gosen, Sunde og Vassøy deltar i dette prosjektet som vil vare fram til sommeren Siden Gosen og Vardenes skole skal rehabiliteres jobbes det med å få denne så miljøvennlig som mulig og vi ønsker å utvikle Sunde skole til en pilot på grønne skolegårder. Grønne skoler er en del av Stavanger kommunes Feie for egen dør -satsing. Grønn Hverdag samarbeider med skolekontoret, Teknisk drift og Stavanger Eiendom om prosjektet. Terje Torkildsen var prosjektleder fram til april, da overtok Ingvald Erga. Gjennomføring I 2006 har åtte skoler (Madlavoll, Eiganes, Gausel, Steinerskolen, Vardenes, Gosen, Sunde og Vassøy) grønt flagg og to skoler (Gosen og Vardenes) har påbegynt prosessen med å bli Miljøfyrtårnskole. Gosen og Vardenes skole holder på å planlegge en rehabilitering og Grønn Hverdag støtter dem i arbeidet med å få denne så miljøvennlig som mulig. I mars arrangerte Grønn Hverdag og Ung Agenda 21, i samarbeid med Stavanger kommune, Statens utdanningskontor og Rogaland fylkeskommune, en regional konferanse om Grønne Skolegårder med 70 deltakere. På Sunde skole startet vi en prosess med å omskape uteområdet til en grønn skolegård og i første omgang ble det bygget sedumtak, urtespiral og kasser/bed til grønnsakdyrkning. Vassøy skole har også bygget en flott skolehage. Solhaug skolehage blir flittig brukt av Eiganes og Kampen skole og Ingvald Erga har vært med Eiganes skole for å lage en halmhytte her. Det har vært miljøstegaksjoner på Gosen og Sunde 7

8 skole. I vår fikk åttendeklassingene ved Gosen skole over 800 voksne rogalendinger til å ta miljøsteget og bli med i Grønn Hverdag og Sunde skole nærmere 300 deltakere. I høst har Gosen hatt ny miljøstegaksjon der 461 deltakere ble vervet. For hver deltaker elevene vervet, fikk den gassiske ungdomsmiljøorgansiasjonen Green Pilots i Antsirabè fem kroner. Green Pilots skal bruke pengene til treplanting i regnskogen på Madagaskar. I forbindelse med skifte av prosjektleder har det opprinnelige prosjektet med klima og energi blitt tonet ned. Det var vanskelig å gjennomføre siden skolene selv ikke kontrollerer bygningene. Oppslutningen var heller ikke særlig stor, noe som kan skyldes en viss prosjekttrøtthet i skoleverket på grunn av stadige endringer og nye reformer. Miljøsatsningen i skolene fortsetter likevel sterkt og alle Grønt flagg skolene har beholdt flagget, to har til og med tatt skrittet videre og vil søke om miljøfyrtårnsertifisering. Istedenfor å fordele oppmerksomheten tynt utover har det, i forbindelse med skifte av prosjektleder, blitt prioritert å konsentrere oppmerksomheten på noen få skoler. Tanken er at Sunde skal bli pilotskole for grønne skolegårder og fremstå som en idébank på området for andre skoler samt at rehabiliteringen som skal gjennomføres på flere skoler skal dreies til å få så sterk miljøprofil som mulig. Resultater og perspektiver Dersom miljøarbeidet i stavangerskolene skal bli enda bedre enn det er i dag, forutsetter det at satsingen er bedre forankret i Stavanger kommune og da særlig på skolekontoret. Satsingen på Grønt flagg har vært viktig og riktig, men det viser seg at dette ikke er selvgående og fornying av flagg og sertifikat er avhengig av oppfølging fra ekstern prosjektleder. Rehabiliteringen av Gosen skole vil kunne gi en pekepinn på hvor god miljøprofil det er mulig for en skole å få i Stavanger i dag. Oppretting av et Grønt skoleforum, gjerne i samarbeid med Ung Agenda 21 og Statens utdanningskontor, hvor vi kan tilby skolene mindre forpliktende deltakelse på seminarer og studiereiser, alt etter interesse og behov, bør vurderes. Halvdagskonferansen vi arrangerte om Grønne skolegårder i mars ga en pekepinn om at dette er noe å jobbe videre med. Grønne skoler prosjektet blir i 2007 overført til arbeidsområde Grønne skoler. 2.4 Grønne menigheter Status Prosjektets hovedmålsetting er å gjøre alle deler av menighetens virksomhet mer miljøvennlig. Både Stokka og Tjensvoll menighet er blitt miljøfyrtårnsertifisert som de to første menigheter i landet. Imme Dirk var prosjektleder fram til april, da overtok Ingvald Erga. Gjennomføring I 2006 var Grønn Hverdag miljøfyrtårnkonsulent for både Stokka og Tjensvoll menighet. Det er utarbeidet nye Miljøsteg som er skreddersydd for menigheter og som nå deles ut aktivt i forbindelse med kunngjøringer og kirkekaffer. Bispedømmekontoret er også sertifisert i løpet av Stokka menighet har gjennomført Grønn Hverdag på jobben (Liv & lyst) for hele staben og menighetsbladet har startet en miljøspalte i hver utgave. Redaktøren har fått tilsendt miljøtips fra Grønn Hverdag. Flere menigheter har vist interesse for miljøfyrtårn etter at Stokka og Tjensvoll ble sertifisert. Menigheter er et veldig fint forum for å spre kunnskap om miljø og rettferd. Ved å få rutiner på å ta med miljø- og rettferdsaspekter inn i semesterplanen, sikres det fokus på miljø og rettferd i gudstjenester, konfirmantplaner og daglig drift. 8

9 Resultat og perspektiver Miljø- og rettferdsspørsmål står høyt på agendaen til Den norske kirke. Det har pågått et langvarig arbeid fra Grønn Hverdag som nå resulterer i bra miljøarbeid i flere menigheter. Vi vil fremover fungere som konsulent for de som vil bli miljøfyrtårnsertifisert og ellers hjelpe til der det trengs. Prosjektet Grønne menigheter legges inn under arbeidsområde Grønne Lag i Grønne lag Status I Grønne lag-prosjektet driver vi med miljøopplæring, sertifisering og bistand til frivillige- og ideelle organisasjoner samt andre grupper som driver med miljøvennlige aktiviteter. De siste årene har hovedaktiviteten vært knyttet opp til sertifisering av festivaler, Bytteringen og det økologiske hagelaget på Ullandhaug. Imme Dirks var prosjektleder fram til april, da overtok Ingvald Erga. Gjennomføring Det økologiske hagelaget har nå 24 medlemmer. I sommerhalvåret er det samling hver torsdag på Ullandhaug økologiske gård og da har medlemmene mulighet til å dyrke økologiske grønnsaker på parsellene. Grønn Hverdag har tatt initiativ til årsmøte og et par samlinger for hagelaget blant annet urtekurs sammen med Oikos og Hageselskapet. Hagelaget har også hatt stand på Ullandhaug i forbindelse med høstmarked og deltatt i fest på Ullandhaug. Grønn Hverdag har kontakt med det økologiske miljøet i området og deltok på inspirasjonssamling for økologisk landbruk i Rogaland på Rennesøy I slutten av august var det stor folkefrokost i skolegården på Kongsgård hvor Grønn Hverdag var med og serverte ca. 750 innbyggere gratis økologisk, rettferdig handlet og lokalprodusert mat og drikke. Grønn Hverdag fungerer som konsulent for festivaler som vil bli miljøfyrtårn og i 2006 har Humorfestivalen og International Camber Music Festival blitt godkjente miljøfyrtårn mens Numusic har startet prosessen for å bli godkjent. Brodd Idrettslag er i en ombyggingsfase, og ønsker å komme i gang med sertifisering i løpet av Brodd IL er aktive i et sportslig inkluderingsprosjekt kalt "Fargeblind Idrett",og har utvidet dette til også å delta i et grønt vennskapsprosjekt med Stavanger kommunes vennskapsby Antsirabè på Madagaskar med konkrete tiltak for Green Pilots idrettslag. Bytteringen har i flere år slitt med lite aktivitet og vi ble derfor enige med styret om at Grønn Hverdag laget en nettbasert utgave: Fairtradegruppen er en bredt sammensatt gruppe av ungdomspartier og miljøorganisasjoner hvor Grønn Hverdag har fungert som sekretariat. Arbeidet har vært å tilrettelegge for at Stavanger kommune skal bli en fairtrade by. I løpet av våren 2007 bør Stavanger bli godkjent. Prosjektet går stort sett som planlagt. Det er fortsatt nødvendig å støtte det økologiske hagelaget, men det ser ut som de blir mer og mer selvdrivende. Folkefrokosten var en stor suksess og skal arrangeres igjen i Bytteringen forventes å få økt aktivitet gjennom det nye nettstedet og kunne fungere nokså på egen hånd siden det er medlemmene selv som legger ut tilbud, ordner transaksjoner med mer. Prosjektet Grønn Idrett er i ferd med å ta form og det er spennende å oppleve at Brodd ILs ledelse er så engasjerte og aktive i dette. De har allerede vært i Antsirabè og knyttet kontakter og jobber med å utvikle planer for arbeidet sitt der. Ettersom ombyggingen av idrettslagets lokaler alt er i gang, er det ikke aktuelt å starte miljøfyrtårnsertifiseringen før ledelsen er klar for dette. Resultat og perspektiver Vi ser en voksende interesse for miljøfyrtårnsertifisering blant ideelle og frivillige organisasjoner og da særlig festivaler og vi vil fortsette å jobbe med dette i

10 Turistforeningen har tatt kontakt for å starte med miljøfyrtårnarbeidet i Vi vil også fortsette å bistå hagelaget så lenge det er behov for det. Bytteringen bør oppbygges til å bli en stor og aktiv ring ved hjelp av den nye nettadressen. Vi vil ta sikte på å miljøfyrtårnsertifisere Brodd IL i løpet av høsten 2007, men allerede i løpet av våren setter vi i gang et kurs om mat fra grunnen og økologisk mat. Brodd IL har et kiosktilbud under kamper og tilstelninger og de ønsker også å se på hvordan kiosken kan gi et mer miljøvennlig og sunnere tilbud til sine medlemmer. Brodd IL samarbeider også med Grønn Bydel Storhaug, deriblant planlegger de et større arrangement under Verdens Miljødag (/uke), med fokus på sitt engasjement i vennskapsbyen Antsirabè. Prosjektene Grønne bydeler, Grønn Idrett og Grønne menigheter inkorporeres i Grønne lag og legges inn under arbeidsområde Grønne lag i Grønne bydeler Prosjektet omfatter bydelene Hillevåg, Hundvåg og Storhaug. Det overordnede mål har vært å mobilisere befolkning, frivillige lag og organisasjoner og næringsliv i bydelene i utvikling av et bærekraftig lokalsamfunn. Status Prosjektet Interaktivt møtested Kvalaberg ble startet opp høsten 2001, med stor vekt på brukermedvirkning i form av visjonsverksted åpnet for alle. Tanken var å utvikle et møtested som rommer muligheter for mange aktiviteter og opplevelser. Dagens arbeidsgruppe bestående av representanter fra Park og idrett, Transportplanavdelingen, Miljøvernsjefen, Kvalaberg skole og Kvalaberg barnehage har hatt flere prosjektmøter i løpet av Park og idrett har arbeidet videre med detaljplanen for Kvalabergområdet. I løpet av året er blant annet ballbingen ferdigstilt med oppmerking, det er etablert gangvei mellom parkeringsplass og skoleområdet, sykkelparkeringsplasser i tilknytning til skolen er på plass og beplantning for området er levert til bestilling. Grønn Hverdag har også deltatt i visjonsprosessene som har vært gjennomført i bydelene. Med bakgrunn i dette er det blant annet etablert et bruktmarked på Nytorget som arrangeres hver lørdag i sommerhalvåret. I 2006 var det også bruktmarked de tre første lørdagene i desember, men da inne på Breitorget. Imme Dirks var prosjektleder fram til april, da overtok Ingvald Erga. Gjennomføring Det har vært arrangert møter i prosjektgruppen for Interaktivt møtested Kvalaberg ca. en gang i måneden. Grunnet reduserte midler har plantegningene for området blitt revidert flere ganger i løpet av året. Park og idrett har leder- og sekretæransvaret for prosjektgruppen. Bruktmarkedet fungerer veldig bra og mye blir nå drevet av selgerne selv, men vi må fremdeles ordne en del praktiske ting i forkant av markedet. Dette dreier seg i hovedsak om avtaler med kommunen og parkeringsselskapet, samt markedsføring av markedet. Markedet er på Nytorget og er åpnet hver lørdag fra mai til og med september og har mellom 20 og 30 selgere hver gang. Selgerne tok selv initiativ til møte med kommunen i juli for å få mer plass tilgjengelig. I desember ordnet Grønn Hverdag det slik at bruktmarkedet kunne være tre lørdager under tak i Breitorget. Dette ble godt mottatt av publikum og rundt av de faste selgerne deltok. I 2006 er det arbeidet videre med detaljplanene for Interaktivt møtested Kvalaberg. I 2006 stod blant annet oppføring av møteplass/torg på planen. Denne er blitt noe modifisert i løpet av året grunnet reduserte midler, og selve byggingen er utsatt til Det er etablert et godt 10

11 samarbeid mellom institusjonene i området, kommunen og næringslivet for gjennomføring av tiltak. Bruktmarkedet går så det suser og vokser fra år til år. Det er flere selgere som har et eierforhold til markedet og som tar ansvar for at det gjennomføres på en bra måte. Det var stor begeistring blant utstillere for å flytte bruktmarkedet innendørs på vinterhalvåret. Resultater og perspektiver Kvalabergområdet skal bli et attraktivt utested for bydelen med tilbud for alle aldersgrupper og et mangfold av aktiviteter. For 2007 vil møteplass/torg mellom Veumveien og Bergsagelveien prioriteres. Opprettelse av en skolehage er også til vurdering. Grønn Hverdag fungerer også i 2007 som teknisk arrangør for bruktmarkedet på Nytorget fra mai til september og ordner plass, markedsføring med mer. Vi prøver å utvide med bruktmarked i mars og desember under tak i Breitorget. Bruktmarkedet på Nytorget er nå godt etablert og trolig det største utendørs bruktmarkedet i vår landsdel. Skal vi utvikle markedet videre, må vi gjøre dette gjennom en utvikling av Nytorget som uterom og markedsplass. Den pågående reguleringsplanprosessen er derfor viktig for framtida til markedet og Grønn Hverdag må delta for å sikre plass til bruktmarkedet, eventuelt annen plassering, så som Torget. Prosjektet Grønne bydeler inkorporeres i arbeidsområde Grønne lag i Grønt bomiljø Status Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å få borettslag og velforeninger til å bidra til en mer miljøvennlig hverdag. Eikeberget borettslag på Forus har siden sommeren 1996 deltatt i prosjektet og ble miljøfyrtårnsertifisert i mars BL Eikeberget tester blant annet en komposteringsreaktor som i fremtiden kan erstatte brune dunker i større borettslag. Følgende borettslag har blitt miljøfyrtårnsertifisert i 2006: Rosenli, Sporen på Hinna og Madlamark 1. Sammen med Byhaugen vest 1 og Eikeberget er det nå fem borettslag som er miljøfyrtårn. Imme Dirks var prosjektleder fram til april, da overtok Ingvald Erga. Gjennomføring I 2006 har oppmerksomheten vært rettet mot miljøfyrtårnsertifisering av borettslag og tre borettslag er sertifisert i løpet av året. Grønn Hverdag har hatt flere møter med Stavanger boligbyggelag og de har nå opprettet en såkalt grønn mann som skal ha hovedansvar for miljøsatsingen innen borettslagene. Prosjektet har hatt høy måloppnåelse i løpet av året og fungerer bra. Det har ikke blitt gjennomført noen Liv & lyst grupper selv om det har blitt markedsført. Resultater og perspektiver Det er nå fem borettslag som er miljøfyrtårnsertifisert. Arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering av borettslag er ikke særlig arbeidskrevende og vi ser foreløpig ingen grunn til å sette et tak på antall borettslag som vi kan være konsulent for. Den gode kontakten med Stavanger boligbyggelag opprettholdes og pleies. Vi skal også forsøke å starte to Liv & lyst grupper i tilknytning til prosjektet. Kursene til Grønn Hverdag som lå under Grønne bygg prosjektet er inkorporert i prosjektet Grønt bomiljø som legges inn under arbeidsområde Grønt bomiljø i

12 2.8 Grønne bedrifter Prosjektet Grønne bedrifter har som mål at bedriftene skal rette fokus på egen virksomhet med tanke på å oppnå viktige miljømål. Prosjektet består av to satsingsområder; miljøfyrtårnsertifisering og Grønne frokoster Miljøfyrtårn Status I 2006 ble 10 nye bedrifter/organisasjoner miljøfyrtårnsertifisert og det er nå til sammen 28 Miljøfyrtårn i Stavanger kommune (vedlegg 1). Det er konsulenter i SMI AS, SAR-gruppen, HR HMS Service og Grønn Hverdag som er sertifisert til å kunne gjennomføre miljøanalyse fram til sertifisering. Stavanger kommune har en målsetning om at alle kommunale virksomheter skal være miljøsertifisert innen 2009 (Kommuneplan :81). Per i dag er det tre virksomheter som er sertifisert (Rosendal sykehjem og omsorgsboliger, Bergåstjern sykehjem samt Teknisk drift). Imme Dirks var prosjektleder fram til september, da overtok May-Lise Talgø. Gjennomføring Kommunen har to sertifisører som går gjennom bedriftenes handlingsplaner, tiltak og rutiner etter tilråding fra konsulent. Kommunen ved ordfører, varaordfører eller annen politiker deler ut sertifikatene. Ofte gjøres dette tilknyttet andre arrangementer eller konferanser. Det er etablert kontakt og samarbeid mellom kommunene på Nord-Jæren. Det er avtaler om at sertifisører i Sandnes godkjenner kommunale foretak i Stavanger og motsatt. Våren 2006 ble samtlige miljøfyrtårn i kommunen invitert til et møte hvor representanter fra Miljøfyrtårnsekretariatet og Teknisk drift orienterte om fordeler for Miljøfyrtårnvirksomheter, miljøkrav ved offentlige innkjøp og kommunens rolle i miljøfyrtårnsertifisering. Med utgangspunkt i målet om sertifisering av samtlige kommunale virksomheter ble alle virksomheter invitert til et møte hvor det ble orientert om de ulike miljøsertifiseringsordningene (Miljøfyrtårn, Grøn flagg og ISO), kommunens mål angående sertifisering, kommunens rolle og konsulentenes rolle. Rundt 40 virksomheter møtte opp samt konsulenter fra SMI AS, SAR-gruppen og Grønn Hverdag. Grønn Hverdag har gitt alle administrativt ansatte i Stavanger kommune tilbud om Grønn Hverdag på jobben (Liv & lyst) i tilknytning til miljøfyrtårnsertifiseringen. Grønn Hverdag bisto syv av de ti sertifiserte virksomhetene som konsulenter. Fairtradegruppen (beskrevet under Grønne Lag), som har jobbet med å kartlegge tilgjengelige produkter i butikker, kafeer med mer, har også arbeidet jevnt med å få flere bedrifter til å bruke fairtradeprodukter på jobben. Vi har også bidratt lokalt i nasjonale kampanjer, så som undersøkelser om farlig avfall i butikker, byggevareundersøkelse med fokus på regnskogstømmer og IDEAL-nettverket som skal munne ut i en stor folkehelsekonferanse Det er arbeidet med feie for egen dør i løpet av 2006, med sertifisering av Bergåstjern sykehjem, og oppstart med sertifisering av fem andre sykehjem samt orienteringsmøte for samtlige virksomheter. Miljøfyrtånordningen må likevel fremdeles markedsføres sterkere gjennom media, gjennom at kommunen selv går foran i egne virksomheter og at det vektlegges mer ved innkjøps- og anbudsinnhentinger. Miljøstegaksjonene i forbindelse med Operasjon Dagsverk ble ikke gjennomført i Grunnen til dette er at flere av de videregående skolene nå er involverte i egne internasjonale prosjekter som ikke lar seg kombinere med tidligere organisering av aksjonene. 12

13 Resultater og perspektiver Ti bedrifter/organisasjoner ble sertifisert i 2006, dette er en økning fra 2005 hvor seks bedrifter/organisasjoner ble sertifisert. I 2007 skal det arbeides videre med å få flere miljøfyrtårn blant kommunale virksomheter. I februar skal det blant annet arrangeres Grønn frokost hos Øyane sykehjem, det første sykehjemmet i Norge som ble Miljøfyrtårn. Samtlige kommunale virksomheter er invitert til denne frokosten. Grønn Hverdag venter på at andre kommunalavdelinger starter miljøfyrtårnsertifisering slik at de kan informers om studiesirklene Liv & lyst. Vi ønsker å starte minst fire nye Liv & lystgrupper i administrasjonen i Stavanger kommune og to grupper i andre bedrifter. Vi håper også at andre kommunale virksomheter viser interesse. Det er relativt ressurskrevende å veilede studiesirklene, men vi ser på dette som en så viktig satsing at vi foreløpig ikke vil sette tak på antall grupper og deltakere. Miljøstegaksjonene i forbindelse med Operasjon Dagsverk har ikke blitt gjennomført i 2006, men vi tror at miljøstegaksjoner i samarbeid med Grønne skoler og Grønne Barnehager kan bidra til at også bedriftene vil følge opp med vervekampanjer. Det er planlagt en slik miljøstegaksjon i forbindelse med Verdens Miljødag hvor foreldrenes bedrifter sponser barna sine ved å verve kolleger til Miljøsteget. Delprosjektet Grønne Bedrifter vil overføres arbeidsområdet Grønne Bedrifter i Grønne frokoster Status Grønne Frokoster er nettverksarena for utveksling av erfaring og kompetanse. Frokostene avholdes hos medlemsbedriftene og er meget godt besøkt. Det har vært avholdt fire åpne Grønne frokoster i tillegg har vi hatt en rekke fagmøter for spesielt inviterte. Gjennomføring Grønn frokost hos IKEA Tema: Økologisk mat trendy og sunt. Vert: Odd-Rune Bjørge, varehussjef IKEA Forus Arr.: Grønn By, Ullandhaug økologiske gård, Fylkesmannen i Rogaland (landbruksavdelingen), Oikos Rogaland Fagansvarlig: Per Gunnar Rönning (recovery manager IKEA Forus), Jostein Hertwig (daglig leder Ullandhaug økologiske gård), Trond Høivik (prosjektleder for pilotprosjektet: økologisk mat i storhusholdninger ) Deltakere: Program: 120 stk. Nasjonale mål for økologisk matproduksjon og omsetning v/jon Ola Syrstad (landbruksdirektør i Rogaland) Helsefordeler ved økologisk mat v/ane Bodil Søgaard (Lic. scient. forsker ved Kgl. Veterinær og Landbohøjskole i København Økologisk mat i storkjøkken v/jostein Hertwig og Trond Høivik (www.okologipartner.no) Ane Bodil Søgaard har særlig forsket på sekundære næringsstoffer og deres betydning for matvarekvalitet og helse. Det er de sekundære stoffene som gir frukt og grønnsaker farge, duft og smak. F. eks smaker en tomat tomat på grunn av over 250 sekundærstoffer! Søgaard har i sin forskning funnet ut at det er sammenheng mellom tilførsel av kunstgjødsel og innholdet av sekundærstoffer i grønnsaker. I følge kreftforskningen hemmer sekundærstoffene utviklingen av kreft. Men bare når de inntas gjennom som frukt og grønt og ikke i pilleform. 13

14 Grønn frokost på Tou Scene Tema: Sustainable Cities for the 21st Century (gjennomført på engelsk) Vert: Ove Rødstøl fra Stavanger kommune Arr.: Urban Sjøfront, Norwegian Wood og Stavanger kommune Deltakere: 122 stk. Norwegian Wood inviterte til et konkurranseseminar for en planlegging- og designkonkurranse for Siriskjær. Tyve team var prekvalifisert for konkurransen, men seminarer var også åpent for andre interesserte. Grønn frokost var kick-off for seminaret. Hovedinnleder var dr. Nicholas Falk, URBED (The Urban and Economic Development Group). Nicholas Falk er rådgiver for The Mayor of London. I forbindelse med Nicholas Falk sitt besøk inviterte Fylkesordfører Roald Bergsaker flere store eiendomsutviklere i regionen til en fagmiddag kvelden før frokosten. Grønn By foretok en befaring med Nicholas Falk på Jæren, Sandnes og Stavanger for å se på mulige samarbeidsprosjekter mellom URBED og Grønt nettverk. Grønn frokost hos Statoil Tema: Teknologisk nyvinning Vert: Statoil Arr.: Statoil og Grønn By Deltakere: ca. 50 stk. Program: Statoils satsing på ny energi og energieffektive løsninger: Hydrogen som framtidig drivstoff v/brage W. Johansen (leder for Statoils hydrogenavdeling) Energistyring av kontorbygg tiltak og resultater v/ Kjell Sirevåg (fagansvarlig for drift av eiendommer i Statoil) Hydrogen kan bli en viktig energibærer i framtiden. Dersom hydrogen skal bli et drivstoff i transportmarkedet, må både teknologiske og kommersielle hindringer overvinnes. Statoil kan bli hydrogenleverandør med utgangspunkt i hydrogen produsert fra naturgass i en tidlig fase dersom et marked vokser frem. Hydrogen som energibærer er ennå i startgropen, men Statoil har stort engasjement rundt forskning på hydrogen og ny energi. De samarbeider bl.a. med NTNU og Sintef. Brage Johansen var skuffet over liten interesse fra UiS og etterlyste større engasjement fra miljøene der. Avdeling for Ny Energi skal drive forretningsutvikling innen områder som er av langsiktig betydning for Statoil. Engasjementene er rettet inn mot reduksjon av klimagassutslipp, økt bruk av renere energibærere og utvikling av nye energiløsninger gjennom satsing på hydrogen, energieffektivitet, fornybar energi og CO 2 - håndtering. Statoil ønsker å bruke teknologien til å øke energieffektiviteten i egne anlegg og til å utnytte prinsippet som en forretningsmulighet. Kjell Sirevåg kunne vise til at de ved effektiv energistyring hadde spart inn energi til 700 boliger. Høy satsing på avfallstyring og sortering kunne levere store mengder avfall til gjenvinning som igjen ble kjøpt som energi og varmeforsyning til eiendommene på Forus. Statoil mener at deres forpliktelse til bærekraftig utvikling først og fremst handler om hvordan selskapet driver sin virksomhet. Vi skal skape gode økonomiske resultater, samtidig som vi skal holde en høy miljøstandard og være en ansvarlig samfunnsaktør. Et godt resultat på den økonomiske bunnlinjen er ikke bærekraftig dersom det oppnås på bekostning av miljø og samfunnsansvar. Bærekraftig utvikling handler følgelig om sunn forretningsdrift forankret i verdier som kommer til praktisk og forpliktende anvendelse. 14

15 Grønn frokost på Siriskjær (Tou Scene) Tema: Europas beste trehusområde? En presentasjon av vinnerprosjektet for arkitektkonkurransen på Siriskjær i Urban Sjøfront. Vert: Grønn By, Norwegian Wood, Stavanger kommune og Urban Sjøfront Arr.: Grønn By i samarbeid med Stavanger kommune og Stavanger2008 sitt Norwegian Wood prosjekt Deltakere: 100 stk. Program: Presentasjon av vinnerprosjektet Innanfor utanfor (arkitektfirmaene Ludo, Stavanger og AART, Danmark) Stavanger er den største trehusbyen i Europa og Europeisk kulturhovedstad i Norwegian Wood er ett av hovedprosjektene i denne kultursatsingen. Norwegian Wood skal fornye trebyen ved å få fram en rekke forbildeprosjekter på moderne, nyskapende, miljø- og kostnadseffektiv trearkitektur. Norwegian Wood og Stavanger kommune har avholdt en internasjonal plan- og designkonkurranse om å bygge den nye trehusbyen på Siriskjær i Urban Sjøfront, ett av de viktigste byutviklingsområdene i Stavanger. Grønn by var med i utarbeidelsen av programmet for konkurransen. Hensikten med konkurransen var å få fram et referanseområde for moderne trebyggeri. Området skal utvikles med nyskapende trearkitektur, ha en miljøprofil både med tanke på material- og energibruk samt universell utforming. Løsningene skal fremstå som pilotprosjekter med stor overføringsverdi. Ambisjonen er at deler av denne nye trehusbyen skal står ferdig i kulturhovedstadsåret Tyve internasjonale team ble prekvalifisert til deltagelse i konkurransen. Ved fristens utløp var det kommet inn 18 forslag. Premien på kr gikk til prosjektet Innanfor utanfor ved arkitektfirmaene Ludo, Stavanger og AART, Danmark og ble delt ut av ordfører Leif Johan Sevland. Begge arkitektkontorene som står bak vinnerprosjektet er relativt nyetablerte. Danske AART fra Århus ble etablert for seks år siden, mens Studio Ludo ble startet i Stavanger for tre år siden. Kristin Gustavsen, Urban Sjøfront understreket betydningen av Norwegian Wood prosjektet for hele Urban Sjøfront. Flere seriøse eiendomsutviklere var på frokosten. Grønne frokoster fungerer meget godt. Det er god deltakelse på frokostene og det knyttes nye kontakter mellom deltakerne. Resultat og perspektiver Dyktige forelesere med høy kompetanse gjør at folk gjerne kommer igjen på frokostene våre. I løpet av året har flere hundre personer fått innblikk i ulike tema innen miljøspørsmål. Bedriftene som er vertskap melder tilbake at de gjerne inviterer igjen. Temaer på frokoster i 2007 vil være miljøsertifisering, grønne bygg, bærekraftig sentrumsutvikling og transport samt verdien i avfall. Det er foreløpig planlagt fem frokoster. 2.9 Grønne bygg Stavanger kommune har en visjon om å være en foregangskommune når det gjelder reduksjon i klimagassutslipp og ressurs- og energiforbruk. Innen 2050 skal kommunens klimagassutslipp og energiforbruk være tilnærmet kommunens økologiske andel i globalt perspektiv. Hovedmålet er å legge opp til energifleksibilitet, lavenergibygg og bruk av miljøvennlig energi til oppvarming og varmtvann. Dette blir også understreket i den nyeste kommuneplanen (vedtatt i bystyret ). 15

16 Prosjektet Grønne bygg består av delprosjektene Grønn Boligutbygging, Grønn Byfornyelse og Grønn Rehabilitering Grønn boligutbygging og Grønn Byfornyelse Delprosjektet har som målsetting å gjøre boliger og næringsbygg i Stavanger mer miljøvennlige. Målet er å få integrert økologisk tenking inn i utbyggingsprosjekter fra starten av og følge disse i hele deres livssyklus. Status Grønn By foretar jevnlig observasjon av virksomheten ved de nye utbyggingsområdene/- prosjektene. Det er stor forskjell i ryddighet på byggeplassene. Det bekymrer oss at store utbyggere kan la eiendommer stå og forfalle, være til fare for nærområdet uten å bli stilt til ansvar for sine handlinger. Her bør man se på muligheten til å bruke kommunens forurensingsmyndighet. Gjennomføring Det har vært avholdt en rekke møter med Lyse Energi om energidirektiv og om bygningsdirektivet. Brønn By har hatt samtaler med Brita Dagestad i Bygningsteknisk Etat som har lagt direktivet ut for høring. Videre har det vært ført samtaler med Thor Helge Dokka, Sintef, om de samme problemstillinger. Grønn By har også vært i kontakt med Europakontoret for å få opplysninger om erfaringer fra andre land. Europakontoret kunne gi liten hjelp og det overrasker. Grønn By deltok i arbeidsgruppen som utarbeidet konkurranseprogrammet for Norwegian Wood på Siriskjær i samarbeid med Stavanger kommune og Urban Sjøfront. Det har også vært avholdt møte med Lars Hallgren i Rogaland fylkeskommune. Han ønsker å satse på grønne bygg. Det er for sent med de som allerede er igangsatt, men Hallgren vil være med i Grønt nettverk og planlegge studieturer for å heve kompetansen om disse spørsmål også i fylkeskommunen. Det har vært avholdt møte med BO1 som er ansvarlig for prosjektet Lervig brygge i Urban Sjøfront, Holmen i sentrum av Stavanger, Jåsund i Sola samt flere andre store byggeprosjekter i regionen. BO1 tar bærekraft på alvor og har knyttet til seg kompetanse fra Sintef når det gjelder å være i fremste rekke innen energi. De arbeider også tett med Hetland boligbyggelag og danner i disse dager et felles selskap kalt HEBO. Grønn by har også hatt møte med Hetland Boligbyggelag (HB) som etter vår mening er det mest ambisiøse, fremtidsrettede boligsamvirket i regionen. HB er opptatt av å være i front på kvalitet og pris. Selskapet har et eget forvaltningsselskap for å ivareta vedlikehold og rådgi kjøperne av hus og leiligheter i Boligbyggelaget. Vi har gjennomgått alle boligprosjektene deres og de er invitert som medlem i Grønt nettverk. Det planlegges Grønn frokost i samarbeid med Hinna Park. Vi har gjennmgått ferdigstilte utbyggingsprosjekt samt sett på prosjekterte næringsbygg og boliger. Grøntplanen for området er meget ambisiøs og gjennomføres etter planen. Uteområdene fungerer allerede som bydelspark selv om området er preget av stor aktivitet. Daglig leder Pål Nærheim er i samtale med noen av utbyggerne i den hensikt å få til et pilotbygg for miljø og energi. Arkitekfirma Signatur har fusjonert med Link og blitt Norges største arkitektfirma. Vi har hatt møter med siv.ing. arkitekt Kolbjørn Jensen som er leder for firmaet og vil planlegge studietur sammen med dem til London. De er invitert som medlem i Grønt nettverk. 16

17 Erfaringen viser at den store aktiviteten i byggemarkedet lett kan føre til dårligere kvalitet både i enkeltbygg og for store utbyggingsområder. Enkelte av aktørene i vår region har liten eller ingen bekymring for livsløps- eller driftskostnadene i forhold til at de setter opp boliger og næringsbygg for salg og ikke skal ha forvalteransvaret for bygningene selv. Vi erfarer at flere boligkjøpere sliter med mangelfullt utførte bygg og leiligheter og at utbygger er lite flinke/interesserte i oppfølging og utbedring av feil og mangler. Flere kjøpere har gått til rettslige skritt overfor eiendomsutviklere i regionen. Det er viktig å få kartlagt de useriøse aktørene som stort sett er interessert i rask fortjeneste og i liten grad har fokus på forvaltning og livsløpskostnader. Det bekymrer oss at dette spesielt har vært tilfelle for boliger som tilbys ungdom og nyetablerte familier. Vi savner et offentlig kontrollorgan. Arbeidet er meget tidkrevende og målene kan bare oppnås dersom beslutningstakere er med og setter krav gjennom overordnede planer og direktiver. Resultater og perspektiver Vi har stort sett gjennomført de målene vi satte oss i Vi ser at våre medlemsbedrifter er villige til å satse på bærekraftige utbyggingsprosjekter. Vi gleder oss over at Skanska er med på FNs store Grønne Bygg initiativ. Prosjektet ble lansert og har hovedkontor i Paris. Urban Sjøfront og Grønn By forsøker å få til et besøk til senteret. Det har vært avholdt møter med leder for samfunnskontakt i OLF, Maiken Ims, med sikte på nærmere samarbeid om studietur for Grønt nettverk til MIT, Boston. MIT har tatt mål av seg til å få ett av verdens fremste miljø hva angår energiforskning og lavenergibygg. De har allerede et av verdens fremste arkitekturfakulteter. Det er også planlagt møter med eksperter ved Harvard samt myndighetene i Boston. De regionale myndighetene har laget strenge krav til all byggevirksomhet i regionen, krav som går langt videre enn Norges nye byggeforskrifter og energidirektiv. Vi har ellers gjennomført møter med flere av de store eiendomsutviklerne i regionen og det tas sikte på en studietur i siste halvdel av november. Grønn By ønsker å arbeide mot finansieringsinstitusjonene angående krav til bærekraft ved vurdering av lån til utbygger. Vi ser fram til at nye byggeforskrifter og innføring av energidirektivet vil gi fortgang i arbeidet med kvalitetsbygg. Vi er redde for at Norge er i ferd med å bli en sinke innenfor bærekraftig utvikling. Det satses store midler i alle land vi liker å sammenligne oss med når det gjelder bærekraftig infrastruktur, grønne bygg og grønne bo- og næringsområder Grønn rehabilitering Status Delprosjektet Grønn rehabilitering startet opp i Målsettingen med prosjektet er å gjøre rehabilitering av bygg i Stavanger mer miljøvennlig. Prosjektet har hatt som hovedfokus å utvikle og distribuere en håndbok om grønn rehabilitering av trehus. Terje Torkildsen var prosjektleder fram til april, da overtok Ingvald Erga. Gjennomføring Grønn Hverdag har hatt innlegg om grønn rehabilitering på faglunsj for Kommunalavdeling for kultur og byutvikling. Det har også vært møte med byantikvar for å se på mulige samarbeidsområder. I forbindelse med skifte i prosjektleder er det kurs i grønn rehabilitering for huseiere først i februar Håndboka er distribuert via Grønn Hverdags nettverk nasjonalt. Håndboka er tilgjengelig for byens befolkning på Servicetorget i Olav Kyrresgate 23 og hos Grønn Hverdag i Breitorget. 17

18 Det har ikke vært stor aktivitet på dette prosjektet i 2006, mye grunnet skifte av prosjektleder og manglende respons fra publikum på tilbud om kurs. Resultater og perspektiver Vi har satt tidspunkt for kurs i grønn rehabilitering til og håper gjennom dette oppstartskurset å få til en liten kursserie i Kursene til Grønn Hverdag som lå under Grønne bygg prosjektet er inkorporert i prosjektet Grønt bomiljø som legges inn under arbeidsområde Grønt bomiljø i Grønn gård Formålet med Ullandhaug økologiske gård er utvikling av en økologisk gård med gårdsdrift, informasjons- og servicesentra, kurs, undervisning, forskning og videreforedling, produksjon og omsetning av økologiske varer. På bakgrunn av stedets sentrale beliggenhet i forhold til byen og et uttrykt mål fra myndighetene om å øke omsetningen av økologiske produkter ( ref. Soria Moria erklæringen om 15 % innen 2015) har ressursene til nå i stor grad gått med til arbeid rettet mot forbrukerne. Status og gjennomføring I tillegg til gras var det i 2006 også et forsøksfelt med økologisk bygg. Dette forsøket viste seg å være vellykket og avlingen var på ca. fire tonn på seks mål. Både bygg og avling med høy brukes som dyrefôr. Høsten 2006 plantet vi 100 solbærbusker. Det ble også plantet ca. 150 aroniabusker. Disse fungerer som et lebelte for vinplantene. I stallen på gården er det åtte hester. Hestene eies av privatpersoner. Hestene får høy fra gården og gjødselen brukes på jordene. Opplegget knyttet til hestene er miljøskapende og bidrar til et godt fritidstilbud for barn og unge i nærmiljøet. De lærer seg å ta ansvar og får også litt kunnskap om økologisk drift. Det er en økende etterspørsel etter studiebesøk/kursopplegg på gården fra barnehager, skoler, foreninger og lag. De ønsker informasjon om økologi og bærekraftig utvikling generelt. Resultater og perspektiver Det er inngått en samarbeidsavtale med NAV og Stavanger kommune om arbeidstrening på gården. Dette er i forbindelse med storbysatsingen på psykiatri. Det er meningen at vi kan ha personer i arbeidstrening er det siste året av det Nasjonale pilotprosjektet økologisk mat i storkjøkken. Vi har i de fire årene arbeidet med blant annet Stavanger kommune, Statoil og IKEA. Rådmannen i Stavanger har tatt et initiativ for et nærmere samarbeid mellom Jernaldergården, botanisk hage og økologisk gård. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet planer for en felles stiftelse Ullandhaug kulturpark. Vi ser på dette som en riktig satsing. På denne måten kan synergieffekter hentes ut både ved samlokalisering og bruk av felles arbeidskraft. 18

19 2.11 Grønt vennskap Nord-Sør Status Prosjektet startet opp høsten 2002 ved en henvendelse til vennskapsbyen Antsirabé på Madagaskar. Bakgrunn er klimautfordringene og tanken om at nord-sør samarbeid ville åpne for satsing av klimatiltak og fornybar energi i sør, samtidig som et gjensidig og likeverdig samarbeid kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling i Stavanger. Bydelen Ambohimena ble valgt som pilotbydel. Hovedprosjektet startet i 2004 og første periode gjekk ut Prosjektet inngår i et nasjonalt program Municipal International Cooperation (MIC) som ledes av KS og finansieres av NORAD. Stavanger har nå fått klargjort at vi skal få fortsette samarbeidet i tre år til, det vil si i perioden Tilsagn for 2007 er kr, men rammen for de to siste år er ikke klargjort. Vi kan forvente noe nedtrapping siste år. I 2005 ble det startet opp to nye prosjekter; Demokratiutviklingsprosjektet og Indikatorprosjektet. Demokratiutviklingsprosjektet, som går på oppbygging av de politiske partiorganisasjonene i Antsirabé i samarbeid med de politiske partier i Stavanger, er finansiert av Senter for Demokratistøtte. Rapport fra forprosjekt ble levert i 2006 og ny søknad om hovedprosjekt ble sendt, men `man har fått foreløpig avslag. Ny søknad følges opp i Det andre, Indikatorprosjektet går på utvikling og utprøving av indikatorer som styrings- og rapporteringsverktøy for miljø- og bærekraftig utvikling. Dette er ledet av KS og finansiert av NORAD. Ny søknad ble avvist av NORAD, som foreslo at det burde integreres som en del av MIC-programmet. Saken følges opp av Stavanger kommune. Gjennomføring I 2006 har det blitt investert videre i ny infrastruktur med kanaler for å lede overflatevannet bort, utbedring av veier, vannposter og miljøstasjoner. Kursing og opplæring av innbyggerne til å drive hjemmekompostering og til å drive økologisk hagebruk er også fulgt opp. Også i 2006 er det mange av de fattigste og arbeidsledige som har fått opplæring i anleggsarbeid og som har fått arbeid med bygging av kanaler og veier. Dette har også gitt de fattigste bedre økonomi og levekår. I 2006 har innsatsen i arbeidet blitt mer rettet mot involvering av politikere og stab i hele prosjektet. De neste årene vil mer ressurser bli brukt på opplæring i miljøforståelse, miljøledelse og utvikling av målstyring hvor miljømål blir integrert i kommunens ordinære plan- og styringssystem. Prosjektet har gått etter programmet så langt. Det er god kommunikasjon og gjensidig forståelse for prosjektets idé og målsettinger. Det er etablert et tillitsforhold mellom innbyggerne og kommunen og kommunene imellom. Det er imidlertid et skjørt demokrati med lite utviklet styringssystem. Gjennom de tre første årene har store deler av bydelen Ambohimena blitt opprustet med nye kanaler, gode veianlegg, vannposter og miljøstasjoner. De involverte parter har lært mye og har vært kreative. Prosjektet er nå inne i en fase der en ser følgende som viktig: at den politiske og administrative ledelsen i byen får mer innsikt i de grunnleggende verdier i satsing på miljø og bærekraftig utvikling. Kursing og opplæring kombineres med praktisk handling at erfaringene fra Ambohimena bydel evalueres og brukes inn i nye bydeler at verdiene og erfaringene innarbeides i kommuneplanen ved neste rullering og kommunens ordinære plan og styringssystem at kommunen bidrar til spredning av erfaringene gjennom nettverk til andre byer og kommuner i landet som ledd i kommunens rolle som pilotby 19

20 Det er allerede i 2006 etablert et godt samarbeid med Miljøministeriet i landet som også støtter programmet med kursing og opplæring. Opplæringstilbudet bygger på de avtaler som ble inngått i Rio i 1992 og som er videreutviklet gjennom programmer i FN. Resultater og perspektiver I prosjektet har vi fått konkretisert prosjektet i forhold til målsettingene om en økologisk ressursbruk, partnerskap og styrking av lokaldemokrati. Det er bygget opp en egen bydelskomité som skal være bindeledd mellom innbyggerne/husholdningene og kommunen. De har besøkt alle husstander og informert om prosjektet og kartlagt en del levekårsforhold. De har sammen med kommunen arrangert folkemøter. Det bygges også opp systemer for å forankre prosjektet administrativt og politisk i kommunen og sikre stabilitet uavhengig av politisk og administrativ ledelse. Det arbeides med miljøvennlige løsninger. Kull fra regnskogen skal ut og nye ovner basert på bruk av økologiske briketter skal tas i bruk. Både ovnene og brikettene er lokalproduserte med bruk av lokalt råstoff. Det er utviklet varmkompostbinger for ulike brukere. Miljøstasjoner har gitt mye erfaringer som nå videreføres i nye konsepter. Det er også laget materiell for opplæring av husholdningene i kompostering og økologisk hagebruk samt laget avfallskalender som for første gang skal distribueres i fire bydeler i Det har vært kontakt og samarbeid med bedrifter i bydelen og andre organisasjoner i landet med tanke på å bidra i arbeidet. Det er også bevilget midler fra andre i tillegg til at staten har lovet å gå inn med midler. Fra 2006 og fremover er fokus i programmet rettet mer mot kompetanseoppbygging og etablering av et system for miljøledelse (målstyring og rapportering). Opplæringen skal omhandle alt fra den helt grunnleggende forståelsen av miljø og bærekraftig utvikling til hvordan de ulike målgruppene (fra politikere, stab, fagansvarlige og innbyggere) skal gjennomføre dette i sitt daglige arbeid. Det er også satt av midler til infrastrukturtiltak slik som tidligere, men i mindre målestokk. Erfaringene fra Ambohimena bydel er også i ferd med å spres til andre bydeler og det vil bli forsterket fremover. I den videre prosess vil det også bli drøftet hvordan Antsirabé kommune skal ivareta sin rolle som pilotby på Madagaskar og deriblant vurdering av å bygge opp et KS på Madagaskar. I tillegg til programmet vil det i 2007 bli startet opp et samarbeid mellom UiS, IVAR og universitetene i Tana og Tulear knyttet til rensing av innsjøen i sentrum av byen og til utvikling av gode avløpsløsninger for spredt bebyggelse samt sentrumsløsninger. En egen person skal tilsettes for dette. I tillegg vil det bli søkt om nye fredskorpsutvekslinger for to yngre personer og en senior. Det vil også bli vurdert fredskorpsutveksling Sør-Sør med Nairobi knyttet til Green belt og skogplanting Grønn informasjon Status Hensikten med prosjektet er å øke bevisstheten om Agenda 21 i Stavanger både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Grønn Hverdag holder kompostkurs, gir ut nyhetsbrev, vedlikeholder og jobber for å få mediaoppslag om relevante miljøsaker. Miljøvernsjefen har redaktøransvaret for siden Miljø og Agenda 21 på kommunens nettsted og legger også inn aktuelle miljønyheter på kommunens intranettside. Grønn Hverdags ansatte deltar på regional- og stabssamlinger i organisasjonen og reiser på studieturer og konferanser for å holde seg faglig oppdatert og ta med inspirerende eksempel på LA21-arbeid 20

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2005

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2005 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2005 Forord Stavanger kommune startet sitt Agenda 21-arbeid (oppfølging av Riokonferansen i 1992) gjennom deltakelsen i det nasjonale prosjektet Bærekraftig lokalsamfunn.

Detaljer

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2007

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2007 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2007 Innhold SAMMENDRAG... 3 FORORD... 3 1. SAMMENSTILLING AV ENGASJEMENT OG RESSURSBRUK FOR 2007... 6 2. PROSJEKTENE... 7 2.1 DE SMÅ GRØNNE... 7 2.2 GRØNNE BARNEHAGER...

Detaljer

ANTSIRABÉ STAVANGER. sammen for en bærekraftig utvikling

ANTSIRABÉ STAVANGER. sammen for en bærekraftig utvikling ANTSIRABÉ og STAVANGER sammen for en bærekraftig utvikling Kommune-til-kommunesamarbeid for bærekraftig utvikling Antsirabé kommune på Madagaskar og Stavanger kommune har inngått et samarbeid med hovedformål

Detaljer

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2008

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2008 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2008 Innhold INNHOLD... 2 SAMMENDRAG... 3 FORORD... 7 1. SAMMENSTILLING AV ENGASJEMENT OG RESSURSBRUK FOR 2008... 8 2. PROSJEKTENE... 9 2.1 DE SMÅ GRØNNE... 9 2.2 GRØNNE

Detaljer

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2009

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2009 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2009 Innhold ÅRSRAPPORTEN 2009... 1 INNHOLD... 2 SAMMENDRAG... 3 FORORD... 8 1. SAMMENSTILLING AV ENGASJEMENT OG RESSURSBRUK FOR 2009... 9 2. PROSJEKTENE... 10 2.1 DE SMÅ

Detaljer

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2004

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2004 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2004 Forord Stavanger kommune startet sitt Agenda 21-arbeid (oppfølging av Riokonferansen i 1992) gjennom deltakelsen i det nasjonale prosjektet Bærekraftig lokalsamfunn.

Detaljer

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2003 Forord Stavanger kommune startet sitt Agenda 21-arbeid (oppfølging av Riokonferansen i 1992) gjennom deltakelsen i det nasjonale prosjektet Bærekraftig lokalsamfunn.

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Oppstart Miljøfyrtårn Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Miljøfyrtårn er Miljøledelse! MILJØLEDELSE M-rutiner etableres - Energi, avfall, innkjøp, transport, rapportering M-rutiner integreres

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt. Grønt Flagg i Salten

Sluttrapport for prosjekt. Grønt Flagg i Salten Sluttrapport for prosjekt Grønt Flagg i Salten 2008 Bakgrunn for prosjektet Grønt Flagg er ei internasjonal sertifiseringsordning som innebærer at skoleelever og ansatte skal jobbe kontinuerlig med miljøtema.

Detaljer

NYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010

NYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010 NYHETSBREV Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010 Statistikk mai: Per 20. mai 2010 var det 2281 godkjente sertifiseringer på landsbasis. 10 på topp pr 20. mai 2010 Etter innbyggere pr. sertifisering : 1. Namsskogan

Detaljer

Beskrivelse av. Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013. Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013

Beskrivelse av. Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013. Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013 Beskrivelse av Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013 2013 Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013 1 Denne prosjektbeskrivelse er utarbeidet på grunnlag av behandlinger og vedtak i kommunestyret

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Miljøledelse og sertifisering i framtidens byer Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Innhold -- Hva er miljøledelse? -- Ulike ordninger -- Hva passer for hvilke virksomheter -- Status i Framtidens

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen Miljøledelse Stig Bang-Andersen Er det så viktig med miljøet da? Gjennomsnittlig overflatetemperatur på den nordlige halvkule Befolkning CO2-konsentrasjon Samlet BNP Tap av tropisk regnskog og skoglandskap

Detaljer

n o r w e g i a n w o o d n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no

n o r w e g i a n w o o d n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no n o r w e g i a n w o o d - et hovedprosjekt i Stavanger2008 Organisering NORWEGIAN WOOD REFERANSEGRUPPE Representanter for: NAL, Stavanger kommune, Sandnes

Detaljer

Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn

Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn Hva er Miljøfyrtårn Innhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 083-2014 MILJØLEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN. STATUSRAPPORT 2011-2014 FRA DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET

Detaljer

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2010

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2010 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2010 Innhold INNHOLD... 2 INNLEDNING... 2 SAMMENSTILLING AV ENGASJEMENT OG RESSURSBRUK FOR 2010... 3 ARBEIDSOMRÅDENE... 3 GRØNN HVERDAG... 3 GRØNN BY... 8 STAVANGER KOMMUNE...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Levanger kommune RAPPORT OM MILJØLEDELSE FASE 1 (Et kort sammendrag)

Levanger kommune RAPPORT OM MILJØLEDELSE FASE 1 (Et kort sammendrag) Levanger kommune RAPPORT OM MILJØLEDELSE FASE 1 (Et kort sammendrag) På grunnlag av vedtak i formannskapet ble følgende organisering av prosjektet vedtatt i URLG: ORGANISERING AV MILJØLEDELSE OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Bare død fisk svømmer med strømmen

Bare død fisk svømmer med strømmen Gabriele Brennhaugen Prosjektleder Bare død fisk svømmer med strømmen - om Økoløftet i Stavanger og Sandnes Hva var Økoløftet? Stavanger, Sandnes og 50 andre kommuner deltok i 2- årig prosjekt 2009-2010

Detaljer

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt Sven Collett Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Bioforsk`s Nasjonale økologiske kongress i Trondheim 09. januar 2013 Clarion Hotel

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt VISJON Miljøfyrtårn skal bli ledende

Detaljer

Grønn bølge og miljøledelse

Grønn bølge og miljøledelse Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Grønn bølge og miljøledelse - grunnsteiner i kommunens miljøarbeid Kjersti Helgeland Bohlin spesialrådgiver Oslo skal Byøkologisk program 1. redusere

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ØKOLOGISK MAT I KANTINE OG KOMMUNALE VIRKSOMHETER

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ØKOLOGISK MAT I KANTINE OG KOMMUNALE VIRKSOMHETER Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-15/8634-1 51455/15 19.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 02.06.2015

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina er et naturlig samlingssted for våre 1350 elever og 230 ansatte. Vi er 7 ansatte fordelt på5 årsverk og har ca 1000 besøkende hver dag.

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Kom godt i gang med GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Gröna offentlige innkjøp i lokalsamfunn Det offentlige er storforbruker av varer og tjenester. Å iverksette grønne offentlige innkjøp

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2011

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2011 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2011 Innhold INNHOLD... 2 1. SAMMENSTILLING AV ENGASJEMENT OG RESSURSBRUK FOR 2010... 4 2. PROSJEKTENE... 5 Grønn Hverdag De små grønne..5 Grønne Barnehager... 5 Grønt vennskap...

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

TRONES OG SENTRUM BYDELSUTVALG INNKALLES TIL MØTE ONSDAG 30. MAI 2007 KL. 18.30 PÅ VARATUN GÅRD

TRONES OG SENTRUM BYDELSUTVALG INNKALLES TIL MØTE ONSDAG 30. MAI 2007 KL. 18.30 PÅ VARATUN GÅRD Trones og sentrum bydelsutvalg Møte nr. 4/2007 TRONES OG SENTRUM BYDELSUTVALG INNKALLES TIL MØTE ONSDAG 30. MAI 2007 KL. 18.30 PÅ VARATUN GÅRD SAKLISTE PROTOKOLL FRA MØTET 30. MAI 2007 Sak 25/07 Sak 26/07

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 Saken sluttbehandles i Regionrådet BO- OG ETABLERERREGION - HADELAND HOVEDPROSJEKT Rådmannens innstilling: Regionrådet

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.

Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06. Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.2013

Detaljer

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud Medvirkning erfaringer fra Romsås Mette Mannsåker - Bydel Grorud Bydelene i Oslo Ansvar for: Helse- og sosialtjenester Barnehager Barnevern Barne- og ungdomsarbeid Eget politisk nivå Ikke planmyndighet

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Lev bedre NY VEKST TIL DIN BEDRIFT? Ta steget videre... Vær med oss på messen fra starten av

Lev bedre NY VEKST TIL DIN BEDRIFT? Ta steget videre... Vær med oss på messen fra starten av Lev bedre NY VEKST TIL DIN BEDRIFT? Ta steget videre... Vær med oss på messen fra starten av n rer unike vi møteplassen! jon NÅ PRESENTERER VI MØTEPLASSEN! n Nå presenterer den unike vi møteplassen! Vi

Detaljer

Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune

Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune - 1 - Utfordringer og hovedmålsettinger for 2005. Kommunestyret og formannskapet har bestemt at Søndre Torsken Bygdesentral skal

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt samarbeider med Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER Verdal kommune -Prosjektet er godt politisk forankret. -Prosjektleder

Detaljer

Grønn bølge og miljøledelse

Grønn bølge og miljøledelse Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Grønn bølge og miljøledelse - grunnsteiner i kommunens miljøarbeid Kjersti Helgeland Bohlin koordinator for miljøledelse Byøkologisk program 1. Byrådet

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre?

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Omsorgsboliger for livskvalitet Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Therese Staal Brekke, prosjektleder Norsk Form Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Christin Berg Rådgiver Kommunalavdeling byutvikling, transportplan Christin.Berg@stavanger.kommune.no Møte mobilitetsuka 2011, Oslo 10/6-2011 Bilfritt

Detaljer

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON OG MÅL Side 3 Visjon: Utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for omsorg og miljø Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Onsdag 01.12.2010 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Nye krefter, nye ideer og nytt politisk klima!

Nye krefter, nye ideer og nytt politisk klima! Nye krefter, nye ideer og nytt politisk klima! KJÆRE VESTBYVELGER Hvorfor Bygdelista? Vi oppfordrer deg til å stemme Bygdelista, hvis du mener at: Innbyggernes vel kommer foran politikernes egen agenda

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn

Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn Anne Kristin Peersen Rådgiver Stiftelsen Miljøfyrtårn Velkommen 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering

Detaljer

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester Sola kommune Forprosjekt Elin-k Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester 14.04.09 Godkjent av: Vigdis Torjussen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage»

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage» Årsrapport 2013 «Utøy skole og barnehage» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011)

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Omsorgsboligprosjekter Skånland kommune Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Bakgrunn og formål Det etableres et pilotprosjekt mellom Skånland kommune og Nasjonalt Program for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. av 27. feb. 2012) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Geir Melbye NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Agenda. 1. E.C.Dahls Eiendom AS 2. Vår filosofi 3. Forvaltning og drift av våre bygg 4. Energieffektivitet og universell utforming 5. Utfordringer i Sentrum, særlig

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

Formannskapet 12.11.2009. Europeiske Unionen Europeiske regionale utviklingsfond

Formannskapet 12.11.2009. Europeiske Unionen Europeiske regionale utviklingsfond Møteplass Medborgere-MSM Formannskapet 12.11.2009 Bakgrunn for prosjektet t Innbyggerne ønsker å påvirke politiske og administrative beslutninger Innbyggerne besitter kunnskap som er viktig for samfunnsutviklingen

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

Opplæringsplan for Det norske hageselskap og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for Det norske hageselskap og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for Det norske hageselskap og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt som ivaretar:

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

ÅRSMELDING 2014 UNGDOMMENS BYSTYRE I STAVANGER

ÅRSMELDING 2014 UNGDOMMENS BYSTYRE I STAVANGER ÅRSMELDING 2014 UNGDOMMENS BYSTYRE I STAVANGER Medlemmer Ungdommens bystyre har to representanter fra følgende skoler : Videregående skoler våren 2014: Bergeland, Hetland, Noroff, St. Olav, Rogaland Sjøaspirantskole,

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer