AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2005

Transkript

1 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2005

2 Forord Stavanger kommune startet sitt Agenda 21-arbeid (oppfølging av Riokonferansen i 1992) gjennom deltakelsen i det nasjonale prosjektet Bærekraftig lokalsamfunn. Prosjektet startet våren 1996 og ble avsluttet våren Formannskapet vedtok på møtet at arbeidet skulle videreføres under navnet Agenda 21 Stavanger og i første omgang fram til Arbeidet er evaluert og anbefalt videreført etter samme struktur fremover. Prosjektet er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune, stiftelsen Grønn By og Grønn Hverdag i Rogaland (tidligere Miljøheimevernet). Grønn By skal arbeide i forhold til næringslivet, Grønn Hverdag i forhold til beboere og frivillige organisasjoner og lag, mens kommunen skal ivareta egen organisasjon og de overordnede samfunnsoppgaver. Miljøvernsjefen har det koordinerende ansvar. Arbeidet ble fram til ledet av en styringsgruppe sammensatt av 5 politisk valgte representanter fra kommunen, styreleder i Grønn By, fylkesleder i Grønn Hverdag og miljøvernsjefen. Miljøvernsjefen er sekretær for styringsgruppen. Styringsgruppen legger følgende kriterier til grunn for Agenda 21-prosjektene: Prosjektene skal føre til holdnings- og handlingsendring og kunne overføres fra liten til større skala. Prosjektene skal stimulere frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og bedrifter til å endre handlingsmønstre i mer bærekraftig retning. Prosjektene skal ha ringvirkninger og i størst mulig grad kunne overtas av deltakerne selv (selvbærende). Prosjektene forutsetter egeninnsats fra deltakerne i form av finansiering fra andre kilder eller frivillig arbeide. Resultater i form av handlingsendring skal kunne dokumenteres kvalitativt og/eller kvantitativt fra år til år. Denne rapporten er en beskrivelse av hva som har skjedd i 2005 og en summarisk oversikt over en del resultater og perspektiver. Årsrapporten er utarbeidet av prosjektansvarlige i Grønn By, Grønn Hverdag og kommunen, og skal også være et av grunnlagsdokumentene for den kurs og vinkling Agenda 21-arbeidet skal ha fremover. Styringsgruppen 2005 Kjell Erik Grøsfjeld (H) Nina K. Galta (A) Arne Soland (FrP) Tor Ytre-Arne (V) Turid R. Tafjord (SV) Hege Aasbø (GH) Bjørg Tysdal Moe (Grønn By) Kristin Bringedal (prosjektkoordinator)

3 SAMMENSTILLING AV ENGASJEMENT OG RESSURSBRUK FOR 2005: Prosjektet Agenda 21 Stavanger er i 2005 en videreføring av 12 hovedprosjekter, samt flere delprosjekter og informasjon. Alt i alt har prosjektet også i år engasjert et bredt spekter av mennesker og miljøer innen kommunale virksomheter, beboere, organisasjoner og næringsliv slik som intensjonene har vært. Styringsgruppens midler til å drive basisarbeidet har vært som følger : Budsjett Samlet regnskap Avvik/overskudd Kr ,- Kr ,- Kr ,- Avvik pålydende kr ,- skyldtes manglende innbetaling av en faktura i 2005, dette ble innbetalt i februar De resterende 6.000,- dekkes inn i løpet av Her er noen av nyhetene fra 2005: De små grønne: Vi har i 2005 arrangert 7 barnematkurs med til sammen 38 deltakere og holdt foredrag om miljøvennlig spedbarnsstell i fire spedbarnsgrupper for 43 deltakere. Etter initiativ fra Grønn Hverdag deles nå miljømerkebrosjyren God start ut ved seksukers-kontrollen til alle småbarnsforeldre i Stavanger. Det er lagt planer for et tøybleieprosjekt i samarbeid med renovasjonsavdelingen i Prosjektet skal sikre at alle foreldre får utdelt informasjon om tøybleier før fødsel. Grønne barnehager: Barnehagene Aubeberget avdeling Skredbakka, Biå, Molkeholen og Tastavarden avdeling Smiene ble Grønt flagg-sertifisert i løpet av Tastavarden barnehage avdeling Gullfaks registrerte seg i høst og regner med å få flagget i løpet av våren I mai arrangerte Grønn Hverdag en miljømarsj for alle barnehager i Stavanger. Om lag 250 barn og 25 voksne deltok og to skoleklasser fra Eiganes skole hadde laget poster og var postmannskap. I juni arrangerte vi et uteaktivitetskurs i samarbeid med Stavanger turistforening for 11 ansatte fra barnehagene som er med i prosjektet. I oktober ble det arrangert en fire dagers ekskursjon til Kristiansand og Aalborg for 11 barnehageansatte der vi besøkte fire grønne barnehager. Grønne skoler: Våren 2005 heiste Sunde skole og Steinerskolen det grønne flagget og dermed hadde alle de fem deltakerskolene fått Grønt flagg. Gosen skole er av de grønne skolene med meget høy aktivitet. Skolen har faste uteskoledager, de har egen parsell på Ullandhaug økologiske gård og de har innført kildesortering og egen miljøstasjon på skolen. I juni hadde elevene på Gosen en storslått motevisning i samarbeid med Fretex. Skolen har laget en vannkafe i kantinen og i november kunne skolen åpne Norges første debio-godkjente økologiske skolekantine. Høsten 2005 startet et nytt prosjekt med særlig fokus på klima og energi. Skolene Gosen, Sunde og Vassøy deltar i dette prosjektet, som vil vare fram til sommeren 2007.

4 mai arrangerte vi stand på Ung agenda 21 i samarbeid med renovasjonsavdelingen i Stavanger kommune. Standen var populær og om lag 1700 barn var innom og plantet solsikker i kompostjord i og fra brun dunk. Fire av de grønne skolene deltok også med stand på Ung Agenda 21. Sommeren 2005 fikk vi Tine til å tilby økologisk skolemelk til skoler i Stavangerområdet. Tine skulle produsere melka hvis Grønne Hverdag kunne skaffe kundene. Det viste seg å være enkelt å få skolene til å bytte til økologisk melk og etter litt startvansker i august, fikk ti skoler i Stavangerområdet økomelk. Grønne Hverdag Stavanger samarbeidet om denne kampanjen med kollegaer i Haugesund og Kristiansand og resultatet ble at etterspørselen etter økomelk i Tine Sør nå er større en produksjonen. Grønne menigheter: Nye bransjekrav for både menigheter og bispedømmekontorer er utarbeidet i løpet av Stokka og Tjensvoll menighet har kommet langt i arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering og forventes å bli sertifisert tidlig i 2006, som de to første menighetene i landet. Det er utarbeidet nye Miljøsteg som er skreddersydd for menigheter og som nå deles ut aktivt i forbindelse med kunngjøringer og kirkekaffer. Grønn Hverdag hjalp bispedømmekontoret med miljøfyrtårnarbeidet, og de forventes også sertifisert i løpet av Grønne lag: I juni arrangerte det økologiske hagelaget et kurs om tang og tare ved Randabergkysten. I løpet av sommeren ble det påbegynt en jordovn på Ullandhaug økologiske gård som skal ferdigstilles i løpet av Drivhuset er nå ferdig og klar for neste vekstsesong. I slutten av august var det stor folkefrokost i skolegården på Kongsgård der ca. 500 innbyggere fikk servert gratis økologisk, rettferdig handlet og lokalprodusert mat og drikke. Samtidig holdt flere politikere, blant andre utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen, appell om miljø og rettferd i forhold til mat. Grønn Hverdag var miljøfyrtårnkonsulent for MaiJazz, som ble sertifisert i mai Grønne bydeler: I 2005 ble det arrangert bruktmarked på Nytorget hver lørdag fra 7. mai og ut september. Markedet har hatt en økende oppslutning av så vel selgere som publikum. I løpet av året er det kommet opp ballbinge i tilknytning til skoleområdet, og Bergsagelveien er omregulert til friområde og nå åpnet som G/S veg. Skolegården og idretts- og parkområdet fungerer nå som et sammenhengende sted uten biltrafikk. Grønne bomiljø: Byhaugen Vest 1 ble sertifisert i mars 2005 og Soltun borettslag er godt i gang med sertifiseringen. Det ble utarbeidet en brosjyre i samarbeid med BL Soltun og SBBL som inneholder forskjellige miljøtiltak beboerne kan gjøre i borettslaget. Opplaget var på 1000 eksemplarer og brosjyrene ble delt ut til alle 523 husstander i BL Soltun, og de deles også ut til alle som flytter inn i borettslaget.

5 BL Sporen på Hinna, BL Madlamark 1 og BL Rosenli har også startet med miljøfyrtårnarbeidet og alle har kommet langt på vei og regner med å bli sertifiserte innen BL Sundekrossen vil starte med miljøfyrtårnarbeidet i januar Grønne bedrifter: I 2005 ble 6 nye bedrifter miljøfyrtårnsertifisert. Det er nå til sammen 18 bedrifter i Stavanger som har fått fyrtårnsertifikat. Grønn Hverdag har gitt de administrativt ansatte i Stavanger kommune et tilbud om opplæring i Liv & lyst- grupper og dette har blitt koplet sammen med miljøfyrtårnsertifiseringen av Teknisk drift. De grønne frokostene avholdes hos medlemsbedriftene og er meget godt besøkt. Det har vært avholdt 4 åpne Grønne frokoster i tillegg har vi hatt en rekke fagmøter med spesielt inviterte. Grønne Bygg: Det ble arrangert to studieturer. Den ene ble initiert av Lyse energi og planlagt og gjennomført av Grønn By og Urban Sjøfront. Formålet med turen var å besøke transformasjonsområder av stort format i Manchester og Liverpool som har lykkes med å implementere bærekraft og energieffektivitet. Den andre studieturen gikk til London. Formål med studieturen var å se på lavenergi, miljøvennlige bygg samt transformasjonsområder juni ble prosjektet Site under Construction - Recycle- Live arrangert på Tou Scene. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt med Grønn By, Tou Scene, Urban Sjøfront og Helen og Hard arkitektkontor. Tema for prosjektet var bl.a. rehabilitering av eldre bygningsmasse med Tou Scene som eksempel, kreativ ressursbruk og definering av begrepene resirkulering og gjenvinning. Håndboken om Grønn rehabilitering kom fra trykkeriet i 3000 eksemplarer tidlig i april, og ble godt mottatt av både fagfolk og lekfolk. Håndboka om Grønn rehabilitering er blitt en del av Stavanger2008-prosjektet Norwegian Wood. Grønn gård: Av spesiell betydning i 2005 er rådmannens anbefaling om et nærmere samarbeid mellom Jernaldergården, botanisk hage og økologisk gård. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har utredet ulike sider ved denne saken. Høsten 2003 var den økologiske stallen klar til innflytting og sommeren 2004 ble det bygget ridebane ved stallen. Representanter for botanisk hage og gården besøkte høsten 2005 Eden Project i Cornwall, England ( se Med utgangspunkt i dette er det planer om et vitensenter «Plantenes verden». Sentralt i dette er et nytt publikumsveksthus. I desember gav et enstemmig bystyre sin tilslutning til planene om sammenslåing. I 2005 fikk Snøhettabygget status som et Stavanger 2008 prosjekt under kategorien «Norwegian Wood». Høsten 2005 ble det satt ut 170 vinplanter. Staur til vinfeltet ble skaffet fra Suldal. Et sagbruk der inne leverte 250 einerstaur. Grønt vennskap Nord-Sør I 2005 startet Fredskorpsutvekslingprosjektet som ledd i kommune til kommunesatsingen. To representanter fra Antsirabé arbeider i Stavanger, en i IVAR og en i Grønn

6 Hverdag og Ullandhaug Økologiske Gård. Tilsvarende har Stavanger to deltakere i Antsirabé, en i miljøorganisasjonen TED og en i Teknisk Service, Antsirabé kommune. I 2005 startet KS og Stavanger opp et nytt prosjekt Indikatorer som verktøy for bærekraftig utvikling som er rettet mot Antsirabé kommune og som indirekte kan gi grunnlag for sammenligning med Stavanger (nord-sør). Forprosjekt er ferdig og hovedprogram skissert men ikke endelig finansiert. I 2004 og 2005 har det meste av arbeidet i Antsirabé bestått av bygging av kanaler/avløpssystem for å lede bort overflatevann og bygging av vannposter som på sikt kan kombineres med stasjoner for kildesortering/miljøstasjoner. I tillegg er det laget planer for arbeidet framover. I 2005 var flere delegater fra UiS, Rogalandsforskning og IVAR på besøk på Madagaskar og i Antsirabé for å drøfte samarbeid med aktører på Madagskar og bruk av norske bistandsmidler. Det er under utarbeidelse søknad om midler fra NORAD, skjer vinteren Grønn informasjon: Det er gjennomført 8 kompostkurs med til sammen 25 deltakere. Vi har sendt ut to nyhetsbrev og oppdatert internettsidene. I vår la vi ned nettstedet og overførte hele nettstedet til Stavanger kommunes nye nettsider. Det nye nettstedet ble lansert i høst og har adressen eller Sidene kan også nås via kommunens hovedside. Klimaplan for Siddiser ble påbegynt i 2003 og det var veldig gledelig at Miljøverndepartement ville støtte en utgivelse slik at den kunne ferdigstilles i I 2005 har Grønn Hverdags arbeide med Lokal Agenda 21 hatt et omfang tilsvarende 1,5 årsverk. Grønn Hverdag har arbeidet med 11 av kommunens 12 Agenda 21-prosjekter. Grønn Hverdag har også sekretæransvar i koordineringsgruppa. Terje Torkildsen har i 2005 hatt et overordnet prosjektlederansvar for Grønn Hverdags samarbeid med Stavanger kommune og har også vært prosjektleder for Grønne skoler, Grønn informasjon og delprosjektet Grønn rehabilitering innenfor Grønne bygg-prosjektet. Imme Dirks har vært prosjektleder for De små grønne, Grønne barnehager, Grønne lag, Grønne bedrifter, Grønt bomiljø, Grønne bydeler og Grønne menigheter. Målgruppen for Grønn Hverdags arbeid er befolkningen i deres hverdagsliv. Vi jobber utadrettet og møter folk på deres hjemmebane: i organisasjoner, institusjoner og husholdninger. Grønn By sine leveranser til Agenda 21 er Grønne frokoster og Grønne Bygg herunder innovativ design og arkitektur. Grønn By har levert ca. 7 måneders arbeidsinnsats i prosjektene i tillegg kommer egeninnsats fra Grønt nettverk og medlemsbedriftene.

7 1. DE SMÅ GRØNNE 1.1 Status Delprosjektet De små grønne har som målsetting å gjøre små barns hverdag så miljøvennlig som mulig. Prosjektet har to fokus: helsestasjoner og foreldregrupper. Alle de ni helsestasjonene i Stavanger har tavler med miljøinformasjon. Grønn Hverdag i Rogaland har laget nasjonale brosjyrer om Hjemmelaget spedbarnsmat og Lek og leketøy som helsestasjonene formidler. Det avholdes jevnlig kurs for småbarnsforeldre om miljøvennlig barnestell og hjemmelaget barnemat. De små grønne er en del av Stavanger kommunes "Feie for egen dør"-satsing. Imme Dirks er prosjektleder for De små grønne. 1.2 Gjennomføring Vi har i 2005 arrangert 7 barnematkurs med til sammen 38 deltakere. Kursene koster 100 kroner og varer i ca. to timer. Vi har holdt foredrag om miljøvennlig spedbarnsstell i fire spedbarnsgrupper for 43 deltakere. Vi har besøkt alle helsestasjonene i løpet av våren og hatt kurs om miljømerkete hygieneprodukter for spedbarn på personalmøtene til alle helsestasjoner i Stavanger. Etter initiativ fra Grønn Hverdag deles nå miljømerkebrosjyren God start ut ved seksukers-kontrollen til alle småbarnsforeldre i Stavanger. Alle miljøtavler er oppdatert med ny informasjon. I 2005 ble det trykket et nytt opplag av leketøybrosjyren i 5000 eksemplarer. Brosjyren deles ut på femmåneders-kontrollen. 1.3 Evaluering Prosjektet er godt etablert med høy grad av måloppnåelse. I 2005 har vi styrket samarbeidet vårt med de ni helsestasjonene. Vi har styrket helsestasjonens mulighet til å formidle miljøinformasjon ved å holde kurs for helsesøstrene om miljøvennlige hygieneprodukter for spedbarn. Utdelingen av God start-brosjyren er noe vi er svært fornøyde med. Vi har også sikret at alle foreldre får utdelt lekebrosjyren ved seksmåneders-kontroll. Vi har nesten nådd målet om 40 deltakere på barnematkursene (38 deltakere) og vi hadde 43 deltakere på fire spedbarnsgrupper på Storhaug. Begge disse kursene fungerer veldig bra, men det må jobbes mer systematisk for å få på plass kurs i miljøvennlig spedbarnstell i andre bydeler enn Storhaug. Trykking av et nytt opplag av brosjyren om hjemmelaget barnemat er utsatt til våren 2006 på grunn prioritering av nytt opptrykk av lekebrosjyren. Begge brosjyrene går som varmt hvetebrød og det har de siste årene vært distribuert nesten brosjyrer til småbarnsforeldre i Stavanger. 1.4 Resultat og perspektiver Prosjektet har funnet sin form og fungerer bra. Småbarnsforeldre er en viktig målgruppe i Agenda 21-arbeidet, da de er i en omstillingsfase og åpne for å endre hverdagsvaner. Gjennom miljøtavlene og brosjyrene når vi de fleste småbarnsforeldre i Stavanger med informasjon hvert år. I 2006 vil vi trykke et nytt opplag av barnematbrosjyren og vi ønsker også å lage to nye brosjyrer om innemiljø og tekstiler, hvis vi klarer å finansiere det. Vi vil arrangere barnematkurs for enda flere nybakte foreldre og vi vil holde foredrag for spedbarnsgrupper. Vi skal i samarbeid med renovasjonsavdelingen i kommunen sette i gang et tøybleieprosjekt og sikre at alle foreldre får utdelt informasjon om tøybleier før fødsel. Alle helsestasjoner og jordmoravdelingen på SUS skal få tilbud om kurs i bruk av tøybleier og vi skal bruke nettverket vårt for å gjøre dette tilbudet kjent i Stavanger. De små grønne vil også neste år være en viktig del av Stavanger kommunes Feie for egen dør -satsing og vi vil i 2006 også se på muligheter for fyrtårnsertifisering av helsestasjoner.

8 2. GRØNNE BARNEHAGER 2.1 Status I 2001 satte Grønn Hverdag i gang et pilotprosjekt med Grønne barnehager. 1. januar 2005 deltok ti barnehager i prosjektet: Biå, Buøy, Dusavik, Aubeberget avdeling Malthaug og avdeling Skredbakka, Molkeholen, Ramsvikskogen, Emmaus og Tastavarden barnehage avdeling Smiene og avdeling Gullfaks. Målet med prosjektet er å gjøre barnehagene så miljøvennlige som mulig. Barnehagene velger selv ambisjonsnivå, men det er et mål at barnehagene skal få Grønt flagg eller miljøfyrtårn for miljøinnsatsen sin. Per 1. januar 2005 var Aubeberget barnehage avdeling Malthaug, Buøy barnehage og Ramsvigskogen barnehage sertifisert med Grønt flagg. Grønne barnehager er en del av Stavanger kommunes "Feie for egen dør"-satsing. Imme Dirks er prosjektleder for Grønne barnehager. 2.2 Gjennomføring Vi har besøkt alle barnehagene som deltar i prosjektet minst én gang i løpet av året, og ellers når de ønsker det. Alle grønne barnehager fikk tilbud om grønne foredrag på personal- og foreldremøter. Vi hadde to møter for styringsgruppa for prosjektet i Grønt flagg er en internasjonal sertifisering for skoler og barnehager. Barnehagene Ramsvikskogen, Buøy og Aubeberget avdeling Malthaug fornyet Grønt flagg-søknadene sine. Barnehagene Aubeberget avdeling Skredbakka, Biå, Molkeholen og Tastavarden avdeling Smiene ble Grønt flaggsertifisert i løpet av Tastavarden barnehage avdeling Gullfaks registrerte seg i høst og regner med å få flagget i løpet av våren I mai arrangerte vi en miljømarsj for alle barnehager i Stavanger. Om lag 250 barn og 25 voksne deltok og to skoleklasser fra Eiganes skole hadde laget poster og var postmannskap. I juni arrangerte vi et uteaktivitetskurs i samarbeid med Stavanger turistforening for 11 ansatte fra barnehagene som er med i prosjektet. I oktober ble det arrangert en fire dagers ekskursjon til Kristiansand og Aalborg for 11 barnehageansatte der vi besøkte fire grønne barnehager. Målet med ekskursjonen var å inspirere og motivere deltakerne til videre miljøtiltak i sine barnehager. I november var prosjektlederen i Haugesund og holdt foredrag for 9 barnehageansatte om miljøvennlig mat og miljøvennlige hygieneprodukter rettet mot spedbarn. Alle barnehager i Stavanger har blitt informert om at økologisk melk nå er like billig og lett tilgjengelig som melk fra konvensjonelt landbruk. Dette tilbudet gjelder barnehager som er tilknyttet skolemelkordningen. 2.3 Evaluering Det har vært mye god miljøaktivitet i barnehagene og prosjektet går så det suser. Målet med å få syv Grønt flagg-sertifiserte barnehager innen 2005 er nådd. De ansatte er veldig motiverte og ser stor nytte av å være en grønn barnehage. Styringsgruppen for Grønne barnehager fungerer veldig fint. Vi har fått med fire nye Grønt flagg-barnehager i prosjektet og en annen har søkt om registrering og vil være klare for sertifisering til våren. Vi vil stille krav til alle de grønne barnehagene at de skal være i gang med Grønt flagg- eller Miljøfyrtårnsertifisering i løpet av Det er to barnehager i prosjektet som abonnerer på økologisk frukt og grønt. Miljømarsjen var meget vellykket og uteaktivitetskurset var en suksess. Det samme gjelder ekskursjonen til Danmark. Vi har allerede fått tilbakemeldinger fra deltakerne at de bruker det de har sett og hørt på turen i sine egne barnehager. Det har ikke vært ønske fra noen av barnehagene å gjennomføre studiegrupper med Grønn Hverdag på jobben, men vi vil fortsette å tilby dette til barnehagene, dersom de ønsker det.

9 2.4 Resultat og perspektiver Prosjektet har funnet sin form og vi tror vi kan betjene opptil ti barnehager med de ressursene vi har til rådighet innenfor prosjektet. I 2006 vil vi fortsette å stille krav til de grønne barnehagene at de skal starte med miljøsertifisering. Dette vil gjøre barnehagene mer selvgående i sin miljøsatsing. Vi skal også i 2006 arrangere miljømarsjen rundt Mosvatnet og organisere aktivitetskurs for de ansatte i de grønne barnehagene. Grønn Hverdag vil også bidra til at barnehagene serverer mer økologiske matvarer og sikre at 50 % av barnehagene i Stavanger serverer økologisk melk. 3. GRØNNE SKOLER 3.1 Status Våren 2003 inviterte vi alle skoler i Stavanger til å delta i et Grønne skoler-prosjekt med særlig fokus på uteskole, kretsløp og biologisk mangfold. Fem skoler søkte om å delta; Gosen, Madlavoll, Steinerskolen, Sunde og Vassøy. Disse fem skolene har deltatt i prosjektet, som ble avsluttet sommeren Høsten 2005 startet et nytt prosjekt med særlig fokus på klima og energi. Skolene Gosen, Sunde og Vassøy deltar i dette prosjektet, som vil vare fram til sommeren Terje Torkildsen er prosjektleder for Grønne skoler, som er en del av Stavanger kommunes Feie for egen dør -satsing. Grønn Hverdag samarbeider med skolekontoret, KTD og Stavanger Eiendom om prosjektet. 3.2 Gjennomføring Våren 2005 heiste Sunde skole og Steinerskolen det grønne flagget og dermed hadde alle de fem deltakerskolene fått Grønt flagg. Dette var en av hovedmålsettingene i prosjektet. Det har vært mange gode prosjekter ute i skolene i år og det er ikke mulig å nevne alle her, men Gosen skole kan nevnes som et eksempel på høy aktivitet. Skolen har faste uteskoledager, de har egen parsell på Ullandhaug økologiske gård og de har innført kildesortering og egen miljøstasjon på skolen. I juni hadde elevene på Gosen en storslått motevisning i samarbeid med Fretex. Skolen har laget en vannkafe i kantinen og i november kunne skolen åpne Norges første debio-godkjente økologiske skolekantine. Dette fikk også oppmerksomhet i media. I november og desember deltok 9. og 10.-klassingene på skolen i miljøstegaksjoner og fikk over 800 voksne rogalendinger til å ta miljøsteget og bli med i Grønn Hverdag. For hver deltaker elevene vervet, fikk den gassiske ungdomsmiljøorgansiasjonen TED Pilots i Antsirabe 5 kroner. TED Pilots skal bruke pengene til treplanting i regnskogen. I desember arrangerte Grønn Hverdag et gavekortverksted på julemarkedet i sentrum. Vi inviterte alle barn i Stavanger til å pynte halvferdige gavekort som 51 åttendeklassinger på Gosen skole hadde laget i forkant av markedet. Meningen med verkstedet var at barna skulle gi opplevelser i julegaver i stedet for ting mai arrangerte vi stand på Ung agenda 21 i samarbeid med renovasjonsavdelingen i Stavanger kommune. Standen var populær og om lag 1700 barn var innom og plantet solsikker i kompostjord i og fra brun dunk. Fire av de grønne skolene deltok også med stand på Ung Agenda 21. Sommeren 2005 fikk vi Tine til å tilby økologisk skolemelk til skoler i Stavangerområdet. Tine skulle produsere melka hvis Grønne Hverdag kunne skaffe kundene. Det viste seg å være enkelt å få skolene til å bytte til økologisk melk og etter litt startvansker i august, fikk ti skoler i Stavangerområdet økomelk. Grønne Hverdag Stavanger samarbeidet om denne kampanjen med kollegaer i Haugesund og Kristiansand og resultatet ble at etterspørselen etter økomelk i

10 Tine Sør nå er større en produksjonen. Økomelkkampanjen resulterte også i en sak i FBI på NRK1. Ved skolestart gikk også startskuddet for det nye skoleprosjektet om klima og energi, som skal gå fram til Skolene Gosen, Sunde og Vassøy søkte om å delta i prosjektet. Vi har, i sammen med Stavanger Eiendom, så smått begynt å kartlegge enøk-potensialet på skolene, men vi regner ikke med at prosjektet kommer skikkelig i gang før til våren. 3.3 Evaluering Prosjektet Grønne skoler har hatt en høy grad av måloppnåelse og miljøaktiviteten på de fleste deltakerskolene har vært god. Det viser seg imidlertid at det på skoler der det har vært utskifting av rektor eller andre nøkkelpersoner, har aktiviteten falt noe. Skifte av naturforvalter i Stavanger kommune er også noe av forklaringen på at innrapportering fra skolene til kommunens database om biologisk mangfold har vært liten. Det er imidlertid gjort flere registreringer i skolenes nærmiljø som kan innrapporteres på et senere tidspunkt. Det har vært liten utvikling i realiseringen av halmhuset i skolehagen på Solhaug, men dette skyldes interne forhold i kommunen. Grønn Hverdag har prøvd å få fortgang i prosjektet ved flere anledninger og halmhuset er også meldt inn som prosjektide til Stavanger2008-prosjektet Norwegian Wood. Vi lot være å arrangere seminar på Skolemøtet for Rogaland i år fordi det har vært liten interesse for seminaret de siste årene. Vi mener det er bedre å arrangere formidlingsseminarer om natur og miljø i sommerhalvåret da det er mer aktuelt å være utendørs. Vi har markedsført Grønn Hverdag på jobben overfor deltakereskolene, men det har vært lunken interesse for dette. Vi vil likevel fortsette å tilby dette til skolene, i tilfelle noen ønsker å benytte seg av det. Deltakelsen på Ung Agenda 21 var som vanlig et av høydepunktene i prosjektet og skolene som deltok syntes det var både moro og lærerikt å være med. Vår samarbeidsstand med renovasjonsavdelingen i Stavanger kommune var også vellykket til tross for, eller kanskje på grunn av, relativt liten ressursbruk. Økomelkkampanjen var svært vellykket og har bidratt til å endre hele omsetningsmønsteret for økomelk i Rogaland. Det meldes at Tine nå er mer interesserte i at melkebønder legger om til økologisk produksjon og store produsenter er allerede i gang med omlegging. Så snart Tine kan levere mer økologisk skolemelk, vil vi kunne skaffe flere kunder. Økomelkkampanjen lå ikke inne i den opprinnelige årsplanen, men når muligheten oppstod, måtte vi gripe den. De gode resultatene viser at dette var en riktig vurdering, selv om det har gått ut over andre oppgaver. Det nye klima- og energiprosjektet er ikke kommet skikkelig i gang enda og det er for tidlig å si noe om resultatene, men alt tyder på at suksess for prosjektet er veldig avhengig av et konstruktivt samarbeid med Stavanger Eiendom. 3.4 Resultater og perspektiver Dersom miljøarbeidet i stavangerskolene skal bli enda bedre enn det er i dag, forutsetter det at satsingen er bedre forankret i Stavanger kommune og da særlig på skolekontoret. Satsingen på Grønt flagg har vært viktig og riktig, men det viser seg at dette ikke er selvgående, og fornying av flagg og sertifikat er avhengig av oppfølging fra ekstern prosjektleder. Det kan nå være på tide å begynne med miljøfyrtårnsertifisering av skolene, men dette forutsetter at både skolekontoret og Stavanger Eiendom vil legge ressurser inn i satsingen. Gosen skole er interessert i å bli miljøfyrtårn og de er også opptatt av at den forestående rehabiliteringen av skolen skal styrke skolens miljøprofil. Rehabiliteringen av Gosen skole vil kunne gi en pekepinn på hvor god miljøprofil det er mulig for en skole å få i Stavanger i dag. Det er litt bekymringsfullt at interessen for Grønne skoler om klima og energi var såpass liten, og at bare tre skoler søkte om å få delta. Dette skyldes nok i hovedsak en viss

11 prosjekttrøtthet i skoleverket på grunn av stadige endringer og nye reformer, og det kan være mer fornuftig å tilby skolene en løsere tilknytning til Grønne skoler-prosjektet i årene som kommer. Oppretting av et Grønt skoleforum, gjerne i samarbeid med Ung Agenda 21 og Statens utdanningskontor, kan være én vei å gå. Her kan vi tilby skolene mindre forpliktende deltakelse på seminarer og studiereiser, alt etter interesse og behov. Halvdagskonferansen vi skal arrangere om Grønne skolegårder i mars 2006 vil gi en pekepinn på om dette er noe å jobbe videre med. 4. GRØNNE MENIGHETER 4.1 Status Prosjektets hovedmålsetting er å gjøre alle deler av kirkens virksomhet mer miljøvennlig. Den siste tiden har vi jobbet med miljøfyrtårnsertifisering av menigheter og kirkelige institusjoner. Nye bransjekrav for både menigheter og bispedømmekontorer er utarbeidet i løpet av Både Stokka menighet, Tjensvoll menighet og bispedømmekontoret skal sertifiseres etter de nye kravene. Imme Dirks er prosjektleder for Grønne menigheter. 4.2 Gjennomføring I 2005 var Grønn Hverdag miljøfyrtårnkonsulent for både Stokka og Tjensvoll menighet. Menighetene har kommet langt med sertifiseringen og forventes å bli sertifisert tidlig i 2006, som de to første menighetene i landet. Det er utarbeidet nye Miljøsteg som er skreddersydd for menigheter og som nå deles ut aktivt i forbindelse med kunngjøringer og kirkekaffer. Grønn Hverdag deltok på et miljøfyrtårnmøte våren 2005 hvor flere aktører innenfor kirkens virksomheter kom sammen for å diskutere nye bransjekrav for menigheter. Vi var en sentral aktør siden vi allerede hadde jobbet med miljøfyrtårn i menigheter og kunne bidra med mange konkrete forslag. Hege Aasbø hjalp bispedømmekontoret med miljøfyrtårnarbeidet. Bispedømmekontoret forventes også sertifisert i løpet av Evaluering Prosjektet har stort sett gått som planlagt og vi er svært fornøyde med progresjonen. Miljøengasjementet i Stokka og Tjensvoll menighet er styrket men målet med å få tre miljøfyrtårnsertifiserte menigheter innen 2005 har vi ikke nådd. Dette har imidlertid å gjøre med for sein utarbeiding av de nye bransjekravene. Stokka og Tjensvoll menighet er motiverte til å jobbe med miljø og rettferd innenfor menigheten og forventes sertifisert tidlig i Menigheter er et veldig fint forum for å spre kunnskap om miljø og rettferd. Ved å få rutiner på å ta med miljø og rettferdsaspekter inn i semesterplanen, sikres det fokus på miljø og rettferd i gudstjenester, konfirmantplaner og daglig drift. 4.4 Resultat og perspektiver Miljø og rettferdsspørsmål står høyt på agendaen til Den norske kirke. Vi har allerede kommet lenger i arbeidet vårt med miljøsertifisering av Stokka og Tjensvoll menighet enn det vi hadde forventet, og vi tror vi vil ha de to første miljøfyrtårnserifiserte menighetene på plass til våren Dette skal vi feire ved å invitere andre menigheter og informere dem om miljøfyrtårnsertifiseringen. I løpet av 2006 vil vi hjelpe to nye menigheter i prosessen til å bli miljøfyrtårnsertifiserte. Vi vil dessuten sette i gang Liv&Lyst/Grønn Hverdag på jobbengrupper i Stokka og Tjensvoll menigheter våren 2006, samtidig som vi vil gjennomføre Menighetenes butikktest med konfirmanter fra minst to menigheter.

12 5. GRØNNE LAG 5.1 Status I Grønne lag-prosjektet driver vi med miljøopplæring og bistand til grupper som driver med miljøvennlige aktiviteter og sertifisering og frivillige- og ideelle organisasjoner. De siste årene har hovedaktiviteten vært knyttet opp til Bytteringen og det økologiske hagelaget på Ullandhaug. Imme Dirks er prosjektleder for Grønne lag. 5.2 Gjennomføring I 2005 har vi fulgt opp det økologiske hagelaget og bidratt til økt aktivitet. Laget har fått fire nye medlemmer og har nå 22 betalende medlemmer. I sommerhalvåret er det medlemsmøter hver uke og da har medlemmene også mulighet til å dyrke økologiske grønnsaker på parsellene på Ullandhaug økologiske gård. I juni ble et nytt styre valgt. I juni arrangerte laget et kurs om tang og tare ved Randabergkysten. I løpet av sommeren ble det påbegynt en jordovn på gården som skal ferdigstilles i løpet av Drivhuset er nå ferdig og klar for neste vekstsesong. Grønn Hverdag tok initiativ til å invitere medlemmene i kolonihager og hagelag i Stavanger og omegn til å bli medlemmer i økologisk hagelag. Hageselskapet tok kontakt høsten 2005 og skal nå informere om økologisk hagelag i sitt medlemsblad. I slutten av august var det stor folkefrokost i skolegården på Kongsgård der ca. 500 innbyggere fikk servert gratis økologisk, rettferdig handlet og lokalprodusert mat og drikke. Samtidig som flere politikere, blant andre utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen, holdt appell om miljø og rettferd i forhold til mat. Aktiviteten i bytteringen er jevnt bra og medlemstallet ligger stabilt på omlag 70. Det er utgitt et nummer av medlemsbladet Byttenytt i Grønn Hverdag er postkasse for bytteringen og kopisentral for Byttenytt. I 2005 fortsatte vi med miljøsertifisering av frivillige organisasjoner. Natur og Ungdom skal flytte fra sitt kontor i nærmeste fremtid og den planlagte miljøfyrtårnsertifiseringen er dermed lagt på is. Grønn Hverdag var miljøfyrtårnkonsulent for MaiJazz, som ble sertifisert i mai Det var pressedekning da ordføreren overrakte sertifikatet til daglig leder i MaiJazz. I 2005 har vi også brukt e-postnettverket vårt til å markedsføre miljøarrangementer i regi av andre organisasjoner i Stavangerområdet. 5.3 Evaluering Prosjektet går stort sett som planlagt. Det er fortsatt nødvendig å støtte det økologiske hagelaget, men det ser ut som de blir mer og mer selvdrivende. Å etablere økologisk hagelag i kolonihagene på Storhaug ser ut til å være vanskelig. Vi sendte invitasjon og påmeldingsskjemaer men fikk kun to nye medlemmer. Målet med å ha minst 90 deltakere i Bytteringen har ikke blitt nådd. Dette skal det jobbes videre med i Folkefrokosten, som ikke stod i planen for 2005, var en stor suksess og skal arrangeres igjen i MaiJazz har blitt miljøfyrtårn og bruker miljøfyrtårnsertifisering aktivt som kvalitetsstempel. I Stavanger kommunes nye forslag til handlingsplan for festivaler er miljøsertifikat lagt inn som en framtidig forutsetning for å motta festivalstøtte fra kommunen. 5.4 Resultat og perspektiver Vi ser en voksende interesse for miljøfyrtårnsertifisering blant ideelle og frivillige organisasjoner og da særlig festivaler, og vi vil fortsette å jobbe med dette i Turistforeningen har allerede tatt kontakt for å starte med miljøfyrtårnarbeidet i Vi vil også fortsette og bistå hagelaget så lenge det er behov for det. Det er planlagt to økologiske urtekurs i samarbeid med Hageselskapet og Oikos i 2006 og det skal organiseres

13 relevante foredrag om økologisk hagebruk. Bytteringen skal også støttes og det skal forsøkes å få på plass et nettbasert byttenytt. 6. GRØNNE BYDELER Prosjektet omfatter bydelene Storhaug, Hillevåg og Hundvåg. Det overordnede mål har vært å mobilisere befolkning, frivillige lag og organisasjoner og næringsliv i bydelene i utvikling av et bærekraftig lokalsamfunn. Framtidsverksted er en av flere metoder for mobilisering av befolkning, organisasjoner og næringsliv. 6.1 STORHAUG Status Miljøheimevernet/Grønn Hverdag har deltatt i visjonsprosessene som har vært gjennomført i Storhaug, Hillevåg og Hundvåg bydeler. Med bakgrunn i dette har vi blant annet etablert et bruktmarked på Nytorget som arrangeres hver lørdag i sommerhalvåret. Vi har også stilt oss til rådighet for liknende tiltak i andre bydeler. Imme Dirks er prosjektleder for Grønne bydeler. Miljøvernsjefen og Grønn By har sittet i prosjektgruppe som har utarbeidet søknad på EUs miljøprogram Concerto II. Dette programmet støtter konkrete initiativ i lokalsamfunn som vil realisere en fullstendig og integrert energistrategi, som harmoniserer bruk av fornybare energikilder med innovative teknologier og systemer for minimalisering av energiforbruket og i tillegg en forbedring av livskvaliteten for innbyggerne. Søknaden ble fremmet med basis i Urbas Sjøfront Gjennomføring I 2005 la vi ned en del ekstra arbeid for å tilrettelegge for bruktmarkedet på Nytorget. Vi sendte ut 90 invitasjoner til utstillere og inviterte til informasjonsmøte i april for et titalls utstillere. Vi fikk på denne måten formidlet informasjon til sentrale selgere på en skikkelig måte. Vi fikk i ,- i tilskudd fra renovasjonsavdelingen i Stavanger kommune og ,- fra IVAR til markedsføring av markedet. Dette tilskuddet brukte vi til å trykke nye plakater og løpesedler for bruktmarkedet. Vi fikk tildelt to ukers gratisplass på kommunens gatemøbler. Markedet ble også markedsført i tømmekalenderen og med dryppannonser i avisa. I 2005 ble det arrangert bruktmarked på Nytorget hver lørdag fra 7. mai og ut september. En av de ivrigste selgerne har også i år skrevet en fin oppsummering av markedet i 2005 og det viser at markedet har hatt en økende oppslutning av så vel selgere som publikum. Det har vært ca. 50 forskjellige selgere totalt og mellom 13 og 35 hver gang. Vi har nå navn på om lag 80 selgere som ønsker å være med videre. Det ble aktivt forsøkt å få bruktmarkedet inn på Breitorget de fire lørdagene før jul. Det ble imidlertid ikke noe av siden Bondens marked fikk plassen i stedet. Bruktmarkedet på Nytorget blir nå drevet av selgerne selv, men vi må fremdeles ordne en del praktiske ting i forkant av markedet. Dette dreier seg i hovedsak om avtaler med kommunen og parkeringsselskapet, samt markedsføring av markedet. Stavanger kommune jobber nå med en ny reguleringsplan for Nytorget og vi har meldt oss på i denne prosessen for å sikre at bruktmarkedets interesser blir ivaretatt. Kultur og byutvikling arrangerte i 2005 et møte i forbindelse med planprosessen og vi har en god dialog med kommunen.

14 6.1.3 Evaluering Bruktmarkedet går så det suser og vokser fra år til år. Det er flere selgere som har et eierforhold til markedet og som tar ansvar for at det gjennomføres på en bra måte. Det var stor begeistring blant utstillere for å flytte bruktmarkedet innendørs på vinterhalvåret. Vi avventer et videre arbeid med etablering av en venneforeningen på Lundsneset til kommunen har løst inn alle de berørte eiendommene Resultater og perspektiver Bruktmarkedet på Nytorget er nå godt etablert og er trolig det største utendørs bruktmarkedet i vår landsdel. Skal vi utvikle markedet videre, må vi gjøre dette gjennom en utvikling av Nytorget som uterom og markedsplass. Den pågående reguleringsplanprosessen er derfor viktig for framtida til markedet. Vi vil forsøke å flytte bruktmarkedet innendørs på vinterhalvåret. Vi vil fortsette å følge opp initiativ fra bydeler som har gjennomført visjonsprosesser, og når det gjelder Lundsnesets venner, vil det trolig gå greit å stable aktiviteten på beina igjen når kommunens forhold til grunneierne er avklart. 6.2 HILLEVÅG Status Prosjektet Interaktivt møtested Kvalaberg ble startet opp høsten 2001, med stor vekt på brukermedvirkning i form av visjonsverksted og åpnet for alle. Tanken var å utvikle et møtested som rommer muligheter for mange aktiviteter og opplevelser. Dagens arbeidsgruppe bestående av representanter fra Park og idrett, Transportplanavdelingen, Miljøvernsjefen, Kvalaberg skole og Kvalaberg barnehage har hatt flere prosjektmøter i løpet av Park og idrett har utarbeidet detaljplan for Kvalabergområdet. I løpet av året er det kommet opp ballbinge i tilknytning til skoleområdet, og Bergsagelveien er omregulert til friområde og nå åpnet som G/S veg. Skolegården og idretts- og parkområdet fungerer nå som et sammenhengende sted uten biltrafikk Evaluering Arbeidet med realisering av planene har kommet godt i gang i Målene for 2005 med åpning av ballbinge og avskjæring av Bergsagelveien til G/S veg er nådd. Det er etablert et godt samarbeid mellom institusjonene i området, kommunen og næringslivet for gjennomføring av tiltak. Det er satt av 3 mill. kr per år til gjennomføring av planene Resultater og perspektiver Kvalebergområdet skal bli et attraktivt utested for bydelen med tilbud for alle aldersgrupper og et mangfold av aktiviteter. Med tiltakene som er utført i 2005 er vi godt på vei med å nå målene. Planen for området planlegges å være realisert i løpet av ca. 3 år. For 2006 vil møteplass/torg mellom Veumveien og Bergsagelveien prioriteres. 6.2 HUNDVÅG Status Grønn Hverdag avventer et videre arbeid med etablering av en venneforening på Lundsneset til kommunen har løst inn alle de berørte eiendommene. Det vil trolig gå greit å stable aktiviteten på beina igjen når kommunens forhold til grunneierne er avklart.

15 7. GRØNNE BOMILJØ 7.1 Status Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å få borettslag og velforeninger til å bidra til en mer miljøvennlig hverdag. Eikeberget borettslag på Forus har siden sommeren 96 deltatt i prosjektet og ble miljøfyrtårnsertifisert i mars BL Eikeberget tester blant annet en komposteringsreaktor som i fremtiden kan erstatte brune dunker i større borettslag. BL Byhaugen Vest 1 og BL Soltun startet miljøfyrtårnsertifiseringen i Imme Dirks er prosjektleder for Grønt bomiljø. 7.2 Gjennomføring I 2005 har hovedfokuset vårt vært miljøfyrtårnsertifisering av borettslag. Eikeberget borettslag er miljøfyrtårnsertifisert til Byhaugen Vest 1 ble sertifisert i mars 2005 og Soltun borettslag er godt i gang med sertifiseringen. Det ble utarbeidet en brosjyre i samarbeid med BL Soltun og SBBL som inneholder forskjellige miljøtiltak beboerne kan gjøre i borettslaget. Opplaget var på 1000 eksemplarer og brosjyrene ble delt ut til alle 523 husstander i BL Soltun, og de deles også ut til alle som flytter inn i borettslaget. Etter et initiativ fra oss har også BL Sporen på Hinna, BL Madlamark 1 og BL Rosenli startet med miljøfyrtårnarbeidet og alle har kommet langt på vei og regner med å bli sertifiserte innen BL Sundekrossen vil starte med miljøfyrtårnarbeidet i januar Vår oppgave er i første omgang å få borettslagene til å vedta at de vil bli miljøsertifiserte og deretter å bistå dem med konsulenthjelp i selve prosessen. 7.3 Evaluering Prosjektet har stort sett gått som planlagt. Målet med å ha fem deltakende borettslag i prosjektet er nådd. I Stavanger er det nå syv borettslag i prosjektet som skal miljøfytårnsertifiseres. Ett borettslag ble sertifisert i 2005 og to borettslag er snart klare for sertifisering. Det er gitt tilbud om studiegrupper til alle borettslag men det har ikke vært ønsket til nå. 7.4 Resultater og perspektiver I Stavanger er det nå to sertifiserte borettslag og fem andre står i kø for å bli sertifisert. BL Eikeberget gjennomfører komposteringsreaktorprosjektet og vi følger det opp med jevne mellomrom. Vi har veldig god kontakt med forvaltningssjefen i SBBL som er veldig interessert i å satse på grønne borettslag. Vi er svært optimistiske på vegne av borettslagsprosjektet og regner med å ha minst fire borettslag med miljøfyrtårn i løpet av Arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering av borettslag er ikke særlig arbeidskrevende og vi ser foreløpig ingen grunn til å sette et tak på antall borettslag som vi kan være konsulent for. Vi skal også forsøke å starte to studiegrupper i tilknytning til prosjektet. 8. GRØNNE BEDRIFTER Prosjektet Grønne bedrifter har som mål at bedriftene skal rette fokus på egen virksomhet med tanke på å oppnå viktige miljømål. Prosjektet består av to satsingsområder; Miljøfyrtårnsertifisering og Grønne frokoster.

16 8.1 MILJØFYRTÅRN Status I 2005 ble 6 nye bedrifter miljøfyrtårnsertifisert. Det er nå til sammen 18 bedrifter i Stavanger som har fått fyrtårnsertifikat. Det er konsulentene smi as, Sar-gruppen, HR HMS Service og Grønn Hverdag som er sertifisert for å gjennomføre miljøanalyse fram til sertifisering. I 2004 vedtok Teknisk drift i Stavanger kommune at de skulle bli Miljøfyrtårn. Våren 2005 ble sertifiseringen fullført. I tillegg har Rosendal sykehjem og omsorgsboliger blitt sertifisert i løpet året. 6 andre sykehjem har startet arbeidet med sertifisering, og de forventes sertifisert i løpet av Gjennomføring Kommunen har to sertifisører som går gjennom bedriftenes handlingsplaner, tiltak og rutiner etter tilråding fra konsulent. Kommunen ved ordfører/varaordfører deler ut sertifikatene. Ofte gjøres dette tilknyttet andre arrangement eller konferanser. Det ble i 2001 laget en egen brosjyre og opplegget er markedsført i aviser og på møter. Det er også etablert kontakt og samarbeid mellom kommunene på Nord-Jæren. Det er avtaler om at sertifisører i Sandnes godkjenner kommunale foretak i Stavanger og motsatt. Vi har gitt alle administrativt ansatte i Stavanger kommune tilbud om Grønn Hverdag på jobben i tilknytning til miljøfyrtårnsertifiseringen. Vi var på alle personalmøter til alle avdelinger i Teknisk drift og informerte de ansatte om studiesirkelen. Til slutt var det 27 stykker som ville være med og disse ble delt opp på tvers av avdelinger i fire grupper (inkludert pilotgruppen). Hver gruppe hadde 5 møter med fokus på henholdsvis avfall, energi, transport og innkjøp i en utvidet lunsjpause. Grønn Hverdag bisto gruppene ved å holde fokus og gi relevant informasjon. Det har blitt skrevet om studiesirkelen både i Grønn Hverdag Magasin og i Teknisk Drift sitt eget blad. Responsen fra deltakerne har utelukkende vært positiv. Prosjektet ble evaluert til slutt og det var flere som faktisk hadde blitt mer miljøvennlige, både hjemme og på jobb. Studiegruppene bidro også til et bedre arbeidsmiljø Evaluering Arbeidet med feiing for egen dør har kommet noe i gang i løpet av 2005, med sertifisering av Teknisk drift og Rosendal sykehjem, og oppstart med sertifisering av 6 andre sykehjem, men aktiviteten i prosjektet bør økes. Ordningen må markedsføres sterkere ved avisoppslag, gjennom at kommunen selv går foran i egne virksomheter og at det vektlegges mer ved innkjøps- og anbudsinnhentinger. Vi fikk kun gode tilbakemeldinger fra de ansatte som deltok på Grønn Hverdag på jobben, og vi vurderer prosjektet som svært vellykket. Vi har vært parat til å veilede flere studiegrupper i 2005, men miljøsertifiseringsprosessen i Olav Kyrresgate 23 ser ut til å ha stoppet opp. Vi venter nå på at Kultur og byutvikling eller Stavanger Eiendom også skal miljøsertifiseres slik at vi kan gå inn og tilby Grønn hverdag på jobben til de ansatte i disse avdelingene. Miljøstegaksjonene i forbindelse med Operasjon Dagsverk har ikke blitt gjennomført i 2005, men det ble i stedet gjennomført en stor miljøstegaksjon i samarbeid med Gosen skole. Denne er omtalt under prosjektet Grønne skoler.

17 8.1.4 Resultater og perspektiver 6 bedrifter ble sertifisert i 2005 i motsetning til 3 bedrifter i fjor. Det er gjort en undersøkelse blant miljøsertifiserte bedrifter som i perioden viser 5,8% reduksjon i energiforbruk, økt avfallsgjenvinning fra 48% til 69% og dermed lavere avfallskostnader samt redusert sykefravær fra 5,8 til 5,1%. Dette skal vi bruke aktivt i satsingen for I begynnelsen av 2006 skal det arrangeres et møte mellom fyrtårnsekretariatet i Kristiansand Kommune, fyrtårnkonsulenter i kommunen samt representanter fra kommunen, deriblant kommunens sertifisører og Miljøvernsjefen. Her vil det blant annet legges opp en strategi for hvordan en på best mulig måte kan øke tilslutningen til prosjektet og få enda flere miljøfyrtårn i kommunen. Det vil her særlig legges vekt på å få flere miljøfyrtårn blant kommunens virksomheter. Hovedfokuset i prosjektet framover vil være opplæring av ansatte i Grønn Hverdag på jobben. Det ser ut som det er en veldig god ting å koble sammen miljøfyrtårnsertifisering og Grønn Hverdag på jobben. Vi venter på at andre kommunalavdelinger starter miljøfyrtårnsertifiseringen slik at vi kan informere dem om studiesirklene. Vi ønsker å starte minst fire nye Grønn Hverdag på jobben-grupper i administrasjonen i Stavanger kommune og to grupper i andre bedrifter. Vi håper også at andre kommunale virksomheter viser interesse. Det er relativt ressurskrevende å veilede Grønn Hverdag på jobben-grupper, men vi ser på dette som en så viktig satsing at vi foreløpig ikke vil sette tak på antall grupper og deltakere. Vi vil gjennomføre en ny Miljøstegaksjon under Operasjon Dagsverk i 2006 etter samme lest som i GRØNNE FROKOSTER Status Grønne Frokoster er nettverksarena for utveksling av erfaring og kompetanse. Frokostene avholdes hos medlemsbedriftene og er meget godt besøkt. Det har vært avholdt 4 åpne Grønne frokoster i tillegg har vi hatt en rekke fagmøter med spesielt inviterte Gjennomføring Tou Scene, i forbindelse Recycle Live, 3. til 5. juni Tema:Recycle - Live Frokosten ble gjennomført av Ullandhaug Økologiske gård og cafedriften på Tou. Målgruppen var skoleklasser og barnehager. Se egen beskrivelse under Recycle Live. Universitetet i Stavanger, 23. september. Tema: Prisforedrag i forbindelse utdeling av Rachel Carson prisen. Vert: Torleiv Bilstad UiS Frokosten var et samarbeid mellom Stiftelsen for Rachel Carson-prisen, Grønn by, Forskningsdagene og Universitetet i Stavanger. Foredragsholder var årets vinner av Rachel Carson-prisen, professor Malin Falkenmark, fra Stockholm International Water Institute. Prisen ble tildelt henne for hennes helhetlige innsats for en økologisk bruk av jordas vannressurser, og hennes forskning har både samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig tilnærming. Rachel Carson-prisen er en miljøpris til minne om den amerikanske forfatteren Rachel Carson, som regnes for å være den moderne miljøbevegelsens mor. Prisen tildeles kvinner som har gjort en betydelig innsats for vårt fysiske livsmiljø, og deles ut annethvert år i Stavanger.

18 Falkenmark har hatt en rekke verv i internasjonale fora, derav flere i FN-regi. Hun har vært foredragsholder ved mange internasjonale konferanser. Malin Falkenmark kan best beskrives som en fremtidsorientert hydrologist, med fokus på menneske/jord/vann/økosystemer og deres politiske implikasjoner. Det var ca 25 deltagere på frokosten. Siemens AS, Gamle Forusvei 1. Torsdag 24. november Tema: Løvetannprosjektet- Teknologisk boligrevolusjon Snøhetta, Siemens, Hydro Vert: Kurt Olsen, Siemens Partnerne Snøhetta, Siemens, Hydro og Fredrikstad Boligbyggelag revolusjonerer boligmarkedet med prosjektet Løvetann. Daglig leder Kurt Ø. Olsen, Siemens Stavanger ønsket velkommen og ga en kort presentasjon av Siemens Worldwide og Siemens i Norge. Espen Øksby, adm.dir. Løvetann presenterte ideen bak Løvetannprosjektet. Det første Løvetannhjemmet kommer fra tegnebrettet til det norske arkitektkontoret Snøhetta. Arkitektkontoret er kjent for sin unike designstrategi, ved å fokusere på det helhetlige miljøet og rommets interaktive potensiale. Resultatet har blitt et hjem som er like funksjonelt som det er komfortabelt. Skreddersydde, utskiftbare paneler tilbyr funksjonalitet og ubegrensede designmuligheter. Siemens i Norge er en av Snøhettas partnere i prosjektet og har som ledende leverandør av produkter, konsepter og systemer innen bygningsteknologi, gjort det mulig å kontrollere alt fra lys og varme til komfyr og hjemmeunderholdning fra en og samme kontrollenhet. Det er benyttet fornybare, resirkulerbare materialer og integrert teknologi. Teknologien sørger for lavt energiforbruk, hele huset kan gjenvinnes når og hvis den tid kommer. Siden det står på pilarer er alle spor i naturen borte etter kort tid dersom huset skal flyttes. Det deltok ca 50 personer på frokosten. Byparken Elisabeth Restaurant, torsdag 1. desember Tema: Kultur- og julemarked i Byparken Frokosten var et samarbeid mellom Grønn By og Kommunikasjonsforeningen Vert: Anne Kari Aas Eielsen fra Lyse Energi. Grønn by fikk overrakt kr fra Lars Enevoldsen, regionsleder i Sparebank1 som opptakt til frokosten. Sparebank1 sa i sin begrunnelse for tildelingen at de likte verdigrunnlaget for prosjektet og ønsket å bidra med midler til investeringer i anlegg og kultur. NRK lokalen og NRK TV dekket begivenheten sammen med RA og Stavanger Aftenblad. Prosjektleder Elisabeth Sjo Jespersen presenterte ideen bak prosjektet og visjoner for utvikling i årene framover og framhevet viktigheten av å satse på kvalitet heller enn kvantitet og at dette skal være ledetråd for alle installasjoner, infrastruktur og produkter på markedet. Ca. 60 personer deltok på frokosten. Stor stemning og begeistring for prosjektet Evaluering Grønne frokoster er meget vellykket. I tillegg til våre medlemmer kommer det alltid nye personer ved hver frokost avhengig av tema. På den måten vedlikeholdes og utvides nettverket stadig Resultat og videre arbeid Det lages egen årsplan for Grønne frokoster i 2006 i samarbeid med Grønt nettverk. Tema er energi, design, arkitektur, avfall og gjenvinning samt transformasjonsområder.

19 9. GRØNNE BYGG 9.1 GENERELL INNLEDNING Stavanger kommune har en visjon om å være en foregangskommune i klimagassutslipp og ressurs- og energiforbruk. Innen 2050 skal kommunens klimagassutslipp og energiforbruk være tilnærmet kommunens økologiske andel i globalt perspektiv. Hovedmålet er å legge opp til energifleksibilitet, lavenergibygg og bruk av miljøvennlig energi til oppvarming og varmtvann. Prosjektet Grønne bygg består av delprosjektene Grønn Boligutbygging, Grønn Byfornyelse og Grønn Rehabilitering. Elisabeth Sjo Jespersen har hovedansvar for Grønne Bygg, nestleder i styret i Grønn By, Torleiv Brimsø fra NORSEA / Idun eiendom, har fått særskilt ansvar for å følge Grønne Bygg. Brimsø har et stort nettverk innen bygningsbransjen, han har lang erfaring som prosjektleder for store utbyggingprosjekter både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Hovedsamarbeidere er Urban Sjøfront og Hinna Park og Lyse Energi. Prosjektet har som målsetting å gjøre boliger og næringsbygg i Stavanger mer miljøvennlige. Målet er å få integrert økologisk tenking inn i utbyggingsprosjekter fra starten av og følge disse i hele deres livssyklus. 9.2 GRØNN BOLIGUTBYGGING Status Gjennom bedriftsbesøk, fagmøter, grønne frokoster, seminar, studieturer og ikke minst gjennom Kultur- og julemarkedet i Parken er det nå bygget opp et meget stort nettverk. Mange av våre kontakter er nå i gang med prosjekter som har bærekraftig profil og miljøvennlige enkeltprosjekter. Vi gleder oss over samarbeidet med våre faste nettverksbedrifter, de store utbyggingsbedriftene, Universitetet i Stavanger og ikke minst de videregående skolene Godalen og Gand gjennom. Det har vært brukt mye tid på oppbygging av kontaktnett. Seminarer og kurs har vært en viktig arena for dette arbeidet. Det har vært gjennomført flere fagsamlinger med bygningsbransjen og investorer samt to studieturer til England. 12 deltagere fra Stavanger kommune fra KBU og Stavanger Eiendom, Urban Sjøfront, Hinna Park, Fylkesmannen i Rogaland og Innovasjon Norge deltok på studietur til London 12. og 13. mai. Det var en målrettet invitasjon fordi verken BedZed eller Swiss Re ønsket å ta imot større grupper Gjennomføring Formål med studieturen var å se på lavenergi, miljøvennlige bygg samt transformasjonsområder. Vi besøkte BedZed som ligger i Croydon ( Stor London sør), et meget ambisiøst prosjekt og et av Europas mest prisbelønte anlegg som består av 82 boliger pluss kontorer. Anlegget brukte ca 10% av energimengde i forhold til anlegg av samme størrelse. Energileveranse fra solceller og eget bioenergianlegg. Alt gråvann ble renset og brukt til vanning og til nedskylling i toaletter, vask av biler og uteanlegg. I tillegg til de teknologiske nyvinningene hadde området egen bildeleordning vesentlig med el-biler.

20 BioRegional, eier og prosjektleder for BedZed, hadde også opprettet egne innkjøpsordninger, egen skogsproduksjon for trevirke og trekull, egen produksjon av økologisk lavendel som er en stor forbruksvare i England. Vi besøkte også St. Mary s Axe 30 Swiss Ree s - klimadynamiske bygg på 40 etasjer i City of Lopndon. Bygget er tegnet av Norman Foster en verdens mest kjente arkitekter.. Bygningen er den første økologiske skyskraper. Den er laget i stål, glass og granitt. Bygget har et raffinert ventilasjonssystem og varmegjenvinningsanlegg. Kjølesystemet håndteres i gulvene som har fått ekstra bredde og gjennom datastyrte vindusløsninger. Bygget bruker ca 40 % mindre energi enn et vanlig kontorbygg i området. Vertskap for oss i London var Dr. Nich. Falk fra Urbed Urban & economical development. Urbed er spesialister innen: Masterplanning Urban Think Tank Sustainability Design Guidance New Villages Urban Regeneration Town Centre Strategies Town Centre Research Community Consultation Capacity Building Urbed arbeider med bærekraftig utvikling både for myndigheten og store private selskaper og organisasjoner. De har hatt ansvar for masterplaner både i London (spesialkonsulent for The Mayor of London), Manchester, Newcastle, Liverpool, samt byer på kontinentet og i Skandinavia. Urbed var også konsulent for Norra Älvstranden i Gøteborg. De ble sterkt anbefalt av tidligere statsbygnadsdirektør i Gøteborg som hadde ansvar for hele transformasjonen av Norra Alvstranden. Dr. Nich. Falk ga oss innblikk i prosessene og guidet oss rundt de mest spennende prosjektene langs sørsiden av The River Thames. London har en dynamisk ordfører som satser kollosalt på å bygge opp det nye London etter bærekraftige prinsipper. De har også en meget ambisiøs politikk når det gjelder sammensetting av beboerne i de flotte transformasjonsområdene. Kravet er at de som bor der i dag ikke skal forflyttes, men få tilbud om å få bo i de nye prosjektene uansett om de har økonomiske midler til det eller ikke. Utbygger og kommunen bidrar til dette. Dr. Nich. Falk brukes mye som foreleser i hele Europa og vi planlegger å invitere han til Stavanger. 9.3 GRØNN BYFORNYELSE Seminar- kunnskapsoppbygging Status juni ble prosjektet Site under Construction - Recycle- Live arrangert på Tou Scene. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt med Grønn By, Tou Scene, Urban Sjøfront og Helen og Hard arkitektkontor. Tema for prosjektet: rehabilitering av eldre bygningsmasse med Tou Scene som eksempel kreativ ressursbruk