AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT"

Transkript

1 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2003

2 Forord Stavanger kommune startet sitt Agenda 21-arbeid (oppfølging av Riokonferansen i 1992) gjennom deltakelsen i det nasjonale prosjektet Bærekraftig lokalsamfunn. Prosjektet startet våren 1996 og ble avsluttet Formannskapet vedtok på møtet at arbeidet skulle videreføres under navnet Agenda 21 Stavanger og i første omgang fram til Arbeidet er evaluert og anbefalt videreført etter samme struktur fremover. Prosjektet er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune, stiftelsen Grønn By og Grønn hverdag. Grønn By skal arbeide i forhold til næringslivet, Grønn hverdag i forhold til beboere og frivillige lag og organisasjoner, mens kommunen skal ivareta egen organisasjon og de overordnede samfunnsoppgaver. Miljøvernsjefen har det koordinerende ansvar. Arbeidet ble fram til ledet av en styringsgruppe sammensatt av to politisk valgte representanter fra kommunen, styreleder i Grønn By, fylkesleder i Grønn hverdag og miljøvernsjefen. Miljøvernsjefen er sekretær for styringsgruppen. Fra er det politiske representasjonen utvidet fra to til fem representanter. Styringsgruppen legger følgende kriterier til grunn for Agenda 21 prosjektene: Prosjektene skal føre til holdnings- og handlingsendring og kunne overføres fra liten til større skala. Prosjektene skal stimulere frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og bedrifter til å endre handlingsmønstre i mer bærekraftig retning Prosjektene skal ha ringvirkninger og i størst mulig grad kunne overtas av deltakerne selv (selvbærende) Prosjektene forutsetter egeninnsats fra deltakerne i form av finansiering fra andre kilder eller frivillig arbeide Resultater i form av handlingsendring skal kunne dokumenteres kvalitativt og/eller kvantitativt fra år til år. Denne rapporten er en beskrivelse av hva som har skjedd i 2003 og med summarisk oversikt over en del resultater og perspektiver. Årsrapporten er utarbeidet av prosjektansvarlige i Grønn By, Grønn hverdag og kommunen, og skal også være et av grunnlagsdokumentene for den kurs og vinkling Agenda 21-arbeidet skal ha fremover. Styringsgruppen 2004 Kjell Erik Grøsfjeld (H) Nina K. Galta (A) Arne Soland (Frp) Tor Ytre-Arne (V) Turid R. Tafjord (SV) Hege Aasbø (MHV) Jan Erik Geirmo (Grønn By) Olav Stav (prosjektkoordinator) 2

3 SAMMENSTILLING AV ENGASJEMENT OG RESSURSBRUK FOR 2003: Prosjektet Agenda 21 Stavanger er i 2004 en videreføring av 12 hovedprosjekter, samt flere delprosjekter og informasjon. Alt i alt har prosjektet engasjert et bredt spekter av mennesker og miljøer innen kommunale virksomheter, beboere, organisasjoner og næringsliv slik som intensjonene har vært. Hvor mange mennesker som direkte og indirekte er involvert i arbeidet er vanskelig å anslå, men det er snakk om flere tusen. I det etterfølgende gis en samlet oversikt over styringsgruppens midler til å drive basisarbeidet. Tallene er foreløpige: Budsjett Regnskap Avvik Utgifter - adm , , ,- - utlegg , , ,- Sum kostnader , , ,- Inntekter , ,- Driftsresultat 0, ,- Av de overskytende midler, kr ,- er noe utestående fordringer som utbetales i Det er også et gjenstående beløp knyttet til Fredskorpsutveksling nord-sør, ca ,- som overføres til Utlegg til flere av delprosjektene har vært mindre i 2003 enn antatt. Dette er forklart nærmere under hvert enkeltprosjekt. Dette er midler som overføres til 2004 og tas inn i et revidert budsjett. Noen delprosjekter; Grønn bydel og Informasjon har brukt en del mer midler enn antatt. I 2003 er det også brukt bare av til frivillige lag og organisasjoner. Det er også fått i ekstra statstilskott til prosjektet Grønn skole. Midlene som er brukt gjennom budsjettet til Agenda 21 Stavanger utgjør aktivitets- og ressursmessig bare en del av det arbeid og de tiltak som gjennomføres i regi av Agenda 21 Stavanger. Det legges ned betydelige ressurser i form av dugnadsinnsats i organisasjoner, bedrifter, institusjoner, blant foreldre til barn i barnehager og skoler og ikke minst blant beboere. I tillegg utløser Agenda 21 Stavanger midlene ytterligere midler hos virksomhetene og i næringslivet. Styringsgruppen vurderer hele tiden effekt av tiltakene. Det er ikke like lett å måle, men vi vil summere opp noen erfaringer som også fremgår under delprosjektene: Vi har jobbet med fire Grønne skoler i tre-fire år. Disse skolene har oppnådd flere resultater; fått til gode avfallsløsninger og redusert forbruk, fått gode rydde- og vaskerutiner uten kjemikalier, fått gjort spennede ting med uteområdene, oa. De fire skolene gjør nye miljøtiltak hvert år, men nå kommer flere skoler og ønsker å være med. Fem barnehager har vært med i to år. De har fått til mange gode tiltak innen samme område som skolene, men ikke minst skapt et engasjement hos barna og foreldrene gjennom forksjellige tiltak. Fyrtårnsertifiseringen er evaluert for landet som helhet og det kan dokumenteres reduksjon i energiforbruket på 5,8% fra , avfallsgjennvinning økte fra 48% til 69% i 2001, sykefravær gikk ned fra 5,8% i 1999 til til 5,1% i Eksemplene fra borettslag (Eikeberget) er dokumentert tidligere og dette er nå i ferd med å innarbeides i nye sertifiseringsordninger som stimulerer et breiere lag til tiltak 3

4 I 2003 har dette samarbeidet med Grønn hverdag hatt et omfang tilsvarende 1,3 årsverk. Grønn Hverdag har arbeidet med 10 av kommunens 12 Agenda 21-prosjekter. Grønn Hverdag har også sekretæransvar i koordineringsgruppa som bl.a. innebærer en del internt informasjonsarbeid. Terje Torkildsen har i 2003 hatt et overordnet prosjektlederansvar for Grønn Hverdags samarbeid med Stavanger kommune. Marie Rask Øvrebekk har vært prosjektleder for De små grønne, Grønne barnehager og Grønne familier. Målgruppen for Grønn Hverdags arbeid er befolkningen i deres hverdagsliv, vi jobber utadrettet og møter folk på deres hjemmebane; i organisasjoner, institusjoner og husholdninger. I de etterfølgende kapitler gis den en kort beskrivelse av de ulike prosjekter og økonomi. Grønn By har inngått avtale med Asplan Viak som har faglig ansvar for delprosjekt Grønne Bygg. 4

5 1 DE SMÅ GRØNNE 1.1 Status: Delprosjektet De små grønne har som målsetting å gjøre små barns hverdag så bærekraftig som mulig. Prosjektet har to fokus: helsestasjoner og foreldregrupper. Alle de ni helsestasjonene i Stavanger har tavler med miljøinformasjon. Grønn Hverdag i Rogaland har laget nasjonale brosjyrer om hjemmelaget spedbarnsmat og miljøvennlige leker som helsestasjonene formidler. I 2003 har også Rogalandskontoret til Grønn Hverdag ledet et nasjonalt samarbeidsprosjekt om barn og miljø. Det avholdes jevnlig kurs for småbarnsforeldre om miljøvennlig barnestell og hjemmelaget barnemat. De små grønne er en del av Stavanger kommunes "Feie for egen dør"-satsing. Marie Rask Øvrebekk er prosjektleder for De små grønne. 1.2 Gjennomføring: Det er arrangert fem barnematkurs med til sammen 52 deltakere. Kursene koster 100 kroner og varer i underkant av tre timer. TV-Vest laget en reportasje på kurset i februar. Grønn Hverdag har holdt foredrag om miljøvennlig spedbarnsstell i fem spedbarnsgrupper for 34 deltakere. I oktober ble det arrangert et halvdagsseminar for helsesøstre i forbindelse med det nasjonale barn og miljø-prosjektet. Seminaret fikk mediedekning i NRK Rogaland og i Norge i dag. Prosjektleder har besøkt alle helsestasjoner som har ønsket det, og oppdatert miljøtavlene. Prosjektansvarlig for De små grønne deltar i Stavanger kommunes arbeidsgruppe for Trygge lokalsamfunn. I sammenheng med dette deltok Grønn Hverdag på Stavanger kommunes stand under boligmessa i oktober. 1.3 Evaluering Prosjektet er godt etablert og det er etablert gode rutiner for de fleste tiltakene Grønn hverdag gjennomfører. Etableringen av arbeidsgruppen for Trygge lokalsamfunn og koplingen mot kommunens folkehelsearbeid har gitt prosjektet et ytterligere løft. Det er blitt økt oppslutning om barnematkursene og målet om 50 deltakere i løpet av året ble nådd. Økt satsing på markedsføring av kursene har gitt resultater. Det var hele 17 deltakere på det siste kurset i høst, noe som vitner om at interessen for kursene øker. Vi ser imidlertid at målsettingen om 8 kurs i året er urealistisk. Det er bedre å fylle opp 4-6 kurs enn å måtte avlyse pga for få påmeldte. Grønn hverdag er også fornøyde med oppslutningen og interessen for foredragene for spedbarnsgruppene. Vi har fått økt fokus på barn og miljø-problematikken i forbindelse med det nasjonale prosjektet som ble gjennomført i Samkjøring med det nasjonale prosjektet er også hovedårsaken til at vi har spart omlag 15000,- i forhold til budsjettet i Resultat og perspektiver Prosjektet har funnet sin form og fungerer bra. Småbarnsforeldre er en viktig målgruppe i Agenda 21-arbeidet, da de er i en omstillingsfase og åpne for å endre hverdagsvaner. Gjennom miljøtavlene og brosjyrene når vi de fleste småbarnsforeldre i Stavanger med informasjon hvert år. I 2004 vil vi videreutvikle samarbeidet med helsestasjonene og jobbe videre for å få helsesøstrene til å dele ut brosjyrene ved de faste kontrollene. Vi vil oppdatere både brosjyrer og miljøtavler og vi ønsker også å lage en ny brosjyre om innemiljø, hvis vi klarer å finansiere det. Det legges opp til å arrangere barnematkurs for enda flere nybakte foreldre og å holde foredrag for spedbarnsgrupper. De små grønne vil også neste år være en viktig del av Stavanger kommunes Feie for egen dør -satsing. 5

6 2 GRØNNE BARNEHAGER 2.1 Status: I 2001 satte Grønn Hverdag i gang et pilotprosjekt med Grønne barnehager deltar barnehagene Biå, Buøy, Dusavik, Malthaug, Molkeholen, Ramsvikskogen og Smiene i prosjektet. Målet med prosjektet er å gjøre barnehagene så miljøvennlige som mulig. Barnehagene velger selv ambisjonsnivå, men det er et mål at barnehagene skal få Grønt flagg for miljøinnsatsen sin. Grønne barnehager er en del av Stavanger kommunes "Feie for egen dør"-satsing. Marie Rask Øvrebekk er prosjektleder for Grønne barnehager. 2.2 Gjennomføring: Grønn Hverdag har besøkt alle barnehagene som deltar i prosjektet minst én gang i løpet av året, og ellers når de ønsker det. Styringsgruppa for prosjektet er konsolidert og arrangerte en ekskursjon for styringsgruppa til Ullandhaug økologiske gård i januar. Ramsvikskogen barnehage har fornyet Grønt flagg-søknaden sin og har fått beholde flagget. Grønt flagg er en internasjonal sertifisering for skoler og barnehager. I mai var det miljømarsj for barnehager rundt Mosvatnet. Miljømarsjen var en del av programmet under Ung Agenda 21 og omlag 200 barn fra 10 barnehager deltok. Vi har holdt foredrag for personalet i tre barnehager og har ellers jobbet med en abonnementsordning for økologisk mat i barnehagene. 2.3 Evaluering Det har vært mye god miljøaktivitet i barnehagene og prosjektet går stort sett som planlagt. To nye barnehager er blitt med i prosjektet og én barnehage har trukket seg av personalmessige årsaker. Det viser seg å være vanskelig å få til en abonnementsordning for økologisk mat i barnehagen. Årsaken til dette er først og fremst at transporten blir for dyr. Vi har vurdert det slik at det ikke vil være riktig at prosjektet dekker transportutgiftene da dette vil gi økomatforsøket svekket overføringsverdi. Ordningen må være levedyktig uten subsidier fra oss. Forsøket går nå videre i en ny form der vi vil fokusere på kursing av barnehagepersonalet om økologisk mat. Ingen nye barnehager har fått det grønne flagget i 2003, men to barnehager jobber med søknaden og vi regner med at de vil være klare for sertifisering til våren. Vi vil nå stille krav til alle de grønne barnehagene om at de skal være i gang med Grønt flagg, eller Miljøfyrtårnsertifisering, i løpet av Det har ikke vært ønske fra noen av barnehagene å gjennomføre studieopplegget Liv&lyst, men vi vil fortsette å tilby dette til barnehagene, dersom de ønsker det. Vi har brukt omlag 30000,- mindre til prosjektutlegg enn det vi hadde budsjettert med. Årsakene til dette er i hovedsak at barnehagene har dekket de fleste kostnadene selv og at vi la økomatprosjektet på is før det begynte å koste noe. 2.4 Resultat og perspektiver Prosjektet har funnet sin form og Grønn Hverdag antar de kan betjene opptil åtte barnehager med de ressursene som nå er til rådighet. I 2004 vil det stilles krav til de grønne barnehagene at de skal starte med miljøsertifisering. Dette vil kreve mer oppfølging fra prosjektleder, men vil over tid gjøre barnehagene mer selvhjulpne. Grønne barnehager vil fortsette å være en del av Stavanger kommunes Feie for egen dør -satsing. 6

7 3 GRØNNE SKOLER 3.1 Status Våren 2003 ble alle skoler i Stavanger invitert til å delta i et nytt Grønne skoler-prosjekt med særlig fokus på uteskole, kretsløp og biologisk mangfold. Fem skoler søkte om å delta; Gosen, Madlavoll, Steinerskolen, Sunde og Vassøy. Disse fem skolene deltar nå i prosjektet, som vil vare fram til sommeren Terje Torkildsen er prosjektleder for Grønne skoler, som er en del av Stavanger kommunes Feie for egen dør -satsing. Grønn Hverdag samarbeider med skolekontoret og naturforvalteren i Stavanger kommune om prosjektet. 3.2 Gjennomføring I mai fikk Vardenes skole det grønne flagget. Vardenes deltok i prosjektet Grønne skoler Under Ung Agenda 21 i mai deltok Grønn Hverdag på miljøverkstedet med en stor labyrint som vi bygget av 200 halmballer. Ungene skulle finne veien gjennom labyrinten og i enden var det en hytte der det ble fortalt eventyr og sagn. Aktiviteten ble gjennomført i samarbeid med Stavanger kommune, Biblioteket i Sola og Renholdsverket. Når det gjelder selve pilotprosjektet Grønne skoler , startet vi prosjektet med en samling for ti kontaktpersoner på Erga gard i august. Alle skolene som deltar i prosjektet jobber godt med sine miljøprosjekter. Gosen har registrert et Grønt flagg-prosjekt på kildesortering, de jobber også med uteskole. Kollegiet var på studietur i København i september der de blant annet besøkte en Grønt flagg skole, og lærerne på niende trinn har vært på studietur på Erga gard. Madlavoll skole har hatt Grønt flagg i flere år og søker på ny for å beholde det videre. De jobber med uteskole og renovasjon og er med i et forsøk med reaktorkompostering. Steinerskolen jobber blant annet med kildesortering og skolehage og søker om grønt flagg på bakgrunn av dette. Sunde skole jobber med kompostering og uteskole, og har søkt om Grønt flagg. Skolen har to båter som de bruker i Hafrsfjord. Vassøy skole fikk Grønt flagg i juni for kildesortering og kompostering. De har skolehage og fokuserer mye på det maritime miljøet. De har saltvannsakvarium, to båter og har adoptert en stor holme som de bruker flittig. Alle skolene har fått besøk av prosjektleder når de har ønsket det og vi har holdt foredrag for personalet på tre av skolene. Grønne skoler-prosjektet har fått 50000,- i støtte fra Miljøverndepartementet. I november arrangerte vi seminar om grønne skoler på Skolemøtet for Rogaland. Vi har også fulgt opp arbeidet med halmhuset i skolehagen på Solhaug og har jevnlig kontakt med Ingvald Erga som er engasjert som aktivitetsleder i skolehagen. 3.3 Evaluering Prosjektet går svært bra og med stort engasjement. Aktiviteten og entusiasmen ute i skolene er stor og vi gleder oss til fortsettelsen. Det ser også ut til at det er framdrift for byggingen av halmhuset i skolehagen på Eiganes. Deltakelsen på Skolemøtet for Rogaland var en ny og positiv erfaring og vi fikk gode tilbakemeldinger både fra deltakere og arrangører. Vi er likevel ikke fornøyde med at det bare var ti påmeldte til seminaret. Vi vil jobbe mer med markedsføringen til neste år slik at vi kan få flere deltakere. 3.4 Resultater og perspektiver Vi regner med at alle de fem skolene som deltar skal kunne heise det Grønne flagget i løpet av våren I så fall vil åtte skoler i Stavanger ha fått flagget. Dette er svært bra, også i nasjonal sammenheng. I 2004 vil Grønn Hverdag sammen med naturforvalteren i Stavanger kommune utvikle samarbeidsprosjekter mellom skolene og kommunen om registrering av biologisk mangfold. Dette er et tiltak som alle involverte ser fram til. Det vil bli arrangert en studietur til Nord-Tyskland i september for å øke inspirasjonen og aktiviteten særlig når det 7

8 gjelder utvikling av skolehager. Vi ser det som viktig at vi prioriterer oppfølging av de skolene som deltar i prosjektet og vil ikke innlemme flere skoler i prosjektet nå. Grønn Hverdag vil imidlertid kunne gi bistand til andre skoler som ønsker å søke om grønt flagg. Grønne skoler vil også i 2004 være en viktig del av Stavanger kommunes Feie for egen dør - satsing. 4 GRØNNE MENIGHETER 4.1 Status Prosjektets hovedmålsetting har vært å fokusere på en bærekraftig utvikling i alle deler av menighetens virksomhet. Siden sommeren 2002 har ikke Grønn hverdag mottatt midler fra Stavanger kommune for å jobbe med prosjektet og det er derfor ikke brukt så mye ressurser på prosjektet som ønskelig. Hege Aasbø er prosjektleder. 4.2 Gjennomføring Grønn Hverdag har deltatt i Stavanger bispedømmes ressursgruppe for miljø og rettferd. I februar arrangerte Grønn Hverdag, i samarbeid med klubben på Rosenberg verft og Hundvåg menighet, et temamøte om "De heldiges samfunn". Det var 22 frammøtte på temamøtet. I mars holdt Grønn Hverdag et foredrag om tid i Stokka kirke og fire av våre kontaktpersoner deltok på en konferanse om kirke og miljø i Bergen i mars. Grønn Hverdag bidrog også under Patriarken for Østkirken Bartholomeus 1s stavangerbesøk i juni. 4.3 Evaluering Etableringen av ressursgruppa i bispedømmet har vært et viktig skritt i riktig retning for arbeidet med grønne menigheter. De arrangementene hvor prosjektleder har deltatt på har vært gode og Grønn Hverdag har fulgt opp alle henvendelser fra menigheter på en skikkelig måte. Vi har imidlertid ikke hatt ressurser til å jobbe utadrettet. 4.4 Resultat og perspektiver Det har vært vanskelig å sette trykk på menighetsarbeidet uten de nødvendige personalressursene. Vi er derfor veldig fornøyde med at det fra 2004 vil bli satt av midler til å jobbe mer med Grønne menigheter. Miljø og rettferdsspørsmål står høyt på agendaen til Den norske kirke og forholdene ligger godt til rette for å få til gode miljøtiltak. Hva det økte engasjementet vil føre til rent konkret, vil vi se utover våren 2004, men det er nærliggende å jobbe med Liv&lyst og miljøsertifisering av kirker. 5 GRØNNE FAMILIER 5.1 Status Grønne familier-prosjektet driver med generell miljøopplæring av husholdninger og frivillige organisasjoner. De siste årene har hovedaktiviteten vært knyttet opp til Bytteringen og Stavanger og omegn økologiske hagelag. Prosjektet skifter nå navn til Grønne lag. Marie Rask Øvrebekk er prosjektleder. 8

9 5.2 Gjennomføring Det er brukt en del tid på å følge opp det økologiske hagelaget og få det til å bli selvgående. Laget har nå omlag 20 betalende medlemmer og jevn aktivitet i sommerhalvåret. De har arrangert økologisk hagedag i august og satt opp et drivhus i tilknytning til besøkshagen på Ullandhaug økologiske gård. Aktiviteten i bytteringen er jevnt bra og medlemstallet ligger stabilt på omlag 70. Det er utgitt to utgaver av byttenytt i året. Grønn Hverdag har i 2003 vært postkasse for bytteringen og kopisentral for Byttenytt. Vi har også startet et forsøk med miljøsertifisering av frivillige organisasjoner. Først ute er Natur og Ungdom som skal fyrtårnssertifisere regionskontoret i Stavanger. 5.3 Evaluering Prosjektet går stort sett som planlagt. Det har vært liten etterspørsel etter aktiviteter fra det gamle grønne familier-nettverket på Storhaug og i prosjektet har vi valgt å ikke bruke ressurser på å få til aktiviteter her. Vi vil avvente en satsing på økologisk hagebruk i kolonihagene til vi får kontakt med ildsjeler som ønsker å drive dette fram. Det er fortsatt nødvendig å støtte det økologiske hagelaget, men det ser ut som de blir mer og mer selvdrevent og de har i år gjennomført flere tiltak uten Grønn Hverdags bistand. Forsøket med fyrtårnsertifisering av frivillige organisasjoner kom etter en forespørsel fra NU og det ser ut til at dette kan bli et spennende prosjekt. 5.4 Resultat og perspektiver Fokuset i prosjektet har de siste årene dreiet over fra husholdninger til organisasjoner. Vi har derfor valgt å bytte navn på prosjektet til Grønne lag. Vi regner med at vi gradvis kan trekke oss ut av det økologiske hagelaget og få en mindre sentral rolle der. Målet er å bare være en støttefunksjon slik som vi er for Bytteringen. Natur og Ungdom vil trolig være miljøfyrtårn i løpet av våren og dette forsøket kan være interessant å overføre til andre frivillige organisasjoner. 6 GRØNNE BYDELER Prosjektet omfatter foreløpig bydelene Storhaug, Hillevåg og Hundvåg. Det overordnede mål har vært å mobiliserere befolkning, frivillige lag og organisasjoner og næringsliv i bydelene i utvikling av et bærekraftig lokalsamfunn. Framtidsverksted er en av flere metoder for mobilisering av befolkning, organisasjoner og næringsliv. Den er brukt med suksess i tre bydeler, Storhaug, Hillevåg og Hundvåg. 6.1 STORHAUG Status Grønn Hverdag har bidratt i visjonsprosessen som har pågått på Storhaug siden 1997 og etablert et bruktmarked på Nytorget. De er også til rådighet for liknende tiltak i andre bydeler. Terje Torkildsen er Grønn Hverdags prosjektleder i Grønne bydeler. Som oppfølging av Visjon Storhaug 2020 ble det etablert 6 arbeidsgrupper. Flere av gruppene har utført sine oppgaver, andre avventer mer hva som skjer i kommunen og arbeidsgruppe 5 og 6 har vært aktive i Arbeidet i gruppe 4 er integrert i andre prosjekter. 9

10 Arbeidsgruppe 4 Friområder og grøntareal på Storhaug har ikkje hatt møter i 2003 og arbeidet er blitt integrert i plan for Urban Sjøfront hvor det jobbes med grønnstruktur og utomhusareal, i oppfølging av planen Uterom-slik vil vi ha det. Leder for arbeidsgruppen sitter også i styringsgruppen for prosjektet Gater og uterom, et kommunalt prosjekt støttet av Husbanken. Arbeidsgruppe 5 Bedre ressursforvaltning har arbeidet med implementering av økoprofil i plan- og byggeprosjekter. Arbeidet med alternativ energiforsyning for hele URBAN SJØFRONT har vært prioritert. Det er dessuten startet opp forberedelser med utprøving av økprofil på ett bygg og uttesting av faktor 4/10 i forhold til ressursbruk og utslipp av klimagasser. Dette inngår i prosjektet Grønne bygg. Dette arbeidet er nå forsterket i et søknad om et EU-prosjekt i programmet Concerto, et samarbeid mellom Stavanger kommune, Urban Sjøfront, Rogalandsforskning og Universitetet. Arbeidsgruppe 6 Bygge fellesskap mellom generasjoner og kulturer Hovedtyngden av arbeidet videreføres gjennom Fritidsseksjonen i bydelen gjennom prosjektet På tvers. Målet er satsing på nye og utradisjonelle tiltak for å skape fellesskap mellom kulturer. Det oppfordres til initiativ, tiltak og prosjekt for og med barn og ungdom som fører til at flere blir kjent med hverandre og at flere vennskap knyttes på tvers av etnisk bakgrunn. Aktiviteter i 2002 har vært Storhaugdagen og bruktmarkedet hele sommeren. Det har vært ulike arrangement i skolene (mat, kultur,..). I Tou gamle bryggeri er det også etablert et spennende kulturliv med musikk, kafé, utstillinger o.a. Det er jevnlige samlinger i tverrkulturell kvinnegruppe (småbarnsmødre) Gjennomføring Delprosjektene har vært fulgt opp etter intensjonene, men en del av prosjektene blir forsinket av finansielle grunner. Prosjektet Gater og uterom holder på med fullføring av Smedgatakvartalet og planer for Østre del av Verket er ferdig utarbeidet. Årets bruktmarked på Nytorget ble arrangert hver lørdag fra 24. mai og ut september. Markedet var større og bedre enn noen gang og vi har nå navn på 40 selgere som ønsker å være med videre. En grunn til at det var større oppslutning om markedet i år enn tidligere, kan være at vi klarte å få datoene inn i tømmekalenderen. Selve markedet blir nå drevet av selgerne selv, men Grønn Hverdag må fremdeles ordne en del praktiske ting i forkant av markedet. Dette dreier seg i hovedsak om avtaler med kommunen og parkeringsselskapet samt markedsføring av markedet. Vi fikk 15000,- i tilskudd fra IVAR til bruktmarkedet. Vi har også vært i dialog med byplansjefen om videreutvikling av Nytorget som markeds- og møteplass. Stavanger kommune har fulgt opp dette på en veldig fin måte og søker nå om midler til å utvikle og opparbeide Nytorget. Bruktmarkedet vil starte 8. mai neste år. Agenda 21 Stavanger deltok ikke på Storhaugdagen i år, men støttet arrangementet med en annonse i programbladet. 10

11 6.1.3 Evaluering Idéene fra visjonsprosessen følges opp i ulike delprosjekter og synes generelt å bli gjennomført etter intensjonene, men gjennomføring av planene tilpasses finansiering. Husbanken har gitt signal om at de ikke har midler til gjennomføring av tiltak som gatebruksplaner og de har til nå finansiert ca 60% av disse investeringene. Det forhindrer likevel ikke at prosessene går videre om enn ikke i samme tempo som ønskelig. Prosjektet Grønne bygg vil sammen med Urban Sjøfront ta enda mer tak i økoprofilen på byggene. Dette vil bli ytterligere forsterket dersom EU-søknaden knyttet til Concertoprogrammet blir innvilget. Avklares først på sommeren Bildeleordningen ble dessverre avviklet knyttet til store tekniske oppstartsproblemer (bilterminalene), noe som igjen har ført til økte kostnader og nedprioritert markedsføring og salg og dermed tapte inntekter. Brukerne er svært tilfredse med ordningen. Prosjektet går som planlagt og bruktmarkedet går svært godt. Økte markedsføringskostnader har ført til en budsjettoverskridelser på omlag 10000,-, men dette dekkes inn ved overføring fra andre prosjekter Resultater og perspektiver Visjon Storhaug 2020 synes å ha gitt en ny giv i befolkning, organisasjons- og næringsliv i bydelen. 13 beboerforeninger deltar, en vekst på 4 fra starten av prosjektet. De arrangerer egne temamøter og mobiliserer i forbindelse med konkrete prosjekter. Prosjektet URBAN SJØFRONT er organisert med stor styringsgruppe og mange arbeidsgrupper/temagrupper. Det er etablert ulike arrangementer/møtesteder, bl.a. Storhaugdagen og bruktmarket, Nytorget. Kvinnegruppe for innvandrerkvinner med bl.a. Språkopplæring. Det er egen spalte om prosjektene i bydelsavisen. Det er laget egen bydelsavis om visjonen samt en egen rapport. Gate- og uteromsprosjektet har mistet finansieringa fra Husbanken fra og med 2004 og gjennomføringa av prosjektene vil ta dobbel så lang tid om en ikke får inn andre finansieringspartnere. Kommunen opprettholder sitt budsjett med 4 mill per år. URBAN SJØFRONT innarbeider ulike tema i sine utbyggingsplaner (se prosjekt Grønne bygg). Oppfølgingen av Visjon Storhaug 2020 fortsetter etter det opplegg som er vedtatt med rapportering til bydelsutvalget og bydelsutvalget som styringsgruppe. Bruktmarkedet på Nytorget er nå godt etablert og er trolig det største utendørs bruktmarkedet i vår landsdel. Skal vi utvikle markedet videre, må vi gjøre dette gjennom en utvikling av Nytorget som uterom. 6.2 HILLEVÅG Status I 2001 ble det gjennomført et fremtidsverksted i Hillevåg bydel etter modell fra Storhaug. Det ble da etablert fire grupper som skulle følge opp de prioriterte satsingsområdenen i henhold til samlingen. De fire satsingsområdene er: 1. Kommunikasjon og trafikk 2. Arealutnyttelse 3. Grøntarealer, uterom og aktivitetstilbud (Kvalabergområdet prioritert) 4. Ungdommens Hus 11

12 Den etablerte arbeidsgruppe for Kvalaberg-området (arealene knyttet til Kvaleberg skole, barnehagen, rundt idrettsplassen og til Internasjonalt Hus) har hatt flere samlinger i Gjennomføring Etter gjennomføringen av framtidsverkstedet ble det laget en rapport som er sendt til bydelsutvalget til orientering. Det ble umiddelbart etterpå etablert en gruppe som arbeidet videre med Ungdommes Hus og en opprustning av Kvaleberg skole og utearealene i området. Prosjektet interaktivt møtested Kvalaberg nådde ikke opp i Kulturdepartementet konkurranse om tiltak for ungdom. Det har derfor blitt arbeidet videre med basis i lokal finansiering og støtte til nærmiljøtiltak. I 2003 er Bergsagelveien omregulert fra veg til sykkelsti og grøntområde. Planer for resten av uterarealene ved Kvaleberg skole blir ferdig først i 2004 og det innarbeides i kommunens finansieringsplan for nærmiljøanlegg. De øvrige delprosjektene er så langt som mulig fulgt opp i kommunedelplanen, men egne arbeidsgrupper for to satsingsområder, Hillevåg torg og Køhlereiendommen er ikke fulgt aktivt opp på grunn av kapasitetsmangel i kommunen Evaluering Delprosjekt om Kvalabergområdet går sent framover, men er nå kommet inn i kommunens planarbeid for nærmiljøanlegg. Det er ikke gjort noe planarbeid knyttet til Køhlerområdet og Hillevåg torg. Dette skyldes kapasitetsproblem i kommunen Resultat og videreføring Grusbanen på Kvalaberg er sterkt opprustet og i god stand. De kommunale boligene (brakkene fra krigen er revet). Planarbeid for uteområdene er startet og vil bli ferdige med kostnadskalkyler på forsommeren HUNDVÅG Status I 2002 ble det etablert en Venneforening for Lundsneset. Dette var en oppfølging av et fremtidsverksted på Hundvåg som ledd i diskusjonen om bruk av friluftsområdet Lundsneset og grøntarealene på Hundvåg. Det ble da etablert en arbeidsgruppe med representanter fra skoler, barnehager, helse- og sosial, Bydelshuset (kultur og fritid), menigheten, næringsdrivende og Bydelsutvalget. Arbeidet ble ledet av Miljøvernsjefen. Arbeidet følges nå opp av Grønn hverdag ved Terje Torkildsen. I mars arrangerte Grønn Hverdag et oppstartsmøte for Lundsnesets venner for 15 frammøtte. Etter møtet ble en imidlertid enige om å legge venneforeningen på is inntil kommunen hadde fått til avtaler med alle grunneierne på Lunde på plass Gjennomføring Videre arbeid avventes inntil kommunen hadde fått til avtaler med alle grunneierne på Lunde på plass Evaluering Eetableringen av Lundsnesets Venner er spennende og en forutsetter at det blir progresjon i arbeidet i løpet av

13 6.3.4 Resultater og perspektiver generelt Visjonsprosessene som har vært gjennomført i Storhaug, Hillevåg og Hundvåg skaper grobunn for mye aktivitet og Grønn hverdag vil fortsette å følge opp initiativer fra beboere og organisasjoner. Det er imidlertid viktig at det ikke settes i gang flere visjonsprosesser enn det organisasjonen og Agenda 21 apparatet klarer å håndtere. Det er viktig for alle parter at det følges opp det som allerede er i gang. 7 GRØNNE BOMILJØ 7.1 Status Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å få borettslag og velforeninger til å bidra til en bærekraftig utvikling. Eikeberget borettslag på Forus har siden sommeren 96 deltatt i prosjektet og har gjennomført en rekke miljøtiltak. Terje Torkildsen er prosjektleder for Grønne bomiljø. 7.2 Gjennomføring I januar arrangerte prosjektet familiefest for om lag 80 små og store beboerne i Krosshaug Loen. I forkant hadde vi delt ut invitasjon til alle beboere i området. Arrangementet var et samarbeid mellom vårt prosjekt, Krosshaug menighet, Øyahuset og Lunde skole. I mars hadde vi et møte med velforeningen i Krosshaug Loen om avfallsordninger, og særlig utprøving av avfallssluse. Renovasjonsavdelingen har tatt denne ballen videre. Eikeberget borettslag har gjennomført mange gode miljøtiltak i år. I januar inviterte de til beboermøte om varmepumper og 60 beboere møtte opp. De har gjennomført en Liv&lyst-gruppe og borettslaget samarbeider med Grønn Hverdag og Stavanger kommune om utvikling av en ny kompostreaktor som skal produseres lokalt. Borettslaget har arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering i høst og er nå, som det andre borettslaget i landet, klare for sertifisering. Grønn Hverdag i Rogaland har vært med å utvikle bransjekravene for miljøsertifisering av borettslag og vil nå brukeerfaringene fra Eikeberget i et nytt Grønne borettslag-prosjekt der vi, i samarbeid med SBBL, har plukket ut fire borettslag. I tillegg til Eikeberget deltar Byhaugen Vest 1, Hegreberget og Soltun. Det er mulighet for deltakelse for et lag til. 7.3 Evaluering Prosjektet har stort sett gått som planlagt. Utviklingen av nye kompostreaktorer er noe som har dukket opp i løpet av året og var ikke med i planen for 2003, men prosjektet er så interessant at Grønn Hverdag deltar. Det er laget en egen prosjektplan for dette pilotprosjektet. Det var planer om å arrangere kompostkurs og framtidsverksteder sammen med borettslag, men ingen lag har vist interesse. Grønn Hverdag vil likevel fortsette å tilby dette for de som måtte ønske det. Vi har heller ikke nådd målet om å få til en fast spalte om Grønne borettslag i SBBLs magasin Boinform og dette er neppe heller særlig realistisk, men redaktøren er positiv til å få inn mer stoff om grønne borettslag i magasinet. Det tok litt lenger tid enn planlagt å komme i gang med det nye grønne borettslagsprosjektet og vi har derfor brukt omlag 30000,- mindre i prosjektutlegg enn det vi hadde budsjettert med. 7.4 Resultater og perspektiver Eikeberget borettslag er fremdeles landets mest profilerte grønne borettslag og Miljøfyrtårnstatusen vil gi laget en enda grønnere profil. Det er ansatt en ny forvaltningssjef i SBBL som er veldig interessert i å satse på grønne borettslag. Vi er svært optimistiske på vegne av det nye borettslagsprosjektet og regner med å ha minst fire borettslag med miljøfyrtårn i løpet av

14 8 GRØNNE BEDRIFTER Prosjektet Grønne bedrifter har som mål at bedriftene skal rette fokus på egen virksomhet med tanke på å oppnå viktige miljømål. Prosjektet består i dag av to satsingsområder Miljøfyrtårnsertifisering og Grønne frokoster 8.1 Miljøfyrtårn Status I 2003 ble kun 1 ny bedrift miljøsertifisert. Det er nå til sammen 13 bedrifter i Stavanger som har fått fyrtårnsertifikat. Dette er en stagnasjon i forhold til Det gledelige er flere bedrifter enn noen gang som har startet prosessen. 7 nye har startet og det er i gang prosesser som vil gi et ytterligere økning både i kommunen og i organisasjoner og næringsliv. Det er konsulentene NOAS kompetansesenter, Thunes Partners, Sar-gruppen, HR HMS Service og Teknologisk Institutt som er sertifisert for å gjennomføre miljøanalyse fram til sertifisering. Det er kommet til to nye konsulenter i 2003, noe som igjen bidrar til mer aktiv markedsføring. Grønn hverdag er sertifisert for borettslag og velforeninger. I 2003 startet Grønn Hverdag en nysatsing med miljøopplæring av ansatte i forvaltning og næringsliv. Satsingen ble innlemmet i Stavanger kommunes Agenda 21-prosjekt Grønne bedrifter. Hovedmålsettingen med prosjektet er å få bedrifter og kommunale virksomheter til å bidra til en bærekraftig utvikling og Grønn Hverdag vil bidra til dette gjennom å gi ansatte miljøopplæring i Liv&lyst-grupper Gjennomføring Kommunen har to sertifisører som går gjennom bedriftenes handlingplaner, tiltak og rutiner etter tilråding fra konsulent. Kommunen ved ordfører/varaordfører deler ut sertifikatene. Ofte gjøres dette tilknyttet andre arrangement eller konferanser. Det ble i 2001 laget en egen brosjyre og opplegget er markedsført i aviser og på møter. Denne er blitt godt nyttet i Det er også etablert kontakt og samarbeid mellom kommunene på Nord-Jæren. Det er avtaler om at sertifisører i Sandnes godkjenner kommunale foretak i Stavanger og motsatt. Grønn Hverdag gav de administrativt ansatte i Stavanger kommune et tilbud om opplæring i Liv&lyst-grupper sommeren Miljøvernsjefen sendte ut informasjon og de ansatte fikk lov til å bruke en utvidet lunsjpause til kursingen. Grønn Hverdag bidrar med kursveileder. Vi gjennomførte en Miljøstegaksjon hos Fylkesmannen i forbindelse med Operasjon Dagsverk i oktober Evaluering Det slites fortsatt med innsalg av ordningen, selv etter omorganiseringen. Det kan skyldes at mange av bedriftene i Stavanger allerede har høy miljøprofil. Men en viktig begrunnelse fra mange av bedriftene er at det i liten grad stilles noen krav eller forventningar fra kommunene vedrørende kjøps- eller kontraktsavtaler. Det har vært drøftinger i styringsgruppen for Agenda 21 Stavanger om ulike strategier og drøftet konkrete tiltak i kommunens innkjøpsavdeling. Det er enighet om at ordningen markedsføres sterkere ved avisoppslag, gjennom at kommunen selv går foran i egne virksomheter og at det vektlegges mer ved innkjøps- og andudsinnhentinger. Miljøstegaksjonen arrangert av Grønn Hverdag under Operasjon Dagsverk var svært vellykket og de nådde målet om 50 ansatte som tok Miljøsteget og ble deltakere i Grønn Hverdag. Vi er ikke like fornøyde med responsen på Liv&lyst-kampanjen i Stavanger kommune. Vi hadde som mål å etablere fire grupper i 2003 men vi har bare fått henvendelse 14

15 fra én gruppe. Materialet som ble presentert var ikke godt nok til å motivere ansatte til å delta. Det gjøres et nytt framstøt til våren Resultater og perspektiver 1 bedrifter ble sertifisert i 2003 og 7 nye bedrifter har startet opp arbeidet. Det er for lite. Det er gjort en undersøkelse blant miljøsertifiserte bedrifter som i perioden viser 5,8% reduksjon i energiforbruk, økt avfallsgjenvinning fra 48% til 69% og dermed lavere avfallskostnader samt redusert sykefravær fra 5,8 til 5,1%. Dette skal nå brukes mer aktivt i satsinga for Nye konsulenter, aktivt forberedende arbeid i 2003 vil forhåpentligvis gi langt bedre resultat for Alt tyder på det. Grønn Hverdag vil gjennomføre en ny Miljøstegaksjon under Operasjon Dagsverk i 2004 etter samme lest som i Det vil også gjøres et nytt forsøk på å etablere Liv&lyst-grupper i Stavanger kommune under headingen Grønn Hverdag på jobben. Dette vil være en del av kommunens Feie for egen dør -satsing. Vi ser imidlertid at dette må gjøres på en skikkelig og innbydende måte, og vi har tatt kontakt med søsterorganisasjonene våre i Belgia og Nederland for å lære om hvordan de går fram for å etablere tilsvarende EcoTeam i forvaltning og næringsliv. 8.2 Grønne frokoster Status Grønne frokoster er et forum for utveksling av erfaringer og formidling av tiltak i ulike bedrifter. Det varierer fra deltakere på frokostene og det er stor interesse fra næringslivet om å holde disse. Opplegget er etter et fastlagt program hvor bedriftene inviterer til frokost. En stund etter velkomst og oppstart på måltidet blir det en orientering om bedriften og spesielle prosjekter de har gjennomført på miljøsiden Gjennomføring Det ble i 2003 arrangert en frokost og to faglunsjer. Våren 2003 ble det holdt en Grønn frokost hos IVAR om brommerte flammehemmere. Innleder fra SFT, Næringsmiddeltilsynets FOU avdeling, IVAR og Brannvesenet. Brommerte flammehemmer kalles hormohermere og kan forstyrre reproduksjonsevnen til dyr og mennensker. 74 deltagere. De to faglunsjer ble arrangert hos Asplan Viak, Samfunnsanalyseavdelingen og arkitektavdelingen har begge et sterkt ønske om å utvikle seg til å bli et kompetansemiljø innen økologi Evaluering Frokostene er populære og godt besøkte, men av kapasitetsmessige grunner har ikke Grønn By maktet å gjennomføre flere samlinger i Det har også vært en prioriteringssak hos dem. De har stor betydning for formidling av gode eksempler, som en faglig og sosial møteplass hvor en inspireres for egen innsats. Oppleggene fungerer godt og interessen for å ha slike samlinger er fortsatt stor Resultat og videre arbeid: Det planlegges 4-5 grønne frokoster også for 2004 og da etter samme lest som nå. 15

16 9 GRØNNE BYGG 9.1 GENERELL INNLEDNING Prosjektet Grønne bygg har som formål å få integrert økologisk tenking inn i utbyggingsprosjekter fra starten av og følge disse i hele deres livssyklus. Tilnærmingsmåten har vært å integrere tenkningen inn i alt det planleggings- og prosjekterings-, utbyggings og drift-/forvaltningsarbeid som skal gjøres og lære gjennom prøving. Prosjektet Grønne bygg består av delprosjektene Grønn Boligutbygging, Grønn Byfornyelse og Grønn Rehabilitering. Det er fokusert på følgende tema i prosjektene: Klima, energi, transport, byggmateriale, vann, avløp og renovasjonssystemer, biologisk mangfold og sosiale nettverk Målsetjinga med prosjektet er å utvikle 3-5 selvstendige større prosjekt pr år etablere et pilotprosjekt i samarbeid Stavanger kommune eller privat aktør arrangere 2-3 en dags konferanser pr år, minst en med sikte på norsk (nordisk) marked 3-5 mindre seminarer og workshops med lokale aktører Drive informasjonsvirksomhet I 2002 ble Klima- og energiplan for Stavanger vedtatt og i 2003 ble kommuneplan for arealbruk vedtatt. Her er vedtatt ambisiøse målsettinger og retningslinjer for å få gjennomført en økoprofil på alle framtidige bygg i kommunen. Detaljeringsgraden med forskrifter må utarbeides over tid. EU kommer også med nye krav som kan bli aktuelt å bruke i Norge. 9.2 GRØNN BOLIGUTBYGGING Grønn boligutbygging - fokuserer på utbygging i nye felt. Krosshaug og Loen er det første feltet i kommunen. Dette er fulgt opp i planarbeidet for resten av Husabøfeltet (ca 600 nye boliger) og på Tastarustå (min.700 boliger og et senter), Søra Bråtet og Jåtten Øst. De siste feltene har en ikke fulgt opp på alle temaområder Status Prosjektet har tidligere år fått mye fokus i landsdekkende aviser, Dagbladet, Aftenposten og Dagens Næringsliv, i fagtidsskrifter og i forskningsprosjekter har vært et år med hektisk byggeaktivitet og Krosshaug og Loen er nå fullført. Asplan Viak som nå har prosjektansvaret for Gørnne Bygg har laget et opplegg for evaluering av Krosshaug og Loen. Terje Torkildsen Grønn hverdag er ansvarlig for beboeroppfølging i prosjektet Gjennomføring Grønne Bygg har drevet et utstrakt lobbyarbeid rettet mot sentrale myndigheter, sentrale institusjoner og viktige aktører i byggemarkedet i 2003, men en lykkes ikke å komme i gang med de konkrete større prosjektene og pilotbygg for Stavanger kommune. Det er imidlertid gjort en del arbeid som er nyttig for den videre satsing. I 2003 skulle evalueringa av Krosshaug og Loen starte. Det er et omfattende arbeid og det var kun avsatt midler til oppstart av prosjektet i Arbeidet ble påbegynt i For å gjennomføre evalueringen trenges et betydelig større beløp. Det har vært møter med Stavanger kommune miljøvernsjef og Eiendomsavdelingen knyttet til et program med 16

17 finansiering for Arbeid pågår. Høsten 2002 startet arbeidet i forhold til beboerne med informasjon om feltet, etablering av velforening, å få til felles samlingar og møteplasser og bevisstgjøre de om bruk av de muligheter området gir. Se for øvrig delprosjekt Grønt bomiljø Evaluering Det vil være svært nyttig å få en grundig evaluering av prosjektet Krosshaug og Loen. I den kalde perioden var det problem med å få tilstrekkelig varme i en del boliger. Hvor feilen ligger er ikke avklart, men et evalueringsprosjekt vil avklare slike forhold, noe som også vil være nyttig lærdom i forhold til nye prosjekter. Beboerne er for øvrig tilfredse med energiløsningen og det fungerer godt på skolen. Det synes også ved befaring at ikke alle beboerne har fulgt opp lojalt med miljøvennlig materialbruk, men alt dette er forhold som vil dokumenteres i et eget prosjekt. Evalueringa vil være nyttig for program for nye utbyggingsområder Resultat og perspektiver Det er for tidlig å si i hvilken grad prosjektet gir de resultater som ønskes etter planintensjonene. Det har imidlertid vært et svært positivt samarbeid med utbyggerne og de innflyttede beboerne er tilfredse. Resultat foreligger først etter at feltet er utbygget og evalueringsprosjektet kan dokumentere faktiske forhold. Foreløpig viser prosjektet: 1. Tilført høyverdig el-kraft utenfra er redusert med ca. 50%. Dette er energi som tas ut av varmen i sjøen til varmepumpen. For hele feltet utgjør det ca. 1,7 Gwh eller et forbruk tilsvarende ca 100 boliger med ordinær forsyning. 2. Teknisk drift i kommunen har allerede gjort en del nyvinninger med planløsninger på veg og gjenbruk av asfalt. Dette har også gitt store økonomiske innsparinger. 3. Det er også sammen med Renholdsverket laget løsninger for kildesortering og henting, samt en miljøstasjon som er knyttet opp til den nye varmesentralen. Varmesentralen bygges ut til å ha et flerbruksrom for undervisning/informasjon om feltet og energisystemet. Rommet skal også være en byttesentral for beboerne i feltet. På den måten håper vi å få redusert restavfallet til deponi med 40-50% av en gjennomsnittshusholdning i dag. 4. Det er brukt hvit/impregneringsfri materiale i de fleste bygg. I vinduskarmer, vindskeier og lignende er det imidlertid brukt impregnert materiale i deler av byggene. 5. Transportarbeidet med privatbil kan reduseres med ca km årlig. Dette gir et redusert CO2 utslipp på ca 750 tonn pr.år. Gjennom det etablerte samarbeid med Skogeigarlaget og Fylkesmannen, og ikke minst pga den mediafokus som prosjektet har fått nasjonalt, så har miljøvernsjefen holdt flere foredrag og nye lignende prosjekter kommer i kjølvannet. 9.3 GRØNN BYFORNYELSE Grønn byfornyelse - fokuserer på større byfornyelse (større områder og store byggprosjekter) og er knyttet opp til URBAN SJØFRONT og Jåttåvågen i første omgang. Paradis og andre prosjekter vil også tas med etter hvert. Straen terasse har satset på vannbåren varme og Smedvig Eiendom sine utbyggingsprosjekter vil bli forsøkt innlemmet i prosjektet, samt kultur- og utdanningssenteret Bjergsted. 17

18 Visjonene for de store byfornyelsesområdene Urban Sjøfront og Jåttåvågen er å sikre forsvarlig (bærekraftig) miljøforvaltning/ressursanvendelse med hovedvekt på transport, energiforsyning og forbruk Status Grønn By har bistått med rådgiving for Urban Sjøfront og hatt betydelig oppdrag for Hinna Park med forstudie av pilotbygg, teknologisenteret. Grønn By har også stått for utarbeidelse av Miljøhandlingsplan for Hinna Park, en plan for bygningstekniske miljøtiltak og for helse, miljø og sikkerhet. Miljøhandlingsplanen er meget ambisiøs og det er knyttet store forventninger til oppfølging av denne. Prosjektet står framfor byggegodkjenning. I Urban Sjøfront er det etter hvert mange nye bygg med vannbåren varme. I byggene er det også laget løsninger med varmesoner og gode interne løsninger. Bruk av miljøvennlige materialer i byggene er også en viktig del av arbeidet Gjennomføring Omfanget av Grønn Bys arbeid er noe redusert på grunn av manglende bevilgninger. Det er gjort et betydelig grunnleggende arbeid for teknologisenteret i Hinna Park, og dette blir interessant å følge videre. Det er ikke gjort tilsvarende arbeid for det nye stadion da byggherren ikkje hadde avsatt midler til dette Resultater Vannbåren varme legges til grunn for all utbygging i områdene. Gjennom arbeidet med alternativ energi og de øvrige føringene i visjons- og planleggingsarbeidet, er det også skapt et stort engasjement rundt økoprofil for bygg generelt. Nye boligkonsepter med små boligareal per person er også en del av miljøprofilen. Det er ikke laget noen dokumentasjon på enkeltbyggene knyttet til energibruk og materialbruk. Dette arbeides med i det videre arbeid. Søknaden om deltakelse i EU-prosjektprogram Concerto er svært spennende og har innvolvert utbyggere, kommune og fagmiljøer i et spennende samarbeid. Søknad avklares først sommeren/høsten Videre arbeid Det arbeides videre med utbyggingsprosjekt for å teste ut faktor 4/10 (reduksjon i energibruk og utslipp av klimagasser) i sine prosjekter og få bygg med god økoprofil. Dette er et godt utgangspunkt for den videre utbygging i områdene. Det vil søkes om utviklingsprosjekter eller fyrtårnbygg med økoprofil og helt nye ambisjoner for lavenergibruk. Dette følges opp i Erfaringene vil brukes i utarbeidelse av retningslinjer og veileder for framtidige bygg i kommunen i henhold til målsettingene i Klima- og energiplanen og utkast til kommunens arealplan. Det vil legges ned betydelig innsats for kompetanseheveing på alle nivå, både gjennom kurs, konferanser og undervisning i videregående skoler og høyskoler. 9.4 GRØNN REHABILITERING Status Grønn rehabilitering startet i 1999 og er et av tre prosjekter under paraplyen Grønne bygg. Hovedmålsettingen med prosjektet er å gjøre rehabilitering av bygg i Stavanger mer bærekraftig. Prosjektet ble lagt på is i 2002 grunnet manglende ressurser, men så fikk vi 18

19 overraskende 50000,- fra Husbanken for å ferdigstille et hefte om Grønn rehabilitering. Terje Torkildsen er prosjektleder for Grønn rehabilitering Gjennomføring Et nytt utkast av rehabiliteringsheftet er utarbeidet. Det har imidlertid ikke vært tid til jobbe inngående med dette da det ikke var med i planen for Evaluering Det har vært vanskelig å finne tid til å fullføre heftet i 2003 og vi ligger etter tidsskjemaet Resultater og perspektiver Vi regner med å ha et førsteutkast av tekstentil rebiliteringshefte ferdig i løpet av januar Vi vil deretter prioritere å ferdigstille heftet slik at vi kan få de bevilgede midlene fra Husbanken. Fristen for rapportering til Husbanken er 15. april. Vi vil neppe klare å ha heftet ferdig til denne datoen, men tror vi vil ha tilstrekkelig framdrift slik at Husbanken blir fornøyd. Heftet vil bli brukt i konferanser, seminarer og til info for eiere som ønsker å gjøre noe med sine hus i Trehusbyen. Kommunen skal bruke det aktiv i saksbehandlingssammenheng. 9.5 KONFERANSER Status Det ble i 2003 gjennomført to seminarer i regi av prosjektet; 1) Byøkologi metoder for miljøprosjektering seminar i samarbeid med Asplan Viak. Presentasjon av forskningsprosjekt ved Sintef på oppdrag fra Statsbygg v/forsker Elin Støa. Hensikten med prosjektet er å lage et system for måling og rapportering av miljøriktige utbygginger og arealplanlegging. Personlige målrettede invitasjoner. 37 deltagere. Kultur som motor i byutviklingen. Innleder var prosjektleder for Bjørvikautbyggingen i Oslo Knut Felberg. Målrettede invitasjoner. 35 deltagere Gjennomføring Gjennomføringen av seminarene er svært tilfredsstillende og med deltakelse fra faglig viktige personer. Prosjektet har imidlertid ikke fått arrangert større fagkonferanser som planlagt Evaluering Sykdom, arbeidskapasitet o.a. forhold har ført til at det ikke ble gjennomført større konferanser i regi av prosjektet i Grønn By og Asplan Viak har imidlertid deltatt på andre konferanser og samlinger som vist i vedlegg. Men de fleste av disse har ikke vært direkte målrettet mot Grønne Bygg Resultater og perspektiver Det arbeid som er startet kan videreføres. Det er nå laget spennende og ambisiøse planer for Det planlegges å gjennomføre 1 konferanse hvert semester. Dette kan variere noe og vil kombineres med flere mindre fagseminarer. Grønn By har det praktiske ansvar for konferansene. 19

20 9.6 SAMLET RESULTSTVURDERING I tillegg til å være et teknologiprosjekt, er Grønne bygg også et holdningsskapende arbeid og et nettverksarbeid rettet mot bygningsbransjen og tilknyttede næringar. For å lykkes er det viktig at nasjonale og lokale myndigheter er villig til å satse og at det stilles krav til utbyggere, samt økonomiske ressurser til å lykkes med alt arbeid fra plan til forvaltning og drift. Dette tar tid, men vi er kommet godt i gang. Interessen fra norske fagmiljøer til å delta på det som skjer i Stavanger er stor, men det merkes også en betydelig økning i nytenkning med mange nye spennende prosjekter over hele landet. For vår del må vi bare nytte anledningen til å forsterke vår innsats og vise at vi vil være i front. Det skjer gjennom konkrete utviklingsprosjekter, fagseminarer og konferanser. Her er mye å hente både på livssyklustenkning, energibruk og materalbruk. Noe av arbeidet er utsatt grunnet usikkerhet med hensyn til finansiering og kapasitet. Det ble gjort gode forsøk på å få til større byggprosjekt i Stavanger, men det har ikke lykkes. Kommunen har ikke selv godt foran med et pilotbygg. Det er imidlertid prosesser på gang som forhåpentligvis resulterer i konkrete prosjekter i Grønn By har i året som gikk gjennomført flere fagsamlingar, hatt møter med boligprodusenter, eiendomsutviklerer, sentrale myndigheter, departementer og forskningsinstitusjoner. I tillegg har Grønn By hatt representanter på spennende nasjonale samlingar og møter og bygget opp et nettverk som er verdifullt for det videre arbeid. Det at en har fått en fast styringsgruppe med representanter fra kommunene, eiendomsutviklere, konsulenter og ulike bransjer i fagmiljøet i prosjektet Grønne bygg er viktig for det videre arbeid. Nå er fundamentet lagt for en spennende utvikling. 10 GRØNN GÅRD 10.1 Status Utvikling av en økologisk gård med gårdsdrift, informasjons- og servicesentra, kurs, undervisning, forskning og videreforedling, produksjon og omsetning av økologiske varer. På bakgrunn av stedets sentrale beliggenhet i forhold til byen og et uttrykt mål fra myndighetene om å øke omsetningen av økologiske produkter har ressursene til nå i stor grad gått med til arbeid rettet mot forbrukerne. Det arbeider ca 15 personer på gården. Av disse er 3-4 knyttet til Håpet Økologiske AS. Økologiske Dagligvarer AS sysselsetter 2 personer. I Jakobs Bakeri er det 3 personer. De øvrige arbeider med ulike tiltak og noen går på opplæringstiltak (omskolering og norskopplæring). Nytt av året er at Norganic AS har etablert seg med lager på gården. Norganic er et engrosfirma for økologiske tørrvarer Gjennomføring I 2003 ble det dyrket økologiske produkter på et areal på ca.35 daa. Av dette er hagebruket på ca. 5 daa. Det er etablert et variert vekstskifte med bl.a. kål, potet, gulrot, løk m.v I 2003 hadde gården en skikkelig høyonn. Førsteslåtten gav ca. 900 baller a 12 kg med tørrhøy. Andreslåtten ble pakket i baller, til sammen 19. Selve høyonnen hadde også svært mange gode sosiale effekter, var populært og vellykket. 20

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2004

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2004 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2004 Forord Stavanger kommune startet sitt Agenda 21-arbeid (oppfølging av Riokonferansen i 1992) gjennom deltakelsen i det nasjonale prosjektet Bærekraftig lokalsamfunn.

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2005

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2005 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2005 Forord Stavanger kommune startet sitt Agenda 21-arbeid (oppfølging av Riokonferansen i 1992) gjennom deltakelsen i det nasjonale prosjektet Bærekraftig lokalsamfunn.

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

ANTSIRABÉ STAVANGER. sammen for en bærekraftig utvikling

ANTSIRABÉ STAVANGER. sammen for en bærekraftig utvikling ANTSIRABÉ og STAVANGER sammen for en bærekraftig utvikling Kommune-til-kommunesamarbeid for bærekraftig utvikling Antsirabé kommune på Madagaskar og Stavanger kommune har inngått et samarbeid med hovedformål

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2009

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2009 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2009 Innhold ÅRSRAPPORTEN 2009... 1 INNHOLD... 2 SAMMENDRAG... 3 FORORD... 8 1. SAMMENSTILLING AV ENGASJEMENT OG RESSURSBRUK FOR 2009... 9 2. PROSJEKTENE... 10 2.1 DE SMÅ

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2006 1

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2006 1 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2006 1 Innhold FORORD... 3 1. SAMMENSTILLING AV ENGASJEMENT OG RESSURSBRUK FOR 2006:... 4 2. PROSJEKTENE... 5 2.1 DE SMÅ GRØNNE... 5 2.2 GRØNNE BARNEHAGER... 6 2.3 GRØNNE

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

NYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010

NYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010 NYHETSBREV Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010 Statistikk mai: Per 20. mai 2010 var det 2281 godkjente sertifiseringer på landsbasis. 10 på topp pr 20. mai 2010 Etter innbyggere pr. sertifisering : 1. Namsskogan

Detaljer

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2008

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2008 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2008 Innhold INNHOLD... 2 SAMMENDRAG... 3 FORORD... 7 1. SAMMENSTILLING AV ENGASJEMENT OG RESSURSBRUK FOR 2008... 8 2. PROSJEKTENE... 9 2.1 DE SMÅ GRØNNE... 9 2.2 GRØNNE

Detaljer

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2007

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2007 AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2007 Innhold SAMMENDRAG... 3 FORORD... 3 1. SAMMENSTILLING AV ENGASJEMENT OG RESSURSBRUK FOR 2007... 6 2. PROSJEKTENE... 7 2.1 DE SMÅ GRØNNE... 7 2.2 GRØNNE BARNEHAGER...

Detaljer

Bad park og idrett Gardermoen 22.01.15. Park og vei. Leder stabsseksjonen i Park og vei Jostein Tverdal STAVANGER KOMMUNE

Bad park og idrett Gardermoen 22.01.15. Park og vei. Leder stabsseksjonen i Park og vei Jostein Tverdal STAVANGER KOMMUNE Bad park og idrett Gardermoen 22.01.15 Park og vei Leder stabsseksjonen i Park og vei Jostein Tverdal Organisering BMU Direktør Stavanger eiendom Renovasjon Utbygging Park og vei Plan og anlegg Juridisk

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

I sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by.

I sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by. Dato: 30. januar 2012 Byrådssak 34/12 Byrådet Videreføring av Bergen som Fairtradeby ESDR SARK-1252-201100319-107 Hva saken gjelder: Fairtrade er et handelssystem som er basert på partnerskap mellom produsenter

Detaljer

Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720)

Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720) Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720) Søknadssum: 70 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Hå folkebibliotek

Detaljer

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Miljøledelse og sertifisering i framtidens byer Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Innhold -- Hva er miljøledelse? -- Ulike ordninger -- Hva passer for hvilke virksomheter -- Status i Framtidens

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt. Grønt Flagg i Salten

Sluttrapport for prosjekt. Grønt Flagg i Salten Sluttrapport for prosjekt Grønt Flagg i Salten 2008 Bakgrunn for prosjektet Grønt Flagg er ei internasjonal sertifiseringsordning som innebærer at skoleelever og ansatte skal jobbe kontinuerlig med miljøtema.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 SARPSBORG KOMMUNE. 31. januar 2012

ÅRSRAPPORT 2011 SARPSBORG KOMMUNE. 31. januar 2012 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRSRAPPORT 2011 SARPSBORG KOMMUNE 31. januar 2012 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen

Detaljer

Områdeløft Trosterud/Haugerud

Områdeløft Trosterud/Haugerud Bydel Alnas Prosjektutviklingsmodell Plan for prosjektutvikling Prosjektdata Eventuelt prosjektnummer: 2014001167 Oppdragsgiver: Bydel Alna Prosjektnavn: Områdeløft Trosterud/Haugerud Prosjektfase (forstudie,

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Verktøy for miljøprogrammering

Verktøy for miljøprogrammering Verktøy for å sikre miljøkvaliteter: Forenkler arbeidet med definere miljømål med gode indikatorer og relevante ytelseskrav Innlegg på Grønn Byggallianses konferanse: Morgendagens eiendomsmarked 19.oktober

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

n o r w e g i a n w o o d n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no

n o r w e g i a n w o o d n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no n o r w e g i a n w o o d - et hovedprosjekt i Stavanger2008 Organisering NORWEGIAN WOOD REFERANSEGRUPPE Representanter for: NAL, Stavanger kommune, Sandnes

Detaljer

Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn

Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn Hva er Miljøfyrtårn Innhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina er et naturlig samlingssted for våre 1350 elever og 230 ansatte. Vi er 7 ansatte fordelt på5 årsverk og har ca 1000 besøkende hver dag.

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE 1 av 6 Vassøy Bru-komité c/o Neri Askland Regeberget 3 4076 Vassøy Til: Stavanger Formannskap Stavanger 1. Mars 2015 Kommunalstyret for byutvikling (KBU) i Stavanger Postboks 8001 4068 Stavanger Kopi:

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Påvirkningsperspektivet «Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Oppstart Miljøfyrtårn Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Miljøfyrtårn er Miljøledelse! MILJØLEDELSE M-rutiner etableres - Energi, avfall, innkjøp, transport, rapportering M-rutiner integreres

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Levanger kommune RAPPORT OM MILJØLEDELSE FASE 1 (Et kort sammendrag)

Levanger kommune RAPPORT OM MILJØLEDELSE FASE 1 (Et kort sammendrag) Levanger kommune RAPPORT OM MILJØLEDELSE FASE 1 (Et kort sammendrag) På grunnlag av vedtak i formannskapet ble følgende organisering av prosjektet vedtatt i URLG: ORGANISERING AV MILJØLEDELSE OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik Søknad Innovasjonsprisen Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap Utviklingsprogram Narvik Utviklingsprogram Narvik er basert på en samhandlings- og mobiliseringsstrategi. Næringslivet i

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Christin Berg Rådgiver Kommunalavdeling byutvikling, transportplan Christin.Berg@stavanger.kommune.no Møte mobilitetsuka 2011, Oslo 10/6-2011 Bilfritt

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 54/15 Områdeutvikling for Universitetet i Stavanger Saksnr: 15/02598-1 Saksansvarlig: Rolf Ljøner Ringdahl, seniorrådgiver Møtedag: 23.04.2015

Detaljer

Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012

Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012 Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012 1. Bakgrunn for prosjektet Folkehelseforum i Telemark vedtok høsten 2008 at det skulle etableres et prosjekt i Telemark for å fremme fysisk aktivitet

Detaljer

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Freskt Bodø Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Bærende ide: Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Fagseminar 12.11.10 - Thon Hotell Oslofjord. Plan og byggesak Plantema fortetting Rekkefølgebestemmelser, utbyggingsplaner og anleggsfond i praksis

Fagseminar 12.11.10 - Thon Hotell Oslofjord. Plan og byggesak Plantema fortetting Rekkefølgebestemmelser, utbyggingsplaner og anleggsfond i praksis Fagseminar 12.11.10 - Thon Hotell Oslofjord Plan og byggesak Plantema fortetting Rekkefølgebestemmelser, utbyggingsplaner og anleggsfond i praksis v/adv. Olav Todnem, Kluge advokatfirma DA 1 Utgangspunktet

Detaljer

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling.

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling. Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutviklling. Bærekraftige verdier. Evalueringskart for aktuelle tema. Chris Butters - GAIA International Kommuneplanens arealdel 2006-2017

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 29.09.2009 92/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 29.09.2009 92/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802813 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 29.09.2009 92/09 EN VISJON OG MULIGHETSSTUDIE

Detaljer

HALVÅRSMELDING. NORDKYN FRIVILLIGSENTRAL I Gamvik kommune. Formannskapet i Gamvik kommune

HALVÅRSMELDING. NORDKYN FRIVILLIGSENTRAL I Gamvik kommune. Formannskapet i Gamvik kommune HALVÅRSMELDING NORDKYN FRIVILLIGSENTRAL I Gamvik kommune 4. kvartal 2010 OG 1. HALVÅR 2011 STYRET: Formannskapet i Gamvik kommune DAGLIG LEDER: Oddbjørn Hansen 75% stilling Inger Roren - 25% stilling OPPSTART

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt VISJON Miljøfyrtårn skal bli ledende

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 14/468

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 14/468 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 14/468 VIDEREFØRING AV FRIVILLIGSENTRAL Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune ønsker å videreføre en frivilligsentral

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

: 200804947 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland

: 200804947 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200804947 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 107/08 KULINARISK INSTITUTT

Detaljer

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020» Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.2) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen Miljøledelse Stig Bang-Andersen Er det så viktig med miljøet da? Gjennomsnittlig overflatetemperatur på den nordlige halvkule Befolkning CO2-konsentrasjon Samlet BNP Tap av tropisk regnskog og skoglandskap

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing 4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen 2009-2018 FORPROSJEKTRAPPORT

By- og boligutstilling Oslo Drammen 2009-2018 FORPROSJEKTRAPPORT By- og boligutstilling Oslo Drammen 2009-2018 FORPROSJEKTRAPPORT Forprosjektrapporten er en prosjektintern rapport som kvitterer ut arbeidet i forprosjektet og beskriver overgangen fra forprosjekt til

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Vågan, Vestvågøy, Flakstad,

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 Saken sluttbehandles i Regionrådet BO- OG ETABLERERREGION - HADELAND HOVEDPROSJEKT Rådmannens innstilling: Regionrådet

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

Prosjektrapport fra Informasjonsprosjektet i prosjekt bostedsløse i Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune.

Prosjektrapport fra Informasjonsprosjektet i prosjekt bostedsløse i Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune. 1 Sammendrag Bakgrunn Informasjonsprosjektet knyttet til Prosjekt bostedsløse startet i oktober 2002 og avsluttet 31.12.2004. Formålet med Informasjonsprosjektet var å ha et overordnet ansvar i Oslo for

Detaljer

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Vedtatt i Fosnes kommunestyre 22.05.2014 Innledning Fosnes kommunestyre vedtok 28.02.96 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum. Da museumsplanen ble utarbeidet i 1996, var

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid.

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Arkivsak. Nr.: 2015/607-1 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 29/15 04.05.2015 Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens forslag

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Plan 2503P. Detaljregulering for Bruvikveien 22. Hillevåg bydel. 1:4000 OVERSIKTSKART

Plan 2503P. Detaljregulering for Bruvikveien 22. Hillevåg bydel. 1:4000 OVERSIKTSKART Plan 2503P. Detaljregulering for Bruvikveien 22 Hillevåg bydel. OVERSIKTSKART 1:4000 Stavanger Kommune Postboks 8001 4068 Stavanger Bruvikhagen As Strandgata 15a 4307 Sandnes Bø-Pedersen Erik Bruvikveien

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKT LAiND FYLKESKOMMUNE INVESTERINGSTILSKOT TIL REGIONAL UTVIKLING

REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKT LAiND FYLKESKOMMUNE INVESTERINGSTILSKOT TIL REGIONAL UTVIKLING REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKT LAiND FYLKESKOMMUNE ;;i^o^3^a^ Namn på prosjektet Sentralbadet litteraturhus Delprosjekt HC - heis og ventilasjon! 8 HÅRS 2013 Arkivnr. I S T Saksh./^K;CL)!!SO Eksp. Iverksetjar

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00 MØTEREFERAT Vår dato 27.11.2014 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Rita Ottervik, Lars Aksnes, Tore Sandvik, Berit

Detaljer