Forenklet konsekvensutredning (KU)

Transkript

1 AS Meraker Brug PlanID: Dato:

2 Oppdragsgiver: AS Meraker Brug Oppdragsgivers kontaktperson: Rune Langøy Rådgiver: Norconsult AS, Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Oppdragsleder: Pål S Gauteplass Fagansvarlig: Siri Alette Aurstad Andre nøkkelpersoner: Marthe Mollan Sesseng Konsekvensutredning Pål S Gauteplass Marthe Mollan Sesseng Siri Alette Aurstad Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 13

3 Sammendrag Det er utarbeidet en forenklet utredning av forhold i reguleringsforslaget som avviker fra bestemmelser og/eller kart i kommuneplanens arealdel/overordna reguleringsplan. De viktigste endringene i forhold til overordna plan er: 1. Reduksjon i arealet avsatt til turistbedrift. 2. Åpning for å bygge større hytter på hver enkelt hyttetomt. 3. Større areal med byggeområder som er åpnet for kombinert bebyggelse og fritidsleiligheter. 4. Redusert parkeringskrav pr. boenheter for fritidsleiligheter. Endringene er vurder ut fra antatte virkninger for miljø og samfunn i samsvar med KU-forskriften. Foreslåtte endringer vil først og fremst påvirke type bebyggelse/bruk, volum på enkeltbygninger, samla bebyggelse og antall besøkende/brukere av området og omgivelsene. Endringene vil være positiv i forhold til økonomiske ringvirkninger for Meråker alpinsenter, lokale forretninger, byggentreprenører og næringsliv forøvrig. Økt utnyttelsesgrad gir mer effektiv arealbruk av avsatte byggeområder og reduserer framtidig press på å ta i bruk nye uberørte områder. Negative er kan det bli i forhold til økt trafikk på veger med begrensa kapasitet, økt synlighet av bebyggelsen i naturlandskapet og flere turister som kan forstyrre tamrein. Samlet vurderes de positive ene å veie mer enn de negative ene av endringene Side 3 av 13

4 1 Bakgrunn og metode Krav om utredning er hjemlet i plan- og bygningsloven 4.2 og i forskrift om utredninger (FOR ). Alle overordna planer og reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal i planbeskrivelsen ha en særskilt vurdering og beskrivelse utredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Utbygging av felt 4.2 og H1 i Fagerlia er tidligere utredet gjennom kommuneplanens arealdel fra 215, og er i utgangspunktet ikke underlagt krav om utredning. Kommuneadministrasjonen ønsker at det blir utarbeidet en forenklet utredning på forhold som i planforslaget avviker fra bestemmelser eller kart i overordna planer, og som derfor ikke er utredet i forbindelse med overordna plan. Utredningen skal gi en vurdering og beskrivelse av planens virkninger på miljø og samfunn, jf. aktuelle tema opplistet i Forskrift om utredninger, 21. Konsekvensutredningen for de aktuelle forholdene baseres på et nivå som tilsvarer KU i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Det blir gjort en vurdering av hvilke endringer avvik fra overordna plan antas å medføre, og graden av denne endringen. Konsekvensen er altså en avveining mellom de fordeler og ulemper endringen antas å ville medføre. Beskrivelsen av vises i tabellen nedenfor. Fargene i tabellen illustrerer nivået. Grønt er positiv, der endringen er vurdert til å være positiv. Fargeløs er ingen, endringen er vurdert til å være akseptabelt. Oransje er liten negativ, og det må vurderes om endringen skal tas ut av planen. Rødt er middels og stor negativ. De ulike hensynene er tillagt ulik vekt. Tabell 1. Beskrivelse med symbol- og fargeskala for i utredningen. SYMBOL KONSEKVENS BESKRIVELSE FARGESKALA Stor positiv Middels positiv Liten positiv Ubetydelig - Liten negativ - - Middels negativ Store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Endringen beriker hensynet. Middels store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Endringen fremmer hensynet. Små forbedringer i forhold til dagens situasjon. Endringen fremmer i noe positiv grad hensynet. Ingen eller uvesentlig endringer i forhold til dagens situasjon. Endringen er ikke i konflikt med aktuelt hensyn. Noe forverring i forhold til dagens situasjon. Arealbruk uheldig, aktuelle hensyn forringes uten å forsvinne. Middels forverring av dagens situasjon. Arealbruk medfører bortfall/ reduksjon av aktuelle hensyn. Anbefales meget sterkt Anbefales sterkt Anbefales Akseptabelt Endring frarådes isolert Endring frarådes sterkt Stor negativ Stor forverring i forhold til dagens situasjon. Arealbruk uaktuell. Endring frarådes meget sterkt Konsekvensutredningen har så langt som mulig basert verdivurderingen på kjent kunnskap. Det er brukt veiledere, kart- og databaseløsninger fra regionale og statlige myndigheter, nettsider og lokalkunnskap. Grunnlagsmaterialet er ikke uttømmende for alle tema, men de er vurdert dekkende for hva som er relevant for å gjøre en beslutning. Løsningen som ligger i reguleringsforslaget vurderes opp mot -alternativet som er regulering (og gjennomføring) i samsvar med overordna planer Side 4 av 13

5 2 Endringer i forhold til kommuneplanens arealdel. Kommuneplanen avsetter arealene innenfor planområdet som vist på kartskissen: Figur 1: Utsnitt av kommuneplan for Meråker, med aktuelt planområde markert. Arealoversikt kommuneplanens arealdel og reguleringsforslag: Arealbruk: Kommuneplanens arealdel: Reguleringsforslag: Fritidsbebyggelse (hyttetomter) Ca. 7 daa Ca. 9 daa Fritids-/turistformål (turistbedrift) Ca. 25 daa Ca. 12 daa Kombinert formål fritidsbolig/turistformål Ca. 5 daa Ca. 4 daa Andre formål (veg/grøntarealer etc) - Ca. 39 daa Formålene ligger svært nær hverandre i type bruk. Fritids- og turistformål innebærer tradisjonelt en høyere utnyttingsgrad og en mer intensiv bruk gjennom året enn private hyttetomter. Kombinert formål er i reguleringsplanen åpnet for en mer utleie og intensiv bruk enn tradisjonelle hyttetomter. Konsekvensen av endret arealbruk vil for en stor del knytte seg til antatt byggevolum og antatt type bruk. Estimert byggevolum i kommuneplanens arealdel: Kommuneplanen har ikke bestemmelser for høyde eller utnyttelsesgrad for kombinert bebyggelse og fritids- /turistformål. Bestemmelsene for flatereguleringsplanen benyttes da. Anslått høyde estimeres ut fra forslag i detaljreguleringsplanen. Dette danner grunnlag for overslag av bebyggbart bruksareal i overordna plan. Arealbruk Areal Utnytting Byggehøyde Samla BRA Fritidsbebyggelse (hyttetomter) Fritids-/turistformål (turistbedrift) Ca. 3 daa (3 tomter)* 2 m 2 -BYA pr tomt 1 etg. sokkel 12 m 2 Ca. 25 daa 1 m 2 -BRA 3 etg. sokkel 1 m 2 Kombinert formål Ca. 5 daa 2%-BYA 2 etg. sokkel 3 m 2 Annet areal (ikke bygg) 4 daa Sum 1 daa 25 m 2 *Anslått ut fra areal som er avsatt til byggeområde (kombinert fritidsbolig) i foreslått detaljregulering og ca. 1 daa pr tomt Side 5 av 13

6 Estimert byggevolum i reguleringsforslaget: Regulert areal Tillat u-grad Angitt etasjer Anslått BRA BFR1 2,1 daa 3%-BYA 1 etasje oppstue eller sokkel BFR2 6,1 daa 3%-BYA 1 etasje oppstue eller sokkel BFR3 1, daa 3%-BYA 1 etasje oppstue eller sokkel 126 m m 2 6 m 2 BKB1 5,3 daa 3%-BYA 2 etasjer sokkel 4 77 m 2 BKB2 1,7 daa 3%-BYA 2 etasjer sokkel 1 53 m 2 BKB3 2,7 daa 3%-BYA 1 etasje oppstue eller sokkel BKB4 7,2 daa 4%-BYA 1 etasje oppstue eller sokkel 162 m m 2 BKB5 2,8 daa 4%-BYA 2 etasjer sokkel 336 m 2 BKB6 4,4 daa 3%-BYA 3 etasjer sokkel 528 m 2 BKB7 8,6 daa 3%-BYA 2 etasjer sokkel 774 m 2 BKB8 7,6 daa 3%-BYA 3 etasjer sokkel 9 12 m 2 BFT 11,5 daa 3%-BYA 3 etasjer sokkel 13 8 m 2 Annet areal 4 daa Sum 1 daa 54 9 m2 Virkning av foreslått detaljreguleringsplan i forhold til kommuneplanens arealdel sammenfattes som følger: 1. Mindre areal avsatt til turistbedrift, men høyere tillatt utnytting av regulert areal. 2. Større bygg på de arealene som avsatt til tradisjonelle hyttetomter. 3. Store områder med fleksible løsninger og kombinert bebyggelse. Mer blanda bebyggelse med fritidsleiligheter og privathytter, og blanda bruk mellom privathytter og utleie. Betydelig økt mulig utbygging av tillat bruksareal. Samla bruksareal på området kan bli dobbelt i forhold til det kommuneplanens arealdel og flatereguleringsplanen åpner for. Konsekvensene er i denne utredningen vurdert ut fra disse tre forholdene, samt samla er for de tre forholdene Side 6 av 13

7 3 Temavis utredning 3.1 Reduksjon i areal avsatt til fritids-/turistformål (turistbedrift). BESKRIVELSE Reduksjon i avsatt areal til fritids-/turistformål fra ca. 25 daa til ca. 12 daa. Flatereguleringsplanen tillot kun utbygging av 1 m 2 BRA på de 25 daa store området. Ny detaljregulering med 3%-BYA tillater ca m 2 BRA på 12 daa. Samlet bebyggelse for turistbedrift forretning blir derfor om lag det samme som før. Virkning av planforslaget blir at den antatte bebyggelsen konsentreres på et mindre område enn de overordna planen legger opp til. TEMA VURDERING KONSEKVENS MILJØ Naturmangfold / vannmiljø Landskap Jord- og skogbruk, reindrift Kulturminner og kulturmiljø Forurensing Det er ingen registrering av verneverdier i området. Endring i type bebyggelse har ingen er. Større bygg på et mindre areal vil bli mer synlig og eksponert i landskapet. 1 m 2 spredt på en større tomt vil innordne seg noe bedre til landskapet. Endringen vil ha negativ for landskapet Samla bebyggelse, antall turister og dermed bruk av områdene omkring vil bli tilnærmet uendret. Ingen for reindrift. Ingen for jord-/skogbruk, men en høyere utnyttelsesgrad vil normalt gi mindre press for å ta i bruk nye områder. Ingen Ingen registrerte kulturminner i området. Endringen har ingen kjente er. Ingen så lenge gjeldende lover og regler følges opp. SAMFUNN Arealstrategi, stedsutvikling Samferdsel, transportbehov Teknisk infrastruktur og offentlig tjenestetilbud Samla bebyggelse, antall turister og arbeidsplasser og ringvirkninger for lokalsamfunnet vil bli tilnærmet uendret. Samla bebyggelse, antall turister og arbeidsplasser og dermed trafikkmengde vil bli tilnærmet uendret Ingen. Samfunnssikkerhet Ingen. Friluftsliv Ingen. Barn og unges oppvekstvilkår Ingen. SAMLET VURDERING: Mer konsentrert bebyggelse på tomta vil kunne ha negative er for landskapet, men arkitektoniske løsninger kan ha vel så stor betydning. Høy utnyttelesegrad på byggeområder vil være positivt i forhold til framtidig press for å ta i bruk nye utbyggingsarealer Side 7 av 13

8 3.2 Økt utnyttelsesgrad på hver hyttetomt. BESKRIVELSE Kommuneplanen har bestemmelse om at hver hyttetomt kan bebygges med inntil 2 m 2 BYA, og at hver tomt kan ha maksimalt en hytteenhet (selvstendig boenhet). I forslag til detaljreguleringsplan er det foreslått utnyttelsesgrad på 3 %-BYA på tomtene i stedet for en fast begrensning på antall m 2 -BYA. Hyttene kan ha utleiedel om ønskelig. I reguleringsforslaget er tomtene gjennomgående på ca. 1 daa, og kan ut fra foreslått u-grad bebygges med ca. 3 m 2 -BYA. Om det antas at det bygges uthus/garasje, vil hovedhytta kunne bli ca. 25 m 2 -BYA. Med sokkeletasje og 2 plan vil dette gi ca. 5 m 2 - BRA uthus/garasje (uten sokkel) på ca. 5 m 2 vil samlet bebyggelse bli ca. 55 m 2 BRA. Uten sokkel men med oppstue-/loftstueløsning på 3 % av arealet vil samlet bebyggelse kunne bli ca. 325 m 2 BRA garasje/uthus på 5 m 2 =375 m 2 Tilsvarende beregning med kommuneplanens bestemmelser vil henholdsvis bli ca. 35 m 2 med sokkel og 245 m 2 BRA med oppstue/loftstue. I praksis vil størrelse på bygg også begrenses av terrengforholdene og de øvrige reguleringsbestemmelsene; som krav til parkeringsdekning på egen tomt, at fylling/skjæring må holdes innenfor egne tomtegrenser og maksimalhøyder på støttemurer. I planforslaget er det 9 tomter som skal bebygges som tradisjonelle hyttetomter og 17 som kan bygges som tradisjonelle tomter, men som også er åpnet for fritidsleiligheter og sammenslåing med nabotomter. TEMA VURDERING KONSEKVENS MILJØ Naturmangfold / vannmiljø Landskap Jord- og skogbruk, reindrift Det er ingen registrering av verneverdier i området. En økning i hyttestørrelse vil ha marginal betydning for naturmangfold og vannmiljø. Større hytter vil være mer synlig i terrenget enn mindre hytter og medføre noe større terrenginngrep. Økt utnyttelsesgrad har ingen er for jord- eller skogbruk. Større hytter med utleiedel kan gi flere brukere av hver hytte, som igjen kan gi noe mer trafikk i fjellet. Dette kan gi noen negative er for reindrift. Kulturminner og kulturmiljø Ingen registreringer av kulturminner i området. Endringen har ingen kjente er. Forurensing SAMFUNN Økt hyttestørrelse vurderes ikke å ha noen er for forurensing så lenge gjeldene lover og regler for øvrig følges opp Side 8 av 13

9 Arealstrategi, stedsutvikling Større hytter blir ofte brukt mer og har flere brukere enn små hytter. Gir større positive ringvirkninger for handel og næringslivet i lokalsamfunnet. Samferdsel, transportbehov Ingen vesentlige er Teknisk infrastruktur og offentlig tjenestetilbud Samfunnssikkerhet Friluftsliv Barn og unges oppvekstsvilkår SAMLET VURDERING: Større hytter vil utnytte etablert infrastruktur bedre enn små hytter. Økt utnyttelsesgrad vil ikke medføre behov for ombygging av dagens infrastruktur. Større hytter vil ha minimale er for samfunnssikkerhet så lenge gjeldende lover og regler for øvrig følges opp. Større hytter vil ikke han noen negativ i forhold til utøving av friluftsliv i området. Større hytter har ingen negative er for barn og unge innen området. Området er et populært turistområde med alpinanlegg og tilrettelagte løyper. Det er tett utbygd med mange hytter fra før. I forhold til landskap vil økt bygningstørrelse gjøre at hyttene blir mer synlige med større terrenginngrep på den enkelte tomt. Området er fra før preget av bebyggelse, så ene for landskapet vurderes å være relativt små og lokale. Større hytter og mulighet til utleieenhet vil gi økte byggekostnader og kan gi noe mer omsetning for bygningsbrangsjen og lokalt næringsliv. Større hytter og utleieenhet gir sannsynligvis økt bruk. Økt turiststrøm til området vil være positivt for næringslivet og lokalsamfunnet i Meråker. Det vil også være positivt at investeringene som er gjort i etablering av skianlegg, veger og teknisk infrastruktur utnyttes mest mulig Side 9 av 13

10 3.3 Større områder med kombinert bebyggelse og blanda bruk. BESKRIVELSE Innenfor byggeområder med kombinert formål tillates det oppført tradisjonelle privathytter alene eller i kombinasjon med utleieenheter. Alternativt tettere bebyggelse med fritidsleiligheter for utleie eller salg. I områder som er inndelt i tomter kan flere tomter slås sammen og utnyttes samlet, mens regulerte felt eventuelt kan deles opp i mindre enheter for videresalg/utbygging. Løsningen gir fleksibilitet for at utbygger kan tilpasse salg i forhold til hva markedet etterspør. Plangrepet kan gi betydelig større samla bruksareal, flere bruksenheter i området og tettere bebyggelse enn tradisjonelle hyttetomter som er forutsatt i kommuneplanen. TEMA VURDERING KONSEKVENS MILJØ Naturmangfold / vannmiljø Landskap Jord- og skogbruk, reindrift Kulturminner og kulturmiljø Forurensing SAMFUNN Arealstrategi, stedsutvikling Samferdsel, transportbehov Det er ingen registrering av verneverdier i området. Økt utnytting vil ha marginal betydning for naturmangfold og vannmiljø. Sammenslåing av tomter med f.eks. rekkebygg vil gi større enheter som blir mer synlig enn tradisjonelle hytter. Dette kan også medføre noe større terrenginngrep og noe negativ for landskapet. Blandet bebyggelse og bruk har ingen er for jord- eller skogbruk. Høyere utnyttelsesgrad er positiv i forhold til å begrense framtidig press på å åpne for nye utbyggingsområder. Flere enheter på hver tomt gir flere brukere, som kan gi mer trafikk og forstyrrelser i reinbeiteområdene. Dette kan medføre noe negativ for reindriftsnæringen. Ingen registreringer av kulturminner i området. Endringen har ingen kjent. Flere enheter og tettere utbygging vurderes ikke å ha noen er for forurensing så lenge gjeldene lover og regler for øvrig følges opp. Flere enheter gir samlet mer bruk og flere besøkende i området. Dette gir betydelige positive ringvirkninger for handel og næringsliv i lokalsamfunnet. Flere enheter gir samlet mer bruk og flere besøkende i området. Endringen gir økt trafikk og belasting på veier Side 1 av 13

11 Teknisk infrastruktur og offentlig tjenestetilbud Samfunnssikkerhet Friluftsliv Barn og unges oppvekstsvilkår SAMLET VURDERING: Større enheter og flere brukere vil utnytte etablert infrastruktur og investeringer bedre enn tradisjonelle hytter. Endringen vil ikke medføre behov for ombygging av eksisterende infrastruktur. Flere boenheter og flere brukere vil ha minimale er for samfunnssikkerhet så lenge gjeldende lover og regler for øvrig følges opp. Flere boenheter og flere brukere vil ikke ha noen negativ i forhold til utøving av friluftsliv i området. Flere boenheter og flere brukere har ingen negative er for barn og unge innen området. Området er et populært turistområde med alpinanlegg og tilrettelagte løyper. Det er tett utbygd med mange hytter fra før. I forhold til landskap vil økt bygningsmasse gjøre at bebyggelsen blir mer synlige og det kan også bli større terrenginngrep i området. Fagerlia er fra før preget av bebyggelse, så ene for landskapet å være relativt små. Større byggevolum og flere enheter medføre økt bruk og turisttrafikk i utmarksområdene som kan gi økt konflikt med reindrift. Flere boenheter og flere brukere av skisenter og lokale bedrifter vil være positivt for næringslivet og lokalsamfunnet i Meråker. Det vil også være positivt at investeringene som er gjort i etablering av skianlegg, veger og teknisk infrastruktur utnyttes mest mulig Side 11 av 13

12 3.4 Redusert krav til antall parkeringsplasser for fritidsleiligheter BESKRIVELSE Kommuneplanens arealdel har krav i bestemmelsene om minimum to biloppstillingsplasser og maksimalt en boenhet pr. hyttetomt. Meråker kommune har klargjort at kravet til antall biloppstillingsplasser pr. tomt også skal tolkes å gjelde som krav pr. fritidsleilighet. Planforslaget åpner for mer enn en boenhet pr. tomt og tilrettelegger store områder for fritidsleiligheter. Det er i planforslaget stilt krav om minimum to biloppstillingsplasser pr. hyttetomt, pluss en pr bi-leilighet. For leilighetsbygg er det krav om 1,5 biloppstillingsplass boenhet under 1 m 2 BRA og to plasser pr boenhet over 1 m 2 BRA. Bakgrunnen for forslag til reduserte krav er at fritidsleiligheter med felles parkering vil kunne ha mindre parkeringsdekning ved at plassene kan rulleres. De minste leilighetene antas å bare sporadisk ha behov for mer enn en biloppstillingsplass, og på et fellesareal vil det i snitt bli tilstrekkelig med parkeringsdekning. TEMA VURDERING KONSEKVENS MILJØ Naturmangfold / vannmiljø Landskap Redusert parkeringskrav kan marginalt gi noe mindre inngrep i naturlandskapet. Redusert parkeringskrav gir noe mindre terrenginngrep til opparbeidelse av plasser, men det vil kun ha marginale er. Jord- og skogbruk, reindrift Ingen. Kulturminner og kulturmiljø Ingen registreringer av kulturminner i området. Endringen har ingen kjent. Forurensing Ingen. SAMFUNN Arealstrategi, stedsutvikling Ingen. Samferdsel, transportbehov Ingen, gitt forutsetning om at foreslått krav oppfyller reelt parkeringsbehov. Teknisk infrastruktur og offentlig tjenestetilbud Ingen. Samfunnssikkerhet Ingen. Friluftsliv Ingen. Barn og unges oppvekstsvilkår Ingen. SAMLET VURDERING: Parkeringskravene er vurdert ut fra antatte reelle parkeringsbehov i området. Det vurderes ikke at endringene vil ha noen vesentlige er Side 12 av 13

13 3.5 Samla vurdering av endinger fra overordna plan. Konsekvensen av de ulike endringene fra vedtatt kommuneplan/reguleringsplan går først og fremst på volum av bebyggelse og økt antall turister i området. Samlet vil både byggevolum og antall brukere øke. Endringen vil være positiv i forhold til økonomiske ringvirkninger for Meråker alpinsenter, lokale forretninger, byggentreprenører og næringsliv forøvrig. Økt utnyttelesgrad gir mer effektiv arealbruk av avsatte byggeområder og reduserer framtidig press på å ta i bruk nye uberørte områder. Negative er kan det bli i forhold til økt trafikk på veger med begrensa kapasitet, økt synlighet av bebyggelsen i naturlandskapet og flere turister som bruker utmarksområdene i konflikt med reindriftsnæringen. Samlet vurderes endringen å ha flere positive enn negative er for lokalsamfunnet i Meråker Side 13 av 13