Samferdselspakke fase 2. Forside Rapport 7. KVU Kristiansandsregionen. rapport. Gående i vestre del av Kvadraturen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samferdselspakke fase 2. Forside Rapport 7. KVU Kristiansandsregionen. rapport. Gående i vestre del av Kvadraturen"

Transkript

1 Samferdselspakke fase 2 for Kristiansandsregionen KVU Forside Rapport 7 KVU Kristiansandsregionen rapport Gående i vestre del av Kvadraturen 1

2 Her befinner vi oss: Vest-Agder fylke Kristiansand kommune Kvadraturen - undersøkelsesområdet 2

3 Forord Denne rapporten er en del av Statens vegvesens arbeid med konseptvalgutredningen (KVU) for Kristiansandsregionen. Hensikten med arbeidet har vært å sette fokus på gående som gruppe og på deres bruk av Kvadraturen. Dette er viktig for å få mer kunnskap om denne trafikantgruppen og viktig for KVUen i arbeidet med å utrede en fremtidig transportløsning for Kristiansandsregionen. Arbeidet bygger på metodikk utviklet av Gehl Architects. Vi håper arbeidet også kan brukes i Kristiansand kommunes arbeid med byutviklingen ved å øke kunnskapen om gående i Kvadraturen. Rapporten vil også være et innspill til Vegdirektoratets pågående arbeid med utvikling av kunnskap og metodikk for gående. Rapporten er utarbeidet av landskapsarkitekt Kristin Evjen. Hun har stått for gjennomføring av registreringene, vurdering av metode, analyser, bearbeiding av data, illustrasjoner og utarbeiding av ferdig rapport. Gunnar Ridderström og Eva Preede fra Statens vegvesen har veiledet under arbeidet. Tønsberg 15. oktober 21 3

4 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Del Innledning Byer i endring Gående Metode Del Metode Opphold... 4 Del Oppsummering Opphold og gående i Kvadraturen Del Vegen videre Gangforbindelse mellom Fiskebrygga og Torvet Del Vedlegg

5 DE 1 INNEDNING Byliv er byens største attraksjon! Flere veier fører til økt trafikk. Bedrede forhold for syklister, fører til at flere sykler Byer for gående er ATTRAKTIVE BYER Bedrede forhold for gående fører ikke bare til at flere går; det styrker BYIVET 5

6 1.1 Innledning I arbeidet med konseptvalgutredningen (KVU) for Kristiansandsregionen, har det vært ønskelig med økt kunnskap om gående som trafikantgruppe. Konseptvalgutredning (KVU) er en utredning i tidlig fase for store samferdselsprosjekter som analyserer transportbehov og andre samfunnsbehov og vurderer ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter). En KVU skal avklare forholdet mellom restriktive tiltak for biltrafikken, satsing på kollektivtrafikk, gange og sykkel, stimulerende tiltak, videre utbygging av hovedvegsystemet og forhold knyttet til arealbruk og utbygging i regionen. Gående er en selvstendig trafikantgruppe som skal være med i vurderingene rundt valg av konsept. Fra før eksisterer det lite kunnskap på området. Statens vegvesen Vegdirektoratet utga i serien Byens liv-gaten som sosial arena fra byene Oslo, Bergen, Trondheim og Hamar. Målsettingen med prosjektet var å utvikle gode metoder for å vurdere samvirket mellom trafikkløsninger, byens form og funksjon og publikums bruk og trivsel i byrommene. Vegdirektoratet har lenge hatt planer for å utarbeide en strategi for gående. Arbeidet med denne er igangsatt høsten 21. Foruten å øke kunnskapen om gående i sentrum av Kristiansand, vil denne rapporten også være et innspill til dette arbeidet. De senere årene er det satt nytt fokus på by og byliv både nasjonalt og internasjonalt. I Statens vegvesen er prosjektene Byens liv (som nevnt over), og Bystrategi Region sør eksempler på dette. Hovedmålet for Statens vegvesen Region sør er å bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling i byområdene. Nær halvparten av jordas befolkning bor i dag i byer, og dette tallet er stigende. Byer står for det største energiforbruket og slipper ut 8 prosent av verdens drivhusgasser. Samtidig muliggjør høye konsentrasjoner av mennesker, næring og transportsystemer tiltak som monner i klimasammenheng. Vegtransport står i gjennomsnitt for 2 prosent av de totale klimagassutslippene, og i de større byene er tallet 5 prosent. Bilen legger også beslag på store arealer i form av veier, gater og parkering, og bidrar til lokal luft- og støyforurensning. Arealbruk og trafikkløsninger som innebærer mer miljøvennlig transport, mindre bilbruk, flere kollektivreiser og en større andel gående og syklende vil derfor kunne gi store miljø- og samfunnsmessige gevinster. Å bo tett i byer, med arbeidsplassen og det vi ellers trenger i kollektiv-, gang- eller sykkelavstand, gir derfor den beste uttellingen. Attraktive byer - byer der folk ønsker å bo, jobbe og oppholde seg - er derfor et viktig element i arbeidet med mer miljøvennlige trafikkløsninger. I Kristiansand, i likhet med byer ellers i landet, har fremveksten av handels- og næringsparker utenfor byene ført til at nærings- og servicevirksomhet med kunder og ansatte flyttes ut av sentrum. 6

7 Sørlandsparken er det viktigste handels- og næringsområdet i regionen. Omsetningsøkningen bare i fjor var på 16,9 prosent og forventes å stige, blant annet som følge av at store aktører som Ikea etablerer seg i området. Dette har bidratt til at Kvadraturen gradvis taper kampen om arbeidsplasser og næringsvirksomhet, og stadig flere må transporteres over større avstander. Tilgjengeligheten til Sørlandsparken er i stor grad bilbasert. En revitalisering av Kvadraturen, med et rikt byliv, flere arbeidsplasser, variert boligmasse og mer handel, vil derfor bidra i positiv retning også for trafikkavviklingen i området. Oppgradering av eksisterende byrom og utvikling av nye er viktige tiltak for å stimulere til økt bruk. Vi har få data som sier noe om hvor mange som oppholdt seg i byrommene før, men oppgraderingen av Markens og etableringen av Fiskebrygga har etter all sansynlighet ført til flere brukere og ikke bare en omfordeling. Kvadraturens randsone representerer derfor et uutnyttet potensial i denne sammenhengen Målsetning Målet med rapporten er å tilegne seg mer kunnskap om gående i sentrum av Kristiansand i forbindelse med utarbeidelse av KVU for Kristiansandsregionen. ite arbeid er gjort på dette området tidligere, og det bør jobbes videre med å utvikle metoder som fanger opp trender og sosiale og atferdsmessige endringer som fører til nye måter å bruke byen på. I første omgang er målet å bruke dataene som ble samlet inn til å dokumentere situasjonen for gående på undersøkelsestidspunktet. Materialet brukes deretter til en viss teoretisering rundt gåendes bruk av byen. Statens vegvesen håper også at rapporten kan være et bidrag til kommunens videre arbeid med byutviklingen i Kristiansand. Den levende byen kan hevde seg i konkurranse med kjøpesenteret. Byen kan tilby det Sørlandsparken ikke har: Byliv. Arbeidet med å styrke bylivet er derfor kanskje det aller viktigste bidraget til en styrking av Kristiansand som kommune-, region- og landsdelssenter. iv i byen oppnås best gjennom å sette fokus på de gåendes ønsker og behov. Kristiansand sentrum har de aller beste forutsetninger både topografisk og i utstrekning for å bli en "gå-by"! 7

8 1.2 Byer i endring Tre viktige utviklingstrekk: Byrommets historiske funksjon som markedsplass, møteplass og trafikkrom har endret seg dramatisk de siste hundre årene: Bilen dominerer byen i stadig større grad, markedsplassen er semiprivatisert, og digitale medier har bidratt til endrede omgangsformer og nye møteplasser. Byplanlegging i det 2. århundre har i stor grad dreid seg om å gi bilen plass. Veier, gater og parkering legger beslag på store deler av byenes samlede areal. I takt med denne utviklingen har vilkårene for mennesker i by blitt stadig dårligere. Handel og næringsvirksomhet flyttet i første omgang innendørs, deretter videre til næringsområder og kjøpesentra utenfor byen. Utviklingen innen data og telekommunikasjon fører til at vi "når" hele verden fra vår egen stue. Vi er ikke lenger avhengige av å være fysisk til stede for å snakke sammen, handle, studere eller jobbe. Endret bruk av byrom (19 til 2) Aktivitet som er uavhengig av kvalitet Aktivitet som oppstår ved kvalitet Frivillig aktivitet (rekreasjon) Nødvendig aktivitet Bilinvasjon Offentlige byrom Gågater Trafikkbegrensende tiltak Gehl Architects Figur 1 Figuren viser hvordan bruken av byrommet har endret seg de siste 1 årene. Rundt forrige århundreskifte var det de nødvendige aktivitetene som dominerte bybildet. I dag er det meste av aktiviteten knyttet til frivillige aktiviteter og rekreasjon. De foregår der det legges til rette for det i form av gode steder der folk ønsker å være. 8

9 Børsparken (øverst) og Rådhusgaten. Foto: F. Køhn (www.dbva.no) Gyldenløves gate. Foto: Kristin Evjen "Tomme" gater? - alle bilene mangler! Dette bildet fra rundt 191 viser et gatemiljø dominert av mennesker som antakelig bor i området. Noen jobber kanskje, andre leker, går tur eller er på vei til nødvendige gjøremål - men man er også en del av en sosial sammenheng. Mange av dagens gater er dårlig egnet som ramme om sosiale aktiviteter. Det er lite plass å oppholde seg på, og støy, biler i fart og fulle gaterom er andre negative faktorer. Endret plassbruk (19 til 2) Figuren baserer seg på informasjon fra Kunstakademiets Arkitektskole i København v/ Bo Grönlund 19 Gamle byområder 2 Nye byområder, høy tetthet 2 2 Nye byområder, lav tetthet Nye byområder, forsteder Husholdningenes gjennomsnittstørrelse 4 1,8 2 2,2 Boareal per person 1 kvm 6 kvm 6 kvm 6 kvm Antall beboere per 1 kvm bebygget areal 1 1,7 1,7 1,7 Antall boenheter per dekar Antall innbyggere per dekar 2 innb/dekar 3 innb/dekar 42 innb/dekar 17 innb/dekar Antall meter vei per dekar 2 2 m/dekar 23 m/dekar 35-5 m/ dekar 46-7 m/ dekar Figur 2 (Illustrasjon Gehl Architects) Figuren viser hvor mye mer plass mennesker omgir seg med i dag sammenlignet med for hundre år siden. Det eneste som har endret seg lite, er antall meter veg i tette byområder. En gatestruktur er relativt fast og forklarer dette, men det forteller ingen ting om hvor mye plass bilen tar i gatene i dag. Det er interessant å merke seg at antall meter går fra en dobling til en tredobling i forstedene der transportbehovet er stort. 9

10 Den amerikanske journalisten Jane Jacobs var en av de første som for alvor satte søkelys på følgene av moderne byplanlegging gjennom boka "ife and death of great American cities" i Ti år etter, i 1971, kom den danske arkitekten Jan Gehl med boka "ivet mellem husene". Hans arbeid har hatt stor betydning for fokus på den menneskelige dimensjon i byplanlegging. I dag jobbes det aktivt med byliv på mange fronter. evende byer der mennesker trives har positive ringvirkninger for langt mer enn lokalmiljøet. Jan Gehl hevder at man langt på vei kan løse mange byrelaterte problemer ved å la mennesket stå i sentrum for planlegging. evende, trygge, bærekraftige og sunne byer er målet. Fokus på byliv - byens største attraksjon og aktivum - vil på ulike måter bidra til dette. Gode forhold for gående og syklister er et av de viktigste bidragene. I boka The Rise of the Creative Class (22) ser økonomen og samfunnsviteren Richard Florida på kreativitet som en nøkkeldrivkraft i etterkrigstidens økonomi. Den kreative klasse i samfunnet består av innovatører som skaper kommersielle produkter og forbruksvarer ved hjelp av kreativitet og kunnskap. Denne gruppen har økt voldsomt i takt med de siste tiårs dreining i økonomien, - vekk fra jordbruk og tradisjonell industri, og i retning teknologi, forskning, utvikling og data. Den kreative klasse etterspør urbane kvaliteter og det Florida kaller "Street level culture". Byer som kan tilby dette, vil vinne kampen om de kreative hodene - og følgelig også være fremtidens økonomiske vinnere. Som et paradoks til at mennesker nå har mulighet for å leve livet fra lenestolen ved hjelp av en PC, søker vi bylivet som aldri før. Sharing - inspiration - learning - innovation er sentrale begreper i ny teori om byen. Per Riisom bruker begrepet "det fjerde byrom" om overgangssoner mellom offentlige og private rom. Her fremmes kunnskapsdeling, læring, inspirasjon og innovasjon gjennom kommunikasjon og nettverksbygging. Eksempler på det fjerde byrom er kaffebarer med internett og bedriftskantiner og andre områder i private bygninger som åpnes for offentligheten. En attraktiv by er altså langt mer enn et knutepunkt; den fungerer som motor og drivkraft i samfunnsutviklingen. I Kristiansand er dette nedfelt i Kvadraturplanen og forslaget til ny kommuneplan: Kommunen ønsker å legge til rette for at Kvadraturen blir et attraktivt, vitalt og identitetsbærende senter for hele Agder, med et rikt kulturtilbud, mangfoldig handels- og servicevirksomhet, attraktive byrom, god arkitektur og ivaretakelse av egenart. (Fra forslag til ny kommuneplan ) 1

11 1.3 Gående Å gå handler ikke bare om å transportere seg fra et sted til et annet. Gående er en viktig katalysator for generering av byliv. Gående skiller seg fra andre trafikantgrupper; de forflytter seg langsommere, er mer fleksible, behøver mindre plass og relaterer seg til byen og byens og byrommenes skala på andre måter enn for eksempel bilistene. Den helsemessige gevinsten ved å gå er et annet viktig aspekt. Folkehelsa trues av livsstilssykdommer, blant annet som en følge av for lite fysisk aktivitet. Det er ikke så mye som skal til: 3 minutters daglig mosjon av moderat intensitet, gir en betydelig helsemessig gevinst 1). Når vi samtidig vet at over seksti prosent av alle bilturer er kortere enn tre kilometer, er potensialet for å la bilen stå og ta beina fatt, stort! Det tredje aspektet er miljøet. Å gå er den reneste av alle transportformer. Med referanse til at over halvparten av bilturene som tas er så korte at de fleste kunne gått eller syklet, kunne miljøet vært spart for store mengder utslipp, samt at forbruket av energi i form av fossilt brensel kunne vært betraktelig redusert. Å bruke beina i stedet for bilen gir altså god uttelling både for samfunnet og den enkelte. Bakgrunnen for at mange likevel velger bilen, er sammensatt. Avstand og tilrettelegging antas å være viktig i denne sammenhengen. Når det gjelder avstand, går mange gjerne flere kilometer, mens for andre er selv de korteste gåturer forbundet med mye besvær. 5 meter er likevel det man regner som "akseptabel gangavstand". Friske mennesker tilbakelegger den strekningen på litt mer enn fem minutter ved en hastighet på 5,4 km/t, forutsatt at man kan bevege seg relativt uhindret. Hvor langt man er villig til å gå, avhenger også av rutas kvaliteter. En spennende og opplevelsesrik gåtur kan gjerne være lang, mens korte turer kan i motsatt fall oppleves som lange der forholdene for gående er dårlige. Opplevelsesrike ruter i by får man der den menneskelige dimensjon er ivaretatt. Utgangspunktet for å oppnå det, er å legge til rette for enkle, universelle, menneskelige aktiviteter som å gå, stå, sitte, se, høre og snakke. Jan Gehl bruker begrepet "byen i øyehøyde" (Gehl, 21). I gangfart trer byens kvaliteter og mangler tydelig fram. Det er avgjørende å legge godt til rette for gående dersom vi vil øke antallet gående. I en tid der det kjempes hardt om byens arealer, er det en fordel at fotgjengere tar liten plass. På to fortau á 3,5 meter, to sykkelstier á 2 meter og en tofelts veg, kan henholdsvis 2. fotgjengere, 1. syklister og 1-2 biler passere per time (Gehl 21). Biler fyller altså ti ganger mer enn fotgjengere, og fem ganger mer enn syklister. Ti sykler kan parkeres på hver biloppstillingsplass - og fotgjengerne "parkerer" hjemme! 1) Helsedirektør Bjørn-Inge arsen i forbindelse med europeisk mobilitetsuke "Reis smartere - ev bedre" september 21. Plassbruk i gaterommet for ulike trafikantgrupper 1-2 biler 1 syklister 2 fotgjengere Figur 3: Der det er plass til 1-2 biler, er det plass til 1 som sykler og 2 som går! 11

12 1.4 Metode Metoden for telling og registrering av gående som ble brukt i Kristiansand er utviklet av Gehl Architects (www.gehlarchitects.com). Jan Gehl representerte en helt ny tilnærming til byutvikling da han ga ut boka ivet mellem husene i 1971 (Gehl1971). Han har jobbet systematisk med bylivsregistreringer i flere tiår, og har satt fotgjengere og syklister på dagsorden i store deler av verden. Gehls metodikk er så langt den eneste for den type registreringer vi har foretatt i Kristiansand. Datagrunnlaget som rapporten bygger på ble innhentet i løpet av to dager i juni. Intensjonen med dette arbeidet har ikke vært å foreta en vitenskapelig undersøkelse, men å peke på noen tendenser i gåendes bevegelsesmønster og bruk av by. Sammen med lokalkunnskap og observasjoner er rapporten et bidrag til det videre arbeidet med trafikkløsninger og byutvikling. Tellingene forgår med manuelle tellere. Registreringene 1) er foretatt på følgende måte: 1. Tellinger av gående over et gitt snitt på kartet i femten minutter. Dette tallet multipliseres med fire for å komme fram til antall passeringer per time. 2. Registrering av opphold i utvalgte byrom en gang per time. Det gir et øyeblikksbilde av hvor mange som oppholder seg i rommet og hva de foretar seg (stå, sitte osv). Fotgjengere som passerer igjennom byrommet tas ikke med. 1) Se registreringsskjema (vedlegg 2) på de bakerste sidene i rapporten. 12

13 DE 2 Registreringer 13

14 Gående

15 15

16 1C 2.1. Metode Snittlinjene er markert på kartet under (figur 4). Personen som teller registrerer alle gående som passerer over den imaginære linja (som markert på kartet) i begge retninger. Tellingene utføres 15 minutter av hver klokketime, og multipliseres deretter med fire for å komme fram til antall passerende for denne timen. (På steder med svært mange gående, kan man heller velge å telle 5 minutter (og multiplisere med 12) eller 1 minutter (og multiplisere med 6)). Tallene føres inn i et skjema, og spesielle forhold som kan ha betydning for resultatet, som for eksempel været, noteres. Skjemaet som ble brukt finnes som vedlegg bakerst i rapporten. Av praktiske årsaker ble det lagt inn to pauser i løpet av dagen (kl og kl.19-2). Disse periodene finnes det ikke data for. Tellingene er utført etter en metode som er utviklet av Gehl Architects (www.gehlarchitects.com). Tellesnittenes plassering 1B 1A 2A 3B 3A 3C 4A 4C 5A 5C 8A 8B Tordenskjolds gate Kristian IVs gate H.Wergelands gate Skippergata 6A Festningsgata 6B 6C Gyldenløves gate Rådhusgata 1C Vestre strandgate 4B 7A 2B 2C 9A 9B 5B 1A 1B 9C 7C 8C 7B Tollbodgata Dronningens gate Kongens gate Østre Strandgate 11A 11B 11C N 1 m Figur 4: Snittlinjene i sentrumsområdet av Kristiansand 16

17 Tellingene ble foretatt ved 33 ulike tellesnitt i sentrumsområdene i Kvadraturen mandag 14.juni mellom kl.7 og 22., med unntak av timene og Snittene er lagt i og omkring de mest sentrale gatene og byrommene i sentrum av Kristiansand, og fanger dermed opp det meste av fotgjengertrafikken inn og ut av sentrale områder i sentrum. Været var skiftende, med store mengder nedbør i timen mellom kl.12 og 13. Dataene viser en reduksjon for de fleste snittene denne timen. Den store reduksjonen fra timen før forsterkes antakelig ytterligere av at lunsjpausen er over for mange. Tellingene gir et bilde av hvordan trafikken av gående fordeler seg i det aktuelle området denne dagen Fotgjengerintensitet I avhandlingen The street as an extended road notion (illebye 26) som bygger på registeringer i fire norske byer (Hamar, Bergen, Trondheim og Oslo), opereres det med tre intervaller for antall passeringer per time (pedestrian intensity): lav fotgjengerintensitet: færre enn 3 middels fotgjengerintensitet: mellom 3 og 1 høy fotgjengerintensitet: flere enn 1 1 ) Trengselsgrense sier noe om hva som er akseptable plassforhold for gående. Gehl opererer med en trengselsgrense på 13 gående per meter gangareal per minutt (Gehl, J. Byer for mennesker, København 21), mens W.H.Whyte i Project for Public Spaces i New York (www.pps.org) definerer uholdbar trengsel til flere enn 23. Dersom Gehls grenseverdier legges til grunn, er Markens langt under dette tallet. Trengselsgrensen for Markens er 78, mens det høyeste antall passeringer i løpet av en time ligger i underkant av 25. Her er det plass til mange fler! Alle tall baserer seg på gjennomsnittlig antall passeringer de timene som er registrert. illebyes gruppering benyttes videre i denne rapporten, først og fremst fordi det forenkler framstillingen av datamaterialet. Inndelingen synes også hensiktsmessig ut fra den visuelle opplevelsen av antall gående i de ulike kategoriene. Begrepet "intensitet" er noe misvisende, da et smalt gangareal vil oppleves å ha en høyere fotgjengerintensitet enn et bredt med det samme antall gående. Gjennomstrømning per meter gangareal er et mål som blant annet brukes for å finne en gates eller fortaus trengselsgrense 1). Dette ville vært et bedre utgangspunkt for å måle fotgjengerintensitet, men er komplisert å gjennomføre. I denne sammenhengen er det hvor mange som går som er interessant - ikke hvor tett de går - og begrepet fotgjengerintensitet brukes her bare for å oppnå en hensiktsmessig inndeling. 17

18 Formelle og uformelle ganglinjer Gateløpene utgjør de formelle ganglinjene i sentrum av Kristiansand. Kvartalsstrukturen har, som et av de viktige særtrekkene for byen, ligget tilnærmet fast siden byen ble grunnlagt. De uformelle gangforbindelsene oppstår der det er mulighet for en kortere veg. To av kvartalene der dette er mulig, er i dag kjøpesentra; ille Markens og Sandens. Disse "snarvegene" er ikke tatt med her, men kan være interessante ved eventuelle tellinger på et senere tidspunkt. ille Markens Sandens Uformelle gangveger i Kvadraturen Figur 5: De røde linjene viser gangveger utenom det etablerte gatenettet Tellesnittene Snittene behandles enkeltvis, og vises på kartet med en rød linje og snittets nummer. Tabellen i kartbildet viser trafikken av gående for ulike tidsintervaller i løpet av dagen. Grupperingen er gjort etter illebyes metode (illebye, 26). Flere av tellesnittene viser en stigning den siste timen (kl.21-22). Spesielt for områdene rundt de mest brukte byrommene,torget og Fiskebrygga, hadde det vært interessant å fortsette tellinger etter kl.22 -for eksempel til en time etter at utestedene stengte. Et diagram viser fordelingen av gående med eksakte tall. Diagrammene for alle tellesnitt finnes også som vedlegg bakerst i rapporten. Angående tidsintervallene synes butikkenes åpningstider å styre svært mye av fotgjengertrafikken i undersøkelsesområdet. Tidsrommet mellom kl.1 og 18 vil derfor være av spesiell interesse for å danne seg et inntrykk av det maksimale antall gående - som her på en sommerhverdag utenom ferieperioden. Tellinger fra denne perioden på dagen viste da også at Markens er en av de gatene i Norge med høyest fotgjengertetthet! (illebye,26)(bylivsrapporter) Den typiske kveldstrafikken til og fra utesteder ville vært bedre illustrert ved å begynne tellingene kl.19 eller 2. Grunnen til at kvelden registreres fra kl.18, er til dels mangel på data i timen mellom kl.19 og 2, men også at butikkene stenger kl.18. Det antas at noe av trafikken i timen etter stengetid er et etterslep av gående på vei hjem fra butikkene. Rent telleteknisk vil tidspunktet for tellingen (15 minutter i løpet av timen) også spille en rolle. I dette tilfellet vil tellinger basert på de første femten minuttene etter kl.18 antakelig avvike fra tellinger det siste kvarteret den samme timen. 18

19 Snitt 1A: Vest for "Slottet" 1A Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 117 (176 kl.9-1) 1B kl (176 kl.9-1) kl (168 kl.15-16) kl (92 kl.21-22) Snitt 1B: Tordenskjoldsgate 1B 1B Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Topp ved lunsjtid og jobbslutt, kl med hhv. 256 og 252 passeringer. N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 14 (256 kl.11-12) kl (84 kl.9-1) kl (256 kl.11-12) kl (14 kl.18-19) Kommentarer: De fleste passeringer umiddelbart før og etter butikkene åpner, samt ved jobbslutt. Port inn til Kvadraturen. Fotgjengerintensitet Fotgjengerintensitet 19

20 Snitt 1C Vestre Strandgate 1C Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Svært lav trafikk av gående. Mest ved arbeidsdagens start og slutt, og rundt lunsj. N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 78 (132 kl.12-13) kl (112 kl.8-9) kl (132 kl.12-13) kl (76 kl.18-19) Fotgjengerintensitet Fotgjengerintensitet Snitt 2A Kristian IVs gate 1B 2A Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Få gående inn i Kvadraturen i Kristian IVs gt. De fleste fra bussmetrostoppet og jernbanen går antakelig inn H.Wergelandsgt. (snitt 2B). N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 16 (26 kl.14-15) kl (124 kl.9-1) kl (212 kl.14-15) kl ( ) 2

21 Snitt 2B Henrik Wergelandsgate 2B Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Den viktigste inngangen til Kvadraturen fra buss og tog langs V. Strandgate. En klar topp rundt kontor-slutt. N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 272 (552 kl.15-16) kl (224 kl.9-1) kl (552 kl.15-16) kl (196 kl.18-19) Fotgjengerintensitet Fotgjengerintensitet /M M Snitt 2C Skippergata Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: 2C Kommentarer: ite gangtrafikk. Overraskende med topp en time senere enn i H.Wergelandsgt. (Kan ha sammenheng med telletidspunkt de angjeldende timene.) N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 195 (444 kl.16-17) kl (18 kl.9-1) kl (444 kl.16-17) kl (188 kl.18-19) 21

22 Snitt 3A Tordenskjolds gate 3A Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: av fotgjengerintensitet hele dagen. Flest ved arbeidsslutt, kl Her ble det også registrert syklister. (Se vedlegg)flere syklister enn gående de første to timene, og omtrent like mange kl (ca.3). En viktig sykkelåre inn/ut av Kvadraturen. N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 168 (384 kl.15-16) kl (136 kl.9-1) kl (384 kl.15-16) kl (186 kl.18-19) Snitt 3B 1B 3B Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Antall gående fordobles når butikkene åpner, holder seg høyt gjennom dagen, og faller så til en fjerdedel (fra 652 til 184) når butikkene stenger. N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 441 (84 kl.11-12) kl (28 kl.9-1) kl (84 kl.11-12) kl (184 kl.18-19) Fotgjengerintensitet Fotgjengerintensitet M M 22

23 Snitt 3C Kristian IVs gate 3C Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 174 (284 kl.11-12) kl (112 kl.9-1) kl (312 kl.15-16) kl (2 kl.18-19) Snitt 4A Henrik Wergelands gate 4A Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Her er det nesten dobbelt så mange gående som i Markens (snitt 4B) mellom kl.8 og 9. Antall passerende bortimot halveres allerede mellom 15 og 16. Kan tyde på at mange går her til og fra jobb, og kun krysser Markens. Antallet er høyt også kl.12-13(64). N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 325 (644 kl.11-12) kl (376 kl.9-1) kl (644 kl.11-12) kl ( ) Kommentarer: Mer enn en fordobling av gående i butikkenes åpningstid. Fotgjengerintensitet Fotgjengerintensitet M M 23

24 Snitt 4B Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: N 4B Kommentarer: Et av de tre travleste tellesnittene, med en femdobling i timen før butikkene åpner, og et markant fall etter stengetid. En økning på 8 passeringer i lunsj-timen kl sett i forhold til timene før og etter. Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 91 (198 kl.11-12) kl (14 kl.9-1) kl (198 kl.11-12) kl (692 kl.18-19) Fotgjengerintensitet Fotgjengerintensitet M/H M H M Snitt 4C Skippergata 1B 4C Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Medium tetthet i butikkenes åpningstid, også her en topp kl (628). N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 345 (692 kl.15-16) kl (472 kl.9-1) kl (692 kl.15-16) kl (188 kl.18-19) M M 24

25 Snitt 5A Gyldenløvesgate 5A Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Høyest mellom 1 og 16. Noe stigende på kvelden, antakelig pga. spisesteder i Gyldenløvesgate. N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 171 (48 kl.11-12) kl (124 kl.9-1) kl (48 kl.11-12) kl (96 kl.21-22) Snitt 5B Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: B Kommentarer: Det travleste tellesnittet i Kvadraturen, og et av de mest trafikkerte punktene i landet på tilsvarende tid, dag og årstid. Tre-fire ganger så mange gående i butikkenes åpningstid som resten av dagen. N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 195 (2484 kl.11-12) kl (7 kl.9-1) kl (2484 kl.11-12) kl (436 kl.18-19) Fotgjengerintensitet Fotgjengerintensitet H M H M 25

26 Snitt 5C Rådhusgata Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: C Kommentarer: En dobling til tredobling av gående mellom 1 og 12, noe som tyder på at Torvet med kafeer og benker brukes rundt lunsjtid. En reduksjon i antall gående med over 6 prosent fra kl.12 til 13 kan antakelig forklares med et kraftig regnvær denne timen. N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 418 (1124 kl.11-12) kl (46 kl.9-1) kl (1124 kl.11-12) kl (196 kl.18-19) Fotgjengerintensitet Fotgjengerintensitet M M M Snitt 6A Kirkegata 1B 6A Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Også her er det en topp rundt lunsj-tid i likhet med de andre tellingene rundt Torget. Svak stigning i antallet fra kl.2 som kunne vært interessant å registrere videre utover kvelden. N Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 258 (52 kl.11-12) kl (24 kl.9-1) kl (52 kl.11-12) kl (188 kl.18-19) M 26

27 Snitt 6B Gyldenløves gate 6B Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Forholdsvis lite forskjell mellom dagtid og kveld. Svake topper rundt lunsj, arbeidstidens slutt og etter butikkene stenger. N Hele dagen (17-22) Antall (maks) 138 (26 kl.11-12) kl (14 kl.9-1) kl (26 kl.11-12) kl (18 kl.18-19) Fotgjengerintensitet Snitt 6C Rådhusgata 6C Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Det ble også registrert syklister her, og det er flere syklister enn gående kl.7-1 og Selv om tallene både for gående og syklister er lave, er dette en av gatene som brukes til sykling. (Tall for sykkel ikke oppgitt.) Hele dagen (17-22) Antall (maks) 122 (228 kl.11-12) kl (116 kl.7-8) kl (228 kl.11-12) kl (16 kl.18-19) Fotgjengerintensitet N 27

28 Snitt 7A Rådhusgata Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: A Kommentarer: ite trafikkert tellesnitt hele dagen. Noe mer når butikkene åpner, rundt lunsj og ved arbeidsslutt. Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 68 (156 kl.11-12) kl (68 kl.8-9) kl (156 kl.11-12) kl (52 kl.18-19) Fotgjengerintensitet Fotgjengerintensitet N Snitt 7B Kirkegata 1B Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: 7B Kommentarer: Medium fotgjengertetthet de fleste timer mellom kl.8 og 18. Nesten 4 passeringer mellom 8 og 9 tyder på mange gående på vei til jobb i området. Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 357 (592 kl og 15-16) kl (392 kl.8-9) kl (592 kl og 15-16) kl (288 kl.2-21) M M N 28

29 Snitt 7C Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: C N Kommentarer: Det nest mest trafikkerte snittet (etter 5B) i gjennomsnitt og mens butikkene er åpne, men det travleste på kveldstid. Mange kafeer og restauranter i området forklarer antakelig dette. Antallet synker forholdsvis raskt, og tellinger videre utover kvelden hadde vært interessante. Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 16 (1824 kl.11-12) kl (764 kl.9-1) kl (1824 kl.11-12) kl (9 kl.18-19) Fotgjengerintensitet Fotgjengerintensitet H M H M Snitt 8A Tollbodgata Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: A Kommentarer: Kun kl er det medium fotgjengertetthet her, ellers lav. Antallet passeringer fem-seksdobles mellom 9 og 1 sammenlignet med timen før, noe som tyder på at mange bruker Tollbodgata for å komme til butikkene i Markens både butikkansatte og kunder. Hele dagen (17-22) Gjennomsnitt pr.time (maks) 174 (392 kl.11-12) kl (292 kl.9-1) kl (392 kl.11-12) kl (98 kl.18-19og 2-21) N 29

30 Snitt 8B Dronningens gate Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Forholdsvis jevn trafikk av gående gjennom dagen. Topp rundt lunsj og kl og De to siste avviker fra de fleste andre snittene, der toppen ligger mellom 15 og 16. Hele dagen (17-22) Antall (maks) 239 (48 kl.11-12) 8B kl (256 kl.9-1) kl (48 kl.11-12) kl (216 kl.2-21) N Snitt 8C 1B Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: På grensen mellom lav og medium fotgjengertetthet mye av dagen. Oppholdsregistreringene viser at svært få stopper, men som tellingene viser er det ganske mange som går. Det kan være en korridor ned mot sjøen/fiskebrygga. 8C Hele dagen (17-22) Antall (maks) 249 (524 kl.11-12) Fotgjengerintensitet Fotgjengerintensitet kl (236 kl.9-1) kl (524 kl.11-12) kl (252 kl.18-19) M N 3

31 Snitt 9A Gyldenløves gate Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: 9A Kommentarer: Dette tellesnittet har medium fotgjengertetthet dagen sett under ett. (av morgen og kveld.) Til sammenligning har Skippergata i dette området kun en tredjedel av antall passeringer. Det kan tyde på at Gyldenløves gate er den viktigste forbindelsen for gående mellom rutebilstasjonen og sentrum. N Hele dagen (17-22) Antall (maks) 39 (6 kl.16-17) kl (184 kl.9-1) kl (6 kl.16-17) kl (34 kl.18-19) Fotgjengerintensitet Fotgjengerintensitet M M Snitt 9B Rådhusgata Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: 9B Kommentarer: Mest trafikk av gående i butikkenes åpningstid, med en topp mellom kl.14 og 16. Kort vei mellom Torgområdet og Rutebilstasjonen kan være noe av forklaringen. N Hele dagen (17-22) Antall (maks) 196 (412 kl.15-16) kl (176 kl.9-1) kl (412 kl.15-16) kl (132 kl.18-19) 31

32 Snitt 9C Vestre Strandgate Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Kun to tellesnitt krysser Vestre Strandgate. Begge har et svært lavt antall passeringer. Denne gaten er sterkt trafikkert med mange fotgjengerbarrierer i form av trafikklys og kryssing av gater, lite program på bakkeplan og mangel på attraksjoner (ref. Gehl..) -med andre ord en lite attraktiv gate for gående. 9C Hele dagen (17-22) Antall (maks) 115 (148 kl.12-13) Fotgjengerintensitet N kl (132 kl.7-8) kl (148 kl.12-13) kl (14 kl.18-19) Snitt 1A Tollbodgata Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Snittene 1A-C i de nedre kvartalene ved containerhavna har alle et lavt antall gående. Tollbodgt., Dronningensgt. og Kongensgt. munner ut i Vestre Strandgt. med mye trafikk og omgivelser som er lite tilrettelagt for fotgjengere. Denne delen av sentrum har få butikker og lite program som trekker gående. 1A Hele dagen (17-22) Antall (maks) 88 (144 kl.12-13) Fotgjengerintensitet N kl (92 kl.8-9 og 9-1) kl (144 kl.12-13) kl (92 kl.2-21) 32

33 Snitt 1B Dronningens gate Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: B Kommentarer: Se snitt 1A. N Hele dagen (17-22) Antall (maks) 134 (188 kl.15-16) kl (168 kl.8-9) kl (188 kl.15-16) kl (168 kl.2-21) Fotgjengerintensitet Snitt 1C Kongens gate Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Se snitt 1A. 1C Hele dagen (17-22) Antall (maks) 32 (641 kl.17-18) Fotgjengerintensitet N kl (28 kl.8-9) kl (64 kl.17-18) kl (64 kl.2-21) 33

34 Snitt 11A Gravane Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Det eneste tellesnittet med flere passerende på kvelden enn på dagen. Generelt lav trafikk, med topper til lunsj, ettermiddag/ tidlig kveld og kl Dette til tross for at Fiskebrygga er et av de mest populære byrommene i Kvadraturen (etter Torget). 11A Hele dagen (17-22) Antall (maks) 83 (16 kl.21-22) Fotgjengerintensitet N kl (64 kl.9-1) kl (14 kl.11-12) kl (16 kl.21-22) Snitt 11B Gravane (kaia) Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: Flere av timene mellom 7 og 22 var det ingen som passerte dette tellesnittet. Kl og fra kl.18 var de tidspunktene flest passerte, noe som er sammenfallende med registrering av opphold på Fiskebrygga. Hele dagen (17-22) Antall (maks) 2 (64 kl.11-12) kl (8 kl.9-1) kl (64 kl.11-12) kl (56 kl.21-22) Fotgjengerintensitet 11B N 1 m 34

35 Snitt 11C Nodeviga (brua) Antall passeringer per time mellom kl.7 og 22: Kommentarer: De fleste passerer mellom kl.17 og 19. Noen syklister, de fleste kl (28). Hele dagen (17-22) Antall (maks) 44 (8 kl.17-18) kl (48 kl.8-9) kl (8 kl.17-18) kl (72 kl.18-19) Fotgjengerintensitet 11C N 35

36 Gående i Kvadraturen, oppsummeringskart kl Vestre strandgate 68 Festningsgata Kirkegata Kirkegata Gyldenløves gate Rådhusgata Tollbodgata Dronningens gate Kongens gate Østre Strandgate Fotgjengerintensitet per time: lav, under 3 per time middels, over 3 per time høy, over 1 per time Figur 6: Oppsummeringskart for tellinger av gående 14.juni 21. Pilene viser gjennomsnittlig antall passerende per time basert på tellinger foretatt mellom kl.7 og 22. Tallene er inndelt i kategoriene høy, middels og lav fotgjengerintensitet N 1 m 36

37 Gående i Kvadraturen, oppsummeringskart kl Kirkegata Kirkegata Gyldenløves gate Rådhusgata Tollbodgata Østre Strandgate Dronningens gate Kongens gate Vestre strandgate 35 Fotgjengerintensitet per time: lav, under 3 per time middels, over 3 per time høy, over 1 per time Figur 7: Gjennomsnittet for perioden 1-18 ligger jevnt over høyere enn gjennomsnittet for hele perioden (7-22). Tre snitt har endret kategori fra lav til middels fotgjengerintensitet (gul ring). Ett snitt har et lavere antall passerende (blå ring), noe som bekreftes av at tellingene rundt Fiskebrygga viser flest gående på ettermiddag og kveld. (Tallene her er forøvrig så lave at dette kan skyldes tilfeldigheter.) N 1 m 37

38 Gående i Kvadraturen 84 Markens Tollbodgata H.Wergelands gate 1124 Torvet Klokken 11-12, timestrafikk Denne timen skjer det en fordobling av antall gående i Markens og på Torvet. Ved snitt 5B øker for eksempel antall passeringer med to og en halv gang mellom kl.11 og 12 - til nesten 25. Flere av gatene går fra lav til middels fothjengerintensitet i perioden. Inngangen til Torvet fra Markens går fra middels til høy fotgjengerintensitet. Fotgjengerintensitet per time: lav, under 3 per time middels, over 3 per time høy, over 1 per time Figur 8: Oppsummeringskart for tellinger av gående i områdene rundt Torvet og Markens mellom kl.11 og 12. Klokken 15-17, timestrafikk H.Wergelandsgate Vestre Strandgate Markens Skippergata Gyldenløvesgate Torvet Markens 28 Stasjoner/holdeplasser for tog, bussmetro og buss finnes i Vestre Strandgate, og gatene mellom Markens og Vestre Strandgate er naturlige forbindelser inn til Kvadraturen. Mens morgenrushet fordeler seg over flere timer, har de fleste av disse tellepunktene maks antall passerende i perioden eller Fotgjengerintensitet per time: lav, under 3 per time middels, over 3 per time høy, over 1 per time Figur 9: Oppsummeringskart for tellinger av gående i tverrforbindelsene mellom Markens og Vestre Strandgate mellom kl.15 og

39 Gående i Kvadraturen Figur 1: Det totale antall gående i undersøkelsesområdet time for time. Diagrammet over viser summen av antall gående i undersøkelsesområdet hver time. Tendensene kommer tydelig fram også her: Antall gående er forholdsvis stabilt i butikkenes åpningstid, med en markert topp i timen mellom 11 og 12, og en svakere økning når kontorarbeidsdagen er over, kl Telledagen regnet det mellom kl.11 og 15. I timen mellom 12 og 13 var det kraftig regnvær, noe som sannsynligvis påvirket resultatet. Som de enkelte tellesnittene også viser, er det et stort fall i antall gående denne timen. Det er grunn til å anta at tallet hadde ligget høyere dersom det ikke hadde regnet. Som vedlegg finnes tabeller som viser hvordan de gående fordeler seg mellom de ulike tellesnittene hver time. N 1 m Figur 11: Kartet viser undersøkelsesområdets avgrensning for telling av gående. 39

40 4 2.2 Opphold

41 41

42 Byrommene som ble registrert Kartet under viser de byrommene som er registrert med hensyn til opphold. Kategoriene for opphold er: stående venter på transport sittende på benk sittende på kaféstol sittende på annet sted Registreringene foregikk i tidsrommet kl (21) mandag 14.juni, og kl.9-16 tirsdag 15.juni. For enkelthets skyld, og fordi forholdene disse to dagene ellers var sammenlignbare, er disse dagene slått sammen. I videre bearbeidelse av dataene opereres det derfor kun med et tidsrom fra kl.9 til 22 sittende på hjelpemiddel liggende liggende i barnevogn lekende barn kommersielle aktiviteter kulturelle aktiviteter fysiske aktiviteter (annet enn lekende barn) (21). Ved en feil ble noen av byrommene kun registrert fram til kl.21 i stedenfor kl.22, og klokkeslettet er derfor satt i parentes. Torget øst Markens 1 Torget vest Markens 2 Småbåthavna Bussterminalen Markens 3 Markens 4 Fiskebrygga N 1 m Figur12: Kartet over viser de byrommene som ble registrert: i fire deler, Torget delt i en østre og en vestre del, Bussterminalen, Fiskebrygga og Småbåthavna. 42

43 Metode Metoden som er benyttet i forbindelse med registering av oppholdsaktivitet gir et øyeblikksbilde av det enkelte byrommet, og er utviklet av Gehl arkitekter (www.gehlarchitects. com). Registreringene ble foretatt én gang hver time. Instruksjonene gikk ut på å få visuell oversikt over rommet, for så å gå sakte igjennom uten å se seg tilbake mens man registrerte. Gående på veg til, gjennom eller ut av byrommet ble ikke registrert, heller ikke personer som satt i biler. Særlige forhold som kunne påvirke resultatet ble notert. Registreringsskjemaet som er brukt finnes som vedlegg bak i rapporten. Resultatet av registreringene er vist med søylediagrammer på de neste sidene. Foto: Kristin Evjen Fiskebrygga/Gravane Foto: Kristin Evjen ved Torvet. 43

44 Øvre Torv Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Dominerende aktivitet: Sittende på benk Mest attraktive periode(r): Mellom kl.1 og 13. Kommentarer: I denne enden av Torvet finnes det mange benker. Mange benytter seg av muligheten for å sette seg ned. Dette er den aktiviteten som dominerer fram til kl.16. De få kaféstolene som finnes her ligger i skyggen mye av dagen, og får antakelig sol først i 17-tiden. Her finnes det også barn som leker. Det store, åpne rommet med grønne områder og benker som gir god oversikt for dem som passer på, er nok bakgrunnen for denne aktiviteten. Foto: Kristin Evjen Foto: Kristin Evjen Benkene benyttes flittig - spesielt i godt vær. Grønne områder som er gode å sitte på. 44

45 Nedre Torv Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Dominerende aktivitet: Mest attraktive periode(r): Sittende på kaféstoler Mellom kl.12 og 16, noe på kveldstid. Kommentarer: Denne delen av Torvet har mange serveringssteder, og det avspeiler seg i oppholdsregistreringene, som viser at de aller fleste sitter på kaféstoler. angt færre står. Det er verdt å merke seg at kl.16 er det tidspunktet flest mennesker sitter på kafé på Torvet. Solforholdene er antakelig en av årsakene. Torghandelen utgjør den kommersielle aktiviteten. Foto: Kristin Evjen Foto: Kristin Evjen Stor forskjell på sol- og skyggeside. Tradisjonell torghandel. 45

46 Øvre og Nedre Torv Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Dominerende aktivitet: Mest attraktive periode(r): Sitte på kaféstol Mellom kl.1 og 16, noe ettermiddag og kveld Kommentarer: Torvet ble behandlet som to ulike byrom da registreringene ble gjort. Øvre og nedre torv har ulik karakter, men fremstår likevel som ett "rom". Vi har derfor valgt å ta med oppholdsaktivitet også for Torvet samlet. De fleste sitter på kaféstoler, men også mange på benker. Øvre Torv har mange benker, mens nedre Torv tilbyr mange kaféstoler. Registreringene viser en sammenheng mellom bruk og det som tilbys. Opphold skjer primært i butikkenes åpningstid, men torvet er et av de få byrommene der det også er liv på kvelden. Torvet og Fiskebrygga (neste side), er de mest brukte byrommene i Kvadraturen. Foto: Kristin Evjen Foto: Kristin Evjen Gode steder i sola bidrar til at folk tar byen i bruk. Torghandelen er et positivt innslag i bybildet. Foto: Kristin Evjen 46

47 Fiskebrygga Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Dominerende aktivitet: Mest attraktive periode(r): Sitte på kaféstol Mellom kl.11 og 16, også på kvelden Kommentarer: Fiskebrygga har stor oppholdsaktivitet både dag og kveld, og var det mest besøkte byrommet på kveldstid den dagen registreringene ble gjort. Det hadde vært ønskelig med registreringer etter kl.21 og fram til stengetid. Det er lite aktivitet før kl.11 og lunsjtid, men fram til kl.16 er antall besøkende høyt. På kveldstid er det igjen registrert høy oppholdsaktivitet. Det finnes et stort antall kaféstoler her, og de fleste sitter på disse. Gode, mer uformelle sitteplasser på bryggekanten brukes også av mange. Et av flere spisesteder som trekker folk til Fiskebrygga. Foto: Kristin Evjen Foto: Kristin Evjen Bryggekanten brukes mest til opphold. Trappene er gode og gratis å sitte på! 47

48 Markens Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Dominerende aktivitet: Stående (og sittende fordelt på kaféstoler/benker) Mest attraktive periode(r): Mellom kl.11 og 17 Kommentarer: Det høye antall mennesker som står, tyder på at denne delen av Markens også fungerer som en uformell møteplass. Man treffes på gata og slår av en prat. Opphold skjer primært på dagtid mens butikkene holder åpent. Foto: Kristin Evjen Foto: Kristin Evjen Gater og byrom har en viktig funksjon som sosial arena i en levende by. Gode steder for opphold trekker folk, som igjen trekker folk, som trekker enda flere folk. I antall gående konkurrerer med de travleste gatene i de største byene i Norge. 48

49 Markens Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Dominerende aktivitet: Stå og sitte på kaféstol Mest attraktive periode(r): Mellom kl.1 og 13 Kommentarer: Også i denne delen av Markens er det mange som står. De uformelle og ikke-planlagte møtene mellom folk finner vi antakelig blant dem som står, sitter på benker og andre steder som trapper, gjerder etc. Vi antar at de som sitter på kaféstoler i større grad har planlagt å møtes. Utenom lunsjtid ser oppholdsaktiviteten i store deler av Markens ut til å preges av sosial aktivitet som oppstår spontant. Byromskvalitet, tilrettelegging for opphold og pauser, aktive fasader - og ikke minst andre mennesker - er faktorer som antakelig medvirker til dette. Mange gående, men også mange som nyter dagen på et av de mange spisestedene med uteservering. Foto: Kristin Evjen 49

50 Markens Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Dominerende aktivitet: Mest attraktive periode(r): Sitte på kaféstol Mellom kl.11 og 16, og på kveldstid. Kommentarer: Det finnes mange spisesteder her, og de fleste som oppholder seg i denne delen sitter på kaféstoler. Denne delen av Markens, Nedre Torv og Fiskebrygga er de stedene i sentrum der folk oppholder seg på kveldstid. Her ser vi en stigende tendens på kvelden, så det hadde vært interessant å registrere også etter kl.22, gjerne til utestedene stengte og timen etter. Foto: Kristin Evjen Midt på dagen en forsommerdag i godt vær er serveingsstedene nesten fullsatte. 5

51 Markens Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Dominerende aktivitet: Mest attraktive periode(r): Stå Dagtid Kommentarer: I den nederste delen av Markens, mellom Dronningens og Kongens gate, er timegjennomsnittet for gående 25, med en topp i timen mellom kl.11 og 12 på 52. I det samme området er det knapt registrert opphold, kun 2 i løpet av hele dagen. De mest attraktive byrommene i Kvadraturen finnes like ved, og bidrar nok til at denne delen av Markens kun benyttes som en transportåre for de gående. Foto: Kristin Evjen Her er det brått slutt på bylivet. Gågaten slutter her, og gatearealet fylles av kjørende og parkerte biler. Det finnes lite program som får fotgjengere til å stoppe, men med utsikten og nærheten til sjøen, gode solforhold og gatetrær som tilfører kvaliteter til byrommet, burde denne strekningen ha et større potensial også for opphold. 51

52 Rutebilstasjonen Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Dominerende aktivitet: Mest attraktive periode(r): Stå Kl Kommentarer: Ikke uventet venter mange på Rutebilstasjonen på transport, men i følge registreringene utgjør de likevel godt under halvparten av alle som oppholder seg her. Registreringsmessig kan det være vanskelig å avgjøre om de som står eller sitter andre steder egentlig venter på transport eller noen som kommer. Det er liten grunn til å oppholde seg på rutebilstasjonen uten at formålet er å reise selv eller vente på ankommende passasjerer siden det er lite annet som trekker. Foto: Kristin Evjen Ikke mange oppholder seg i området. Ingen grunn til å tilbringe tid her med mindre man skal reise, kommer eller møter noen. Kiosken er et unntak. Bare slå av en prat - eller kanskje vente på en senere buss? Foto: Kristin Evjen 52

53 Tresse/Nupenparken Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Dominerende aktivitet: Ingen Mest attraktive periode(r): Mellom kl.11 og 16. Kommentarer: Mange oppholder seg her på dagtid, men overraskende nok var det nesten folketomt etter kl.16 på registreringsdagen. Området er ellers tilrettelagt og har kvaliteter og tilbud som burde kunne trekke folk utover ettermiddag og tidlig kveld. I løpet av dagen fordeler aktivitetene seg primært mellom å sitte på benk/annet sted (gresset) eller ligge på gresset. En del barn leker, og noen voksne bedriver en eller annen form for fysisk aktivitet her - som det eneste av de byrommene som ble registrert. Foto: Kristin Evjen Foto: Kristin Evjen I løpet av dagen fordeler oppholdsaktivitetene seg nesten likt mellom å ligge på gresset, sitte på benk og sitte annet sted. igge på gresset - en av de viktigste "aktivitetene"! 53

54 Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Oppsummering av oppholdsaktiviteter Totalt for hele dagen Torvet Markens Markens Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Rutebilstasjonen 325 Markens 3 76 Opphold i byrommet: Stående stående Venter venter på transport Sittende sittende på benk Sittende sittende på kaféstol Sittende sittende annet sted sted Sittende sittendepå hjelpemiddel iggende liggende iggende liggende i barnevogn ekende lekende barn Kommersielle kommersielle aktiviteter Kulturelle kulturelle aktiviteter Fysiske fysiske aktiviteter Markens 4 Fiskebrygga 12 Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Oppsummering av oppholdsaktiviteter Sittende hjelpemiddel 2 Stående iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter 669 Tresse/Nupenparken N 1 m Figur 13: Kartet over viser det totale antall opphold i de ulike byrommene mellom kl.7 og 22. Registreringene er foretatt én gang per klokketime med unntak av timen mellom klokken 19 og 2. Fiskebrygga, Rutebilstasjonen og Tresse/Nupenparken ble ikke registrert den siste timen (kl.21-22). På grunn av dette er det grunn til å anta at resultatet for Fiskebrygga er lavere enn det ville vært hvis den siste timen var med. Ved å ta utgangspunkt i timene før, ville oppholdsregistreringen anslagsvis vist 5-7 fler. For de to andre byrommene har dette mindre betydning, da det er registrert få opphold begge steder timene før. Sektordiagrammene viser fordelingen på de ulike oppholdsaktivitetene. Størrelsen på diagrammet angir den forholdsmessige fordelingen mellom byrommene. 54

55 Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn iggende barnevogn ekende barn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Oppsummering av oppholdsaktiviteter Klokka 1-18 Markens 1 57 Torvet 329 Markens Rutebilstasjonen 283 Markens Opphold i byrommet: Stående stående Venter venter på transport Sittende sittende på benk Sittende sittende på kaféstol Sittende sittende annet sted sted Sittende sittendepå hjelpemiddel iggende liggende iggende liggende i barnevogn ekende lekende barn Kommersielle kommersielle aktiviteter Kulturelle kulturelle aktiviteter Fysiske fysiske aktiviteter Markens 4 Fiskebrygga 843 Stående Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Tresse/Nupenparken N 1 m Figur 14: Kartet over viser det totale antall opphold i de ulike byrommene i butikkenes åpningstid - fra kl.1 til kl.18. Registreringene er foretatt én gang per klokketime. Sektordiagrammenes fargeinndeling viser fordelingen mellom de ulike oppholdsaktivitetene. Størrelsen på diagrammet angir den forholdsmessige fordelingen av opphold mellom de byrommene som ble registrert (med unntak av byrommet Markens 4, der antallet var så lavt at diagrammet måtte skaleres opp for å bli synlig på kartet). 55

56 Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Oppsummering av oppholdsaktiviteter Klokka19-22(21) Markens 1 44 Torvet 33 Markens Rutebilstasjonen Markens 3 17 Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter 146 Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Opphold i byrommet: Stående stående Venter venter på transport Sittende sittende på benk Sittende sittende på kaféstol Sittende sittende annet sted sted Sittende sittendepå hjelpemiddel Fiskebrygga Markens 4 ingen opphold Tresse/Nupenparken 16 Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter iggende liggende iggende liggende i barnevogn ekende lekende barn Kommersielle kommersielle aktiviteter Kulturelle kulturelle aktiviteteriteter Fysiske fysiske aktiviteteriteter 152 Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter N 1 m Figur 15: Kartet over viser det totale antall opphold i de ulike byrommene på kveldstid, mellom kl.2 og 22. Registreringene er foretatt én gang per klokketime. Fiskebrygga, Rutebilstasjonen og Tresse/Nupenparken ble ikke registrert den siste timen (kl.21-22). Det er grunn til å anta at resultatet for Fiskebrygga er lavere på grunn av dette. Ved å ta utgangspunkt i timene før, ville registreringen anslagsvis vist 5-7 fler opphold. For de to andre byrommene har dette mindre betydning, da det er få opphold begge steder timene før. Sektordiagrammene viser gjennom ulike farger fordelingen mellom de ulike oppholdsaktivitetene. Størrelsen på diagrammet angir den forholdsmessige fordelingen av opphold mellom byrommene i dette tidsrommet. 56

57 DE 3 Oppsummering 57

58 3. Oppsummering Utgangspunktet vårt var at det fantes lite informasjon om gående i Kristiansand sentrum. Denne rapporten fører oss i så måte et skritt videre. Rapporten bygger på registreringer gjort to dager i juni 21, og gir strengt tatt kun et bilde av situasjonen disse to dagene. Det vi har gjort i denne rapporten, er å bruke dataene til å generalisere rundt gåendes bevegelses- og oppholdsmønster i Kvadraturen. En del tendenser kan leses ut av det innsamlede materialet, og det er disse som ligger til grunn for oppsummeringen. Materialet som foreligger kan brukes som utgangspunkt for flere registreringer som tar høyde for det vi ikke har fått med her: Årstids- og ukesvariasjon, ferietid og mer av døgnet. En oppsummering av de viktigste funnene: er byens travleste gate. Sammenlignet med andre norske byer er tellesnittet i Markens gate ved Torvet også et av de travleste i nasjonal sammenheng. I den delen av som ikke er gågate ("Markens 4") er det kun gjort 2 oppholdsregistreringer i løpet av hele dagen (14 timer), men det er langt flere som går. Store deler av gangtrafikken er knyttet opp mot butikkenes åpningstider, spesielt i Markens. Fiskebrygga er godt besøkt på dagtid (nesten like mange mennesker som på Torvet) - og er det mest populære stedet på kveldstid. Deler av, mellom Dronningens gate og Slottet, er en viktig arena for uformelle møter. Der det er få sitteplasser (kaféstoler og andre uformelle sitteplasser), blir folk stående. Å stå er en av de mest utbredte aktivitetene i de øverste delene av gågata. Tverrgatene som forbinder og Vestre Strandgate på oversiden av Torvet, har flest gående på ettermiddagen, mellom kl.15 og 17. De viktigste forbindelsene er Gyldenløves gate og Henrik Wergelands gate. Nupenparken/Tresse/Småbåthavna er nærmest folketom etter kl.16. De byrommene med best tilrettelegging for opphold (Torvet og Fiskebrygga), er de som brukes mest. Utelivet på kveldstid er konsentrert rundt Torvet og Fiskebrygga. Det finnes ingen naturlig gangforbindelse mellom de mest brukte byrommene, Torvet og Fiskebrygga.. 58

59 Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter 3.1 Opphold og gående i Kvadraturen juni 21 Store deler av gangtrafikken er knyttet opp mot butikkenes åpningstider, spesielt i Markens. Deler av, mellom Dronningens gate og Slottet, er en viktig arena for uformelle møter. Der det er få sitteplasser (kaféstoler og andre uformelle sitteplasser), blir folk stående. Å stå er en av de mest utbredte aktivitetene i denne delen av gågata. er byens travleste gate. Sammenlignet med andre norske byer er tellesnittet i ved Torvet også et av de travleste i nasjonal sammenheng. Nupenparken/Tresse/ Småbåthavna er nærmest folketom etter kl Gjennomsnittlig fotgjengerintensitet per time: lav middels høy Opphold i byrommet: Stående stående Venter venter på transport Sittende sittende på benk Sittende sittende på kaféstol Sittende sittende annet sted sted Sittende sittendepå hjelpemiddel iggende liggende iggende liggende i barnevogn ekende lekende barn Kommersielle kommersielle aktiviteter Kulturelle kulturelle aktiviteteriteter Fysiske fysiske aktiviteteriteter Vestre strandgate Kirkegata Fiskebrygga Torvet Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter Stående Venter på transport Sittende benk Sittende kaféstol Sittende annet sted Sittende hjelpemiddel iggende iggende barnevogn ekende barn Kommersielle aktiviteter Kulturelle aktiviteter Fysiske aktiviteter 68 2 Rådhusgata Tollbodgata Dronningens gate Østre Strandgate Kongens gate N 1 m 669 Kartillustrasjon: Kristin Evjen Tverrgatene som forbinder og Vestre Strandgate på oversiden av Torvet, har flest gående mellom kl.15 og 17. De viktigste forbindelsene er Gyldenløves gate og Henrik Wergelands gate. De byrommene med best tilrettelegging for opphold (Torvet og Fiskebrygga), er de som brukes mest. Utelivet på kveldstid er konsentrert rundt Torvet og Fiskebrygga. Fiskebrygga er godt besøkt -på dagtid (nesten like mange mennesker som på Torvet) - og er det mest populære stedet på kveldstid. Det mangler en tilrettelagt gangforbindelse mellom de mest brukte byrommene, Torvet og Fiskebrygga. I den delen av Markens gate som ikke er gågate ("Markens 4") er det kun gjort 2 oppholdsregistreringer i løpet av hele dagen (14 timer), men langt flere går. Figur

60 6

61 DE 4 Vegen videre 61

62 4. Vegen videre I forhold til konseptvalgutredningen for Kristiansandsregionen er rapporten et innspill til arbeidet med å få flere til å ta i bruk den mest miljøvennlige transportformen av alle: Å gå. En synliggjøring av antall gående og måten de bruker byen på gjennom opphold og gange, kan inspirere til å sette denne gruppen høyere på dagsorden. Foruten miljøgevinsten som oppnås ved at flere lar bilen stå, er gående en forutsetning for en levende by. Byer som oppfyller innbyggernes behov for bosted, arbeid og andre funksjoner, er et mål både for kommunen og Statens vegvesen. Det vil bidra til å redusere det framtidige transportbehovet. Attraktive byer tiltrekker seg attraktive borgere. De skaper grunnlag for vekst og utvikling - det vi skal leve av i fremtiden. Fokus på byliv og gode levekår for mennesker i by bidrar til å styrke byens posisjon og attraktivitet. 4.1 Gangforbindelse mellom Fiskebrygga og Torvet øsninger og anbefalinger i forhold til det videre arbeidet med byutvikling i Kristiansand er ikke tatt med i rapporten. Mangelen på en tilrettelagt gangforbindelse mellom Torvet og Fiskebrygga vil vi likevel påpeke. Mye av det sosiale livet i byen er konsentrert rundt disse byrommene - det ene det historiske sentrum (Torvet), det andre et nyutviklet område som vi ser brukes av like mange etter bare få år. Antakeligvis vil det sosiale tyngdepunktet forskyves i retning Fiskebrygga og Kilden de neste årene i takt med at området utvikles. Gangforbindelsen vil derfor bli enda viktigere i fremtiden. Vestre strandgate Torvet? Tollbodgata Dronningens gate Kongens gate Østre Strandgate Kilden konserthus Fiskebrygga N 1 m Figur 17: Kartet viser plasseringen av Torvet og Fiskebrygga (oransje ring). De gatene som er markert med rødt skårer lavt i forhold til Gehls kvalitetskriterier for gående. 62

63 Bilde 1, Kongens gate: Her preges gatemiljøet av smale gangarealer, ikke-aktive fasader, gateparkering og mangel på steder å oppholde seg. Få mennesker og lite belysning bidrar også til at området oppleves som lite attraktivt. Bilde 2, : Til tross for tilrettelagte forhold for gående, er dette heller ikke en travel gate. Kanskje mangler gaten funksjoner som trekker besøkende? Bilde 3 er tatt i Vestre Strandgate, mot teateret. Området preges av framkommelighet for bilene. Det er lite som skjer på gateplan for dem som beveger seg til fots. (Alle foto: K.Evjen) 63

64 12 kvalitetskriterier for gående i by: Beskyttelse BESKYTTESE MOT TRAFIKK OG UYKKER Opplevelse av trygghet i trafikken BESKYTTESE MOT KRIMINAITET OG VOD Opplevelse av trygghet evende byrom Døgnkontinuerlige funksjoner God belysning BESKYTTESE MOT UBEHAG Vind/trekk Regn/snø Kulde/varme Forurensning Støv, blending og støy Komfort MUIGHETER FOR Å GÅ Plass til å gå Respekt for ganglinjer Interessante fasader Tilgjengelighet for alle Gode overflater MUIGHETER FOR Å SE Rimelige se-avstander Uhindrede synslinjer Interessant utsikt Belysning kveld/natt MUIGHETER FOR Å STÅ OG OPPHODE SEG Oppholdssoner/kanter Støttepunkter å stå ved Fasader som inviterer til opphold MUIGHETER FOR Å SNAKKE OG HØRE avt støynivå Samtalevennlige sittemuligheter MUIGHETER FOR Å SITTE Sittesoner med utsikt Gode sittesteder Gode sittemøbler Primære og sekundære sittemuligheter MUIGHETER FOR UTFODESE OG AKTIVITET Invitasjon til fysisk aktivitet, mosjon, lek og kreativ utfoldelse Dag og natt Sommer og vinter Herlighetsverdi SKAA Dimensjonering av bygninger og rom til en menneskelig skala som relaterer seg til sanser, bevegelsesmuligheter og atferd Komfort MUIGHET FOR Å NYTE POSITIVE ASPEKTER VED KIMAET Sol/skygge Varme/kulde e/bris (vektlegges forskjellig avhengig av sted og sesong) ESTETISKE KVAITETER OG SANSEINNTRYKK God design og gode detaljer Flott utsikt Gode materialer Trær, planter, vann Figur 18: 12 kvalitetskriterier for fotgjengerlandskapet. Etter Gehl, Gemzøe, Kirknæs og Søndergaard 26. Videreutviklet av Gehl Architects (www.gehlarcitechts.com)

65 Referanser Florida, R. (22) The rise of the creative class. New York: Basic Books Gehl, J. (21) Byer for mennesker. København: Bogværket. Gehl, Jan. ivet mellem husene (1971) 6.utgave, København: Arkitektens forlag 27 Gehl Architects. Diverse rapporter hentet fra Jacobs, J. (1961) The Death and ife if great American Cities. New York: Random House illebye, E (26) The road as an extended road notion. The Architectural and Functional Significance of the Street as a Social Arena. Trondheim: NTNU Per Riisom (21) Case Malmø -hva kan vi lære om helhetlig byutvikling med bærekraft og klima som viktig premiss? Erfaringer og perspektiver basert på utvikling av Malmø. Bystrategikonferansen Kristiansand mai 21 Statens vegvesen (21) Bystrategi Region sør. Tønsberg: Statens vegvesen Statens vegvesen (1998) Bergen. Byens liv..gaten som sosial arena. Oslo: Statens vegvesen Statens vegvesen (1997) Hamar. Byens liv..gaten som sosial arena. Oslo: Statens vegvesen Statens vegvesen (1998) Oslo. Byens liv..gaten som sosial arena. Oslo: Statens vegvesen Statens vegvesen (1997) Trondheim. Byens liv..gaten som sosial arena. Oslo: Statens vegvesen Figuroversikt Figur 1: Endringer i bruk av byrom 19-2 Figur 2: Endret plassbruk 19-2 Figur 3: De ulike trafikantgruppers bruk av arealer Figur 4: Tellesnittenes plassering Figur 5: Uformelle ganglinjer i Kvadraturen Figur 6: Oppsummering gående kl.7-22 Figur 7: Oppsummering gående kl.1-18 Figur 8: Timestrafikk Torvet/Markens kl Figur 9: Timestrafikk tverrforbindelser kl Figur 1: Totalt antall gående hver time Figur 11: Undersøkelsesområdets avgrensning Figur 12: Oversikt over registrerte byrom Figur 13: Registrerte opphold kl.9-22 Figur 14: Registrerte opphold kl.1-18 Figur 15: Registrerte opphold kl.19-22(21) Figur 16: Oppsummeringskart opphold og gående Figur 17: Gangforbindelse Torvet-Fiskebrygga Figur 18: Gehls 12 kvalitetskriterier for gående i by 65

66 66

67 DE 5 Vedlegg 67

68 Vedlegg 1 Skjema for oppholdsregistrering (eksempel) Oppholdsregistreringer Kristiansand Sted: Dato: Tid: Vær: Navn: Symbol Oppholdsaktivitet Antall Stående (alle typer stående som ikke har noe åpenbart formål) T Venter på transport (buss, taxi etc.) B Sittende på benk K Sittende på kaféstol A Sittende på annet sted R Sittende i/på rullestol/rullator/annet hjelpemiddel iggende voksne og barn i byrommet B iggende barn i barnevogn ekende barn (voksne som leker registreres som fysisk aktivitet ) Kommersielle aktiviteter (salgsboder, loddsalg, etc.) Kulturelle aktiviteter (de som opptrer, musikanter, stands m.m.) - Fysiske aktiviteter (skating, ballspill osv.) Totalt Instruksjoner for registrering 1. Gå gjennom byrommet slik at du dekker hele plassen/stedet visuelt 2. Se fremover og registrer de aktivitetene du ser. Ikke snu deg tilbake 3. Plott aktivitetene inn på det vedlagte kartet med ca plassering. Bruk symbolene over, antall personer kan markeres med et tall etter bokstaven/symbolet 4. Noter særlige aktiviteter som vegarbeid, byggeplasser, rengjøring osv. de som driver slike aktiviteter telles ikke med 5. De som er på veg til/gjennom/ut av byrommet registreres ikke. 6. Personer i biler telles ikke med Plott med symboler og antall på tegningen: Personer som står ser i vinduer, snakker, venter Folk som venter på transport noter eventuelt hva slags (buss, taxi osv.) Folk som sitter på benker, kaféstoler, trapper, skilt osv. Folk som ligger på bakken, benker, kanter m.m. Barn som leker fritt, på lekestativer m.m. Folk som er fysisk aktive skatere, ballspill, frisbee osv. NB! Ikke joggere Folk som er i gang med kulturelle aktiviteter opptredener osv. de som ser på registreres som stående, sittende osv. Folk som er i gang med kommersielle aktiviteter gateselgere, matsalg, servering osv. Oppholdsregistreringer foretas hver annen time fra klokken 1. til 22. Det registreres et øyeblikksbilde av aktivitetene på et gitt tidspunkt. 68

69 Vedlegg 2 Skjema for tellinger av gående og syklende Tellinger gående/syklende Sted: Dato: Tid: Vær: Navn: Snitt : Tidspunkt Snitt : Tidspunkt Snitt : Tidspunkt Gående 15 min Pr time Kommentarer Gående 15 min Pr time Kommentarer Gående 15 min Pr time Kommentarer Syklende 15 min Pr time Syklende 15 min Pr time Syklende 15 min Pr time 69

70 Vedlegg 3 På de neste sidene følger tabellene som viser tallene for hvert enkelt av de 33 tellesnittene. Ved mange av snittene ble det også talt syklister, men disse tallene er ikke tatt med i denne rapporten. 2 Gående tellesnitt 1A 1A Gående pause pause

71 Gående tellesnitt 1B 3 Gående pause pause Gående tellesnitt 1C 15 Gående pause pause

72 Gående tellesnitt 2A 25 Gående pause pause Gående tellesnitt 2B 6 55 Gående pause pause

73 Gående tellesnitt 2C 5 Gående pause pause Gående og syklende tellesnitt 3A 45 Gående 4 Syklende pause pause

74 Gående og syklende tellesnitt 3B Gående Syklende pause pause Gående og syklende tellesnitt 3C 35 Gående 3 Syklende A pause pause

75 Gående og syklende tellesnitt 4A 7 65 Gående 6 Syklende pause pause Gående og syklende tellesnitt 4B Gående Syklende pause pause

76 Gående og syklende tellesnitt 4C 75 7 Gående 65 6 Syklende pause pause Gående og syklende tellesnitt 5A 45 Gående 4 Syklende pause pause

77 Gående og syklende tellesnitt 5B Gående Syklende pause pause Gående og syklende tellesnitt 5C Gående Syklende pause pause

78 Gående og syklende tellesnitt 6A Gående Syklende pause pause Gående og syklende tellesnitt 6B 3 Gående 25 Syklende pause pause

79 Gående og syklende tellesnitt 6C 25 Gående 2 Syklende pause pause Gående og syklende tellesnitt 7A 2 Gående Syklende pause pause

80 Gående og syklende tellesnitt 7B 65 6 Gående 55 Syklende pause pause Gående og syklende tellesnitt 7C Gående Syklende pause pause

81 Gående tellesnitt 8A 45 Gående pause pause Gående tellesnitt 8B 45 Gående pause pause

82 Gående tellesnitt 8C 6 55 Gående pause pause Gående og syklende tellesnitt 9A 65 6 Gående 55 Syklende pause pause

83 Gående og syklende tellesnitt 9B pause pause Gående og syklende tellesnitt 9C 2 Gående Syklende pause pause

84 Gående og syklende tellesnitt 1A 2 1 Gående Syklende pause pause Gående og syklende tellesnitt 1B 2 Gående Syklende pause pause

85 Gående og syklende tellesnitt 1C 1 Gående Syklende pause pause Gående og syklende tellesnitt 11A 2 Gående Syklende pause pause

86 Gående og syklende tellesnitt 11B 1 Gående Syklende pause pause Gående og syklende tellesnitt 11C 1 Gående Syklende pause pause

87 Vedlegg 4 Diagrammene på de neste sidene viser summen av passerende på alle tellesnitt hver time (kl.7-22, med unntak av timene kl og kl.19-2). Dette gir en indikasjon på hvor mange som oppholder seg i sentrumsdelene av Kvadraturen på et gitt tidspunkt Totalt

88 Totalt A B C 2A B C 3A B C 4A B C 5A B C 6A B C 7A B C 8A B C 9A B C 1A B C 11A B C Total A B C 2A B C 3A B C 4A B C 5A B C 6A B C 7A B C 8A B C 9A B C 1A B C 11A B C 88

89 Totalt A 2A 3A 4A 5A 6A 7A 8A 9A 1A 11A 1A B C 2A B C 3A B C 4A B C 5A B C 6A B C 7A B C 8A B C 9A B C 1A B C 11A B C Totalt A B C 2A B C 3A B C 4A B C 5A B C 6A B C 7A B C 8A B C 9A B C 1A B C 11A B C 89

90 Totalt A B C 2A B C 3A B C 4A B C 5A B C 6A B C 7A B C 8A B C 9A B C 1A B C 11A B C Totalt A B C 2A B C 3A B C 4A B C 5A B C 6A B C 7A B C 8A B C 9A B C 1A B C 11A B C 9

91 Totalt A B C 2A B C 3A B C 4A B C 5A B C 6A B C 7A B C 8A B C 9A B C 1A B C 11A B C Totalt A B C 2A B C 3A B C 4A B C 5A B C 6A B C 7A B C 8A B C 9A B C 1A B C 11A B C 91

92 Totalt A B C 2A B C 3A B C 4A B C 5A B C 6A B C 7A B C 8A B C 9A B C 1A B C 11A B C Totalt A B C 2A B C 3A B C 4A B C 5A B C 6A B C 7A B C 8A B C 9A B C 1A B C 11A B C 92

93 Totalt A B C 2A B C 3A B C 4A B C 5A B C 6A B C 7A B C 8A B C 9A B C 1A B C 11A B C Totalt A B C 2A B C 3A B C 4A B C 5A B C 6A B C 7A B C 8A B C 9A B C 1A B C 11A B C 93

94 94

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke

Detaljer

R A P P O R T Plan og prosjektering

R A P P O R T Plan og prosjektering Sykkeltellinger i Larvik kommune R A P P O R T Plan og prosjektering Region sør Tønsberg kontorsted Plan og prosjektering Dato: 09.12.2010 Innhold 1 BAKGRUNN 2 2 AUTOMATISKE TELLEPUNKT I LARVIK 2 2.1 Undersbo

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Kvadraturen i endring fasadeforfall og tomme forretningslokaler hvordan tar vi ta tak i utfordringene?

Kvadraturen i endring fasadeforfall og tomme forretningslokaler hvordan tar vi ta tak i utfordringene? Kvadraturen i endring fasadeforfall og tomme forretningslokaler hvordan tar vi ta tak i utfordringene? 05.02.2015 Venke Moe Plan- og bygningssjef Kartlegging av bygninger med fasader som bærer preg av

Detaljer

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA ER DET? [Add text] Tradisjonell gate med kjørebane og fortau. Bilene dominerer og myke trafikanter føler at de er i et trafikkrom

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3 Innspill til endelig konsept 17. november 2010 1 Det tredje verkstedet i prosjekt KVU Kristiansandsregionen samlet nesten 60 deltakere.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Hvordan kan endrede strategier for bystransport og byromsutforming påvirke folkehelse? Einar Lillebye, Vegdirektoratet Hotell Caledonien,

Hvordan kan endrede strategier for bystransport og byromsutforming påvirke folkehelse? Einar Lillebye, Vegdirektoratet Hotell Caledonien, Hvordan kan endrede strategier for bystransport og byromsutforming påvirke folkehelse? Einar Lillebye, Vegdirektoratet Hotell Caledonien, Kristiansand 13.06.2013 Regjeringen har som mål at veksten i persontransport

Detaljer

Kulturaksen Torvet til Kilden, Kristiansand

Kulturaksen Torvet til Kilden, Kristiansand Kulturaksen Torvet til Kilden, Kristiansand Kulturaksen Torvet Kilden er forankret i den nye kommunedelplanen for Kvadraturen for 2012-2022. Formålet med kulturaksen er å binde sammen sentrale byområder

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug Varelevering gir byen form Marianne Skjulhaug 1 Sjåfører som jobber med varelevering har vanskelige arbeidsforhold Planleggere og saksbehandlere mangler kunnskap. God tilrettelegging finnes nesten ikke

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Torsdag 17. mars arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med 85-90 engasjerte deltakere.

Torsdag 17. mars arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med 85-90 engasjerte deltakere. Lund Torv åpent møte Torsdag 17. mars arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med 85-90 engasjerte deltakere. Møtet ble arrangert med følgende dagsorden: I tillegg til innlederne

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum KOMMUNEPLAN 2011-2022 VEDLEGG 6: PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum Parkeringstilbudet i Hamar må organiseres slik at det legges til rette for en levende handel og trygge bomiljøer

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet Nasjonal gåstrategi Guro Berge Vegdirektoratet Å gå X Gåing Gange Gående Fotgjengere Fotgjengeraktiviteter Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger og gående. Gående er

Detaljer

Markensgate 8. Attraktive kontorlokaler til leie

Markensgate 8. Attraktive kontorlokaler til leie Markensgate 8 Attraktive kontorlokaler til leie Markensgate 8 NØKKELINFO STED Kristiansand ADRESSE Markensgate 8 4611 Kristiansand Totalareal 5.000 kv.m fordelt på 5 etasjer pluss kjeller KONTAKT OSS Tore

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering www.trondheimparkering.no epost: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gt. 40, tlf 72

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Miljøundersøkelse Risør 2012

Miljøundersøkelse Risør 2012 Miljøundersøkelse Risør 2012 Risør Videregående skole ved Jonathan Rykkja Ibsen m.fl (Elev RVS) 1 Bakgrunn Det ble fremmet et forslag som fikk flertall i Risør Bystyre våren 2012. Forslaget inneholdt en

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet G a t e r e r b l a u t f o r m e t u t f r a : 1. E n d e f i n e r t o v e r o r d n e t b y p l

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Gåboka. Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN. (foto Berit Hartveit)

Gåboka. Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN. (foto Berit Hartveit) Gåboka Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? (foto Berit Hartveit) Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum. 4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Transportplanlegging Nasjonal gåstrategi Guro Berge Prosjektleder Vegdirektoratet

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York 16.05.2013 Prioritering av myke trafikanter i New York Gjøre sykkel mer attraktivt Sykkeltiltak en pakke med tiltak Delt ut 50 000 gratis

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Byplanmessige konsekvenser av ulike bomplasseringer

Byplanmessige konsekvenser av ulike bomplasseringer Byutviklingsenheten Byplanmessige konsekvenser av ulike bomplasseringer Til: Prosjektgruppen for Samferdselspakken for Kristiansandsregionen Fra: Hilde Gulbrandsen, Byutviklingsenheten Kopi: Teknisk direktør

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 NOTAT 04.02.2015 Mini-RVUer 2014 Februar - Mai - August - November Sammenligning med nasjonal RVU 2009/10 Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 2.

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass Status 09/2009 Byromsprosjekter Innhold Byrommene vil få stor betydning, for det er her de kreative hodene ønsker å møtes for å utveksle ideer og utvikle

Detaljer

Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge

Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Prinsipper for den attraktive byen Byen skal være tilgjengelig Å transportere seg skal være en god opplevelse

Detaljer

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold TRAFIKK STØODDEN Dagens forhold Biltrafikkmengder på veinettet i området rundt Støodden er vist på etterfølgende figur. Det vil først og fremst være Sømsveien og Dvergsnesveien som blir påvirket av en

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m. INNHOLD 1 GENERELT... 3 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER... 4 2.1 Utendørs støy - T-1442... 4 2.2 TA 2115: Veilederen til T-1442... 4 2.3 Innendørs støy - NS 8175... 5 3 MÅLSETTING... 6 4 TRAFIKKFORHOLD...

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer