Fagrapport EiT 2004 Utvidet tilkallingsknapp. Gruppe 3 Wenche Haug Arnt Richard Johansen Bjarte Stien Karlsen Michael Sars Norum Birgitte Torvmark

Transkript

1 Fagrapport EiT 2004 Utvidet tilkallingsknapp Gruppe 3 Wenche Haug Arnt Richard Johansen Bjarte Stien Karlsen Michael Sars Norum Birgitte Torvmark 21. april 2004

2

3 Sammendrag Dette dokumentet utgjør den faglige rapporten til gruppe 3, landsby 11 i faget Eksperter i Team vårsemesteret Rapporten tar for seg problemstillingen om det går an å forbedre dagens system for varslingsknapper på sykehus. Vi går først gjennom hvordan vi har kartlagt domenet vårt. Deretter presenteres dagens system med dets svakheter og styrker. Utifra blant annet intervjuer av pleiere og våre egne ideer kommer vi så med et forslag til et nytt system som vi mener vil være en forbedring i forhold til dagens. Avslutningsvis presenterer vi en prototype som skal illustrere de konseptene vi mener vil bidra til å bedre dagens situasjon.

4

5 Innhold 1 Innledning 1 2 Problemstilling 2 3 Metode Spørreundersøkelse Metodens fremgangsmåte Metodens følger Statistikk Intervju Metodens fremgangsmåte Metodens følger Dagens situasjon Dagens system for tilkallingsknappen Ulemper Planlagte endringer IMATIS Sykeromskanalen Oppsummering iii

6 INNHOLD 5 Mulige forbedringer Vårt system Mer informasjon fra pasienten Pasientstereotyper Pasienter med begrensninger Respons fra intervjuobjekter Positiv respons Negativ respons Andre og supplerende løsninger Armbånd Skille mellom alarmknapp og resten av knappene Calling Talestyring Øyepeking Kamera Prototypen Krav til systemet Krav til rammeverk Krav til grensesnitt Design av systemet Beskrivelse av rammeverk Detaljert design av rammeverk Beskrivelse av grensesnitt Implementasjon Konfigurering Testkjøring Tekniske begrensninger iv

7 INNHOLD 7 Videre arbeid Brukertesting av prototypen Implementasjon i større skala Kartlegging av pasientprofiler og bygging av stereotyper Multimodalitet Konklusjon 37 Tillegg 38 A Spørreundersøkelse 38 A.1 Spørreskjema A.2 Resultat A.3 Statistiske tabeller B Interessenter 46 B.1 Gruppens medlemmer B.2 Fagstaben B.3 Andre C Brukerveiledning 48 C.1 Tjeneren C.1.1 Konfigurasjon C.1.2 Kjøring C.2 Pasientterminalen C.2.1 Kjøring C.3 Sykepleierterminalen C.3.1 Kjøring C.4 Avhengigheter under kjøring D Ordliste 53 v

8 Figurer 4.1 Alarmknapp ved sengen Lampe på gangen Pleiers panel Ekstra pasientpanel over sengen Bjeller Trykkplate Blåsestav Tavle med romnummer Skisse av IMATIS pasienttermial Skisse av sykeromskanalen Florence og pasientterminalen Skisse av tenkt tilkallingssystem Overordnet systemdiagram for rammeverket Overordnet sekvensdiagram for systemet Klassediagram for tjeneren Klassediagram for klienten Klassediagram for felles klasser Skjermbilde av kompleks GUI Skjermbilde av enkel GUI Eksempel på GUI vi

9 FIGURER A.1 Spørreskjema side A.2 Spørreskjema side A.3 Spørsmål 1 vs Spørsmål A.4 Spørsmål 4 vs Spørsmål A.5 Spørsmål 4 vs Spørsmål C.1 KnappenConfig.xml i

10 Tabeller A.1 Resultat av spørreundersøkelse ii

11 Kapittel 1 Innledning Dette dokumentet utgjør fagrapporten til gruppe 3, landsby 11 i Eksperter i Team (EiT) Kapittel 2 beskriver temaet for vårt prosjekt, som er tilkallingsknappen som sykehuspasienter bruker for å tilkalle pleiere. Hensikten er å prøve å finne rom for forbedring med dette systemet, og komme fram til et forslag for et alternativt tilkallingsystem. Temaet for vår oppgave kommer fra problemeier Arild Faxvaag, Institutt for nevromedisin ved NTNU, som presenterte problemstillingen for landsbyen i begynnelsen av semesteret. Han foreslo en forbedret tilkallingsknapp, basert på forskjellige knapper for forskjellige behov. Etter hvert som vi kom i gang med litteratursøk, viste det seg at det var svært lite informasjon og tidligere forskning å finne omkring tilkallingsknappen. Vi bestemte oss derfor for å gjøre våre egne undersøkelser omkring hvordan dagens tilkallingsknapp er lagt opp og fungerer, og det eventuelle behovet for en forbedring. Beskrivelsen av metodene våre kommer i kapittel 3. Resultatet av undersøkelsene, som i hovedsak ble gjort på sju seksjoner ved St. Olavs Hospital i Trondheim, er nærmere beskrevet i kapitlene 4 og 5. Denne empiriske delen av prosjektet ble etter hvert ganske mye større enn vi opprinnelig hadde tenkt. Men arbeidet resulterte også i en konkret prototype som vist i kapittel 6, som er bygd på de erfaringene vi har gjort på sykehuset. Denne prototypen illustrerer etter vår mening et rammeverk for implementasjon i større skala. Avslutnigsvis kommer vi med vårt forslag til videre arbeid med prosjektet i kapittel 7 før vi trekker våre konklusjoner i kapittel 8. 1

12 Kapittel 2 Problemstilling Mange sykehuspasienter har i dag en tilkallingsknapp på sengeposten sin. Knappen brukes av pasientene for å varsle pleiepersonalet om at de trenger hjelp. Vår antakelse, som er utgangspunktet for vårt prosjekt, er at denne knappen gir en ineffektiv kommunikasjon mellom sykepleier og pasient, og bør forbedres. Ting vi i utgangspunktet ser på som ulemper ved den eksisterende løsningen er: Pasienten kan bare sende ut én type melding, dette kan medføre at sykepleieren må gå flere turer for å gi pasienten det den trenger. Noen pasienter kan av forskjellige grunner ikke trykke på dagens tilkallingsknapp. I dette prosjektet vil vi prøve å undersøke om vår antakelse holder stikk. Er det nåværende systemet for dårlig, og eventuelt hvor dårlig er det? Videre vil vi foreslå forbedringer som kan gjøres, i form av en prototype for et nytt system som kan skreddersy brukergrensesnittet til hver enkelt pasient. Vi kommer også til å diskutere hvordan man kan bruke andre modi enn skjermbasert grensesnitt for å aktivere alarmfunksjonaliteten Oppgaven vår ser bare på hvordan en skal ta imot beskjeder fra pasienten. Men det er naturligvis helt essensielt at beskjeden blir videreformidlet til pleiepersonalet på en best mulig måte. Siden denne delen av problemstillingen blir behandlet av gruppe 4 på vår landsby, kommer vi ikke inn på denne delen av problemstillingen her. For kontakt med gruppe 4 henviser vi til tilegg B.3. 2

13 Kapittel 3 Metode Både spørreundersøkelsen og intervjuene ble gjennomført på ulike seksjoner ved kirurgisk avdeling [1] i høyblokken ved St. Olavs Hospital, og i tillegg gjennomførte vi et intervju med en pasient som hadde vært innom mange avdelinger. Her beskrives disse metodene, hvordan de ble utført, og hvorfor resultatene ble som de ble. 3.1 Spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen var hovedsakelig ment for å gi oss en veiledning i hvilke spørsmål og hvilken innfallsvinkel vi skulle bruke i intervjuene. Blant annet var det interessant å vite om den nåværende tilkallingsknappen som regel ble oppfattet som tilfredsstillende, eller ikke. Spørreskjema, resultater og statistikk på resultatene er vedlagt i tillegg A Metodens fremgangsmåte Vi valgte å dele opp spørreskjemaet i 3 deler. Disse var dagens situasjon, forslag til utvidelse av dagens tilkallingsknapp og mulige tilføyelser/- forandringer. Vi prøvde så godt som mulig å lage skjemaet kort og enkelt og uten tvetydighet. Spørreundersøkelsen var anonym, men ga mulighet til å skrive navn og kontaktinfo hvis spørreobjektet var interessert i å hjelpe oss videre. For å få flest mulig svar, valgte vi å dele ut spørreskjemaene ved morgenmøtet da de fleste pleierne var samlet sammen ved hver seksjon. 3

14 Metode Metodens følger Til tross for at vi selv syntes spørsmålene var selvforklarende, var det noen som hadde misforstått enkelte spørsmål. Spørsmålet som angikk skreddersøm av grensesnitt kom for sent på spørreskjemaet og mange svarte negativt på tidligere spørsmål fordi de ikke ennå visste at dette var påtenkt i systemet vårt. Vi skrev ikke eksplisitt hvordan skjemaet skulle fylles ut. Mange av respondentene hadde misforstått, og krysset av for ingen eller begge svaralternativer i en del av spørsmålene. Siden skjemaene ble levert ut på morgenmøtet førte dette til at respondentene var samlet når de svarte på skjeamet. De ble nok litt påvirket av hverandre, og det er en uting. Skjemaene var også relativt kort tid ved hver avdeling, så de som ikke jobbet den dagen vi leverte det ut, fikk ikke svart Statistikk Ved feil utfylte skjeamer, valgte vi å gjøre følgende: for hvert spørsmålspar forkastet vi de respondentene som hadde gitt ugyldige svar for minst ett av de aktuelle spørsmålene. Ettersom den statistiske analysen ble påtenkt i ettertid, og fordi det kan reises tvil om testens validitet på grunnlag av for tynt datamateriale, har vi valgt å ikke legge så stor vekt på testresultatene. 3.2 Intervju Spørreundersøkelsen bekreftet at pleierne var usikre og delte i meningen om det er bra med et nytt system. En del hadde også misforstått enkelte spørsmål. For å få litt mer utfyllende informasjon, valgte vi å gjennomføre intervjuer Metodens fremgangsmåte I likhet med spørreundersøkelsen delte vi også intervjuet opp i 3 forskjellige deler. Intervjuet ble innledet med å få intervjuobjektet til å beskrive det nåværende systemet med fordeler og ulemper, og komme med tanker rundt evt. forbedringer. Deretter beskrev vi systemet vårt og forklarte tankene rundt grensesnitt og multimodalitet. Tilslutt ba vi om en sammenligning mellom de to systemene. Vi stilte intervjuobjektene noen spørsmål i løpet av intervjuet, men prøvde å få dem til å snakke mest mulig på frihånd. 4

15 3.2 Intervju Metodens følger Eldre pasienter Kirurgisk avdeling har en høy prosent av eldre mennesker. Det gjør at pleierne vi intervjuet her var negative til et nytt system fordi det vil bli for avansert for de eldre. Først og fremst fordi de er svake og ser dårlig, og fordi få av dem har noen teknisk kompetanse. Mest sannsynlig ville svarene blitt helt annerledes hvis vi hadde vært på andre typer avdelinger. Pleierne ga oss selv eksempler på hvor en utbygging av dagens alarmknapp ville vært mest aktuelt fra deres synspunkter i dag. Vi ville trolig fått mer positive svar fra datafangsten ved disse avdelingene. Mer fremtidsrettet ved seksjon A4 I 2001 ble seksjon A4 ved St. Olav valgt ut som fremtidsavdeling [7]. Prosjektet ledes av Helsebygg Midt-Norge og formålet med prosjektet er å prøve ut og evaluere utstyr, interiør og arbeidsprosesser. Her skal man prøve ut teknologi og utstyr for bruk på det nye sykehuset. Et pasientrom er innredet spesielt til dette formålet. Pleierne ved denne fremtidsavdelingen var markant mer positive til endringer enn de andre pleierne. Fordi de ikke var redd for nye løsninger og syntes det var morsomt å prøve ut nye ting, greide de lettere å se negative sider med det gamle systemet. De hadde allerede prøvd ut forskjellige nye tekniske hjelpemidler og var mindre redde for forandringer av dagens system. I motsetning til mange på de andre avdelingene, var det lettere for dem å se for seg hvordan situasjonen med et nytt system ville bli. Hjelpepleier vs sykepleier Det var forskjeller mellom svarene hjelpepleierne og sykepleierne ga. Hjelpepleierne var merkbart mer negative til dagens system enn sykepleierne. Fordi dette gjentok seg, ble pleierne etter hvert spurt om hvorfor de trodde det var sånn, og svaret var logisk. Hjelpepleierne må rett og slett gå flere turer i arbeidshverdagen sin. Hjelpepleier er en treårig yrkesutdanning, mens sykepleier er en treårig høgskoleutdanning. Mange av de praktiske gjøremålene kan være de samme, men en sykepleier har mer faglig innsikt og kunnskap og således mer ansvar. Sykepleieren har mye med medisinering, store sår, legevisitter og papirarbeid å gjøre. Hjelpepleieren derimot bruker mer tid inne hos den enkelte pasient. 5

16 Metode Aldersgrupper Det var mindre forskjell på aldersgruppene enn man skulle trodd på forhånd. De unge pleierne og de med minst erfaring var faktisk ofte de som var mest negative til noe nytt. Dette kan være fordi de ikke har funnet seg nok til rette i jobben sin ennå til å tenke i nye baner, mens de som har vært på samme avdelingen i 20 år og sett forandringer komme og gå, har tenkt litt mer på hvordan ting kunne vært gjort annerledes og muligens bedre. Ikke alle unge pleierne var negative. En av dem, som viste seg å være en sykepleierstudent, var veldig positiv til alt vi foreslo og hadde tenkt igjennom hvordan ting kunne vært forbedret før han ble intervjuet. Pasient Én pasient ble også intervjuet. At vi ikke hadde intervjuet flere pasienter skyldes av vi mente at pasientene ville ha vanskelig for å sette seg inn i hva de egentlig trenger og heller tenke på hva de har lyst på. I etterkant av dette intervjuet endret vi syn på dette. Pasienten var veldig realistisk på hva som var nødvendig og flere pasienter burde nok vært intervjuet. Det var også ganske oppsiktsvekkende å få høre fra henne hvordan hun syntes dagens system fungerte. Selv om pleierne hadde flere syn på saken, så hadde hun et ganske annet syn som hadde opplevd det fra sengen. Andre forhold En ting som ødela litt for pleiernes klarsyn i forhold til nye løsninger og utbedringer av dagens system, var at de var misfornøyd med en del andre ting og derfor ikke greide å sette seg inn i noe de mente måtte komme i andre rekke. Et eksempel som ble brukt var økonomien og det at de ikke hadde råd til engangsvaskekluter på en avdeling og at de derfor ikke syntes tilkallingssystemet var verdt å utbedre foran dette. Noen av de eldre sykepleierne hadde liten erfaring med teknisk utstyr selv og hadde vanskelig for å sette seg inn i noe som de ikke visste hva var engang. Det er ikke så mange av eldre pleierne som har holdt en PDA e.l. i hendene sine noen gang. Et annet problem var at de var veldig klar over at de om noen år ville være pensjonert og derfor syntes det var vanskelig å sette seg inn i noe som kommer i fremtiden og ikke gjelder dem. Andre erfaringer Det var positivt å kunne snakke med de som hadde jobbet på andre avdelinger eller andre steder før St. Olavs Hospital. De hadde opplevd andre løsninger 6

17 3.2 Intervju som de så på som bedre eller dårligere og kunne derfor komme med litt nye aspekter. Spørreskjema De som hadde svart på spørreskjemaet vårt på forhånd, var mer negative enn de andre. De hadde gjort seg opp en mening på forhånd og det var vanskelig å få dem til å se andre synspunkter. Dette gjaldt også der man merket at pleierne hadde snakket sammen og bestemt seg for at nytt var negativt. 7

18 Kapittel 4 Dagens situasjon Dette kapittelet beskriver dagens tilkallingssystem og planlagte endringer på sykehuset St. Olav. Beskrivelsen og kommentarene til dagens situasjon er hentet fra intervjuer og spørreundersøkelser vi har foretatt blant pleiere og en pasient på St. Olav, som nevnt i kapittel 3. Vi beskriver hvordan dagens system fungerer og ser ut, deretter kommer kommentarer til systemet. Med det nye sykehuset som kommer i 2011 kommer en del endringer av eksisterende systemer, dette vil vi beskrive til slutt i kapittelet. 4.1 Dagens system for tilkallingsknappen Dagens system består av en tilkallingsknapp ved sengen som det finnes mange forskjellige modeller av (figur 4.1), en lampe på gangen (figur 4.2) over døren ved hvert rom, en alarmlyd og knapper innenfor døren (figur 4.3) for pleierne. Som vist i figur 4.4 finnes det også en alternativ tilkallingsknapp på panelet bak pasienten som har samme funksjon som knappen ved sengen. Pasienten har et behov og trykker på tilkallingsknappen. Da blinker det grønt fra lampen samtidig som det utløses en alarmlyd som høres over hele korridoren. Pleierne hører lyden, går ut i korridoren og ser etter fra hvilket rom alarmen ble utløst. En pleier går inn på rommet, finner ut hvem som trykket på tilkallingsknappen og hvilket behov vedkommende har. Dersom det er akutt, trykker pleieren på en knapp på veggen sånn at lampen lyser rødt, alarmlyden blir forandret og flere pleiere kommer raskt til. Hvis det ikke er akutt, trykker pleieren på en annen knapp slik at lampen slutter å blinke, men bare lyser grønt og alarmlyden forsvinner. For at lyset skal forsvinne, trykker pleieren på en knapp etter at pasientens behov er oppfylt. 8

19 4.1 Dagens system for tilkallingsknappen Figur 4.1: Alarmknapp ved sengen. Figur 4.2: Lampe på gangen. Figur 4.4: Ekstra pasientpanel over sengen. Figur 4.3: Pleiers panel. Det finnes også andre tilkallingssystemer på St. Olav. På enkelte avdelinger er det slik at pasienten trykker på tilkallingsknappen, lampen utenfor rommet lyser rødt, en pleier kommer og avgjør om det er akutt og trengs flere pleiere eller om det ikke er akutt. Er det akutt, så fortsetter det å lyse rødt, men blir en annen alarmlyd. Er det ikke akutt, begynner det å lyse grønt og lyden forsvinner. Avdelingene har et system hvor pleierne er delt inn i grupper etter farge. Det er for eksempel en grønn, en rød og en blå gruppe. Hver gruppe har sine pasienter og rom som de har hovedansvaret for. På mange avdelinger finnes det korridorpasienter fordi det ikke er nok rom til alle. Det skjer også at en pasient trenger ekstra hjelp og tilsyn uten at pleierne er mange nok til å gå innom rommet hele tiden, da hender det de 9

20 Dagens situasjon blir lagt på gangen slik at pleierne går forbi dem ofte. Disse pasientene ligger med et skjermbrett foran og bak seg, og utstyret de har for å tilkalle hjelp er av to typer bjeller, enten en de må riste eller en slags resepsjonsbjelle, begge er vist i figur 4.5. Figur 4.5: Bjeller. Som hjelp for demente, blinde og pasienter som har vanskelig for å trykke inn dagens knapp så finnes det to hjelpemidler, i tillegg til at det ofte holder at pleierne legger den vanlige tilkallingsknappen inn i hånden til pasienten. Disse to hjelpemidlene er: En trykkplate som vist i figur 4.6, denne blir montert ved sengen. Pasienten kan bare legge ned hånden på den for at den skal ringe. I figur 4.7 ser vi en blåsestav. Denne blir montert opp ved sengen og så kan pasientene ta denne i munnen når de trenger hjelp. Det fungerer det både å blåse eller suge på den så vil alarmen bli utløst. Tilkallingsknappen brukes til mange ting. Alt fra at pasienten trenger litt oppmerksomhet, til at det er akutt. Tilkallingsknappen brukes til blant annet mat, drikke, do, medisiner, smertestillende, ha hjelp til å snu seg i sengen, oppmerksomhet, ha noen å snakke med, spørsmål rundt sin situasjon, skifte 10

21 4.1 Dagens system for tilkallingsknappen Figur 4.6: Trykkplate. Figur 4.7: Blåsestav. Figur 4.8: Tavle med romnummer. på sengen osv. I vår undersøkelse på St. Olavs Hospital så det ut til at tilkallingsknappen ble mest brukt til, i rangert rekkefølge; smertestillende, do, flytting i senga, og prat. I en undersøkelse foretatt på to sykehus i USA i 1997 [8] kom det frem at det tilkallingsknappen ble brukt mest til var do, medisin og mat. Dessuten kom det frem at ved det ene sykehuset var det hele 11 prosent av alle som hadde trykket på tilkallingsknappen ved en feiltakelse. Med det vanligste systemet som eksisterer på St. Olavs Hospital i dag finnes det ingen måte å prioritere pasienter som har ringt på, og heller ingen mulighet til å se hvem som ringte først. På enkelte avdelinger finnes det et system der de ikke har lamper som lyser utenfor hvert rom, men har to eller flere små tavler nedover gangen der romnummeret til pasienten som har trykket på tilkallingsknappen, lyser. I figur 4.8 kan vi se tavlen når den lyser. Her er det mye lettere for pleierne å se hvilket rom de skal løpe til. Lett å bruke for de som forstår Dagens system er enkelt, tilkallingsknappen er lett å trykke inn, og de fleste klarer å bruke den fysisk sett. Systemet krever lite ressurser. For pasienter som er oppegående nok til å bruke tilkallingsknappen på riktig tiltenkt måte, fungerer den godt, og som regel kommer hjelpen ganske fort. 11

22 Dagens situasjon Menneskelig kontakt og kjennskap til pasienter Fordi pleierne ikke vet hva slags behov pasienten har går de inn uansett og på den måten blir det mye menneskelig kontakt. Dette er den eneste muligheten noen pasienter har å få kontakt på. Pleieren vurderer hvem som trenger mest hjelp hvis noen ringer samtidig. For å kunne vurdere dette, må pleieren ha god kjennskap til pasientene og hva slags behov de har. En del pasienter er flinke til å respektere at pleierne har mye å gjøre og fordi de bare har en knapp, bruker de denne fornuftig. Dagens system godt nok med hjelpemidler Det eksisterer noen løsninger i dagens system som tar seg av problemene med å bruke den vanlige tilkallingsknappen. Det fungerer bra med alle de eksisterende løsningene, både å legge tilkallingsknappen inn i hånden til blinde, trykkplaten og blåsestaven. Hvis en person er alvorlig syk, har de som oftest en vakt på rommet og knapproblematikken faller da bort. Det samme gjelder hvis en person er nyoperert, da er personalet innom med jevne mellomrom i tillegg til at de kommer umiddelbart hvis de blir tilkalt. Korridorpasienter Bjellene som korridorpasientene bruker som tilkallingssystem, fungerer bra både for pasientene og for pleierne. Bjellene er lette å høre, men pleierne må lokalisere lyden fordi det er ofte mange som ligger på gangen Ulemper Overdreven bruk og pleiere blir slitne Det er mange ulemper med dagens system. Det trykkes ofte på tilkallingsknappen og det er noe overdreven bruk. Dette medfører mye løping frem og tilbake for pleierne, mer for hjelpepleiere enn for sykepleierne. Pleierne blir slitne og leie av all løpingen. Lang ventetid Tilkallingsknappen brukes til alt, også når pasienten bare vil ha oppmerksomhet eller når de vil snakke. Med dagens system kan ikke pleierne se fra vaktrommet eller gangen hva det er pasienten vil. De må derfor gå innom uansett. Når mange pasienter trykker ofte på tilkallingsknappen så medfører dette mye venting når de tilkaller hjelp. Det kan ta alt fra et par sekunder 12

23 4.1 Dagens system for tilkallingsknappen til en time på enkelte avdelinger før en pleier kommer og ser til pasientene. Pasienter har også blitt glemt helt av. Hvis en pasient trykker på tilkallingsknappen når for eksempel matutlevering eller lignende foregår så kan det ta lang tid før pasienten får hjelp. Pasienten som trenger hjelp blir ikke nødvendigvis prioritert. Systemet er heller ikke avansert nok til at pasienten vet om hjelpen er på vei. Misbruk av tilkallingsknappen Dersom pasienten ligger på et rom med flere senger og det er en pasient der som misbruker tilkallingsknappen mye, så vil ikke pleierne bry seg så mye om det ringer fra det rommet. Da kan det skje at en av de andre, som faktisk har behov for hjelp, ikke vil få hjelp heller ettersom pleierne ikke kan se hvem på rommet som ringer. Kjennskap til pasient Kjennskap til pasientene er nødvendig med dagens system. Pleierne bør kjenne pasientene godt for å kunne vurdere for eksempel prioritering av pasienter når flere ringer samtidig. På noen avdelinger har pleierne en tendens til å gå få turer. De mener de kjenner pasientene godt og derfor vet om det er noe alvorlig eller ikke. Dette gjør at pleierne ikke alltid gidder gå inn og sjekke, eller ikke prioriterer det fremfor noe annet. Forskjell sykepleier og hjelpepleier Det at det er forskjell på hjelpepleier og sykepleier kan også medføre mye venting. Om en pasient trenger medisin, og det er hjelpepleiere ledig men ingen sykepleiere, må pasienten likevel vente til en av sykepleierne blir ledige. Pasienter fra en annen gruppe Hvis en pasient som hører under hovedansvaret til for eksempel rød gruppe trykker på tilkallingsknappen, så er det en tendens til at pleierne fra grønn og blå gruppe tenker at de på rød gruppe sikkert tar det selv. Lokalisere pasient som har trykket på tilkallingsknapp Med dagens system må pleierne ut i gangen for å se hvor det lyser. Dette er i seg selv noe som medfører mye gåing. En annen ting er at hvis det er noen dører som står åpne så kan ikke pleierne se hvor det lyser, lyset som skal vise hvilket rom det er alarm ved befinner seg bak døren. Da må pleierne noen ganger gå nedover gangen og titte bak dørene for å finne riktig rom. 13

24 Dagens situasjon Likhet mellom tilkallingsknapp og lysbryter I nærheten av tilkallingsknappen befinner lysbryteren seg, den ligner veldig på tilkallingsknappen. Dette medfører at en del pasienter som vil ha på lyset, i stedet tilkaller hjelp. Tilkallingsknappen er rød Dagens tilkallingsknapp er rød, dette er det en del pasienter som forbinder med nød og det må det virkelig være nød for at de skal trykke på den. Derfor er det en del pasienter som trykker for lite på tilkallingsknappen. De tror ikke at for eksempel det å måtte på do er viktig nok å bruke tilkallingsknappen til. Pasienter vil være snille Enkelte pasienter lar være å trykke på tilkallingsknappen selv om de egentlig trenger hjelp. Dette er fordi de ikke vil være til bry, og de tenker at pleierne er alt for opptatte til å hjelpe dem. Manglende forståelse av systemet Noen pasienter forstår ikke dagens system, det er for lite informasjon om hvordan det fungerer. De som ikke klarer å bruke tilkallingsknappen blir av og til lagt på gangen eller på et rom som er nært vaktrommet slik at pleierne går forbi og ser til dem ofte. Demente og andre pasienter med spesielle behov klarer ikke å bruke tilkallingsknappen slik som andre. Noen av disse pasientene kan klare det ved hjelp av ekstra hjelpemidler, men de fleste klarer ikke å bruke systemet med ekstra hjelp heller. Noen demente bruker tilkallingsknappen for lite, andre for mye. 4.2 Planlagte endringer Per dags dato er det allerede planlagt en del endringer rundt det å være pasient på St. Olavs Hospital i Trondheim. Disse endringene kommer med byggingen av det nye sykehuset. De to mest markante endringene som vil kunne påvirke pasientens muligheter for kommunikasjon med pleiere og omverdenen er innføringen av CARDIAC AS pasientterminal IMATIS og den såkalte sykeromskanalen. I dette delkapittelet vil vi gå litt nærmere inn på disse to teknologiene. 14

25 4.2 Planlagte endringer IMATIS IMATIS er et informasjonssystem som skal innføres på St. Olav for å jobbe mot det papirløse sykehuset. Det er tenkt at IMATIS skal kunne integrere alle de systemene sykehuset benytter seg av i dag til kun ett system. En viktig bieffekt for problematikken rundt tilkallingsknappen er at hver eneste pasient, etter at IMATIS er satt i drift, skal få en egen pasientterminal ved sengen sin, se figur 4.9. Terminalen er ment å være pasientens bindeledd mot verden utenfor. På terminalen kan pasienten blant annet surfe på internett i tillegg til at den vil ha støtte for verbal kommunikasjon, både internt på sykehuset og over det vanlige telefonnettet. Figur 4.9: Skisse av IMATIS pasientterminal. Gjengitt med tillatelse fra CARDIAC AS. 15

26 Dagens situasjon Gjennom pasientterminalen vil det skje endringer i dagens tilkallingssystem. Under skjermen på terminalen vil det være plassert en liten, rød knapp som skal integreres med dagens tilkallingssystem. Det er altså ikke planlagt endringer i det underliggende systemet for tilkalling av personalet annet enn akkurat hvor tilkallingsknappen er plassert. Mer informasjon om IMATIS og CARDIAC Medical IT finnes i [2] Sykeromskanalen Pasientterminalen vil være knyttet til sykehusets systemer, instrumenter og nettverk via sykeromskanalen Florence. Florence skal samle og oppfylle de behovene sykehuset og pasienten har rundt belysning, datafangst, nettverkstilknytting, gassuttak og annet. Mer informasjon om Florence finnes i [3]. Figur 4.10 viser en datagenerert skisse av hvordan Florence og pasientterminalen IMATIS sannsynligvis vil bli seende ut. Figur 4.10: Skisse av sykeromskanalen og pasientterminalen. Gjengitt med tillatelse fra CARDIAC AS. 4.3 Oppsummering Pleierne vi hadde kontakt med, er i hovedtrekk fornøyde med det eksisterende tilkallingssystemet, selv om de innrømmer at det har noen ulemper. De mener også at behovene til spesielle grupper blir ivaretatt godt nok av de eksisterende spesialløsningene. 16

27 4.3 Oppsummering Som det står innledningsvis i kapittel 1 antok vi at det er uheldig at pleierne må gå inn til pasientene og spørre hva det gjelder. Det stemmer delvis, men ikke helt. Informantene pekte på en viktig, positiv side ved dette. Pasientene får mye menneskelig kontakt, og pleierne frykter at en effektivisering av tilkallingsknappen kan gå ut over dette. Det er et problem at pasientene er usikre på hvor høy terskel man skal ha før man trykker på tilkallingsknappen og ber om hjelp. Dette slår ut begge veier: noen trykker på knappen for ofte, og andre har den oppfatningen at de bare kan trykke på knappen i en nødsituasjon. Det siste blir forsterket i de tilfellene der tilkallingsknappen er rød. Noen ganger er det vanskelig å finne ut hvem det er som har trykt på tilkallingsknappen, på grunn av plasseringen til varsellampene. Dataene våre spriker når det gjelder hvor fort hjelpen kommer. Pleierne sier at det aldri tar mer enn fem minutter, pasienten sier at det kan ta opptil en time. På bakgrunn av disse opplysningene mener vi at pleiernes arbeidsmetoder i dag er ineffektive i forhold til det de kunne vært hvis de hadde hatt et bedre system. 17

28 Kapittel 5 Mulige forbedringer I dette kapittelet vil vårt system bli presentert med noen ideer til andre og supplerende løsninger. Først presenteres vårt system og deretter følger pleieres og en pasients respons til vårt system, som vi fikk via intervjuer og spørreundersøkelser. Til slutt blir en del andre og supplerende løsninger til vårt system presentert. 5.1 Vårt system Utifra våre tanker om hvordan dagens system for tilkalling av pleiere fungerte, laget vi først et utkast til noe vi følte ville være et bedre og mer fleksibelt system. Dette utkastet ble vist frem for pleierne gjennom spørreundersøkelsen og intervjuene vi gjennomførte. På bakgrunn av den tilbakemeldingen vi fikk raffinerte vi vårt forslag og kom til slutt frem til det som presenteres her. Som nevnt i kapittel 4 vil det nye sykehuset i Trondheim bli utsyrt med pasientterminaler til alle pasienter. Dette er noe vi ser for oss at kan utnyttes sterkere i forbindelse med tilkallingssystemet. Det å plassere selve grensesnittet pasienten har ovenfor systemet på pasientterminalens trykkfølsomme skjerm, vil åpne for å bygge ut dagens system til noe som kan effektivisere det arbeidet pleierne gjør ovenfor pasientene. Som vist i figur 5.1 så vi for oss at kunne gjøres ved å ha en knapperad på skjermen der man kunne indikere for pleieren, allerede når man trykket på tilkallingsknappen, hva det var spesifikt man trengte hjelp til Mer informasjon fra pasienten Som beskrevet i kapittel 4 er dagens system basert rundt en indikasjon på at det er en pasient på et rom som vil ha hjelp til noe. Dette medfører at 18

29 5.1 Vårt system Figur 5.1: Skisse av tenkt tilkallingssystem. pleierne er nødt til først å oppsøke pasienten for å finne ut hva det gjelder. Dersom pasienten bare hadde et enkelt behov kan det kanskje utføres der og da, hvis ikke er pleieren nødt til å gå og gjøre nødvendig forarbeid for så å komme tilbake og hjelpe pasienten. Ved å ha forskjellige knapper med forskjellig betydning i grensesnittet ser vi for oss at et kall til pleierne vil innholde mer informasjon om hvorfor pasienten trykket på knappen enn i dag. På den måten kan pleieren få et innblikk i hva som skal gjøres uten å oppsøke pasienten. Dette innebærer at den ekstra turen inn til pasienten for å sjekke hva det gjelder i mange tilfeller kan spares inn, og at pleierne vil ha bedre mulighet til å nedprioritere mindre viktige oppgaver til fordel for oppgaver som må utføres med en gang Pasientstereotyper Forskjellige pasienter vil ha forskjellige behov og forskjellig kapasitet med tanke på hva slags grensesnitt de klarer å utnytte. Ved å kartlegge forskjellige pasientgruppers behov og kapasitet, vil det være mulig å bygge opp såkalte pasientstereotyper, eller pasientprofiler. Vårt forslag innebærer at man må kartlegge stereotypene og bygge grensesnitt for tilkallingssystemet som er skreddersydd for hver pasientgruppe. På den måten vil hver pasient få et grensesnitt som støtter den funksjonaliteten pasienten har behov for og som i tilegg ikke er mer avansert enn pasienten klarer å håndtere. For å utdype litt mer hva vi mener med pasientstereotyper kan vi illustrere 19

30 Mulige forbedringer det med noen eksempler. En ung velutdannet pasient vil som regel kunne takle et mer avansert grensesnitt enn hva en eldre pasient, som ikke er så vant med datautstyr i hverdagen, kan. I tillegg vil en som er dement ikke alltid forstå hvilken knapp han skal trykke på dersom grensesnittet skulle bli for avansert Pasienter med begrensninger Ikke alle pasienter har like god førlighet i blant annet armer og hender. De pasientene kan ha problemer med å fysisk trykke på både en knapp og også et bilde av en knapp på en skjerm. På grunn av dette kan det bli aktuelt å ha et system som støtter forskjellige interaksjonsmodi. I kapittel 5.3 tar vi for oss noen andre interaksjonsformer som blant annet talestyring. 5.2 Respons fra intervjuobjekter Vi presenterte vårt system i spørreundersøkelsen og i intervjuene og fikk deretter høre hva slags tanker pleierne og pasienten hadde om dette. Responsen er delt inn etter om den er negativ eller positiv til vårt system Positiv respons Generelt positivt Det er praktisk og lurt med flere knapper. Man kan med en gang se hva det gjelder og kan handle mer effektivt. Spesielt do er en viktig knapp fordi det oftest er det folk vil ha hjelp til og det kan også haste endel. Det er fortsatt viktig å ha en nødknapp hvis noe virkelig alvorlig skulle skje. Det er veldig bra med smertestillende også, det er et viktig behov. Noen er redd for å trykke på tilkallingsknappen også i dag og bruker den for lite, pga. at den er rød og at de tror at den da bare kan brukes hvis de virkelig trenger nødhjelp. Med det nye systemet vi foreslår vil de ha mulighet til å kunne varsle om mindre viktige behov også, uten å føle like mye at de bryr pleieren. Mindre arbeid og bedre prioritering Med systemet vårt vil man spare tid og det vil bli mindre gåing. Fordi pleierne mest sannsynlig kommer til å gå rundt med en håndfast enhet, kan de se hvem det er som ringer og da slipper de å kikke rundt i gangen og lete etter riktig rom. I tillegg kan man se hva de vil før man er inne på rommet og i mange tilfeller kan man ta med seg nødvendig utstyr eller medisiner. Når det er 20

31 5.2 Respons fra intervjuobjekter travelt og flere ringer samtidig, er det en stor fordel å kunne prioritere de som ringer etter viktigste behov. Lett å bruke Fordi alle husholdninger snart har en PC og nettilkobling, eller i hvert fall tilgang til det, blir folk mer og mer teknisk kyndige. For de som klarer å bruke systemet er det veldig bra å ha mange knapper. Det er positivt og nødvendig å kunne tilpasse grensesnittet til forskjellige pasienter og deres behov. Allerede i dag kunne det vært tatt i bruk på enkelte avdelinger og så å si alle kunne greid å bruke det. Det gjelder blant annet fødeavdelingen, gynekologisk avdeling, nevrologisk avdeling og kreftavdelingen. Mindre ventetid Fordi sykepleiere og hjelpepleiere har forskjellig utdanning, er det forskjell på hva slags oppgaver de har. Noen oppgaver har bare sykepleierne lov til å utføre. Med vårt system kan man kutte ned på ventetiden til pasienten fordi man vet om en hjelpepleier kan gjennomføre oppgaven. Generelt kan man også si at ventetiden til pasienten blir kortere, ettersom pleierne vil bli spart for av gåturene de har idag Negativ respons Fornøyd med dagens system Noen pleiere er generelt negative til vårt system, eller til nye systemer generelt. Den hyppigste grunnen til dette er at de er fornøyd med dagens system eller synes det er godt nok og derfor ikke forstår hvorfor det skal gjøres noen endring. Andre pleiere klarte ikke se så langt frem i tid, og syntes det var vanskelig å se det i forhold til fremtidens sykehus som vil være helt annerledes enn dagens. Mindre pleiere og like mye arbeid En fare med både vårt og andre nye systemer er at pleierne kan bli pålagt å yte mer. At folk blir sparket fordi det blir mer effektivt, og at det blir like travelt som i dag. Noen trodde også at vårt system ville kreve mye ressurser. For avansert Enkelte pleiere trodde vårt system ville kunne bli for avansert for enkelte pasienter og også for noen av pleierne. Grunner kunne være at de ikke vil- 21

32 Mulige forbedringer le forstå det, at det ville bli for vanskelig å bruke i praksis, noen trodde halvparten ville kunne bruke det på deres avdeling, mens resten ikke ville forstå. Mange mente at spesielt eldre pasienter ville kunne få problemer med å forstå og bruke vårt system. Selv i dag sliter de med at de tar feil av den éne tilkallingsknappen og lysbryteren. Noen av pleierne lurte på om enkelte pasienter ville kunne bruke knappene i forhold til å ha de på en skjerm, PDA eller lignende. Noen pasienter ville nok ikke klare å forstå hva alle knappene skulle brukes til og heller ikke å skille mellom knappene. Et overflødig system Noen mente at de 6 knappene vi viste frem var for mange. Disse vises i figur A.1. Pleierne må i dag innom rommene ofte uansett, derfor var vårt system overflødig, mente noen. Når det gjaldt matknappen, drikkeknappen og medisinknappen så må pleierne uansett inn på rommet for å spørre hva slags mat, drikke eller medisin pasienten vil ha, og de vil derfor ikke spare noe tid på vårt system. Noen pleiere ville også uansett gå inn til pasienten hvis hun trengte medisiner, selv om pleieren visste hva slags medisiner det gjaldt på forhånd. De ville snakke med pasienten før de hentet noe til dem. Det kunne hende medisinknappen ville være overflødig fordi pleierne vet om pasienter som har mye smerter, og går innom dem ofte. På de aller fleste avdelinger er det lagt opp faste måltider, og ikke mange får mat utenom. Noen trodde derfor at matknappen ville komme til å bli overflødig. Nedprioritering Mange trodde det ville bli mye nedprioritering av småproblemer. Hvis en pasient for eksempel skal ha vann, så vil denne pasienten måtte vente veldig lenge, fordi ingen pleiere gidder å gå inn. Eller til og med til den grad at hvis pleierne visste at det ikke var akutt så ville ingen gidde å gå inn. Noen mente at spesielt do ville bli nedprioritert, fordi det er ingen av pleierne som liker å måtte hjelpe pasienter på do. Andre problemer Andre potensielle problemer pleierne så med vårt system var at det var fare for at det ville bli lite menneskelig kontakt i forhold til det det er i dag. Noen pleiere lurte på hvordan vårt system ville takle det dersom pasienten hadde flere behov samtidig, og hva ville skje om pasienten ramlet ut av sengen og ikke klarte å nå knappene. Mange pasienter vet ikke hvorfor de trykker på knappen, de har kanskje flere behov eller klarer ikke sette fingeren på én ting. 22

33 5.3 Andre og supplerende løsninger Det mangler en knapp for slike situasjoner. En pleier mente at personvernet mangler med vårt system. 5.3 Andre og supplerende løsninger Her kommer vi med andre og supplerende løsninger til vårt system presentert i 5.1. Disse er ment å skulle hjelpe spesielle pasienter, gjøre vårt system enda mer effektivt eller løse diverse problemer som ofte kan oppstå, som for eksempel det med å dette ut av sengen. Noen av disse løsningene har vi hele tiden hatt i bakhodet, noen er forslag fra pleiere og noen har vi kommet på gjennom vårt arbeid med oppgaven Armbånd Pasienter kan ved uhell dette ut av sengen. Da vil de ikke nå alarmen og få varslet at de trenger hjelp. Dette vil være et problem spesielt ved det nye sykehuset hvor de fleste vil ligge på enmannsrom. Dersom pasienten hadde hatt en ekstra alarm på et armbånd kunne hun enkelt nå denne selv om hun hadde falt ut av sengen, falt et annet sted eller fått problemer et annet sted enn akkurat i sengen. Pasienten vil kunne føle seg trygg selv om hun ligger alene på et rom Skille mellom alarmknapp og resten av knappene Noen har kommentert at for at ikke pasienten skal komme borti alarmknappen når hun vil ha f.eks. mat, kunne det vært bedre å plassere den et annet sted. For med vårt system, så skal alarmknappen bare være til nødsituasjoner. Man kunne hatt den på et armbånd som pasienten alltid har på seg, som beskrevet i 5.3.1, eller man kunne for eksempel plassert knappen litt vekk fra de andre knappene på skjermen. Knappen kunne også plasseres som en fysisk knapp under skjermen eller på sengen, hvor man ikke kom borti den så lett uten å mene det. Den kunne også plasseres på en egen snor eller lignende slik som dagens tilkallingsknapp er plassert Calling Det å kunne ha calling (interntelefon) på systemet er noe som har dukket opp i løpet av prosessen med intervjuer og tenking. Knyttet opp mot IMATIS kan pleieren få mulighet til å kunne ringe opp pasienten når hun får en henvendelse om mat, drikke eller medisin, og spørre hva vedkommende vil 23

34 Mulige forbedringer ha og snakke med pasienten. Tanken er en løsning via telefonen som vil komme på pasientterminalen. Da vil man kunne spare den løpeturen som det i utgangspunktet var noe av hensikten å fjerne med vårt system Talestyring En mulighet for blinde pasienter eller pasienter som har svært nedsatt bevegelighet i armer, er et talestyrt grensesnitt. En må da feste en mikrofon i nærheten av pasientens munn. Det er to faktorer som bidrar til å vanskeliggjøre talegjenkjenning: antallet ord eller kommandoer som skal kunne gjenkjennes (generalitet), og taleruavhengighet. Som en del av vårt foreslåtte system vil man neppe komme opp i mer enn 10 forskjellige kommandoer, noe som viser seg å fungere noenlunde bra med nåværende teknologi, også når det ikke er mulighet for å tilpasse talegjenkjenneren til den enkeltes stemme. Vi anser det da heller ikke som realistisk å be en pasient om å trene opp et talestyringssystem ved innleggelse. All forskningen og utviklingen av talesgjenkjenning som vi kjenner til, baserer seg på friske mennesker med normal stemmekvalitet. Imidlertid kom artikkelen Nurse Call System: Impact on nursing performance [8] fram til, i sine undersøkelser om interntelefon mellom pleier og pasient, at det ofte var vanskelig å tyde hva pasienten sa. Derfor er vi skeptiske til at talestyring kan fungere som eneste grensesnitt mot tilkallingssystemet Øyepeking For pasienter som har nedsatt armfunksjon, foreslår vi å bruke et brukergrensesnitt basert på øyepeking. Et øyepekesystem består av en tavle montert foran pasienten og en sensor som registrerer blikkretningen ved å avsøke orienteringen til øyeeplet. Ved å holde blikket på en bestemt knapp på tavla, kan pasienten aktivere denne. Dagens øyepekesystem kan ha sensoren i en frittstående boks, den trenger ikke å være fastmontert på hodet. Øyepeking kan med en viss tilvenning brukes til vanlige grafiske brukergrensesnitt på datamaskiner [4]. En forenklende faktor her er størrelsen på skjermelementene som skal pekes på. Jo større skjermelementer, jo lettere og sikrere er øyepeking å bruke. Bates og Istance tar i sin undersøkelse [5] for seg skjermelementer i forskjellige størrelser, men ikke større enn 1,2 grader. Dette tilsvarer et skjermelement 24

35 5.3 Andre og supplerende løsninger på 1 1 cm på ca. 50 cm avstand. Vårt forslag til visuelt brukergrensesnitt (kapittel 6) vil ha knapper som fyller en vesentlig større del av synsfeltet enn dette. Vi mener derfor at sterkt bevegelseshemmede pasienter kan ha god nytte av øyepeking, også som en del av tilkallingsysstemet Kamera Kamera er et hjelpemiddel som kan være en forbedring av systemet. Pga. enmannsrommene på det nye sykehuset, vil det ikke være noen romkamerater som kan varsle om noen for eksempel faller ut av sengen. Da kan det plasseres et kamera i rommet. Dette er ikke lov i dag, men hvis man får godkjennelse på det på forhånd, kan pleieren trykke på en knapp og se hva som har skjedd uten å gå inn på rommet først når pasienten har tilkalt hjelp. Dette vil også være et bra alternativ for de pleierne som vil både se og snakke med pasienten før de går og henter medisiner til henne. Pleieren vil da kunne spare den ekstra turen innom pasienten, for så å finne riktig medikament. Man kan også bruke videokonferanse for enda mer detaljert innsyn. Kommunikasjonen vil da foregå via kamera og TV-skjerm, noe som gir pleieren og pasienten anledning til å se og høre hverandre akkurat som ved en vanlig samtale. Den eneste forskjellen er at pleieren kan være på et hvilket som helst sted på sykehuset. Ved på montere et webcam på terminalen kan dette gjøres ganske senkelt. ISDN-linjer eller bredbånd benyttes for å overføre lyd og bilde fra den ene parten til den andre. 25

36 Kapittel 6 Prototypen Dette kapittelet omhandler en prototype for et utvidet tilkallingssystem. Først presenterer vi de kravene som stilles til rammeverket på prototypen for at den skal gi best utbytte i forhold til testing av forskjellige grensesnitt med minst mulig arbeid. Deretter vil vi gå videre til å beskrive krav til grensesnittet vi har avdekket i datainnsamlingsfasen. Til slutt i kapittelet vil vi ta for oss design av prototypen og dokumentasjon av selve systemet. 6.1 Krav til systemet Som nevnt innledningsvis vil vi designe rammeverket for prototypen og grensesnittet hver for seg. Rammeverket for prototypen vil derfor preges av at grensesnittet skal være raskt og enkelt å bytte ut Krav til rammeverk Følgende krav vil stilles til systemarkitekturen: RK-1 Rammeverket har en sentral tjener som tar seg av kommunikasjon med pasientterminalene. RK-2 Når en pasientterminal oppretter en forbindelse til tjeneren sendes en beskrivelse av grensesnittet til pasientterminalen. RK-3 Når en pasientterminal startes opp kobler den seg opp mot tjeneren for å hente grensesnitt. Grensesnittet genereres så i pasientterminalen og vises for brukeren. 26

37 6.2 Design av systemet RK-4 Tjeneren vet hvilken pasient og hvilket rom en registrert pasientterminal hører til. RK-5 Pleiere skal kunne sende meldinger til en gitt pasient på en pasientterminal Krav til grensesnitt Grensesnittet er sentrum i prototypen vår, da hele hensikten med den er å vise hvilke muligheter som finnes når det gjelder alternative grensesnitt mot tilkallingsknappen og skreddersøm av dem. Når det gjelder mer spesifikt om forskjellige grenesenitt og skreddersøm av dem kommer dette senere, i kapittel GK-1 Alle bilder som brukes i grensesnittet skal gi en klar indikasjon på hva knappen er ment for. GK-2 Alle knapper skal være supplert med en kort forklarende tekst i tillegg til bildet. GK-3 De forskjellige grensenittene skal defineres sentralt. GK-4 Det skal kunne defineres flere grensesnitt for å tilfredstille behovene til forskjellige pasienter. 6.2 Design av systemet Dette delkapittelet tar for seg detaljert design av systemet. Rammeverket generelt beskrives først. Dernest tar vi for oss en beskrivelse av alternative grensesnitt som kan testes ut på pasienter for å se hvordan de reagerer på dem. Til slutt viser vi klassediagrammene som spesifiserer detaljert design av rammeverket for prototypen Beskrivelse av rammeverk Rammeverket er bygd opp rundt en sentral tjener. Figur 6.1 viser et overordnet diagram over systemets struktur. Tjeneren sitter passivt og lytter på innkommende tilkoblinger fra pasientterminaler. Når en pasientterminal kobler seg opp, registreres det hvilken pasient det gjelder og hvor pasienten befinner seg. Riktig grensesnitt oversendes pasientterminalen og oppkoblingen er klar til å ta i mot meldinger fra pasienten. 27

38 Prototypen Nettverk, interface mot sykepleier system Sentral Tjener Pasient Terminal Pasient Terminal Pasient Terminal Figur 6.1: Overordnet systemdiagram for rammeverket. Tjenerens oppgave er å holde orden på tilkoblingene fra pasientterminaler og videreformidle kall som kommer fra pasientterminalen til rett instans. Dette kan enten være det systemet gruppe 4 tar for seg eller en annen tjener som kan ta i mot meldinger på et gitt format. I figur 6.2 vises gangen i systemet på et overordnet plan. De tre groveste bestanddelene som inngår i interakjsonen er klienten som utgjøres av pasientterminalen, tjeneren og en sykepleiertjener som tar seg av kommunikasjon mot det systemet sykepleirne benytter seg av. Hver instansiering av de tre delene står for et scenario, henholdsvis pålogging, pasienten trykker på knapp, sykepleiersystem sender melding til pasient og pasientterminal avsluttes Detaljert design av rammeverk Rammeverket er hovedsakelig delt inn i to deler, en tjener og en klient. Selv om vi i dette dokumentet og ellers i beskrivelser av prototypen bruker norsk vil vi i klassediagrammene bruke engelske klassenavn. Dette for å holde koden konsistent og sikre oss mot tegnsettproblematikk i kildekoden. Syntaksen brukt på klassediagrammene er den beskrevet av UML 2 beskrevet i boka [6]. I klassediagrammene er enkelte elementer i klassene, som ikke har innvirkning på andre klasser, utelatt for å bedre diagrammenes lesbarhet. Figur 6.3 viser et detaljert klassediagram for tjeneren. ConfigFile er tjenerens grenessnitt mot konfigurasjonsfilen. Ved oppstart leser den inn konfigurasjonsfila og holder rede på verdiene i den. MessageServer tar seg av videresending av meldinger fra klientene til et eventuelt sykepleiersystem som behandler disse. ClientHandler tar seg av alle forbindelsene til pasientterminalene og ClientConnection tar seg av selve forbindelsen til hver enkelt 28

39 6.2 Design av systemet Klient Tjener SykepleierTjener login.xml gui-def.xml register.xml text.xml text-message.xml de-register.xml Figur 6.2: Overordnet sekvensdiagram for systemet. pasientterminal. Serveren benytter seg av tredje-parts-pakken NanoXML og vår egen pakke knappen.common beskrevet i figur 6.5. Serveren kjører med en tråd som lytter etter meldinger som kommer fra sykepleiersystemet og en tråd som lytter etter nye klienter som kobler seg opp. Hver gang en klient kobles opp opprettes det en ny tråd som tar seg av forbindelsen til den nylig ankomne klienten. 29

40 Prototypen ConfigFile -nextserverip:string -nextserverport:int -ownportno:int -clientconnportno:int -guimap:hashmap +getnextserverip:string +getnextserverport:int +getgui:string +getownportno:int +getclientconnportno:int <<Runnable>> MessageServer +openconfigfile():boolean +start() +createguimessage():string ClientHandler -clients:hashmap +init() +sendmessage(msg:string) ClientConnection -pasientid:string -pasientlocation:string -pasientrole:string +sendmessage(msg:string) +getpasientid():string +getpasientlocation():string +getpasientrole():string <<MessageReceiver>> <<MessagePublisher>> Figur 6.3: Klassediagram for tjeneren. Figur 6.4 viser et detaljert klassediagram for klienten. ClientEngine er hoveddelen av pasientterminalen. Det er den som generer kall som sendes til tjeneren og tar seg av fremvisning av grensesnittet for pasienten. ServerConnection tar seg av selve forbindelsen til tjeneren. ClientEngine implementerer Javas innebygde WindowListener-grensesnitt og benytter seg av NanoXML, Javas Swing bibliotek for fremvisning av grensesnitt og fellespakken knappen.common. Figur 6.5 viser fellespakken vi har laget for klasser som brukes av både klienten og tjeneren. Grensesnittet MessageReceiver og MessagePublisher er ment for at klasser som skal sende meldinger asynkront mellom hverandre skal kunne implementere et subscriber-publisher arkitekturmønster. Dette er for å sikre at prototypen blir mest mulig modularisert med tanke på videre arbeid med prosjektet. KnappenProperties inneholder konstante verdier som brukes av enten klienten, tjeneren eller begge. InvalidMessageException er en subklasse av Exception som kastes dersom innlesingen av XML-meldingene og tolkningen av disse feiler. I tillegg til pasientterminalen og meldingstjeneren, har vi også implementert en demo-sykepleierterminal. XML-formatet som brukes til å sende meldinger 30

41 6.2 Design av systemet <<MessagePublisher>> <<WindowListener>> <<MessageReceiver>> ServerConnection -sw:streamwriter +sendmessage(msg:string) ClientEngine -sc:serverconnection -pasientid:string -locationid:string -role:string -buttons:jpanel +relaymessage(msg:string) +setlocationid(id:string) +setpasientid(id:string) +setrole(role:string) JFrame Login GUIGenerator +generategui(guidesc:string):jpanel <<ActionListener>> JKnappen javax.swing.jbutton Figur 6.4: Klassediagram for klienten. frem og tilbake er en felles standard med gruppe 4 som tar for seg sykepleierenden av tilkallingssystemet. Det var i utgangspunktet tenkt at vår implementasjon og deres skulle kunne fungere sammen, men av demonstrasjonshensyn har vi valgt å lage en svært enkel sykepleierterminal selv også. Dette er egentlig bare en enkel tjener som lytter etter meldinger fra pasientsystemet og viser dem frem i et vindu. I vinduet kan man også skrive inn meldinger som sendes tilbake til pasienten. Vi har ikke inkludert noen klassediagrammer for denne delen av systemet, ettersom det ikke er del av det vi egentlig prøver å vise frem med prototypen Beskrivelse av grensesnitt Som nevnt innledningsvis i kapittelet er prototypen bygget for å kunne støtte opp om forskjellige grensesnitt bygget for forskjellige pasientstereotyper. Å bygge opp et reelt og troverdig sett med pasientstereoyper er et arbeid som 31

42 Prototypen knappen.common <<MessageReceiver>> +receivemessage(msg:string) <<MessagePublisher>> subscribe(rec:messagereceiver) KnappenProperties +MESSAGE_SEPARATOR:char +GAP:int +TITLE:String InvalidMessageException Figur 6.5: Klassediagram for felles klasser. er altfor omfattende for rammene rundt dette prosjektet, men vi vil i dette delkapittelet gi en kjapp oversikt over et par forskjellige grensesnitt for å vise mulighetene som finnes i systemet. I testoppsettet av prototypen har vi laget to eksempel GUI er. De to er kalt kompleks og enkel. De to er vist i henholdsvis figur 6.6 og figur 6.7, og viser ganske godt muligheten for å skreddersy grenesnittene for pasienter med forskjellige behov. Bildene vist på knappene er hentet fra en sentral web-tjener og lastes ned til klienten når GUI en genereres. For instruksjoner om hvordan man definerer nye grensensitt henviser vi til kapittel og brukerdokumentasjonen i tillegg C. 32

43 6.3 Implementasjon Figur 6.6: Skjermbilde av kompleks GUI. Figur 6.7: Skjermbilde av enkel GUI. 6.3 Implementasjon Vi vil her beskrive selve implementasjonen av prototypen. Først vil vi raskt oppsummere konfigurasjonsmulighetene og hvordan man kjører programmet før vi drøfter de tekniske begrensningene som eksisterer i dag. En mer inngående brukerveiledning for prototypen finnes i tilegg C Konfigurering Systemets tjener konfigureres gjennom fila KnappenConfig.xml. Her settes blant annet hvor den finner sykepleiernes tjener og hvilke porter den selv skal lytte på. I tillegg er det i denne konfigurasjonsfilen alle grensesnittene spesifiseres. Grensesnittene spesifiseres etter mønsteret gitt i figur 6.8. Hver nye GUI-tag spesifiserer et nytt grensesnitt, GUI-tagen kan inneholde et vilkårlig antall knapper. <gui r o l e= e nkel > <button c a l l= alarm name= Alarm img= image1. jpg /> <button c a l l= annet name= Annet img= image2. jpg /> </ gui> Figur 6.8: Eksempel på GUI. Mer om konfigurering av systemet finnes i tillegg C. 33