SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00-00:00

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: Tilsyn kommunal beredskapsplikt Garderobeanlegg for brannvesen Skaland Kort status prosjekt og planarbeid Forvaltningsplan Bergsøyan landskapsvernområde Takst på kommunale boliger Rullering lønnspolitisk plan administrasjonsutvalg 11. oktober Eventuelt salg av kommunal eiendom Tilsynsgruppe og ulovlighetsoppfølging Avtale om kjøp av konsulenttjenester med Flerbrukshuset GDPR Personvernombud Senja Geologi- og Industrisenter Endringer i administrasjonen Budsjettprosess Arbeidsmøte: Gjennomgang av innspill til arealplan SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 36/18 16/524 NY SELSKAPSAVTALE FOR KOMREV NORD IKS 37/18 18/298 REGNSKAP DISPONERING AV OVERSKUDD SELVKOST 38/18 18/361 KRAV OM HELÅRLIG BÅNDTVANG PÅ SENJA 39/18 18/342 SAMLOKALISERING AV ARBEIDSGIVERKONTROLL I MIDT- TROMS

2 40/18 16/669 ERVERV AV DELER AV GNR. 10 BNR /18 18/362 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL HYTTEBYGGING I LNFR- OMRÅDE Skaland, Roar Åge Jakobsen ordfører

3 Sak 36/18 FSK-Sak 36/18 NY SELSKAPSAVTALE FOR KOMREV NORD IKS Saksbehandler: Nathalie Anti Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 16/524 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/16 Kommunestyret /18 Formannskapet Innstilling: Ny selskapsavtale for KomRev Nord IKS godkjennes. Skaland, Wenche Pedersen rådmann Side 3 av 19

4 Sak 36/18 Vedlegg: Oversendelsesbrev, E-post fra KomRev Nord IKS, inklusiv ny selskapsavtale Bakgrunn for saken: Fire kommuner i Finnmark har vedtatt å tre inn som eierkommuner i KomRev Nord IKS. Dette krever endring av selskapsavtalen, og ny selskapsavtale må godkjennes av kommunestyret. Utvidet antall av eierkommuner vil styrke selskapets videre utvikling og oppdragstilfang og med dette gi mulighet for øket kompetanse og gi en mere robust organisasjon. Berg kommune har utelukkende positive erfaringer med sitt eierskap og det arbeidet selskapet gjør for kommunen. Saksopplysninger: Selskapsavtalen er revidert som følge av at Berlevåg, Gamvik, Lebesby og Vadsø kommune har valgt å tre inn som eierkommuner i KomRev Nord IKS. Endringen innebærer at Berg kommunes eierandel reduseres fra 0,44% til 0,42 %. Vurdering: Endringen i selskapsavtalen vil ikke ha noen praktisk betydning for tjenestene som KomRev Nord IKS leverer til Berg kommune. Selskapsavtalen anbefales godkjent. Skaland, Nathalie Anti rådgiver Side 4 av 19

5 Sak 37/18 FSK-Sak 37/18 REGNSKAP DISPONERING AV OVERSKUDD SELVKOST Saksbehandler: Heidi Jacobsen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 18/298 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 Formannskapet Innstilling: Overskudd selvkost 2017 føres til dekning av akkumulerte underskudd som følger: Vann kr Kloakk kr Slam kr Kr Skaland, Wenche Pedersen rådmann Side 5 av 19

6 Sak 37/18 Saksopplysninger: Under kommunestyrets behandling av regnskap 2017 i k-sak 49/18 ble overskudd på drift på kr besluttet overført til disposisjonsfond. Det ble ikke gjort vedtak på hvordan overskudd på kr på selvkost skulle disponeres. Vurdering: Kommunestyret må gjøre vedtak på disponering av overskudd selvkost. Det var pr akkumulerte underskudd på vann, kloakk og slam. Skaland, Heidi Jacobsen økonomileder Side 6 av 19

7 Sak 38/18 FSK-Sak 38/18 KRAV OM HELÅRLIG BÅNDTVANG PÅ SENJA Saksbehandler: Nathalie Anti Arkiv: K44 Arkivsaksnr.: 18/361 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/18 Naturforvaltningsnemnda /18 Formannskapet Innstilling: Berg kommune vurderer at det i dag ikke er behøvelig eller et reelt behov for å innføre kommunal forskrift om båndtvang for hund i hele eller deler av Berg kommune. En slik utvidelse synes å være for streng og unødvendig. Skaland, Wenche Pedersen rådmann Side 7 av 19

8 Sak 38/18 Vedlegg: Krav sendt kommunen , fra Gjermund Klaussen, på vegne av beitelag og reinbeitedistrikt. Andre dokumenter (ikke vedlagt): Hundeloven Reindriftsloven Oppsummering: Gjermund Klaussen har på vegne av beitelag og reinbeitedistrikt på Senja, lagt inn krav om at kommunen skal innføre helårlig båndtvang for hunder på Senja. Saken ble behandlet av naturforvaltningsnemnda i møte , saksnr 2/18, hvor følgende tilrådningsvedtak ble fattet: Berg naturforvaltningsnemnd viser til brev fra Gjermund Klaussen, ang. oppfordring til helårs båndtvang for hunder i Berg kommune. Nemnda vurderer at det i dag ikke er behøvelig eller et reelt behov for å innføre kommunal forskrift om båndtvang for hund i hele eller deler av Berg kommune. En slik utvidelse synes å være for streng og unødvendig. Delegasjonsreglementet 3.1 fastlår at kommunestyret skal etter særlov selv avgjøre saker i henhold til bla. om å utarbeide og endre forskrift om båndtvang etter hundeloven. Saksopplysninger: Kommunen må foreta en lokal avveining av om de lokale forhold tilsier om det er behov for utvidet båndtvang, innenfor den rammen lover setter: Kommunen har ingen plikt til å innføre forskriftsfestet båndtvang (kun en adgang). En eventuell forskrift må ikke lages strengere enn det lokale behovet tilsier. En eventuell forskrift må utformes så presist som mulig. Det fremgår ikke hvilke beitelag og reinbeitedistrikt Klaussen representerer. Det vises heller ikke til konkrete hendelser eller oversikt/statistikk som viser omfanget av uheldige hendelser eller områder der slike hendelser har funnet sted. Han skriver at de ikke ønsker å utestenge noen grupper fra bruk av naturen, men ser det likevel nødvendig å innskjerpe regelverket i forhold til hundehold. Av brevet fremgår det også at det for jakt- og tjenestehunder også må kreves aversjonsdressur/bufebevis mot småfe, storfe og rein. Det bes om at det innføres helårlig båndtvang på Senja så snart som mulig. Dette med bakgrunn i følgende punkter: (Punktene er redigert av saksbehandler.) Det går lovlige beitedyr i utmark på Senja, hele året. Økende problematikk, de senere år, med løshunder og beitedyr i utmarka gjennom hele året. Det har vært flere uheldige episoder hvor småfe, storfe og rein er jaget og skadet som følge av løshunder. Dette påfører dyrene store lidelser. Side 8 av 19

9 Sak 38/18 Mange slipper hundene i den generelle båndtvangsperioden fra og med 1. april til og med 20. august. Hundeloven er for svak og misvisende. Mange hundeeiere velger å slippe hundene løse, uten at de faktisk har kontroll på hundene. For reindrifta oppleves oppheving av båndtvangsperioden den 20. august som svært problematisk, da det jaktes med løshund i brunsttiden, samt forstyrrelser i beiteområdene. Bønder opplever større risiko ved bruk av utmarka og utmarksbeitet senhøst. Det er viktig å utnytte beiteressursene så lenge som mulig, uten at beitedyrene blir forstyrret. Båndtvang for hunder er en bestemmelse som reguleres av hundelovens 6. I Norge er det lovbestemt båndtvang for hund i tiden 1. april til og med 20. august. Dette innebærer at alle hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet under hele perioden. Grunnen til dette er at dyrelivet er ekstra sårbart i denne perioden, og for å sikre at hunder ikke skremmer opp eller jager fugl, vilt og beitedyr. Utover dette kan kommunen fastsette lokale forskrifter i medhold av 6: I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo. Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet a) i og i tilknytning til boligområder og handleområder, b) i parker, på gravplasser, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, c) på og ved bestemt/angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser, d) i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder, e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, eller f) under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet. Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde. Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier det. Der beite, natur- og rekreasjonsområder berører flere kommuner, bør disse samordne sine forskrifter. Kommunens innføring av båndtvang etter bokstav f kan påklages til fylkesmannen. Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder eller gravplasser. Eventuell utvidet båndtvang må i alle tilfeller begrenses til det det er behov for. Kommunen kan innføre utvidet båndtvang for hunder jf. 6 e, i bestemte områder for å beskytte beitedyr som f.eks. sau. (Tilsvarende er det Fylkesmannen som kan gi forskrift Side 9 av 19

10 Sak 38/18 om at hund skal holdes i bånd, innestengt eller inngjerdet i områder der tamrein lovlig beiter. I områder der tamrein beiter vil også reindriftsoven 65 gjelde.) Under 4 Alminnelige regler om sikring av hund. Vilkår for å la hund være løs står det at hunder kan bare være løs når de blir fulgt og kontrollert på en aktsom måte. Det står videre under 4 at hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. I hundeloven 9 er det fastsatt enkelte unntak fra den generelle båndtvangsbestemmelsen: Båndtvang fastsatt i eller i medhold av 4, 6 og 7 gjelder ikke for a) hund når den brukes i reindrift, b) dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit, c) hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste, d) hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt, e) særlige bruksformål, avgrensede områder eller nærmere angitte hunderaser eller hundetyper eller for hunder som har særskilt trening, når dette er fastsatt av kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak. Ved dette kan kommunen bl.a. legge ut et område som dressurområde for hunder, dersom samtykke som nevnt i 8 første ledd foreligger, f) hund når den brukes for jakt, jakthund trening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av 6 annet ledd bokstavene c, d og e. Hund som nevnt i første ledd bokstav a til d eller i bestemmelse som gjelder særlige bruksformål etter bokstav e, kan på en aktsom måte slippes slik det er naturlig ut fra bruksformålet. En hund som nyttes som jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når dette ikke er i strid med viltloven, naturmangfoldloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder. En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunder volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting og skal dessuten sørge for at hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser. Hunden skal alltid være under kontroll både i båndtvangstida og ellers. Reglene om båndtvang er fastsatt i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6. Den enkelte kommune kan i tillegg etter nærmere gitte kriterier gi egne forskrifter om båndtvang. Dette gjelder blant annet turstier og veier, skiløyper, idrettsanlegg og leir- og rasteplasser. Kommunen kan også gi forskrifter om hundehold av hensyn til alminnelig ro og orden og for å motvirke forsøpling. Utenom den generelle tiden for båndtvang, kan hunder gå løs, dersom den er under kontroll. Vurdering: Administrasjonen forstår denne saken slik at Klaussen oppfordrer kommunen om å innføre utvidet båndtvang på Bergdelen av Senja, med bakgrunn i Hundelovens 6 e. Side 10 av 19

11 Sak 38/18 e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute. Kommunen bør først og fremst vurdere om det er et reelt behov for å innføre kommunal forskrift om båndtvang for hund, i hele eller deler av kommunen. Kommunen må også foreta en avveining mellom de ulike interesser som måtte foreligge for det området som her er aktuelt å fastsette båndtvang for. Generell båndtvang hele året, synes urealistisk og vurderes å være for strengt. Det stilles også spørsmål om det vil være hjemmel i hundeloven til å fastsette båndtvang som omsøkt, for et så stort område som hele Bergdelen av Senja. Klaussen skriver i sitt brev at de ikke ønsker å utestenge noen grupper fra bruk av naturen, men det er nå nødvendig å innskjerpe regelverket i forhold til hundehold. Innføring av generell helårlig båndtvang i nevnte område vurderes å være en omfattende inngripen i dagens hundehold. Kommunen kan ikke fastsette båndtvang i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Fylkesmannen har legalitetskontroll på dette området. Kommunen synes ikke å kunne vedta forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang i områder der tamrein lovlig beiter. I lovens 7 heter det bl.a. at reineier kan kreve at hund som uroer rein, blir holdt innestengt mens reinen blir flyttet forbi bosted, seter eller hytte. Videre er det Fylkesmannen som kan gi forskrift om utvidet båndtvangsregler i slike områder, når hensynet til reindriften tilsier det. Når det gjelder hensynet til jakt, jakthund trening og jaktprøver, i perioden fra 21. august og 30.september, framgår det av hundelovens 9 bokstav f, at hunder brukt til dette formålet er unntatt båndtvang fastsatt i medhold av 6 c, d og e i hundeloven. Forutsetningen er at grunneier eller den som har bruksrett har gitt tillatelse, jf. 8 i hundeloven. Administrasjonen forstår det da slik at en utvidet lokal båndtvangsbestemmelse jf. forskriftens 6 e, ikke vil gjelde hunder som nyttes i reindrift eller dressert bufehund, hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste m.m. ettersøkshunder eller jakthunder, jakthund trening eller jakthund prøving mellom 20 aug. og 1. april, så fremst de slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet, og når dette ikke er i strid med viltloven, naturmangfoldloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder. Derimot vil en utvidet båndtvang jf. forskriftens 6 e, få konsekvens der hund for eksempel slippes utenom (lovlig) jakt, jakthund trening eller jaktprøver. En evt. utvidet båndtvang vil således først og fremst gjelde eksempelvis hyttefolk med hund, som ikke er på jakt, og turfolk med løs hund på ulike tider av året. Det kan imidlertid stilles spørsmål om helårs båndtvang vil gi færre uheldige episoder. Uheldige episoder mellom løshund og bufe skjer også i den generelle båndtvangsperioden fra 1. april til 20. august. Enkelte hundeeiere synes ikke å forholde seg til hundeloven og båndtvangsbestemmelsene. Hundeeiere som ikke respekterer båndtvangen i den generelle båndtvangsperioden vil sannsynlig heller ikke respektere en utvidet båndtvang. Side 11 av 19

12 Sak 38/18 Det er hundeeiers fulle ansvar å ha kontroll på sin hund, også når det ikke er båndtvang. Hundeloven presiserer at hunder kan være løse bare når de blir fulgt og kontrollert på aktsom måte. At hunden kan gå fritt medfører derfor at hundeeier må være sitt ansvar bevisst og sørge for å kontrollere hundene sine, også når de går uten bånd. Det vil si at mennesker og andre dyr skal være trygge selv om det går hunder uten bånd. Hvis hundeeierne forholder seg lojalt til hundeloven og aktsomhetskravet, vil det neppe være behov for utfyllende forskrifter. Det kan riktignok oppstå tilfeller der kommunen ser at det vil være et behov for å innføre båndtvangsregler ut over den allmenne båndtvangstiden (1. april til 20. august). På bakgrunn av det overnevnte finnes det ikke et reelt behov for innføring av helårlig båndtvang i kommunen ihht. Gjermund Klaussens krav, da Berg kommune skiller seg ut i fra Lenvik og Tranøy, da det ikke finnes husdyr på utmarksbeite i kommunen. Det er viktig med dialog og samarbeid mellom de ulike aktørene, slik at man unngår uheldige episoder mellom næringsaktører og fritidsaktører. Dersom det likevel skulle finnes et reelt behov for å innføre båndtvangsbestemmelser i kommunen, jf. forskriftens 6 e, der det går beitedyr, så må dette begrenses til bestemte perioder og områder. Dersom kommunen ønsker å innføre ekstraordinære båndtvangsbestemmelser så må også kommunen legge til rette for at hunder skal få springe løse i dressur/luftegårder. Dette vil medføre etablerings- og vedlikeholdskostnader. Iht forvaltningsloven, kap. 7 (om forskrifter), 37 skal berørte interesser gis anledning til å uttale seg før forskrifter blir utferdiget. Innføring av båndtvang på Senja bør for øvrig diskuteres og samkjøres med de andre Senja kommunene, eventuelt at man vurderer behovet på nytt i 2020 etter kommunesammenslåingen av Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy. Dette bør nedfelles i politivedtekt. Torsken kommune og Lenvik kommune har hatt saken oppe til behandling, og det er ikke ønske om å innføre helårlig båndtvang for Senja i disse to kommunene. Skaland, Nathalie Anti rådgiver Side 12 av 19

13 Sak 39/18 FSK-Sak 39/18 SAMLOKALISERING AV ARBEIDSGIVERKONTROLL I MIDT-TROMS Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 18/342 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/18 Formannskapet Innstilling: 1. Berg kommunestyre vedtar etablering av Midt-Troms arbeidsgiverkontroll for kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy i perioden til Berg kommunestyre vedtar framlagt samarbeidsavtale etter 28-1 b Kommuneloven. 3. Berg kommunestyre vedtar framlagt budsjett for 2019 på kr samt fordeling av kostnader i henhold til framlagt forslag. Skaland Wenche Pedersen Rådmann Side 13 av 19

14 Sak 39/18 Vedlegg: Lenvik kommunes saksframlegg Samarbeidsavtale Saksopplysninger: Lenvik kommune har utredet samlokalisering av arbeidsgiverkontroll i Midt-Troms som vertskommunesamarbeid for Oppsummert fra Lenvik kommunes saksframlegg: Både administrativt råd og Midt-Troms regionråd har vurdert å favorisere en samlokalisert arbeidsgiverkontroll i Midt-Troms med hensyn til fagmiljø, kompetanse og robusthet. Forutsetning for samlokalisering av arbeidsgiverkontroll i Midt-Troms er politisk tilslutning i alle kommunestyrene i Midt-Troms i løpet av høsten Saken ble fra Lenvik kommune sendt til samarbeidskommunene i august for politisk behandling. Lenvik kommune vil fra ta inn de ansatte fra nåværende Midt-Troms arbeidsgiverkontroll gjennom en virksomhetsoverdragelse i henhold til kap.16 i Arbeidsmiljøloven. Felles arbeidsgiverkontroll er en oppgave som underligger kemner og vil derfor være organisert under kemner i Lenvik kommune. For å sikre oppfølging i samarbeidskommunene skal det etableres et Faglig forum. Deltakere i forumet er kemnere i verts- og samarbeidskommuner. I følge fellesnemda sin behandling, vil Senja kommune videreføre ordningen fra gjennom en ytterlig virksomhetsoverdragelse i henhold til kap.16 i Arbeidsmiljøloven. Vedlagt Lenvik kommunes saksframlegg samt samarbeidsavtale. For at ordningen kan tre i kraft fra må alle kommunestyrene fatte likelydende vedtak. Lenvik kommune ber rådmenn i kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy om å ta saken opp til politisk behandling fortest mulig. Lenvik kommune vil deretter legge framdriftsplan vedrørende oppstart av ordningen. Vurdering: Berg kommunestyre bes fatte vedtak i tråd med enighet i administrativt råd og Midt-Troms regionråd om samlokalisering av arbeidsgiverkontroll i Midt-Troms. Skaland Wenche Pedersen Rådmann Side 14 av 19

15 Sak 40/18 FSK-Sak 40/18 ERVERV AV DELER AV GNR. 10 BNR. 12 Saksbehandler: Nathalie Anti Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/669 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/18 Formannskapet Innstilling: 1. Berg kommune erverver deler av eiendom gnr. 10 bnr. 12 slik det fremgår av avtale mellom kommunen og grunneiere. 2. Arealet skal brukes til rekreasjonsområde. 3. Erverv finansieres med bruk av disposisjonsfond. Skaland, Wenche Pedersen rådmann Side 15 av 19

16 Sak 40/18 Vedlegg: Vedtak i saka fra 1996 med notat fra møte i Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er formannskapets vedtak i møte datert , om erverv av deler av grunn på gnr. 10 bnr. 12. Saken har vært lagt på is, av diverse årsaker. I 2016 var det et møte mellom kommunen og grunneier hvor det ble uttrykt at grunneierne enda var villige til å selge strandpromenaden nedenfor Skaland sykehjem. I juni 2018 ble det inngått alminnelig avtale mellom grunneierne og kommunen om erverv av deler av eiendommen. Nedenfor i tabellen vises en oversikt over avtalt areal og pris: Areal Kvadratmeter Kvadratmeterpris Sum Land 2114,7 18 kr 38064,6 kr Fjæra/sjø 2710,3 8 kr 21922,4 kr = kr Kartutsnitt: Avrundes til kr Området på nersida av sykehjemmet er i sameie mellom Gunnar Heitmann og Sigbjørn Heitmann, hvor begge eier ½ hver. Vurdering: Eiendommen er regulert som FO3, forretninger i reguleringsplanen for ytre Skaland. Dvs. det tillates forretningsbygg med tilhørende anlegg. Det generelle byggeforbudet i 100- metersbeltet langs sjøen og utgangspunktet om at strandsonen skal holdes fri for bebyggelse, gjelder så lenge det ikke er satt en annen byggegrense i kommuneplan eller reguleringsplan. Utviklingen i strandsonen skal styres av kommunens planlegging. Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner er bindende for arealbrukene. Reguleringsplan for ytre Skaland fra 1986 som åpner for en uheldig utbygging i strandsonen. Kyst- og strandstrekningene er svært attraktive områder for ferdsel og friluftsliv. Strandsonen nedenfor sykehjemmet er et viktig rekreasjonsområde for allmennheten og har særegne landskapsmessige verdier. Side 16 av 19

17 Sak 40/18 Kystområdenes betydning er framhevet i Stortinget ved flere anledninger, og Regjeringen legger vekt på god tilgjengelighet til strandsonen som et ledd i arbeidet med å sikre allmennheten tilgang til naturen. Derfor er det viktig å holde området mest mulig åpent og tilgjengelig. Kommunen ønsker å forhindre uheldige inngrep på eiendommen. Dette for å sikre allmennhetens rettigheter på strandpromenaden. Dette er også i tråd med innspill og forslag til trivselsskapende tiltak fra prosjektet God, nær og raus. I tillegg til avtalt kjøpesum på kr , skal kommunen dekke dokumentavgift som er 2,5 % av kjøpesummen dvs. kr Samt tinglysningsgebyr på kr Totalt beløp inkl. avgifter og gebyr er på kr Skaland, Nathalie Anti rådgiver Side 17 av 19

18 Sak 41/18 FSK-Sak 41/18 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL HYTTEBYGGING I LNFR-OMRÅDE Saksbehandler: Bjørn Abelsen Arkiv: GR/BR 15/95 Arkivsaksnr.: 18/362 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/18 Formannskapet Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens kap. 19, gis Trond Solstrand, Sørreisa dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for en fradelt parsell av gnr. 15, bnr. 95 på Løvdal i Berg kommune, som er ervervet for og skal brukes til hyttetomt. Hyttetomta ligger i et LNF-område uten spesifisering om spredt byggeformål. Fordelene ved å gi dispensasjon i dette området er å betrakte som klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, og uten at de bestemmelsene som det dispenseres fra blir satt til side, jf. pbl Skaland, Wenche Pedersen rådmann Side 18 av 19

19 Sak 41/18 Vedlegg: - Søknad om konsesjon av fra Trond Solstrand, Sørreisa. - Uttalelse fra landbruksavdelinga i Lenvik av Melding om vedtak om konsesjon gitt av Berg kommune v/ formannskapet den sak 14/18. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er at Trond Solstrand, Sørreisa den har søkt om konsesjon for erverv av hyttetomt på Løvdal i Berg kommune. Videre er innhentet uttalelse av fra Lenvik kommune sin landbruksavdeling etter avtale. Det er fra tidligere fradelt en parsell gnr. 15, bnr. 95 til det nevnte formål på kvm. Berg kommune v/formannskapet har gitt Trond Solstrand, Sørreisa konsesjon for erverv av den nevnte parsellen i henhold til konsesjonslovens 1 samt naturforvaltningslovens Denne saken behandles som en dispensasjonssak etter plan- og bygningslovens kap. 19. I henhold til kommunens delegasjonsreglement, kan saken behandles av formannskapet. Berørte naboer er varslet, men det foreligger ingen merknader. Saken har også vært sendt på høring til berørte myndigheter. Verken Troms fylkeskommune, Sametinget eller Fylkesmannen har merknader til saken. Vurdering: I likhet med tidligere behandling av saken om fradeling og saken om konsesjon for erverv av hyttetomt, er omfanget av ulike interesser i tilknytning til området å betrakte som så begrenset at det innvirker lite på vurderingen om dispensasjon bør gis eller ikke. Hyttetomta ligger i et LNF-område uten spesifisering om spredt byggeformål, men som likevel vil gi gode naturopplevelser for folk uten at det oppstår trengsel eller konkurranse om arealene. Fordelene ved å gi rom for dispensasjon i dette området er derfor å betrakte som klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, slik at man ved å gi dispensasjon ikke kan si at man på noen måte setter til side de bestemmelser som det dispenseres fra. På denne bakgrunn tilrås at dispensasjon blir gitt. Det vises også til vedlagt bilde- og kartmaterialer. Skaland, Bjørn Abelsen Saksbehandler teknisk avd. Side 19 av 19

20 Saksbehandler: Nathalie Anti Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 16/524 NY SELSKAPSAVTALE FOR KOMREV NORD IKS Vedlegg: Oversendelsesbrev, E-post fra KomRev Nord IKS, inklusiv ny selskapsavtale Bakgrunn for saken: Fire kommuner i Finnmark har vedtatt å tre inn som eierkommuner i KomRev Nord IKS. Dette krever endring av selskapsavtalen, og ny selskapsavtale må godkjennes av kommunestyret. Utvidet antall av eierkommuner vil styrke selskapets videre utvikling og oppdragstilfang og med dette gi mulighet for øket kompetanse og gi en mere robust organisasjon. Berg kommune har utelukkende positive erfaringer med sitt eierskap og det arbeidet selskapet gjør for kommunen. Saksopplysninger: Selskapsavtalen er revidert som følge av at Berlevåg, Gamvik, Lebesby og Vadsø kommune har valgt å tre inn som eierkommuner i KomRev Nord IKS. Endringen innebærer at Berg kommunes eierandel reduseres fra 0,44% til 0,42 %. Vurdering: Endringen i selkapsavtalen vil ikke ha noen praktisk betydning for tjenestene som KomRev Nord IKS leverer til Berg kommune. Selskapsavtalen anbefales godkjent. Skaland, Nathalie Anti rådgiver Vedtak/innstilling til vedtak: Ny selskapsavtale for KomRev Nord IKS godkjennes. Skaland, Wenche Pedersen rådmann

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32 Saksbehandler: Heidi Jacobsen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 18/298 REGNSKAP DISPONERING AV OVERSKUDD SELVKOST Saksopplysninger: Under kommunestyrets behandling av regnskap 2017 i k-sak 49/18 ble overskudd på drift på kr besluttet overført til disposisjonsfond. Det ble ikke gort vedtak på hvordan overskudd på kr på selvkost skulle disponeres. Vurdering: Kommunestyret må gjøre vedtak på disponering av overskudd selvkost. Det var pr akkumulerte underskudd på vann, kloakk og slam. Skaland, Heidi Jacobsen økonomileder Vedtak/innstilling til vedtak: Overskudd selvkost 2017 føres til dekning av akkumulerte underskudd som følger: Vann kr Kloakk kr Slam kr Skaland, Wenche Pedersen rådmann Kr

33 Saksbehandler: Nathalie Anti Arkiv: K44 Arkivsaksnr.: 18/361 KRAV OM HELÅRLIG BÅNDTVANG PÅ SENJA Vedlegg: Krav sendt kommunen , fra Gjermund Klaussen, på vegne av beitelag og reinbeitedistrikt. Andre dokumenter (ikke vedlagt): Hundeloven Reindriftsloven Oppsummering: Gjermund Klaussen har på vegne av beitelag og reinbeitedistrikt på Senja, lagt inn krav om at kommunen skal innføre helårlig båndtvang for hunder på Senja. Saken ble behandlet av naturforvaltningsnemnda i møte , saksnr 2/18, hvor følgende vedtak ble fattet: Berg naturforvaltningsnemnd viser til brev fra Gjermund Klaussen, ang. oppfordring til helårs båndtvang for hunder i Berg kommune. Nemnda vurderer at det i dag ikke er behøvelig eller et reelt behov for å innføre kommunal forskrift om båndtvang for hund i hele eller deler av Berg kommune. En slik utvidelse synes å være for streng og unødvendig. Delegasjonsreglementet 3.1 fastlår at kommunestyret skal etter særlov selv avgjøre saker i henhold til bla. om å utarbeide og endre forskrift om båndtvang etter hundeloven. Saksopplysninger: Kommunen må foreta en lokal avveining av om de lokale forhold tilsier om det er behov for utvidet båndtvang, innenfor den rammen lover setter: Kommunen har ingen plikt til å innføre forskriftsfestet båndtvang (kun en adgang). En eventuell forskrift må ikke lages strengere enn det lokale behovet tilsier. En eventuell forskrift må utformes så presist som mulig. Det fremgår ikke hvilke beitelag og reinbeitedistrikt Klaussen representerer. Det vises heller ikke til konkrete hendelser eller oversikt/statistikk som viser omfanget av uheldige hendelser eller områder der slike hendelser har funnet sted. Han skriver at de ikke ønsker å utestenge

34 noen grupper fra bruk av naturen, men ser det likevel nødvendig å innskjerpe regelverket i forhold til hundehold. Av brevet fremgår det også at det for jakt- og tjenestehunder også må kreves aversjonsdressur/bufebevis mot småfe, storfe og rein. Det bes om at det innføres helårlig båndtvang på Senja så snart som mulig. Dette med bakgrunn i følgende punkter: (Punktene er redigert av saksbehandler.) Det går lovlige beitedyr i utmark på Senja, hele året. Økende problematikk, de senere år, med løshunder og beitedyr i utmarka gjennom hele året. Det har vært flere uheldige episoder hvor småfe, storfe og rein er jaget og skadet som følge av løshunder. Dette påfører dyrene store lidelser. Mange slipper hundene i den generelle båndtvangsperioden fra og med 1. april til og med 20. august. Hundeloven er for svak og misvisende. Mange hundeeiere velger å slippe hundene løse, uten at de faktisk har kontroll på hundene. For reindrifta oppleves oppheving av båndtvangsperioden den 20. august som svært problematisk, da det jaktes med løshund i brunsttiden, samt forstyrrelser i beiteområdene. Bønder opplever større risiko ved bruk av utmarka og utmarksbeitet senhøst. Det er viktig å utnytte beiteressursene så lenge som mulig, uten at beitedyrene blir forstyrret. Båndtvang for hunder er en bestemmelse som reguleres av hundelovens 6. I Norge er det lovbestemt båndtvang for hund i tiden 1. april til og med 20. august. Dette innebærer at alle hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet under hele perioden. Grunnen til dette er at dyrelivet er ekstra sårbart i denne perioden, og for å sikre at hunder ikke skremmer opp eller jager fugl, vilt og beitedyr. Utover dette kan kommunen fastsette lokale forskrifter i medhold av 6: I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo. Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet a) i og i tilknytning til boligområder og handleområder, b) i parker, på gravplasser, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, c) på og ved bestemt/angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser, d) i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder, e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, eller f) under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet. Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og

35 faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde. Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier det. Der beite, natur- og rekreasjonsområder berører flere kommuner, bør disse samordne sine forskrifter. Kommunens innføring av båndtvang etter bokstav f kan påklages til fylkesmannen. Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder eller gravplasser. Eventuell utvidet båndtvang må i alle tilfeller begrenses til det det er behov for. Kommunen kan innføre utvidet båndtvang for hunder jf. 6 e, i bestemte områder for å beskytte beitedyr som f.eks. sau. (Tilsvarende er det Fylkesmannen som kan gi forskrift om at hund skal holdes i bånd, innestengt eller inngjerdet i områder der tamrein lovlig beiter. I områder der tamrein beiter vil også reindriftsoven 65 gjelde.) Under 4 Alminnelige regler om sikring av hund. Vilkår for å la hund være løs står det at hunder kan bare være løs når de blir fulgt og kontrollert på en aktsom måte. Det står videre under 4 at hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. I hundeloven 9 er det fastsatt enkelte unntak fra den generelle båndtvangsbestemmelsen: Båndtvang fastsatt i eller i medhold av 4, 6 og 7 gjelder ikke for a) hund når den brukes i reindrift, b) dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit, c) hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste, d) hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt, e) særlige bruksformål, avgrensede områder eller nærmere angitte hunderaser eller hundetyper eller for hunder som har særskilt trening, når dette er fastsatt av kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak. Ved dette kan kommunen bl.a. legge ut et område som dressurområde for hunder, dersom samtykke som nevnt i 8 første ledd foreligger, f) hund når den brukes for jakt, jakthund trening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av 6 annet ledd bokstavene c, d og e. Hund som nevnt i første ledd bokstav a til d eller i bestemmelse som gjelder særlige bruksformål etter bokstav e, kan på en aktsom måte slippes slik det er naturlig ut fra bruksformålet. En hund som nyttes som jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når dette ikke er i strid med viltloven, naturmangfoldloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder. En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunder volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting og skal dessuten sørge for at hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser. Hunden skal alltid være under kontroll både i båndtvangstida og ellers.

36 Reglene om båndtvang er fastsatt i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6. Den enkelte kommune kan i tillegg etter nærmere gitte kriterier gi egne forskrifter om båndtvang. Dette gjelder blant annet turstier og veier, skiløyper, idrettsanlegg og leir- og rasteplasser. Kommunen kan også gi forskrifter om hundehold av hensyn til alminnelig ro og orden og for å motvirke forsøpling. Utenom den generelle tiden for båndtvang, kan hunder gå løs, dersom den er under kontroll. Vurdering: Administrasjonen forstår denne saken slik at Klaussen oppfordrer kommunen om å innføre utvidet båndtvang på Bergdelen av Senja, med bakgrunn i Hundelovens 6 e. e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute. Kommunen bør først og fremst vurdere om det er et reelt behov for å innføre kommunal forskrift om båndtvang for hund, i hele eller deler av kommunen. Kommunen må også foreta en avveining mellom de ulike interesser som måtte foreligge for det området som her er aktuelt å fastsette båndtvang for. Generell båndtvang hele året, synes urealistisk og vurderes å være for strengt. Det stilles også spørsmål om det vil være hjemmel i hundeloven til å fastsette båndtvang som omsøkt, for et så stort område som hele Bergdelen av Senja. Klaussen skriver i sitt brev at de ikke ønsker å utestenge noen grupper fra bruk av naturen, men det er nå nødvendig å innskjerpe regelverket i forhold til hundehold. Innføring av generell helårlig båndtvang i nevnte område vurderes å være en omfattende inngripen i dagens hundehold. Kommunen kan ikke fastsette båndtvang i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Fylkesmannen har legalitetskontroll på dette området. Kommunen synes ikke å kunne vedta forskrift om innføring av ekstraordinær båndtvang i områder der tamrein lovlig beiter. I lovens 7 heter det bl.a. at reineier kan kreve at hund som uroer rein, blir holdt innestengt mens reinen blir flyttet forbi bosted, seter eller hytte. Videre er det Fylkesmannen som kan gi forskrift om utvidet båndtvangsregler i slike områder, når hensynet til reindriften tilsier det. Når det gjelder hensynet til jakt, jakthund trening og jaktprøver, i perioden fra 21. august og 30.september, framgår det av hundelovens 9 bokstav f, at hunder brukt til dette formålet er unntatt båndtvang fastsatt i medhold av 6 c, d og e i hundeloven. Forutsetningen er at grunneier eller den som har bruksrett har gitt tillatelse, jf. 8 i hundeloven. Administrasjonen forstår det da slik at en utvidet lokal båndtvangsbestemmelse jf. forskriftens 6 e, ikke vil gjelde hunder som nyttes i reindrift eller dressert bufehund, hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste m.m. ettersøkshunder eller jakthunder, jakthund trening eller jakthund prøving mellom 20 aug. og 1. april, så fremst de slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet, og når dette ikke er i strid med viltloven, naturmangfoldloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder.

37 Derimot vil en utvidet båndtvang jf. forskriftens 6 e, få konsekvens der hund for eksempel slippes utenom (lovlig) jakt, jakthund trening eller jaktprøver. En evt. utvidet båndtvang vil således først og fremst gjelde eksempelvis hyttefolk med hund, som ikke er på jakt, og turfolk med løs hund på ulike tider av året. Det kan imidlertid stilles spørsmål om helårs båndtvang vil gi færre uheldige episoder. Uheldige episoder mellom løshund og bufe skjer også i den generelle båndtvangsperioden fra 1. april til 20. august. Enkelte hundeeiere synes ikke å forholde seg til hundeloven og båndtvangsbestemmelsene. Hundeeiere som ikke respekterer båndtvangen i den generelle båndtvangsperioden vil sannsynlig heller ikke respektere en utvidet båndtvang. Det er hundeeiers fulle ansvar å ha kontroll på sin hund, også når det ikke er båndtvang. Hundeloven presiserer at hunder kan være løse bare når de blir fulgt og kontrollert på aktsom måte. At hunden kan gå fritt medfører derfor at hundeeier må være sitt ansvar bevisst og sørge for å kontrollere hundene sine, også når de går uten bånd. Det vil si at mennesker og andre dyr skal være trygge selv om det går hunder uten bånd. Hvis hundeeierne forholder seg lojalt til hundeloven og aktsomhetskravet, vil det neppe være behov for utfyllende forskrifter. Det kan riktignok oppstå tilfeller der kommunen ser at det vil være et behov for å innføre båndtvangsregler ut over den allmenne båndtvangstiden (1. april til 20. august). På bakgrunn av det overnevnte finnes det ikke et reelt behov for innføring av helårlig båndtvang i kommunen ihht. Gjermund Klaussens krav, da Berg kommune skiller seg ut i fra Lenvik og Tranøy, da det ikke finnes husdyr på utmarksbeite i kommunen. Det er viktig med dialog og samarbeid mellom de ulike aktørene, slik at man unngår uheldige episoder mellom næringsaktører og fritidsaktører. Dersom det alikevel skulle finnes et reelt behov for å innføre båndtvangsbestemmelser i kommunen, jf. forskriftens 6 e, der det går beitedyr, så må dette begrenses til bestemte perioder og områder. Dersom kommunen ønsker å innføre ekstraordinære båndtvangsbestemmelser så må også kommunen legge til rette for at hunder skal få springe løse i dressur/luftegårder. Dette vil medføre etablerings- og vedlikeholdskostnader. Iht forvaltningsloven, kap. 7 (om forskrifter), 37 skal berørte interesser gis anledning til å uttale seg før forskrifter blir utferdiget. Innføring av båndtvang på Senja bør for øvrig diskuteres og samkjøres med de andre Senja kommunene, eventuelt at man vurderer behovet på nytt i 2020 etter kommunesammenslåingen av Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy. Dette bør nedfelles i politivedtekt. Torsken kommune og Lenvik kommune har hatt saken oppe til behandling, og det er ikke ønske om å innføre helårlig båndtvang for Senja i disse to kommunene. Skaland, Nathalie Anti rådgiver

38 Vedtak/innstilling til vedtak: Berg kommune vurderer at det i dag ikke er behøvelig eller et reelt behov for å innføre kommunal forskrift om båndtvang for hund i hele eller deler av Berg kommune. En slik utvidelse synes å være for streng og unødvendig. Skaland, Wenche Pedersen rådmann

39

40 Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 18/342 SAMLOKALISERING AV ARBEIDSGIVERKONTROLL I MIDT-TROMS Vedlegg: Lenvik kommunes saksframlegg Samarbeidsavtale Saksopplysninger: Lenvik kommune har utredet samlokalisering av arbeidsgiverkontroll i Midt-Troms som vertskommunesamarbeid for Oppsummert fra Lenvik kommunes saksframlegg: Både administrativt råd og Midt-Troms regionråd har vurdert å favorisere en samlokalisert arbeidsgiverkontroll i Midt-Troms med hensyn til fagmiljø, kompetanse og robusthet. Forutsetning for samlokalisering av arbeidsgiverkontroll i Midt-Troms er politisk tilslutning i alle kommunestyrene i Midt-Troms i løpet av høsten Saken ble fra Lenvik kommune sendt til samarbeidskommunene i august for politisk behandling. Lenvik kommune vil fra ta inn de ansatte fra nåværende Midt-Troms arbeidsgiverkontroll gjennom en virksomhetsoverdragelse i henhold til kap.16 i Arbeidsmiljøloven. Felles arbeidsgiverkontroll er en oppgave som underligger kemner og vil derfor være organisert under kemner i Lenvik kommune. For å sikre oppfølging i samarbeidskommunene skal det etableres et Faglig forum. Deltakere i forumet er kemnere i verts- og samarbeidskommuner. I følge fellesnemda sin behandling, vil Senja kommune videreføre ordningen fra gjennom en ytterlig virksomhetsoverdragelse i henhold til kap.16 i Arbeidsmiljøloven. Vedlagt Lenvik kommunes saksframlegg samt samarbeidsavtale. For at ordningen kan tre i kraft fra må alle kommunestyrene fatte likelydende vedtak. Lenvik kommune ber rådmenn i kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy om å ta saken opp til politisk behandling fortest mulig. Lenvik kommune vil deretter legge framdriftsplan vedrørende oppstart av ordningen. Vurdering:

41 Berg kommunestyre bes fatte vedtak i tråd med enighet i administrativt råd og Midt-Troms regionråd om samlokalisering av arbeidsgiverkontroll i Midt-Troms. Skaland Wenche Pedersen Rådmann Vedtak/innstilling til vedtak: 1. Berg kommunestyre vedtar etablering av Midt-Troms arbeidsgiverkontroll for kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy i perioden til Berg kommunestyre vedtar framlagt samarbeidsavtale etter 28-1 b Kommuneloven. 3. Berg kommunestyre vedtar framlagt budsjett for 2019 på kr samt fordeling av kostnader i henhold til framlagt forslag. Skaland Wenche Pedersen Rådmann Wenche Pedersen plan- og næringsleder

42 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Angelika Strobel Arkiv: 216 &85 Arkivsaksnr.: 18/3204 Samlokalisering av arbeidsgiverkontroll i Midt-Troms... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Vedlegg: Samarbeidsavtale Andre dokumenter (ikke vedlagt): Kort sammendrag: Samlokalisering av arbeidsgiverkontroll i Midt-Troms gjennom en vertskommuneordning etter 28-1 b Kommuneloven. Saksopplysninger: Arbeidsgiverkontroll er en lovpålagt oppgave kommunene utfører for Skatteetaten. Arbeidsgiverkontrollen i Bardu, Berg, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy har vært ivaretatt ved en interkommunal ordning: Midt-Troms Arbeidsgiverkontroll. Ordningen har pr i dag 2 ansatte med kontorsted i Sørreisa. Lenvik kommune har en egen arbeidsgiverkontroll med pr i dag 1 ansatt. Kommunene Berg, Torsken og Tranøy har sagt opp ordningen fra og med Framtidig organisering av arbeidsgiverkontroll for Midt-Troms kommunene ble tatt opp i administrativt råd den 7. mars 2018 i sak 12/18 hvor det ble fattet følgende vedtak: 1. AR ber om at M-TAK vurderer å organisere sin tjeneste vha tjenestekjøp. 2. Det vises til arbeidet med Senja 2020, og det bes om at det vurderes en samlokalisering av arbeidsgiverkontrolltjenesten for Midt-Troms kommunene og 19. juni (inkl. overnatting) avsettes til ekstramøte i AR hvor tema er organisering av kommuneoverbyggende tjenester i Midt-Troms sett i sammenheng med Senja 2020, og regionen totalt sett. Fellesnemda for Senja kommune har den 27. juni 2018 i sak 24/18 fattet følgende vedtak: Fellesnemnda slutter seg til anbefalingene om fremtidig organisering av M- TAK og at den fra organiseres som et vertskommunesamarbeid med Senja kommune som vertskommune. Lenvik kommune ble anmodet til å utrede mulighet for samlokalisering av arbeidsgiverkontroll for Midt-Troms (M-TAK og Lenvik) til en felles løsning som skal gjelde i perioden

43 Vurdering: 1. Organisering: Rådmann i Lenvik kommune har utarbeidet en samarbeidsavtale jfr b Kommuneloven (se vedlegg). I henhold til samarbeidsavtalen får Lenvik kommune som vertskommune delegert myndighet fra samarbeidskommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy til å utføre oppgaver og treffe avgjørelser. 2. Budsjett: Utarbeidet budsjettforslag for felles Midt-Troms arbeidsgiverkontroll for 2019 inneholder følgende forhold: - budsjett som ble laget for M-TAK for 2018 pluss 2,5 % lønnsøkning som skal ivareta sentralt lønnsoppgjør (2 ansatte) - budsjett som ble laget for Lenvik kommune sin arbeidsgiverkontroll for 2018 pluss 2,5 % lønnsøkning som skal ivareta sentralt lønnsoppgjør (1 ansatt) - utgiftsbudsjett økes med kr for kursing og utstyr - utgiftsbudsjett reduseres med kr for husleie og renhold. Beløpet trekkes direkte fra Lenvik kommune sin andel siden Lenvik kommune stiller kontorplasser til disposisjon. - lønnsbudsjett økes med utgifter for 1 ytterlig ansatt i 100 % -stilling Dette med bakgrunn i at samlet arbeidsgiverkontroll vil med kun tre ansatte ha for lite ressurser i forhold til bl.a. antall bedrifter og krav på antall kontroller i Midt-Troms sammenlignet med andre ordninger f.eks. i Tromsø eller Harstad. Anbefalingen fra Skatt Nord er å ansette medarbeidere i full stilling med mulighet for tjenestesalg overfor utestående kommuner enn å ansette medarbeidere i deltidsstillinger. Det å jobbe med arbeidsgiverkontroll trenger god fagkunnskap og jevnlig oppdatering av kompetanse. Lykkes med å ansette en fjerde medarbeider, vil lønnskostnadene til denne stillingen deles slik at Lenvik kommune står for 40 % og resterende 60 % blir fordelt til samarbeidskommunene etter kostnadsnøkkel. Salg av tjenester overfor utestående kommuner inngår som inntekt i regnskapet. Felles Arbeidsgiverkontroll - forslag budsjett 2019 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Art. Art. tekst Fastlønn nåværende MTAK Fastlønn nåværende Lenvik AK Fastlønn ytterlig stilling Lenvik (40 %) Fastlønn ytterlig stilling ellers (60 %) annen lønn og trekkpl.godtj pensjonspremie KLP utenom Lenvik (21%) Pensjon Lenvik andel1,4 stillinger kollektiv ulykke/gr.liv fors

44 kollektiv fors. Lenvik og nyansatt arbeidsgiveravg utenom Lenvik AGA Lenvik andel 1,4 stillinger Sum lønnsutgifter kontormateriell abn/fagtidsskrift/litt bevertning Porto ab.avg/tellerskritt telefon Annonse, reklame, info kurs/konferanseutgifter Kurs nyansatte Oppholdsutg. forb. m/kurs oppholdsutgifter kurs nyansatte Kjøregodtgjørelse Kjøregodtgjørelse kursing nyansatte Kostgodtgjørelse diett Andre oppgavep. Reisegodtgjørelser ikke oppg.pl.reiseutg (buss,tog,fly etc.) Husleie inkl. fellesutgifter Disposisjon kontor Lenvik Faste avg., gebyrer,lisenser o.l Innfordringsutgifter PC - utstyr til PC inkl. progr PC og annet utstyr til nyansatt Annet inventar og utstyr Kjøp av renholdstjenester Disposisjon kontor Lenvik MVA kompensasjon drift Sum kjøp av varer/tjenester SUM UTGIFTER Ref. skyssutgifter Refusjon fra andre kommuner Salg av tjenester til andre kommuner Salg av tjenester til andre kommuner Lenvik andel Sykelønnsrefusjon Mva kompensasjon drift SUM INNTEKTER Lenvik kommune sin andel Kostnadsfordeling:

45 Lenvik kommune sin andel beregnes til å bli tilsvarende nåværende lønnskostnader pluss kostnader for en ytterlig 40 % -stilling fratrukket et beløp på kr siden kommunen stiller husleie og renhold til disposisjon. Dette utgjør i sum et beløp på ca. kr Kostnader utover kr blir fakturert samarbeidskommunene etter en kostnadsnøkkel som tar utgangspunkt i antall bedrifter med a-melding i Denne kostnadsnøkkelen ble tidligere benyttet i Midt-Troms arbeidsgiverkontroll. I budsjettoversikten ovenfor er det tatt høyde for en ytterlig 4. ansatt. Lykkes man ikke med ansettelse, blir kostnadene redusert med lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter på kr Lenvik sin andel tilsvarer kr (40 %) og blir trukket fra kr Resterende kr (60 %) blir trukket fra beløpet pr kommune etter kostnadsnøkkel. Antall bedrifter med a- melding i 2016 i % Fordeling kostnader 2019 Bunnavtale 20 % 20 % av = etter bedrifter 80 % pr kommune 2017-kostnader økning 80 % av = Bardu , Berg 41 6, Dyrøy 40 6, Målselv , Sørreisa , Torsken 39 6, Tranøy 55 8, Lenvik , Oppsummering Både administrativt råd og Midt-Troms regionråd har vurdert å favorisere en samlokalisert arbeidsgiverkontroll i Midt-Troms med hensyn til fagmiljø, kompetanse og robusthet. Forutsetning for samlokalisering av arbeidsgiverkontroll i Midt-Troms er politisk tilslutning i alle kommunestyrene i Midt-Troms i løpet av høsten Saken ble fra Lenvik kommune sendt til samarbeidskommunene i august for politisk behandling. Lenvik kommune vil fra ta inn de ansatte fra nåværende Midt-Troms arbeidsgiverkontroll gjennom en virksomhetsoverdragelse i henhold til kap.16 i Arbeidsmiljøloven.

46 Felles arbeidsgiverkontroll er en oppgave som underligger kemner og vil derfor være organisert under kemner i Lenvik kommune. For å sikre oppfølging i samarbeidskommunene skal det etableres et Faglig forum. Deltakere i forumet er kemnere i verts- og samarbeidskommuner. I følge fellesnemda sin behandling, vil Senja kommune videreføre ordningen fra gjennom en ytterlig virksomhetsoverdragelse i henhold til kap.16 i Arbeidsmiljøloven.... Sett inn saksutredningen over denne linja IKKE RØR LINJA Innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja IKKE RØR LINJA 1. Lenvik kommunestyre vedtar etablering av Midt-Troms arbeidsgiverkontroll for kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy i perioden til Lenvik kommunestyre vedtar framlagt samarbeidsavtale etter 28-1 b Kommuneloven. 3. Lenvik kommunestyre vedtar framlagt budsjett for 2019 på kr samt fordeling av kostnader i henhold til framlagt forslag. ::: Sett inn innstillingen over denne linja IKKE RØR LINJA Lenvik rådhus, 15. august 2018 Bjørn Fredriksen Rådmann Angelika Strobel Regnskapssjef

47 Samarbeidsavtale om Midt-Troms arbeidsgiverkontroll l. Avtaleparter Deltakere i denne avtalen er kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Lenvik kommune er vertskommune for samarbeidet. Bardu, Berg, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy kommuner er samarbeidskommuner. 2. Rettslig grunnlag Denne avtalen gjelder som administrativt vertskommunesamarbeid om ivaretakelse av arbeidsgiverkontroll i Midt-Troms med hjemmel i lov om kommuner og fylkeskommuner av nr. 107 (kommuneloven) 28-1a og organisert etter kommuneloven 28-1b. 3. Formål Formålet med samarbeidet er å oppfylle de respektive kommuners forpliktelser i henhold til skattebetalingslovens 5-13 vedrørende regnskapskontroll hos arbeidsgiverne i kommunene. 4. Omfang Arbeidsgiverkontrollen består av inntil fire ansatte regnskapskontrollører som underligger kemneren i Lenvik kommune. Omfanget av tjenesten kan variere, men fastsettes gjennom budsjettvedtaket. 5. Administrasjon av tjenesten Tjenesten er integrert i Lenvik kommune sin kommuneadministrasjon og styres som en ordinær deltjeneste under kemner, men med følgende unntak: Det opprettes et Faglig forum bestående av kemnerne i verts- og samarbeidskommuner. Forumet skal ha ansvar for faglig innhold i arbeidsgiverkontrollordningen bl.a. utvelgelse av kontrollobjekter og føringer i andre faglige spørsmål. Forumet velger selv leder og nestleder. 6. Ansvar Lenvik kommune har arbeidsgiveransvaret for regnskapskontrollører og leder ansatte under denne avtalen. Lenvik kommune kan fritt ansette personer og forhandle lønn innenfor de rammer budsjettet tillater. Samarbeidskommunen delegerer vedtakskompetansen tilknyttet dette ansvars- og fagområdet til kemneren i Lenvik kommune. Fullmakten omfatter også rett til å inngi politianmeldelser på vegne av samarbeidskommunen innenfor skatteoppkreverens ansvars- og fagområde. Kemneren i Lenvik kommune gis også fullmakt til å representere, opptre og underskrive på samarbeidskommunens vegne, der kemneren utøver statens partsstilling i saker og rettsmøter om innkreving, tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring, konkurs, gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, forliksklager og erstatning.

48 Vertskommune overtar arkivansvaret. Både når det gjelder journalføring, ivaretakelse av arkivoppgaver og oppbevaring (jfr. Riksarkivarens retningslinjer fra 2009 «Arkiv i interkommunale samarbeidsorgan»), i tråd med Arkivloven med forskrifter samt eierkommunens ansvar for arkivene ved oppløsning av samarbeidsordningen. Samarbeidskommunene har ansvaret for å informere innbyggere og bedrifter i sine kommuner om at det fra er inngått en samarbeidsavtale med Lenvik kommune som skal utføre arbeidsgiverkontroll for kommunen og at henvendelser i saker derfor må rettes til Lenvik kommune. 7. Utførelse Samarbeidskommunene melder inn behov for kontrolltjenester til Faglig forum. Basert på innkomne bestillinger vil detaljerte planer for kontrolltjenesten bli utarbeidet. Denne avtalen er basert på bruk av de ansatte regnskapskontrollører i henhold til de årlige kontroller som er fastsatt i Faglig forum. Samarbeidskommunene er, uansett reell bruk, ansvarlig overfor Lenvik kommune for full refusjon av kostnader i henhold til denne avtalen. Leder i Faglig forum skal føre statistikk vedrørende reell bruk av ressursene i forhold til kravet om kontroller. Som hovedregel legges til grunn fullført kontroll og saksbehandling fram til fastsettelse av Likningskontoret og anmeldelse til påtalemyndigheten. 8. Betaling for tjenesten Lenvik kommunes kostnader beregnes til å bli tilsvarende lønnskostnader kommunen har i 2018 pluss kostnader for en ytterlig 40 % -stilling fratrukket et beløp på kr siden kommunen stiller husleie og renhold til disposisjon. Dette utgjør i sum et beløp på ca. kr Kostnader utover kr blir fakturert samarbeidskommunene etter en kostnadsnøkkel som tar utgangspunkt i antall bedrifter med a-melding i I framlagt budsjett for 2019 på kr er det tatt høyde for en ytterlig 4. ansatt. Lykkes man ikke med ansettelse, blir kostnadene redusert med lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter på kr Lenvik sin andel tilsvarer kr (40 %) og blir trukket fra kr Resterende kr (60 %) blir trukket fra beløpet pr kommune etter kostnadsnøkkel. Betaling skjer ved a-akontobeløp pr for 1. halvåret etter budsjett, og avregning foretas innen utgangen av januar påfølgende år. 9. Regnskapsføringen Regnskapet skal føres på en slik måte at alle utgifter og inntekter, som inngår i beregning av deltakernes andel av utgiftene, kommer klart fram. 10. Endringer i avtalen Endringer i denne samarbeidsavtale skal foretas skriftlig og undertegnes av alle parter før de trer i kraft. 11. Avtalens varighet Overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet i henhold til denne avtale skjer fra Det tas forbehold om denne er vedtatt i kommunestyrene i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy høsten 2018.

49 Avtalen gjelder til og med Den enkelte part kan ikke si opp avtalen. 12. Årsrapport Årsrapport som inngår i årlig rapportering til Skatteetaten lages av Faglig forum. September/oktober 2018 Bardu kommune Berg kommune Dyrøy kommune Lenvik kommune Målselv kommune Sørreisa kommune Torsken kommune Tranøy kommune

50 Saksbehandler: Nathalie Anti Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/669 ERVERV AV DELER AV GNR. 10 BNR. 12 Vedlegg: Vedtak i saka fra 1996 med notat fra møte i Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er formannskapets vedtak i møte datert , om erverv av deler av grunn på gnr. 10 bnr. 12. Saken har vært lagt på is, av diverse årsaker. I 2016 var det et møte mellom kommunen og grunneier hvor det ble uttrykt at grunneierne enda var villige til å selge strandpromenaden nedenfor Skaland sykehjem. I juni 2018 ble det inngått alminnelig avtale mellom grunneierne og kommunen om erverv av deler av eiendommen. Nedenfor i tabellen vises en oversikt over avtalt areal og pris: Areal Kvadratmeter Kvadratmeterpris Sum Land 2114,7 18 kr 38064,6 kr Fjæra/sjø 2710,3 8 kr 21922,4 kr = kr Kartutsnitt: Avrundes til kr Området på nersida av sykehjemmet er i sameie mellom Gunnar Heitmann og Sigbjørn Heitmann, hvor begge eier ½ hver. Vurdering:

51 Eiendommen er regulert som FO3, forretninger i reguleringsplanen for ytre Skaland. Dvs. det tillates forretningsbygg med tilhørende anlegg. Det generelle byggeforbudet i 100- metersbeltet langs sjøen og utgangspunktet om at strandsonen skal holdes fri for bebyggelse, gjelder så lenge det ikke er satt en annen byggegrense i kommuneplan eller reguleringsplan. Utviklingen i strandsonen skal styres av kommunens planlegging. Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner er bindende for arealbrukene. Reguleringsplan for ytre Skaland fra 1986 som åpner for en uheldig utbygging i strandsonen. Kyst- og strandstrekningene er svært attraktive områder for ferdsel og friluftsliv. Strandsonen nedenfor sykehjemmet er et viktig rekreasjonsområde for allmennheten og har særegne landskapsmessige verdier. Kystområdenes betydning er framhevet i Stortinget ved flere anledninger, og Regjeringen legger vekt på god tilgjengelighet til strandsonen som et ledd i arbeidet med å sikre allmennheten tilgang til naturen. Derfor er det viktig å holde området mest mulig åpent og tilgjengelig. Kommunen ønsker å forhindre uheldige inngrep på eiendommen. Dette for å sikre almennhetens rettigheter på strandpromenaden. Dette er også i tråd med innspill og forslag til trivselsskapende tiltak fra prosjektet God, nær og raus. I tillegg til avtalt kjøpesum på kr , skal kommunen dekke dokumentavgift som er 2,5 % av kjøpesummen dvs. kr Samt tinglysningsgebyr på kr Totalt beløp inkl. avgifter og gebyr er på kr Skaland, Nathalie Anti rådgiver Vedtak/innstilling til vedtak: 1. Berg kommune erverver deler av eiendom gnr. 10 bnr. 12 slik det fremgår av avtale mellom kommunen og grunneiere. 2. Arealet skal brukes til rekreasjonsområde. 3. Erverv finansieres med bruk av disposisjonsfond. Skaland, Wenche Pedersen rådmann

52

53

54 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL HYTTEBYGGING I LNFR - OMRÅDE Vedlegg: - Søknad om konsesjon av fra Trond Solstrand, Sørreisa. - Uttalelse fra landbruksavdelinga i Lenvik av Melding om vedtak om konsesjon gitt av Berg kommune v/ formannskapet den sak 14/18. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er at Trond Solstrand, Sørreisa den har søkt om konsesjon for erverv av hyttetomt på Løvdal i Berg kommune. Videre er innhentet uttalelse av fra Lenvik kommune sin landbruksavdeling etter avtale. Det er fra tidligere fradelt en parsell gnr. 15, bnr. 95 til det nevnte formål på kvm. Berg kommune v/formannskapet har gitt Trond Solstrand, Sørreisa konsesjon for erverv av den nevnte parsellen i henhold til konsesjonslovens 1 samt naturforvaltningslovens Denne saken behandles som en dispensasjonssak etter plan- og bygningslovens kap. 19. I henhold til kommunens delegasjonsreglement, kan saken behandles av formannskapet. Berørte naboer er varslet, men det foreligger ingen merknader. Saken har også vært sendt på høring til berørte myndigheter. Verken Troms fylkeskommune, Sametinget eller Fylkesmannen har merknader til saken. Vurdering: I likhet med tidligere behandling av saken om fradeling og saken om konsesjon for erverv av hyttetomt, er omfanget av ulike interesser i tilknytning til området å betrakte som så begrenset at det innvirker lite på vurderingen om dispensasjon bør gis eller ikke. Hyttetomta ligger i et LNF-område uten spesifisering om spredt byggeformål, men som likevel vil gi gode naturopplevelser for folk uten at det oppstår trengsel eller konkuranse om arealene. Fordelene ved å gi rom for dispensasjon i dette området er derfor å betrakte som klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, slik at man ved å gi dispensasjon ikke kan si at man på noen måte setter til side de bestemmelser som det dispenseres fra. På denne bakgrunn tilrås at dispensasjon blir gitt. Det vises også til vedlagt bilde- og kartmaterialer. Innstilling til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens kap. 19, gis Trond Solstrand, Sørreisa dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for en fradelt parsell av gnr. 15, bnr. 95 på Løvdal i Berg kommune, som er ervervet for og skal brukes til hyttetomt.

55 Hyttetomta ligger i et LNF-område uten spesifisering om spredt byggeformål. Fordelene ved å gi dispensasjon i dette området er å betrakte som klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, og uten at de bestemmelsene som det dispenseres fra blir satt til side, jf. pbl Bjørn Abelsen saksbehandler teknisk avdeling

56

57

58

59

60

61

62

63

64