prososial -senter for sosial og emosjonell læring
|
|
- Annar Karlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Undervisningsopplegg for å øke barns sosiale kompetanse PALS, 19. september 2011 Jan-Erik Ruud
2 WELCOME TEACHERS - THOUGHT FOR THE DAY I ve come to a frightening conclusion that I am the decisive element in my classroom. It is my personal approach that creates the climate. It is my daily mood that makes the weather. As a teacher, I possess a tremendous power to make a child s life miserable or joyous. I can be a tool of tortureor an instrument of inspiration. I can humiliate or humor, I can hurt or heal. In all situations, it is my response that decides whether a crisis will be escalated or de-escalated and a child humanized or de-humanized. Hain Ginott
3 Historikk Mål Hvorfor Steg for steg Om oppbygging og bruk Erfaringer
4 Historikk (1) : Committee for Children, Seattle, USA, finner vesentlige fellestrekk hos overgripere 1988 Utprøving av Second step, Committee for Children, Seattle, USA, 1 :.-9. trinn Pilotoversettelse og utprøving på Stig skole i Oslo og Heggedal skole i Asker 1998 Nasjonalforeningen for folkehelsen gir ut Steg for steg
5 Historikk (2) 2001: Revisjon 2003: Steg for steg for barnehagen 2007: Nasjonalforeningen ser seg ikke i stand til å fortsette med Steg for steg. Den danske organisasjonen CESEL, Center for social og emosjonell læring som gir ut den danske og den svenske utgaven overtar ansvaret. Kursholdere danner PROSOSIAL for å bistå arbeidet i Norge Samarbeidet med Atferdssenteret om kombinasjonen PALS Steg for steg starter
6 Dagens utfordringer Manglende ferdigheter i å omgås andre Avbrytelser og forstyrrelser Atferdsvansker og tilpassingsvansker Mobbing/vold
7 Barn i faresonen har tendens til stadig å bli innblandet i krangling, dytting eller annen negativ atferd sterk tendens til å handle på impuls framtredende negativ og trassig atferd selvsentrert verbal kommunikasjon med andre
8 Mangel på prososial atferd kan skyldes at barnet har: mangel på rollemodeller som viser alternative måter å løse konflikter på kunnskapen, men mangler treningen emosjonelle reaksjoner (sinne, frykt eller engstelse) som hemmer ønsket atferd uheldige oppfatninger av og holdninger til aggresjon
9 Hovedmål Forebygge vold, atferdsproblemer og negative konflikter og øke trivselen gjennom: Utvikling av sosial kompetanse ved systematisk læring og trening av sosiale ferdigheter Styrke barns evne til empati, evne til problemløsning og mestring av sinne
10 SOSIAL KOMPETANSE Hva er det? En oppgave for skolen? Kan det læres?
11 Hva er sosial kompetanse (1) De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller trolig kommer til å ta kontakt med, samtidig som de trives og kan opprettholde et positivt selvbilde. (Garbarino)
12 Sosial kompetanse (2) handler om å mestre samspill med andre omfatter oppfatninger, vurderinger og handlinger som gjør barn i stand til å lykkes i sine sosiale interaksjoner. Dette inkluderer både verbal og non verbal atferd - fra å delta i samtaler til å tolke kroppsspråk og å bruke ansiktsuttrykk og bevegelser. (Kari Lamer)
13 Hva er sosial kompetanse (3) Sosial kompetanse er både en forutsetning for og et resultat av samhandling mellom mennesker. Hvor sosialt kompetent et barn fremstår avhenger både av individuelle forutsetninger og ferdigheter, av kontekstuelle, kulturelle, situasjonelle forhold og av om deres samspillpartnere er voksne eller jevnaldrene
14 Sosial kompetanse (3) Samarbeid: dele, hjelpe, følge regler Selvhevdelse: be om informasjon, presentere seg, reagere egnet på andres handlinger Selvkontroll: vente på tur, inngå kompromiss, forholde seg til erting Empati: vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter (Terje Ogden)
15 Opplæring må rettes ikke kun mot faginnhold, men også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, ved å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen. Læreplanen Generell del
16 .. vesentlig å utnytte skolen som et arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter. Læreplanen Generell del
17 SKOLEPLAKATEN Skolen og lærebedriften skal: 1. Gi alle elever og lærlinger like muligheter til å utvikle sine evner og talenter 2. Stimulere elevenes og lærlingenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 3. Stimulere elevene og lærlingene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 4. Stimulere elevene og lærlingene i deres personlige utvikling, i å utvikle sosial kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse 5. Legge til rette for at elevene og lærlingene kan foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid 6. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse 8. Fremme differensiert opplæring og varierte arbeidsmåter 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring 10.Legge til rette for at foresatte og lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
18 Metoder med dokumentert effekt Effektiv bruk av ros og sosial bekreftelse. Klare regler. Forberedte situasjonsskifter. Korte klare beskjeder. Bekrefte ønsket atferd. Moderate, men konsekvente reaksjoner på uønsket atferd. Direkte undervisning i positiv atferd, kognitive og sosiale ferdigheter. Ogden, 2003
19 Lære for livet Arbeidslivet ønsker arbeidstakere som har gode samarbeidsevner, evne til omstilling, utholdenhet og vilje til stadig å lære nye ting. Det krever: innlevelse og empati å kunne forstå med egne følelser å være engasjert å leve med andre kulturer (Per Dalin)
20 Hvilke sosiale ferdigheter er viktige i et godt vennskap? samarbeid selvhevdelse selvkontroll omtanke for andre
21 Undervisningsopplegg for å øke barns sosiale kompetanse Del I: Empati Del II: Impulskontroll/problemløsning Del III: Mestring av sinne
22 Undervisningsmetodene Utgangspunkt i bilder På baksiden finnes forslag til: Samtale Rollespill Overføring til praksis Råd til lærer
23 Hva leksjoner handler om (et lite utvalg) Forstå hva andre føler Likheter og ulikheter Følelser endrer seg Rettferdighet Aktiv lytting Vise omtanke Akseptere forskjeller Formidle følelser
24 Hva leksjoner handler om (et lite utvalg) Forstå et problem Velge en løsning Overse forstyrrelser Avbryte høflig Be om unnskyldning Motstå press fra jevnaldrende Ta ansvar for egne handlinger Føre en samtale Forholde seg til sladder Sette seg mål
25 Hva leksjoner handler om (et lite utvalg) Det som utløser sinne Roe seg ned Unngå en slåsskamp Akseptere konskvenser Forholde seg til beskyldninger Å bli holdt utenfor Komme med en klage og svare på en klage
26 That understanding thought Mma R., was the beginning of all morality. If you knew how a person was feeling, if you sould imagine yourself in her position, then it would surely be impossible to inflict further pain. Inflicting pain in such circumstances would be like hurting oneself Morality for Beautifull Girls, Alexander McCall Smith
27 Del I: Empati Kjenne igjen og forstå egne og andres følelser Ta andres perspektiv Vise medfølelse og omtanke for andre
28 Empati er: Forståelse, oppmerksomhet og følsomhet overfor en annen persons følelser, og evnen til å leve seg inn i disse"
29
30
31
32
33
34
35
36 prososial
37 Del II: Impulskontroll og problemløsning Anvende en metode for problemløsning Trene sosiale ferdigheter Kognitivt og praktisk Personer som klarer å mestre egne impulser (beherske seg) har et fortrinn fremfor de som ikke klarer det. Forutsetter likeverdige parter.
38
39
40 Utgangspunkt for diskusjon I dag skal vi snakke om hvordan vi kan Løse problemer, akkurat som en detektiv. Vi skal lære å tolke signaler eller tegn og stille spørsmål slik at vi forstår og kan sette ord på problemer. Her ser dere et bilde av Vibeke. Det ser ut til at Vibeke har et problem.
41 Forslag til samtale Hvordan kan vi se at Vibeke har et problem? (Hun ser lei seg ut, ser ned, har armene i kors.) Dere kan se på ansiktet og kroppsspråket til Vibeke at hun har et problem. Når vi skal løse problemet, må vi først spørre oss selv: Hva er problemet? Hva tror dere problemet er? (Sykkelen hennes kan være ødelagt, hun kan ha gått seg vill, hun har kanskje ingen å leke med.)
42
43 Del 2 leksjon 2 fortsatt Her er det samme bildet av Vibeke i parken, men nå kan vi se mer av omgivelsene. Hva er det på dette som sier noe om Vibekes problem? (Vibeke står alene utenfor en gruppe barn, hun ser lei seg ut og ser bort på dem, de står med ryggen mot henne.) (Vis begge bildene) Hvilket bilde gir oss flest signaler om Vibekes problem? (Det siste bildet) Hva tror dere Vibekes problem kan være? (Hun har krangler med de andre, hun kjenne dem ikke, hun har gått seg bort.)
44 Vi har en rekke forslag til hva Vibekes problem kan være, men vi er fremdeles ikke sikre. Vi trenger mer informasjon. Hva kunne vi gjort for å finne ut hva som var Vibekes problem hvis vi var i parken? (Spurt Vibeke og de andre barna). Hvorfor skal vi snakke med Vibeke og de andre barna? Når vi spør Vibeke får vi vite at hun nettop har flyttet inn i nabolaget, hun har lyst til å leke med de andre, men hun kjenner dem ikke så godt og vet ikke hva hun skal gjøre for å få bli med å leke. Når vi spør de andre barna, har ikke de lagt merke til at Vibeke står der.
45
46 Hvilke tre ting gjorde vi for å finne ut hva som var Vibekes problem? (Vi så etter signaler i ansiktet og kroppen hennes, vi så hva som foregikk ellers på bildet og vi spurte henne og de andre barna.) Nå skal vi si hva vi trodde var Vibekes problem: Dette kalles å tenke høyt. (Vise det første bildet og snakk til deg selv) Lag ansiktsuttrykk som viser at du tenker. Bruk forslagene som barna kommer med).
47 -senter Fra bilde afor sosial og emosjonell læring forts Vibeke ser lei seg ut og har armene i kors. HM. Hun har nok et problem. Hva er problemet? Det ser ut som hun er alene i en park. Kanskje kun har gått seg vill eller kanskje noen har gått fra henne der. (Vis det andre bildet) Nå ser jeg at det er flere barn i parken og at Vibeke ser på dem. De ser ikke på Vibeke. Kanskje hun føler seg utenfor eller kanskje hun ikke kjenner dem. Eller kanskje de er sinte på hverandre. Nå vet jeg det, jeg spør Vibeke og de andre barna for å finne det ut!
48 Overføring til praksis Leksjon 3 Velg en løsning Når elevene blir konfrontert med problemer, bør du spørre dem hva de kan gjøre. Be dem hele tide å finne flere ideer og understrek at de vanligvis finnes mange løsninger. Det kan være tidkrevende å vurdere løsningene, spørsmålene bør derfor tilpasses barnas konsentrasjonsevne. Når du oppsummerer dagen kan du spørre elevene om hvilke problemer de har hatt og hvordan de løste dem.
49 Utgangspunkt for diskusjon. I den forrige Steg for steg leksjonen snakket vi om å stille og svare på spørsmålet Hva er problemet? Vi tenkte høyt. Forslag til samtale: Hva er problemet? (Vibeke vil gjerne leke med de andre barna, men hun kjenner dem ikke så godt fordi hun nettopp har flyttet inn i nabolaget. De andre barna har ikke lagt merke til henne.) I dag skal vi tenke høyt ved og stille og svare på spørsmålene på problemløsningsplakaten. Vi stiller spørsmål til trinn to: Hvilke løsninger kan du tenke deg?
50 Hva kan Vibeke gjøre? Skriv ned forslagene. (Spørre om hun kan bli med å leke, håpe at de andre vil legge merke til henne, finne ut hva de holder på med, trenge seg på dem): Oppfordre elevene til å komme med flere forslag ved å si: Det er en måte å gjøre det på. Hva annet kan hun gjøre? Hvis de ikke foreslår ar hun kan snakke med dem, kan du gjøre det selv.)
51 Vi har mange ideer til hva Vibeke kan gjøre. Nå skal jeg late som jeg er Vibeke og svare på spørsmålet: Hvilke løsninger kan du tenke deg? ved å tenke høyt. Dere skal si ELLER mellom hver løsning. Hvilke løsninger fant vi? Jeg kan ELLER jeg kan ELLER jeg kan. Når vi prøver å finne så mange løsninger som mulig, kalles de idémyldring. Nå har vi funnet en rekke løsninger Vibeke kan prøve.
52 Vi kan stille oss fire spørsmål for hvilken løsning vi skal velge. Kan det skade noen? Hva vil andre føle? Er det rettferdig? Vil det hjelpe? Vi skal stille disse spørsmålene for hver løsning. Jeg skal spille Vibeke når hun tenker høyt over en løsning:
53 La meg se. Hva kan komme til å skje hvis jeg trenger meg inn i gruppen? Kan noen bli skadet? Å trenge seg inn er ikke trygt, noen kan bli skadet. Hva vil andre føle? Å trenge seg inn kan føre til at de andre barna blir sinte og at jeg blir flau. Er det rettferdig? Det er ikke rettferdig å trenge seg inn. Vil det hjelpe? Det vil sannsynligvis ikke hjelpe for de andre vil mislike at jeg trenger meg inn. Nå skal dere late som dere er Vibeke og tenke høyt over hver løsning.(stille og svare på alle fire spørsmålene til hver løsning.) Det fjerde trinnet er å velge en løsning. Hvilken løsning ville dere velge?
54
55 Utgangspunkt for diskusjon. Vi har snakket om hvordan vi kan løse problemer. Vi så på bildet av Vibeke. (trinn 1) Vi fant problemet ved å spørre Vibeke og barna. (Trinn 2) Etterpå fant vi en rekke løsninger (trinn 3) Før vi valgte en løsning, stilte vi fire spørsmål til hver løsning: Forslag til samtale: Hvilke fire spørsmål stilte vi for hver løsning? Kan noen bli skadet? Hva vil andre føle? Er det rettferdig? Vil det hjelpe? Vi valgte en løsning
56 Del 2 leksjon 4 Trinn for trinn Overføring til praksis: Oppmuntre barna til å prøve ut løsningene. Hvis et barn klager til deg over et annet barns oppførsel, kan du hjelpe han med å trene på det han kan si til det andre barnet. Etterpå kan du kommentere stemmebruk, øyekontakt osv. Oppmuntre barna til å lære seg å spørre om å få bli med. Når dere oppsummerer dagen kan du spørre elevene hvem som spurte om å få bli med og hva som skjedde. Hvem som lot andre få være med på leken?
57 Del 2 leksjon 5 Hjelper det? Overføring til praksis Oppmuntre barna til ikke å gi opp når de prøver en løsning som ikke hjelper. Hjelp dem med å prøve alternative løsninger ved å spørre Hva kan du gjøre nå? Utgangspunkt for diskusjon Vibeke bestemte seg for snakke med barna i parken. Noen ganger hjelper ikke løsningene vi valgte. Hva kan vi gjøre da?
58
59 Vibeke har begynt å snakke med barna. Da hører de isbilen borte i gata. Alle de andre barna begynner å snakke om isbilen. Forslag til samtale Hvorfor virker ikke løsningen til Vibeke? (Barna er opptatt av isbilen). Den femte problemløsningstrinnet er å spørre Hjelper det? Når en løsning ikke hjelper må vi prøve en annen. Hva kan Vibeke gjøre? (Vente til bilen har kjørt, snakke høyere, bli med de andre for å kjøpe is) Hva kan komme til å skje hvis. Vurder løsingene med å stille og svare på spørsmålene i problemsløsningstrinn 3. Velg en ny løsning og prøv den.
60 La barnet få beholde problemet så lenge som mulig. Om du er for snar med å foreslå en løsning, vil du ta fra barnet muligheten til å bli en selvhjulpen problemløser Anne Marie Brendmo, kursleder
61 Del III: Mestring av sinne Kjenne igjen hvordan sinne føles Legge merke til hva som utløser sinne Bruke teknikker for å roe seg ned
62 Sinne er: Ikke destruktivt eller av det onde En kraft som kan føre oss videre og kan gjøre oss tydelige som individer En hjelp til å sette grenser
63
64
65 SAMTALEN Lag regler for samtale i gruppe Forbered deg godt slik at du kan improvisere og ha øyekontakt med barna Skal leksjonene ha en annen ramme enn leksjoner i andre emner? Oppvarming. Start med noe elevene liker Rutiner Korte leksjoner i ring
66 Viktige delemner Tenke høyt Aktiv lytting Idemyldring brain-storming Jeg-budskap
67 Livet leves forfra, men forstås bakfra. Praksis er viktig! HUSK ROLLESPILL!
68 ROLLESPILLENE Den voksne som forbilde Trening La barna være med på å lage en handlingsplan for oppførsel i gitte situasjoner Spille rollespillet Vurdere sammen med barna
69 Avslutning på en leksjon Repetisjon Når kan barna bruke det de har lært? Dette er en viktig overgang til praksis oppfølging i hverdagen
70 Overføring til praksis Imitering - barn trenger gode rollemodeller. Erfaring - barn lærer ved å gjøre. Forsterkning av atferd - voksne forsterker nye ferdigheter.
71 Vi repeterer undervisningsstrategien Rollespillene Læreren må: Komme med konkrete forslag Være forbilde rollemodell Sørge for positiv tilbakemelding
72 Overføring til praksis Læreren må plante ideer ved å: Repetere ferdigheten Snakke om når den brukes Snakke om hvordan den brukes
73
74 Overføring til praksis Læreren må evaluere (høste) ved å: Kontrollere at ferdigheter er i bruk Evaluere resultater Bevare positiv holdning og optimisme
75 STEG FOR STEG ER FREDSARBEID Fredsforsker Johan Galtung sier fredsarbeid må bygges på: Empati Ikke-vold Kreative løsninger
76 Erfaringer med Steg for steg? Systematisk bygget opp - god progresjon, lett å bruke Et hjelpemiddel for å skape et godt miljø i klassen Språk- og begrepsutvikling Gode eksempler - aktuelle situasjoner Variert opplegg
77 Effekt på voksne som bruker Steg for steg Bevissthet om egen rolle Refleksjon over egen praksis Felles plattform Nye måter å løse problemer på
78 Praktiske tips Plakater i klasserommet Månedens elev Vurder elevens sosiale kompetanse og sett mål på linje med hva du gjør i andre fag La elevene skrive logg!
79 Steg for steg og skolen som organisasjon Utarbeid en plan for arbeidet på skolen Motiver alle til å bruke metoden Steg for steg også for de voksne, (empati, problemløsning, mestring av sinne)
80 Foreldreoppgaver Hva er dine viktigste oppgaver som mor eller far når det gjelder barns sosiale utvikling? Hva ser du som skolens viktigste oppgaver på samme område?
81 Læreroppgaver Hva er dine viktigste oppgaver som lærer når det gjelder barns sosiale utvikling? Hva ser du som hjemmets viktigste oppgaver på samme område?
82 Gjensidige forventninger? Hvilke oppgaver bør skole og hjem samarbeide om? Er det områder som peker seg ut der en av partene bør ha hovedansvaret? Foresattes rolle i samarbeidet om videreutvikling av skolens sosiale læreplan? Hva bør gjøres hvis skole og foreldre finner ut at de har ulik oppfatning om hvilke grenser og regler som skal praktiseres for barna?
83 Skoleundersøkelsen % er godt fornøyde med Steg for steg. 91% mener å ha fått et godt hjelpemiddel å bruke for å løse problemer. 58% mener å ha redusert problematferd og konfliktnivået ved skolen. Over 50% svarer positivt på at de har fått et bedre læringsmiljø og et bedre sosialt miljø.
84
85 Annen evaluering Hovedoppgave Bente Granberg Hovedoppgave Hvordan egner Steg for steg seg i læreres arbeid med elevers sosiale kompetanse og problematferd, skrevet av Anja Sire. Universitetet i Oslo, 2003 Doktorgradsarbeid: Torill Larsen Implementeringsstudie (2005) Ingrid Holsen Effektstudie (2007)
86 I KEPT SIX HONEST SERVING MEN THEY THAUGHT ME ALL I KNEW THEIR NAMES ARE WHAT AND WHY AND WHEN AND HOW AND WHERE AND WHO KIPLING
Historikk (1) 1985 88: Committee for Children, Seattle, USA, finner vesentlige fellestrekk hos overgripere 1988 Utprøving av Second step, Committee
Undervisningsopplegg for å øke barns sosiale kompetanse PALS konferansen 2009 Jan Erik Ruud. Historikk Mål Hvorfor Steg for steg Om oppbygging og bruk Erfaringer Historikk (1) 1985 88: Committee for Children,
DetaljerET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE
Steg for Steg ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE STEG FOR STEG Vold, mobbing og andre former for negativ sosial atferd bekymrer mange i barnehagen, skolen og i samfunnet generelt.
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerEt program for å utvikle barns sosiale ferdigheter
Et program for å utvikle barns sosiale ferdigheter Sosiale ferdigheter må læres For å Barn trenger sosial kompetanse komme overens med jevnaldrende skaffe seg venner føle seg akseptert Hvordan lærer barn
DetaljerVirksomhetsplan for Varden SFO
Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerSTEG FOR STEG. Sosial kompetanse
STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerHandlingsplan mot mobbing i barnehagene
Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn 01.10.12 Innledning Songdalen kommune har
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og 5.-7. klasse. Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et
DetaljerSAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø
Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
Detaljer18.02.15. Foreldremøte
18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Fagertun skole
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i
DetaljerÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerPass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!
Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse
DetaljerHandlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015
Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Det du tror om meg Slik er du mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg SLIK BLIR JEG M.Jennes 1. INNLEDNING De siste årene har det
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerVI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015
VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerFladbyseter barnehage
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere
DetaljerPlan for sosial kompetanse
FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerVIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE
VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær
DetaljerEt godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende
Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerÅ få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010
Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute
DetaljerGode intensjoner er ikke nok
Gode intensjoner er ikke nok Son, 27-05-09 Kommunikasjonens betydning Vi kan aldri være sikre på hva andre mennesker opplever, føler og tenker Vi er avhengige av å tolke signaler som ofte er tvetydige,
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017
SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017 Kunnskapsløftet 2006 For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeid med fagene og i virksomheten ellers,
DetaljerVerdier. fra ord til handling
Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016
Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerForeldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.
Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker
DetaljerMÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE
Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE
01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.
DetaljerÅrsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage
1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerDimensjoner i sosial kompetanse
Dimensjoner i sosial kompetanse Empati Samarbeid Selvhevdelse Empati er evnen til å sette seg inn i og vise respekt for andres følelser og synspunkter. Denne dimensjonen i sosial kompetanse er vesentlig
DetaljerÅrsplan for Hol barnehage 2013
Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,
DetaljerMobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune
Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune Rammeplanen s. 8 og 9 Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett
Detaljerlæring lek glede trygghet REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage
lek læring trygghet glede REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage KRITERIER FOR HELSEFREMMENDE BARNEHAGER Nordland fylkeskommune har utarbeidet kriterier for helsefremmende barnehager. God helse er
DetaljerSKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012
SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt
DetaljerVedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003
Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under
Detaljer