INFORMASJON OM REGNEBYEN

Transkript

1 INFORMASJON OM REGNEBYEN

2 Regnebyen Et pedagogisk utviklingsprogram for å styrke regning som grunnleggende ferdighet i bergensskolen. Bakgrunn og forankring De grunnleggende ferdighetene er i læreplanverket for grunnskolen løftet fram som en gjennomgående og betydningsfull del av grunnskoleopplæringen. Læreplanrevisjonen 2013 understreker ytterligere betydningen av de grunnleggende ferdighetene, og viser sammenhengene mellom gode grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i fagene. Mange kompetansemål i fag er endret, og de grunnleggende ferdighetene er blitt tydeligere. Utvikling av grunnleggende ferdigheter står ikke i noe konkurranseforhold til arbeidet med fagene, tvert om vises det til at elevenes grunnleggende ferdigheter støtter læring i fag. I kvalitetsutviklingsplanen for bergensskolen «Sammen for kvalitet» er realfag med fokus på regning ett av satsingsområder for bergensskolen fra 2012 til Fagplanen for regning som grunnleggende ferdighet bygger på den politisk vedtatte kvalitetsutviklingsplanen, «Sammen for kvalitet». Fagplanen for utvikling av den grunnleggende ferdigheten regning konkretiserer mål og standard for satsingsområdet. Den klargjør strategier og virkemidler for skoleutvikling på området og beskriver Fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling. Fagplanen er dynamisk. Vedtatt strategi for utvikling av realfag i bergensskolen med prinsippene NORM Nysgjerrighet, Opplevelse, Refleksjon, Mestring peker på grunnleggende regning og tallforståelse som en viktig del av elevenes kompetanse. Digitale læringsressurser, metoder for målinger og tilrettelegging for nye læringsarealer med nytt utstyr for realfag, er beskrevet i NORM-planen. Dette gir skolene muligheter for å utvikle sammenhenger mellom «et løft for realfagene» og styrking av regning som grunnleggende ferdighet. Grunnleggende ferdigheter, fag og læring De grunnleggende ferdighetene har ingen spesifikke læreplaner i LK06, men det er lagt inn en forpliktelse til å videreutvikle ferdighetene i alle fag. I den generelle omtalen av de grunnleggende ferdighetene understrekes betydningen av ferdighetene: «Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring.» LK06 s. 10./s.39 Fagene og de grunnleggende ferdighetene står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre, slik LK06 beskriver det: «I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan utvikling av grunnleggende ferdigheter i faget både skal bidra til utvikling av elevens og lærlingens fagkompetanse, og hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av denne fagkompetansen:» LK06 s.39. 2

3 Regning i bergensskolen Visjon for bergensskolen Visjonen for bergensskolen har stått uendret i perioden som ligger bak oss, og den skal være gjeldende for 4-års perioden som ligger foran: Kompetanse for alle i mulighetenes skole Begrepet «kompetanse for alle» er valgt fordi en ønsker å signalisere at det er kompetente barn og unge som er målet for grunnskoleopplæringen. Kompetent er en først når kunnskaper, ferdigheter og selvinnsikt gjør en i stand til å ta valg og handle effektivt og ansvarlig som «subjekt i egen læring». Visjonen vektlegger at målet er at alle skal være kompetente. Her søker en å ivareta en viktig tradisjon for norsk grunnskole: Oppgaven er å gi allmennutdanning i grunnskolen, og det er med denne begrunnelsen at kommunens satsingsområder er hentet fra de grunnleggende ferdighetene, som uavhengig av fag er grunnpilarene i grunnopplæringen. Grunnleggende ferdigheter som satsingsområde Skolen har lang tradisjon for arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet, og lærere i alle fag og på alle trinn har forståelse for at elevenes lesekompetanse er avgjørende for læring, og at elever er avhengige av leseferdighet og lesestøtte i alle fag. «Kommunikasjon» er vedtatt som satsingsområde i bergensskolen. Dette temaet innebærer ferdigheter både til å uttrykke seg muntlig og til å uttrykke seg skriftlig. I dagens verden skjer kommunikasjon gjennom en rekke digitale medier som gir nye premisser for kommunikasjonen. Sammen med regning som grunnleggende ferdighet kan følgelig de tre satsingsområdene lesing, regning og kommunikasjon sies å dekke de 5 grunnleggende ferdighetene som er fastlagt i læreplanverket. Regning som satsingsområde Tallforståelse og regning er en forutsetning for å kunne møte og takle dagens og morgendagens komplekse utfordringer. Satsing på regning som grunnleggende ferdighet bygger på denne erkjennelsen, og betyr at alle elever skal få regneopplæring som er tilpasset deres forutsetninger slik at de kan nå målene for den grunnleggende ferdigheten og for opplæringen i fagene. For å virkeliggjøre disse målene i praksis, må alle lærere og skoleledere ha god kunnskap om systematisk og målrettet regneopplæring fra 1. til 10.trinn alle lærere er regnelærere. Bergen kommunes læringssyn bygger på tanken om at barn og unge stimuleres til å konstruere sin egen kunnskap gjennom samhandling og refleksjon. Gjennom å styrke elevenes nysgjerrighet for regning, kan gode læringssituasjoner etableres. Gjennom tankeutveksling og samhandling med andre kan forståelse utvikles. Gjennom praktisk tilnærming og utprøving kan kunnskaper og ferdigheter testes og vurderes. Gjennom målrettet anvendelse framstår regneferdigheter som nyttige. Interesse og motivasjon for videre arbeid med regning skapes gjennom positive læringserfaringer og opplevd nytteverdi. Praktisk tilnærming, læring ute og inne, bruk av digitale og analoge måleverktøy, og undersøkende arbeidsmåter bidrar til å pirre elevenes nysgjerrighet og fremme motivasjon for læring. 3

4 Regnebyen Mål for Regnebyen Regnebyen er fagavdelingens program for støtte til skolers arbeid med elevenes regneferdigheter. Programmet har som mål å bidra til - at alle elever opplever bedre regneferdigheter i alle fag - at alle lærere har forståelse for at de er regnelærere, og arbeider som dette i alle fag - at skolen når mål i samsvar med kvalitetsstandard for regning Innhold i Regnebyen Programmet «Regnebyen» støtter regning som grunnleggende ferdighet i bergensskolen gjennom fokus på 3 temaer: Regning i fagene slik det fremgår av kompetansemålene for fag Helhetlig utvikling av elevenes kompetanse i regning som grunnleggende ferdighet Læringsprosesser med hovedvekt på elevenes egne strategier for læring Regneby-modellen plasserer elevenes egne strategier for læring sentralt (gult felt). Dette feltet omhandler ikke bare hvilke elementer som er viktige for elevenes læring, men sentrerer omkring elevenes egen tenkning om og opplevelse av egen læringen (metakognisjon). Læringsmålene er nedfelt i fagene som kompetansemål (blå ramme). Men læringsmålene omhandler ikke bare kunnskapsmål i fagene, de beskriver også elevenes grunnleggende ferdigheter (grønn ramme). Regneby-modellen illustrerer den egentlige utfordringen som ligger i å arbeide med de grunnleggende ferdighetene: Arbeidet foregår innenfor fagenes rammer med mål som tydeliggjør grunnleggende ferdigheter. Effektivt læringsarbeid er avhengig av at eleven selv er bevisst egen læringsprosess. 4

5 Fag og regning Skolens innholdsrammer er fagene. Det er knyttet formelle forpliktelser til å gi elevene opplæring i fagene, og det er fastlagt forpliktende tidsrammer for fagene. På mange måter kan en dermed hevde at det ikke finnes noe annet innhold i skolen enn det som ligger innenfor fagenes rammer. Hva så med det generelle oppdrageransvaret, hvor står de grunnleggende ferdighetene dersom skolens innhold «bare er fag»? Arbeid med fagene foregår innenfor en sosial ramme der elevene må lære å omgås andre, utvikle og følge fellesregler, forstå skolen som organisasjon, og forstå seg selv i et mangfold av roller. De grunnleggende ferdighetene er en forutsetning for å kunne arbeide med fagene, og de grunnleggende ferdighetene læres og utvikles nettopp gjennom arbeid med og i fagene. I noen få fag er den grunnleggende ferdigheten en sentral del av faget ferdigheten «lesing» i norskfaget, og ferdigheten «regning» i matematikkfaget, men likevel utvikles og nyttes også disse ferdighetene i alle fag. Det er nettopp gjennom bruk av ferdigheten i andre fag at ferdighetens allmenne karakter blir tydelig, og det er nettopp gjennom bruk av ferdigheten i andre sammenhenger enn i «primærfaget» at elevene kan se hensikt og nytte ved å beherske ferdigheten. Ett perspektiv i Regnebyen er å bidra til å få fram hvordan regning har en naturlig plass i alle fag. Læreplanens kompetansemål omhandler håndtering av tall, form, størrelse, forhold, symboler, begreper, målinger, og beregninger og utregninger av mange slag. I programmet belyses bl.a. følgende problemstillinger gjennom innspill, refleksjon og drøftinger: Hvilke regnebegreper og regneoperasjoner er vanlige i «mine fag»? Hvordan kan «mine fag» bidra til at elevene får brukt regning i praktiske situasjoner? Hvilke tall, begreper, symboler og tallmessige framstillinger møter elevene i fagtekstene? Hvilke muligheter for utvikling av elevens regneferdigheter ligger spesielt godt til rette i «mine fag»? Aktivitetene i programmet Regnebyen er i stor grad knyttet til praktiske eksempler. Noen eksempler blir presentert i foredragene, og lærerne blir oppfordret til å skape sine egne eksempler ut fra egen praksis. Skolens og lærernes egne eksempler drøftes og videreutvikles i programmet, slik at læring av regneferdigheter i eksemplene kommer tydelig fram. Det er utarbeidet en felles mal for eksempler slik at praktiske erfaringer kan skriftliggjøres og danne grunnstammen i skolens eksempelsamling. Under presenteres eksempel-malen «bit for bit». Sist i dette dokumentet finnes eksempelmalen i sin helhet. Her vises et eksempel fra engelsk 7. trinn der kompetansemål, tema og læringsaktivitet er utfylt: Eksempel Trinn: 7 Fag: Engelsk Kompetansemål: uttrykke seg om enkle beregninger, valuta og måleenheter i kommunikasjon om dagligdagse situasjoner Tema/ innhold: Læringsaktivitet: Storyline om reise til et engelskspråklig land. Presentere reise med budsjett. Lag et budsjett over din planlagte reise til et valgfritt engelskspråklig land. Bruk landets valuta og norske kr. Lag en engelsk presentasjon med reisens innhold og budsjett. Forklar sammenhengen mellom valutaene. 5

6 Regning som grunnleggende ferdighet Et annet perspektiv i programmet er å bidra til at alle lærere får gjennomdrøftet spørsmålene rundt regning som grunnleggende ferdighet: Hva er det grunnleggende i tallforståelse og regning? Hva skiller regning fra faget Matematikk, og hva forener ferdigheten med faget? Hvordan beskrives elevkompetansen i regning? Hvordan kan en bidra til å gjøre regning til et vanlig tanke- og arbeidsredskap for eleven? Hvordan kan regning styrke opplæring i fag, og hvordan kan arbeid i fag styrke utvikling av regneferdighetene? Ferdighetsområder: Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en generell beskrivelse av regning som grunnleggende ferdighet. Denne beskrivelsen danner utgangspunkt for de kompetansemålene i fag som omhandler regning som grunnleggende ferdighet: Gjenkjenne og beskrive innebærer å kunne identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser og geometriske figurer som finnes i lek, spill, faglige situasjoner og i arbeids og samfunnsliv. Det innebærer å finne relevante problemstillinger og å analysere og formulere dem på en hensiktsmessig måte. Bruke og bearbeide innebærer å kunne velge strategier for problemløsing. Det innebærer å kunne bruke passende måleenheter og presisjonsnivå, utføre beregninger, hente informasjon fra tabeller og diagrammer, tegne og beskrive geometriske figurer, bearbeide og sammenlikne informasjon fra ulike kilder. Kommunisere innebærer å kunne uttrykke regneprosesser og resultater på ulike måter. Kommunisere innebærer også å kunne begrunne valg, formidle arbeidsprosesser og presentere resultater til en mottaker. Reflektere og vurdere innebærer å kunne tolke resultater, vurdere gyldighet og reflektere over hva resultatene betyr for problemstillingen. Det innebærer å bruke resultatet som grunnlag for en konklusjon eller en handling. Udanningsdirektoratet: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Arbeid med eksempler omfatter å klargjøre hvilke ferdighetsområder de ulike praksiseksemplene har fokus på. I noen eksempler kan flere ferdighetsområder være aktuelle, men det er sjelden eller aldri aktuelt å dekke alle ferdighetsområdene i ett enkelt eksempel. Under vises fortsettelsen av engelsk-eksemplet s. 5. Her vises hvilke ferdighetsområder som kan knyttes til læringsaktiviteten vist i den blå rubrikken. Ferdighetsområder: Finn og bruk priser i norsk valuta og bearbeid disse til valuta brukt i et engelskspråklig land. Presenter reisen og budsjettet muntlig for klassen. Vurder om budsjettet er realistisk. Beskriv sammenhengen mellom valutaenhetene. 6

7 Læring Et tredje det viktigste perspektivet i Regnebyen er å påvirke lærernes og elevenes forhold til læring. For elevene betyr dette å være bevisst egne læringsstrategier: Hva er mine mål for læringen? Hva vet og kan jeg om dette fra før, og hva undres jeg på? Hvilke ord, begreper og symboler trenger jeg å gjøre meg kjent med? Hvordan skal jeg arbeide for å forstå? Hvordan kan det jeg lærer brukes til noe nyttig? Regnebyens fokus på læring og forståelsen av å styrke elevens egen bevissthet om egen læring, har en bred plass i programmet. I det følgende utdypes dette perspektivet. Å lære grunnleggende ferdigheter berører den enkelte elev på en svært nærgående måte. Det kan være mulig for en elev å hevde/mene at historie eller naturfag ikke er så interessant eller gøy å lære, uten at dette er å gi uttrykk for et personlig nederlag. Men det er knapt mulig for eleven å forholde seg på samme måte til det å lære å lese eller å regne. Læring av grunnleggende ferdigheter gir følgelig store muligheter for å innkassere enten seire eller nederlag for eleven. Dermed er det nettopp i dette læringsarbeidet av stor betydning at eleven opplever å lykkes, og at egen kompetanse øker. Det er dette forholdet som er gitt en kraftfull beskrivelse i læreplanens generelle del: «Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner.» LK06 s. 12 For å legge til rette for positive læringsopplevelser for alle elever, kan oppmerksomhet rettes mot noen få sentrale punkter i tilrettelegging for læring: - kartlegging av elevens kompetanse som utgangspunkt for læring - tilpassete mål for den enkelte elev - bidrag til elevens strategier for læring - verdsettende vurderingsformer Bevissthet om disse momentene er like viktige for eleven som for læreren, men læreren har en spesiell forpliktelse til å legge til rette for at eleven blir involvert som «subjekt i egen læring». Dette aspektet kan fremmes ved å legge til rette for praktisk og hverdagslig bruk av regning og tallforståelse. 7

8 Elevens egne strategier for læring Eleven er på skolen med en dobbelt begrunnelse: Skoleplikt tilsier at eleven er nødt til å delta, men eleven har også en klar egeninteresse av å gjennomføre skolegangen på best mulig måte. Selv om det sosiale trykket som ligger i å lykkes på skolen kan være stort, gir ikke «Skoleplikt» i seg selv den store motivasjonen for læring. Det er elevens egen interesse for å lære som skal være den viktigste drivkraften for elevens innsats for læring. Et godt læringsmiljø verdsetter undring og utprøving fremmer ikke bare god læring det dyrker også fram vennskap og aksept for forskjellighet. For å utløse drivkraften for egenmotivert læring, kreves det at eleven har begrunnelser for læringen, vet hva som skal læres, har erfaringer med hvordan læring skjer, og har tro på egne muligheter for å lære. På denne måten kan skolen være en arena der eleven er aktiv deltaker som subjekt i egen læring. Aktive og motiverte elever utvikler egne strategier for læring der de velger ut og tar i bruk de læringsteknikkene som læreren legger til rette for. Programmet «Regnebyen» forutsetter at det legges stor vekt på utvikling av elevenes strategier for læring. Det legges vekt på følgende momenter som kan bidra til å gjøre eleven metakognitiv omkring egne strategier for læring: - Elevens orientering mot egne læringsmål - Elevens førforståelse - Elevens bruk av symboler og begreper - Elevens forståelse av regnebegrep og regneoperasjoner - Elevens anvendelse av regning i hverdagslige, praktiske og konkrete sammenhenger Det utfylte engelsk-eksemplet under viser hvilke sider ved elevens egne strategier for læring som kan fremmes når en arbeider med læringsaktiviteten vist i den blå rubrikken s.5, og hvilke ferdighetsområder som kan læres (grønn rubrikk s.6). Elevenes egne strategier for læring: Målorientering: Oppgaven er realistisk og hentet fra elevenes virkelighet. Elevene er orientert mot målet da de får gjøre egne valg på hvor de skal reise og hva reisen skal inneholde. Elevene planlegger selv hvordan pengene skal brukes og hvordan budsjettet skal utformes. Begreper: Valuta, valutakurs Symboler: f.eks. USD($), CAD, AUD, NZD, ZAR, GBP( ) Til sammen viser de tre rubrikkene i malen et helhetlig eksempel på hvordan arbeid med kompetansemål i fag kan støtte regning som grunnleggende ferdighet, og hvordan elevenes egne strategier for læring kan bidra til effektiv læring. Se s.11. 8

9 Deltakelse i Regnebyen - Muligheter for skolene Ansvar og oppgaver Programmet ledes fra Fagavdeling for barnehage og skole. Dette innebærer at fagavdelingen har ansvar for det faglige innholdet og for gjennomføring av fellessamlingene. Fagavdelingen har utarbeidet et dokument «Regnebyen-permen» som inneholder viktig fagstoff, eksempler og lenker til bakgrunnsdokumenter og tilleggslitteratur. Permen kan brukes som arbeidsverktøy av alle lærere ved skolen. Permen finnes i papirutgave med noe begrenset innhold, og den finnes i elektronisk format med lenker til alt relevant bakgrunnsstoff. Fagavdelingen kan bistå skolene med fagstoff, veiledning og prosesshjelp. Skolene på sin side har ansvar for gjennomføring av praksisarbeidet og for nødvendige skoleinterne drøftinger og prosesser. Deltakelse i programmet innebærer at alle skolens lærere må finne eksempler på regning i sine fag, prøve ut metoder i praksis og være med på å drøfte erfaringer på skolenivå og i fellessamlinger. Det er skolens ledelse som har hovedansvaret for å innføre redskaper og metoder på skolenivå, og å legge opp til interne drøftinger på skolen. I programmet Regnebyen formidles fagstoff, læreplananalyse og didaktiske avveiinger gjennom fellessamlinger. Fellessamlingene gir også skolens personale muligheter for å treffe kollegaer fra andre skoler som har valgt regning som satsingsområde. I disse sammenhengene blir det anledning til å drøfte sammenhengene mellom presentert fellesstoff og egne praksiseksempler. Det forutsettes at hele det pedagogiske personalet deltar i programmet sammen med skoleledelsen. Satsingsområdet bør opprettholdes over mer enn et enkelt skoleår. Rammer Å delta i programmets første år innebærer: - 4 samlinger med foredrag og drøftinger for pedagogisk personale fra flere skoler - Arbeid med egne praksis-eksempler i periodene mellom samlingene og på samlingene nettverkssamlinger for ledere og sentrale fagpersoner ved skolen - Nødvendige interne drøfting og avklaringer på skolen Den enkelte skole må bruke en del av sin fellestid på deltakelse i programmet, ca. 4-6 timer pr. måned gjennom skoleåret. Innhold i fellessamlinger: Utdyping og konkretisering av regning som grunnleggende ferdighet Eksempler på regning i fagene, «Regning støtter fag, og arbeid i fag støtter elevenes regneutvikling» Elevenes egne strategier for læring og lærerens didaktikk Skolens systematiske arbeid med regning som grunnleggende ferdighet 9

10 Regnebyen og pedagogisk utviklingsarbeid Pedagogisk utviklingsarbeid har som mål å endre praksis. Det må dermed erkjennes at prosessen må gå over tid. I og med at den enkelte lærers praksis ikke kan detaljstyres fra ledelsens side, er en avhengig av at lærerne vinner positive erfaringer gjennom endringsprosessen, slik at de får tro på endringene. Deltakelse i programmet Regnebyen er et samarbeid mellom den enkelte skole og fagavdelingen. Skolens ledelse har hånd om skolens egen utviklingsprosess og sikrer at alle involverte og alle ledd i prosessen blir ivaretatt; fra erkjent endringsbehov og uttalt intensjon, via systematisk utprøving og refleksjon, til sikring av ny praksis. Deltakelse i Regnebyen viser seg ofte å aktualisere velkjente problemstillinger knyttet til skoleutvikling. Disse problemstillingene er samlet i 4 punkter som her gjengis: 1. Bestemmelse Skolens ledelse må tydelig uttale hva som er bestemt at skolen skal arbeide med. Prosessen som har ledet fram til en avgjørelse, og hva avgjørelsen innebærer for skolen som helhet og for den enkelte, må også klargjøres og uttales. Omkamper må unngås 2. Forståelse Alle involverte må utvikle en forståelse for hva utfordringene og endringene innebærer. Utvikling av forståelse krever en prosess der ulike aspekter kan løftes fram og bearbeides. Ofte blir forståelse utviklet gjennom endringsprosessen. 3. Kontroll og støtte Endringsprosesser kan bringe praksis i flere retninger noen endringer synes å peke i positiv retning, andre kan bringe en lengre unna målet, mens det i noen tilfeller ikke blir gjort stort for å skape endringer i det hele tatt. Det er dermed av stor betydning at det finnes kontrollfunksjoner som holder prosessen i gang og sikrer retning. Sammen med kontroll må det alltid tilbys støtte, dersom kontrollen skal ha noen virkning. Støtte i denne sammenhengen innebærer at det tilbys veiledning og hjelp der kontroll har avdekket at utviklingen ikke skjer etter forutsetningene. 4. Evaluering Alle utviklingsprosesser må følges med kritiske vurderingsspørsmål underveis i arbeidet, og ved milepæler der det er naturlig å undersøke hva en har oppnådd. 10

11 Eksempler I programmet blir skolens lærere utfordret til å «finne» regnemulighetene i sine fag i det pågående læringsarbeidet. Regnemulighetene kan prøves ut i praksis, og lærerne kan i programmet finne støtte til å klargjøre hvilke sider ved elevens regnekompetanse som kan utvikles i det aktuelle tilfellet. Metodiske idéer og gode praksiseksempler utveksles. I programmet blir lærerne kjent med en rekke eksempler på hvordan regning kan ivaretas i en rekke fag på ulike trinn. Alle lærere skal utvikle egne eksempler i egen praksis. Disse eksemplene utarbeides lokalt, men det forutsettes at eksemplene hentes fram innenfor de temaene som det arbeides med til daglig etter lokale læreplaner. Det skal ikke være nødvendig å konstruere opp nytt lærestoff på grunn av skolens deltakelse i Regnebyen. Utdanningsdirektoratet eksempelsamlinger, andre skolers eksempler og skolens egne eksempler kan samles og inngå i skolens systematiske arbeid med regning som grunnleggende ferdighet. Skolens eksempler kan videreutvikles klasseledelse, vurdering etter som skolen har behov for å knytte disse støttefunksjonene sammen med satsing på regning som grunnleggende ferdighet. Eksempel Trinn: 7 Fag: Engelsk Kompetansemål: uttrykke seg om enkle beregninger, valuta og måleenheter i kommunikasjon om dagligdagse situasjoner Tema/ innhold: Læringsaktivitet: Ferdighetsområder: - Gjenkjenne og beskrive - Bruke og bearbeide - Kommunisere - Reflektere og vurdere Elevenes egne strategier for læring: - Målorientering - Førforståelse - Symboler - Begreper - Forståelse - Anvendelse - Metakognisjon Klasseledelse - Relasjoner - Administrasjon - Læringsledelse Vurdering - for læring - av læring Storyline om reise til et engelskspråklig land. Presentere reise med budsjett. Lag et budsjett over din planlagte reise til et valgfritt engelskspråklig land. Bruk landets valuta og norske kr. Lag en engelsk presentasjon med reisens innhold og budsjett. Forklar sammenhengen mellom valutaene. Finn og bruk priser i norsk valuta og bearbeid disse til valuta brukt i et engelskspråklig land. Presenter reisen og budsjettet muntlig for klassen. Vurder om budsjettet er realistisk. Beskriv sammenhengen mellom valutaenhetene. Målorientering: Oppgaven er realistisk og hentet fra elevenes virkelighet. Elevene er orientert mot målet da de får gjøre egne valg på hvor de skal reise og hva reisen skal inneholde. Elevene planlegger selv hvordan pengene skal brukes og hvordan budsjettet skal utformes. Begreper: Valuta, valutakurs Symboler: f.eks. USD($), CAD, AUD, NZD, ZAR, GBP( ) 11