Budsjett Økonomiplan Oppdatert etter budsjettvedtaket 10. desember 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Oppdatert etter budsjettvedtaket 10. desember 2013"

Transkript

1 Budsjett 2014 Økonomiplan Oppdatert etter budsjettvedtaket 10. desember 2013

2 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 1 Innhald Årsbudsjett 2014 Økonomiplan Hovudpunkt i budsjett-grunnlaget... 4 Arbeidet med årsbudsjettet/økonomiplanen og utforminga av budsjettdokumentet Oversyn langsiktig gjeld Budsjetthandsaminga i fylkestinget Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Økonomiplan Innleiing Fellesfunksjonar Opplæring Tannhelse Regional utvikling Samferdsel Kultur Driftsbudsjett Årsbudsjett Politiske organ og administrasjon Samandrag Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Eigedomsforvaltning Administrasjonslokale Fellesfunksjonar Amortisering av tidlegare års premieavvik Diverse fellesutgifter Opplæring Innleiing Kort oversyn over opplæringsbudsjettet Mål for verksemda Skulebruksplanen Økonomiske rammevilkår for skulane Skulebudsjetta Viktige tiltak i Dimensjonering av skuletilbodet i Hordaland Fagskuleutdanning Spesialundervisning Fagopplæring Vaksenopplæring... 73

3 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 2 Tannhelse Samandrag/viktige tiltak Hovudutfordringar Årsbudsjett Regional utvikling Utfordringar i Tilrettelegging og støttefunksjonar for næringslivet Finansieringsbistand overfor Næringslivet Lokal og Regional utvikling Friluftsliv og miljø Fylkeskommunal næringsverksemd Samferdsel Hovudutfordringar Fylkesvegar Bilruter Fylkesvegferjer Båtruter Transportordninga for funksjonshemma Bybanen Kulturføremål Bibliotek Kulturminnevern Museum Kunstformidling Idrett Andre kulturaktivitetar Frie inntekter Skatt Rammetilskot Renter og avdrag Renter Avdrag Interne finansieringstransaksjonar Økonomiplan Samandrag Politiske organ, administrasjon og fellesfunksjonar Opplæring Tannhelse Regional utvikling og fylkes-kommunal næringsverksemd Samferdsel

4 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 3 Kultur Frie inntekter Renter og avdrag Interne finansieringstransaksjonar Vedlegg Møtebok Kultur- og ressursutvalet Møtebok Opplærings- og helseutvalet Møtebok Samferdselsutvalet Møtebok Fylkesutvalet

5 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 4 Årsbudsjett 2014 Økonomiplan Fylkesrådmannen legg med dette fram budsjettgrunnlaget for 2014 og økonomiplanen Budsjettgrunnlaget vert i samsvar med framdriftsplanen for budsjettarbeidet lagt fram tidleg i oktober, før statsbudsjettet ligg føre. Denne framdriftsplanen medfører at det må utarbeidast eit tillegg til budsjettgrunnlaget revidert budsjettgrunnlag når innhaldet i statsbudsjettet er kjent. Revidert budsjettgrunnlag vert lagt fram tidleg i november Bakgrunnen for at denne arbeidsforma er valt, er at den sikrar betre tid til politisk arbeid med budsjettet. Statsbudsjettet for 2014 vert lagt fram 14. oktober Budsjettarbeidet i avdelingane har teke utgangspunkt i fylkesutvalet sitt vedtak i sak om førebels økonomiske rammer som vart handsama i juni. Budsjettgrunnlaget for 2014 er inndelt i samsvar med funksjonsinndelinga i Kostra. Målsetjinga med inndeling etter Kostra-funksjonane er at det vert enklare å samanlikna budsjett- og rekneskapsdokumenta. Hovudpunkt i budsjettgrunnlaget Netto driftsresultat økonomimål Rekneskapen for 2012 vart gjort opp med overskot og netto driftsresultat på 3,3%. Netto driftsresultat er det mest nytta måltalet i kommunal og fylkeskommunal økonomi. Måltalet viser kva som er til disposisjon når drifts- og kapitalutgifter er dekka. Det får fram kor mykje ein har att til finansiering av investeringar eller avsetjing til seinare års drift. For å få karakteren tilfredstillande er det vanleg å setja netto driftsresultat til 3% av driftsinntektene. Hordaland fylkeskommune låg også i 2012 under gjennomsnittet for fylkeskommunane i landet. Rekneskapane for 2012 viste gjennomsnittleg eit netto driftsresultat på 5,2% for fylkeskommunane. Netto driftsresultat i budsjettgrunnlaget for 2014 er knapt 0,5%. Som nemnt, vert 3% i netto driftsresultat rekna til å vera tilstrekkeleg til å kunna handtera svingingar i økonomien. Fylkesrådmannen sitt forslag til budsjettgrunnlag og økonomiplan, er dermed svakare enn ønskjeleg. Avstanden mellom måltalet på 3% og budsjettgrunnlaget for 2014 på 0,5% må vurderast opp mot endringane i rekneskapsreglane som tek til å gjelda i Frå og med 2014 skal momskompensasjon for investeringar ikkje lenger rekneskapsførast i driftsrekneskapen, men i investeringsrekneskapen direkte. På denne måten misser Hordaland fylkeskommune ei driftsinntekt momskompensasjonen som i 2014 er rekna til 456 mill. kr, i 2015 til 337 mill. kr, i 2016 til 306 mill. kr og i mill. kr. Etter fylkesrådmannen si meining, bør ein på sentralt hald vurdera om 3% i netto driftsresultat framleis bør vera rekna som tilstrekkeleg buffer, eller om dette talet bør senkast noko. Rekneskapsutviklinga i 2013 Til fylkestinget i oktober legg fylkesrådmannen fram tertialrapport etter 2. tertial Tertialrapporten viser at skatteinngangen er betre enn budsjettert og at det er god kostnadskontroll innanfor dei ulike sektorane. Etter 2. tertial ser det ut til å gå mot eit mindre overskot i rekneskapen. Etter 1. tertial rekna fylkesrådmannen med balanse mellom budsjett og rekneskap. Om det endelege rekneskapsresultatet vert tilsvarande prognosen i tertialrapporten, vil det då vera ti år sidan fylkeskommunen sist hadde underskot i rekneskapen. Rekordhøgt investeringsnivå I samsvar med opplegget i den sist vedtekne økonomiplanen og rammesaka som vart handsama av fylkesutvalet i juni 2013, legg fylkesrådmannen også i budsjettgrunnlaget for 2014 opp til høge investeringar for Hordaland fylkeskommune. Det er framleis høge investeringar i opplæringssektoren, og innanfor samferdselssektoren er det dei store anlegga i Bergensprogrammet, så som andre byggjesteg av Ringveg vest og byggjesteg III av Bybanen som slår inn for fullt i økonomiplanperioden.

6 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 5 Bruttobudsjettet for investeringane vert i 2014 på heile mill. kr. Dei store investeringsprosjekta som er i gang m.a. innanfor Bergensprogrammet, gjer at fylkeskommunen sitt brutto investeringsbudsjett vert svært høgt. Ein stor del av prosjekta vert finansierte med bompengar. Bompengane kjem som inntekt i fylkeskommunen sitt investeringsbudsjett saman med andre finansieringsformer som forskoteringar og tilskot. Bompengefinansieringa gjeld i særleg grad prosjekta Ringveg vest og Bybanen, men også andre prosjekt har stort innslag av bompengefinansiering som t.d. Kvammapakken og Bømlopakken. I budsjettgrunnlaget er det forslag om investeringar i samferdselssektoren på mill. kr og 590 mill. kr i opplæringssektoren. Innanfor opplæring er det særleg den nye vidaregåande skulen i Bergen sentrum Amalie Skram videregående skole som medfører store løyvingar. Inntektssida i budsjettgrunnlaget I budsjettgrunnlaget for 2014 har fylkesrådmannen lagt til grunn opplysningane ein finn i Kommuneproposisjonen, som vart lagt fram i mai Fylkesrådmannen har i utrekningane lagt til grunn ein vekst i dei frie inntektene for fylkeskommunane samla på 1 milliard kr, der regjeringa har varsla at 500 mill. kr av denne summen kan nyttast til å ta att noko av vedlikehaldsetterslepet for fylkesvegane. Summen på 500 mill. kr vert fordelt i statsbudsjettet. Fylkesrådmannen har i budsjettgrunnlaget så langt lagt til grunn at Hordaland fylkeskommune får 50 mill. kr av vedlikehaldsmidlane, men vil koma attende til dette i revidert budsjettgrunnlag når fordelinga i statsbudsjettet ligg føre. Nye haldepunkt om kommuneopplegget for 2014 får ein i statsbudsjettet som vert lagt fram 14. oktober. Fylkesrådmannen vil innarbeida verknadane av opplysningane ein kan finna i statsbudsjettet i revidert budsjettgrunnlag. I budsjettgrunnlaget for 2014 er det budsjettert med samla driftsinntekter på mill. kr. Av inntektene utgjer skattar og rammetilskot mill. kr eller vel 76%. Ein stadig viktigare faktor på inntektssida er trafikkinntektene frå kollektivtransporten. Ordninga med bruttoanbod for buss- og båtruter, medfører at fylkeskommunen får inntektene. For 2014 utgjer desse inntektene om lag 794 mill. kr. Utgiftssida i budsjettgrunnlaget Fylkesutvalet handsama sak om førebels budsjettrammer på møte i juni. Fylkesrådmannen sitt forslag til budsjettgrunnlag byggjer på opplegget i rammesaka. Brutto driftsutgifter i budsjettgrunnlaget for 2014 er på mill. kr. Opplæringssektoren er størst av sektorane i fylkeskommunen med eit bruttobudsjett på mill. kr i Driftsutgiftene i samferdselssektoren har auka mykje dei siste åra etter kvart som ein har gjennomført overgangen frå kvalitetskontraktar til anbod i kollektivtransporten. For 2014 er det til samferdselsføremål budsjettert med mill. kr. Dei andre viktige sektorane i fylkeskommunen kultur, tannhelse og regional utvikling er om lag jamstore med budsjett på mellom 250 og 300 mill. kr for kvart område. Innanfor opplæringssektoren er det under planlegging fleire nye skulebygg i økonomiplanperioden, både i Bergen sentrum, på Voss og i Åsane. Desse utbyggingane medfører høgare kapitalutgifter og auka driftskostnader. Det høge investeringsnivået i samferdselssektoren gjer også at kapitalutgiftene veks mykje. Stikkordsmessig inneheld budsjettgrunnlaget for 2014 desse punkta innanfor dei ulike områda: Opplæring Oppstart av Amalie Skram videregående skole Fleire nye tiltak i drift som t.d. produksjonsskule og studieverkstad Liten reduksjon i budsjettramma for dei vidaregåande skulane om lag 13 mill. kr eller 0,5% Tannhelse Arbeidet med samlokalisering av klinikkar held fram Samarbeidsavtale mellom Institutt for klinisk odontologi og tannhelsetenesta Takstauke på 3% for vaksne kundar takstane i Hordaland er på nivå med andre fylkeskommunar Regional utvikling Fleire regionale planar under arbeid Klimaplanen - oppfølging i sak om handlingsprogrammet der ein tek sikte på færre, men større tiltak Sluttføring av arbeidet med regional folkehelseplan Samferdsel Kostnadene med driftskontraktane for fylkesvegvedlikehaldet har auka mykje andre vedlikehaldspostar må bremsast Heilårsdrift av bybanen til Lagunen

7 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 6 20 mill. kr til fleire bussruter for å auka frekvens på visse strekningar i tillegg til kortare sesong med sommarruter i Nord- og Sunnhordland Uendra pris på periodekort og ungdomsskyss Minstetakst auka til kr 31 uendra tillegg på kr 10,- ved kjøp av billett på bussen i Bergen Rabatt på enkeltbillett betalt med mobiltelefon Nye snøggbåtkontraktar startar opp m.a. ny rute mellom Nordhordland og Bergen Kultur Tilskot til kulturbygg med regionale funksjonar og til lokale kulturhus på 15,4 mill. kr vel 5 mill. kr mindre enn i 2013 Kulturelt utviklingsprogram budsjettert med 6 mill. kr også i 2014 Museumsplanen oppfølgingstiltak på 1,9 mill. kr Grieghallen fylkeskommunal medverknad til opprusting innanfor tilskotsordninga Fellespostar Rente på lån sett til 2,25% i ,5% lågare enn i 2013-budsjettet. Kommuneproposisjonen I kommuneproposisjonen for 2014 er det lagt opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2014 på mellom 6 og 6 ½ milliardar kroner. Av den samla inntektsveksten skal mellom 5 og 5 ½ milliardar kroner koma som frie inntekter (skatt og rammeoverføringar). I følgje opplegget skal 1 milliard kroner av veksten i dei frie inntektene fordelast til fylkeskommunane. Halvparten av denne milliarden gjeld opprusting av fylkesvegane og skal som nemnt tildelast over rammetilskotet etter særskilt fordeling. Fylkesrådmannen har førebels lagt til grunn at Hordaland sin del av midlane til fylkesvegane er 50 mill. kr. Fordelinga mellom fylkeskommunane vert nærare avklara i statsbudsjettet for Utrekningar tyder på at kommunesektoren i 2014 kan få meirutgifter i storleiken 3,3 milliardar kroner knytt til den demografiske utviklinga. Av dei samla meirutgiftene som er knytt til den demografiske utviklinga, gjeld vel 400 mill. kr fylkeskommunane. Ein vesentleg del av fylkeskommunen sine driftsutgifter går til vidaregåande opplæring for aldersgruppa år. Veksten i denne aldersgruppa flatar ut, og dette vil påverka veksten fylkeskommunane kan rekna med å få i dei frie inntektene. Det er ikkje varsla endringar frå 2013 til 2014 i kostnadsnøkkelen som vert nytta i utrekningane av rammeoverføringane til fylkeskommunane. Ved utrekning av dei frie inntektene er det lagt til grunn ein samanvegd pris- og lønsvekst (deflator) for kommunesektoren på 2,85% frå 2013 til Denne føresetnaden vil verta nærare avklara og eventuelt justert etter at statsbudsjettet er lagt fram. Sak om budsjettrammer i fylkesutvalet i juni Sak om førebels økonomiske rammer vart lagt fram for fylkesutvalet sitt møte i juni I saka vart det presentert eit framlegg til investeringar og overslag over samla driftsrammer. Utrekningane i saka viste reduksjon i dei samla driftsrammene for 2014 på 30 mill. kr samanlikna med Driftsrammene vart årleg ytterlegare reduserte i resten av økonomiplanperioden med reduksjon i 2017 på nær 100 mill. kr samanlikna med 2013-budsjettet. Vidare vart det i saka peika på at det er turvande å tilføra einskilde felt auka driftsrammer for å gjennomføra høgt prioriterte tiltak. I den samanhengen vart det vist til at samferdselssektoren treng auka driftsrammer. Fylkesutvalet vedtok å ta dei økonomiske rammene slik dei var skissert i saka til orientering. Fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag byggjer på det som vart skissert i saka om budsjettrammer i juni. Revidert budsjettgrunnlag Statsbudsjettet I forslaget til statsbudsjett er veksten i dei frie inntektene for fylkeskommunane redusert til 0,9 milliardar kroner. Veksten i 2014 er rekna i høve til det inntektsnivået for frie inntekter i 2013 ein rekna med våren 2013 i Revidert nasjonalbudsjett. Veksten på 900 mill. kr gjev ein vekst på 4,6%. Med ein deflator (samanvegd løns- og prisvekst) på 3,0% i statsbudsjettet tilsvarar dette ein vekst i faste prisar på 1,6% for fylkeskommunane samla. I forslaget til statsbudsjett for 2014 har ein fått nye prognosar som viser høgare skatteinntekter i 2013 enn tidlegare rekna med. Legg ein desse nye prognosane for 2013 til grunn, vert veksten i dei frie inntektene for fylkeskommunane i 2014 på 0,9% i faste prisar. I rammeoverføringane for 2014 i statsbudsjettet er det innarbeidd midlar til eit par nye tiltak som medfører meirutgifter. Dette gjeld forslag om rett til påbygging til generell studiekompetanse for elevar med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring. Vidare er det innarbeidd midlar til kompensasjon for auka CO 2 -avgift.

8 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 7 I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag var deflatoren for 2014 sett til 2,85%, medan forslaget til statsbudsjett legg til grunn 3,00%. Dette medfører isolert sett ein auke i rammeoverføringane på vel 8 mill. kr. I statsbudsjettet er rekna med ein lønsvekst i 2014 på 3,5%. I budsjettgrunnlaget vart det lagt til grunn 3,75%. Endringar i folketal og kriteriverdiar i inntektssystemet medfører justeringar i rammeoverføringane, og dei fleste av desse endringane var det teke omsyn til i budsjettgrunnlaget. Her kan nemnast at departementet i brev av 8. juli 2013 varsla at kriteriet «Befolkning på øyar» i inntektssystemet skulle oppdaterast med nye tal per 1. januar 2012 frå SSB. Dette ville slå gunstig ut for Hordaland og var innarbeidd i tala i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag. I forslaget til statsbudsjettet har ein gått attende til å bruka dei tidlegare tala per 1. januar Fylkesrådmannen har i brev av 24. oktober til Kommunal- og regionaldepartementet teke opp denne endringa som svekker budsjettet med om lag 12 mill. kr. I samband med forvaltningsreforma i 2010 vart ein god del av riksvegane og riksvegferjene overførte til fylkeskommunane. Samstundes vart fylkeskommunane tilført frie midlar med særskilt fordeling i inntektssystemet. Midlar til drift og vedlikehald av fylkesvegar vart fordelt med utgangspunkt i ein normativ modell frå Vegdirektoratet (MOTIVmodellen). I Kommuneproposisjonen varsla regjeringa at ein i budsjettet for 2014 skulle nytta oppdaterte tal for MOTIV-modellen. Oppdateringa gav uventa utslag for Hordaland fylkeskommune. Den nye fordelinga medførte reduksjon på 37 mill. kr samanlikna med fordelinga som låg til grunn tidlegare og denne reduksjonen var ikkje innarbeidd i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag. Fylkesrådmannen tok i brev av 16. oktober til Kommunal- og regionaldepartementet opp denne problemstillinga og bad om å få nærare avklara bakgrunnen for endringane, og om det eventuelt ligg føre feil i tala. I brev av 30. oktober til fylkeskommunane har Kommunal- og regionaldepartementet varsla at det er nytta feil fordelingstal i statsbudsjettet ved oppdatering av talmaterialet i MOTIV-modellen. Rettinga av fordelingsfeilen betrar situasjonen for Hordaland fylkeskommune med 40 mill. kr. Etter denne korrigeringa er situasjonen betra for Hordaland fylkeskommune. Dei frie inntektene kan no aukast med 26,4 mill. kr i høve til det fylkesrådmannen la til grunn i budsjettgrunnlaget. Regjeringa Solberg la fram tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 2014 den 8. november Fylkesvegar Regjeringa foreslår å auka dei frie inntektene til fylkeskommunane med 280 mill. kr til 780 mill. kr grunngjeve i behovet for opprusting og fornying av fylkesvegane. Med same fordeling som i forslaget frå Stoltenbergregjeringa vil dette gje Hordaland fylkeskommune om lag 32 mill. kr ekstra. Rentekompensasjonsordning for fylkesveginvesteringar Regjeringa foreslår å vidareføra ordninga med rentekompensasjon for fylkesveginvesteringar. Hordaland fylkeskommune får ei årleg ramme som rentekompensasjonen vert rekna ut frå på 176 mill. kr. Rentekompensasjonen vert rekna ut etter rentesatsane i Husbanken. Fylkesrådmannen har ikkje foreslått endringar i fylkesveginvesteringane som følgje av dette. I budsjettgrunnlaget frå oktober vart det heller ikkje foreslått endringar som følgje av at regjeringa Stoltenberg II ville avvikla denne kompensasjonsordninga. Investeringsprogrammet følgjer i stor grad handlingsprogrammet til regional transportplan. Renta i Husbanken vert auka frå 1. mars 2014 med 0,5% slik at inntektene frå kompensasjonsordningane kan aukast. I tillegg til fylkesveginvesteringane er det kompensasjonsordning for skulebygg. Vidareføring av ordninga på samferdselsområdet og auka husbankrente gjer at inntektene på rentekapitlet kan aukast med 7,25 mill. kr. Auka deflator I tilleggsproposisjonen er deflatoren (samanvegd løns- og prisindeks) auka med 0,1% frå 3,0% til 3,1%. Dette aukar rammetilskotet for Hordaland fylkeskommune med om lag 5,25 mill. kr. Auka lærlingtilskot Regjeringa foreslår å auka basistilskotet med om lag kr pr. lærekontrakt og å stimulera fleire verksemder til å teikna kontraktar. Rammetilskotet for fylkeskommunane er auka med 79 mill. kr til dette, og ein har så langt lagt til grunn at Hordaland vil få om lag 7,5 mill. kr av dette. Sentrale punkt i økonomiplanen Investeringane i den økonomiplanen som no vert lagt fram er høge. Konsekvensen av dette er at utgiftene til renter/avdrag er høge og tek ein stor og aukande del av fylkeskommunen sine inntekter. Kommunal- og regionaldepartementet har fastsett endra regelverk for rekneskapsføring av momskompensasjon. Denne kompensasjonen har hittil vore ført i driftsrekneskapen. Det nye regelverket medfører at momskompensasjon for investeringar

9 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 8 skal førast direkte i investeringsrekneskapen frå Netto driftsresultat er som nemnt det mest nytta måltalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Netto driftsresultat viser kva som står att når drifts- og kapitalutgiftene er dekka. Det får fram kor mykje ein har att til finansiering av investeringar eller til avsetjingar. Netto driftsresultat for 2014 er 0,9% av driftsinntektene. Til vanleg vert 3% i netto driftsresultat rekna til å vera tilstrekkeleg til å kunna handtera svingingar i økonomien. Fylkesrådmannen sitt forslag til budsjettgrunnlag og økonomiplan, er dermed svakare enn ønskjeleg. Fylkesrådmannen må i denne samanhengen likevel peika på at endringar i rekneskapsreglane frå 2014 gjer at ein misser ei driftsinntekt momskompensasjonen som i 2014 er rekna til 456 mill. kr. Med uendra reglar som i 2013, ville netto driftsresultat vore mellom 6 og 7% av driftsinntektene. Det er likevel klart at med fylkesrådmannen sitt forslag, vil fylkeskommunen i økonomiplanperioden ikkje lenger ha noko særleg netto driftsresultat til disposisjon, og den handlefridomen ein har hatt tidlegare, vil i stor grad vera brukt opp. Formuebevaringsprinsippet Fylkesrådmannen viser til at m.a. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har gjort bruk av det såkalla formuebevaringsprinsippet for å koma med overslag på ønskjeleg nivå på netto driftsresultat. Det vert peika på at avskrivingane i kommunesektoren er høgare enn netto avdrag, og at ein må ha eit netto driftsresultat likt differansen mellom avskrivingar og netto avdrag for å bevara formuen. Avskrivingane i Hordaland fylkeskommune i 2013 er 418 mill. kr, og i budsjettgrunnlaget er det for 2014 innarbeidd avdrag på 302,9 mill. kr. Om ein legg til grunn at avskrivingane i 2014 vert lik nivået på 418 mill. kr i 2013, vil summen av avdrag og netto driftsresultat i 2014 likevel vera mindre enn avskrivingane. Dermed vil med dei endra reglane som ligg til grunn frå 2014 formuebevaringsprinsippet ikkje verta oppfylt i budsjettet for Med fylkesrådmannen sitt forslag til økonomiplan vil netto driftsresultat auka til om lag 1,5 % av driftsinntektene i Skisse for åra etter økonomiplanen Fylkesrådmannen har vidare sett på utrekningar som går nokre år utover økonomplanperioden. Utrekningane viser at det høge investeringsnivået vil medføra auka lånegjeld. Venta inntektsvekst dei komande åra vil dermed i hovudsak gå med til å dekka dei auka kapitalutgiftene. Med dei føresetnadene som er lagt til grunn i utrekningane, vil det difor ikkje vera særleg vekst i inntektene som kan nyttast til vanleg drift. Det er difor viktig at ein no viser stor varsemd med å auka investeringane ytterlegare. Netto driftsresultat er redusert til knapt 0,9% av driftsinntektene i 2014 for deretter å auka til om lag 1,5% i Skal ein oppnå eit meir positivt driftsresultat for åra i økonomiplanperioden, må anten inntektene aukast eller utgiftene reduserast i høve til opplegget i den framlagde økonomiplanen. I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag er det rekna med følgjande avdrag og netto driftsresultat i økonomiplanperioden i mill. kr: Mill. kr Avdrag 302,9 336,9 365,7 381,6 Netto driftsres. 69,4 74,3 93,5 117,5 Sum 372,3 411,2 459,2 499,1

10 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 9 Kort om investeringsbudsjettet Oversyn over utgifter til investeringar i perioden , fordelt på sektorar, er gjeve i følgjande oppstilling. Just. bud 2013 Mill. kr i løpande prisar Fellesfunksjonar 62,0 40,0 30,0 30,0 30,0 Opplæring 467,0 590,0 520,0 857,0 614,0 Tannhelse 25,0 30,0 20,0 20,0 15,0 Regional utvikling 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Samferdsel 2 433, , , ,7 873,8 Kultur 3,0 3,0 1,0 1,0 1,0 BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 2 991, , , , ,8 Utlån/forskotteringar 20,0 20,0 Avsetjingar 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 SUM FINANSIERINGSBEHOV 2 996, , , , ,8 Tabellen viser investeringar for perioden I tabellen er det også teke med budsjett for 2013 medrekna budsjettendringar i Fylkestinget Fylkestinget løyvde 176 mill. kr meir til fylkesvegar i 2014 og 59 mill. kr meir i 2015 og 63,4 mill. kr mindre i Desse endringane er lagt inn i tabellen ovanfor. Etter dette går investeringsutgiftene opp frå mill. kr i 2013 til mill. kr i Deretter er det investeringar på mill. kr i 2015, på mill. kr i 2016 og på mill. kr i I økonomiplanperioden er det ført opp fondsavsetjingar finansiert med sal av fylkeskommunale eigedomar. Fylkesrådmannen har i hovudsak vidareført opplegget frå siste økonomiplan, som fylkestinget vedtok i desember 2012, men nye planar og vedtak medfører ein del endringar Fellesfunksjonar Til mindre ombygging/oppussing av fylkeshuset er det budsjettert med 4 mill. kr i 2014 og kvart år i økonomiplanperioden. Det er ført opp 10 mill. kr til profilering av fylkeskommunen sine eigedomar same sum som i budsjettet for Den visuelle profilen til fylkeskommunen er endra, og ein må difor omprofilera eigedomane til fylkeskommunen. IT-løyvingar til fellessystem er ført opp med 25 mill. kr i 2014 og kvart år i resten av perioden. Investeringsmidlar til jordbruksskulegardar m.v. er frå 2014 ført opp med ein årleg sum på 1 mill. kr. Opplæring I budsjettet for 2013 vart det ført opp samlepost med nemninga Rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren. Bakgrunnen for samanslåinga var at det er ein nær samanheng mellom tiltaka som tidlegare hadde eigne løyvingar. Løyvinga på denne posten er 120 mill. kr i 2014, 125 mill. kr i 2015, 130 mill. kr i 2016 og 135 mill. kr i Auken har mellom anna samanheng med at ein reknar med auka utgifter til enøk-tiltak og universell utforming. Løyvinga til større undervisningsutstyr er på 35 mill. kr i 2014, og denne summen er vidareført i perioden. Amalie Skram videregående skole i Bergen har ei kostnadsramme på 830 mill. kr. For denne skulen kjem sluttløyvinga i Vidare er det i økonomiplanperioden ført opp midlar til tilbygg/rehabilitering ved Årstad videregående skole. Det er også teke med investeringsmidlar til ny skulestruktur på Voss og til nybygg for Åsane videregående skole. Med bakgrunn i skulebruksplanen er det forslag om tiltak ved Bergen Katedralskole, Bergens Handelsgymnas og Bergen Tekniske fagskole Haugeveien. Det er vidare budsjettert med midlar til drivhus ved Hjeltnes vidaregåande skule. Budsjettforslaget medfører skuleinvesteringar på i alt mill. kr i perioden Investeringane i denne perioden er størst i 2016 med 857 mill. kr. I budsjettet for 2013 er skuleinvesteringane til samanlikning på 467 mill. kr.

11 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 10 Tannhelse I 2014 er det sett av midlar til ny tannklinikk på Kleppestø og til arbeidet med flyttinga av Tannlegevakten i Bergen. I dei tre siste åra i økonomiplanperioden er sett av 15 mill. kr årleg til opprustingstiltak innanfor tannhelsetenesta. Samleløyvinga til utstyr i tannhelsetenesta er på 5,0 mill. kr alle åra. Regional utvikling Til investeringar knytt til næringsutvikling er det som i 2013-budsjettet ført opp 1 mill. kr kvart år i økonomiplanperioden til oppfølging av fylkeskommunen si regionale rolle. Samferdsel For åra er det teke med løyvingar på til saman 22 mill. kr til billetteringssystemet som vert nytta i kollektivtrafikken. I denne summen ligg det midlar til sluttoppgjer og til fornying av utstyr utover i planperioden. Til ruteinformasjonssystem (sanntid) er det budsjettert med 25 mill. kr i Medrekna tidlegare løyvingar vil det etter dette vera 95 mill. kr til disposisjon til ruteinformasjonssystemet. I tillegg er det sett av 5 mill. kr for kvart av åra 2014 og 2015 til automatisk passasjerteljing og 6,5 mill. kr i 2014 og 10 mill. kr i 2015 til trafikantinformasjonssystem. Fylkestinget vedtok i juni 2013 å bestille 8 nye bybanevogner og forlenge 20 vogner til ein totalkostnad på 425 mill. kr. Kostnadane er fordelte over perioden Sluttløyvingar til Bybanen byggjesteg 2 på 25 mill. kr er budsjettert i Til byggjesteg 3 er det i perioden 2013 til 2016 sett opp mill. kr. Budsjettramma for fylkesveginvesteringar er i revidert budsjett for 2013 på 1 576,5 mill. kr. Vidare utover i perioden er det ført opp 1 900,5 mill. kr i 2014, 1 347,7 mill. kr i 2015, 791,7 mill. kr i 2016 og 884,2 mill. kr i Tala tek utgangspunkt i vedtekne planar og handlingsprogrammet for fylkesvegnettet. Fylkestinget Fylkestinget løyvde 176 mill. kr meir til fylkesvegar i 2014 og 59 mill. kr meir i Totalt vert det då lagt opp til investeringar på mill. innanfor samferdsel i 2014 og dei neste åra med mill. kr i 2015, mill. kr i 2016 og 873 mill. kr i Kultur Innan kultursektoren er det i 2013 ei løyving på 3 mill. kr til restaurering av verneverdige bygg i fylkeskommunal eige, og det er ført opp ein tilsvarande sum i Dei etterfølgjande åra er det teke med 1 mill. kr kvart år. Kort om driftsbudsjettet Politiske organ og administrasjon Til politisk verksemd er det budsjettert med 24,7 mill. kr. Ein har følgd opp fylkestingsvedtaket om fast godtgjersle til medlemene i dei faste utvala og tilskot til opposisjonsgrupper. Dei ulike tilskotsordningane er justerte for løns- og prisstigning. Budsjettet for administrasjonen aukar ikkje nemneverdig ut over løns- og prisstigning. Dei seinare åra har ein valt å presentere budsjettet inndelt etter kostra-funksjonar. Administrasjon er i kostra-samanheng definert som administrativ leiing og støtte- og stabsfunksjonar. Dei fleste som arbeider i fylkeshuset fell inn under andre kostrafunksjonar. Fylkesrådmannen arbeider med oppfølging av skulebruksplanen. Dette arbeidet er krevjande og fylkesrådmannen reknar difor med at det vil vere trong for ekstra omstillingsmidlar. Innføring av nye, effektive datahandteringssystem, til dømes personalportalen og elektronisk reiserekning gjev gevinstrealisering. Effektiviseringa fører til trong for mindre arbeidskraft innanfor desse områda i heile fylkeskommunen. Av m.a. desse grunnane er det trong for midlar til omstilling for å løyse overtalssituasjonar som kan oppstå på kort sikt. Det er budsjettert med 14 mill. kr til omstilling, ein auke på nær 10 mill. kr i høve til Opplæring Fylkesrådmannen foreslo i budsjettgrunnlaget ein reduksjon i budsjettramma for opplæringssektoren på knapt 0,5%. Etter fylkestinget si budsjetthandsaming, er nivået frå 2013 om lag vidareført. Brutto driftsutgifter til vidaregåande opplæring er mill. kr. Fylkesrådmannen legg til grunn at det vert noko færre elevar hausten 2014 samanlikna med inneverande år. Det er vidare forslag om at det i løpet av året skal utarbeidast retningsliner for bruk og avsetjing av driftsfond ved skulane. Fylkeskommunen er inne i ein sterk investeringsperiode innanfor opplæring. Undervisningslokala har fått standardheving mange stader og fleire prosjekt er under arbeid. Nybygg og rehabiliteringar gjev sterk vekst i kapitalutgiftene. Hausten 2014 vert Amalie Skram videregående skole opna og tre skular i Bergen sentrum vert nedlagde. Det er vidare budsjettert med fleire nye tiltak

12 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 11 i 2014 som til dømes produksjonsskule og studieverkstad. Desse tiltaka er ledd i fylkeskommunen sitt arbeid for å auka talet på elevar som gjennomfører vidaregåande opplæring. Tannhelse Budsjettforslaget for tannhelsetenesta i 2014 er på 270 mill. kr i brutto driftsutgifter. Utfordringane ein står overfor i tannhelsetenesta er: Rekruttering og tiltak for å halda på tannlegar og tannpleiarar Område med sterk befolkningsvekst trong for auka bemanning. For å letta rekrutteringa i delar av fylket, skapa grunnlag for ei betre arbeidsfordeling mellom tannlegar og tannpleiarar og redusera utgiftene, er det trong for å samlokalisera små tannklinikkar til større einingar. Fylkesrådmannen foreslår å auka takstane for vaksne betalande kundar med 3% samanlikna med Fylkestinget Fylkestinget la inn noko høgare vekst i pasientinntektene, slik at takstane må aukast med 4,2 %. Regional utvikling Til regionalt utviklingsarbeid er det budsjettert med om lag 267 mill. kr i 2014-budsjettet. Det er fleire nye regionale planar under arbeid. Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland er i sluttfasen og det vert lagt opp til å handsama denne planen på fylkesstinget i mars Klimaplanen vert følgd opp i sak om handlingsprogrammet. Ein tek her sikte på færre, men større tiltak. Samferdsel Innanfor fylkesvegvedlikehaldet krev kostnadene med driftskontraktane ein stadig større del av budsjettet. Dette fører til at andre vedlikehaldspostar må bremsast. Det er budsjettert med mill. kr i brutto driftsutgifter til samferdselstiltak i Til fylkesvegvedlikehald er det innanfor denne summen sett av 461 mill. kr, til buss- og bybanedrift mill. kr, til ferjedrift 322 mill. kr og til drift av båtruter 172 mill. kr. I tillegg kjem transportordninga for funksjonshemma med 47 mill. kr. Fylkesrådmannen foreslår i budsjettgrunnlaget uendra takstar for periodekort og ungdomsskyss. Det vert vidare innført rabatt på betaling med mobiltelefon i sone Bergen. Frå 1. februar vert det foreslått auke i einskildbillett frå kr 29 til kr 31 innanfor minstetakstområda. Fylkesrådmannen foreslår å setja av 20 mill. kr til fleire bussruter for å møta venta passasjervekst og supplera kapasiteten på ruter som er pressa. I budsjettet for 2014 er det sett av midlar til heilårsdrift av Bybanen på strekninga Bergen sentrum Lagunen. Frå 2014 vert dei nye snøggbåtkontraktane sette i verk. Dette inneber nytt båtmateriell på fleire strekningar og ny rute mellom Bergen og Nordhordland. Fylkestinget Fylkestinget la inn ytterlegare 10 mill. kr til auka ruteproduksjon. Kultur Kulturbudsjettet er ført opp med brutto driftsutgifter på nær 302 mill. kr i 2014-budsjettet. Fylkesrådmannen foreslår i budsjettet å vidareføra kulturelt utviklingsprogram med 6 mill. kr. Til oppfølging av museumsplanen er det sett av 2,1 mill. kr. Tilskotet til Skrivekunstakademiet er foreslått auka med kr til kr i Løyvinga til Nynorsk kultursenter/olav H. Haugesenteret er foreslått auka med kr til kr Tilskotsordningane til regionale kulturarenaer og lokale kulturhus er i budsjettet for 2014 ført opp med 15,4 mill. kr. Dette er om lag 5 mill. kr lågare enn nivået i Innanfor denne ramma er det lagt opp til å dekka fylkeskommunen sin del av opprustinga av Grieghallen der siste del skal gjennomførast i Frie inntekter Dei frie inntektene for fylkeskommunen omfattar fylkesskatt og rammetilskot. I kommuneproposisjonen for 2014 som vart lagt fram 7. mai heiter det at Regjeringa legg opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2014 på mellom 6 og 6 ½ milliardar kroner. Av den samla inntektsveksten skal mellom 5 og 5 ½ milliardar kroner koma som frie inntekter (skatt og rammeoverføringar). I følgje opplegget skal 1 milliard kroner av veksten i dei frie inntektene fordelast til fylkeskommunane. Halvparten av denne milliarden gjeld opprusting av fylkesvegane og skal tildelast etter særskilt fordeling som vert nærare avklara i statsbudsjettet. Dei frie inntektene for Hordaland fylkeskommune er budsjetterte med 5 710,3 mill. kr i 2014, fordelt med 2 872,9 mill. kr på skatt og 2 837,4 mill. kr på rammeoverføringar.

13 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 12 Renter og avdrag Utrekningar syner at fylkeskommunen ved inngangen til 2014 vil ha ei lånegjeld på mill. kr. Netto utgifter til renter og avdrag aukar med 36,2 mill. kr til 477,4 mill. kr i For dei andre sektorane er det i tiltaksplanen lagt opp til ytterlegare innsparing frå 2013 til 2014 på til saman 25,6 mill. kr. Fylkesrådmannen har i stor grad følgt opp dette i budsjettgrunnlaget for 2014 og kan gje slikt oversyn: Fylkesrådmannen har lagt til grunn 2,25% rente for lån med flytande rente og for nye lån. Renteutgiftene er utrekna til 234 mill. kr. Det er budsjettert med 302,9 mill. kr i avdrag, som er ein auke på 23,9 mill. kr i høve til Renteinntekter og utbytte er budsjettert til 29,9 mill. kr og rentekompensasjon til 29,7 mill. kr. Politiske organ og administrasjon Organisasjonsavdelinga Økonomiavd/renter/avdrag Tannhelse Regional utvikling Samferdsel Kultur Sum 2,5 mill. kr 4,0 mill. kr 2,0 mill. kr 2,0 mill. kr 2,5 mill. kr 2,6 mill. kr 15,6 mill. kr Prosjekt Økonomisk handlefridom II Fylkestinget vedtok i møte 11. desember 2012, sak 69/12, sak om Økonomisk handlefridom II. Fylkestinget gjorde slikt vedtak: «Fylkestinget godkjenner den framlagde tiltaksplanen som grunnlag for vidare arbeid. Fylkestinget vil ta stilling til dei einskilde tiltaka i samband med budsjetta for dei komande åra eller som einskildsaker. Inntekter frå reklame på transportmidlar på 5 mill. kr må takast ut av prosjektet. I forslag til budsjett for 2013 frå H, Frp og V er desse midlane tenkt nytta til ei styrking av kollektivtilbodet i fylket, og kan med det ikkje nyttast som auka inntekter i dette prosjektet.» Tiltaksplanen som fylkestinget slutta seg til viste desse innsparingane for åra 2013, 2014 og 2015 etter at inntekter frå reklame på transportmidlar er haldne utanom: Organisasjon Økonomi/ renter og avdrag Tannhelse Regional utvikling Opplæring Samferdsel Kultur Total I budsjettet for 2013 vart innsparingane følgde opp i samsvar med tiltaksplanen med ein samla effekt på 27,7 mill. kr. Sidan det for opplæringssektoren er lagt opp til mindre innsparing/lågare inntekter i 2014 enn i 2013, har fylkesrådmannen halde denne sektoren utanom i oversynet for Tiltaket i opplæringssektoren galdt endra ordning for betaling av elev-pc og dette vart gjennomført i budsjettet for Det går fram av oppstillinga at det er avvik i høve til tiltaksplanen på til saman 10 mill. kr. Avviket er for samferdsel og økonomiavdelinga/renter og avdrag og fylkesrådmannen kommenterer dette nærare nedanfor. Samferdsel I tiltaksplanen er det lagt opp til innsparing i ruteproduksjonen i ulike distrikt på til saman 12,5 mill. kr. Av dette vart 10 mill. kr gjennomført i budsjettet for 2013, og i 2014-budsjettet er summen auka til 12,5 mill. kr i samsvar med opplegget i tiltaksplanen for økonomisk handlefridom II. Det var i planen vidare lagt opp til tiltak med ein effekt på ytterlegare 7,5 mill. kr. Dette gjeld innføring av bestillingsordning for buss, inntekt frå innfartsparkering og innsparing som følgje av samordning innanfor skuleskyssen. Så langt har ein ikkje realisert innsparingar/auka inntekter i samsvar med opplegget i tiltaksplanen. Det er sett i gang prøveprosjekt for bestillarordning i Hardanger/Voss og det er starta samarbeid med opplæringsavdelinga for det som gjeld skuleskyss. Ein er framleis i ein utgreiingsfase når det gjeld avgift på innfartsparkering. Fylkesrådmannen vil følgja opp tiltaksplanen når det gjeld samferdsel. Økonomi/renter og avdrag/sal av eigedomar For økonomiavdelinga er det i tiltaksplanen lagt opp til at lønsmidlar for ein del tilsette ved eigedomsseksjonen skal belastast investeringsprosjekta. Dette er gjennomført med ein effekt på 3 mill. kr årleg. I tiltaksplanen var det vidare lista opp fylkeskommunale eigedommar som kunne seljast. Ved utrekning av innsparing av kapitalutgifter som følgje av sala, vart det lagt til grunn rentesats på 5% og 25 års avdragsperiode. Med det låge rentenivået ein har hatt i det siste, er det vanskeleg å oppnå den innsparingseffekten som var rekna med i tiltaksplanen. I saka om økonomisk handlefridom II er det nemnt at sal av Valheim skole var gjennomført med sals-

14 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 13 sum på 20 mill. kr. Vidare har ein selt følgjande eigedomar. Tidlegare tannklinikk Olav Bjordalsvei Tomt Hagavik Tanks videregående skole Bustadblokk på Voss Samla salssum for desse fire eigedommane er 53 mill. kr. Fylkestinget har vidare vedteke sal av Valen og Handeland gard og i samband med endra skulestruktur på Voss vil det verta gjennomført fleire sal. I høve til salslista i tiltaksplanen i handlefridomsprosjektet er ikkje einebustader ved Hjeltnes vidaregåande skule, Ibsensgt. 118, Willy Valentinsvei og Meland (Leirvik gard) selde. For bustadene i Ulvik viser fylkesrådmannen til melding til fylkestinget i oktober 2013 om endra føresetnader i høve til tidlegare planar. For eigedomane Ibsensgt. 118 og Willy Valentinsvei gjer reguleringsmessige tilhøve at desse sala har teke lengre tid enn lagt til grunn i tiltaksplanen. Når det gjeld golfbanen på Meland Leirvik gard, er fylkesrådmannen i kontakt med Meland golfklubb. I tiltaksplanen var det i 2014 lagt opp til sal av tomteområde ved Olav Bjordalsvei og sal av tomt på Haukås. Fylkesrådmannen arbeider med desse salsprosjekta, men det er enno for tidleg å seia når dei kan gjennomførast. Fylkesrådmannen reknar likevel med at tomteområda kan gje monalege salsinntekter om enn noko seinare enn lagt til grunn i tiltaksplanen i saka om økonomisk handlefridom II. Samla kan innsparingane oppstillast slik for åra 2013 og 2014 (utanom opplæring): Politiske organ og administrasjon Organisasjonsavdelinga Økonomiavd/renter/avdrag Tannhelse Regional utvikling Samferdsel Kultur Sum 5,0 mill. kr 7,0 mill. kr 3,4 mill. kr 5,0 mill. kr 12,5 mill. kr 4,5 mill. kr 37,4 mill. kr Det går fram ovanfor at dette er 10 mill. kr lågare enn lagt til grunn i tiltaksplanen i handlefridomsprosjektet.

15 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 14 Økonomiplanperioden kr 1 000, faste prisar Budsjett Endring i høve til Frie inntekter Renter og avdrag Avsetjingar/ bruk av fond Overf. til inv.bud Driftsramme til fordeling på sektorane Politiske organ og adm. netto Fellesfunksjonar netto Opplæring netto Tannhelse netto Regional utvikling netto Fylkeskom. næringsverksemd netto Samferdsel netto Kultur netto Sum netto driftsutgifter Driftsinntekter Utviklinga i dei frie inntektene i økonomiplanperioden er usikker. I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag er det lagt til grunn ein vekst i fylkeskommunane sine frie inntekter på 1% pr. år i perioden Dette inkluderer forventa midlar til fornying og opprusting av fylkesvegane. Driftsutgifter Dei høge investeringane gjer at renter og avdrag tek det meste av veksten i frie inntekter. Det er likevel lagt opp til ei viss opptrapping av overføringane frå drift til investeringar. Det kan ikkje ventast vekst i driftsrammene til fordeling på dei ulike sektorane. I økonomiplanperioden må nye tiltak finansierast ved omdisponeringar innan dei einskilde budsjettområda eller mellom budsjettområda. Om veksten i frie inntekter vert lågare enn 1% eller lånerenta stig til over 3,5%, jf. nedanfor, kan det bli nødvendig med reduksjonar i driftsrammene. I 2015 er det lagt til grunn litt lågare inntekter frå salet av konsesjonskraft og i 2017 er det lagt til grunn ein mindre reduksjon i driftsramma for opplæring. Fylkesrådmannen vil koma nærare attende til desse punkta i seinare økonomiplanar. Avdrag Utgiftene til avdrag aukar frå 302,9 mill. kr i 2014 til 347 mill. kr i 2015, 388 mill. kr i 2016 og til 417 mill. kr i Den store auken i avdraga har samanheng med at investeringane er høge utover i økonomiplanperioden. For nye lån er det i utrekningane rekna med 30 års nedbetalingstid. Renter For lån utan rentebinding har ein nytta følgjande rentesatsar: 2,25% i 2014, 2,5 % i 2015, 3,0% i 2016 og 3,5% i Utrekningar basert på forslaget til investeringsbudsjett syner at renteutgiftene aukar frå 234 mill. kr i 2014 til 346,5 mill. kr i Det er budsjettert med 29,9 mill. kr i renteinntekter i 2014, aukande til 42,4 mill. kr det siste året i perioden. I tillegg er det inntektsført rentekompensasjon for lån til skular og vegar. Overslaget over rentekompensasjon aukar frå 29,7 mill. kr i 2014 til 58,8 mill. kr i slutten av perioden.

16 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 15 Arbeidet med årsbudsjettet/økonomiplanen og utforminga av budsjettdokumentet Etter vedtak i fylkestinget skal budsjettarbeidet leggjast opp slik at det munnar ut i eit felles årsbudsjett- og økonomiplandokument. I det følgjande er eit oversyn som syner korleis ein i store trekk har gjennomført arbeidet med Årsbudsjett 2014/Økonomiplan Også tidsplanen for det vidare arbeidet er kort skissert. Tidsplan juni Fylkesutvalet drøfta i møte 20. juni sak om økonomiske rammer for perioden (fylkesutvalssak 159/13). I saka vart det presentert eit framlegg til investeringar og overslag over samla driftsrammer i perioden. Det vart rekna med ein nedgang i dei samla driftsrammene i 2014 på 30 mill. kr i høve til budsjettet for Med dei føresetnadene som var lagt til grunn vil nedgangen i driftsrammene halda fram vidare i økonomiplanperioden, og i slutten av perioden vil driftsrammene vera nær 100 mill. kr lågare enn i 2013-budsjettet. Viktige årsaker til denne utviklinga er veksande kapitalutgifter, og at frå 2014 kan ikkje momskompensasjon frå investeringar nyttast til driftsutgifter. I tillegg viser konsesjonskraftinntektene nedgang i perioden. November desember Fylkesrådmannen vil ta omsyn til verknadene av statsbudsjettet i eit notat revidert budsjettgrunnlag som er planlagt lagt fram tidleg i november. Handsaminga av budsjettet og økonomiplanen i utvala medrekna fylkesutvalet finn stad i november. Budsjettet og økonomiplanen vert vedtekne av fylkestinget på møtet i desember. Utforminga av budsjettdokumentet Budsjettpremiss-heftet vert laga med følgjande inndeling: 1. Innleiing omtale av totalbudsjettet 2. Investeringsbudsjett - årsbudsjett og økoniplan samla 3. Budsjett for 2014 for kvart driftsområde 4. Økonomiplan Investeringsbudsjettdelen omtalar som nemnt både årsbudsjettet for 2014 og økonomiplanen fram til og med Punkt 3 i inndelinga gjeld forslag til driftsbudsjett i komande årsbudsjett for 2014, medan omtalen av driftsbudsjettet for åra vidare framover til 2017 er samla i økonomiplandelen. Varsla vekst i dei frie inntektene frå 2014 til fornying og opprusting av fylkesvegane var ikkje innarbeidd i rammesaka. Kor stor del Hordaland fylkeskommune får av desse midlane vert avklara i statsbudsjettet for Fylkesutvalet vedtok å ta dei økonomiske rammene slik dei var skisserte i saka til orientering. Samstundes vedtok fylkes utvalet at rammene vert å justera i den grad ein får nye haldepunkt som gjev grunnlag for slike justeringar. Juni oktober Avdelingane utarbeidde spesifiserte budsjettforslag. Forslaga måtte tilpassast budsjettrammene og konklusjonane i Prosjekt handlefridom II, og fylkesrådmannen hadde møte med avdelingane undervegs i budsjettarbeidet. I august og september arbeidde fylkesrådmannen med investeringsbudsjettet, premissar for budsjettområde som ikkje ligg under avdelingane og med det samla budsjettgrunnlaget som vert lagt fram 10. oktober. Statsbudsjettet frå regjeringa vert lagt fram 14. oktober.

17 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 16 Oversyn langsiktig gjeld Budsjett 2014 Økonomiplanen løpande prisar, tal i mill kr Lån 1. januar Nye lån Avdrag Lån 31. desember Fylkeskommunen si gjeld ved inngangen til 2014 vil vera ca mill. kr. Gjelda er venta å auka med 992 mill. kr i Auken held fram i økonomiplanperioden. I løpet av 4 år er det venta at gjelda vil auka med mill. kr, eller 43,3 %. I grafen nedanfor er utviklinga i lånegjeld i perioden samanlikna med nokre andre fylkeskommunar og gjennomsnittet for fylkeskommunane. Gjelda har auka raskare i Hordaland enn landsgjennomsnittet. Av fylkeskommunane som er tekne med i dette oversynet, ligg Hordaland saman med Sør-Trøndelag på topp. For Hordaland utgjorde lånegjelda ved utgangen av ,7% av inntektene. Gjennomsnittet for fylkeskommunane var 50,8 %. Lånegjeld i % av inntekt

18 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 17 Budsjetthandsaminga i fylkestinget MØTEBOK Fylkestinget Dato: 10. desember desember 2013 Kl.: Stad: Hotel Grand Terminus, Bergen SAKNR. 62/13 ÅRSBUDSJETT 2014 / ØKONOMIPLAN Sveinung Valle sette på vegner av A og Sp fram slikt forslag: "Budsjett for 2014 og økonomiplan Hordaland er framtidas fylke og Vestlandet er framtidas region. Vi har gode velferdsordningar og høg sysselsetjing. Dette gjev oss svært gode føresetnader til å skapa ei trygg og god framtid for innbyggjarane. Vi vil løysa dei store oppgåvene gjennom å satsa på fellesskapsløysingar. Fylkeskommunen skal levera gode tenester til innbyggjarane og vera ein god samarbeidspartnar for nabofylka, kommunane, offentlege verksemder og næringslivet. Arbeiderpartiet legg fylkesrådmannen sitt framlegg til budsjett til grunn, med følgjande endringar: Drift Samferdsel Auke aldersgrensa på ungdomskortet til 21 år 3,5 mill. Fjerne nattaksten på kollektivreiser 6,5 mill. Jentetaxi 1 mill. Drift av hurtigbåt Knarvik-Bergen 1 mill. Einingstakst NSB Arna-Bergen sentrum 6 mill. Kultur og ressurs Støtte til regionale og lokale kulturhus 5 mill. Gratis hall og baneleige 0,3 mill. Fylkesidrettsanlegg 1,0 mill. Tilskot ny driftsbåt Bergen &Omland Friluftsråd 1,7 mill. Opplæring Gratis bærbar pc 6,5 mill. Elev- og lærlingombod 0,6 mill. Prosjektstilling LLH 0,6 mill. Elevrådsfond 2,0 mill. Rammeoverføringar til skulane 15 mill. Vil Vite-senteret 0,15 mill. Totalt 50,85 mill. Saldering drift Statsbudsjettet. Endra bruk av auka tilskot til fylkesvegar 10,0 mill. Overføring BRB 4,9 mill.

19 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 18 Kultur vest 0,33 mill. Disposisjonsfond 30,62 mill. Redusert sjukefråvær 5,0 mill. Totalt 50,85 mill. Investering Samferdsel Bygging av hurtigladestasjonar el-bil 2,0 mill. Samanhengjande gang- og sykkelvegar i regionsenter (planarbeid) 2,0 mill. Totalt Saldering investering Disposisjonsfondet 4,0 mill. 4,0 mill. Tekstframlegg 1. Endra budsjettmodell for dei vidaregåande skulane Ordninga med stykkprisfinansiering av dei vidaregåande skulane vert avvikla og erstatta med ein modell som sikrar at driftsrammene reflekterer skulane sitt faktiske behov for ressursar. 2. Nytt inntakssystem Karakterstyrt inntak vert erstatta med eit reelt fritt skuleval. Elevane får rett til å gå på den næraste skulen som tilbyr ønskt studieretning. Elevar som ønskjer det, kan sei frå seg denne retten og søkje seg til andre skular på grunnlag av karakterar. Geografisk søkjande elevar skal prioriterast framfor elevar som søkjer på grunnlag av karakterar. Elevar med særskilte grunnar til å søkja seg til andre skular enn nærskulen sin (mobbing, andre sosiale grunnar, sjukdom osb.), skal prioriterast på likt grunnlag som dei geografisk søkjande elevane. 3. Samanslåing av klassar i fellesfag Skulane skal ikkje slå saman klassar i fellesfaga med mindre dette er pedagogisk forsvarleg. 4. Jentetaxi Det har dei siste åra vore skremmande mange overfallsvoldtekter i Bergen. Sommaren 2012 vart det innført ei ordning med jentetaxi i Bergen sentrum som skulle vera eit trygt alternativ for unge jenter til, anten gå heim åleine, eller å oppsøkja pirattaxi. Prosjektet var vellukka, men dessverre kortvarig. For å sikra at folk kjem seg trygt heim på nattestid i Bergen må vi sikra eit betre tilbod på alle offentlege transportmiddel. Å krevja nattakst på buss og bybane gjer desse tilboda mindre attraktive for unge. - Hordaland fylkeskommune tek initiativ til, og medfinansierer, i samråd med taxinæringa, natteravnane, politiet og Bergen kommune eit prøveprosjekt med jentetaxi etter same modell som vart prøvd i Hurtigbåt Knarvik- Bergen Denne ruta startar opp 1. januar Etter fleire mislukka forsøk, er det viktig at ruta no vert levedyktig. Prisen på kombikortet ønskjer vi å redusera prisen på, slik at passasjergrunnlaget vert godt frå oppstart. Tilskotet er ikkje meint som ei permanent ordning, og skal trappast ned over tid. 6. Elevrådsfond Fylkestinget set av eit søkbart elevrådsfond på 2 millionar kroner. Pengane skal gjevast som tilskot til elevråd ved dei vidaregåande skulane i Hordaland etter søknad. Opplærings- og helseutvalet er ansvarleg for fordelinga av midlane. Det vert utarbeidd retningsliner for fondet i samråd med Elevorganisasjonen i Hordaland.

20 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side Det vert fremja eiga sak for politisk behandling våren 2014 om samanslåing av dei vidaregåande skulane på Bømlo. Inntektene frå salet av Bømlo vidaregåande skule, skal øyremerkjast planlegging og investering på Rubbestadneset. 8. Før neste budsjettprosess skal administrasjonen leggja fram ei fullstendig oversikt over disposisjonsfond og andre fondsmidlar HFK rår over, og kor mykje av desse midlane som er til fri disposisjon eller bunde opp." Torill Selsvold Nyborg sette fram slikt forslag: "Budsjettframlegg 2014 Fylkesrådmannens budsjettframlegg vert lagt til grunn med desse endringane. Opplæring Ny stilling som "mobbeombod" Instruktørkurs Førebygging mot slutting 0,8 mill. 1,0 mill. 2,0 mill. Samferdsel Utbygging av innfartsparkering 3,0 mill. Studentkort som gjeld heile fylket 1,0 mill. Periodekort buss/båt i Nordhordland 3,0 mill. 10,8 mill. Tekstforslag HFK med aktiv støtte til Masfjordbrua. Alle elevar i vgs som treng det, skal få tildelt lærlingeplass. Betydeleg auke i lærlingeplassar i offentleg sektor. Betydeleg auke i lærlingeplassar i ideelle og frivillige organisasjonar. HFK må forhandla med samferdselsmynde og NSB for å få same takstar for buss og tog frå Arna til Bergen. Saldering Effektivisering av fylkeskommunale kurs og konferansar 2,0 mill. Generell effektivisering av drifta i HFK 3,0 mill. Innsparing ved lågare sjukefråver 3,0 mill. Disposisjonsfond 2,8 mill. 10,8 mill." Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: "SV sitt alternative fylkesbudsjett 2014 Fylkesrådmannen sitt budsjettframlegg, med slike endringar: Innleiing Meir ekstremvêr er ein konsekvens av dei menneskapte klimaendringane. Vi kan ikkje peike ut ei ekstremhending som menneskeskapt, men at hendingane kjem hyppigare skuldast for store utslepp av klimagassar. Desse ekstremhendinga rammer ofte menneske i land som frå før av er ramma av tidlegare kolonialisme, har ein underlegen plass i det internasjonale handelssystemet, og ofte er styrt av ein korrupt elite. Hordaland kan ikkje løyse heile verda sine problem, men me kan ta vår del av ansvaret for å hindre overforbruk av naturressursar og yte vårt bidrag til ei meir rettvis verd. Noko av det viktigaste vi kan gjere i denne samanhengen er å syte for ein meir effektiv bruk av den energien vi har. I transportsamanheng tyder dette å prioritere kollektivtrafikk, og i bygningar og hus tyder det å satse ulike typar av

21 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 20 enøk-tiltak. Begge desse områda er høgt prioritert i SVs sitt alternative budsjett. Vi vil doble innsatsen i arbeidet med klimahandlingsplanen. Ungdommen i Hordaland skal verte utrusta til å både møte og vere medskaparar av framtida. Det gjer vi først og fremst med å sikre alle ei god utdanning og tilbod om eit rikt kulturtilbod. Difor vil SV ha ei auka satsing på utdanning, mellom anna for å sikre at flest mogeleg gjennomfører ei vidaregåande utdanning, og vil betre vedlikehaldet av skulebygga. SV vil også utvikle ordninga med kulturkort for ungdom vidare. Hordaland har til liks med mange andre fylke langs kysten eit todelt næringsliv. Det er viktig at fylket har verdiskaping som ikkje er oljeavhengig. Det offentlege må særleg bidra til at små- og mellomstore føretak får hjelp til nyskaping som kan gje produksjon tilpassa eit berekraftig samfunn. Hordaland slit til likes med ei lang rad kommunar og fylkeskommunar med aukande gjeld. Dette både bandlegg driftsmidlar for mange år og gjer oss meir sårbare for endra skatteinngang og endringar i kapitalmarknadene. SV meiner at situasjonen krev at dei statlege overføringa vert auka i framtida, og at staten etablerer meir omfattande ordningar for rentekompensasjon, rentegarantiar eller liknande. Investeringsbudsjett, verbalforslag 1. Fylkestinget ber om at posten profilering av eigedommar vert omdisponert og brukt på investeringar i utstyr i den vidaregåande skulen. Driftsbudsjettet, taljusteringar Auka driftskostnad Redusert driftskostnad Område (post) Klimaplan, generell styrking av gjennomføring (715), spes. vekt på motorteknologi Bortfall av støtta til HOG-energi og BRB (700) Einskapstakst for tog strekninga Arna-Bergen Avvikling av ordninga med natt-takst (730) Internettportal, trafikktryggleik Takstfrys, kollektiv (730) Utviding, ungdomskortet (730) Pilotprosjekt "treeininga" - kollektiv, sykkel og gange (730) Innsparing, ruteproduksjon (kollektivfelt) (730) Auka generelle ramme, opplæring ( ) Øyremerka, auka bruk av vekslingsmodellen i vg skule (560) Elev/lærlinge/mobbeombod, skulepsykolog (560) Utviding, kulturkortet (771) Nynorskscena (771) Styrka vedlikehald, fylkesvegar (7602) Kutt i løyving til Brussel kontoret (715) Redusert utgift, Vestlandsrådet (715) Prosjekt Trygg skuleveg Samla oversyn over trafikkfarleg skuleveg ved alle skular i Hordaland Nye busskur Forum Nye Bergensbanen Nærmiljøtiltak i små bygder for bulyst, identitet og lokale møteplassar Lån til Bergen kommune og Statens vegvesen sanntidsmåling av luftforureining 5 nye målestasjoner Auka ruteproduksjon Buss distrikta Fylkeskommunal del til pendlarruta Laksevåg-CCB Kleppestø Tilskot til hurtigbåt Nordhordland Sum, endringar Samla auka driftsutgifter

22 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 21 Saldering av auka driftsutgifter: frå posten til disposisjonsfond. Driftsbudsjettet, verbalforslag Opplæring 1. Fylkestinget vil ha ein modell for fordeling av ressursar mellom skular, som i større grad enn i dag prioriterer skular med låge inntakspoeng og skular kor ein stor del elevar har anna morsmål enn norsk. Ein slik fordelingsmodell krev samstundes at totalramma er tilstrekkeleg vid til å kunne gje alle elevar i Hordaland ei god opplæring. 2. Fylkestinget vil ha reglar for fast maksimal gruppestorleik og at klassar som hovudregel ikkje skal slåast saman i fellesfag. 3. Fylkestinget vise til "vekslingsmodellen", kor opplæring i skule og bedrift vert kombinert, og ber om at fleire elevar får tilbod om opplæring etter ein slik modell. 4. Fylkestinget understreker at alle elevar må verte sikra tilpassa læremiddel. Det tyder at alle skal kunne velje å ha lærebok på papir framfor digitale læremiddel, og læremiddel skal vere tilgjengeleg på begge målføre. 5. Fylkestinget vil samarbeida tettare med kommunehelsetenesta for å styrkja helsetilbodet til elevane i den vidaregåande skulen, og mellom anna setja i gong prøveprosjekt med eigen skulepsykolog. 6. Fylkestinget vil styrkje fagopplæringskontoret og forsterke samarbeidet med partane i arbeidslivet for å få nok læreplassar og særleg oppmode offentlege verksemder om å ta inn lærlingar, samt arbeide for lovfesting av retten til læreplass. 7. Fylkestinget vil ha endra inntaksreglane i den vidaregåande skulen slik at dei elevane som ønskjer det får rett til å gå på den næraste skulen som har det aktuelle faget/tilbodet. Miljø 8. Fylkestinget viser til Spar Kjøp sitt jordvarmeprosjekt på Kokstad og ønskjer at Hordaland fylkeskommune skal finne eit eigna bygg til å prøve ut eit eige prosjekt. 9. Fylkestinget ber om at arbeidet med å elektrifisere hamna (jmf. mål i klimaplanen) vert ytterlegare forsert. Visjonen er ei heilelektrisk hamn heilt utan klimagassutslepp. 10. Alle nye drosjebilar bør ha hybrid/elektrisk teknologi. Innan fire år skal heile drosjeparken vere bytta til slik teknologi. 11. Det skal verte oppretta eit informasjonskontor retta mot alle innbyggjarane i Hordaland, med enøk som hovudarbeidsområde. Dette skal integrerast i arbeidet med klimahandlingsplanen. 12. Fylkestinget ønskjer eit prosjekt for bruk av solfangarar og/eller solcellepanel på alle fylkeskommunale bygg. Slik teknologi skal verte installert på alle bygg kor det kan syte for redusert bruk av anna energi. Ein del av prosjektet bør vere å inkludere yrkesfagelevar innanfor relevante studieretningar, med å både kartleggje og installere. 13. Fylkestinget har som mål at Bergensområdet får Noreg sitt beste grøne kollektivtilbod innan Det er nødvendig med ei teknologiutgreiing som grunnlag for framtidige anbod både for buss og båt. Trolleybuss blir ein viktig teknologi. I tillegg må fylket utgreie buss med batteri, hybridmotorar og moderne gassmotorar. Ny elektrisk ferje til Osterøy blir eit pilotprosjekt for miljøvennleg båtsatsing. 14. Fylkestinget vil styrkje konkurransekrafta til kollektivtrafikken gjennom å få etablert kollektivfelt, fryse maksimumstaksten og effektive avgrensingar på biltrafikken. Dette vil føre til kortare køyretid, betre regularitet og auka inntekter til fylkeskommunen. 15. Fylkestinget vil, saman med Bergen kommune, intensivere arbeidet for å betre framkoma for kollektivtrafikken i Bergen. Alle 4-felts innfartsårer og eksisterande sambruksfelt vert omgjorte til

23 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 22 sambruksfelt i ein overgangsperiode, til permanente kollektivfelt er etablerte. Ei alternativ ordning med kollektivfelt frå 0600 til 0900 vert prøvd ut med auka kollektivdekking. 16. Fylkestinget vil ha bygd nye innfartsparkeringsplassar i bydelane og kommunane rundt Bergen (parkering med skyss). Dette vil gje betre plass på vegnettet til kollektivtrafikk og annan nyttetrafikk. Og i tråd med fylkets tidlegare vedtak ønskjer Hordaland fylkesting at parkeringsplasser i Bergen kommune blir fjerna. 17. Fylkestinget vil gjeninnføre prinsippet om gratis skuleskyss. Ordninga med samordning av skulereisekort og ungdomskort skal vere frivillig. 18. Arbeidet for å korte ned reisetida mellom Oslo og Bergen til 4 timar innan 2020 må intensiverast i høve til den nye Solberg-regjeringa. I møte med nasjonale samferdslestyresmakter er raskare Bergensbane jobb nummer ein. Hordaland fylkeskommune vil halde fram og styrke samarbeida med kommunar og fylke langs bana, inkludert Bergen kommune. Planmidlar til Ringeriksbane må inn i NTP sin første planperiode. Arbeidet med kommunedelplanar må ta til snarast. 19. Fylkestinget meiner Vossabanen må utviklast som forstadsbane til Bergen, det krev at utbygging av infrastruktur Bergen-Voss vert prioritert. Fylkestinget krev at det rullande materiellet vert fornya. 20. Skansentunnelen vil gje ein farleg auke av biltrafikk via Bergensdalen. Alt planarbeid for denne tunnelen må verte avslutta. 21. Fylkestinget vil ha eit prosjekt for å fremje - «Treeininga» - kollektiv, sykkel og gange. Ein viktig del av prosjektet skal fleire venterom og generelt betre haldeplasser kombinert med bysyklar. Prosjektet bør byggje vidare på Skyss og Bybanen sin visuelle profil og vere fri for kommersiell visuell forsøpling. 22. Fylkestinget ber om at planlegginga av en rullebane nummer to på Flesland vert avslutta. Ein auke i flytrafikken vil bryte med regionale, nasjonale og internasjonale mål om å kutte i utsleppa av klimagassar og verne befolkninga mot helsefarleg støy. 23. Fylkestinget ber om at den planlagde pendlarruta CCB-Laksevåg-Kleppestø vert støtta. Prosjektet har et bra potensiale for å kunne verte eit vellukka døme på meir bruk av sjø til persontransport, og på sikt bør ho verte ei ordinær transportordning for alle. Tannhelse 24. Fylkestinget vil arbeide for ei tannhelseordning finansiert over Folketrygda med eit felles nasjonalt takstsystem. Det er ingen naturleg grunn til at tannhelsa skal handsamast annleis enn helse elles. Kultur 25. Fylkestinget ønskjer kulturkortet utvida til å gjelda fleire kulturtilbod og alle studentar. 26. Fylkestinget meiner regionane i Noreg treng ei langvarig satsing på film for å hindre ytterlegare sentralisering av filmproduksjonen. Som ein del av denne satsinga skal Hordaland fylkeskommune gå i partnarskap med Bergen kommune for å danne eit regionalt filmfond. 27. Fylkestinget ber om at arbeidet med å finne eit sentralt lokale for ein nynorskscene vert prioritert høgt. Målet er å finne ein plass i Bergen sentrum i løpet av Likestilling 28. Fylkestinget ber om at ein minskar delen tilsette i deltidstillingar. Heile stillingar skal vere hovudregelen. 29. Menneske med nedsett funksjonshemming som ikkje kan nytta offentleg transportmiddel må få høve til å parkere gratis ved arbeidsstaden.

24 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side Fylkestinget ber om ein gjennomgang av omfanget og kvaliteten på opplæringa for elevar med særskilde behov, og på bakgrunn av dette syte for at dei får både eit fjerde og femte skuleår. Finansiering/innkjøp/regional utvikling 31. Fylkestinget ber om arbeidet mot skatteparadis, sosial dumping og anna tilknytt økonomisk kriminalitet vert prioritert høgare. Spesielt viktig er det å syte for innsyn i leverandørkjeder og slik sikre at også mindre underleverandørar ter seg som seriøse aktørar. 32. Fylkestinget er uroa for den høge gjeldsgraden til Hordaland fylkeskommune, og meiner det må vere ei prioritert oppgåve å både sikre større årlege statlege overføringar og fleire statlege instrument som kan verne kommunane og fylkeskommunar mot renteendringar o.l. 33. Fylkestinget meiner det omfattande kuttet i tilskott til regional utvikling i statsbudsjettet ikkje er godt nok grunngjeve og vil arbeide for å reversere kutta i kommande statsbudsjett. Det er spesielt viktig at Bulyst-prosjektet ikkje lid skade på grunn av dette kuttet." Natalie Golis sette fram slikt forslag: "MDG budsjett 2014 Det er ikke rom for store investeringer i HFK slik den økonomiske situasjonen er. Vi vil rose fylkesrådmannen for et godt budsjettdokument. Det er absolutt nødvendig å ha god dekningsgrad for de primæransvarsområdene for fylkeskommunen. Gjeldsgraden for HFK er formidabel, og behøver et massivt innskudd av statlige midler. De statlige kuttene til regional utvikling er bekymringsverdig, særlig gjelder dette de vellykkede Bulyst-midlene til kommunene i distriktene. Dette vil vi jobbe for å reversere. Opprustningen av fylkesveiene er viktig og nødvendig. Dagens vedlikeholdssituasjon er prekær. Vi vil likevel prioritere noe av dette over i miljøtiltak. Samferdselspolitikk må også være miljøpolitikk. Samferdselspolitikken må baseres på mangfoldig kollektivtilbud, endret behov for transport og bærekraftig utvikling. MDG etterlyser de gjennomgående klimamålene i budsjettet. De skal fungere som en rød tråd gjennom alt arbeidet i fremtiden. Klimaplanene må være mere synlige i fylkeskommunens arbeid i perioden fremover. Fylkestinget sender en direkte og tydelig tilbakemelding til fylkesrådmannen at klimaplanen skal være et førende dokument og en rød tråd i det all god saksbehandling. Samferdselspolitikk, bærekraft og regional utvikling er også miljøpolitikk. Miljøpartiet De Grønne legger fylkesrådmannen sitt forslag til budsjett til grunn, med følgende endringer: Reduserte utgifter HOG Økt sparekrav administrasjon Lederutvikling Business region Bergen prosjektstøtte Business region Bergen driftstøtte (halvering) Endret anvendelse fra økt tilskudd til fylkesveinettet Profilering av bygg Disposisjonsfond Redusert sykefravær Sum

25 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 24 Økte utgifter El-ferge Breistein Økning klimaplan Tilskudd til frivillige miljøorganisasjoner Utredning av hurtigbåt trase mellom Sotra og Bergen Øke aldersgrensen på ungdomskoret til 21 år Enhetstakst NSB Arna- Bergen Gratis hall, bane- og romleie Studentkort som gjelder hele fylket Planleggingsmidler innfartsparkering Takstfrys kollektiv Mobbeombud-skole Miljøombud for Hordaland Religionsdialog forprosjekt: utlyses Tannhelsesatsene Økte overføringer til skole Nynorskscenen Døvetolker Vdgs Sum " Pål Kårbø sette fram slik protokollmerknad: "Viser til KrF sitt syn i sak 68, der vi vil stemma mot reklamefinansiert kollektivtransport." Rasmus Laupsa Rasmussen sette på vegner av A, Sp og SV fram slik protokollmerknad: "Vi viser til flertallspartiene Høyre, FrP og Venstre, med støtte fra KrF sitt budsjettforslag og stiller oss svært kritisk til at Hordaland fylkeskommunes budsjett for 2014 mangler inndekning. Budsjettet er saldert med 10 mill. kr i inntekt fra reklamefinansiering av kollektivtrafikken og dette overstiger kraftig de forventede inntektene." Røysting Golis sitt forslag fekk 2 røyster (MDG) og fall. Oen sitt forslag fekk 2 røyster (SV) og fall. Nyborg sitt forslag fekk 5 røyster (KrF) og fall. Valle sitt forslag fekk 23 røyster (A, SV, MDG, SP) og fall. Innstillinga vart vedteken mot 23 røyster (A, SV, MDG, SP). VEDTAK ( ) Budsjett 2014 økonomiplan Innledning Koalisjonen FrP/H/V legger med dette fram sitt budsjettforslag for 2014 og økonomiplan Budsjettet er delt i to deler,- en talldel og en tekstdel med føringer til fylkesadministrasjonen. Framlegget er også drøftet med KrF, som har signalisert subsidiær støtte til budsjettframlegget. 2. Generelt FrP/H/V viser til fylkesrådmannens Budsjettframlegg for 2014 og økonomiplan for , samt tilleggsframlegg I og II.

26 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 25 Koalisjonen støtter fylkesrådmannens hovedbudskap om å holde igjen på varige driftskostnader for å skape rom for økte kapitalkostnader som følge av omfattende investeringer i ny infrastruktur innen samferdsel og skole i økonomiplanperioden. Basert på FrP/H-regjeringens framlegg til statsbudsjett, støttet av KrF/V i Stortinget, finner allikevel koalisjonen rom for en økt satsing på videregående skole i Hordaland. FrP/H/V øker de samlede rammene for skolesektoren med 21 mill. kr i I tillegg ligger det inne en omfattende satsing på fylkesveier og kollektivsektoren i budsjettfremlegget, herunder fremskynding av tre større fylkesveiprosjekt med samlet ramme på 235 mill. kr i , standardheving på fylkesveinettet med 70 mill. kr i 2014, samlet 40 mill. kroner til økt ruteproduksjon på kollektivområdet i 2014, samt satsing på innfartsparkering og ladepunkt for el-bil. Parallelt må Hordaland fylkeskommune arbeide målrettet med utviklingstiltak for å kunne effektivisere driften, øke servicenivået og bedre tjenesteproduksjonen overfor innbyggerne i fylket. Ekommune-satsing, med helelektroniske arbeidsprosesser, er ett eksempel på utviklingsarbeid som bør stå i fokus de kommende årene. Koalisjonen vil også be om at fylkesrådmannen vurderer om den fylkeskommunale organisasjonen er moden for en mer gjennomgripende organisasjonsutviklingsprosess der en bl.a. ser på organisasjonsstruktur, styringsmodell, rapporteringsregime til politisk nivå, arbeidsprosesser og tjenesteutvikling. Nedenfor vil vi kommentere de enkelte endringene som ligger til grunn for koalisjonens samlede budsjettframlegg. 3. Driftsbudsjettet 3.1 Opplæring og helse Fylkeskommunen har ansvaret for den videregående skolen. Det er en oppgave og et ansvar som krever langsiktighet og handling på samme tid. Det er elever i den offentlige videregående skolen i Hordaland, og kravene til opplæringen er i stadig utvikling og endring. En av utfordringene for skolene våre er at en for stor andel av elevene ikke fullfører sitt påbegynte utdanningsløp. Vi forsøker å ha et så variert skoletilbud som mulig, med mange veier frem mot fullført videregående opplæring, enten det er et fagbrev eller studiekompetanse. Derfor styrker vi nå blant annet vekslingsmodellen og produksjonsskole for å sikre et bredt og mangfoldig tilbud. Noen skoler har, på ulike måter, klart å bygge seg opp fond. Noen midler kommer fra skolenes eksterne kursvirksomhet, andre fra overskudd på ordinær drift. Koalisjonen mener dette må vurderes i egen sak før vedtak om fondsmidlene treffes. Vi tar derfor ut fylkesrådmannens forslag om å trekke inn 10 mill. kr fra de videregående skolenes fond i 2014, og ber om at dette blir tatt opp i en egen sak i opplærings- og helseutvalget og fylkesutvalget, hvor prinsipper for fondsbruk på skolene blir tatt særlig opp. Her bør også organiseringen av den eksterne kursvirksomheten vurderes nærmere, og sees opp mot f.eks. Rogalandsmodellen for organisering av de videregående skolenes oppdragsvirksomhet. Vi går videre inn for en generell styrking av videregående skole med 11 mill. kr. Samlet gir dette en styrking av de videregående skolene i Hordaland med 21 mill. kr Skolebruksplanen ble vedtatt av fylkestinget i mars i år. Blant de skolene som i følge denne skal slås sammen er de to videregående skolene i Bømlo kommune. Da kommunen her har planlagt ny ungdomsskole, er det i gang en god prosess mellom fylkeskommunen og Bømlo kommune om et eventuelt salg av Bømlo videregående skole. Vi forstår at lokalsamfunnet og kommunen er utålmodige etter å komme i gang med sammenslåingen. Samtidig må vi se skolebruksplanen som en helhet, og som organisasjon trenger vi tid på å gjennomføre skolebruksplanen. Det er viktig for koalisjonen at fylkeskommunen er proaktiv i prosessen, og at inntekter fra salg øremerkes planlegging og investering på Rubbestadneset. Egen sak fremmes for politisk behandling i løpet av våren 2014, med den hensikt at slike midler kan bidra til en raskere oppstart av prosessen med sammenslåing av disse skolene enn det som nå er forutsatt. 3.2 Samferdsel Koalisjonen er svært tilfreds med at FrP/H-regjeringen har videreført ordningen med rentefrie lån til utbygging av fylkesveinettet. For Hordaland gir dette en økt investeringsramme på 176 mill. kr i 2014.

27 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 26 Det økte økonomiske handlingsrommet gjør at vi kan fremskynde de tre fylkesveiprosjektene som fylkesrådmannen hadde utsatt til 2017 i sitt budsjettframlegg. Vi tar inn igjen prosjektene FV158 Grindavoll-Lepsøy i Os (66 millioner), Storskaret-Arefjordspollen i Fjell (152 millioner) og undergang Ringheimsvegen på Voss (17 millioner), - alle med oppstart i FrP/H/V legger til grunn at de økte rammene til fylkesveinettet vil bli videreført i resten av stortingsvalgperioden, men vil komme tilbake til en ny prioritering av aktuelle strekningsvise fylkesveiprosjekt ved behandling av budsjettet. Målsettingen er en opprusting av infrastrukturen i hele fylket. Det er fortsatt et stort etterslep på vedlikehold og mindre rehabilitering på fylkesveinettet i Hordaland. I fylkesrådmannens forslag er det bare funnet rom til å møte halvparten av de behovene som Statens Vegvesen har meldt inn. Fylkeskommunene har arvet en nærmest umulig oppgave fra staten i forbindelse med regionreformen i Koalisjonen ser imidlertid at den øremerkede satsingen på fylkesveinettet fra FrP/H-regjeringen gir rom for å øke standardhevingstiltakene på fylkesveinettet med 70 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett fra fylkesrådmannen. I tillegg gir økte rammer på samferdsel rom for følgene hovedprioriteringer; 10 millioner til pendlerparkering FrP/H/V satser offensivt på pendlerparkering. Vi vil styrke muligheten innbyggerne i omegnskommunene og bydelene i Bergen har for å bruke kollektivtilbudet inn mot Bergen sentrum. Vi forventer en stor befolkningsvekst i Bergensregionen og dermed høy trafikkvekst i årene som kommer. Dette må vi allerede nå ta høyde for, og setter derfor av 10 mill. kr til utbygging av pendlerparkering. Midlene forutsettes brukt i spleiselag med aktuelle kommuner/private aktører. Ny ruteproduksjon Koalisjonen legger til grunn en økt ruteproduksjon på 40 mill. kr i Dette fordeler seg på 30 mill. kr i økt bussruteproduksjon og kr 10 mill. til ny hurtigbåtrute Knarvik-Bergen. I tillegg medfører nye kontrakter på hurtigbåtrutene ellers i fylket en standardheving med nytt båtmateriell. Vi sender med dette et sterkt signal om at alle frigjorte midler og økte inntekter i kollektivsektoren kanaliseres inn til flere avganger og økt kapasitet. Et eksempel på dette er at forventet nettoinntekt på 10 mill. kr fra reklameprosjektet i kollektivsektoren øremerkes økt ruteproduksjon. En rapport utarbeidet av Urbanet Analyse viser at behovet for overføringer til kollektivtransporten kommer til å øke dramatisk de neste 20 årene. Flere og flere velger å reise kollektivt, og vi gjør nå alt vi kan for å bygge ut kapasiteten på en bærekraftig måte. Fylkeskommunen har, gjennom Skyss, gjort mye allerede for å utnytte kapasiteten i kollektivsystemet i Hordaland. Det er innført stamruter, det bygges kollektivfelt, det er kommet på plass flere salgskanaler for billetter og det holdes et generelt høyt trykk på produktutvikling og -forbedring. 5 millioner til ladestasjoner og miljøknutepunkt Fjøsanger Antallet elbiler i Hordaland er doblet det siste året, og V/H/FrP setter av 5 mill. kr til ytterligere satsing på ladepunkt. Midlene bør brukes i samarbeidsprosjekt med kommuner og private aktører. Klimautfordringene er et felles ansvar for enkeltmennesker, næringsliv, kommuner, fylkeskommuner og staten. Som en del av denne satsingen vil koalisjonen bidra til etablering av knutepunkt for nullutslippsbiler der hurtigladestasjoner og hydrogenstasjon blir samlet på et sentralt punkt i Bergen. Dette forutsetter et samarbeidsprosjekt mellom private aktører og Bergen kommune. 3.3 Kultur og ressurs Innen dette området legger koalisjonen inn en økning på kr til oppfølging av Museumsplanen for Hordaland. Samlet løyving blir etter dette 2,1 mill. kr til formålet. Koalisjonen legger også inn et tilskudd på kr til alle kommuner som utarbeider kulturminneplan. Pr. i dag er det 27 kommuner i Hordaland som ikke har oppdaterte kulturminneplaner, og dette resulterer i unødvendig mange innsigelse i arealsaker i de aktuelle kommunene. FrP/H/V legger opp til en årlig ramme på 1 mill. kr til formålet de neste tre årene. Videre legger FrP/H/V inn en vesentlig styrking av friluftslivssektoren i 2014-budsjettet. Tilskuddet til Vestkystparken blir økt med kr I tillegg får Bergen og Omland Friluftsråd økt sitt driftstilskudd med kr som følge av utvidet virkeområde med to nye kommuner, Kvam og Osterøy. Det legges også inn 1 mill. kr i tilskudd til innkjøp av ny servicebåt som skal betjene friluftsområdene i disse kommunene.

28 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 27 Koalisjonen legger også inn igjen 1 mill. kr på posten for tilskudd til idrettsanlegg i fylket. Satsingen på både friluftsliv og idrett er forankret i folkehelseperspektivet. Videre legger koalisjonen inn 1 mill. kr i 2015 til avdrag- og rentekostnader knyttet til flytting av Hordaland Teater fra Stend til sentrum. Det bes om en egen sak vedr. flyttingen i løpet av Her må rammer for flytteprosessen, inkludert investeringsbehov klargjøres. 3.4 Regional utvikling Koalisjonen slutter seg til hovedprioriteringene på området. En ønsker likevel å målrette og spisse bruken av regionale utviklingsmidler. Det tas derfor sikte på en gjennomgang av forholdet mellom HFK og de forskjellige organisasjoner og nettverksprosjekter innen feltet. Det bes derfor om en gjennomgang og prinsippsak om både støttebeløp og oppdragsbeskrivelse. Koalisjonen vil understreke viktigheten av arbeidet med Global Centres of Expertise, og vil uttrykke støtte til de to initiativene som er under arbeid. 3.5 Inndekning Økt satsing på pendlerparkering, ladestasjoner og fremskynding av investeringsprosjekt på fylkesvei er dekket inn ved redusert overføring fra driftsbudsjett til investeringsbudsjett, dvs. endret anvendelse av 20,1 mill. kr fra økt tilskudd til fylkesveinettet fra FrP/H-regjeringen. Økt ramme til videregående skole og enkeltposter på kultur- og ressursområdet er i hovedsak dekket inn gjennom redusert avsetning til disposisjonsfond med 24 mill. kr. Rest disposisjonsfond i 2014-budsjettet blir etter dette 12 mill. kr. 4. Driftsbudsjett 2014 talldel Økte kostnader / Reduserte inntekter Reduserte kostn. / Økte inntekter DRIFTSBUDSJETT Opplæring & Helse Ikke nedtrekk fond vgs Generell styrking videregående skole Takstøkning tannhelsetjenesten Ungt entreprenørskap Korrekt tilskudd private skoler (skal være ,-) Samferdsel Innfartsparkering - spleiselag med kommunene/private Ladestasjoner el-bil - herunder prosjekt miljøknutepunkt Fjøsanger Kapitalkostnad v/fremskynding av investeringsprosjekt fylkesvei Finansiering via endret anvendelse av økt tilskudd fylkesvei FrP/Hregjering Økt ruteproduksjon kollektiv som følge av reklameprosjekt Nettoinntekter fra Prosjekt reklamefinansiering av kollektivsektoren Kultur & Ressurs Museumsplanen - økt ramme Friluftsformål - utviding med to kommuner i BOF Friluftsformål - tilskudd ny båt v/utviding av virkeområde BOF Vestkystparken Kulturminneplaner (engangstilskudd pr til kommunene) Tilskudd til idrettsanlegg

29 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 28 Generelt Redusert disposisjonsfond, rev. budsjettinnstilling fra fylkesrådmannen (redusert fra 36 mill. kr til 12 mill. kr) Sum Investeringsbudsjett Investeringsprosjekt fylkesvei FV158 Grindavoll-Lepsøy, Os Storskaret-Arefjordspollen, Fjell Undergang Ringheimsvegen, Voss Sum investering Effekt i driftsbudsjett fylkesvei Renteeffekt investering, 2,5% Avdrag investering, 30 år Sum kapitalkostnad Finansiering Rentekompensasjon stat 176 mill./år Andel av økt statlig tilskudd fylkesvei Sum Halv rente- og avdragseffekt første år av investering Protokollmerknad frå KrF Viser til KrF sitt syn i sak 68, der vi vil stemma mot reklamefinansiert kollektivtransport. Protokollmerknad frå A, Sp og SV Vi viser til flertallspartiene Høyre, FrP og Venstre, med støtte fra KrF sitt budsjettforslag og stiller oss svært kritisk til at Hordaland fylkeskommunes budsjett for 2014 mangler inndekning. Budsjettet er saldert med 10 mill. kr i inntekt fra reklamefinansiert av kollektivtrafikken og dette overstiger kraftig de forventede inntektene.

30 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 29 Dette gjev slike rammer: 1 a) Investeringsbudsjettet for 2014 vert vedteke med slike rammer: kr Bruk av lånemidlar Tilskot og refusjonar m.m Salsinntekter Bruk av avsetjingar Midlar frå driftsbudsjettet SUM INNTEKTER Disponert slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj Opplæring Tannhelse Regional utvikling Bybaneutbygging Fylkesvegar Andre samferdselsføremål Kultur SUM INVESTERINGSUTGIFTER Utlån og forskotteringar Avsetjingar SAMLA FINANSIERINGSBEHOV b) Driftsbudsjettet for 2014 vert vedteke med følgjande rammer: Frie inntekter (skatt, rammetilskot) Finansutgifter netto Fondsavsetjingar netto Til finansiering av utg. i investeringsbud TIL FORDELING DRIFT Fordelt slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. netto Opplæring netto Tannhelse netto Regional utvikling netto Fylkeskommunal næringsverksemd netto Samferdsel netto Kultur netto FORDELT PÅ SEKTORANE netto Tilleggsløyvingskonto Lønsavsetjing TIL SEINARE FORDELING

31 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side Låneopptak a) Fylkestinget godkjenner låneopptak på 1 295,6 mill. kr. b) Fylkestinget godkjenner låneopptak på inntil 175 mill. kr til bompengeprosjektet E134 Stordalstunnelen. Avdragstid er maksimalt 15 år. c) Fylkestinget godkjenner opptak av kassakreditt på inntil 500 mill. kr. 3. Stønad til dei politiske gruppene i fylkestinget og frikjøp Gruppestønad til fylkestingsgruppene kr Stønad pr. representant i gruppa kr Frikjøp pr. representant kr Disponering av IT-løyving Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå kontraktar som disponerer inntil 50% av IT-løyvingane i økonomiplanperioden. 5. Takstane ved den offentlege tannhelsetenesta Fylkestinget godkjenner at takstane ved den offentlege tannhelsetenesta vert auka med 4,2 % frå Kollektivtakstane Kollektivtakstane vert vedtekne i samsvar med oppstillinga i budsjettgrunnlaget side Arkeologiske tenester Timeprisen for arkeologiske tenester vert fastsett til kr 700.

32 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 31 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Økonomiplan

33 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 32 Investeringar Innleiing 1. Oversyn over investeringsbudsjettet Oversyn over utgifter til investeringar i perioden , fordelt på sektorar, er gjeve i følgjande oppstilling: Mill. kr i løpande prisar justert budsj Fellesfunksjonar 62,0 40,0 30,0 30,0 30,0 Opplæring 467,0 590,0 520,0 857,0 614,0 Tannhelse 25,0 30,0 20,0 20,0 15,0 Regional utvikling 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Samferdsel 2 433, , , ,7 873,8 Kultur 3,0 3,0 1,0 1,0 1,0 BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 2 991, , , , ,8 Avsetjingar 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 SUM FINANSIERINGSBEHOV 2 996, , , , ,8 Tabellen viser fylkesrådmannen sitt forslag til investeringar for perioden I tabellen er det også teke med budsjett for 2013 justert for budsjettendringar til og med 2. tertial (i samsvar med fylkesutvalet si innstilling til fylkestinget i sak om tertialrapport etter 2. tertial). Brutto investeringsutgifter går opp frå 2 991,0 mill. kr i 2013 til 4 379,0 mill. kr i Deretter er det investeringar på 3 372,7 mill. kr i 2015, på 2 173,7 mill. kr i 2016 og på 1 534,8 mill. kr i I økonomiplanperioden er det vidare ført opp fondsavsetjingar finansiert med sal av fylkeskommunale eigedomar på 5 mill. kr for kvart av åra. Fylkesrådmannen har i hovudsak vidareført opplegget frå siste økonomiplan, som fylkestinget vedtok i desember 2012, men nye planar og vedtak medfører ein del endringar. Fellesfunksjonar Under fellesfunksjonar er løyvingar til utbetring av Fylkeshuset, felles IT-løyvingar og samleløyving til opprusting av jordbruksskulegardar. Samla investeringsutgifter til fellesfunksjonar er ført opp med 40 mill. kr i Dei etterfølgjande åra fram til 2017 er årleg sum på 30 mill. kr. Opplæring Fylkesrådmannen legg opp til omfattande investeringar innanfor opplæringssektoren i økonomiplanperioden totalt mill. kr i perioden 2014 til Det er gjort nokre justeringar i forhold til økonomiplanen i fjor på grunn av føringar i skulebruksplanen og i forhold til kva som er realistisk framdrift i prosjekta. Postane for rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren, utstyr i skulesektoren og større undervisningsutstyr er vidareført som i tidlegare økonomiplan. I 2014 er det satt opp 120 mill. kr til rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren. Som i 2013 inngår det i denne posten også løyvingar til inneklimatiltak, universell utforming og enøktiltak medrekna tiltak til oppfølging av Klimaplanen. Løyvinga til utstyr i skulesektoren er som tidligare år satt til 10 mill. kr for kvart av åra. Løyvinga til større undervisningsutstyr er på 35 mill. kr i 2014, og denne summen er vidareført i perioden Amalie Skram videregående skole følgjer oppsett framdrift med opning til skulestart i Total kostnadsramme for prosjektet på 830 mill. kr ligg fast, og det må då setjast av 175 mill. kr til sluttfinansiering i 2014.

34 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 33 På Årstad vidergående skole er arbeidet på mellombygget mellom bygg A og B med ny hovudinngang no starta opp, og skal vere ferdig hausten Når arbeida i bygg B og mellombygget er ferdig, vil full innvendig og utvendig rehabilitering av Bygg A starte opp. Ein planlegg at dette arbeidet skal vere avslutta i Samla er det budsjettert med 110 mill. kr i 2014, 50 mill. i 2015 og 125 mill. kr i 2016 totalt 285 mill. kr. I 2014 er det inkludert 8 mill. til nytt arkiv i underetasjen i bygg B. Med grunnlag i vedteken skulebruksplan er programmeringsarbeidet for nye Voss gymnas starta opp att. Førebels kostnadsoverslag er på 430 mill. kr. Ein tek sikte på sluttføring i Førebels kostnadsoverslag er på nye Voss vidaregåande skule 430 mill. kr. Her også her tek ein sikte på sluttføring i På nye Åsane videregående skole reknar ein med byggestart i 2015 og sluttføring i Førebels kostnadsoverslag på nye Åsane videregående skole er på 500 mill. kr. Som ein konsekvens av skulebruksplanen er det satt av midlar til følgjande prosjekt: Bergen Katedralskole tilbygg (20 mill. kr i 2014 og 20 mill. kr i 2015) Bergen Handelsgymnas rehabilitering (5 mill. kr i 2014 og 5 mill. kr i 2015) Bergen tekniske fagskole oppgradering Haugeveien (25 mill. kr i 2014 og 25 mill. kr i 2015) Nytt drivhus på Hjeltnes vidaregåande skule er satt opp med 20 mill. kr. i På Askøy er det venta stor auke i elevtalet, og det er difor trong for støre skuleareal. Til oppstart av planlegging av Askøy videregående skole fører fylkesrådmannen i samsvar med opplegget i skulebruksplanen opp 5 mill. kr i Tannhelse Samla investeringar innan tannhelsetenesta er ført opp med 30 mill. kr i 2014 og 20 mill. kr kvart av dei andre åra i økonomiplanperioden. Regional utvikling Det er sett av 1 mill. kr kvart år i økonomiplanperioden til oppfølging av fylkeskommunen si regionale rolle. Fylkeskommunen kan t.d. gå inn i selskap innanfor innovasjon og nyskaping eller selskap med regional utvikling som fokus. Samferdsel Fylkesrådmannen budsjetter med store investeringar innanfor samferdsel. I 2014 er det satt opp prosjekt for totalt mill. kr fordelt med mill. kr til bybaneutbygginga og vognkjøp, 1 868,5 mill. kr til veginvesteringar og 54,5 mill. kr til andre tiltak innanfor samferdselssektoren. Dei neste åra i økonomiplanperioden budsjetterer fylkesrådmannen samla med mill. kr i 2015, mill. kr i 2016 og 937 mill. kr i Nedgangen har samanheng med ferdigstillinga av bybanen fram til Flesland i Kultur På investeringsbudsjettet for kultursektoren er det ført opp løyvingar til utgreiing og restaurering av verneverdige bygg og anlegg i fylkeskommunal eige. Den årlege summen til utgreiing og restaurering av verneverdige bygg og anlegg er på 3 mill. kr i 2014, og på 1 mill. kr i 2015, 2016 og Fylkestinget Fylkestinget løyvde meir midlar til Storeskaret Arefjord og Grindavoll Lepsøy i 2014 og 2015 og sette av 17 mill. kr til undergang Ringheimsvegen på Voss. Posten for standardhevingstiltak vart auka frå 58 mill. kr i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag i oktober til 70 mill. kr. Totalt vert det etter dette lagt opp til investeringar på mill. kr i 2014, som er ein auke på 188 mill. kr i forhold til fylkesrådmannen sitt framlegg. Investeringane fordeler seg slik prosentvis på sektorar: Perioden Fellesfunksjonar 2,07 % 0,91 % 0,89 % 1,38 % 1,95 % 1,15 % Opplæring 15,61 % 13,47 % 15,42 % 39,43 % 40,01 % 22,89 % Tannhelse 0,84 % 0,69 % 0,59 % 0,92 % 0,98 % 0,75 % Regional utvikling 0,03 % 0,02 % 0,03 % 0,05 % 0,07 % 0,04 % Samferdsel 81,34 % 84,84 % 83,04 % 58,18 % 56,93 % 75,12 % Kultur 0,10 % 0,07 % 0,03 % 0,05 % 0,07 % 0,05 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 %

35 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 34 Av tabellen ser ein at i budsjettet for 2014 går 84 prosent til samferdsel, 14 prosent til opplæring. Dei andre sektorane utgjer ein liten del av investeringsbudsjettet. Prosentfordelinga mellom sektorane endrar seg ein del utover i perioden. Tendensen er at i slutten av perioden får opplæring ein større del av investeringane medan samferdsel sin del går ned. 2. Finansiering av investeringsbudsjettet Oversyn over finansieringa av investeringsbudsjettet framgår av følgjande oppstilling: Justert budsjett 2013 etter 2. tert. Mill. kr i løpande prisar Nye lån 1 168, , , , ,7 Momskompensasjon 488,4 347,6 306,1 261,7 351,3 Driftsmidlar 61,9 74,1 92,2 111,4 Fondsmidlar 38,5 75,0 Kompensasjonsmidlar 25,0 Tilskot og forskotteringar 371,8 462,8 254,8 31,1 4,0 Bompengar 1 036, , ,0 472,2 135,0 Sal av fast eigedom 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 Sum finansiering 2 996, , , , ,8 Forslaget til budsjett/økonomiplan medfører at av samla investeringsbudsjett på ,6mill. kr i perioden vert 4 489,1 mill. kr finansiert med lånemidlar. Dette tilsvarar 39,7 prosent. Momskompensasjon for investeringar utgjer 1 372,5 mill. kr, og dette er 12,1 prosent. Nytt regelverket medfører at momskompensasjon frå investeringar skal førast i investeringsrekneskapen frå Når det gjeld fylkesvegane, inngår også bompengar, kompensasjonsmidlar og tilskot og forskotteringar frå kommunar og private i finansieringa. Rassikringstiltak finansiert med statstilskot er også innarbeidde i budsjettet. Vidare er belønningsmidlar som inngår i finansieringa av samferdselsinvesteringar tekne med i budsjettet. Desse eksterne finansieringskjeldene er viktige bidragsytarar i finansieringa av fylkesvegane. Bompengar finansierer til saman 4 297,5 mill. kr i perioden, og dette tilsvarar 38,0 prosent av fylkeskommunen sine samla investeringar desse åra. Revidert budsjettgrunnlag/tilleggsproposisjon Ei auke i dei frie inntektene førte til at ein kunne overfør noko meir driftsmidlar til å finansiere investeringar. Auke i 2014 frå 50 mill. i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag i oktober til 61,9 mill. kr. og auken er vidareført i økonomiplanpeioden. Fylkestinget Fylkestinget auka investeringane innanfor samferdsel med 188 mill. kr i 2014 og nye låneopptak og momskompensasjon auka opp for å finansiere dette. Låneopptak og momskompensasjon er justert for heile planperioden i samsvar med endringane i investeringsbudsjettet.

36 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side Spesifikasjon av investeringane Justert Budsjett 2013 (2.tert.) Budsjett 2014 Mill. kr i løpande prisar Fellesfunksjonar 7006 Fylkeshuset Ombygging/opprusting 10,0 4,0 4,0 4,0 4, IT Fellessystem 41,0 25,0 25,0 25,0 25, Jordbruksskulegardar m.v. 1,0 1,0 1,0 1,0 1, Profilering eigedomar 10,0 10,0 Sum sektor 62,0 40,0 30,0 30,0 30,0 Opplæring 3000 Rehabilitering/ombygg/mindre tilb. i skulesek. 105,0 120,0 125,0 130,0 135, Utstyr skulesektoren 10,0 10,0 10,0 10,0 10, Større undervisningsutstyr 35,0 35,0 35,0 35,0 35, Amalie Skram videregående skole Nybygg 215,0 175, Årstad videregående skole Tilbygg/rehab. 95,0 110,0 50,0 125, Nye Voss gymnas 3,0 10,0 100,0 180,0 115, Nye Voss videregåande skule 3,0 55,0 120,0 137,0 100, Åsane vidaregående skole Nybygg 1,0 5,0 30,0 240,0 214,0 Bergen Katedralskole - Tilbygg 20,0 20,0 Bergens Handelsgym. - Rehabilitering 5,0 5,0 Bergen tekn. fagsk. - Oppgradering Haugev. 25,0 25,0 Hjeltnes vg. skule. - Drivhus planteskule 20,0 Askøy vidaregående skole 5,0 Sum sektor 467,0 590,0 520,0 857,0 614,0 Tannhelse 8050 Utstyr tannhelsetenesta 5,0 5,0 5,0 5,0 5, Tannklinikkar 20,0 25,0 15,0 15,0 10,0 Sum sektor 25,0 30,0 20,0 20,0 15,0 Regional utvikling 7200 Næringsføremål 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum sektor 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Samferdsel 0009 Knarvik kai 1, Sjåførfasilitetar 2, Billetteringssystem 11,0 8,0 6,0 4,0 4, Ruteinformasjonssystem (Sanntid) 40,0 25,0 Automatisk passasjerteljing 5,0 5,0 Trafikkinformasjonssystem 6,5 10,0 Biogassopplegg 10, Bybanen i Bergen Vognmateriell 157,5 74,0 10,0 137,0 49, Fylkesvegar 1 576, , ,7 791,7 820, Bybanen Byggjesteg 2 245,0 25, Bybanen Byggjesteg 3 400, , ,0 332,0 Sum sektor 2 433, , , ,7 873,8 Kultur 7505 Restaurering av verneverdige f.k. bygg 3,0 3,0 1,0 1,0 1,0 Sum sektor 3,0 3,0 1,0 1,0 1,0 Sum investeringar 2 991, , , , ,8

37 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 36 Fellesfunksjonar Fylkeshuset Ombygging/opprusting Fylkeshuset er 40 år, og ein må rekna med årlege kostnader til mindre opprusting/tilpassing for endra bruk og aktivitet. Det er lagt inn 4 mill. kr kvart av åra i planperioden. IT Fellessystem Konto for felles IT-investeringar vert nytta til kjøp av felles programvare, felles teknisk IT-infrastruktur (kommunikasjonsutstyr, datamaskinar osv.) og ITprosjekt. Kjøp av t.d. fagsystem eller lokal ITinfrastruktur (t.d. PC ar) vert dekka over budsjetta for kvar avdeling. Bruken av IT-løysingar m.a. innan kollektivtransport, på dei vidaregåande skulane og innan tannhelsetenesta er stor. Denne situasjonen legg føringar for disponering av dei sentrale IT-ressursane og midlane til felles teknisk IT-infrastruktur. Det er i tillegg planlagt ei rekkje felles IT-tiltak i Døme på slike felles IT-tiltak i er: Vidare innføring av nytt dokumenthandteringssystem for alle einingar, inkludert meir publikumsvenleg publiseringsløysing for offentlege dokument (politiske saker, elektronisk journal o.l). Fornying og oppgradering av Internettløysingane Vidareutvikling av innkjøpsløysingane Starte planlegging for utskifting av økonomisystemet Vidareutvikling av system for geografisk informasjon Vidareutvikling av identitetshandteringsløysingane for betre tilgang til IT-system Starte opp innføring av nye telefoni- og samhandlingsløysning Oppgradering av sentral teknisk infrastruktur (sentrale datamaskinar, programvare og nettverk i fylkeskommunen) Fylkestinget vedtok i 2013 å sette av 18 mill. kr i ekstraordinære midlar til utbygging av trådlaust nettverk i dei vidaregåande skulane. Dette kom i tillegg til 23 mill. kr til andre investeringar innanfor IT-fellessystem. For å makta dei store oppgåvene innan IT-feltet foreslår fylkesrådmannen å sette av 25 mill. kr kvart av åra 2014, 2015, 2016 og Jordbruksskulegardar Fylkeskommunale gardsbruk er i drift ved følgjande vidaregåande skular: Stend vidaregåande skule Voss jordbruksskule Hjeltnes vidaregåande skule Det er trong for investeringar i driftsbygningar, driftsanlegg, utstyr og sikringsanlegg ved gardsbruka. Jordbruksskulegardane søkjer kvart år om meir midlar enn det som er til rådvelde. Fordeling av løyvinga vert lagt fram for fylkesutvalet i eiga sak. Frå 2014 og åra i økonomiplanperioden er det årleg ført opp 1 mill. kr på denne budsjettposten, som er det same som for Profilering eigedomar Hordaland fylkeskommune gjennomførte i 2010 og 2011 ein identitetsprosess som grunnlag for langsiktig omdømebygging, kommunikasjonsstrategi og visuell profil. Eit resultat vart at den visuelle profilen vart endra, og ein må difor omprofilera eigedomene i fylkeskommunen. I denne omgang er det avgjort at logoskilt og opplysningstavler inne og ute, samt klargjering av fasadar skal prioriterast. I budsjettet for 2013 er det sett av 10 mill. kr til dette arbeidet. Denne løyvinga vert vidareført med ytterlegare 10 million kroner i Sal av eigedomar I tillegg til dei reine investeringane er det på investeringsbudsjettet for ført opp ei årleg avsetjing til kapitalfond på 5 mill. kr, finansiert med sal av fylkeskommunale eigedomar. Årleg sum i perioden er sett til 5 mil. kr for mindre sal i løpet av året. Fylkesutvalet har fullmakt til å ta avgjerd om einskildsal av eigedomar opp til eit beløp på 5 mill. kr. Vert det spørsmål om å nytta salsinntektene frå sal av eigedomar til konkrete prosjekt, må det lagast eiga sak til fylkestinget.

38 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 37 Opplæring Investeringane i skulebygg har vore høge dei seinare åra og er også høge i økonomiplanperioden. Det vert investert både i nybygg og tilbygg til eksisterande skular. Rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren Denne posten var fram til budsjettet for 2013 delt opp i eigne løyvingar til ombygging/mindre tilbygg, inneklimatiltak, universell utforming og enøk-tiltak medrekna tiltak til oppfølging av Klimaplanen. Bakgrunnen for samanslåinga var at det ofte er ein nær samanheng mellom tiltaka som har inngått i løyvingane på desse postane. Når ein gjennomfører byggeprosjekt, er det ofte naturleg å sjå alle bygningsmessige krav i samanheng. Dette gjeld krav til energiøkonomisering, universell utforming, inneklima, miljøtiltak, areal, planløysing, pedagogikk med meir. Med ei samleløyving kan ein gjennomføra prosjekta meir effektivt enn å dela opp prosjekta i høve til ulike tiltak. Det er i økonomiplanen lagt inn ei opptrapping av løyvingane til universell utforming og enøk-tiltak. Det har samanheng med krav om at offentlege bygg skal vera universelt utforma innan 2019 og at det i Klimaplanen er det sett krav om å redusera energibruken fram mot Det vert fremja eigne politiske saker knytt til disponering og bruk av midlar frå samleposten. I desse sakene vil ein meir spesifikt få fram kva ulike tiltak kvart einskild prosjekt omhandlar. Frå posten vil ein framleis finansiera prosjekt som er avgrensa til enøk-tiltak, universell utforming og fagspesifikk oppgradering/utbetring knytt til for eksempel el-anlegg. Det er vidare lagt til grunn at investeringar knytt til universell utforming og skal dekkje andre delar av fylkeskommunen som tannhelse og samferdsle i tillegg til opplæring. Løyvinga på samleposten er ført opp med 120 mill. kr i 2014, 125 mill. kr i 2015, 130 mill. kr i 2016 og 135 mill. kr i Utstyr i skulesektoren Det er innarbeidd ei eiga samleløyving for utstyr over kr med meir enn 3 års levetid. Slikt utstyr vert ført i investeringsbudsjettet. På driftsbudsjettet vil ein ha ei tilsvarande negativ samleløyving. Budsjettposten gjeld utstyr skulane kjøper gjennom året. Budsjett- og rekneskapsføresegnene gjer at finansieringa av slikt utstyr må gjerast ved ei overføring frå drifts- til investeringsbudsjettet. Ved å budsjettera desse samleløyvingane vil ein i det opphavlege budsjettet få meir korrekte tal for korleis utstyrskjøpa vert fordelte mellom driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Ut frå erfaringstal dei siste åra er det budsjettert med 10 mill. kr på denne posten. Større undervisningsutstyr Fylkesrådmannen budsjetterer med ei samleløyving på 35 mill. kr til større undervisningsutstyr som også kan nyttast til IT-utstyr. Løyvinga kan og nyttast til utstyr til nybygg der utgiftene ikkje ligg inne i byggekostnadene. Fylkesrådmannen legg elles til grunn at utstyrsløyvinga kan nyttast innanfor fagskuleområdet. Fylkesrådmannen fører opp 35 mill. kr i 2014 og same sum kvart av åra i økonomiplanperioden. Løyvinga vert fordelt av opplærings- og helseutvalet. Amalie Skram videregående skole Amalie Skram videregående skole følgjer oppsett framdrift med opning til skulestart i Med unnatak av utanomhusarbeida skal byggjearbeida i hovudsak vera avslutta ved utgangen av Første halvår 2014 vert nytta til møblering og prøvedrift av tekniske anlegg. Utanomhusarbeida skal vere ferdige våren Total kostnadsramme for prosjektet på 830 mill. kr ligg fast, og det må då setjast av 175 mill. kr til sluttfinansiering i Årstad vidergående skole Tilbygg/rehabilitering Målet med prosjektet er å betre den interne kommunikasjonen, rehabilitere bygningsmassen for å stette krava i forskrift om miljøretta helsevern og gjere skulen universelt utforma. Arbeidet byggjer på ein arealdisponeringsplan som med utgangspunkt i vedteken skulebruksplan viser korleis areala skal nyttast og trongen for tilleggsareal. Desse tiltaka vil leggje til rette for å betre arbeids- og læringsmiljøet ved skulen. I 2012 vart tilbygget til bygg C fullført med innandørs samankopling til bygg B. Tilbygget inneheld nye kropps-øvingslokale med tilhørande garderobar og generelle klasserom med grupperom. I samankoplinga mot bygg B har biblioteket fått nytt tilleggsareal. Rehabiliteringa av bygg B er no i full gang. Til skulestart i 2013 er eit nytt auditorium med 300 plassar, nye lærararbeidsplassar og ei rehabilitert bil-

39 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 38 avdeling teke i bruk. Ved utgangen av 2014 vil det meste av areala i bygg B vera ferdig ombygt. Arbeidet på mellombygget mellom bygg A og B med ny hovudinngang er no starta opp, og skal vere ferdig hausten Frå den nye hovudinngangen vert då alle skuleareala knytt saman med eit innvendig kommunikasjonsareal som vert universelt utforma. Når arbeida i bygg B og mellombygget er ferdig, vil full innvendig og utvendig rehabilitering av Bygg A starte opp. Ein planlegg at dette arbeidet skal vere avslutta i Nytt arkivlokale I underetasjen i bygg B ved Årstad videregående skole er det lokale som er ueigna for undervisning, men kan nyttast til arkiv. Fylkesarkivet som er depotinstans for fylkeskommunale arkiv har dei siste åra mangla magasinplass til oppbevaring av papirarkiv. Fylkesrådmannen har vurdert fleire alternativ for å skaffa meir arkivplass, og vil tilrå at lokale i underetasjen på Årstad vert ombygt til arkivlokale. Dette er eit lokale med stor takhøgd, men utan dagslys. Lokalet vil løyse fylkeskommunen sitt behov for magasinplass i åra framover (8-10 år). Riksarkivet har vurdert og godkjent lokalet som arkiv. Kostnaden for etablering av fylkesarkiv i på Årstad er rekna til 8 mill. kr. Leige hjå IKA-Hordaland kostar årleg kr. 450,- pr. hyllemeter. Med meter blir dette ein årleg kostnad på 2,34 mill. kr som er monaleg dyrare enn ei etablering på Årstad. Ein planlegg å ferdigstille arkivet i Kostnaden er inkludert i investeringsbudsjettet for opprustinga av Årstad videregående skole. Samla er det budsjettert med 110 mill. kr i 2014, 50 mill. i 2015 og 125 mill. kr i 2016 totalt 285 mill. kr. Nye Voss gymnas Med grunnlag i vedteken skulebruksplan er programmeringsarbeidet for nye Voss gymnas starta opp att. Ein tek sikte på å starte opp byggearbeida i 2015 med sluttføring i Det vert sett i gang arbeid med sal av skulebygga som skal fråflyttast når den nye skulen står ferdig. Førebels kostnadsoverslag er på 430 mill. kr. Det er tidlegare løyvd 25 mill. kr og fylkesrådmannen fører opp 10 mill. kr i 2014, 100 mill. kr i 2015, 180 mill. kr i 2016 og 115 mill. kr i Nye Voss vidaregåande skule Skulebruksplanen vart vedteken av fylkestinget i mars 2013, og fordelinga av utdanningsprogram mellom nye Voss vidaregåande skule og nye Voss gymnas vart fastlagt. Programmeringsarbeidet og romprogram for nye Voss vidaregåande skule vart vedteke av fylkesutvalet i juni Utbygginga er planlagt delt opp i fleire entreprisar der den største har eit nybyggareal på ca m2. Dei andre entreprisane er knytt til mindre bygg på skulegarden. Byggearbeida vil starte opp i 2014 og verte avslutta mot slutten av Den gamle idrettshallen vert riven i samband med byggearbeida. Det er difor lagt til grunn at den nye idrettshallen skal stå klar til sommaren Før oppstart av byggearbeida vil forprosjekt knytt til dei ulike entreprisane verte lagt fram for fylkestinget. Førebels kostnadsoverslag er på 430 mill. kr. Det er tidlegare budsjettert med 18 mill. kr. Vidare er det ført opp 55 mill. kr i 2014, 120 mill. kr i 2015, 137 mill. kr i 2016 og 100 mill. kr i Det er rekna med at noko av investeringskostnadene til nye skulebygg på Voss skal finansierast av sal av skulebygningar som ikkje lenger skal brukast. Fylkesrådmannen kjem attende til dette når salsprosessen er nærare avklara. Nye Åsane videregående skole I skulebruksplanen er det vedteke at Åsane videregående skole, Lønborg videregående skole og U. Pihl videregående skole skal samlokaliserast på tomtene fylkeskommunen eig i Åsane senter. Åsane videregående skole held i dag til i leigde lokale fordelt på 3 bygningar der nokre er i særs dårleg stand. Det vidare planleggingsarbeidet vil avklare korleis bygget til noverande U. Pihl videregående skole kan nyttast i den nye skulen. Reguleringsplanane for Åsane senter vart vedtekne i 2012, og partane i planane har inngått utbyggingsavtale med Bergen kommune om offentlege vegar i området. Ein separat utbyggingsavtale for Åsane Sentrum der skuletomta inngår, er utsett då den største utbyggaren vurderer endringar i planen. Fylkesrådmannen er enno ikkje kjent med om utsetjinga vil forseinka framdrifta. Så langt tek ein sikte på byggestart i 2015 og sluttføring i Førebels kostnadsoverslag er på 500 mill. kr. I justert budsjett for 2013 er det sett av 1 mill. kr. Forslaget til løyving vidare framover er 5 mill. kr i 2014, 30 mill. kr i 2015, 240 mill. kr i 2016 og 214 mill. kr i Bergen Katedralskole tilbygg I skulebruksplanen er det vedteke å auke elevtalet på utdanningsprogram for studiespesialisering ved Bergen Katedralskole. Dette er mogleg når avdeling for vaksenopplæring flytter til dei ledige lokala i Bergen Handelsgymnas som flytter til Amalie

40 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 39 Skram videregående skole i Det er no starta eit arbeid for å vurdere romsituasjonen ved skulen når elevtalet aukar. Samstundes må ein finne plass til permanente lærararbeidsplassar som no held til i mellombelse brakker på skuleplassen. Universell utforming av skuleanlegget blir også ein del av prosjektet. Det skal utarbeidast forprosjekt for å kome fram til endeleg tids- og kostnadsramme for prosjektet. Førebels er det avsett 20 mill. kr i 2014 og 20 mill. kr i Bergen Handelsgymnas rehabilitering Drifta ved Bergen Handelsgymas vert frå 2014 del av Amalie Skram videregående skole. I skulebruksplanen er det vedteke at lokala skal nyttast av avdeling for vaksenopplæring ved Bergen Katedralskole. Før vaksenopplæringa flytter inn foreslår fylkesrådmannen å rehabilitere bygningen samstundes som ein legg til rette for universell utforming. Førebels er det avsett 5 mill. kr i 2014 og 5 mill. kr i Bergen tekniske fagskole oppgradering Haugeveien Den gamle avdelinga til Bergen maritime videregående skole i Haugeveien 28, tidlegare Sjømannskolen, vart i avtaler frå 1988 og 1990 overført til staten for bruk som høgskule. I avtalen frå 1988 står det at eigedomen skal tilbakeførast fritt til Hordaland fylkeskommune når staten ikkje lenger nyttar eigedomen til høgskuleføremål. Når den nye Høgskolen i Bergen står ferdig i 2014, blir lokala ledige, og fylkeskommunen planlegg å nytte Haugeveien 28 til skulebygg for Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole som etter vedtak i skulebruksplanen vert slått saman til ein fagskule. Ei førebels kartlegging av areala viser at det vert trong for ombygging og rehablitering før fagskulen kan flytte inn i lokala. Lokala som fagskulen i dag nyttar i Strandgaten 196 vert då ledige. Førebels er det avsett 25 mill. kr i 2014 og 25 mill. kr i Hjeltnes vidaregåande skule drivhus planteskule Drivhusa på Hjeltnes er i dårleg stand og må fornyast. Produksjonen av potteplantar for engrosalg er avslutta, og dette drivhuset vert derfor ikkje bygd opp att. Det nye drivhuset vil romme planteproduksjon og hagesenter for anleggsgartnarutdanninga. Fylkesrådmannen foreslår i budsjettet å setja av 20 mill. kr. i 2014 basert på kalkyle. Askøy videregående skole På Askøy er det venta stor auke i elevtalet, og det er difor trong for større skuleareal. Askøy kommune har starta arbeid med ein reguleringsplan for området der plassering av eit tilbygg til skulen vert utgreidd. Til oppstart av planlegging fører fylkesrådmannen i samsvar med opplegget i skulebruksplanen opp 5 mill. kr i 2017.

41 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 40 Tannhelse Utstyr tannhelsetenesta For 2014 og kvart år i økonomiplanperioden fører fylkesrådmannen opp 5,0 mill. kr til utstyr i tannhelsetenesta. Opprusting av tannklinikkar Nybygg Kleppestø tannklinikk Tannhelsetenesta har to tannklinikkar på Askøy: Kleppestø tannklinikk og Florvåg tannklinikk. Florvåg tannklinikk ligg i Florvåg senter i eit areal eigd av Hordaland fylkeskommune. Kleppestø tannklinikk ligg i eit eige bygg som og er eigd av Hordaland fylkeskommune. Det er 7-8 minuttar å køyre mellom dei to klinikkane. Kleppestø tannklinikk ligg i eit bygg lite eigna for tannklinikk. Det har vore fleire tilfelle av lekkasje, og det er påvist fuktskader og soppvekst i bygget. Tannklinikken måtte stengjast i 2-3 månader under renovering av bygget. Arbeidstilsynet har gjeve pålegg om å utarbeida ein handlingsplan for oppfølging av dei tilsette på Kleppestø tannklinikk i samarbeid med HMT-tenesta. Det er konkrete planar om å samlokalisera Kleppestø tannklinikk og Florvåg tannklinikk i eit nybygg på Kleppestø senter. Nye Kleppestø tannklinikk vil ha 10 behandlingsrom. Investeringa i ny tannklinikk på Kleppestø er kostnadsrekna til 15 mill. kr, og fylkesrådmannen budsjetterer med denne summen i Flytting av Tannlegevakten i Bergen Hordaland fylkeskommune har ansvar for at tannhelsetenester i rimelig grad er tilgjengeleg for alle som bur eller oppheld seg i fylket. Dette gjelde og for akuttilbod. Tannlegevakten i Bergen gir akutt tannhelsehjelp til dei som bur i Bergen m/omland. Tannlegevakten er open alle dagar i året. Tannlegevakten i Bergen er samlokalisert med Legevakten i Bergen, og er sentralt plassert i Vestre Strømkai 19. Ei slik samlokalisering gir store fordelar både fagleg og for brukarane. Både Legevakten og Tannlegevakten er varsla om at dei må flytta ut av noverande lokale seinast 1. mars Det er dialog mellom Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune om ei fortsatt samlokalisering av dei to tenestene. Flytting og etablering av ny Tannlegevakt i Bergen er kostnadsrekna til 10 mill. kr, og fylkesrådmannen fører opp denne summen i 2014-budsjettet. I åra etter 2014 fører fylkesrådmannen opp 15 mill. kr årleg til opprusting av tannklinikkar. Regional utvikling Næringsføremål Fylkesrådmannen foreslår å setja av 1 mill. kr kvart år i økonomiplanperioden til oppfølging av fylkeskommunen si regionale rolle. Fylkeskommunen kan t.d. gå inn i selskap innanfor innovasjon og nyskaping eller selskap med regional utvikling som fokus. Fylkesrådmannen legg til grunn at fylkesutvalet fordeler budsjettsummen i eigne saker i samsvar med delegasjonsreglementet. Samferdsel Fylkesrådmannen budsjetter med mill. kr i samferdselsinvesteringar i 2014 fordelt med mill. kr til bybaneutbygginga og vognkjøp, 1 868,5 mill. kr til veginvesteringar og 54,5 mill. kr til andre tiltak innanfor samferdselssektoren. Dei neste åra i økonomiplanperioden budsjetterer fylkesrådmannen samla med mill. kr i 2015, mill. kr i 2016 og 937 mill. kr i Nedgangen har samanheng med ferdigstillinga av bybanen fram til Flesland i Fylkeskommunen sine samla investeringsutgifter i samferdselsektoren er høge, men det er viktig å vera merksam på at dette er bruttoløyvingar, slik at ein også har med den delen som er finansiert med bompengar, kompensasjonsmidlar, statstilskot og tilskot og forskotteringar frå kommunar og private. Fylkestinget Fylkestinget løyvde 188 mill. kr meir til fylkesvegar i 2014 og 59 mill. kr meir i Totalt vert det då lagt opp til investeringar på mill. innanfor samferdsel i 2014 og dei neste åra med mill. kr i 2015, mill. kr i 2016 og 873 mill. kr i Billetteringssystem I samband med at billetteringsprosjektet vart avslutta vart det inngått ein avtale med leverandøren av systemet at det skal haldast tilbake 10 mill. kr av den avtala kontraktsummen for utbetaling i 2013, 2014 og Det er sett som vilkår for utbetalinga at visse kvalitetsstandardar vert haldne. Det vart difor sett av 4 mill. kr i 2013, og for 2014 fører fylkesrådmannen opp same sum. For 2015 er dei siste 2 mill. kr tekne med. Billetteringsutstyret må fornyast kontinuerleg, og det vert sett av 4 mill. kr årleg til dette i økonomiplanperioden. Samla foreslår fylkesrådmannen dermed 8 mill. kr til billetteringssystemet i Ruteinformasjonssystem Arbeidet med ruteinformasjonssystem sanntidssystem og digital visning er organisert som eit pro-

42 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 41 sjekt i regi av samferdselsavdelinga. I 2012 vart det inngått kontrakt med leverandør av sanntidssystem og leverandør av Digitalt informasjonspubliseringssystem (DS). I 2013 er systema for sanntid og digital informasjonspublisering tekne i bruk i dei fyrste områda, og det er planlagt full utrulling i løpet av 2013/14. Systema for mobil- og websystem er planlagt lansert i løpet av I økonomiplanen for perioden er det sett av 95 mill. kr til prosjektet. Faktisk forbruk for perioden er 30,4 mill. kr og prognose for er i samsvar med overslaga i økonomiplanen på totalt 95,0 mill. kr. For 2014 fører fylkesrådmannen opp 25 mill. kr. Automatisk passasjerteljing Skyss sine passasjertal baserer seg i dag på ein kombinasjon av billettdata frå Atries og manuelle teljingar. Nye salskanalar fører til at det er trong for betre verktøy knytt til utarbeiding av passasjerstatistikk. For 2014 er det budsjettert med 5 mill. kr til automatisk passasjerteljing, og same sum 5 mill. kr i Trafikantinformasjonssystem Å betre og forenkle trafikantinformasjon i Hordaland er eit omfattande prosjekt som vil gå over fleire år. Prioriterte investeringstiltak dei komande åra er informasjonssøyler, digital skilting, orienteringsdesign i Bergen sent-rum, nye linje- og områdekart og å vidareutvikle reiseplanleggaren på web og app. For 2014 er det budsjettert med 6,5 mill kr til dette tiltaket og 10 mill. kr i Biogasshybridbussar - test og utvikling Fylkesutvalet vedtok i møte å stilla til rådvelde inntil 10 mill. kr som Hordaland fylkeskommune sin eigendel til test og utvikling av teknologi for biogasshybridbussar i Bergen i samband med søknader til EU og Transnova. Å få testa ut teknologi for gasshybridbussar i Bergen vil vera eit viktig element i utviklinga av eit framtidsretta og miljøvennleg kollektivtilbod. Ei eventuell støtte frå EU og Transnova vil i hovudsak gå til å investere i nye bussar som nyttar gasshybridteknologi. Det er ei målsetting å få testa ut minimum to bussar med denne teknologien på ei av stamlinjene i Bergen. Det er fleire potensielle leverandørar som kan levera bussar med den aktuelle teknologien. Analyser viser at den aktuelle teknologien kan føre til at energibruk og utsleppa blir redusert med rundt 30 % sett i høve til dei gassbussane som er i trafikk i Bergen i dag. Det vert budsjettert med 10 mill. kr i 2014 til dette tiltaket. Bybanen i Bergen Vognmateriell Til no er det til saman levert og bestilt 20 bybanevogner med 32 m lengde. Desse vil dekka behovet for drift til Lagunen. Når Bybanen vert forlenga til Flesland, er det behov for større vognpark med meir kapasitet. Kapasitetsbehovet vert løyst med fleire vogner og med forlenging av eksisteranse vogner frå 32 m lengde til 42 m. Fylkestinget vedtok i møte å investera i 8 nye vogner a 42 m og forlenga 20 vogner frå 32 m til 42 m. Det vart samstundes vedteke å løyva inntil 127,5 mill. kr til førehandsbetaling ved kontraktsinngåinga. Samla investering og oppgradering til 28 vogner a 42 m vil gje ein kostnad på 425 mill. kr. Avtalen inneber at fylkeskommunen skal betala 30% av kontraktssummen ved kontraktsinngåinga. I 2013 er det betalt 120 mill. kr og det står då att å betala 305 mill. kr i åra fram til Det vert budsjettert med 74 mill. kr i 2014, 10 mill. kr i 2015, 137 mill. kr i 2016, 49 mill. kr i 2017 og 35 mill. kr i 2018.

43 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 42 Tabellen nedanfor gjev oversyn over investeringar til fylkesvegar og Bybanen i perioden Heile tusen kr i løpande prisar Budsjett 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Bergensprogrammet: Bybanen. Byggjesteg Bybanen. Byggjesteg Sum bybanen Ringveg vest. Byggjesteg Åsamyrvegen Programområde Prosjekt utanom Bergensprogrammet: Fv 546 Austevollbrua, ferjetilskot Fv 567 Hauge Lonevåg Fv 107 Jondalstunnelen Fv 7/fv 49 Kvammapakken Fv 541/542 Bømlopakken Fv 48 Tunnel bak Tysse Fv 209 Storskaret Arefjord, Fjell Fv 158 Grindavoll Lepsøy, Os Fv 310 Bordalsvegen Fv 122 Venjaneset Strandvik Haugalandspakken Fv 567 Hosanger sentrum Fv 57 Konglevoll Fv 49 Uggdal Uggdalseid Fv 545 Stord vestside Askøypakken Fv 223 Mjølkeviksvarden - Skansen Kollektivterminal Voss Undergang Ringheimsvegen, Voss Programområde utanom Bergen Standardhevingstiltak Rassikringstiltak Fv 344 Trefallstrand/Oddaneset, Vaksdal Fv 7 Haukanesberget, Granvin Fv 7 Lussandberget, Granvin Diverse tiltak Rebudsjettering Budsjettpost for rebudsjettering Forskot: Rv 555 Kollektivfelt Drotningsvik, forskot Refusjonar Fylkesvegprosjekt Sum fylkesvegprosjekt Sum bybanen og fylkesvegprosjekt

44 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 43 Bergensprogrammet Bybanen, byggjesteg 2 Anleggsarbeidet starta på nyåret 2011, og strekninga Nesttun Lagunen vart opna for ordinær trafikk Det er ført opp eit restbeløp på 25 mill. kr i 2014 til sluttoppgjer for tekniske fag, samt noko til mindre tilleggsarbeid. Bybanen, byggjesteg 3 Strekninga Lagunen Flesland er omlag 7 km lang og delt i 4 grunnentreprisar. I tillegg kjem arbeidet med bygging av nytt verkstad/depot på Kokstadflaten. Dei 3 første grunnentreprisane for trase samt grunnarbeidet på verkstad/depottomta starta i august 2013, den siste grunnentreprisen har planlagt start i november Byggestart på verkstad/depot er planlagt til årsskiftet 2013/14 og dei banetekniske entreprisene vil starte utover 2014 etter kvart som grunnarbeida på delar av strekninga vert ferdig. Kva tid haldeplassen på Flesland vert ferdig, er avhengig av framdrifta på Avinor sitt nye terminalbygg, sidan haldeplassen er tett integrert i dette prosjektet. Pr. i dag er det planlagt med at opning av begge desse prosjekta skal skje på same tid, sommaren Totalbudsjettet for byggjesteg 3 er på mill. kr. Unytta midlar frå byggjesteg 2 kan vidare nyttast til byggjesteg 3 slik at samla utbyggingsbudsjett er på mill kr. For 2014 budsjetterer fylkesrådmannen i løpande prisar med mill. kr, for 2015 er det sett av mill. kr og sluttløyving i 2016 på 332 mill. kr. Fornying av bybanen Direktøren i Bybanen AS tek i eit notat til styret i selskapet opp spørsmålet om korleis fornyingsbehovet for banen på grunn av slitasje eller teknisk utvikling skal handterast. Direktøren drøftar i notatet at ein i dag dekker kostnader i driftstilskotet til selskapet som meir naturleg hadde høyrt heime i fylkeskommunen sitt investeringsbudsjett. Det vert peika på at vedlikehaldskostnadene etter kvart vil auka på og direktøren meiner det bør setjast av ein årleg sum i vedlikehaldsmidlar i investeringsbudsjettet. Eit alternativ som det vert peika på, er å ta slike kostnader med i den vidare bybaneutbygginga. Styret i Bybanen AS har slutta seg til synspunkta i notatet. Fylkesrådmannen har merka seg synspunkta frå direktøren i Bybanen AS og vil koma attende til dei i seinare økonomiplanar og i arbeidet med vidare utbygging av bybanen. Ringveg vest, byggjesteg 2 Arbeidet med byggjesteg 2 er godt i gang, og tunnelane er ferdig utsprengde. I 2014 vil ein halda fram med innreiingsarbeidet i tunnelane, 2- planskryss Liavatnet vert ferdig hausten 2014 og det vil vere høg aktivitet på dagarbeid. Prosjektet vil etter planen ferdigstillast hausten Førebels er det lagt opp til ein aktivitet som svarar til 375 mill. kr i Av dette vil dei fylkeskommunale midlane utgjera 127 mill. kr. For 2015 fører fylkesrådmannen førebels opp 116 mill. kr. til restløyving, men alle kostnader er ennå ikkje kjent. Det vert ein total gjennomgang av økonomien i prosjektet før utarbeiding og handsaming av 2015-budsjettet. Åsamyrveien Tiltaket er etablering av ny fire-felts fylkesveg frå Åsane senter til toplanskrysset på Nyborg ved Ikea. Strekninga på ca. 0,4 km vil få etablert fortau på begge sider av vegen. Fylkesrådmannen budsjetterer med 70 mill. kr i 2014 og 50 mill. kr i 2015 til dette tiltaket. Utbygginga vert refundert av private aktørar. Programområde Til programområda er det sett av 280,6 mill. kr i For 2015 fører fylkesrådmannen opp 254 mill. kr. I 2016 er det sett av 276 mill. kr og i 2017 er det ført opp 285 mill. kr. I 2014 er det budsjettert med 3,6 mill. kr meir til programområde enn det som ligg som utgangspunkt i handlingsprogrammet. Årsaka til dette er den endra budsjetteringsmåten for investeringar. I 2014 er 3,6 mill. kr. rebudsjettering av midlar som ikkje er nytta tidlegare år til vedtekne prosjekt. Slik sett er løyvinga til nye prosjekt 277 mill. kr i 2014 i samsvar med det som er ført opp i handlingsprogrammet/st.prp 143S ( ). Til fylkestinget i desember vil det liggja føre forslag til fordeling av midlane i programområda på aktuelle tiltak. Dette vert gjort for at vegvesenet så tidleg som råd skal få oversyn over kva tiltak som skal gjennomførast. Generelt I statsbudsjettet for 2013 vart meirverdisatsen for vegsektoren auka til 25%. Tidlegare var det gradert meirverdiavgift for ulike typar tiltak. Dette medførte auka bruttokostnader for vegvedlikehald og anlegg. Fylkesrådmannen fekk fullmakt til å fordela kostnadsauken i 2013 på dei ulike anlegga. Dette vart gjort i brev av 21.mars 2013 til Statens vegvesen. Dette er ein viktig grunn til at det er vanskeleg å samanlikna tidlegare kostnadsoverslag med nyare overslag der momssatsen er høgare. Utover dette viser det seg at fleire av dei strekningsvise prosjekta får auka kostnader samanlikna med tidlegare overslag. Dette er bakgrunnen for at fylkesrådmannen foreslår å utsetja nokre anlegg samanlikna med tidlegare opplegg. Dette gjeld særleg anlegga Storskaret Arefjordpollen og Grindavoll Lepsøy.

45 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 44 Prosjekt utanom Bergensprogrammet Fv 546 Austevollbrua. Innsparde ferjetilskot. I samband med Stortinget si handsaming av Stprp. nr. 30 ( ) vart det gjort vedtak om at prosjektet i ein femtenårsperiode skulle tilførast ein årleg sum på vel 9 mill. kr i innsparde ferjesubsidiar. Delar av tilskotet vert prisjustert med 2,5 % per år. For 2014 er tilskotet rekna til 9,79 mill. kr. Fv 567 Hauge Lonevåg (Osterøy kommune) Prosjektet opna i november I 2014 er det kontraktsfesta oppfølgingsanlegg som skal gjennomførast. Fylkesrådmannen set av 3,4 mill. kr til sluttfinansiering i Fv 107 Jondalstunnelen (Jondal og Kvinnherad kommunar) Prosjektet vart opna for trafikk 7. september Det kan framleis kome restkostnader for prosjektet i samband med sluttoppgjer og grunnerverv, og for 2014 budsjetterer fylkesrådmannen med 5 mill. kr til dette. Fv7/fv 49 Kvammapakken (Kvam herad) Kvammapakken er eit bompengeprosjekt for å utbetra og trafikksikra delar av vegnettet i Kvam herad. Samla kostnadsramme for Kvammapakken er sett til 440 mill kroner. Om lag 90 % av finansieringa er bompengar, og resterande 10 % er fylkeskommunale midlar. I 2014 er det budsjettert med eit samla forbruk på 100 mill. kr. Arbeidet i 2014 omfattar restkostnader for parsellen Norheimsund Vikøy på fv 49 og Nes Skipadalen på fv 7. Strekninga Nes-Norheimsund skal vere ferdig neste sommar. Ein kan og kome i gang med gang- og sykkelvegprosjektet på Kvamskogen i 2014 dersom ein løyser utfordringar med å skaffe steinmassar. Framdrifta for delprosjekta fv 7 Bosstippen og Skeianeset er avhengig av rassikringsprosjekta (Haukanesberget og Lussandberget) lenger inne i fjorden. Det er uråd å koordinere gjennomgangstrafikk over ei såpass lang strekning utan at det vert vanskelege tilstander for trafikantane. Fylkesrådmannen fører opp 57,3 mill. kr i 2015 til Kvammapakken. Fv 541/fv 542 Bømlopakken (Bømlo kommune) Bømlopakken er eit bompengeprosjekt for å utbetra og trafikksikra deler av vegnettet i Bømlo kommune. Bompengeinnkrevjinga starta då Trekantsambandet var nedbetalt våren Det er bomstasjon på fv 542 Spissøy og på ferja Langevåg- Buavåg. Innkrevjingsperioden er sett til 15 år. Samla kostnadar med Bømlopakken er budsjettert til mill kr. Det er budsjettert med 160,4 mill. kr i 2014, 68,7 mill. kr i 2015, 80,4 mill. kr i 2016 og 91,7 mill. kr i Fv 48 Tyssetunellen (Samnanger kommune) Føremålet med prosjektet er å avlasta Tysse sentrum for gjennomgangstrafikken, utbetra og trafikksikra vegen. I tillegg er det eit mål å utbetra tilhøva for gåande og syklande mellom den komande tunellen og Frølandsvatnet. Prosjektet vart endeleg godkjent i fylkestinget i mars 2012 med eit kostnadsoverslag på 430 mill kroner. Prosjektet vert finansiert av fylkesvegmidlar og forskottering lokalt på 100 mill. kr. I 2013 gjekk prosjektet raskare enn føresett. Det vart difor behov for ei tilleggsløyving på 115 mill. kr i Det har vist seg at steinmassane ikkje har god nok kvalitet til å leggje fundament for gang- og sykkelvegen mot Frølandsvatnet. Dette vil auke dei totale kostnadane med vel 50 mill. kr, då ein må ha tak i betre steinmassar og kunne lagre meir sand enn føresett. Det er behov for ei løyving på 230 mill. kr i 2014 og dei resterande 86 mill. kr i Dei totale kostnadane ser no ut til å verta: Forbruk kr Forbruk kr Forbruk kr Prognose kr Prognose kr Prognose kr Totalt: kr Fylkesrådmannen vil koma attende til dette prosjektet til fylkestinget i tertialrapporten etter 1. tertial Ein vil då ha sikrare haldepunkt om totalkostnadene samanlikna med fylkestinget sitt vedtak i mars Fv 209 Storskaret Arefjordpollen (Fjell kommune) Tiltaket omfattar bygging av ca. 1 km ny veg frå rv 555 ved Arefjorden til fv 209 ved Storskaret. Det er planlagt å byggje samanhengande gang- og sykkelveg. Førebels kostnadsoverslag er på ca. 135 mill. kr i 2012-kroner. Det vert brukt vel 7 mill. kr i 2013 til prosjektering og grunnerverv. På grunn av kostnadsauke på fleire andre fylkesvegprosjekt foreslår fylkesrådmannen å utsette dette prosjektet til og koordinere utbygginga med nytt Sotrasamband. I 2014 set ein difor av 2 mill. kr og 3 mill. kr i 2015 til å gjere ferdig prosjekteringa og vidareføre grunnerverv. I 2017 set fylkesrådmannen førebels av 31,7 mill. kr til oppstart av prosjektet med restfinansiering etter økonomiplanperioden. Fylkestinget Fylkestinget løyvde 115 mill. kr meir til Storeskaret Arefjord i 2014 og 37 mill. kr meir i Totalt er det då satt av 117 mill. kr i 2014 og 40 mill. kr i

46 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side Løyvinga i 2017 er tatt ut på grunn av at prosjektet skal gjennomførast tidlegare i økonomiplanperioden. Fv 158 Grindavoll Lepsøy (Os kommune) Tiltaket omfattar utbetring av eksisterande veg og bygging av gang- sykkelveg. Reguleringsplanen vert truleg godkjent tidleg i Strekninga er om lag 3,5 km lang og kan byggjast ut stegvis. Som følgje av kostnadsauke på ei rekkje prosjekt, foreslår fylkesrådmannen å utsetje Grindavoll Lepsøy til Fylkesrådmannen set av 2 mill. kr til prosjektering og grunnerverv i 2014 og 3 mill. kr i I 2017 set fylkesrådmannen av 31,7 mill. kr til oppstart av prosjektet med restfinansiering etter økonomiplanperioden. Fylkestinget Fylkestinget løyvde 44 mill.kr meir til Grindavoll Lepøy i 2014 og 22 mill. kr meir i Totalt er det då satt av 46 mill. kr i 2014 og 25 mill. kr i Løyvinga i 2017 er tatt ut på grunn av at prosjektet skal gjennomførast tidlegare i økonomiplanperioden. Fv 310 Bordalsvegen (Voss kommune) Det er knytt to prosjekt (øvre og nedre del) til denne vegen der Voss kommune er byggherre. Øvre del Voss kommune har ikkje kome skikkeleg i gang med prosjektet. Det vert nytta vel 1 mill. kr i 2013, og fylkes-rådmannen fører opp 6,4 mill. kr i Nedre del I fylkestingsak 12/12 fekk Voss kommune godkjent ei forskotering på 7,75 mill. kr og høve til å gje eit tilskot på 7,75 mill. kr til utbetring av vegen og etablering av fortau i nedre del av Bordalsvegen i samband med eit rekkjefølgjekrav for utbygging av eit bustadfelt. Sidan Voss kommune er byggherre og skal gjennomføre prosjektet i eigen regi, vert det ikkje ført opp midlar i fylkesbudsjettet. Det vert likevel registrert at Voss kommune skal ha refundert forskotet på 7,75 mill. kr på eit seinare tidspunkt. Fv 122 Venjaneset Strandvik (Fusa kommune) Tiltaket gjeld utbetring av eksisterande veg med etablering av ny gang- og sykkelveg. Parsellen er meter lang og er siste del av opprustinga av strekninga Venjaneset Strandvik. Dette vil gje god standard på heile strekninga Venjaneset Strandvik på vel 11 km. Kostnadsoverslag for prosjektet er no 66 mill. kr. Det vert brukt 3,5 mill. kr av forskoteringane i 2013 til prosjektering. Fylkesrådmannen budsjetterer med 25 mill. kr i Restkostnadane på 37,5 mill. kr fører fylkesrådmannen opp i Fylkestinget godkjente i 2007 ei forskotering frå Fusa kommune, Fusa kraftlag og Frank Mohn Fusa AS på 15 mill. kr til dette prosjektet. Hauglandspakken Sveio Buavåg (Sveio kommune) Utbetring av fv 6 Sveio-Buavåg er ein del av Hauglandspakken. Tiltaket inneber utbetring av vegstrekning mellom Sveio og Buavåg. Sveio kommune har stått for utarbeiding av reguleringsplan for prosjektet. Kostnadsoverslaget er no 29 mill. kr totalt der ein stor del er finansiert med bompengar. På grunn av at det har teke tid å få fram godkjent reguleringsplan, er ikkje prosjektet starta i For 2014 budsjetterer fylkesrådmannen med 15,5 mill. kr. I 2015 set fylkesrådmannen av dei resterande 13,5 mill. kr til prosjektet. Fv 567 Hosanger sentrum (Osterøy kommune) Føremålet med prosjektet er å avlaste Hosanger sentrum for gjennomgangstrafikk og utbetra/ trafikksikra vegen. Kostnadsoverslaget er no 45,3 mill. kr. Det vert brukt ca. 5 mill. kr i Fylkesrådmannen set av 30 mill. kr i 2014 til tiltaket og dei resterande 10,3 mill. kr i Fylkesrådmannen har lagt til grunn at 1 mill. kr blir finansiert av tilskot frå det lokale næringslivet. Fv 57 Konglevoll (Lindås kommune) Tiltaket gjeld etablering av om lag 500 meter lang gang- og sykkelveg, kryssutbetring på fv 57, etablering av busslommer og undergang med kopling til kommunal veg. Prosjektet starta opp hausten 2012 og fylkesrådmannen fører opp 6 mill. kr i 2014 til sluttløyving. Fv 49 Uggdal Uggdalseidet (Tysnes kommune) Tiltaket gjeld bygging av ny gang- og sykkelveg på ei strekning på til saman 2 km. Samstundes vil det verte gjort nokre utbetringar på vegen. Kostnadsoverslaget for dette prosjektet er no 34 mill. kr. Det vert brukt 3,5 mill. kr i Fylkesrådmannen set av 24 mill. kr til tiltaket i 2014 og dei resterande 6,5 mill. kr i Fv 545 Stord vestside (Stord og Fitjar kommunar) Stortinget godkjende i september 2012 St. prp 149 S ( ) Finansiering av fv 545 i Fitjar og Stord kommunar i Hordaland. Strekninga Fitjar sentrum Rimbareid vart utbetra med forskotering og fylkeskommunal løyving. Tre prosjekt til skal betre forholda på denne viktige omkøyringsvegen for E39. Dette er gang- og sykkelveg på strekninga Rimbareid Vik, ny bru i Sagvåg og utbetring av veg på kommunegrensa. Kostnadsoverslaget for desse prosjekta i pakken er

47 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 46 på til saman 105,5 mill. kr. Dei tilgjengelege midlane er dermed ikkje tilstrekkelege til å dekkje dette behovet. Kommunane Stord og Fitjar arbeider difor med ein bompengesøknad om å forlengje innkrevjingstida på ferja Halhjem Sandvikvåg med to nye år. Fylkesrådmannen budsjetterer med 23,3 mill. kr i 2014 og 24,1 mill. kr i 2015 finansiert med bompengar og momskompensasjon. Askøypakken (Askøy kommune) Askøy kommune har fått godkjent søknadar om å forskottere fleire prosjekt. Dette gjeld fv 563 Bakarvågflaten, og fv 562 Fromreide Kjerrgarden. For 2014 fører fylkesrådmannen opp 85 mill. kr til desse prosjekta finansiert med forskotteringsmidlar. Askøy kommune er byggherre og er ansvarleg for eventuelle meirkostnadar. Fylkestinget har vedteke at den fylkeskommunale delen av Askøypakken skal utgjere 200 mill. kr. I tillegg kjem etter opplegget mill. kr i bompengar. I Handlingsprogrammet er det føresett oppstart i 2014, men saka er framleis til behandling i Stortinget. Fylkesrådmannen legg til grunn oppstart i 2015 og set av 114,6 mill. kr. Same sum vert sett av i 2016, og for 2017 fører fylkesrådmannen opp 97,4 mill. kr. Fv 223 Mjølkeviksvarden Skansen (Askøy kommune) Askøy kommune har fått løyve til å forskottera inntil 2,9 mill. kr til bygging av gang- og sykkelveg langs fv 223 frå Mjølkeviksvarden til Skansen (Herdla bru) og denne summen er ført opp i Fv 315 Undergang Ringheimsvegen (Voss kommune) Prosjektet inneber å byggje ein undergang under jernbana på Ringheimsvegen. Dette vil betre framkome og gjere det meir trafikksikkert for gåande og syklande i sentrum. Nytt kostnadsoverslag for prosjektet viser auke på over 10 mill. kr til 17 mill. kr, og fylkesrådmannen foreslår med bakgrunn i dette å utsetja dette prosjektet til Fylkestinget Fylkestinget løyvde 17 mill. kr til prosjektet i Kollektivterminal Voss Det har vore ei planleggingsgruppe med m.a Jernbaneverket, Rom Eigedom, Voss kommune, private og Statens vegvesen som har arbeidd fram planar for stasjonsområdet på Voss. Det er ein godkjent reguleringsplan for ein kollektivterminal for bussar knytta opp mot jernbanen. Førebels overslag for tiltaket tyder på kostander i storleiken mill.kr. Det er lagt opp til at kostnadsdeling 50/50 mellom riksvegar(stat) og fylkeskommunen. Det er foreslått ei løyving på til saman 16 mill. kr i Handlingsprogram til NTP i 2017 og Fylkesrådmannen fører opp 1 mill. kr i 2017 til planlegging og prosjektering, og resten vil verta foreslått i neste økonomiplanperiode. Standardhevingstiltak I Nasjonal transportplan er det satt opp 10 mrd. kr i planperioden til fornying og opprusting av fylkesvegane. I kommuneproposisjonen legg regjeringa legg opp til at ½ mrd. kr blir satt av til denne opptrappinga i Kor stor del av dei ekstra vegmidlane som Hordaland fylkeskommune får, vert nærare avklart i statsbudsjettet, men fylkesrådmannen har tatt høgde for at vi får om lag 50 mill. kr. Fylkesrådmannen foreslår å bruke disse midlane som ein del av finansieringa av budsjettposten for standardhevingstiltak (overføring av driftsmidlar til investering). Bakgrunnen for denne posten er det store behovet for midlar til tyngre vedlikehald av vegnettet, slik at forfallet kan stoppa opp. Det er lagt til grunn ei opptrapping av løyvingane på denne budsjettposten i økonomiplanperioden; 58 mill. kr i 2014, 81 mill. kr i 2015, 104 mill. kr i 2016 og 145 mill. kr i Fylkestinget Fylkestinget auka løyvinga til standardhevingstiltak frå 58 mill. kr i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag i oktober til 70 mill. kr. Rassikringstiltak på fylkesvegar Fv 344 Trefallsstrand/Oddaneset (Vaksdal kommune) Det er venta eit mindreforbruk i 2013 på grunn av at ein kjem seinare i gang som følgje av geologiske utfordringar og at erverv av grunn ikkje er fullført. Mesteparten av midlane må rebudsjetterast i 2014, og fylkesrådmannen fører opp 34,5 mill. kr. Fv 7 Haukanesberget (Granvin herad) Planlagt rassikringstiltak er tunnel og ny veg. Prosjektet er kostnadsrekna til 229 mill. kr totalt. Fylkesrådmannen fører opp 87 mill. kr i Resten vert løyvd i 2015 og utgjer 142 mill. kr. Fv 7 Lussandberget (Granvin herad) Planarbeidet som pågår inneber ein tunnelløysing for å rassikre strekninga. Det er lagt til grunn ein kostnad på vel 200 mill. kr. Fylkesrådmannen set i 2014 av 68,7 mill. kr. Resten av behovet set fylkesrådmannen av med 100 mill. kr i 2015 og 31,3 mill. kr i Revidert budsjett For nokre av fylkesvegprosjekta og i rassikringsprosjekta, er det uvisse rundt framdrift og korleis kostandane vil fordele seg i økonomiplanperioden. Fylkesrådmannen vil kome attende til dette når kostandar og framdrift er nærare avklara.

48 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 47 Budsjettpost for rebudsjettering I tertialrapport pr. 31. aug, (sak til fylkestinget ) vert det fremja forslag om at fylkesrådmannen får følgjande fullmakter til å gjere justeringar på vegbudsjettet: Fylkesrådmannen får fullmakt til å omdisponera mellom prosjekt innanfor dei enkelte programområda slik dei går fram av plan- og byggeprogrammet. Fylkesrådmannen får fullmakt til å disponera avsett sum til rebudsjettering på investeringsbudsjettet for fylkesvegane Fylkesrådmannen fører i budsjettet for 2014 opp 10 mill. kr på budsjettpost for rebudsjettering, men vil vurdera storleiken på denne summen i planperioden etter kvart som ein vinn røynsle. Denne summen skal nyttast for å avslutta prosjekt med meirforbruk i dei tilfelle der salderingsordninga innanfor programområda ikkje er tilstrekkeleg, og ved avslutting av prosjekt utanom programområda. For veginvesteringane gjer den store mengda prosjekt behovet for budsjettendringar omfattande. I Hordaland er det om lag 310 store og små investeringsprosjekt på fylkesvegane. Det har vist seg at framdrifta for prosjekta i ein del tilfelle ikkje samsvarar med planane. Dette kan skuldast reguleringsmessige tilhøve, problem med grunnerverv og endringar elles som kjem fram i detaljplanlegginga. Siktemålet med å sette av ein pott til rebudsjettering er å unngå at fylkestinget må ta stilling til ei rekkje budsjettendringar av mindre prosjekt. Fylkesrådmannen understrekar at fylkestinget skal få informasjon om større prosjekt gjennom tertialrapportar på vanleg måte. Belønningstilskot Avtale mellom Samferdselsdepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune om belønningstilskot til betre kollektivtransport og mindre bilbruk for perioden vart inngått i juni Tildelinga er på totalt 550 mill. kroner, med følgjande årlege summar: 2011: 70 mill. kroner 2012: 150 mill. kroner 2013: 168 mill. kroner 2014: 162 mill. kroner I budsjettet for 2014 legg fylkesrådmannen til grunn ei fordeling av belønningsmidlar som vist i tabellen. Fordelinga er i samsvar med føresetnadene i avtalen. Tiltak Merknad Vidareføring og utvikling av taksttiltak og nye rutetilbod Tal i heile mill. kr Fylkeskommunen sitt driftsbudsjett Framkomsttiltak for buss Bergensprogrammet, årleg byggeprogram Informasjon og marknadsføring Fylkeskommunen sitt driftsbudsjett Sykkeltiltak Bergensprogrammet, årleg byggeprogram Fortetting og konsentrert byutvikling langs bybanetraseen Planarbeid Bergen kommune Bybanen byggetrinn Til prosjektering/grunnerverv vert sett av på fond til prosjektet er klart til realisering

49 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 48 Finansiering Prosjekt med bompengefinansiering i budsjettet er desse (tal i heile mill. kr) : Prosjekt finansiert med bompengar i 2014 Sum bompengar Bybanen. Byggjesteg 2 25,0 Bybanen. Byggjesteg ,0 Ringvei vest. Byggjesteg 2 248,0 Sekkepostar Bergensprogrammet 31,0 Kvammapakken 77,3 Bømlopakken 127,0 Haugalandspakken 12,0 Stord vestside 20,0 Sum bompengar 1 995,3 Andre eksterne finansieringsformer er forskotteringar frå kommunar, tilskot frå stat og kommunar, og bruk av fylkeskommunale kompensasjonsmidlar. Til saman utgjer desse andre eksterne finansieringskjeldene 462,8 mill. kr i Samla finansieringsinntekter frå eksterne kjelder er dermed 2 458,1 mill. kr. Eigne midlar medrekna fylkeskommunale lån utgjer 940,4 mill. kr i Samla investeringsutgifter til fylkesvegar og Bybanen er dermed på 3 398,50 mill. kr i forslaget for Tabellen nedanfor gjev oversyn over dei ulike finansieringsformene fordelt på prosjekt. Fylkestinget Fylkestinget auka investeringane innanfor samferdsel med 188 mill. kr i Eigne midlar medrekna fylkeskommunale lån utgjer etter dette 1 128,4 mill. kr mill. kr i Samla investeringsutgifter til fylkesvegar og Bybanen blir på 3 586,5 mill. kr i forslaget for 2014.

50 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 49 Investeringsinntekter Bompengar: Bybanen. Byggjesteg Heile tusen kr i løpande prisar Budsjett 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Bybanen. Byggjesteg Ringvei vest. Byggjesteg Programområde Bergensprogrammet Kvammapakken Bømlopakken Haugalandspakken Stord vestside Askøypakken Sum bompengar Forskottering kommunar/private: Venjaneset Strandvik Åsamyrvegen Askøypakken Mjølkeviksvarden - Skansen Sum forskottering kommunar Tilskot: Bømlopakken (tilskot frå kommunen) Hosanger sentrum Åsamyrveien (tilskot frå eksterne) Sum tilskot Statstilskot, rassikring: Trefallstrand/Oddaneset Haukanesberget Lussandberget Mindre rassikringstiltak Sum statstilskot, rassikring Statstilskot, belønningstilskot: Til programområde Bybanen. Byggjesteg Sum statstilskot, belønningstilskot Sum investeringsinntekter Netto investeringsutgifter (eigne midlar) Brutto investeringar fylkesvegar/bybanen

51 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 50 Refusjonar Tabellen nedanfor viser fylkesrådmannen sitt forslag til refusjon av forskotteringar i komande periode. I 2014 og 2015 er det lagt opp til refusjonar på 50 mill. kr for kvart av åra. For 2016 er det ført opp 75 mill. kr og i mill. kr. Tal i heile tusen Forskottert av Askøy Veg nr. Prosjekt Vedtekne forskot pr Sum rest å ref. pr Askøy kommune 562 Juvikflaten II Askøy kommune 562 Haugland, Fauskanger, Juvik Ref Ref Ref Ref Ref. etter Askøy kommune 562 Fauskanger Askøy kommune 562 Strusshamnkrysset Block Watne AS 212 Follese skole, trafikksikring Askøy kommune 212 Hetlevik Askøy kommune 563 Bakarvågflaten Askøy kommune 213 Skansen (Kleppe) Askøy kommune Askøy kommune Austevoll Austevoll kommune Austrheim 562 Fromreide- Kjerrgarden 223 Mjøkeviksvarden- Skansen (Herdla bru) 546 Ny veg på Hundvåkøy Austrheim kommune 565 Årås - Heiane Austrheim kommune 565 Veg til Vardetangen Bergen Bergen kommune 188 Sædalsvegen Walde utbygging AS 197 Håkonshellavegen Coop Åsane Eiendom AS Bømlo 4-feltsveg Åsamyrane- Nyborgkrysset Bømlo kommune 14 Stavland Bømlo kommune 18 Laurhammarkjosen - Urangsvåg Etne Etne kommune 34 Skånevik kai - Idrettsanlegget Fitjar Midtfjellet Vindkraft AS 545 Rimbareid - Fitjar sentrum Fjell Fjell kommune 555 Fjell Gard Fjell kommune 555 Fjell sentrum - Skreiabrekko Fjell kommune 559 Fjell - Ulveset Fjell kommune 561 Kryss Fjæreidevegen Fjell kommune 209 Foldnes - Våge

52 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 51 Forskottert av Fusa Fusa kommune/ Fusa kraft m.fl. Fusa kommune/ Fusa kraftlag Fusa kommune/ F Mohn Fusa Fusa kommune/ F Mohn Fusa Frank Mohn Fusa AS Fusa Kraftlag/ F Mohn Fusa AS Fusa Kraftlag m. fl. Veg nr. Prosjekt Vedtekne forskot pr Sum rest å ref. pr Ref Ref Ref Ref Ref. etter Fusa - Strandvik I Fusa - Strandvik II Fusa - Strandvik III Holmefjord - Holsund 552 Gang-/sykkelveg Venjaneset Moshovdatunnelen Fusa - Kryss veg Skjørsand kai Fusa Kraftlag m. fl. 122 Skjørsand - Skåte Kvinnherad Kvinnherad kommune 48 G&s-veg Sandvoll Kvinnherad kommune 48 Erslandsmarka Kvinnherad kommune 551 Austrepollen - Løfallstrand Fusa Kraft,Fusa k, Frank Mohn Fusa Kvinnherad kommune m.fl. Lindås Lindås kommune Lindås kom./ Lindås tomtes. Lindås kom. og 28 verksemder Meland 551 Austrepollen - Løfallstrand Tofte - Ranavik Alvermarka sør/ikenberg Meland kommune 564 Fløksand - Orrhøyen Isdalstø - Alver Espeland-Herland Frank Mohn AS 564 Dalstø - Mjåtveit Modalen Modalen/Voss/ Vaksdal/BKK Modalen/Voss/ Vaksdal/BKK Odda 313/ / 344 FV 313 OG FV 344 FV 313 OG FV II Odda kommune 550 Opheimsgata Os Os kommune 158 Bedehuset - Særvoldsv. Os kommune 158 Bedehuset - Særvoldsv.II Os kommune 161 Kalvatræ Os kommune 160 Ulven Leir-Hjorthaug, g&s/opprust

53 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 52 Forskottert av Radøy Veg nr. Prosjekt Vedtekne forskot pr Sum rest å ref. pr Radøy kommune 409 Opprusting Lundsåsen Samnanger Samnanger kommune m.fl. Stord Ref Ref Ref Ref Ref. etter Tunnel bak Tysse Stord kommune 70 Jensanesvegen Sund Sund kommune 555 Høyland - Børnes BKK/ Sund kommune Sund kommune 555 Hammersland - Kjørelen Tysnes Tysnes kommune 78 Hodnanes - Nedrevåge Ullensvang 202 Veg til Telavåg Ullensvang herad 550 Nå sentrum Ulvik Ulvik herad 572 Opprusting Holven - Ulvik Vaksdal Vaksdal kommune 343 Trollkjelsvegen Vaksdal, Modalen 569 Stamnes - Eidslandet Voss Voss kommune 315 Bavallsvegen Voss kommune 310 Bordalsvegen Sum Kultur Restaurering av verneverdige bygg og anlegg i fylkeskommunal eige Løyvinga på denne posten har gått til restaurering av bygg på Stend, Fløksand, Hjeltnes og Valen. På Valen har ein fått utarbeidd ein restaureringsplan for det eldste kraftverket, og sett i gang arbeid med å reparera taket. På Hjeltnes er det takreparasjon og omlegging av skifertaket på Isdalshuset, den gamle rektorbustaden, og fundament og tak på stabburet i tunet. På Fløksand er kvitehuset (drengestova) restaurert innvendig, og raudehuset (husmannsplassen) er opprusta med tanke på godkjend rømmingsveg frå andre høgda. Dei nemnde prosjekta skal ein ferdigstilla. I hovudhuset på Stend skal restaureringsarbeidet vidareførast. Det er utarbeidd ein tilstandsrapport for Ridder-salen og eit forprosjekt for restaurering av salen. På grunnlag av den kan ein starta arbeidet. På hovedhuset er det også trong for omfattande takreparasjon. I prosjektet Hagen på Stend, har ein gjennomførd eit forprosjekt for å ha grunnlag for å kunna reetablera den historiske hagen som var der, jf. fylkesutvalsak 228/10. Det vart løyvd 3 mill. kr i For å halda fram arbeidet med dei nemnde prosjekta, har foreslår fylkesrådmannen ei løyving på 3 mill. kr i Det er vidare ført opp 1 mill. kr kvart av dei tre siste åra i økonomiplan-perioden.

54 Politiske organ og administrasjon Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 53 Driftsbudsjett Årsbudsjett 2014

55 Politiske organ og administrasjon Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 54 Politiske organ og administrasjon Tal i heile 1000 kr Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring % 400 Politisk styring Brutto driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter Netto driftsutgifter ,9 % 410 Kontroll og revisjon Brutto driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter ,6 % Netto driftsutgifter ,0 % 420 Administrasjon Brutto driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,7 % Netto driftsutgifter ,1 % 421 Eigedomsforvaltning Brutto driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgifter ,1 % 430 Administrasjonslokale Brutto driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter ,5 % Netto driftsutgifter ,0 % Sum brutto driftsutgifter ,0 % Sum driftsinntekter ,7 % Sum netto driftsutgifter ,6 % Samandrag Det er relativt små endringar i utgiftene på dette området frå 2013 til Politisk styring Sidan ein ikkje har utgifter til val i 2014, går utgiftene til politisk styring ned frå 2013 til Forbruket i 2012 og 2013 tilseier at det er behov for ei viss styrking av budsjetta til dei faste utvala. Administrasjon Dei seinare åra har ein valt å presentere budsjettet inndelt etter kostra-funksjonar. Administrasjon er i kostra-samanheng definert som administrativ leiing og støtte- og stabsfunksjonar. Dei fleste som arbeider i fylkeshuset fell inn under andre kostrafunksjonar. Opplæringsavdelinga har omorganisert i 2013, og i 2014-budsjettet er det færre stillingar som blir rekna med under administrasjon. Også ved Kulturavdelinga er eit par personar flytta mellom seksjonar slik at stillingstalet som inngår under administrasjon har gått ned. Som tidlegare år er det ført opp eit sparekrav på 5 mill. kr for fylkesadministrasjonen. Ein reknar med at denne summen vil kunne sparast inn ved vakansar som oppstår gjennom året.

56 Politiske organ og administrasjon Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side Politisk styring Brutto driftsutgifter Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring % Fylkesting ,3 % Fylkesutval ,9 % Ymse møter, utval og råd ,7 % Kultur og ressursutvalet ,9 % Opplærings- og helseutvalet ,9 % Samferdselsutvalet ,7 % Frikjøp av representantar ,7 % Stønad til politiske parti ,8 % Tilskot til opposisjonsgrupper ,8 % Val ,0 % Sum brutto driftsutgifter ,9 % Sum driftsinntekter Sum netto driftsutgifter ,9 % Rekneskapstal frå 2012 og 2013 tilseier at det er behov for ei viss styrking av budsjetta for Kulturog ressursutvalet, Opplærings- og helseutvalet og Samferdselsutvalet. Samferdselsutvalet har 15 medlemer denne perioden. Dei to andre utvala har 13 medlemer. Sidan ein ikkje har utgifter til val i 2014, går samla utgifter til politisk styring litt ned frå 2013 til Frikjøp av fylkestingsrepresentantar I 2013 vart frikjøpsbeløpet fastsett til kr pr. representant. Ved reglementsrevisjonen i fylkestingsak 42/07 vart det bestemt at beløpet pr. fylkestingsrepresentant skal regulerast i samsvar med tariffjusteringar. I budsjettarbeidet har ein førebels lagt til grunn ein lønsvekst frå 2013 til 2014 på 3,75%. Oppjustert med denne prosentsatsen vert frikjøpsbeløpet kr Summen for 55 representantar utgjer då kr Stønad til fylkestingsgruppene Dei politiske partia sine grupper i fylkestinget får ein årleg sum som dei kan disponere til arbeidet sitt. Frå 2007 har ein regulert stønadssatsane med same prosentsats som statsbudsjettet nyttar for løns- og prisvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). I 2013 vart det nytta følgjande satsar: Stønad til fylkestingsgruppene kr Stønad pr. representant kr Om ein justerer opp beløpa med 2,85 % i 2014, får ein følgjande satsar: Grunnstønad kr Stønad pr. representant kr Stemmestøtte I 2013 vart det budsjettert med kr til stemmestøtte. Om ein justerer opp summen med med 2,85 % i 2014, får ein kr Fylkesutvalet gjorde i sak 57/92 vedtak om at summen skulle delast på dei politiske partia som var representerte i fylkestinget. Tilskot til opposisjonsgruppene I fylkestingsak 75/11 vart det innført eit tilskot til opposisjonsgruppene innanfor ei ramme på kr Kr skulle gå til støtte til kvar gruppe i opposisjonen, og resten skulle fordelast i høve til talet representantar. Fylkesrådmannen legg til grunn at beløpa vert justert i samsvar med forventa lønsvekst. I 2014 fører ein opp eit samla tilskot på kr Grunntilskotet til kvar opposisjonsgruppe vert kr

57 Politiske organ og administrasjon Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side Kontroll og revisjon Brutto driftsutgifter Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring % Sekretariat for kontrollutvalet ,6 % Kontrollutvalet ,7 % Ekstern revisor ,0 % Sum brutto driftsutgifter ,8 % Sum driftsinntekter ,6 % Sum netto driftsutgifter ,0 % Denne funksjonen omfattar kontrollutvalet, ekstern revisor (Deloitte) og sekretariat for kontrollutvalet. Sekretariat for kontrollutvalet 5 stillingar. Ein har avtale med 17 kommunar om å vere sekretariat for deira kontrollutval. I tillegg har ein avtale med Forum for Kontroll og Tilsyn. Kontrollutvalet har behov for noko midlar i reserve dersom det dukkar opp saker som gjer det nødvendig å setje i verk forvaltningsrevisjon utanom den oppsette planen. I budsjettforslaget for 2014 er det ført opp 0,5 mill. kr til kjøp av tenester. Budsjettforslaget er i samsvar med det som vart tilrådd av kontrollutvalet i sak 19/ Administrasjon Økonomiavdelinga og organisasjonsavdelinga vert i hovudsak definerte som administrasjon. Ved dei andre avdelingane er det berre nokre stillingar som kjem inn under definisjonen administrasjon, medan dei fleste stillingane høyrer til under andre funksjonar. Økonomiavdelinga Det vert budsjettert med følgjande stillingar: Økonomidirektør / budsjettseksj. 7 årsverk Fylkeskasseraren 16 Innkjøpsseksjonen 12 Utgiftene for ei stilling ved Innkjøpsseksjonen blir refundert frå Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA). Eigedomsseksjonen vert budsjettert under kostrafunksjon: 421 Eigedomsforvaltning. Organisasjonsavdelinga Avdelinga vil styrke arbeidet med profilering og kommunikasjon.slik kan ein oppfylle forventningane knytt til profilering, samstundes som ein skal kunne gje medie- og informasjonsrettleiing internt. Satsinga skjer innanfor den ordinære budsjettramma til organisasjonsavdelinga, og let seg gjere gjennom omdisponering av midlar som følgje av gevinstrealisering på personalområdet. For å følgje opp Deloittes revisjon av personalforvaltninga vil avdelinga auke ressursane til oppfølgjing av skulebruksplanen og til å implementere personalportalen og det elektroniske kvalitetssystemet. Det er ein kontinuerleg prosess med å legge til rette for digitale arbeidsprosessar. Dette krev også omlegging av teknisk IT-infrastruktur. Fleire av desse endringane gjev auke i felles driftskostnader. Døme på dette er innføring av nytt sak- /arkivsystem og nye system t.d. på innkjøpsområdet, nye skjemaløysingar og system for digital svarformidling (e-forvaltning) samt vedlikehaldskostnader for ny internettløysing. Innføring av nye IT-system t.d. for kollektivtrafikken medfører auke i personalkostnadene ved ITseksjonen. I 2014 vil sanntidsløysingar og digital skilting for kollektivtrafikken samt den nye ordninga med private elev-pc-ar ha innverknad på driftsbudsjettet fordi kostnadene til datakommunikasjon aukar. Ny avtale for telefonabonnement gjev reduserte driftskostnader i HMT-seksjonen er frå 2013 sertifisert som bedriftshelseteneste for HFK. Arbeidsmiljølova krev at alle tilsette i undervisning, helse og reinhald skal ha oppfølging i samband med spesielle risikofaktorar i arbeidsmiljøet. Seksjonen har inngått avtale om å leige inn arbeidsmedisinar i inntil 30% stilling. Driftsbudsjettet til seksjonen er derfor auka for å dekke denne satsinga, medan lønsbudsjettet er redusert med tilsvarande stillingsprosent.

58 Politiske organ og administrasjon Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 57 Det er budsjettert med følgjande stillingar: Stab 6,0 årsverk Personalseksjonen 20,0 Info- og servicesenter 4,0 HMT-seksjonen 6,0 IT-seksjonen 32,0 Kommunikasjonsseksjonen 9,0 Administrasjonsseksjonen 18,9 Totalt 95,9 Regionalavdelinga I 2014 er det budsjettert med 55,5 faste stillingar. Stillingane fordeler seg slik etter kostra-funksjonar: 420 Administrasjon 11,0 årsverk 705 Næring 13,5 årsverk 715 Lokal og regional. utv. 31,0 årsverk I tillegg er det budsjettert med 4 prosjektstillingar, finansiert over eigne budsjettpostar: LUK og Liv og lyst (1,5 årsverk), VRI og Regionalt forskingsfond (1,5 årsverk) og RUP (1 årsverk). Samferdselsavdelinga Samferdselsavdelinga er inndelt i tre seksjonar; Vegseksjonen, Transportplanseksjonen og Forvaltningseksjonen. I tillegg kjem Skyss. I samband med forvaltningsreforma vart arbeidsområdet og -omfanget til avdelinga vesentleg utvida. Det vert budsjettert med 25 stillingar i 2014, det same som i Kultur- og idrettsavdelinga 9,2 årsverk er i 2014 budsjetterte under funksjon 420 Administrasjon. I 2013 var talet 11,4. Endringa skuldast at nokre stillingar er omdefinerte til å høyre inn under andre kostra-funksjonar. Tannhelseavdelinga Det er budsjettert med 9 årsverk på tannhelseavdelinga. Opplæringsavdelinga Opplæringsavdelinga vart omorganisert 1. februar 2013 og består no av dei 4 seksjonane fellestenester, skule, fagopplæring og ot/ppt. Totalt er det om lag 140 årsverk på dei 4 seksjonane. 10 av årsverka på avdelinga er av ein slik karakter at dei høyrer heime under funksjon 420 administrasjon. Fellesutgifter fylkesrådmannen (kontingentar m.m.) Der er ført opp 8 mill. kr til kontingentar. KSkontingenten er på vel 7,6 mill. kr. Andre kontingentar gjeld Conference of Peripheral Maritime Regions of Europe, Norsk Gassforum, Transparancy International, Rassikringsgruppa, Kraftfylkekontingent, Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Kommunesektorens Innkjøpsforum. Partane i kommunal sektor oppretta i 2002 ei OUordning (Opplæring- og utviklingsordning). KS administrerer ordninga. Finansieringa er delt med 1/3 på arbeidstakar- og 2/3 på arbeidsgjevarsida. Fylkeskommunen (arbeidsgjevar) sin del av kostnaden er rekna å utgjera om lag 2,3 mill. kr. Det er ført opp tilskot på 1 mill. kr til Vest Noregs Brusselkontor. Det er teikna styreansvarsforsikring. Premien er ca. kr pr. år. Til representasjon og gåver er det ført opp 0,95 mill. kr. Innanfor denne summen er det meininga at ein også skal finne rom for passande gåver når skolar og institusjonar markerer jubileum. Til bedriftsidrettslaget Hordane er det budsjettert med tilskot på kr Det er ført opp ein negativ sum på 5 mill. kr som eit sparekrav for fylkesadministrasjonen. Ein reknar med å kunne spare inn ein slik sum ved vakansar som oppstår gjennom året. Leiarutvikling og personalopplæring Hausten 2013 vart det for første gong arrangert introduksjonskurs for alle nytilsette i Hordaland fylkeskommune. Kurset gir basiskunnskap om fylkeskommunen, om tilsette sine rettar og plikter m.m. Kursa skal køyrast 2 gonger pr. år, primo september og primo februar. Fylkesrådmannen har gitt organisasjonsdirektøren i oppdrag å utvikle eit felles opplegg for leiaropplæring og utvikling for leiarar i heile HFK. Ein legg opp til ei todelt satsing med leiaropplæring for nytilsette leiarar og leiarutvikling for meir erfarne leiarar. Det vil også bli gitt eit opplæringstilbod til meir erfarne leiarar, som ledd i å følgje opp Deloittes revisjon av personalforvaltninga. Programmet skal starte opp i løpet av Satsinga vert finansiert innafor dei ordinære rammene til organisasjonsavdelinga. Ein vil søkje KS om delfinansiering av utviklingsdelen. For første gong vil Hordaland fylkeskommune våren 2014 gjennomføre ei medarbeidarundersøking blant alle tilsette. Resultatet blir utgangspunkt for vidare utvikling av arbeidsmiljø og leiarskap i organisasjonen.

59 Politiske organ og administrasjon Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 58 Det er budsjettert med 1,5 mill. kr til leiarutvikling og 1,25 mill. kr til personalopplæring. Til organisasjonsutvikling er det ført opp 1,1 mill. kr. Velferd for tilsette Det er ført opp kr til velferdspengar for tilsette, som utgjer ca. kr 130 pr. arbeidstakar. Aktiv Kvardag Tiltaket Aktiv Kvardag løyver midlar til motivasjonsog gruppetiltak som kan ha førebyggande effekt på helseplagar. Dette er tiltak som kostar lite, men som har stor effekt. Løyvinga til føremålet er 0,5 mill. kr i Revidert budsjettgrunnlag Ved handsaming av budsjettgrunnlaget i Hovudarbeidsmiljøutvalet vart det understreka at Hordaland fylkeskommune framover står i ein krevjande omstillingsprosess. Dette krev at Hordaland fylkeskommune må vera spesielt merksam på utviklinga av arbeidsmiljøet i organisasjonen. HAMU peika på tiltaket Aktiv kvar dag i denne samanhengen. Fylkesrådmannen foreslår å auka budsjettet for dette tiltaket med kr Ny budsjettsum vert etter dette kr Kantinetilskot Kantinetilskotet er budsjettert med kr Velferdsbygg Fylkeskommunen har to eldre bustader som dei tilsette kan disponere på Fløksand og Gjerskvål (Voss). Det vert budsjettert med brutto utgifter på kr og inntekter på kr Tillitsvalde For tillitsvalde er det budsjettert med 9,45 årsverk. 421 Eigedomsforvaltning Denne funksjonen omfattar eigedomsseksjonen, forsikring av bygningar og kartlegging av bygningsmassen. Eigedomsseksjonen er ein seksjon under økonomiavdelinga. Det er budsjettert med 29 årsverk i Som eit tiltak i Handlefridom II vert deler av lønsutgiftene for medarbeidarar som hovudsakleg arbeider med investeringsprosjekt belasta investeringsbudsjettet. I tråd med dette er det ført opp ein refusjon på 3 mill. kr. Denne utgifta vil bli overvelta til investeringsrekneskapen og aksjeselskap som vert administrerte av fylkeskom-munen. Til arbeidet med å kartlegge bygningsmassen er ført opp 1,5 mill. kr. Midlane vert nytta til å kartlegge ulike forhold. For 2014 vil ein har særskilt fokus på miljøkartlegging. Inkludert i dette er måling av radon, der ein har frist ut 2014 med å få kartlagt status. Forsikring av bygningar, er budsjettert med 2,6 mill. kr, same summen som i Administrasjonslokale Utgiftene omfattar fylkeshuset i Agnes Mowinckels gt. og leigde areal i Wigandgården og Aasegården. Ein budsjetterer i 2014 med brutto utgifter på 21,9 mill. kr og inntekter på 2,5 mill. kr. Det er rekna med noko redusert inntekt frå parkering. Dette skuldast at plassar blir omdefinerte til parkering for el-bilar som er gratis å nytte.

60 Fellesfunksjonar Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 59 Fellesfunksjonar 471 Amortisering av tidlegare års premieavvik I følgje rekneskapsreglane skal pensjonskostnadene leggjast til grunn for rekneskapsføringa av pensjonspremie. Avviket mellom faktiske premiebetalingar og pensjonskostnadene vert kalla premieavviket. Premieavvik som oppstod i perioden skal dekkast inn over ein periode på 15 år. Frå og med 2011 vart reglane endra slik at inndekking skal skje over 10 år. På dette budsjettkapitlet vert det budsjettert inndekking av kjente premieavvik. Summen som er budsjettert for inndekking i 2013 er 1/15 av premieavviket for kvart av åra , og 1/10 av premieavviket for Summen kjem fram slik: År Beløp Sum Storleiken på premieavviket for 2013 er enno ikkje kjent. Inndekking av premieavviket for 2013 er difor ikkje ført opp på dette budsjettkapitlet i budsjettet, men må dekkast av lønsavsetjinga der pensjonskostnadene inngår. 480 Diverse fellesutgifter Fylkeseldreråd Til fylkeseldrerådet er det ført opp kr Budsjettet for 2013 var kr Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Rådet har i 2013 eit budsjett på kr Fylkesrådmannen gjer framlegg om same summen i Ungdommens fylkesting og fylkesutval Til drift av Ungdommens fylkesting er det i 2014 ført opp kr på eigen post. Tilskotet har tidlegare lege under "Ymse tilskot". Ymse utgifter etter vedtak av fylkesrådmannen Dette er midlar som vert disponert til mindre utgifter etter vedtak av fylkesrådmannen. Ein ser dette som ei praktisk ordning, som gjer at små og kurante saker kan handsamast administrativt. Det er ført opp kr , same summen som i Ymse tilskot Her vert det budsjettert tilskot til lag og organisasjonar som ikkje høyrer naturleg inn under dei ulike sektorane. Fylkesrådmannen har gjort framlegg om tilskot til dei same organisasjonane som i 2013, og beløpa er noko oppjustert for dei fleste Norsk Pensjonistforbund Raftostiftelsen Ungdommens fylkesting Kirkens SOS FFO Samarbeidsforum for Funksjonsh. Org Dysleksiforeningen i Bg Sum Retrettstillingar Til retrettstillingar er det ført opp knapt 3,5 mill. kr. I 2013 var summen 4,8 mill. kr. Attføring, omstilling Gjennom arbeidsgivarpolitikken er fylkeskommunen avhengig av verkemidlar som støttar opp om nødvendige omstillingar. Fylkesrådmannen arbeider med oppfølgjing av skulebruksplanen. Dette arbeidet er svært krevjande og fylkesrådmannen reknar difor med at det vil vere trong for ekstra omstillingsmidlar.

61 Fellesfunksjonar Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 60 Innføring av nye, effektive datahandteringssystem, til dømes personalportalen og elektronisk reiserekning, gjev stor gevinstrealisering. Dette fører til lågare trong for arbeidskraft innanfor dette området for heile fylkeskommunen. Av m.a. desse grunnane er det trong for midlar til omstilling for å løyse overtalssituasjonen som kan oppstå på kort sikt. Det er budsjettert med 14 mill. kr til omstilling, ein auke på nær 10 mill. kr i høve til Personalforsikring Her blir det ført premie for avtalefesta gruppeliv- og ulukke/yrkesskadeforsikring for alle tilsette i fylkeskommunen, ulukkeforsikring for elevar ved vidaregåande skular og reiseforsikring for tilsette og folkevalde på tenestereiser. I budsjettforslaget for 2014 vert det ført opp 6,4 mill. kr brutto. Ein del av forsikringsordningane er oppgåvepliktige, og vert registrerte i lønssystemet på kvar arbeidstakar. I rekneskapen gjer ein bruk av desse registreringane slik at ein får fordelt kostnaden på alle einingar i fylkeskommunen. 4 mill. kr, som i talbud-sjettet vert vist som inntekt, er den delen av forsikringane som vert fordelt utover på alle einingane. Lønsavsetjing Lønsavsetjinga skal dekkja venta lønsutgifter utover dei utgiftene som er innarbeidde til løn på dei einskilde budsjetta for skular, tannhelsetenesta m.v. Lønsregulativet pr er nytta på dei einskilde budsjetta for Lønsavsetjinga i budsjettet skal dermed dekkja lønsauken i 2013 og venta lønsauke i Utrekningane av lønsavsetjinga for 2014 byggjer på opplysningar om lønsendringane i 2013 og overslag for lønsauken frå 2013 til Det er lagt til grunn 3,75 prosent lønsauke frå 2013 til Føresetnaden om lønsvekst i 2014 kan verta justert etter at statsbudsjettet er lagt fram. Når det gjeld utgifter til pensjon i DNB Liv og Statens Pensjonskasse, er det pensjonskostnaden som skal belasta rekneskapen. Pensjonskostnaden kan avvika frå pensjonspremien som vert betalt til pensjonskassane. Lønsavsetjinga er ført opp med 111,3 mill. kr. Revidert budsjettgrunnlag I statsbudsjettet er det rekna med ein lønsvekst på 3,5 %. Lønsavsetjinga kan dermed reduserast med 6,3 mill. kr. Tilleggsløyvingskonto fylkesutvalet Til tilleggsløyvingar er det i 2014 ført opp kr I 2013 var tilleggsløyvingskontoen kr Revidert budsjettgrunnlag Ved saldering av budsjettet vart tilleggsløyvingskontoen først auka med kr , og deretter redusert med kr i tilleggsproposisjonen. I det vedtekne budsjettet står det kr på tilleggsløyvingskontoen. Eigendel forsikringar Summen som vert budsjettert på denne posten er ei avsetjing som skal dekkje utgifter til utbetring av skader under eigendelen på bygningsforsikring og skader der fylkeskommunen ikkje er forsikra (innbrot, tjuveri etc.). I 2014 fører ein opp 1,5 mill. kr, same summen som i Tilbakebetaling av underskot frå skular / institusjonar Dei vidaregåande skulane får behalda overskot, men må dekka inn underskot 2 år i ettertid. Underskotsdekninga vert inntektsført sentralt på denne kontoen med same storleik som utgiftsføringa på skulebudsjetta. Det er budsjettert med slik inndekking av underskot frå tidlegare år: 2012-underskot: Kr 1000 Tertnes vgs. 527 Tanks vgs Bergen Katedralskole 657 Sandsli vgs Kvinnherad vgs Rubbestadnes vgs. 993 Knarvik vgs. 324 Arna vgs Austrheim vgs Sotra vgs. 628 Fyllingsdalen vgs. 57 Voss Husflidsskule Rogne vgs. 524 Hjeltnes vgs Voss jbs Garnes vgs. 577 Sum

62 Opplæring Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 61 Opplæring Budsjett 2013 Budsjett 2014 tal i heile 1000 kr Endring % 510 Skolelokale, forvaltning Brutto driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,6 % Netto driftsutgifter ,1 % 515 Fellesutg og støttefunksjonar vdg opplæring Brutto driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter ,4 % Netto driftsutgifter ,8 % 520 Pedagogisk leiing, ped fellesutg, og gjestelevoppgjer Brutto driftsutgifter ,3 % Driftsinntekter ,4 % Utdanningsprogramma ved dei vidaregåande skolane Netto driftsutgifter ,5 % Brutto driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,7 % Netto driftsutgifter ,0 % 554 Fagskule Brutto driftsutgifter ,1 % Driftsinntekter ,3 % Netto driftsutgifter ,0 % 559 Landslinje Brutto driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgifter ,8 % 560 Spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring Brutto driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,3 % Netto driftsutgifter ,4 % 570 Fagopplæring i arbeidslivet Brutto driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter ,9 % Netto driftsutgifter ,1 % 581 Vaksenopplæring etter opplæringslova Brutto driftsutgifter ,1 % Driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgifter ,3 % 590 Andre føremål Brutto driftsutgifter ,1 % Driftsinntekter ,1 % Netto driftsutgifter ,7 % Sum brutto driftsutgifter ,9 % Sum driftsinntekter ,6 % Sum netto driftsutgifter ,6 %

63 Opplæring Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 62 Innleiing Opplæringssektoren i Hordaland fylkeskommune omfattar opplæring i vidaregåande skule, fagopplæring i arbeidslivet, fagskule, vidaregåande opplæring for vaksne, grunnskuleopplæring i sosiale og medisinske institusjonar, vidaregåande opplæring i fengsel, pedagogisk-psykologisk teneste og oppfølgingstenesta (OT/PPT). Tabellen viser at det i 2014 totalt er budsjettert med netto driftsutgifter for opplæringssektoren på 2 686,8 mill. kr. I budsjettet for 2014 har fylkesrådmannen endra noko på kommentarane for dette området samanlikna med tidlegare år. Det er denne gongen lagt meir vekt på hovudlinjene i opplæringssektoren med bakgrunn i den gjennomgangen ein hadde i skulebruksplanen. Tidlegare år har opplæringsbudsjettet vore prega av til dels mange detaljerte budsjettopplysningar som er viktige nok, men etter fylkesrådmannen sitt syn, har ein på denne måten tapt av syne noko av heilskapen. Fylkesrådmannen har nedanfor eit tabelloppsett som spesifiserer den innleiande samletabellen noko meir. Denne tabellen viser kva delområde som er budsjettert under kvar funksjon. Elles viser fylkesrådmannen til talbudsjettet der dei detaljerte budsjettsummane framgår. Budsjettet for fylkeskommunen er sett opp i samsvar med funksjonsinndelinga i Kostra. For opplæringssektoren er Kostra-inndelinga svært detaljert og nært knytt til dei ulike utdanningsprogramma. Dette er noko av bakgrunnen for det «detaljerte fokuset» ein har hatt i budsjettkommentarane for denne sektoren. I tillegg kjem at budsjettfordelinga og budsjettsummane for dei fleste av Kostrafunksjonane vert avgjort av budsjettfordelingsmodellen ein nyttar innanfor opplæringssektoren. Tabellen nedanfor gjev oversyn over hovudområda under dei ulike Kostrafunksjonane i budsjettet. Kostraområde Hovudaktivitetar og tiltak for kvart område Nettobudsjett Skulelokale, forvaltning Driftsutgifter ved dei vidaregåande skulane Undervisningsutstyr Vedlikehald av skulebygningar Vaktmestertenesta ved vgs 515 Fellesutg og støtte til vgs Merkantil forvaltning ved skulane Inntakskontoret ved Opplæringsavdelinga 520 Pedagogisk leiing, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevoppgjer Utdanningsprogramma ved dei vidaregåande skulane Skuleretta teneste ved Opplæringsavdelinga Digital skule Reguleringskonto Gjesteelevar Gratis læremiddel Pedagogisk leiing Justering av klassetilbodet IST- kurs Skulebibliotek Administrasjon ved alle vidaregåande skulane Kapittelet inneheld lønsutgifter til undervisning på dei ulike utdanningsprogramma ved dei vidaregåande skulane I tillegg budsjett til gardsdrift 161,9 mill. 215,2 mill. 413,3 mill ,0 mill. 554 Fagskule Budsjett til fagskuleutdanningane 80,5 mill. 559 Landslinje Landslinjetilbod ved Os vidaregåande skule 11,1 mill. 560 Spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring Ekstern spesialundervisning Spes.ped undervisning og tiltak Døvetolkar ved vgs Ekstra språkopplæring OT/PPT Spes.ped.teneste ved Opplæringsavdelinga Faste spes.ped.tilbod ved vgs. 570 Fagopplæring i arbeidslivet Fagopplæringsavdelinga Fagprøvar Y-nemnda 315,6 mill. 280,5 mill.

64 Opplæring Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 63 Kostraområde Hovudaktivitetar og tiltak for kvart område Nettobudsjett Vaksenopplæring etter opplæringslova Lærlingopplæring Instruktøropplæring Teoriopplæring Vaksenopplæring ved vidaregåande skular Vaksenopplæringstenesta ved Opplæringsavdelinga 590 Andre føremål Koordinering opplæring kriminalomsorg Internasjonalisering Felleseksamen Tilskot ekstern anlegg Tilskot private skular Skulehelseteneste Kantiner Fengselsundervisning Oppdragsverksemd Internat Institusjonsundervisning Manger folkehøgskule SMI Sosialpedagogiske tilbod 32,4 mill. 49,3 mill. Fylkesrådmannen vil nedanfor trekkja fram nokre punkt i opplæringsbudsjettet og viser elles til talbudsjettet der dei detaljerte budsjettsummane er å finna. Posten gratis læremiddel er budsjettert med 8,2 mill. kr i 2014 etter at 17,5 mill. kr er fordelt på skulebudsjetta. Samla løyving til dette er dermed 25,7 mill. kr på nivå med løyvinga for Kort oversyn over opplæringsbudsjettet 510 Skulelokale, forvaltning Til ekstraordinært vedlikehald er det sett av knapt 15,5 mill. kr i Tilsvarande sum i 2013 er 15,2 mill. kr. Til driftsleiartenesta i fylkeskommunen er det budsjettert med 56,9 mill. kr i ,1 mill. kr meir enn i Fellesutgifter og støtte til vidaregåande skular Budsjettet på denne posten gjeld i stor grad merkantilt tilsette ved dei vidaregåande skulane. I tillegg er budsjettet for inntakskontoret budsjettert på denne funksjonen. 520 Pedagogisk leiing, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevoppgjer Til satsinga Digital skule er det sett netto av 23,9 mill. kr 0,7 mill. kr mindre enn i Utdanningsprogramma ved dei vidaregåande skulane Budsjetta for utdanningsprogramma og dei vidaregåande skulane er nærare kommenterte nedanfor og fylkesrådmannen viser til dette. 554 Fagskule Til fagskuleutdanninga er det samla budsjettert med netto 80,5 mill. kr i Det er lagt til grunn statstilskot til helsefagutdanninga på 7,5 mill. kr. Budsjettet for fagskulane i 2013 var på 76,6 mill. kr. Fylkesrådmannen viser elles til nærare kommentar nedanfor. 559 Landslinjer Budsjettet gjeld landslinjetilbodet ved Os vidaregåande skule. Det er budsjettert med brutto driftsutgifter på 25,2 mill. kr og statstilskot på 12,75 mill. kr. Gjesteelevbudsjettet er ført opp med utgifter på 35,3 mill. kr, inntekter frå andre fylke er rekna til 16,7 mill. kr slik at nettoutgiftene i 2014 vert 18,6 mill. kr. Dette er på nivå med budsjettet for 2013.

65 Opplæring Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side Spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring Til spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring er det budsjettert med 315 mill. kr i 2014 ein auke på 16,1% samanlikna med Auken skuldast at fleire elevar går i mindre grupper. Inntaket 2012 viste auke på 200 elevar i denne gruppa. Inntaket for elevar på særskilt grunnlag viste ytterlegare auke på 60 hausten Talet på elevar i smågrupper er 656 hausten I tillegg kjem 125 elevar som får tilrettelegging i undervisninga elles. Oversynstabellen innleiingsvis viser sterk auke i inntektene for spesialundervisinga. Opplæringsavdelinga har i det siste arbeidd særleg med spesialundervisinga og i budsjettet for 2014 er inntektsoverslaget for inntekter frå andre fylkeskommunar gjennomgått. Fylkesrådmannen viser elles til nærare kommentar nedanfor. 570 Fagopplæring i arbeidslivet Det er budsjettert med lærlingar i fleire enn i Til lærlingtilskot er det budsjettert med 225,7 mill. kr i ,4% meir enn i Det er vidare sett av kr til Yrkesopplæringsnemnda og 19,4 mill. kr til fagprøver. Fylkesrådmannen viser elles til nærare kommentar nedanfor. 581 Vaksenopplæring Fylkesrådmannen budsjetterer med 32,4 mill. kr til vaksenopplæring i Midlane er i budsjettet fordelt på skulane. 590 Andre føremål Denne funksjonen omfattar ulike tiltak og tilbod. Til senter for utdanning og yrkesrettleiing er det budsjettert med vel 4 mill. kr i Butilbod for elevar ved knutepunktskulen for døve - Nordahl Grieg videregående skole - er ført opp med 2,6 mill. kr, tilskot til private skular er budsjettert med 1,4 mill. kr og til posten samarbeid skule/næringsliv er det sett av vel 1,5 mill. kr. I 2014 er det vidare budsjettert med 0,5 mill. kr til skuleskipet Gann og 2,5 mill. kr til lokala for Etne vidaregåande skule i Skakkesenteret. Til drifta av Manger folkehøgskule er det netto budsjettert med 2,9 mill. kr i Fengselsundervisninga er budsjettert med 24,3 mill. kr i 2014 finansiert med statstilskot på same sum. Revidert budsjettgrunnlag Rett til påbygging I statsbudsjettet er det forslag om å innføra rett til påbygging til generell studiekompetanse for elevar med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring. Fylkesrådmannen budsjetterer med auka utgifter som følgje av dette tiltaket på 4 mill. kr for hausten Auka lærlingtilskot Regjeringa Solberg foreslår i sin tilleggsproposisjon å auka basistilskotet med om lag kr pr. lærekontrakt og å stimulera fleire verksemder til å teikna kontraktar. Rammetilskotet for fylkeskommunane vert auka med 79 mill. kr til dette, og ein har så langt lagt til grunn at Hordaland vil få om lag 7,5 mill. kr av dette. Fylkesrådmannen foreslår å auka budsjettet for lærlingtilskot med 8 mill. kr. Fylkesrådmannen vil koma attende til dette når kriteria for stimuleringstilskotet er nærare klarlagde. Fylkestinget Fylkestinget la inn ei generell styrking av vidaregåande skule med 11 mill. kr. Med dette er rammereduksjonen som låg inne i budsjettgrunnlaget på det næraste oppheva. Vidare tok fylkestinget ut den budsjetterte bruken av fondsmidlar på 10 mill. kr. Prinsipp for fondsbruk på skulane vil ein kome tilbake til i eiga sak. Fylkestinget la inn kr til Ungt entreprenørskap. Tilskot til private skular vart korrigert, og kunne reduserast med same summen. Detaljering av budsjettet Parallelt med den politiske budsjetthandsaminga, er det gjort eit arbeid i administrasjonen med detaljering av skulebudsjetta. På nokre område har ein også oppjustert inntekter og utgifter, innanfor gjevne nettorammer. Mål for verksemda Opplæringslova pålegg skuleeigar å ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i Opplæringslova og forskriftene vert følgt opp. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. I forskrifta til Opplæringslova 2-1 står det at: Skulane og lærebedriftene skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune for perioden er auka læringsutbytte og fullføring. Frå nasjonalt hald er det sett krav om at 75% av elevane skal fullføre vidaregåande opplæring innan utgangen av I vedtak i fylkestinget, sak 75/12, er det på grunn-

66 Opplæring Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 65 lag av hovudmålet og det nasjonale målet for prosjektet Ny GIV - definert konkrete resultatmål for 2013 for dei vidaregåande skulane. Målet er 80 % fullføring i For skuleåret 2012/13 var fullføringstala for Hordaland 71,5 %. Målet er uttrykk for høge forventningar frå politisk hald, og å nå måla vil krevje tett oppfølging og prioritering av tiltak. Måla skal følgjast opp gjennom system for verksemdbasert vurdering både på skule- og skuleeigarnivå. Prioriterte tiltaksområde For skuleåra skal følgjande tre tiltaksområde ha særskild merksemd: Klasseleiing Vurdering for læring Bruk av IKT i læringsarbeidet Dei tre områda som er vidareførte, er valde ut på grunnlag av sentrale styringssignal og lokale vurderingar av tilstanden og utfordringane i opplæringssektoren. Tiltaksområda grip inn i kvarandre, og det er viktig å styrke samanheng og heilskap i arbeidet både på skulane og på skuleeigarnivå. Skuleeigar vil styrke arbeidet gjennom oppfølging av mål i eit meir heilskapleg og integrert system for kvalitetsarbeid og tettare samhandling med skulane. Nærare retningslinjer for kvalitetsarbeidet går fram av System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane. Det er eit mål å styrke leiing, relasjonar og prosessar knytt til utviklings- og vurderingsarbeidet. Skulane prioriterer tiltak knytt til tiltaksområda. Den enkelte skule skal synleggjere korleis tiltaksområda er eller vil bli følgd opp systematisk gjennom utviklingsplanen for skulen. Skulen vel kva tiltak som skal ha prioritet. Måloppnåing blir drøfta i den årlege tilstandsrapporten som blir lagt fram til politisk handsaming i november Skulebruksplanen Skulebruksplanen vart vedteken av fylkestinget i desember 2012 og mars Planen legg føringar for den vidare utviklinga og utbygginga av den vidaregåande skulen i Hordaland. Fylkesrådmannen har følgt opp planen i budsjettgrunnlaget for Dette gjeld både for driftsbudsjettet, og ikkje minst investeringsbudsjettet der det er lagt opp til opprustingsprosjekt i Bergen som følgje av oppstarten av Amalie Skram videregående skole. I økonomiplanperioden vil også skulestrukturen på Voss verta endra i samsvar med planen og nytt skulebygg i Åsane vil gje standardheving også der. Økonomiske rammevilkår for skulane Den overordna økonomiske situasjonen i sektoren vert vurdert som totalt sett god. Dei fleste skulane hadde overskot i Om lag 7 av 10 skular hadde balanse i rekneskapen etter årsoppgjeret i 2012; anten ved positivt årsresultat eller balanse ved hjelp av bruk av fondsmidlar. Mange skular har monalege frie fond til disposisjon utover dei tildelte årsbudsjetta. Samla disponerer skulane frie fondsmidlar på over 100 millionar. I tillegg har nokre skular bundne fondsmidlar til øyremerka føremål. Sjølv om fylkesrådmannen vurderer situasjonen totalt sett som god, er det nokre skular som har underskot. Det er stor skilnad i måten skular driv på, og kor ressurskrevjande dei ulike skulane er. Utviklinga i økonomi og struktur Hordaland ligg høgt på Kostra-statistikken i høve til bruk av midlar på Opplæring, samstundes som det vert fleire elevar pr. lærarårsverk. Det kan tyde på at skulane kuttar i breidda av fagtilbod. Dei ekstraordinære tilboda vert færre og ikkje satsa på, medan kjernetilboda, dei vanlege utdanningsprogramma, vert meir effektive. Det indikerer at Hordaland får tynnare og tynnare fagleg breidde, samstundes som den geografiske breidda er stor. Det er ikkje realisert særlege gevinstar i budsjettet grunna endringar i skule- og tilbodsstrukturen som følgje av den vedtekne skulebruksplanen. I 2014 legg fylkesrådmannen til grunn at den nye Amalie Skram videregående skole ikkje treng ei budsjettildeling som er på nivå med gjennomsnittet i budsjettmodellen. Dette medfører ei innsparing på 2,5 mill. kr i Heilårsverknaden i 2015 vert om lag 5 mill. kr. Forutan den vedtekne skulebruksplanen skjer det endringar i skulestruktur som følgje av den pågåande endringa i elevtal i fylket. I tillegg endrar strukturen seg med endringar i søkinga til elevane. Denne utviklinga skjer kontinuerleg og endrar struktur og tilbodsomfanget i Hordaland. Det er til dømes naturleg at dette vil føre til at ein del tilbod får så få elevar at det ikkje er forsvarleg å starta desse opp. Fylkesrådmannen legg til grunn ein effekt av dette på 3 mill. kr i budsjettet for Dette er halvårsverknad, og effekten vil såleis vere om lag 6 mill. kr i 2015.

67 Opplæring Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 66 Opplæringssektoren og skulebudsjetta Tabellen under oppsummerer endringa i Opplæring sitt budsjett og i skulebudsjetta frå 2013 til Tal i heile tusen kr Nye tiltak Rammereduksjon Sum inndekkingsbehov opplæring Dekka inn slik: Effektiviseringsgevinst struktur små klassar Effektiviseringsgevinst Amalie Skram vgs Elevreduksjon hausten Reduksjon fondsmidlar Reduksjon skulebudsjetta Sum dekka inn: I budsjettet for 2014 vert det sett i verk fleire tiltak innanfor opplæringssektoren. Det er også tiltak som vert starta i 2013 og får heilårsverknad i Samla kostnader for slike tiltak er vel 26 mill. kr i Døme på slike tiltak er produksjonsskule og studieverkstad som fylkesrådmannen kjem nærare attende til nedanfor. Budsjettramma for opplæringssektoren vart redusert med 12 mill. kr frå 2013 til Tek ein med denne reduksjonen, vert det samla behovet som må dekkast inn gjennom tiltak om lag 38 mill. kr. Fylkesrådmannen kjem nærare attende til korleis inndekninga er foreslått gjennomført. Viktige stikkord i denne samanhengen er reglement for bruk av disposisjonsfonda, redusert elevtal hausten 2014 og innsparingseffektar i samband med oppstart av ny skule. Endeleg foreslår fylkesrådmannen ein generell budsjettreduksjon på skulebudsjetta på vel 12 mill. kr eller om lag 0,5%. Fylkestinget Etter fylkestinget sitt vedtak, der det vart lagt inn ei styrking på 11 mill. kr og budsjettert bruk av fond vart teke ut, er skulane tilbake på om lag same utgangspunktet som ein hadde i 2013-budsjettet. Disponible skulefond og budsjett 2014 Pr hadde dei vidaregåande skulane disponible fond på til saman vel 100 mill. kr. Fonda er meint å bidra til ekstraordinære innkjøp eller investeringar som skulen ikkje klarer å finne plass til i årsbudsjettet. Nokre skular har styrt mot overskot over fleire år for å kunne gjere ei større investering. Det finst fleire gode døme på ein slik praksis. På den andre sida er det eit problem dersom mange skular byggjer seg opp fond over påfølgande år utan at det er nokon plan for fondsoppbygginga. Det kan gje eit inntrykk av at skulebudsjetta er gode, eller at ein del skular strammar drifta si unødig mykje. Fylkesrådmannen vil difor legge opp til retningsliner for skulefonda. Dette vert gjort for at skulane meir aktivt skal gjera bruk av midlane dei klarar å legge seg opp. Dei totale fondsmidlane er, etter fylkesrådmannen si meining, på eit for høgt nivå. Det ikkje er føremålstenleg å auke dei totale frie fonda til skulane meir. Nøkkelen til å få til nedbygging av fonda, er at skulane klarar å planlegge drifta gjennom budsjettering. Samstundes er det viktig med økonomisk styring gjennom budsjettåret. Då kan skulane gjere bruk av fonda, slik at fonda totalt sett vert reduserte. Fylkesrådmannen vil frå og med 2014 setje i verk tiltak for at skulane skal klare dette ved å: Lage eit lokalbudsjett med resultatmål i samarbeid med skulane. Ny rapportmal med prognosesetting gjennom budsjettåret. Tettare økonomioppfølging av skulane frå Opplæringsavdelinga si side. Venta nedgang i elevtalet -10 mill. kr Elevteljinga hausten 2013 syner at det er nedgang i elevtalet på om lag 350. Det er om lag 200 elevar meir enn tal frå Statistisk Sentralbyrå viser. Årsaka er mellom anna at fleire elevar teiknar lærekontrakt og at fleire elevar går i private skular. Det er venta ei ytterlegare nedgang i elevtalet hausten 2014 på om lag 80 elevar (SSB-tal). I tillegg er det venta auke i talet på lærekontraktar også neste år. Det er difor budsjettert med ei nedgang i ramma til dei vidaregåande skulane på 10 mill. kr hausten Fylkesrådmannen vil koma attende til fordeling av summen på 10 mill. kr på dei ulike skulane når inntaket hausten 2014 er gjennomført. Ny vidaregåande skule og strukturendringar I 2014 legg fylkesrådmannen til grunn at den nye Amalie Skram videregående skole ikkje treng ei budsjettildeling som er på nivå med gjennomsnittet i budsjettmodellen. Dette medfører ei innsparing på 2,5 mill. kr i 2014.

68 Opplæring Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 67 Forutan den vedtekne skulebruksplanen skjer det endringar i skulestruktur som følgje av den pågåande endringa i elevtalet i fylket. Denne utviklinga skjer kontinuerleg og endrar struktur og tilbodsomfanget i Hordaland. Det er til dømes naturleg at dette vil føra til at ein del tilbod får så få elevar at det ikkje er forsvarleg å starta desse opp. Fylkesrådmannen legg til grunn ein effekt av dette på 3 mill. kr i budsjettet for Skulebudsjetta 2014 Skulane får tildelt skulebudsjett etter ein modell som er ei blanding mellom stykkprisfinansiering pr. elev og ulike direktetilskot. Opplæringsavdelinga freistar i størst mogleg grad å gje dei einskilde skulane totalbudsjett som set skulane i stand til å gje det opplæringstilbodet som er politisk vedteke. Det vil då seie at skular med få elevar og få elevar på utdanningsprogramma i praksis får langt meir budsjettmidlar pr. elev enn skular som ligg i og kring Bergen. Gjennomsnittleg vart kvar elev i vidaregåande opplæring gjeve ei tildeling på om lag budsjettkroner i Små skular med tynt elevgrunnlag og breitt utdanningstilbod får langt meir per elev, medan skular i sentrale strok får langt mindre pr. elev. Spennet i finansiering er stort; frå skular som får om lag budsjettkroner pr. elev til skular som får ein god del meir enn dette pr. elev. Kostnad pr. elev på skulane har sjølvsagt også samanheng med kva type utdanningstilbod som er på skulane. Den totale budsjettramma vert ikkje detaljbudsjettert av Opplæringsavdelinga. Innanfor den totale budsjettramma har skulane styringsrett og høve til å prioritere slik dei ønskjer. Budsjettmodellen er såleis berre ein fordelingsnøkkel for å rekne seg fram til dei totale budsjettrammene til skulane. Budsjettmodellen eller fordelingsnøkkelen vart innført for nokre år sidan, og satsane i fordelingsnøkkelen baserte seg då på rekneskapstal. Det vil seie at finansieringa av dei ulike utdanningsprogramma er basert på kva kostnader som tidligare er rekneskapsført på utdanningsprogramma. Modellen skal vera mest mogleg realistisk. Samstundes er budsjettmodellen ein levande modell som endrar seg kontinuerleg. Dersom satsane er for høge eller låge, eller kostnadene på eit utdanningsprogram endrar seg særs mykje, vert satsane justerte i den årlege budsjettprosessen. Budsjett for utdanningsprogramma Tabellen nedanfor viser budsjettet for 2014 for dei ulike utdanningsprogramma samanlikna med Kostra Utdanningsprogram vgs Endring % 521 Studiespesialisering ,3 % 522 Bygg- og anleggsteknikk ,3 % 523 Elektrofag ,9 % 524 Design og handtverk ,4 % 525 Restaurant- og matfag ,6 % 526 Helse- og oppvekstfag ,1 % 527 Idrettsfag ,5 % 528 Teknikk- og industriell produksjon ,5 % 529 Musikk, Dans og Drama ,7 % 530 Media- og Kommunikasjon ,9 % 531 Naturbruk ,6 % 532 Service- og samferdsel ,3 % Sum brutto driftsutgifter ,6 % Sum driftsinntekter ,3 % Sum netto driftsutgifter ,9 %

69 Opplæring Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 68 Tabellen nedanfor viser den prosentvise andelen dei ulike utdanningsprogramma har. Det er gjort omleggingar frå 2013 til 2014 i måten spesialundervisninga er budsjettert slik at det er vanskeleg å få gode samanlikningstal. Netto driftsutgifter Kostrakonto Utdanningsprogram vgs Mill. kr %-del 521 Studiespesialisering ,2 % 522 Bygg- og anleggsteknikk ,8 % 523 Elektrofag ,5 % 524 Design og handtverk ,7 % 525 Restaurant- og matfag ,2 % 526 Helse- og oppvekstfag ,9 % 527 Idrettsfag ,5 % 528 Teknikk- og industriell produksjon ,5 % 529 Musikk, Dans og Drama ,7 % 530 Media- og Kommunikasjon ,7 % 531 Naturbruk ,8 % 532 Service- og samferdsel ,6 % 560 Spesialundervisning ,8 % Sum ,00 % Skulebudsjett Tabellen nedanfor viser netto driftsbudsjett for dei einskilde vidaregåande skulane for Budsjett pr. skule i kr Elevtall 611 Os gymnas Fana gymnas Voss gymnas Øystese gymnas Tertnes videregående skole Tanks videregående skole U. Pihl videregående skole Langhaugen videregående skole Bergen Katedralskole Bergen Handelsgymnasium Bømlo vidaregåande skule Osterøy vidaregåande skule Sandsli videregående skole Odda vidaregåande skule Kvinnherad vidaregåande skule Rubbestadnes vidaregåande skule Voss vidaregåande skule Slåtthaug videregående skole Knarvik vidaregåande skule Norheimsund vidaregåande skule

70 Opplæring Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 69 Budsjett pr. skule i kr Elevtall 636 Laksevåg videregående skole Arna vidaregåande skule Åsane videregående skole Årstad videregående skole Austrheim vidaregåande skule Bergen tekniske fagskole Askøy videregående skole Fusa vidaregåande skule Sotra vidaregåande skule Os vidaregåande skule Fyllingsdalen videregående skole Austevoll vidaregåande skule Voss Husflidskule Fitjar vidaregåande skule Rogne vidaregåande skule Bjørgvin videregående skole Bergen maritime videregående skole Lønborg videregående skole Hjeltnes vidaregåande skule Stend vidaregåande skule Voss jordbruksskule Etne vidaregåande skule Olsvikåsen videregående skole Nordahl Grieg videregående skole Garnes vidaregåande skule Stord vidaregåande skule Amalie Skram videregående skole Totalt alle skular Det går fram av tabellen at netto driftsutgifter for skulane i Hordaland er mill. kr i Hausten 2013 er det elevar i dei vidaregåande skulane i Hordaland fylkeskommune. Avgjerande for budsjettildelinga er utdanningsprogram og elevtal pr. skule. Driftsutgifter pr. elev varierer dermed mykje, men gjennomsnittleg tildeling i budsjettet er ca. kr pr. elev. Viktige tiltak i 2014 Fylkesrådmannen har tidlegare nemnt nye tiltak som dels vert sette i verk i 2014 og dels er sette i verk inneverande år til ein samla kostnad på om lag 26 mill. kr. Tiltaka kan delast inn i tre område: tiltak for auka gjennomføring tiltak for auka kvalitet andre tiltak Tiltak for auka gjennomføring I Hordaland fylke er det i gjennomsnitt mellom 750 og 850 elevar som sluttar i vidaregåande opplæring i løpet av skuleåret. I styringsdokumentet for det pedagogiske utviklingsarbeidet i Hordaland er hovudmålet «Auka læringsutbytte og fullføring». I 2010 starta Kunnskapsdepartementet det nasjonale prosjektet Ny GIV med delprosjekt Ny GIV overgang og Ny GIV oppfølging. Målsettinga i Ny GIV oppfølging er å følgje opp, kvalifisere og motivere ungdommar som har falle ut av vidaregåande opplæring, til å vende tilbake og fullføre ordinær opplæring eller gå ut i arbeid. Denne målsettinga er følgd opp i Stortingsmelding 20 ( ) På rett vei.

71 Opplæring Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 70 Produksjonsskule Produksjonsskulen skal vera eit tilbod til ungdom som har trong for eit alternativt opplæringstilbod for ein kortare periode. Omfanget er i fyrste omgang 45 plassar pr. år. Målsettinga er primært å motivere og kvalifisere ungdommar til å gå tilbake og gjennomføre ordinær vidaregåande opplæring, sekundært å kome ut i jobb. Det er sett av 7 mill. kr til dette tiltaket i Innhaldet i produksjonsskulen skal vera tilbod om utprøving av programområde, i første omgang teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsfag og restaurant- og matfag. Elevane skal delta i ein arbeidsfellesskap med produksjon som mål. Dei skal få grunnleggjande samfunnskunnskap, kjennskap til og øving i vanlege rutinar i arbeidslivet, få styrka sosial kompetanse og få rådgjeving med omsyn til val av utdanning og yrke. Produksjonsskulen vil ikkje ha integrert teoriundervisning, men elevane kan få opplæring i grunnleggjande ferdigheiter i eigen pedagogisk verkstad. Inntaket skal vera løpande gjennom heile året, og deltaking vil vera avgrensa til eitt år. Produksjonsskulen bør lokaliserast uavhengig av ordinære vidaregåande skular. Vekslingsmodell Vekslingsmodellen er eit fireårig opplæringsløp for yrkesfag som fører fram til fag-/sveinebrev. Det gir same kompetanse som eit ordinært yrkesfagløp, men opplæringa vert organisert på ein annan måte. I hovudmodellen (2+2) går elevane først to år i skule, og er etter det to år som lærling i bedrift. I denne modellen vekslar ein periodevis mellom opplæring i skule og opplæring i bedrift heilt frå første opplæringsår. Skuleåret 2013/14 er det tilbod om vekslingsløp innan byggfag ved Slåtthaug videregående skole og innan helsefag ved Olsvikåsen videregående skole. Det er totalt 35 elevar ved desse tilboda. Fylkesrådmannen budsjetterer med 1 mill. kr til dette tiltaket. Studieverkstad I studieverkstaden kan elevar som ønskjer å styrke seg fagleg, søkje om plass for kortare eller lengre periodar. Opplæringa skjer i små grupper. Studieverkstad er eit tilbod ved sida av og i tillegg til fag. Fokus på studieverkstaden er retta mot grunnleggjande ferdigheiter i alle fag. For komande skuleår er det planlagt å opprette utvida studieverkstadstilbod ved inntil seks vidaregåande skular i fylket og fylkesrådmannen budsjetterer med 4 mill. kr til dette tiltaket. Tiltak for auka kvalitet i utdanninga Grunnutdanning Skulane slit med å rekruttere kvalifisert personale til ledige undervisingsstillingar innanfor mange yrkesfag. For å betre rekrutteringa og heve fagkompetansen til personalet er det sett i gang eit program for kompetanseheving for yrkesfaglærarar innan teknikk og industriell produksjon, der det vert gjeve tilbod om fagskuleutdanning innan ulike fag. Det er sett av 2 mill.kr til dette i Drift og lisensar statistikkprogram Målretta arbeid mot eit betre læringsmiljø i den vidaregåande opplæringa er komplekst. For å hjelpe skulane med å få eit godt system for kvalitetsarbeid i vidaregåande opplæring har fylkeskommunen tatt i bruk eit statistikkprogram. Systemet strukturerer den mest relevante styringsinformasjonen for både skuleeigar og skuleleiinga. Informasjonen vert henta frå eksterne datakjelder som til dømes VIGO og Elevundersøkelsen. Fylkesrådmannen budsjetterer med 1 mill. kr til dette i 2014 Andre tiltak Internasjonalisering Fylkesutvalet har vedteke at det skal setjast i gang eit utdanningstilbod innan studiespesialiserande utdanningsprogram i Erfurt i Tyskland. Ordninga vert administrert av Askøy vidaregåande skule. Det første kullet med elevar vart sendt til Erfurt hausten Det er sett av 1 mill. kr til dette i Utviding av toppidrett Det er vedteke at Amalie Skram videregående skole skal ha tilbod innan toppidrett. Meirkostnaden til dette tilbodet er rekna til 1,5 mill. kr. Døvetolkar Elevar som har trong for det har rett på døvetolketeneste i skulen. Nordahl Grieg videregående skole er knutepunktskule for denne tenesta. På grunn av auka variasjon i tilbodet til døve elevar er det tilsett fleire døvetolkar. Budsjettet er auka med 4 mill. kr som følgje av dette. Oppstart Amalie Skram og Voss Det er budsjettert med 1 mill. kr til oppstart ved Amalie Skram videregående skole våren Den nye skulen skal stå ferdig til skulestart hausten Vidare er det budsjettert 1 mill. kr til førebuing av oppstart av dei to nye skulane på Voss. Auka trong for leigeareal Det er sett av 3 mill. kr grunna nye leigekontraktar til undervisningslokale. I tillegg har det for eksisterande kontraktar vore noko prisoppgang utover vanleg prisvekst. Det vil i tida framover vera auka trong for leigeareal til mellombels erstatning for skular som er under ombygging.

72 Opplæring Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 71 Dimensjonering av skuletilbodet i Hordaland Ved dimensjoneringa av skuletilbodet i Hordaland er det fleire faktorar som det må takast omsyn til. Utviklinga i elevtalet korrigert for reisemønster, elevtal i private skular, talet på elevar som gjer omval og talet på lærlingar bestemmer dimensjoneringa på skuletilbodet i Hordaland. I følge tal fra GSI (Grunnskulen sitt informasjonssystem) er talet på 16-åringar i Hordaland denne hausten om lag Det er ein nedgang på vel 300 i høve hausten For dei tre årskulla samla er nedgangen om lag 100. Talet på elevplassar i private skular har auka denne hausten, men fylkesrådmannen har pt. ikkje oversikt over kor stor elevauke det er ved dei private skulane. Reisemønsterjustert elevprognose Dei fleste skulane rekrutterer elevar frå fleire kommunar både i og utanfor Hordaland. Det er difor naudsynt å korrigere venta elevtalsutvikling for reisemønster. Dette er gjort ved å rekne ut kor stor del av åringar i kvar kommune i Hordaland som går på skule i kvar enkelt region skuleåret 2011/12, og vidareføre denne trenden utover i prognoseperioden. Figuren nedanfor syner reisemønsterjustert elevprognose for Hordaland fylke for skuleåra 2011/12 til 2019/20. Av figuren går det fram at det venta elevtalet i perioden 2011/ /20 vil variere mellom i toppåret 2012/2013 og i botnåret 2019/2020. Lenger fram i tid syner prognosen vekst i elevtalet. Reisemønsterjustert elevtalsprognose er spesielt gunstig å nytte når ein skal berekne venta elevprognose i ein region. Figuren over syner venta reisemønsterjustert elevprognose for dei seks regionane. Med unnatak av region Voss Hardanger syner prognosen at elevtalet vil halde seg relativt stabilt i perioden fram

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Budsjettgrunnlag 10. oktober 2013

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Budsjettgrunnlag 10. oktober 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjettgrunnlag 10. oktober 2013 Innleiing Årsbudsjett 2014 Hordaland fylkeskommune side 1 Innhald Årsbudsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017... 4 Hovudpunkt i budsjett-grunnlaget...

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014

ÅRSBUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014 ÅRSBUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014 Fylkesrådmannen legg med dette fram budsjettgrunnlaget for 2011 og økonomiplanen 2011 2014. Budsjettgrunnlaget vert i samsvar med framdriftsplanen for budsjettarbeidet

Detaljer

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2014 og økonomiplan for perioden 2014 2017 den 10. oktober 2013.

Detaljer

Fakta Bergen 7.10.2014

Fakta Bergen 7.10.2014 ORGANISASJONSAVDELINGA KOMMUNIKASJONSSEKSJONEN Fakta Bergen 7.10.2014 Fylkesbudsjettet 2015 Driftsbudsjett på 7,1 mrd. kr Hordaland fylkeskommune sitt driftsbudsjett vert på 7 114 mill. kr i 2015. Driftsinntektene

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2013 og økonomiplan for perioden 2013 2016 den 5. oktober 2012. Statsbudsjettet

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Oppdatert etter budsjettvedtaket 11. desember 2012

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Oppdatert etter budsjettvedtaket 11. desember 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Oppdatert etter budsjettvedtaket 11. desember 2012 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 1 Innhald Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016... 3 Hovudpunkt

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2011-2014 DRIFT

ØKONOMIPLAN 2011-2014 DRIFT ØKONOMIPLAN 2011-2014 DRIFT Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 1 ØKONOMIPLAN 2011-2014 kr 1 000 faste prisar Budsjett Endring 2011 2012 2013 2014 Frie inntekter + 4 806 300 23 600 58 600 94 200

Detaljer

Budsjett 2012 Økonomiplan 2012-2015. TEKSTHEFTE OPPDATERT ETTER BUDSJETTVEDTAKET 13. desember 2011

Budsjett 2012 Økonomiplan 2012-2015. TEKSTHEFTE OPPDATERT ETTER BUDSJETTVEDTAKET 13. desember 2011 Budsjett 2012 Økonomiplan 2012-2015 TEKSTHEFTE OPPDATERT ETTER BUDSJETTVEDTAKET 13. desember 2011 INNHALD Innhald... 1 Merknader til budsjettgrunnlaget... 3 ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015... 5

Detaljer

Årsbudsjett 2018 / Økonomiplan Føresetnader og rammer.

Årsbudsjett 2018 / Økonomiplan Føresetnader og rammer. ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA Arkivnr: 2017/4411-1 Saksbehandlar: Karl Viken/Ingvar Skeie/Pål Kleive Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 22.06.2017 Årsbudsjett 2018 / Økonomiplan

Detaljer

Årsbudsjett 2009 Økonomiplan 2009 2012

Årsbudsjett 2009 Økonomiplan 2009 2012 Årsbudsjett 2009 Økonomiplan 2009 2012 Fylkesrådmannen legg med dette fram budsjettgrunnlaget for 2009 og økonomiplanen 2009 2012. Budsjettgrunnlaget vert i samsvar med framdriftsplanen for budsjettarbeidet

Detaljer

Budsjett 2015. Økonomiplan 2015-2018. Budsjettgrunnlag 7. oktober 2014

Budsjett 2015. Økonomiplan 2015-2018. Budsjettgrunnlag 7. oktober 2014 Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Budsjettgrunnlag 7. oktober 2014 Innhald Innleiing... 4 Investeringsbudsjett... 19 Investeringar... 20 Innleiing... 20 Fellesfunksjonar... 24 Opplæring... 25 Tannhelse...

Detaljer

Budsjett 2010 Økonomiplan 2010-2013

Budsjett 2010 Økonomiplan 2010-2013 Budsjett 2010 Økonomiplan 2010-2013 BUDSJETTGRUNNLAG 9.oktober 2009 INNHALD Innhald... 1 Merknader til budsjettgrunnlaget... 3 ÅRSBUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 2010-2013...4 Hovudpunkt i budsjettgrunnlaget...

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

HORDALAND FYLKESKOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Avdelingsdirektørane Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 27. juni 2013 201302966-7/111/JONRUN/NEVE Årsbudsjett 2014 / Økonomiplan 2014-2017

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD

- Tilleggsakliste. Valnemnda. Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD HORDALAND FYLKESKOMMUNE - Tilleggsakliste Valnemnda Dato: 11. juni 2013 kl. 09.30 Stad: Hotel Ullensvang, Lofthus INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Valnemnda... 2 Grieghallen IKS - skiping av selskap, kjøp og

Detaljer

Årsbudsjett 2017/ Økonomiplan Økonomiske rammer og føresetnader.

Årsbudsjett 2017/ Økonomiplan Økonomiske rammer og føresetnader. ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA Arkivnr: 2016/5571-1 Saksbehandlar: Karl Viken Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 23.06.2016 Årsbudsjett 2017/ Økonomiplan 2017 2020. Økonomiske

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2012

FINANSFORVALTNINGA I 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-24 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 20.02.2013-21.02.2013 12.03.2013-13.03.2013 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.10.2015 Dykkar dato Vår referanse 2015/12986 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET 2016 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 03/00793-002 000584/03 150&00 SEN/ØKO/VJ ØKONOMIREGLEMENT - DELEGERING I BUDSJETTSAKER

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: ENDRINGAR DRIFTSBUDSJETT OG

Detaljer

Fylkesbudsjettet 2013: Nesten 10 milliardar til drift og investeringar

Fylkesbudsjettet 2013: Nesten 10 milliardar til drift og investeringar Pressemelding Organisasjonsavdelinga Informasjonsseksjonen 5020 Bergen Telefon 55 23 99 42 E-post informasjon@hfk.no Bergen 5. oktober 2012 Fylkesbudsjettet 2013: Nesten 10 milliardar til drift og investeringar

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

Budsjett 2011 Økonomiplan 2011-2014 TEKSTHEFTE OPPDATERT ETTER BUDSJETTVEDTAKET 14. DESEMBER 2010

Budsjett 2011 Økonomiplan 2011-2014 TEKSTHEFTE OPPDATERT ETTER BUDSJETTVEDTAKET 14. DESEMBER 2010 Budsjett 2011 Økonomiplan 2011-2014 TEKSTHEFTE OPPDATERT ETTER BUDSJETTVEDTAKET 14. DESEMBER 2010 INNHALD Innhald... 1 Merknader til budsjettheftet... 3 ÅRSBUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014... 5 Hovudpunkt

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Rekneskapsrapport pr. juni 2016.

Rekneskapsrapport pr. juni 2016. ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA Arkivnr: 2016/8047-1 Saksbehandlar: Karl Viken Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 23.08.2016 Rekneskapsrapport pr. juni 2016. Samandrag I samsvar

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11966-7 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 13.05.2014 Fylkesutvalet 20.05.2014 Fylkestinget 11.06.2014

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/2240 Arkivkode: 250 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet NIVÅ PÅ RENTESIKRING Administrasjonen si tilråding: Formannskapet

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.08.2015 Dykkar dato 18.02.2015 Vår referanse 2015/2747 331.1 Dykkar referanse 14/699 Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 13.06.2016 Dykkar dato 09.06.2016 Vår referanse 2016/7787 331.1 Dykkar referanse Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE -

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.03.2017 Dykkar dato 11.01.2017 Vår referanse 2017/537 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/5369-4 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 18.08.2015 Fylkesutvalet 27.08.2015 Oppmoding om

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP Tokke kommune Møteprotokoll Helse- og sosialutvalet Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: 05.11.2015 Møtetid: 09:00 Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2010 / ØKONOMIPLAN ØKONOMISKE FØRESETNADER OG RAMMER

ÅRSBUDSJETT 2010 / ØKONOMIPLAN ØKONOMISKE FØRESETNADER OG RAMMER HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 200902809-4 Arkivnr. 111 Saksh. Furnes, Magne Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 18.06.2009 ÅRSBUDSJETT 2010 / ØKONOMIPLAN 2010-2013. ØKONOMISKE FØRESETNADER

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret BUDSJETTENDRING/TERTIALRAPPORT 2-2016 Vurdering: Oppsummering Samla venter

Detaljer

Kjøp av bussanlegg i Nordhordland

Kjøp av bussanlegg i Nordhordland EIGEDOMSAVDELINGA Arkivnr: 2015/791-25 Saksbehandlar: Guro Klyve Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 12.11.2014 Fylkesutvalet 18.11.2015 Fylkestinget 08.12.2015 Kjøp av bussanlegg

Detaljer

Rekneskapsrapport pr. oktober 2015.

Rekneskapsrapport pr. oktober 2015. ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA Arkivnr: 2015/11472-1 Saksbehandlar: Karl Viken Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 18.11.2015 Rekneskapsrapport pr. oktober 2015. Samandrag I samsvar

Detaljer

Budsjett 2009. Intern Service Helse Førde 05.12.08

Budsjett 2009. Intern Service Helse Førde 05.12.08 Budsjett 2009 Intern Service Helse Førde 05.12.08 UTFORDRINGSBILDET FOR INTERN SERVICE Generelt I 2007 vart budsjettet for DIS saldert mot rekneskap for 2006 med ei nedskjering på 5 mill. kroner. I budsjettprosessen

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2015 KOSTRA-TAL I tabellane under er vist eit utval av KOSTRA-tal for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og gjennomsnitt alle fylkeskommunane utanom Oslo. Tal for åra 2012-2014

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2016/5041 331.1 Dykkar referanse Øygarden kommune, Ternholmvegen 2, 5337 RONG ØYGARDEN KOMMUNE

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.04.2017 Dykkar dato 07.02.2017 Vår referanse 2017/1798 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT 2017

Detaljer

Saksprotokoll. Sak: 101/15 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019

Saksprotokoll. Sak: 101/15 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 Saksprotokoll Utval: Kommunestyret Møtedato: 14.12.2015 Arkivsak: 15/1144 Sak: 101/15 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 Formannskapet 30.11.2015 sak 90/15 Formannskapet si einstemmige

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-1 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 29.09.2010-30.09.2010 12.10.2010-13.10.2010 FINANSRAPPORT PR.

Detaljer

ÅRSREKNESKAPEN 2008 FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE, UTTALE FRÅ KONTROLLUTVALET

ÅRSREKNESKAPEN 2008 FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE, UTTALE FRÅ KONTROLLUTVALET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak 200804237-18 Arkivnr. 123 Saksh. Breistein, Roald Saksgang Møtedato Kontrollutvalet 06.05.2009 ÅRSREKNESKAPEN 2008 FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE,

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2016

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2016 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2015/2329 Arkivkode: 231 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

Pressemelding 15.10.2013

Pressemelding 15.10.2013 ORGANISASJONSAVDELINGA INFORMASJONSSEKSJONEN Pressemelding 15.10.2013 Hordaland fylkesutval sitt møte 15. oktober 2013 i Bergen: Garanterer for Askøypakken Hordaland fylkesting har samrøystes vedteke at

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 01.06.2017 Dykkar dato 29.05.2017 Vår referanse 2017/6833 331.1 Dykkar referanse Osterøy kommune, Rådhuset, 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

2. Kommunestyret vedtek følgjande prinsipp for drifta i Volda kommune:

2. Kommunestyret vedtek følgjande prinsipp for drifta i Volda kommune: PS 187/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Administrasjonen si tilråding: 1. Skatt på inntekt og formue for 2016 skal skrivast ut i samsvar med maksimalsatsane som Stortinget vedtek. 2. Kommunestyret

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 09.03.2016 Dykkar dato 17.02.2016 Vår referanse 2016/2204 331.1 Dykkar referanse 16/1122 Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Budsjett 2017 endringar ny gjennomgang av investeringsbudsjettet.

Budsjett 2017 endringar ny gjennomgang av investeringsbudsjettet. ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA Arkivnr: 2017/997-1 Saksbehandlar: Karl Viken Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 22.02.2017 Fylkestinget 07.03.2017 Budsjett 2017 endringar ny

Detaljer

Budsjett 2010 Økonomiplan 2010-2013

Budsjett 2010 Økonomiplan 2010-2013 Budsjett 2010 Økonomiplan 2010-2013 TEKSTHEFTE Vedteke av fylkestinget 8. desember 2009 INNHALD Innhald... 1 Merknader til budsjettgrunnlaget... 3 ÅRSBUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 2010-2013...4 Hovudpunkt

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011. Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2011/382-16 Asbjørn Skår Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Formannskapet Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Detaljer

Verbalforslag budsjett 2016

Verbalforslag budsjett 2016 : - Side 1 av 6 Verbalforslag budsjett Opplæring og helse Auka gjennomførings grad i den vidaregåande skulen Auke gjennomføringsgraden frå 70% til 80% Dette skal reflekterast i årsbudsjettet Notat som

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Finansforvaltninga i 2013

Finansforvaltninga i 2013 ØKONOMIAVDELINGA Arkivnr: 2014/927-1 Saksbehandlar: Ingvar Skeie Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.02.2014 Fylkestinget 11.03.2014 Finansforvaltninga i 2013 Samandrag I saka

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Dykkar dato 06.02.2017 Vår referanse 2017/1692 331.1 Dykkar referanse Askøy kommune, Klampavikvegen 1, 5300 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

Innkalling av Kraftfondsstyret

Innkalling av Kraftfondsstyret Masfjorden kommune Innkalling av Kraftfondsstyret Møtedato: 02.12.2014 Møtestad: Matre Møtetid: 15:00 Eventuelle forfall må meldast til Aina Isdal Haugland per tlf. 56166222, sms til 90717615 eller per

Detaljer

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 21.03.2014 Dykkar dato 18.12.2013 Vår referanse 2013/16534 331.1 Dykkar referanse 13/347 Ulvik herad Skeiesvegen 3 5730 Ulvik Ulvik herad

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 04.11.2015 2014/4737-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 09.09.2015 Bremanger kommune Postboks 104 6721

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -

Detaljer

SAKNR. 064/12 BUDSJETT FORMANNSKAPET Handsaming i møtet:

SAKNR. 064/12 BUDSJETT FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: SAKNR. 064/12 BUDSJETT 2013 06.11.2012 FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Utvalet handsama budsjettet 2013 over to dagar. Utvalet gjekk igjennom rådmannen sitt framlegg til budsjett for 2013. Utvalet ønskja

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

12.11.2012 Fylkesutvalet. 27.11.2012 Fylkestinget 11.12.2012

12.11.2012 Fylkesutvalet. 27.11.2012 Fylkestinget 11.12.2012 Korrigert saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.11.2012 65328/2012 Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato U-155/12 Hovudutvala 12.11.2012 Fylkesutvalet 27.11.2012 Fylkestinget 11.12.2012

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer