HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Avdelingsdirektørane Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 27. juni /111/JONRUN/NEVE Årsbudsjett 2014 / Økonomiplan Om arbeidet med årsbudsjettet/økonomiplanen Fylkesrådmannen legg fram eit samla budsjettgrunnlag om lag 1. oktober. For å nå denne fristen må avdelingane sine bidrag liggja føre til 1. september. I starten av oktober kort tid etter at budsjettgrunnlaget er utarbeidd vert statsbudsjettet for 2014 lagt fram. Fylkesrådmannen vil ta omsyn til verknadene av statsbudsjettet i eit notat revidert budsjettgrunnlag som vert lagt fram til dei politiske utvala sine møte i november og til fylkesutvalet si budsjetthandsaming november Budsjettet og økonomiplanen vert vedtekne av fylkestinget på møtet i desember Budsjettarbeidet skal leggjast opp slik at det munnar ut i eit felles årsbudsjett- og økonomiplandokument. Dette budsjettrundskrivet inneheld eit oversyn over viktige budsjettføresetnader. Fylkesutvalet drøfta i møte 20. juni 2013 sak om økonomiske rammer for perioden (fylkesutvalsak 159/13). I saka, som følgjer vedlagt, er det presentert eit framlegg til investeringar i perioden og overslag over driftsrammer i perioden. Fylkesutvalet sitt vedtak i sak 159/13 lyder slik: «Fylkesutvalet tek til orientering dei økonomiske rammene for perioden slik dei er skisserte i denne saka. Rammene vert å justera i den grad ein får nye haldepunkt som gjev grunnlag for det.» 2. Budsjettrammer I fylkesutvalssak 159/13 viser utrekningane at det for 2014 blir ein reell reduksjon i samla driftsrammer på 30 mill. kr i forhold til budsjettet for I resten av økonomiplanperioden vert det rekna med ytterlegare reduksjon i driftsrammene. For 2017 viser utrekningane nær 100 mill. kr lågare driftsrammer samanlikna med Viktige årsaker til reduserte driftsrammer er at kapitalutgiftene og pensjonskostnadane aukar samstundes som det er nedgang i konsesjonskraftinntektene. I tillegg kjem at ein frå og med 2014 ikkje kan nytta av momskompensasjon frå investeringar til å dekka driftsutgifter. Summen av dette medfører reduserte driftsrammer på 30 mill. kr frå 2013 til Fylkesrådmannen vil peika på at einskilde felt må tilførast auka rammer for å gjennomføra tiltak som er vedtekne. Her må spesielt nemnast samferdselsektoren der heilårsdrift av bybane til Lagunen og nye snøggbåtruter medfører auka utgifter. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks Direkte telefon: E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

2 Ved fordeling av budsjettramma på sektorane har fylkesrådmannen lagt til grunn at tiltaka i Handlefridom II vert gjennomførte. I fylkestinget sitt vedtak frå desember 2012 er det lista opp tiltak med ein innsparingseffekt på vel 25 mill. kr frå 2013 til Fylkesrådmannen er generelt oppteken av gevinstrealisering. I budsjettet for 2014 vert det lagt opp til å realisera gevinstar av ny telefonavtale og innføringa av personalportalen og elektronisk fakturahandsaming. Direkte gevinstrealisering som følgje av ny telefonavtale er så langt rekna til vel 2 mill. kr. Indirekte gevinstrealisering som følgje av systemendringane kan reknast til nær 13 mill. kr, slik at fylkesrådmannen har lagt til grunn at driftsrammene kan reduserast med 15 mill. kr som følgje av gevinstrealiseringane. Størsteparten av gevinstrealiseringa er lagt til opplæringsavdelinga. Fylkesrådmannen har vidare lagt til grunn at den gode trafikkutviklinga i kollektivtrafikken held fram slik at trafikkinntektene kan aukast noko i Budsjettarbeidet vidare vil avgjera kor stor vekst ein kan rekna med. Viktige faktorar her er auka takstar i bompengeringen i Bergen og utvida rutetilbod for bybanen fram til Lagunen. I tillegg er det lagt til grunn at reklame i kollektivtransporten vil gje ein inntektseffekt frå Budsjettramma for samferdselssektoren er med bakgrunn i dette og nye snøggbåtkontraktar/heilårsdrift av bybanen, nemnt framanfor, auka med 20 mill. kr frå 2013 til For å få til eit opplegg med ein samla reduksjon på 30 mill. kr, kjem ein ikkje utanom å redusera driftsrammene for nokre sektorar. Utanom det som er nemnt ovanfor, er budsjettramma for opplæringsavdelinga, tannhelsetenesta og kultur- og idrettsavdelinga redusert noko. Oppstillinga nedanfor viser endring i budsjettrammene frå 2013 til 2014 fordelt på avdelingane: Opplæring Tannhelse Regional utvikling Samferdsel Kultur og idrett Organisasjon Økonomi Sum reduksjon - 22,0 mill. kr - 5,0 mill. kr - 3,0 mill. kr + 20,0 mill. kr - 10,0 mill. kr - 3,0 mill. kr - 7,0 mill. kr - 30,0 mill. kr I tabellen i punkt 8 nedanfor framgår budsjettrammene som skal nyttast i budsjettarbeidet. 3. Nærare om budsjettdokumenta I arbeidet med budsjettdokumenta må det takast omsyn til at den fremste målgruppa er politisk nivå. Dokumenta er vidare eit godt kjeldemateriale for administrasjonen. Fylkesrådmannen legg opp til at sjølve utforminga av budsjettdokumenta skal vera lik den ein har i 2013-budsjettet. Årsbudsjettet og økonomiplanen vert lagde fram samstundes i eit felles dokument. I tekstdokumentet vert driftsbudsjettet omtala i ein årsbudsjettdel og ein økonomiplandel, der hovudtyngda kjem i årsbudsjettdelen. I økonomiplandelen må det fokuserast på tiltak og driftskonsekvensar av tiltaka i økonomiplanperioden. Investeringsbudsjettet både årsbudsjettet og økonomiplanen vert samla i ein del av tekstdokumentet. Ein skal ta utgangspunkt i KOSTRA-funksjonane ved utarbeiding av budsjettet tilsvarande den inndelinga ein finn i talbudsjettet for

3 4. Utforming av tekstdelen (premissane) Kvart budsjettområde med omtale i budsjettpremissane til årsbudsjettet skal som hovudregel innehalda følgjande 4 punkt: 1) Tabell 2) Samandrag/Viktige tiltak 3) Hovudutfordringar 4) Kort omtale av kvar budsjettfunksjon Tabellen i tekstdelen skal fokusera på komande års (2014) budsjett samanlikna med året før. Tabellen skal koma først i tekstdelen for kvart einskild område. Avdelingane må ha dialog med Økonomiavdelinga når ein skal utarbeida tabellar og leggja inn tal. Målet er at ein skal bruka same mal for tabellane slik at tabellane avdelingane utarbeider kan setjast rett inn i det endelege budsjettdokumentet. Punkt 2) Samandrag/viktige tiltak skal vera ein ingress med samandrag av budsjettforslaget for området. Her bør ein trekkja fram sentrale tiltak i forslaget. I omtalen av hovudutfordringane (punkt 3) bør ein konkretisera og grunngje dei viktigaste prioriteringane avdelinga har gjort ved fordelinga av budsjettmidlar, og kort gjera greie for tilstanden innanfor budsjettområdet. Det må vidare visast til tidlegare vedtak og faktorar elles som påverkar driftsnivået. KOSTRA-samanlikningar med andre fylkeskommunar kan også vera interessant å ha med. I punkt 4) er det lagt opp til at ein skal gje ein kort omtale av tiltak i forslaget til årsbudsjett. Det er her viktig å gå konkret inn på komande års budsjett med fokus på endringar både på utgifts- og inntektssida. Konsekvensane av budsjettforslaget må koma klart fram. Om budsjettet på funksjonsnivå er ei rein vidareføring frå året før, er det ikkje trong for ytterlegare merknader. I premissane til økonomiplanen skal ein først og fremst sjå på endringar i i høve til forslaget til årsbudsjettet for Økonomiplanen skal innehalda ein omtale av hovudutfordringar og tiltak i planperioden. Vidare er det viktig å kommentera bundne utgifter som følgje av tidlegare vedtak og eventuelt kva tilpassingar som må gjerast for å få plass til utgiftene. Det har vore ein tendens til at sektor-omtalen i økonomiplanen har vore svært knapp, og fylkesrådmannen vil be avdelingane om å leggja meir vekt på dette arbeidet. Premissane til investeringsbudsjettet vert utarbeidde av økonomiavdelinga og lagde fram samla i eigen del av budsjettdokumentet. Eit førebels utkast til investeringsprogram er utarbeidd i samband med utrekningane av driftsrammer, jf. fylkesutvalsak 159/ Budsjettering av statstilskot Som hovudregel skal statstilskot budsjetterast og fylkesrådmannen ber om at dette vert gjennomført. 3

4 6. Momskompensasjon I driftsbudsjettet vert moms nettobudsjettert. Dette medfører at momsen ikkje er med på utgiftssida og momskompensasjonen ikkje med på inntektssida. I rekneskapen vert både momsen og momskompensasjonen ført på den einskilde skulen eller avdelinga. 7. Løns- og prisføresetnader m.v. I budsjettforslaget for 2014 skal avdelingane ved utrekning av lønsbudsjettet leggja til grunn lønsregulativet pr. 1. januar Avdelingane vil, som tidlegare år, få tilført budsjettmidlar gjennom året til å dekke dei faktiske kostnadane knytt til lønsauke. For varedelen skal det leggjast til grunn 1,5% prisauke frå 2013 til Arbeidsgjevartilskotet til pensjonsordning vert rekna i prosent av brutto løn. For arbeidsgjevar sin del av pensjonstilskotet skal det budsjetterast med slike premiar: Medlemer av Statens Pensjonskasse: 14,15% Medlemer av DNB og Kommunal Landspensjonskasse: 14,00% Arbeidsgjevaravgift til folketrygda skal reknast av brutto løn inklusive arbeidsgjevar sin del av pensjonstilskotet, jf. satsane ovanfor. Det skal budsjetterast med 14,1% arbeidsgjevaravgift for alle kommunar med unnatak av Masfjorden, Fedje, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang og Odda der satsen er 10,6%. For åra 2015, 2016 og 2017 i økonomiplanperioden skal nyttast same lønsregulativ og prisar som i 2014-budsjettet. 8. Sektorrammer Det er utarbeidd tabellar/rekneark der budsjettet for 2013 er omrekna til dei prisar og løner som skal nyttast i 2014-budsjettet, det vil seia 0-vekst ramme. Med utgangspunkt i 0-vekst ramma har fylkesrådmannen lagt inn endringane i driftsramma som er omtalt under punkt 2 i dette rundskrivet. Fylkesrådmannen kan ut frå dette gje slikt oversyn over rammene for driftsutgiftene (netto driftsutgifter) i 2014 i 2014-prisar for avdelingane/sektorane sine ansvarsstadar (i kroner): Avdeling/sektor Budsjett vekst Endring Ramme 2014 Politiske organ Kontroll Fylkesrådmannen Økonomiavd Org.avd Regionalavd Samferdselsavd Kultur- og idrettsavd Tannhelseavd Opplæringsavd Sum endring

5 Tabellen ovanfor med nettorammer tek utgangspunkt i ansvarsstadane avdelingane har ansvar for og ikkje kostrainndelinga som blir brukt i tabellane i tekstdelen i budsjettet. Fylkesrådmannen viser her til rekneark som viser utrekning av 0-vekst ramma som avdelingane har fått tilsendt frå økonomiavdelinga. Budsjettrammene for 2014 vert lagt til grunn for økonomiplanarbeidet, men fylkesrådmannen vil vurdera dette i det vidare budsjettarbeidet. 9. Tidsfristar Fylkesrådmannen må ha budsjettforslaga innan 1. september Rune Haugsdal fylkesrådmann Johnny Stiansen økonomidirektør Vedlegg: Fylkesutvalsak 159/13 Kopi m/vedl: Deloitte AS Kontrollutvalssekretariatet 5