Budsjett Økonomiplan Oppdatert etter budsjettvedtaket 11. desember 2012

Transkript

1 Budsjett 2013 Økonomiplan Oppdatert etter budsjettvedtaket 11. desember 2012

2 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 1 Innhald Årsbudsjett 2013 Økonomiplan Hovudpunkt i budsjett-grunnlaget... 3 Arbeidet med årsbudsjettet/ økonomiplanen og utforminga av budsjettdokumentet Oversyn langsiktig gjeld Budsjetthandsaminga i fylkestinget Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2013 Økonomiplan Investeringar Innleiing Fellesfunksjonar Opplæring Tannhelse Regional utvikling Samferdsel Kultur Driftsbudsjett Årsbudsjett Politiske organ og administrasjon Samandrag Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Eigedomsforvaltning Administrasjonslokale Fellesfunksjonar Amortisering av tidlegare års premieavvik Diverse fellesutgifter Opplæring Samandrag/Viktige tiltak Hovudutfordringar Skulelokale og forvaltning Fellesutgifter og støttefunksjonar vidaregåande opplæring Pedagogisk leiing, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevoppgjer Utdanningsprogramma ved dei vidaregåande skulane Fagskule Landslinjer Spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring Fagopplæring i arbeidslivet Vaksenopplæring etter opplæringslov Andre føremål... 85

3 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 2 Tannhelse Regional utvikling Utfordringar i Tilrettelegging og støttefunksjonar for næringslivet Lokal og Regional utvikling Fylkeskommunal næringsverksemd Samferdsel Hovudutfordringar Fylkesvegar Bilruter Fylkesvegferjer Båtruter Transportordninga for funksjonshemma Bybanen Kulturføremål Bibliotek Kulturminnevern Museum Kunstformidling Idrett Andre kulturaktivitetar Frie inntekter Skatt Rammetilskot Renter og avdrag Renter Avdrag Interne finansieringstransaksjonar Driftsbudsjett Økonomiplan Økonomiplan Samandrag Politiske organ, administrasjon og fellesfunksjonar Opplæring Tannhelse Regional utvikling og fylkeskommunal næringsverksemd Samferdsel Kultur Frie inntekter Renter og avdrag Interne finansieringstransaksjonar Vedlegg

4 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 3 Årsbudsjett 2013 Økonomiplan Fylkesrådmannen legg med dette fram budsjettgrunnlaget for 2013 og økonomiplanen Budsjettgrunnlaget vert i samsvar med framdriftsplanen for budsjettarbeidet lagt fram tidleg i oktober, før statsbudsjettet ligg føre. Denne framdriftsplanen medfører at det må utarbeidast eit tillegg til budsjettgrunnlaget revidert budsjettgrunnlag når innhaldet i statsbudsjettet er kjent. Revidert budsjettgrunnlag saman med talbudsjettet vert lagt fram om lag 1. november Bakgrunnen for at denne arbeidsforma er valt, er at den sikrar betre tid til politisk arbeid med budsjettet. Statsbudsjettet for 2013 vert lagt fram 8. oktober Budsjettarbeidet i avdelingane har teke utgangspunkt i fylkesutvalet sitt vedtak i sak om førebels økonomiske rammer som vart handsama i juni. Budsjettgrunnlaget for 2013 er inndelt i samsvar med funksjonsinndelinga i Kostra. Målsetjinga med inndeling etter Kostra-funksjonane er at det vert enklare å samanlikna budsjett- og rekneskapsdokumenta. Hovudpunkt i budsjettgrunnlaget Netto driftsresultat økonomimål Rekneskapen for 2011 vart gjort opp utan rekneskapsunderskot og med netto driftsresultat på 3,5%. Netto driftsresultat er det mest nytta måltalet for å ta temperaturen på kommunal og fylkeskommunal økonomi. Måltalet viser kva som står att når driftsog kapitalutgifter er dekka. Det får fram kor mykje ein har att til finansiering av investeringar eller avsetjing til seinare års drift. For å få karakteren tilfredstillande er det vanleg å setja netto driftsresultat til 3% av driftsinntektene. Hordaland fylkeskommune låg også i 2011 under gjennomsnittet for fylkeskommunane i landet. Rekneskapane for 2011 viste gjennomsnittleg eit netto driftsresultat på 5,5% for fylkeskommunane. Netto driftsresultat i budsjettgrunnlaget for 2013 er om lag 2,2%. Som nemnt vert 3% i netto driftsresultat rekna til å vera tilstrekkeleg til å kunna handtera svingingar i økonomien. Fylkesrådmannen sitt forslag til budsjettgrunnlag og økonomiplan, er dermed svakare enn ønskjeleg, men ein har framleis noko att av handlefridomen som eit brukbart netto driftsresultat medfører. Når ein kjem til 2014, vert situasjonen endra pga. nye rekneskapsreglar. Frå og med 2014 skal momskompensasjon for investeringar ikkje lenger rekneskapsførast i driftsrekneskapen. På denne måten misser ein ei driftsinntekt momskompensasjonen som i 2014 er rekna til 175 mill. kr, i 2015 til 184 mill. kr og i 2016 til 174 mill. kr. Dermed vert netto driftsresultat 0 desse åra, då det ikkje er funne rom for å overføra andre driftsmidlar til investeringsrekneskapen. Revidert budsjettgrunnlag Som følgje av nye momssatsar for veginvesteringar, har ein i revidert budsjettgrunnlag auka momskompensasjon fra investeringar med 200 mill. kr. Heile summen vert overført til finansiering av investeringar. Dette fører i sin tur til at netto driftsresultat aukar til 4,8%. Rekneskapsutviklinga i 2012 Til fylkestinget i oktober legg fylkesrådmannen fram tertialrapport etter 2. tertial Tertialrapporten viser budsjettoverskriding på om lag 13 mill. kr. Etter 1. tertial rekna fylkesrådmannen med eit avvik mellom budsjett og rekneskap på 7 mill. kr. Om det endelege rekneskapsresultatet vert tilsvarande prognosen i tertialrapporten budsjettavvik på 13 mill. kr vil ein framleis ha att reservar i budsjettet slik at fylkesrekneskapen skal kunna gjerast opp utan underskot også i Det vil då vera ni år sidan fylkeskommunen sist hadde underskot i rekneskapen. Rekordhøgt investeringsnivå I samsvar med opplegget i den sist vedtekne økonomiplanen og rammesaka som vart handsama av fylkesutvalet i juni 2012, legg fylkesrådmannen

5 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 4 også i budsjettet for 2013 opp til rekordhøge investeringar for Hordaland fylkeskommune. Det er framleis høge investeringar i opplæringssektoren, og innanfor samferdselssektoren er det dei store anlegga i Bergensprogrammet, så som andre byggjesteg av Ringveg vest og byggjesteg II og III av Bybanen som slår inn for fullt i økonomiplanperioden. Bruttobudsjettet for investeringane vert i 2013 på heile 3 131,8 mill. kr. Dei store investeringsprosjekta som er i gang m.a. innanfor Bergensprogrammet, gjer at fylkeskommunen sitt brutto investeringsbudsjett vert svært høgt. Ein stor del av prosjekta vert finansierte med bompengar. Bompengane kjem som inntekt i fylkeskommunen sitt investeringsbudsjett saman med andre finansieringsformer som forskoteringar og tilskot. Bompengefinansieringa gjeld i særleg grad prosjekta Ringveg vest og Bybanen, men også andre prosjekt har stort innslag av bompengefinansiering som t.d. Kvammapakken og Bømlopakken. I budsjettgrunnlaget er det forslag om investeringar i samferdselssektoren på 2 581,8 mill. kr og 463,0 mill. kr i opplæringssektoren. Innanfor opplæring er det særleg den nye vidaregåande skulen i Bergen sentrum Amalie Skram videregående skole som medfører store løyvingar. Inntektssida i budsjettgrunnlaget I budsjettgrunnlaget for 2013 har fylkesrådmannen lagt til grunn opplysningane ein finn i Kommuneproposisjonen, som vart lagt fram i mai Fylkesrådmannen har i utrekningane lagt til grunn ein vekst i dei frie inntektene for fylkeskommunane samla på 800 mill. kr. Nye haldepunkt om kommuneopplegget for 2013 får ein i statsbudsjettet som vert lagt fram 8. oktober, og fylkesrådmannen vil innarbeida opplysningane i statsbudsjettet i revidert budsjettgrunnlag. I budsjettgrunnlaget for 2013 er det budsjettert med samla driftsinntekter på 7 343,9 mill. kr. For første gong sidan spesialisthelsetenesta vart overført til staten, passerer dei samla driftsinntektene for Hordaland fylkeskommune 7 mrd. kr. Av inntektene utgjer skattar og rammetilskot 5 375,8 mill. kr eller om lag 73%. Ein stadig viktigare faktor på inntektssida er trafikkinntektene frå kollektivtransporten. Frå midten av 2012 var kollektivtransporten i alle delar av fylket utført etter anbodsprinsippet. Sidan ein legg til grunn bruttoanbod for bussrutene, medfører det at fylkeskommunen får inntektene. For 2013 utgjer desse inntektene om lag 720 mill. kr. Utgiftssida i budsjettgrunnlaget Fylkesutvalet handsama sak om førebels budsjettrammer på møte i juni. Fylkesrådmannen sitt forslag til budsjettgrunnlag byggjer på opplegget i rammesaka. Brutto driftsutgifter i budsjettgrunnlaget for 2013 er på 6 524,5 mill. kr. Opplæringssektoren er størst med eit bruttobudsjett på 2 686,8 mill. kr. Brutto driftsutgifter i samferdselssektoren har auka mykje dei siste åra etter kvart som ein har gjennomført overgangen frå kvalitetskontraktar til anbod i kollektivtransporten. For 2013 er det budsjettert med 2 509,3 mill. kr i samferdselssektoren. Dei andre viktige sektorane i fylkeskommunen kultur, tannhelse og regional utvikling er om lag jamstore med budsjett på mellom 250 og 300 mill. kr for kvart område. Innanfor opplæringssektoren er det under planlegging fleire nye skulebygg i økonomiplanperioden, både i Bergen sentrum, på Voss og i Åsane. Desse utbyggingane medfører høgare kapitalutgifter og auka driftskostnader. Det høge investeringsnivået i samferdselssektoren gjer også at kapitalutgiftene veks mykje. Stikkordsmessig inneheld budsjettgrunnlaget for 2013 desse punkta innanfor dei ulike områda: Opplæring Liten reduksjon i budsjettramma for opplæringssektoren om lag 10 mill. kr Auke i faste driftskostnader Fylkestinget Fylkestinget auka ramma for opplæringssektoren med 6 mill. kr. Reduksjonen i budsjettramma er etter dette ca. 4 mill. Tannhelse Kompetansesenter Vest med spesialistklinikken får heilårsdrift i 2013 Arbeidet med samlokalisering av klinikkar held fram Takstauke på 3% for vaksne kundar takstane i Hordaland er på nivå med andre fylkeskommunar Fylkestinget Fylkestinget vedtok ein takstauke på 6%. Regional utvikling Fleire regionale planar under arbeid - finansiering av handlingsprogram må avklarast Klimaplanen - oppfølging i sak om handlingsprogrammet

6 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 5 Auke i søknader om utbygging av kraftverk krev auka sakshandsamingskapasitet Samferdsel Kostnadene med driftskontraktane for fylkesvegvedlikehaldet har auka mykje andre vedlikehaldspostar må bremsast Bybanen kjører til Lagunen frå medio 2013 Heilårsdrift for rutepakke Vest 20 mill. kr til fleire bussruter for å møta venta passasjervekst som følgje av høgare takstar i bompengeringen i Bergen Minstetakst auka til kr 29 tillegg ved kjøp av billett på bussen i Bergen Kultur Fylkeskommunal ordning med tilskot til kulturbygg med regionale funksjonar på 10 mill. kr Kulturelt utviklingsprogram budsjettert med 6 mill. kr også i 2013 Museumsplanen oppfølgingstiltak på 2 mill. kr Styrking av fartøyvernet fylkeskommunal løyving dobla i 2013 Grieghallen fylkeskommunal medverknad til opprusting Fellespostar Rente på lån sett til 2,75% i 2013, 3,25% i 2014 og 3,5% kvart av dei to siste åra i perioden Kommuneproposisjonen I kommuneproposisjonen for 2013 er det lagt opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2013 på mellom 5¼ og 6 milliardar kroner. Av den samla inntektsveksten skal mellom 4¾ og 5 milliardar kroner koma som frie inntekter (skatt og rammeoverføringar). I følgje opplegget skal 800 millionar kroner av veksten i dei frie inntektene fordelast til fylkeskommunane. Utrekningar tyder på at kommunesektoren i 2013 kan få meirutgifter i storleiken 3½ milliardar kroner knytt til den demografiske utviklinga. Av dei samla meirutgiftene som er knytt til den demografiske utviklinga, gjeld vel 600 mill. kr fylkeskommunane, og ein vesentleg del av dette er utgifter til vidaregåande opplæring for aldersgruppa år. I 2013 får fylkeskommunane litt lågare vekst i dei frie inntektene enn kommunane ut frå opplegget i kommuneproposisjonen. I statsbudsjettet for 2012 vart det innført eit trekk i rammeoverføringane fordi fylkeskommunane har krav på kompensasjon for meirverdiavgift for bompengefinansierte fylkesveginvesteringar. Trekket for Hordaland fylkeskommune var i 2012 på 34 mill. kr av eit samla trekk for fylkeskommunane på 125 mill. kr. Det er ikkje varsla endringar i 2013 i fordelinga av dette trekket. Det er heller ikkje varsla endringar frå 2012 til 2013 i kostnadsnøkkelen som vert nytta i utrekningane av rammeoverføringane til fylkeskommunane i Ved utrekning av dei frie inntektene er det lagt til grunn ein samanvegd pris- og lønsvekst (deflator) for kommunesektoren på 3% frå 2012 til Denne føresetnaden vil verta nærare avklara og eventuelt justert etter at statsbudsjettet er lagt fram. Samla er dei frie inntektene førte opp med 5 375,8 mill. kr i 2013, fordelt med 2 665,2 mill. kr på skatt og 2 710,6 mill. kr på rammeoverføringar. Sak om budsjettrammer i fylkesutvalet i juni Sak om førebels økonomiske rammer vart lagt fram for fylkesutvalet sitt møte i juni I saka vart det presentert eit framlegg til investeringar og overslag over samla driftsrammer. Utrekningane i saka viste nullvekst i dei samla driftsrammene for 2013 og resten av økonomiplanperioden fram til Vidare vart det peika på at det er turvande å tilføra einskilde felt auka driftsrammer for å gjennomføra høgt prioriterte tiltak. I den samanhengen vart det vist til at samferdselssektoren, og då især kollektivtrafikken i Stor-Bergen treng auka driftsrammer. Det vart også understreka at budsjettet for 2013 og økonomiplanperioden må tilpassast dei konklusjonane ein får i samband med arbeidet med Prosjekt handlefridom II. Fylkesutvalet vedtok å ta dei økonomiske rammene slik dei var skisserte i saka til orientering. Samstundes vedtok fylkesutvalet at rammene vert å justera i den grad ein får nye haldepunkt som gjev grunnlag for slike justeringar. Fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag byggjer i stor grad på dei budsjettrammene som var skisserte i saka om budsjettrammer i juni. Det er likevel funne plass til å gå litt utover dei nemnte rammene på nokre felt. Årsaker til at dette let seg gjera er at ein no reknar med litt lågare rentesatsar enn tidlegare og at oppdaterte kriteriedata i inntektssystemet medfører litt auke i rammeoverføringane.

7 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 6 Revidert budsjettgrunnlag Statsbudsjettet 2013 Gjennomgangen av statsbudsjettet viser at dei frie inntektene for Hordaland fylkeskommune er 8,6 mill. kr høgare enn i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag. Ei viktig årsak til dette er at kommunal deflator i statsbudsjettet er 0,3 prosenteiningar høgare enn lagt til grunn i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag. I statsbudsjettet er rekna med same lønsvekst som i budsjettgrunnlaget, men litt høgare prisvekst. Endringar i folketal og kriteriverdiar i inntektssystemet medfører justeringar i rammeoverføringane, men dette er små justeringar i høve til budsjettgrunnlaget. I statsbudsjettet for 2013 er det forslag om endringar i meirverdiavgiftslova. Omsetjing av tenester til offentleg veg og bane har fram til no vore friteken for mva. Ein har berre betalt moms på vareinnsatsen. Det vert no gjort framlegg om å oppheva dette fritaket. Bruttoutgiftene både til drift og investeringar vil dermed auka, men kommunesektoren vert kompensert ved ein tilsvarande auke i momskompensasjonen. Sentrale punkt i økonomiplanen Investeringane i den økonomiplanen som no vert lagt fram, er høge. Konsekvensen av dette er at utgiftene til renter/avdrag er høge og tek ein etter måten stor del av fylkeskommunen sine inntekter. Kommunal- og regionaldepartementet har fastsett endra regelverk for rekneskapsføring av momskompensasjon. Denne kompensasjonen har hittil vore ført i driftsrekneskapen. Det nye regelverket medfører at momskompensasjon frå investeringar skal førast i investeringsrekneskapen frå Det har vore ein overgangsperiode frå Overgangsperioden varer fram til og med 2013, der ein stadig større del av momskompensasjonen frå investeringar skal overførast til investeringsrekneskapen. I budsjettet for 2013 er det sett av 155,3 mill. kr i overføring frå drifts- til investeringsbudsjettet. Dette er meir enn det nye regelverket for rekneskapsføring av momskompensasjon krev. Frå 2014 skal som nemnt ovanfor heile summen av momskompensasjon frå investeringar førast direkte i investeringsrekneskapen. Denne summen er i 2014 budsjettert til 175 mill. kr. For 2015 er det i investeringsbudsjettet sett av 184 mill. kr og i mill. kr. Desse tre åra vil ein i følgje opplegget som er lagt til grunn, ikkje ha driftsmidlar til finansiering av investeringane. Netto driftsresultat er som kjent det mest nytta måltalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Netto driftsresultat viser kva som står att når driftsog kapitalutgiftene er dekka. Det får fram kor mykje ein har att til finansiering av investeringar eller til avsetjingar. Netto driftsresultat for 2013 er om lag 2,2%. Til vanleg vert 3% i netto driftsresultat rekna til å vera tilstrekkeleg til å kunna handtera svingingar i økonomien. Fylkesrådmannen sitt forslag til budsjettgrunnlag og økonomiplan, er dermed svakare enn ønskjeleg, men ein har framleis noko att av handlefridomen som eit brukbart netto driftsresultat medfører. Når ein kjem til 2014, vert situasjonen endra pga. endringar i rekneskapsreglane. Frå og med 2014 skal momskompensasjon for investeringar ikkje lenger rekneskapsførast i driftsrekneskapen. På denne måten misser ein ei driftsinntekt momskompensasjonen som i 2014 er rekna til 175 mill. kr. Dermed vert netto driftsresultat 0 dette året, då det ikkje er funne rom for å overføra andre driftsmidlar til investeringsrekneskapen. Det same vil vera tilfelle for åra 2015 og Med uendra reglar også dei tre siste åra av økonomiplanperioden som i 2013, ville netto driftsresultat vore mellom 2 og 3%. Det er likevel klart at med fylkesrådmannen sitt forslag, vil ein frå 2014 og ut økonomiplanperioden ikkje lenger ha noko netto driftsresultat til disposisjon, og den handlefridomen ein har hatt tidlegare, vil vera brukt opp. Revidert budsjettgrunnlag Som følgje av nye momssatsar for veginvesteringar, har ein i revidert budsjettgrunnlag auka momskompensasjon fra investeringar med 200 mill. kr. Heile summen vert overført til finansiering av investeringar. Dette fører i sin tur til at netto driftsresultat aukar til 4,8%. Formuebevaringsprinsippet Fylkesrådmannen viser til at m.a. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har gjort bruk av det såkalla formuebevaringsprinsippet for å koma med overslag på ønskjeleg nivå på netto driftsresultat. Det vert peika på at avskrivingane i kommunesektoren er høgare enn netto avdrag, og at ein må ha eit netto driftsresultat likt differansen mellom avskrivingar og netto avdrag for å bevara formuen. Avskrivingane i Hordaland fylkeskommune i 2012 er 341,5 mill. kr, og i budsjettgrunnlaget er det for 2013 innarbeidd avdrag på 279,0 mill. kr. I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag er det rekna med følgjande avdrag og netto driftsresultat i økonomiplanperioden:

8 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 7 Mill. kr Avdrag 279,0 311,0 347,0 387,0 Netto driftsres. 155,3 0,0 0,0 0,0 Sum 434,3 311,0 347,0 387,0 Sjølv om ein må leggja til grunn at avskrivingane i 2013 vert ein del over nivået på 341,5 mill. kr i 2012, vil summen av avdrag og netto driftsresultat i 2013 vera større enn avskrivingane. Dermed vil formuebevaringsprinsippet verta oppfylt i budsjettet for For 2014 viser tabellen konsekvensen av endringa i rekneskapsføringa for momskompensasjonen. Kommunesektoren samla vil då få reduksjon i netto driftsresultat som følgje av regelendringa. Med fylkesrådmannen sitt forslag til økonomiplan vil alle reservar utover momskompensasjonen vera brukte opp, og ein står att med 0 i netto driftsresultat etter dei nye reglane. Med uendra reglar ville summen av avdrag og netto driftsresultat for 2014 vore 486 mill. kr, for mill. kr og for mill. kr. Revidert budsjettgrunnlag Som tidlegare nemnt, fører endra momssats for veginvesteringar til eit langt høgare netto driftsresultat i Talet i tabellen framfor er ikkje oppdatert, då det nye talet er lite samanliknbart med tidlegare eller etterfølgjande års tal. Skisse for åra etter økonomiplanen Fylkesrådmannen har vidare sett på utrekningar som går nokre år utover økonomplanperioden. Utrekningane viser at det høge investeringsnivået vil medføra auka lånegjeld. Venta inntektsvekst dei komande åra vil dermed i hovudsak gå med til å dekka dei auka kapitalutgiftene. Med dei føresetnadene som er lagt til grunn i utrekningane, vil det difor ikkje vera særleg vekst i inntektene som kan nyttast til vanleg drift. Det er difor viktig at ein no viser stor varsemd med å auka investeringane ytterlegare. Netto driftsresultat er redusert til 0 frå Skal ein oppnå eit positivt driftsresultat også i 2014 og åra utover, må anten inntektene aukast eller utgiftene reduserast i høve til opplegget i den framlagde økonomiplanen. Kort om investeringsbudsjettet Oversyn over utgifter til investeringar i perioden , fordelt på sektorar, er gjeve i følgjande oppstilling. Mill. kr i løpande prisar Fellesfunksjonar 52,0 58,0 30,0 30,0 30,0 Opplæring 514,0 463,0 458,0 620,0 605,0 Tannhelse 30,5 25,0 20,0 20,0 20,0 Regional utvikling 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Samferdsel 2 052, , , , ,5 Kultur 3,0 3,0 3,0 1,0 1,0 BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 2 653, , , , ,5 Avsetjingar 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 SUM FINANSIERINGSBEHOV 2 658, , , , ,5 Tabellen viser vedteke budsjett/økonomiplan for investeringar i perioden I tabellen er det også teke med budsjett for 2012 medrekna budsjettendringar vedtekne av fylkestinget i Brutto investeringsutgifter går opp frå 2 653,3 mill. kr i 2012 til 3 131,8 mill. kr i Deretter er det investeringar på 3 566,1 mill. kr i 2014, på 3 074,4 mill. kr i 2015 og på 2 303,5 mill. kr i I økonomiplanperioden er det vidare ført opp fondsavsetjingar finansiert med sal av fylkeskommunale eigedomar.

9 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 8 Fylkesrådmannen har i hovudsak vidareført opplegget frå siste økonomiplan, som fylkestinget vedtok i desember 2011, men nye planar og vedtak medfører nokre endringar Kommunal- og regionaldepartementet har i oktober 2011 sendt ut rettleiing til kommunesektoren om budsjettering og avslutting av investeringsrekneskapen. Det vert understreka at for investeringsbudsjettet er det overordna at budsjettet samla sett er i finansiell balanse det einskilde året. Det er av underordna interesse når ein ser bort frå eksterne finansieringskjelder som øyremerkte tilskot og bompengar korleis finansieringskjelder internt i budsjettet er kopla til einskildprosjekt. Det er likevel nødvendig å ha styring og kontroll med einskildprosjekta for å sjå til at fastsette kostnadsrammer vert haldne. Vidare vert det understreka at investeringsbudsjettet er eittårig. Dette medfører at investeringsprosjekt som går over fleire år, skal vera med i investeringsbudsjettet berre med den delen av utgiftene til prosjektet som ein trur vil gå med det aktuelle budsjettåret. Tidlegare løyvingar kan ikkje nyttast i etterfølgjande år. Konsekvensen av at budsjetterte prosjekt ikkje er komne i gang eller fullført innanfor planlagt budsjettår, kan difor verta at utgiftene må budsjetterast på nytt i etterfølgjande år. Fylkesrådmannen har lagt rettleiinga frå departementet til grunn i budsjettarbeidet. Fellesfunksjonar Til mindre ombygging/oppussing av fylkeshuset er det budsjettert med 7 mill. kr i 2012, og summen er auka til 10 mill. kr i Det er då teke omsyn til at det er trong for nytt kjøleanlegg på fylkeshuset. Etter 2013 er det rekna med 4 mill. kr årleg på denne budsjettposten. I budsjettet for 2013 er det ført opp ein ny budsjettpost på 10 mill. kr til profilering av fylkeskommunen sine eigedomar. Den visuelle profilen til fylkeskommunen er endra, og ein må difor omprofilera eigedomane til fylkeskommunen. IT-løyvingar til fellessystem er på grunn av stort behov for løyvingar auka frå 21 mill. kr i 2012 til 23 mill. kr i Det er vidare teke med 25 mill. kr årleg i resten av perioden. Investeringsmidlar til jordbruksskulegardar m.v. er frå 2013 ført opp med ein årleg sum på 1 mill. kr. Frå 2013 er det ikkje ført opp eigne postar til energiøkonomiseringstiltak og universell utforming då løyvingane til slike tiltak inngår i utvida samlepost, jf. kommentaren nedanfor til ny samlepost innan opplæring. Fylkestinget Fylkestinget vedtok å redusera posten for omprofilering av fylkeskommunale bygg frå 10 mill. kr til 6 mill. kr i Fylkestinget la vidare inn i investeringsbudsjettet 18 mill. kr til utbygging av trådlaust internett i den vidaregåande skulen. Opplæring Fylkesrådmannen foreslår i budsjettet for 2013 ny samlepost med nemninga Rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren. I denne posten inngår dei tidlegare løyvingane til ombygging/mindre tilbygg, inneklimatiltak, universell utforming og enøktiltak medrekna tiltak til oppfølging av Klimaplanen. I 2012 er løyvingane på desse postane til saman 95 mill. kr. Bakgrunnen for samanslåinga er at det er ein nær samanheng mellom tiltaka som inngår i løyvingane på desse postane. Løyvinga på den nye samleposten er ført opp med 105 mill. kr i 2013, 120 mill. kr i 2014, 125 mill. kr i 2015 og 130 mill. kr i Auken har mellom anna samanheng med at ein reknar med auka utgifter til tiltak i samband med Klimaplanen. Løyvinga til større undervisningsutstyr er på 35 mill. kr i 2012, og denne summen er vidareført i perioden. Amalie Skram videregående skole i Bergen har ei kostnadsramme på 830 mill. kr. For denne skulen kjem sluttløyvinga i Vidare er det i økonomiplanperioden ført opp midlar til tilbygg/rehabilitering ved Årstad videregående skole. Det er også teke med investeringsmidlar til ny skulestruktur på Voss. Til nybygg for Åsane videregående skole er ført opp 350 mill. kr fram til og med Sluttløyvingane til nybygget i Åsane vil koma etter økonomiplanperioden. Budsjettforslaget medfører skuleinvesteringar på i alt mill. kr i perioden Investeringane i denne perioden er størst i 2015 med 620 mill. kr. I budsjettet for 2012 er skuleinvesteringane til samanlikning på 514 mill. kr. Tannhelse Til tannklinikkar vart samleløyvinga auka frå 10 mill. kr i 2011 til 25 mill. kr i Vidare er det teke med 20 mill. kr i 2013 og 15 mill. kr kvart av åra 2014, 2015 og Ein treng løyvingar til ei rekkje tannklinikkar i perioden. Samleløyvinga til utstyr i tannhelsetenesta er på 5,0 mill. kr alle åra. Regional utvikling Til investeringar knytta til næringsutvikling er det som i 2012-budsjettet ført opp 1 mill. kr kvart år i økonomiplanperioden til oppfølging av fylkeskommunen si regionale rolle.

10 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 9 Samferdsel I investeringsoversynet for samferdsel er det til ruteinformasjonssystem (sanntid) teke med 25 mill. kr i 2013 og 20 mill. kr i Medrekna tidlegare løyvingar vil det etter dette vera 95 mill. kr til disposisjon til ruteinformasjonssystemet. For åra er det teke med løyvingar på til saman 13 mill. kr til billetteringssystemet som vert nytta i kollektivtrafikken.det er m.a. trong for midlar i samband med at bybana vert forlengja. Fylkestinget vedtok i mars 2012 å tinga 3 nye bybanevogner til ein samla kostnad på 76 mill. kr. Restløyving på 37 mill. kr er innarbeidd i forslaget for Vidare er det i åra 2015 og 2016 ført opp til saman 192 mill. kr til forlenging av bybanevogner. Sluttløyvingar til Bybanen byggjesteg 2 på til saman 350 mill. kr er innarbeidd i forslaga for 2013 og Til byggjesteg 3 er det teke med 3 216,5 mill. kr i perioden Budsjettramma for fylkesveginvesteringar er i revidert budsjett for 2012 på 1 377,8 mill. kr. Vidare utover i perioden er det ført opp 1 354,3 mill. kr i 2013, 1 521,7 mill. kr i 2014, 1 049,4 mill. kr i 2015 og 959,0 mill. kr i Tala tek utgangspunkt i vedtekne planar for fylkesvegnettet og handlingsprogrammet for fylkesvegnettet. Revidert budsjettgrunnlag Fylkesvegar Endra momssats for vegar Frå 2013 skal det betalast moms både på varer og tenester til offentleg veg. Statens vegvesen reknar med at dette i gjennomsnitt vil auke investeringsutgiftene med 15,9%. Dette utgjer ein auke på vel 200 mill. kr i brutto investeringsutgifter. Fylkesrådmannen legg i denne omgang inn ein samla auke på 200 mill. kr i veginvesteringane, og tilsvarande auke i momskompensasjon. Ein rår til at fylkesrådmannen får fullmakt til å justere kostnadsramma for det einskilde prosjektet som følgje av endra momsreglar. Vidare utover i økonomiplanen er utgiftsauken i samband endra momssatsar sett til 230 mill. kr i 2014, 150 mill. kr i 2015 og 130 mill. kr i Rassikringstiltak Prosjekta vert finansiert innanfor den statlege tilskotsordninga for rassikring på fylkesvegar. Dei oppførte summane i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag av 5. oktober er henta frå opphavleg plan for rassikringstiltak i perioden Fylkesrådmannen varsla samstundes at desse tala ville verta oppdaterte i det reviderte budsjettgrunnlaget, Politisk sak om orientering og prioritering av rassikringsmidlar vart lagt fram for fylkestinget i oktober Føringane i denne saka er lagt til grunn i revidert budsjettgrunnlag. Budsjettet for rassikringstiltak i 2013 er etter dette på til saman 176,8 mill kr. Vidare utover i økonomiplanperioden er det ført opp prosjekt for 123,27 mill. kr i 2014, 163,5 mill. kr i 2015 og 110,0 mill. kr i Kultur Innan kultursektoren er det i 2012 ei løyving på 3 mill. kr til restaurering av verneverdige bygg i fylkeskommunal eige, og det er ført opp ein tilsvarande sum i 2013 og Dei etterfølgjande åra er det teke med 1 mill. kr kvart år. Kort om driftsbudsjettet Politiske organ og administrasjon Til politisk verksemd er det budsjettert med 25,2 mill. kr. Budsjettet er auka som følgje av vedtaket i fylkestingsak 75/11 om fast godtgjersle til medlemene i dei faste utvala og eit tilskot til opposisjonsgrupper. Vidare er det ført opp 1,7 mill. kr til avvikling av stortingsvalet i Dei ulike tilskotsordningane er justerte for løns- og prisstigning. Budsjettet for administrasjonen aukar ikkje nemneverdig ut over løns- og prisstigning. Stillinga som rådgjevar for fylkesordføraren inngår i budsjettet for Organisasjonsavdelinga. Opplæringsavdelinga har budsjettert med 3 nye stillingar som regionleiarar. Desse stillingane skal gå inn i linjeleiinga mellom opplæringsdirektør og rektorane. På den andre sida har Kulturavdelinga gjort nokre omrokeringar slik at stillingstalet som inngår under administrasjon er redusert med om lag 4 årsverk. Ved IT-seksjonen er det lagt inn 2 nye stillingar, men ein har redusert andre utgifter tilsvarande. Opplæring Fylkesrådmannen foreslår i budsjettgrunnlaget brutto driftsutgifter på mill. kr til vidaregåande opplæring i Budsjettramma for opplæringssektoren er redusert med om lag 10 mill. kr samanlikna ei vidareføring av 2012-budsjettet. Fylkeskommunen er inne i ein sterk investeringsperiode innanfor opplæring. Undervisningslokala har fått standardheving mange stader og fleire prosjekt

11 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 10 er under arbeid. Nybygg og rehabiliteringar gjev sterk vekst i kapitalutgiftene. Fylkesrådmannen foreslår i budsjettgrunnlaget at elevane frå hausten 2013 skal betala lågaste læremiddelstipendsats i eigendel for elev-pc kvart skuleår. Ordninga til no har vore eigendel over to år. Fylkestinget Fylkestinget auka ramma for opplæringssektoren med 6 mill. kr. Reduksjonen i budsjettramma er etter dette ca. 4 mill. Tannhelse Budsjettforslaget for tannhelsetenesta i 2013 er på 260,9 mill. kr i brutto driftsutgifter. I 2013 vil Kompetansesenter Vest ha sitt første heile driftsår. Spesialistklinikken ved senteret kjem i drift frå hausten Utfordringane ein elles står overfor i tannhelsetenesta er: Rekruttering og tiltak for å halda på tannlegar og tannpleiarar Område med sterk befolkningsvekstvekst trong for auka bemanning. For å letta rekrutteringa i delar av fylket, skapa grunnlag for ei betre arbeidsfordeling mellom tannlegar og tannpleiarar og redusera utgiftene, er det trong for å samlokalisera små tannklinikkar til større einingar. Fylkesrådmannen foreslår å auka takstane for vaksne betalande kundar med 3% frå Fylkestinget Fylkestinget vedtok ein takstauke på 6%. Regional utvikling Til regionalt utviklingsarbeid er det budsjettert med om lag 253 mill. kr i 2013-budsjettet. Det er fleire nye regionale planar som no er under arbeid, som t.d. Senterstrukturplanen, Bergensområdeplanen, Regional næringsplan, Sunnhordlandsplanen, Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland, samt rullering av Regional klimaplan. Alle regionale planar skal ha eit handlingsprogram som er knytt opp til budsjett. I dei komande åra må fylkeskommunen avklara nærare korleis handlingsprogramma i dei nye regionale planane skal finansierast. Det er stor auke i søknadar om utbygging av kraftverk, særleg småkraftverk. NVE legg opp til raskare sakshandsaming og fylkeskommunen er høyringsinstans. Fylkesrådmannen foreslår difor i budsjettet for 2013 å oppretta ei ny stilling til handsaming av slike saker. Fylkestinget Fylkestinget gjekk i mot å opprette ei ny stilling for handsaming av energisaker. Samferdsel Innanfor fylkesvegvedlikehaldet krev kostnadene med driftskontraktane ein stadig større del av budsjettet. Dette fører til at andre vedlikehaldspostar må bremsast. Frå medio 2012 er all kollektivtransport i Hordaland utført etter anbodsmodellen. Rutepakke Vest vart starta opp sommaren 2012, og det er budsjettert med heilårsdrift i Anboda vert tildelte som bruttokontraktar der fylkeskommunen har hand om inntektene. Dette aukar både utgifts- og inntektssida i budsjettet samanlikna med den tidlegare ordninga med kvalitetskontraktar etter nettoprinsippet. Det er budsjettert med mill. kr i brutto driftsutgifter til samferdselstiltak i Til fylkesvegvedlikehald er det innanfor denne summen sett av 458 mill. kr, til buss- og bybanedrift mill. kr, til ferjedrift 316 mill. kr og til drift av båtruter 95 mill. kr. I tillegg kjem transportordninga for funksjonshemma med 47 mill. kr. Fylkesrådmannen foreslår i budsjettgrunnlaget større rabatt ved bruk av fleksiskyss og kontantskyss. Rabattsatsen aukar til 25%. Fylkestinget Fylkestinget slutta seg ikkje til forslaget om auka rabatten ved bruk av fleksiskyss og kontantskyss. Frå 1. februar vert det foreslått auke i einskildbillett frå kr 27 til kr 29 innanfor minstetakstområda. Fylkesrådmannen foreslår vidare å innføra ordning med tillegg i taksten på kr 11 ved kjøp av vaksenbillett på bussen - ombordtillegg. I budsjettet for 2013 er det sett av midlar til driftsstart for Bybanen på strekninga Bergen sentrum Lagunen frå om lag 2. halvår. Startdato må avklarast nærare. Fylkesrådmannen foreslår å setja av 20 mill. kr til fleire bussruter for å møta venta passasjervekst som følgje av høgare takstar i bompengeringen i Bergen Kultur Kulturbudsjettet er ført opp med brutto driftsutgifter på 286 mill. kr i 2013-budsjettet. Fylkesrådmannen foreslår i budsjettet å vidareføra tilskotsordninga til kulturbygg med regionale funksjonar med 10 mill. kr og vidarefører kulturelt utviklingsprogram med 6

12 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 11 mill. kr. Til oppfølging av museumsplanen er det sett av 2 mill. kr Opprusting av Grieghallen skal etter planen skje i 2013 og Fylkesrådmannen foreslår å dekka fylkeskommunen sin del over ordninga med tilskot til kulturbygg med regionale funksjonar. For 2013 er det sett av renteutgifter for å dekka eit lån på 65 mill. kr. Staten sin medverknad i prosjektet er enno ikkje avklara. Fylkesrådmannen foreslår å styrkja fartøyvernet i budsjettet for Det er foreslått auka løyving på kr i 2013 samanlikna med Frie inntekter Dei frie inntektene for fylkeskommunen omfattar fylkesskatt og rammetilskot. I kommuneproposisjonen for 2013 som vart lagt fram 15. mai heiter det at Regjeringa legg opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2013 på mellom 5¼ og 6 milliardar kroner. Av den samla inntektsveksten skal mellom 4¾ og 5 milliardar kroner koma som frie inntekter (skatt og rammeoverføringar). I følgje opplegget skal 800 millionar kroner av veksten i dei frie inntektene fordelast til fylkeskommunane. Dei frie inntektene for Hordaland fylkeskommune er på bakgrunn av signala i kommuneproposisjonen førte opp med 5 367,2 mill. kr i 2013, fordelt med 2 583,2 mill. kr på skatt og 2 784,0 mill. kr på rammeoverføringar. Revidert budsjettgrunnlag Samla sett medførte forslaget til statsbudsjett at dei frie inntektene for 2013 kunne aukast med 8,6 mill. kr i høve til fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag. Dei frie inntektene vert dermed på 5 375,8 mill. kr. I denne summen inngår skatteinntekter på 2 665,2 mill. kr og rammeoverføringar på 2 710,6 mill. kr. Renter og avdrag Utrekningar syner at fylkeskommunen ved inngangen til 2013 vil ha ei lånegjeld på mill. kr. Netto utgifter til renter og avdrag aukar med 86,5 mill. kr til 441,2 mill. kr i Fylkesrådmannen har lagt til grunn 2,75% rente for lån med flytande rente og for nye lån. Renteutgiftene er utrekna til 224 mill. kr. Det er budsjettert med 279 mill. kr i avdrag, som er ein auke på 41 mill. kr i høve til Prosjekt Økonomisk handlefridom II I samband med budsjettet for 2012 gjorde fylkestinget m.a. slik vedtak om prosjekt Økonomisk handlefridom II: «Fylkestinget ber fylkesrådmannen etablera eit prosjekt Økonomisk handlefridom II etter modell av tilsvarande prosjekt i valperioden Målsetjinga med prosjektet er å auka fylkeskommunen sitt handlingsrom i økonomiplanperioden , spesielt sett i høve til aukande kapitalkostnader som følgje av lånefinansierte investeringar i planperioden. Prosjektet bør identifisera tiltak som kan gje inntektsauke/kostnadskutt i storleik 100 mill. kroner i driftsbudsjettet. Fylkesutvalet skal fungera som styringsgruppe, og motta milepelsrapportar undervegs i prosjektet. Samla tiltaksplan bør liggja føre for politisk handsaming innan utgangen av 2012.» Fylkesrådmannen arbeider med samla tiltaksplan for prosjektet Handlefridom II med sikte på å leggja fram sak til fylkestinget i desember I budsjettgrunnlaget har ein teke med tiltaka som vert foreslått rekna inn i Fylkesrådmannen vil koma attende til tiltak for åra i økonomiplanperioden i revidert budsjettgrunnlag. Då vil den nemnde tiltaksplanen vera utarbeidd og tiltaka kan samordnast med økonomiplanen. I budsjettet for 2013 har fylkesrådmannen rekna med desse tiltaka under prosjekt Handlefridom II: Politiske organ og administrasjon Organisasjonsavdelinga Økonomiavdelinga Opplæring Tannhelse Regional utvikling Samferdsel Kultur Sum 2,5 mill. kr 3 mill. kr 5,9 mill. kr 1,4 mill. kr 3,0 mill. kr 10,0 mill. kr 1,9 mill. kr 27,7 mill. kr Dei einskilde tiltaka er nærare kommenterte under kvart budsjettområde. Renteinntekter er budsjettert til 33,9 mill. kr og rentekompensasjon til 26,9 mill. kr.

13 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 12 Økonomiplanperioden kr 1 000, faste prisar Budsjett Endring i høve til Frie inntekter Renter og avdrag Til disp. etter renter og avdrag Mva. komp. frå inv. brukt i drift Driftsramme til fordeling på sektorane: Politiske organ og adm. netto Fellesfunksjonar netto Opplæring netto Tannhelse netto Regional utvikling netto Fylkeskom. næringsverksemd netto Samferdsel netto Kultur netto Sum netto driftsutgifter Driftsinntekter Utviklinga i dei frie inntektene i økonomiplanperioden er usikker. I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag er det lagt til grunn ein vekst i fylkeskommunane sine frie inntekter på 1% pr. år i perioden Driftsutgifter Dei høge investeringane gjer at renter og avdrag tek det meste av veksten i frie inntekter. I tillegg må all momskompensasjon frå investeringar inntektsførast i investeringsrekneskapen frå I 2013 har ein budsjettert med bruk av 21,7 mill. kr i drifta av momskompensasjon frå investeringar. Som nemnt, har fylkesrådmannen lagt til grunnvekst i frie inntekter på 1% kvart år i perioden. Dette er akkurat nok til å dekka veksten i renter og avdrag, samt bortfall av momskompensasjon frå investeringar brukt i drifta i Dermed kan det ikkje ventast nokon vekst i driftsrammene til fordeling på dei ulike sektorane I økonomiplanperioden må såleis nye tiltak finansierast ved omdisponeringar innan dei einskilde budsjettområda eller mellom budsjettområda. Om veksten i frie inntekter vert lågare enn 1% eller lånerenta stig til over 3,5%, jf. nedanfor, kan det bli nødvendig med reduksjonar i driftsrammene. Fylkesrådmannen arbeider med to viktige saker til fylkestinget i desember som vil ha innverknad på kva tiltak ein vil foreslå i økonomiplanen. Dette gjeld Skulebruksplanen og prosjekt Økonomisk handlefridom II. Fylkesrådmannen vil koma attende til økonomiplanen i revidert budsjettgrunnlag, som vert lagt fram om lag 1. november. Avdrag Utgiftene til avdrag aukar frå 279 mill. kr i 2013 til 311 mill. kr i 2014, 347 mill. kr i 2015 og til 387 mill. kr i Den store auken i avdraga har samanheng med at investeringane er høge utover i økonomiplanperioden. For nye lån er det i utrekningane rekna med 30 års nedbetalingstid. Renter For lån utan rentebinding er rentesatsen sett til 2,75% i 2013, 3,25% i 2014 og 3,5% resten av økonomiplanperioden. Utrekningar basert på forslaget til investeringsbudsjett syner at renteutgiftene aukar frå 224 mill. kr i 2013 til 334,7 mill. kr i Det er budsjettert med 34,9 mill. kr i renteinntekter i 2013, aukande til 42,4 mill. kr dei siste åra i perioden.i tillegg er det inntektsført rentekompensasjon for lån til skular og vegar. For veglån har ein rekna

14 med at grunnlaget aukar med 176 mill. kvart år. Overslaget over rentekompensasjon aukar frå 26,9 mill. kr i 2013 til 48,1 mill. kr i slutten av perioden. Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 13 Arbeidet med årsbudsjettet/ økonomiplanen og utforminga av budsjettdokumentet Etter vedtak i fylkestinget skal budsjettarbeidet leggjast opp slik at det munnar ut i eit felles årsbudsjett- og økonomiplandokument. I det følgjande er eit oversyn som syner korleis ein i store trekk har gjennomført arbeidet med Årsbudsjett 2013/Økonomiplan Tidsplan juni Fylkesutvalet drøfta i møte 21. juni sak om økonomiske rammer for perioden (fylkesutvalssak 174/12). I saka vart det presentert eit framlegg til investeringar og overslag over samla driftsrammer i perioden. Det vart rekna med nullvekst i dei samla driftsrammene i heile perioden Vidare vart det peika på at det er turvande å tilføra einskilde felt auka driftsrammer for å gjennomføra høgt prioriterte tiltak. Det vart også understreka at budsjettet for 2013 og økonomiplanperioden må tilpassast dei konklusjonane ein får i samband med arbeidet med Prosjekt handlefridom II. Fylkesutvalet vedtok å ta dei økonomiske rammene slik dei var skisserte i saka til orientering. Samstundes vedtok fylkesutvalet at rammene vert å justera i den grad ein får nye haldepunkt som gjev grunnlag for slike justeringar. Juni oktober Avdelingane utarbeidde spesifiserte budsjettforslag. Forslaga måtte tilpassast budsjettrammene og konklusjonane i Prosjekt handlefridom II, og fylkesrådmannen hadde møte med avdelingane undervegs i budsjettarbeidet. I august og september arbeidde fylkesrådmannen med investeringsbudsjettet, premissar for budsjettområde som ikkje ligg under avdelingane og med det samla budsjettgrunnlaget som vart lagt fram 5. oktober. Statsbudsjettet frå regjeringa vart lagt fram 8. oktober. November desember Fylkesrådmannen la i revidert budsjettgrunnlag av 1. november fram forslag til endringar i høve til budsjettgrunnlaget frå 5. oktober. I reviderte budsjettgrunnlag vart det mellom anna teke omsyn til nye opplysningar i forslaget til statsbudsjett. Dei politiske utvala fekk til handsaming fylkesrådmannen sitt samla budsjett-tilfang, som omfatta budsjettgrunnlaget av 5. oktober og revidert budsjettgrunnlag av 1. november. Handsaminga i utvala medrekna fylkesutvalet fann stad i november. Fylkestinget gjorde budsjettvedtak i møte 11. desember, sak 73/12. Fylkestinget gjorde nokre endringar i budsjettet i høve til fylkesrådmannen sine forslag. Nærare spesifikasjon av fylkestinget sine endringar framgår av fylkestinget si møtebok for sak 73/12, som er trykt opp i dette budsjettpremissheftet. Dette nye budsjettpremiss-heftet tek utgangspunkt i det tidlegare trykte budsjettgrunnlaget frå 5. oktober. I kommentarane til dei einskilde budsjettpostane er det gjort særskilt merksam på eventuelle endringar i høve til det opphavlege budsjettgrunnlaget. Dette kan vera endringar i det reviderte budsjettgrunnlaget frå 1. november eller endringar som vart gjort av fylkestinget 11. desember i samband med handsaminga av budsjettet. Det vert trykt eit særskilt talbudsjett-hefte basert på fylkestinget sitt budsjettvedtak 11. desember Utforminga av budsjettdokumentet Budsjettpremiss-heftet vert laga med følgjande inndeling: 1. Innleiing omtale av totalbudsjettet 2. Investeringsbudsjett - årsbudsjett og økoniplan samla 3. Budsjett for 2013 for kvart driftsområde 4. Økonomiplan Investeringsbudsjettdelen omtalar som nemnt, både årsbudsjettet for 2013 og økonomiplanen fram til og med Punkt 3 i inndelinga gjeld driftsbudsjett i komande årsbudsjett for 2013, medan omtalen av driftsbudsjettet for åra vidare framover til 2016 er samla i økonomiplandelen.

15 Innleiing Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 14 Oversyn langsiktig gjeld Budsjett 2013 Økonomiplanen løpande prisar, tal i mill kr Lån 1. januar Nye lån Avdrag Lån 31. desember Fylkeskommunen si gjeld ved inngangen til 2013 vil vera ca mill. kr. Gjelda er venta å auka med 709 mill. kr i Auken held fram i økonomiplanperioden. I løpet av 4 år er det venta at gjelda vil auka med mill. kr, eller ca. 48 %. I grafen nedanfor er utviklinga i lånegjeld i perioden samanlikna med nokre andre fylkeskommunar og gjennomsnittet for fylkeskommunane. Gjelda har auka raskare i Hordaland enn landsgjennomsnittet. Av fylkeskommunane som er tekne med i dette oversynet, ligg Hordaland saman med Sør-Trøndelag på topp. For Hordaland utgjorde lånegjelda ved utgangen av ,5% av inntektene. Gjennomsnittet for fylkeskommunane var 48,6%, medan i Akershus fylkeskommune utgjorde gjelda berre 32,5% av inntektene.

16 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 15 Budsjetthandsaminga i fylkestinget HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkestinget Dato: 11. desember desember 2012 Kl.: Stad: Radisson SAS Royal Hotel (Bryggen), Bergen Saknr.: 73/12 ÅRSBUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN Terje Søviknes sette på vegner av Frp, H og V fram slikt forslag: «Mindre endring i innstillinga: Taldelen: Kultur og ressurs: Auka tilskot barn/unge idrett (mot tidlegare ) Redusert løyving til Skrivekunstakademiet (mot tidlegare )» Ruth Grung sette fram slikt forslag: «Arbeiderpartiet sitt budsjett for 2013 og økonomiplan Verdsøkonomien er ustabil og Noreg med sin opne økonomi er råka av den økonomiske krisa. I Europa er det ungdom som betalar den høgaste prisen. Ungdomsarbeidsløysa er skyhøg og bit seg fast. Noreg er i dag eit unntaksland med låg arbeidsløyse. Men vi er sårbare og situasjonen krev at vi som politikarar viser økonomisk ansvar. Dei unge er framtida og utdanning gir den beste starten på eit godt liv. Fråfall er blitt vår største samfunnsutfordring. Konsekvensane for ungdom som fell ut av skolen eller står utan lærekontrakt er store. Arbeiderpartiet er glad for at vi fekk gjennomslag for at Hordaland skal ha høgare ambisjonar enn det nasjonale målet og har vedteke at 80 % av våre ungdommar skal fullføre og bestå vidaregåande opplæring etter 5 år. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet opplæring i vårt budsjett. Arbeiderpartiet vil også skjerme idrett og mest mogleg tenestene til befolkninga. Folkehelse og samhandlingsreform er eit felles ansvar. Vi ser det som klokt å prioritere fysisk aktivitet, idrett og frivillige organisasjonar i ei tid der vi ønskjer å auke den fysiske aktiviteten i befolkninga og spesielt blant barn og unge.

17 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 16 Kollektivtilbod må prioriterast for å binde folk og fylke saman. Arbeiderpartiet vil mellom anna betre busstilbodet i Bergensregionen ved å la bussane stå mindre i kø. Fylkeskommunen bruker i dag 70 millionar på busser som blir forseinka på grunn av manglande framkome. Arbeiderpartiet vil gi bussar prioritet i rushen på bekostning av privatbiler. Arbeiderpartiet er djupt uroa for Hordaland fylkeskommune sin økonomi. Dei borgarlege partia som har styrt dei siste ni åra har blåst opp investeringar og driftsbudsjettet, og redusert vår handlefridom. Lånegjelda vil auke med 54 % frå i år og de neste tre åra og vil ta ein aukande del av driftsmidlane. Arbeiderpartiet vil at Hordaland fylkeskommune dei neste åra skal prioritere: At alle våre ungdommar får ei opplæring som gir det beste grunnlag for vidare arbeid eller høgare utdanning. Satse på klimateknologi. Vi må støtta opp under dei store muligheitene som er i nye klimaløysingar, fornybar energi, miljøteknologi og framtidsretta grøne arbeidsplassar. Idrett og folkehelse. Gratis bruk av fylkeskommunale anlegg. Eit kollektivtilbod som fungerer, vegvedlikehald og trygge skolevegar. Budsjettet vert vedteke med desse endringane i høve til fylkesrådmannens budsjettgrunnlag datert 5. oktober 2012 og revidert budsjettgrunnlag datert 1. november Opplæring Auke driftsramma for vidaregåande opplæring Auke vedlikehald av skulebygg Gratis berbar PC til alle elevar Utbygging av trådlaust nettverk på alle skolar Auke støtta til læremidlar Opprette elev- og lærlingombod Regional utvikling Auke støtta til Fiskeriforum Vest Driftsstøtte til Design Region Bergen Auke driftsstøtta til Raftostiftelsen Samferdsel Fjerne nattaksten Utvide ungdomskortet med 1 år (til 21 år) Auke vedlikehald av vegnettet Idrett og kultur Gratis bruk av idrettsanlegg ved vidaregåande skular Oppretthalde støtta til fylkesidrettsanlegg Auke støtta til Hordaland Idrettskrets Auke støtta til barne- og ungdomsorganisasjonar Oppretthalde støtta til kulturbygg Auke støtta til Bergen Turlag Auke støtte til BIFF Auke støtte til BergenFest si ungdomssatsing Auke støtte til Hordaland Folkeakademi Totalt

18 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 17 Inndekking Redusere stillingar i sentraladministrasjonen og generell innsparing på drift Kutte profilering av fylkeshuset Redusere rapportering og kontroll Auke finansinntektene Redusere lønnsveksten Redusere sjukefråværet og auke refusjon innhenting Omdisponere delar av dei statlege midlane til opplæring Kutte driftsstøtta til Business Region Bergen Kutte prosjektstøtta til Business Region Bergen Omprioritering av regionale midlar Bruk av belønningsmidlar Reduksjon i kontrolltiltak i Skyss Reduksjon i auken til musea Totalt Investeringsbudsjett Reduksjon på investeringsbudsjettet Redusere ombygging og nybygg fylkeshuset frå 10 til 2 mill. kvart år. Investering i nytt IT-fellessystem må takast ved reduksjon over driftsbudsjettet 23 mill. i 2013 og 25 mill. kvart år. Arbeiderpartiet foreslår ein reduksjon på investeringsbudsjettet på 31 millionar i tillegg til sal av bygg. Tekstforslag OPPLÆRING 1) Større valfridom i bruk av læremiddel Fylkeskommunen må framleis støtte opp under bruk av digitale verktøy og læremiddel der det er føremålstenleg. Men både elevar og lærarar ønskjer større mangfald av læremiddel og spesielt fleire lærebøker i realfag. Det er viktig at både elevar og lærarar vert tekne med på råd og fylkeskommunen bør opne for større valfridom. I dag vert det brukt meir på digitale læremiddel enn lærebøker. Læreplanen i fem sentrale fag vert reviderte våren 2013 og det er behov for å fornye lærebøker. Det vert etterlyst meir forskingsbasert dokumentasjon på læringseffekten ved bruk av digitale verktøy. Ber fylkesrådmannen fremje sak om dagens prinsipp og ramme for læremiddel er føremålstenleg i forhold til skolane sine behov, samt gjere greie for gjeldande forsking på læringseffekt av digitale verktøy i høve til andre læringsmetodar. 2) Prinsippet om gratis vidaregåande opplæring Fylkestinget vil ha reell gratis vidaregåande opplæring i Hordaland og vil i første omgang prioritere at alle elevar får gratis PC ved å fjerne eigendelen. 3) Elev- og lærlingombod Mange ungdomar slit med helse og motivasjon for læring og er usikre på kva rettar og moglegheiter dei har for hjelp. Skulehelsetenesta varierer frå kommune til kommune. Elevane kan også ha utfordringar som følgje av mangel på vikarar eller mykje bruk av vikarar. Hordaland har ca ungdomar som teiknar lærekontrakt kvart år. Lærlingane skal både fylgja arbeidslivets rettar og pliktar, og er underlagt opplæringslova. For mange kan overgang frå skule til bedrift vere utfordrande. Fylkeskommunen har eit samarbeid med partane i arbeidslivet og fagopplæringskontoret har eit særskilt ansvar for at lærlingane får den opplæringa dei har krav på. Det kan likevel vere behov for at ungdomane har ein stad å vende seg for å få svar på spørsmål og anna hjelp.

19 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 18 4) Avbyråkratisering av lærarrolla Fylkestinget ber om ei sak om korleis lærarane kan få meir tid til å undervise og bruke mindre tid til byråkrati. Det er naudsynt å gå kritisk gjennom all rapportering, møteaktivitet og andre forhold som kan veljast bort slik at lærarane får bruke meir tid på å auke elevane sitt læringsutbytte. SAMFERDSEL 5) Forlenge ungdomskortet til 23 år, gi rett til bruk på alle tog og fjerne nattakst Det er viktig at ungdom held fram med å velje kollektivt framfor bil. Fylkestinget meiner at ei utviding av ungdomskortet vil påverke nye generasjonars val av transportmiddel. Ungdomskortet vert forlenga med eit år kvart år, slik at det vil gjelde til 21 år i Å utvide ungdomskortet til å gjelde for alle tog vil auke mobiliteten og gjere det meir attraktivt for ungdom å fortsetje å bu i indre Hordaland og at fleire nyttar dei fritidsmoglegheitene vi har langs Bergensbanen. REGIONAL UTVIKLING NÆRING 6) Støtte til Ole Bull-ferja Heilt elektrisk slik at vi får gjennomført eit pilotprosjekt som kan bidra til å styrke vår maritime klynge i høve til grøn miljøteknologi. Både Transnova og Innovasjon Noreg har støtta prosjektet og dermed kvalitetssikra prosjektet slik fleirtalet i fylkesutvalet bad om. For å fullfinansiere pilotprosjektet er det behov for 4,3 mill. over 5 år i driftstøtte frå Det er også ønskjeleg at Hordaland fylkeskommune konsentrerer innsatsen om færre, men større klimaprosjekt. Elektrifisering av Ole Bull-ferja som bind Åsane og Osterøy saman vil vere eit slikt synleg og innovativt prosjekt. I tillegg til å synleggjere vår sterke marine klynge vil det også vere eit framtidsretta reiselivssymbol for reine fjordar og inspirere til meir bruk av sjø til miljøvennleg transport. Storleiken på ferja er same som for mange av dei andre ferjestrekningane som Hordaland fylkeskommune har ansvar for og treng difor ikkje knytast opp mot eit bestemt ferjesamanband. Ber fylkesrådmannen fremje sak i januar ) Fiskeriforum Vest (FFV) Havbruksnæringa er ei av våre raskast voksande kyst- og eksportnæring. Austevoll og Bømlo er blant dei største fiskerikommunane på Vestlandet. Fiskeriforum Vest har gjennom fleire år bygd opp eit nettverk og kompetanse for å styrkje vår posisjon som leiande sjømatnasjon. Det er kystpolitikarane som må ta hovudansvaret for å gi dei marine næringane berekraftige rammevilkår. I dag bruker FFV 25 % av ressursane for å skrive søknader og rapportere på ulike små prosjektmidlar. Regionale utviklingsmidlar bør i større grad gå til aktivitet framfor byråkrati. FFV er ein nettverksorganisasjon under BRB, men får ikkje del i prosjektmidlane som vert overført frå HFK. Foreslår derfor at FFV får auka driftstøtte slik som HOG. 8) Driftstøtte til Design Region Bergen Det er eit stort uutnytta potensiale i vår region for auka verdiskaping ved strategisk bruk av design. Design Region Bergen har over 550 medlemmer frå heile fylket. Visjonen er å gjere Bergensregionen til ein leiande region i Norden innan designdriven nærings- og samfunnsutvikling. Ved å styrkje kompetansehevinga på designfeltet regionalt, både innan næringsliv, samfunnsliv og i designmiljøet, vil konkurransekrafta i regionen auke. Innovasjon og entreprenørskap heng tett saman med satsing på design. Sterke merkevarer og produkt vil auke sjansane for internasjonal suksess. Design Region Bergen har på få år klart å synleggjere design, men treng driftstøtte for å gjere design meir tilgjengeleg for ulike brukarar og styrkje vår regionale designkompetanse. 9) Auka støtte til Raftostiftelsen Raftostiftelsen har møtt større utfordringar med å få støtte frå næringslivet etter at Kina fekk fredsprisen. Kampen for menneskerettar er ein del av vårt ansvar for å utvikle gode sivile

20 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2013 Hordaland fylkeskommune side 19 samfunn. Raftostiftelsen er ei av våre mest kjende internasjonale merkevarer og vi har ansvar for å gje dei gode rammevilkår. Bergen og Vestlandet har sterke tradisjonar på internasjonalt arbeid og stiftinga tilbyr verdifull opplæring til våre skoleelevar slik at dei er betre rusta til å møte dei globale utfordringane.» Torill Selsvold Nyborg sette fram slikt forslag: «Budsjettframlegg 2013 Vi legg til grunn framlegg til budsjett 2012 frå fylkesrådmannen. I tillegg kjem desse satsingane: Politisk styring Pensjonsavtale for politikarar Opplæring Meir ressursar til elevar som treng litt ekstra (sommarskule) Elevombod («mobbeombod») Utdanning i Bergen, rådgjevingsopplæring Auka støtte til førebygging mot slutting Støtte til Kongshaug musikkgymnas 2. halvår 2013 Samferdsel Vedlikehald og asfaltering av fylkesvegnettet Utbygging av innfartsparkering Oppstart hurtigbåt Nordhordland-Bergen Planleggingsmidlar, Fv 48, Skånevik-Håland Planleggingsmidlar til ferjekai, Jondal sentrum og gang og sykkelveg Sætveithagen-Jondal Sentrum Utviding av studentkort til å gjelda heile fylket Kultur Styrka idrettstilbodet til barn og unge Utvikling av pilgrimleiene Baroniet i Rosendal Hardingpuls Kirkens SOS Støtte til «Bergen kjøtt» i Sandviken Jiri Hlinka Klaverakademi Alt i alt Saldering Effektivisering av kursaktivitet Generell effektivisering av drifta i HFK Innsparing ved lågare sjukefråvær Driftstøtte Valen og Handeland gard Avsetjing til overskot/underskotsfond vgs Disposisjonsfond pr. 1. nov Redusert løyving til profilering av fylkeskommunale bygg Alt i alt 1,5 mill 2,0 mill. 0,8 mill. 0,2 mill. 1,0 mill. 0,5 mill. 5,0 mill. 3,0 mill. 5,0 mill. 1,0 mill. 0,5 mill. 1,0 mill. 2,00 mill. 1,00 mill. 0,20 mill. 0,10 mill. 0,10 mill. 0,10 mill. 0,10 mill. 25,10 mill. 2,00 mill. 4,00 mill. 3,00 mill. 0,75 mill. 3,20 mill. 8,15 mill. 4,00 mill. 25,10 mill. Verbale forslag Støtte til flytting av Hordaland teater til Bergen sentrum Tidsmessig og universelt fergemateriell Tørvikbygd-Jondal