Høringsuttalelse til andre gangs høring for regional vannforvaltningsplan Vest-Viken vannregion. fra. Tokke Jeger & Fiskerforening

Transkript

1 Høringsuttalelse til andre gangs høring for regional vannforvaltningsplan Vest-Viken vannregion. fra Tokke Jeger & Fiskerforening Water is not a commercial product like any other but,a heritage which must be protected, defended and treated as such Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 1

2 Sammendrag Vannregionens fakta feil: Det er ikke foreslått tiltak som tar konsekvens av at storørretbestanden er kritisk truet. Nasjonale føringer i NVE rapport 49:2013, som har åpenbare feil (Mindre enn 50% av produksjonen i Tokke/Vinje), er lagt til grunn. Vurderinger av kostnader i forhold til produksjon og nytte av tiltak er derfor gjort på feil grunnlag - både av de som utarbeidet de nasjonale føringene og vannregionen. Bekkeinntak er ikke vurdert enkeltvis og hvordan de fungerer eller kan fungere som en del av vassdraget. Det er lagt til grunn at vannslipping gir stort produksjonstap - det er trolig ikke riktig, fordi en også i dag slipper store vannmengder - ukontrollert. Bedre optimalisering vil kunne gi større produksjon og bedre biologiske forhold. Vannregionens skjønnsutøvelse: Utpeking av SMVF gjøres på en måte som ikke er transparent. Selv om det er mulig å tørrlegge ett område/vassdrag, trenger ikke det bety SMVF. Vi mener metoden beskrevet i CIS nr. 4 vil sikre en mer riktig klassifisering. Et forvaltningsorgan skal påse at sak er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven ledd. De forhold som er påpekt i oppsummeringen over og som er utdypet i dette dokumentet, mener vi viser at det fortsatt er så mange feil/mangler i dokumentene som er fremlagt av VRM, at de er uegnet som beslutningsgrunnlag for fylkestinget. Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 2

3 Innledning: Tokke Jeger & Fiskerforening (TJFF) har tidligere utarbeidet høringsuttalelse for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken da planen lå ute til 1. gangs høring. Vi holder fast ved innhold i tidligere høringsuttalelse, og tillater oss med dette å komme med nytt høringsuttalelse til 2. gangs høring av vesentlige endringer. Kort om TJFF og vår målsetting Vi som har engasjert oss i dette arbeidet er småbarns foreldre med stor interesse for lokalt miljømangfold og fiske. Vi er i 100 % arbeid, og vårt miljøarbeid skjer frivillig på fritid og feriedager uten noen form for kompensasjon. TJFFs målsetting i arbeidet er å bidra til å bevare og styrke en unik storørretstamme i Bandak og Tokkeåi. Stammen har levd og tilpasset seg Vest-Telemark naturen i over år. Vi arbeider for at stammen skal være livskraftig, og stor nok til å tåle uttak gjennom fiske. Status for Storørretbestanden i Bandak og Tokkeåi Siden 1. høringsrunde har Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), sammen med Universitetet i Oslo (UiO) og Høyskolen i Telemark (HiT), levert sluttrapport 1050 Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi og Bandakdeltaet. Link til rapport: Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Statkraft. Prosjektet ble frivillig satt i gang av regulanten etter press fra lokale grunneiere og fiskere. TJFF har bedt om innsyn i prosess og prosess materiale, noe Statkraft har avvist. NINA rapport 1050, oppsummerer følgende på side 5: «Bestanden av storørret i Tokkeåi er liten. Beregninger av effektiv populasjonsstørrelse tilsier at bestanden er sårbar.» Grunnlag for oppsummering finnes blant annet på side 78: «Ut fra genetiske kriterier, kan minimums størrelse til en levedyktig bestand på kort sikt settes til minst Ne = 50 individer (forutsetter balansert kjønnsfordeling og likt bidrag til neste generasjon) (Frankham 2006, Heggenes, Røed et al. 2009, Frankham 2010) for at bestanden ikke skal utarmes genetisk relativt raskt. Våre resultater knyttet til genetikk og gytegroper antyder at bestanden av storørret med tilhørighet til Tokkeåi per i dag er omtrent av denne størrelsesorden eller noe større, selv om Ne estimater alltid bør vurderes med stor forsiktighet (Wang 2005, Heggenes et al. 2009). Våre data viser ikke vesentlig mindre genetisk variasjon for storørret enn for annen ørret i dag, men antyder likevel at den er inne i, eller nylig har gjennomlevd, en flaskehals (såkalt «bottlenecking») som har ført til tap av noe genetisk variasjon. Dette kan henge sammen med den betydelige beskatningen som foregikk over flere år, samt de negative miljøeffektene bestanden har blitt utsatt for som følge av reguleringen og øvrige tiltak i elva. På lengre sikt bør imidlertid en levedyktig bestand være betydelig større, på generell basis i størrelsesorden 500 eller flere individer (Frankham 2006) dersom genetisk variasjon ikke skal tapes. Dessverre finnes lite spesifikk kunnskap om dette for storørret, og vi må basere oss på generell kunnskap. Storørreten i Tokkeåi klassifiseres som sårbar, og svært sårbar for ytterligere Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 3

4 negative påvirkninger som for eksempel økt beskatning eller ugunstige miljøforhold i gytelokaliteten. Tiltak som eventuelt gjennomføres i fremtiden bør ha som mål å øke gytebestanden til dette nivå.» Grafen nedenfor viser hvilke alternativer som foreligger for storørretbestanden som kan følge av flaskehalssituasjonen som beskrives i sitatet. TJFF kommentar: Med henvisning til grafen og flaskehalssituasjonen, mener vi vannmyndighetene i gjeldende forslag til regional forvaltningsplan, legger opp til et utfall som går mot extinction snarere enn recovery. Det vil kunne vise seg at det gjøres "too little to late" - vi ber dere merke dere dette. Vi forstår ikke hvorfor storørretbestanden karakteriseres som sårbar. Dette mener vi ikke begrunnes tydelig nok i rapporten. Men, vi stoler på at forskernes beregning av effektiv populasjonsstørrelse Ne, i størrelsesorden 50 inivider eller noe større, er riktig. Vi har anvendt NINA rapportens Ne beregning, og brukt Ne verdi i en tabell, som brukes for å beregne et trusselbilde av ørretbestander. Tabellen er anbefalt i en forsningsrapport, CONSERVATION GENETIC MANAGEMENT OF BROWN TROUT (Salmo trutta) IN EUROPE. Rapporten er utarbeidet i et større EU finansiert forskningsprosjekt. Link til rapport : pdf Tabellen finner en på side 57 i rapporten. Vi har oversatt den til norsk, og fremstilt den nedenfor. Da endres trusselbildet for storørretbestanden fra sårbar til å være på grensen til kritisk truet. Dette mener vi er riktig ut fra våre observasjoner og kunnskap om bestandsutviklingen. Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 4

5 Spørsmålet blir: Er storørretbestanden i Bandak og Tokkeåi sårbar, truet, eller kritisk truet? Skal vannarbeidet vurderes ut fra en vurdering i et partsinnlegg? Er det ikke mer riktig å forholde seg til fakta opplysninger? Ne beregningen av effektiv populasjonsstørrelse av storørret bestanden i Bandak- og Tokkeåi bør få varsellamper hos ansvarlige miljø myndigheter til å blinke. Hvor mye strøm trenger disse lampene for å fungere? Her er det fare på ferde. Det vil ikke ta seg fint ut i evalueringsprosesser, som vil komme, om storørretbestanden blir ytterligere redusert eller forsvinner. Ansvarlige vannforvaltningsmyndigheter har nå tilstrekkelig dokumentasjon og kunnskap til å iverksette nødvendige grep. Men, de effektive og konkrete tiltakene mangler fremdeles. Det er dette scenariet vannregionplanen må jobbe inn mot. I Tokke-Vinje vannområde, kan noen av parameterne EU måler arbeidet på, være om ansvarlige myndigheter lykkes å bevare storørretbestanden, bekkekløftsystemet og delta området på Dalen. Om noen skeptikere fremdeles mener det eksisterer usikkerhet om situasjonen, så finnes det et sektorovergripende regelverk som bør komme til anvendelse nå. Det står formulert i Naturmangfoldlovens 9 (føre-var-prinsippet): «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» Vedlagt følger en link til et opptak fra Statkrafts presentasjon av NINA rapport (Video klippet er stort. Vedlagt følger en lydfil av utklippet til bruk for dem med som har begrenset linjekapasitet) Her fremkommer det at forskerne er enige om at det er viktig at det iverksettes tiltak som forhindrer utfall og stopp av vannføring i Tokkeåi. Men, det fremkommer også frem at det har vært uenighet i forskergruppen om forventet effekt av tiltak sluttrapporten presenterer. Uenighet må en akseptere. Det som ikke er greit, er at uenigheten omhandlet hvilke tiltak som samlet vurderes å være nødvendig for å berge en helt unik storørretbestand, og at ulik vurdering av noe som kan være helt Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 5

6 avgjørende for storørretbestandens eksistens, ikke synliggjøres i sluttrapporten. Når mindretallet i tillegg representeres ved en av Norges fremste fiskeforskere, mener vi at det er høyst betenkelig at mindretallets vurdering ikke presenteres i sluttrapporten. Ulikt syn på forventet virkning av foreslått tiltakspakke fremkommer først frem på direkte spørsmål når rapporten presenteres. Dette viser at lukkede forskningsoppdrag kanskje ikke bør være foretrukket fremgangsmåte når store verdier står på spill. Vi gjentar at Statkraft nektet TJFF innsyn til prosjekt dokumenter da vi skriftlig ba om innsyn i prosjektmaterialet. Til orientering, det følger av post 2 i gjeldende bestemmelser at: En må forvente at det er allmenn enighet om at forslag til mål og tiltak bør utarbeides på grunnlag av reelle fakta. En må forvente at kvalitets sikrede data gjøres tilgjengelig når myndighetsorgan krever det. Sannheten må frem. Myndighetsorgan må også gis rom for å kvalitet sikre eget arbeid. Dette er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med å implementere Eu s vannrammedirektiv. Når vannarbeidet i Norge og vannregion Vest-viken (VVV), bygges på rapporter, utarbeidet av parter med sterke økonomiske partsinteresser, som i tillegg nekter almene interesser tilgang til miljødata etter Aarhus konvensjonens bestemmelser, så mener vi arbeidet IKKE er i samsvar med Eu s vannrammedirektiv. I tillegg til opplysninger om effektiv populasjonsstørrelse Ne, som fremgår av NINA rapport 1050, så kjenner vi vannet, elva og utviklingshistorien. Vi har god lokalkunnskap, og omfattende kunnskap om fiskebestander og fisket, som er bedrevet i generasjoner. Det er tid for å definere riktige miljømål, og iverksette tilstrekkelige tiltak. Virkeligheten omhandler ikke bare tap av kraftinntekter, men også risiko for tap av uerstattelige naturverdier. Tokke JFF, grunneiere, lokalbefolkning, lokalt næringsliv, Tokke kommune, Vinje kommune, Statkraft, Telemark fylke, Vest-Viken vannområde, Fylkesmannen i Telemark, NVE, Miljødirektoratet, Klima- og Miljødepartementet, OED, Norge og EU har mislykkes hvis arbeidet for å bevare storørreten i Vestvanna og Tokkeåi feiler. Det er bare noen få eksemplarer igjen, men fremdeles mulighet til å redde stammen. Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 6

7 Tvilsomt faktagrunnlag I arbeidet med 2. gangs høring prøver vi å analysere tallmaterialet som fremkommer i høringsdokumentene. Det er tydelig at VVV benytter data hentet fra NVE/Miljødirektoratets rapport nr. 49/2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen (Dette er for øvrig en rapport som ikke ble lagt ut til offentlig høring før publisering.) På side 102 i rapport 49/2013 omtales Tokkeåi. Dersom en summerer tekniske fakta tall NVE og Miljødirektoratet oppgir for Kjela, Haukeli, Vinje og Tokke, får en 885 GWh/år. (Vi gjør oppmerksom på at Tokke1 alene produserer 2145 GWh/år, Vinje produserer 920 GWh/år og Songa, som ikke er nevnt, produserer 589 Gwh/år. Tall oppgitt i brev fra NVE til OED 1980.) Dette produksjonstallet finner vi igjen i VVV s høringsdokument Kapittel om vassdrag til vannkraftproduksjon regional prioritering. Her fremstilles følgende tabell på side 64: Prod. Kraftverk GWh/år for Tokke (Tokkeåi) oppgis til 885 GWh/pr år. Samlet produksjonsdata på 885 GWh/år kan umulig være riktig. Vi har utarbeidet en tabell som henter produksjonstall for Tokke-Vinje anleggene med data fra flere kilder: Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 7

8 Tabellen viser avvik i oppgitte produksjonstall avhengig av kilde. Statkraft selv oppgir ulike tall på samlet produksjon oppgitt i O/U prosjekt søknad for Vesle Kjela kraftverk, og tall publisert på egen web portal. Tallene vil nok variere avhengig av produksjonsår, men her er det et betydelig avvik! En må anta at Statkraft har full kontroll på tallmaterialet hentet fra egen hovedvirksomhet. Men, det ser ikke slik ut. Hvilke tall er riktige? Kan en stole på tall statsbedriften oppgir som danner grunnlag for viktige kostnadsberegninger? TJFF kommentar: Tall NVE/Miljødirektoratet opererer med i rapport 49/2013 er åpenbart feil. Dersom de hadde benyttet Statkrafts egne tall, oppgitt i statsbedriftens høringsgrunnlag for Tokke- Vinje revisjonen, så avviker disse også fra tallmateriale de selv oppgir til Vinje kommune. Vi kjenner ikke til om regulanten selv har påpekt feil ovenfor NVE, Miljødirektoratet eller VVV. TJFF gir sin tilslutning til tidligere avgitt høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Vestfold hvor han skriver: Fylkesmannen i Vestfold FM henviser til vannforskriftens hovedprinsipp om at det skal utarbeides en vurdering av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak på tvers av ulike sektorer jfr. 15. Et minimum av vurdering av effekter og kostnader må inngå i tiltaksprogrammet. FM mener det ikke er tilstrekkelig å kalkulere kostnader ved tiltakene innenfor den enkelte sektor etter at regional plan med tiltaksprogram eventuelt er vedtatt. Fylkesmannen mener dette er en vesentlig mangel og at fylkeskommunene ikke kan fremme sak om vedtak av planen før kost-nytt og samfunnsmessig virkninger av planen er bedre belyst. VVV synes ukritisk å benytte NVE/Miljødirektoratets «faktagrunnlag» som åpenbart er feil. Vi kan ikke avgi et fullstendig høringssvar på materiale som er basert på feil. Vi ber om at det fremskaffes riktig faktagrunnlag, og at beregninger og kostanalyser gjøres på nytt. Vi ber om at det ikke bare fokuseres på kostnad og tap. Nytteverdien av livskraftig miljø må også beregnes. Det er ikke uten grunn at EU har innført vannrammedirektivet. Vi minner om Forvaltningsloven ledd: Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Vi ber om mulighet til å avgi ny høringsuttalelse når faktagrunnlag og beregninger er korrigert. Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 8

9 Vi ønsker likevel å gi en kommentar til deler av materialet som omhandler miljømål for bekkeinntak og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Bekkeinntak TJFF registrerer at det i dokument, vedlegg-15-mindre-strengere-miljomal-elv-og-innsjo.pdf, er satt mindre strenge miljømål nedstrøms alle bekkeinntak hvor vann er overført fra å drenere til hovedløp Tokkeåi og Rukkeåi, til inntakstunell Tokke 1 og Lio kraftstasjon. Det gjelder: Vannforekomst Drenerer naturlig til foreslått miljømåll R Haugebekken Tokkeåi MØP R Raudåi Tokkeåi MØP R Grytåi Tokkeåi MØP R Viermyr- Orrekvævs bekken Tokkeåi MØP R Bessåi Nedre Rukkeåi MØP Tørrlagt elvefar nedstrøms Leirlid bekkeinntak, som samler opp et relativt stort restvannfelt, er ikke spesifisert (muligens R?). Vann fra restvannfeltet, som naturlig drenerer til Tokkeåi, er overført inntakstunell Tokke 1. Overføringsanordninger som avleder vannføring som naturlig drenerer til Fossåi /Berdalsbekken/Tokkeåi er heller ikke spesifisert. Vannregionmyndighet foreslår mindre strenge økologisk miljømål for vannstreng nedenfor bekkeinntak med begrunnelse i vannforskriften (mindre strenge miljømål) Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i 4-6, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt: a) de miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er miljømessig vesentlig gunstigere, b) det sikres en høyest mulig tilstand for overflatevann og grunnvann gitt de store påvirkningene som er til stede, og c) det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten. I Nasjonale føringer utstedt av Det Kongelige Klima- og Miljødepartement (KLM) 24. januar 2014 kan en lese følgende: «Der en vannforekomst eller en vesentlig del av vannforekomsten er tørrlagt i hele eller deler av året, og GØP Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 9

10 derfor ikke kan oppnås, skal miljømålet settes som unntak i henhold til vannforskriftens 10, som «mindre strenge miljømål». Den kommende SMVF-veilederen vil beskrive fremgangsmåten for fastsetting av disse miljømålene.» Lenger ned i samme dokument står det: I kommende planperiode er det behov for å prioritere vassdrag med klarest potensial for miljøforbedring til lavest mulig kostnad. Kapasitetsproblemer i forvaltningen skal som utgangspunkt ikke brukes som argument for å sette lavere miljømål, men kan gjøre det nødvendig å bruke adgangen til å utsette måloppnåelsen, jf vannforskriftens 9. For bekkeinntak og en del andre vannforekomster vil det som hovedregel ikke være aktuelt å pålegge minstevannføring. For disse vannforekomstene kan vannforskriftens 10 om «mindre strenge miljømål» brukes. Figur nedenfor viser bekkeinntak/overføringer som påvirker vannføring i Tokkeåi TJFF tolker innhold i skriv fra KLM dithen at en som hovedregel skal vurdere mindre strenge miljømål for elv- og bekkefar nedstrøms bekkeinntak. Men, hovedregelen er ikke absolutt. KLM presiserer at det unntaksvis kan åpnes for en vurdering om mindre strengt miljømål er riktig. Er det foretatt en slik vurdering? TJFF er ikke blitt forespurt om vår mening. Vi mener at det er svært viktig å ikke bare se på den tørrlagte strekningen nedenfor selve bekkeinntaket. En må også vurdere verdien av vannet har for hovedløpet. Det må foretas en totalvurdering. Vannrammedirektivet poengterer viktigheten av en helhetlig forståelse av vannforekomster i et vannområde. Teknisk er det ikke umulig å tilbakeføre noe av vannet forbi bekkeinntak. Vi antar at tilbakeførende inngrep er relativt rimelig å utføre, og ikke medfører store driftsutgifter i etterkant. Å åpne for vannføring forbi bekkeinntak til hovedløp, eventuelt kombinert med vannslipp over dam, kan være en bedre og billigere løsning for både kraftprodusent og miljø, enn kun vann slipp fra magasin. Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 10

11 Vi mener løsning bør utredes fordi: - Det er sterkt påkrevd med effektive tiltak for å redde en truet storørretstamme i Bandak- og Tokkeåi. - Det er sterkt påkrevd med effektive tiltak for å ivareta et svært stort antall rødlistearter i Tokkeåi bekkekløftsystem med internasjonal verneverdi 6. - Vann forbi bekkeinntak påvirker ikke regulerings evne/mulighet. - Vann forbi bekkeinntak tilbakefører naturlig vann, som gjenskaper vann dynamikk/puls i hovedløp for Tokkeåi/Rukkeåi. - Vann forbi bekkeinntak vil bidra med naturlige vanntemperatur svingninger i Tokkeåi. - Vann fra bekkeinntak vil medføre en mer naturlig sediment transport, og ikke inneholde finsedimenter, som kan være et problem med vann fra vannmagasin (klogging/tilslamming av hovedløp, som igjen kan skape problem for bunndyr og fiskepopulasjoner. ) TJFF kommentar: TJFF er sterkt uenig i at flere bekkeinntak i Tokke-Vinje vannområde foreslås fastsatt til moderat økologisk potensial (MØP). Bekkeinntak må sees i sammenheng med vannforekomsten bekkene drenerer til. Vi kjenner ikke til at dette er gjort i Tokke-Vinje vannområde. TJFF, som lokal interesseorganisasjon, har ikke blitt invitert til å delta i slikt arbeid, eller fått delta i slike vurderinger. Miljømål for aktuelle bekkeinntak må vurderes på nytt. Sterkt modifiserte vann forekomster (SMVF) Høringsdokument, vedlegg-5-smvf-elv-miljomal-hele-vannregionen.pdf, angir hvilke elver som er karakterisert som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). Her står blant annet oppført: Vannforekomst Karakter Foreslått miljømål R Tokkeåi nedstaums Lio SMVF GØP/GØT R Tokke øvre SMVF GØP R Mosåi/Rukkeåi SMVF GØP R Frolandsåi, Smogåi og Dalåi SMVF GØP R Tokkeåi/Vinjeåi SMVF GØP R Bessåi nedre SMVF MØP Disse vannforekomstene er påvirket av kraftproduksjon, men er det ensbetydende med at de skal defineres som SMVF med redusert miljømål? Da er vi tilbake i dokument fra KLM (ansvar for miljø?) av som angir føringer for forvaltningsplaner i vassdrag med kraftproduksjon nasjonale føringer. Vi velger å klippe noen føringer og kommentere disse enkeltvis: KLM føring : «Det er krevende å vurdere redusert produksjon, og dette vil ikke kunne bli gjort utfyllende før i selve Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 11

12 revisjonssakene på bakgrunn av høringer og undersøkelser i det enkelte vassdrag. Som grunnlag for å vurdere om et tiltak er realistisk, kan anslagene for redusert produksjon fra gjennomgangen brukes for å vurdere ulemper/kostnader, men det gir ikke det endelige svaret på hva som blir utfallet av en revisjonssak» TJFF kommentar: Vi gjør oppmerksom på at utbygging av Tokke-Vinje vassdraget var et statlig tiltak med hjemmel i vassdragsloven av 1940, vedtatt i kronp.res Det er derfor aldri gitt noen konsesjon etter vassdragsreguleringsloven i Tokke-Vinje vassdraget, men Stortinget fastsatte reguleringsbestemmelser (se vedlagte kgl.res , PDFens s. 2, hvor konsesjonsvilkårene rettes til reguleringsbestemmelsene). Da reguleringsbestemmelsene for statsreguleringene ble behandlet var Stortinget lite bundet av reguleringsloven (noen få paragrafer gjelder for statsreguleringer). At utbyggingen ikke følger av konsesjon, men er en statsregulering, er et faktum som hverken bestrides av OED/NVE eller Statkraft. For Tokkeåi, Dalåi og Rukkeåi er det først og fremst post 2 i resolusjonen og postene 7, 10, 12, 15, 16 og 20 i kgl.res , (jf. og Ind.dep. tilrådning post 2, PDFens s. 10, hvor det fremgår at manøvreringsreglementet i resolusjonen gjelder "inntil videre"), som har betydning for arbeidet med vannforekomstene. Bestemmelsene i post 7 om fiske ble utformet uten at det forelå uttalelse fra sakkyndig, og departementet har fullmakt til å gjøre endringer i posten for å bedre forholdene for fisk, jf. vedlagte kgl.res PDFens s. 9. Etter post 10 kan Kongen endre manøvreringsreglementet som nå gjelder "inntil videre". Med de bestemmelser som foreligger for statsreguleringen har OED/NVE de nødvendige virkemidler for å pålegge Statkraft å bedre forholdene i elvene som habitat for fisk - det er ikke nødvendig å vente på vilkårsrevisjon. I NINA rapport 1050, Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi og Bandakdeltaet, side 3 står det: «Storørret representerer spesielle økologiske og kulturelle verdier, og er en av innlandsvassdragenes mest verdifulle fiskeressurser.» TJFF mener at ansvarlig vannregionmyndighet bryter med intensjon i vannforskriftens 1 (formål) og Eu s vannrammedirektiv, dersom ikke forslag til miljømål gjenspeiler viktigheten av å ta vare på de biologiske verdiene som fremdeles finnes i området. Vi viser til tidligere kommentar om at NVE/Miljødirektoratet oppgir feil fakta verdier i rapport 49/2013, som VVV har benyttet i sitt arbeid. Beregninger må gjøres på nytt. Vi forventer at VVV nå er oppmerksom på de biologiske verdiene som påvirkes, og at utfallet denne gangen i det minste ikke blir dårligere enn det som fremkommer av rapport 49/2013. NINA rapport 1050, konkluderer at dagens tilstand i vannforekomst R Tokkeåi nedstaums Lio, ikke tilfredsstiller vilkår for en livskraftig storørretbestand i Bandak og Tokkeåi. Det må utarbeides riktige miljømål, og iverksettes tiltak, som resulterer i en positiv utvikling av storørretbestanden. Med beregnet Ne verdi i området 50, er storørretbestanden på grensen til å være sterkt truet. Rapporten foreslår utvidelse av gyteområdet for storørret. Det er høyst sannsynlig at storørreten tidligere gytte ovenfor Nedrebø fossen/helvetesfossen, og det må anlegges fisketrapp for at storørreten igjen kan bevege seg opp i vannforekomst R Tokkeåi/Vinjeåi (Vi gjør oppmerksom på at det er åpnet for dette i gjeldende vilkår for statsreguleringen). Dette betinger at Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 12

13 vannforekomst R Tokkeåi/Vinjeåi, blir tilført mer vann. Det er også stor sannsynlighet for at storørreten benyttet vannforekomst R Frolandsåi, Smogåi og Dalåi. Denne vannforekomsten må også tilføres mer vann. TJFF mener det er nødvendig å foreta en helhetsvurdering av vannforekomstene: R Tokkeåi nedstaums Lio R Tokke øvre R Mosåi/Rukkeåi R Frolandsåi, Smogåi og Dalåi R Tokkeåi/Vinjeåi R Bessåi nedre sammen med bekkeinntak R Haugebekken R Raudåi R Grytåi R Viermyr-Orrekvævs bekken Leirlid bekkeinntak Overførings anordninger som påvirker vannføring i Berdalsåi. for å sikre en fortsatt eksistens av et svært rikt artsmangfold med over 100 registrerte rødlistearter, og storørretstamme med internasjonal bevaringsverdi. Regulanten Statkraft vil høyst sannsynlig protestere på dette. Vi ber om at bevisbyrden for at storørreten ikke benyttet område i R Frolandsåi, Smogåi og Dalåi, og R Tokkeåi/Vinjeåi pålegges dem. Det strider mot vår rettsoppfatning at grunneiere og frivillige foreninger skal bære byrden for at regulanten tidligere ikke gjennomførte nødvendige fiskeribiologiske undersøkelser da statsreguleringen ble utført. TJFF registrerer at vannmyndighetene ønsker å løfte vannforekomstene R Mosåi/Rukkeåi R Frolandsåi, Smogåi og Dalåi fra verdivurdering 1.2 til 1.1. Ut fra ovennevnte argumentasjon er vi enige i dette, men forventer at prioriteringene i vannregionplanen i tillegg blir fulgt opp med pålegg om konkrete tiltak i nåværende planperiode. KLM føring : «Friluftsliv og landskap er ikke alene en tilstrekkelig begrunnelse for å foreslå minstevannføring/magasinrestriksjoner ved miljømålfastsettelsen. Forbedring av økologien i vannstrengen er hovedformålet ved vannforskriften» TJFF kommentar: Bekkekløftsystemet mellom Dalen og Vinje består av vill og nærmest utilgjengelig natur. Her er det registrert over 100 rødlistearter, og det er innført vernebestemmelser i deler av området ved opprettelse av Tokkeåi naturreservat. %20h%C3%B8st%202014/Forskrifter/33.%20Tokke%C3%A5i.pdf Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 13

14 Tiltak som omfatter etablering av fisketrapp og nødvendig vannføring for å bedre forholdene for storørretbestand og eksistens av rødlistearter, er etter vår vurdering fullstendig i henhold til hovedformålet med vannforskriften om å forbedre økologien i vannstrengen. KLM føring : «Formålet med vannforskriften er å sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene, herunder sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. I tillegg til oppfølging av vannforskriften, har Norge nasjonale miljømål knyttet til å ivareta norsk naturmangfold i de ulike økosystemene, herunder kyst, elver, innsjøer og grunnvann.» TJFF kommentar: Denne særdeles viktige delen av KLMs føringsdokument er ikke godt nok ivaretatt i VVVs forslag til vannforvaltnings plan. TJFF ber om at den vektlegges mer i videre arbeid. KLM føring : «Vannregionen må ta betydelige hensyn til nasjonale interesser ved miljøfastsettelse for SMVF. Eventuell uenighet om vektlegging av de nasjonale hensynene skal gjengis i planen. De enkelte medlemmer i utvalget kan synliggjøre interessekonflikter i sine innspill til planen. Nasjonale myndigheter vil også avveie de nevnte hensyn ved godkjenningen av forvaltningsplanene i 2015.» TJFF kommentar: Rapport 49/2013 karakteriserer Tokkeåi til verdi 1.1-HØY PRIORITET, og angir at betydelig miljøforbedringer kan oppnås med mindre krafttap. Fjerning av kunstige terskler og åpning av stengte elveløp i nedre del av Tokkeåi vil resultere i redusert flomfare. Å tilføre vannforekomster ovenfor nedre del vil nødvendigvis medføre et krafttap, men også en betydelig miljøgevinst. NINA rapport 1050 inneholder forslag til slike tiltak i tiltakspakke 2. TJFF ber om at de enkelte medlemmene i utvalg, som fastsetter miljømål for nedenfor listede vannforekomster, tydelig tilkjennegir hva de mener er riktig miljømål for vannforekomstene. Vi ber også om at nasjonale myndigheter protokollfører hvem som godkjenner forvaltningsplanene. Tiltakene må på bakgrunn av endret trusselbilde tas inn i denne planperioden R Tokkeåi nedstaums Lio R Tokke øvre R Mosåi/Rukkeåi R Frolandsåi, Smogåi og Dalåi R Tokkeåi/Vinjeåi R Bessåi nedre R Haugebekken R Raudåi R Grytåi R Viermyr-Orrekvævs bekken Leirlid bekkeinntak Overførings anordninger som påvirker vannføring i Berdalsåi. Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 14

15 KLM føring : Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide miljømål for den enkelte vannforekomst. Vannregionmyndigheten skal tilrettelegge for alle interessenter, for eksempel regulanter og miljøorganisasjoner, gis anledning til å delta aktivt i henhold til vannforskriften 27. tiltakshavere har lokal kunnskap om vassdraget og om realistiske miljøtiltak. TJFF kommentar: Tidligere påpekte feil i grunnlagsmateriale for beregninger av realistiske miljømål, må resultere i at beregninger foretas på nytt. Telemark er stort, og en kan ikke forvente at fylkesorgan for ulike foreninger har god nok detalj kunnskap om lokale forhold. Tokke Jeger & Fiskerforening ber om å bli invitert til å delta aktivt i arbeidet, sammen med representanter for Bandak Fiskelag (grunneierlag) når endelig miljømål for Tokkeåi og berørte områder skal fastsettes. Vi grunngir dette med at det er avdekket vesentlig feil i faktagrunnlag, samtidig med at det foreligger nye opplysninger som fremkommer av NINA rapport TJFF mener det er fullt mulig å bli enige om realistiske tiltak, med gode miljøeffekter, uten vesentlig krafttap. Elveløp mellom Vinjevatn og utløpstunell for driftsvannføring nedenfor Lio kraftstasjon, R Tokkeåi/Vinjeåi, er stort sett intakt. Men, mesteparten av vannet som tidligere rant i elveløpet er overført til Tokke1 i tunell fra Vinjevatn. I dag gjenstår normalt en liten del restvannføring, med unntak ved overløp og store nedbørsmengder. Ved flom kan det fremdeles gå store mengder vann i denne delen av Tokkeåi, noe vi mener har vært avgjørende for at vi fremdeles har en bestand av storørret i Tokkeåi. Med tilbakeføring av nok vann er det ingenting i veien for å oppnå god økologisk tilstand (GØT) i vannforekomsten. Dette gjelder også for vannforekomstene Dalaåi, Rukkeåi, og Tokkeåi nedstrøms utløpstunell Lio kraftstasjon. På bakgrunn av nye opplysninger er det spesielt viktig at det settes riktige miljømål, og iverksettes riktige tiltak. Utpeking av SMVF, med redusert miljømål GØP, gjøres på en måte som ikke er transparent. Selv om det er mulig å tørrlegge ett område/vassdrag, trenger ikke det å bety SMVF. Vi mener metoden beskrevet i CIS nr. 4 vil sikre en mer riktig klassifisering. Link til dokument: %20heavily%20modified%20water%20bodies%20-%20HMWB%20(WG%202.2).pdf Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 15

16 Vannføring Grafen over viser vannføring ved målepunkt Elvarheim i Tokkeåi for de år det er foretatt måling av vannføring. Som en ser går det tidvis mye vann i elva. Problemet er utfall i Lio kraftstasjon. Ved bedre kontroll og helhetlig miljø forvaltning bør en kunne unngå produksjonstap og noe av vannet (uproduktivt restvann, blå søyle) kan komme Tokkeåi til gode. Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 16

17 Sluttkommentar: Til slutt ønsker vi å gi en generell kommentar til vannarbeidet. Vi har respekt for det betydelige arbeidet arbeidsutvalget i Vest-Viken vannområde har nedlagt. Men, det er tydelig at de ikke har hatt nødvendige ressurser tilgjengelig for å utarbeide en vannregionplan, som kan presenteres på en slik måte, at den kan forstås av allmenne interesser uten dypere kunnskap om vann. Resultatet blir at allmenne interesser for dette viktige arbeidet svekkes. Medvirkning vanskelig gjøres når viktig informasjon, som for eksempel beslutningsgrunnlag for fastsetting av miljømål, ikke gjøres tilgjengelig på en lettfattelig måte. Når bearbeidet materiale i tillegg fragmenteres og gjemmes i en altfor stor mengde høringsdokumenter, så skapes et hinder for allment engasjement. Informasjon om vannforekomstene må samles, område for område, slik at frivillige gis en mulighet til å forstå grunnlaget og virkningen av planarbeidet. Vi har avdekket alvorlige feil, i et begrenset område, som vanneregion myndighet burde ha avdekket selv. Det forteller oss at kvalitetskontrollen ikke er god nok. Vannregionmyndigheten må sørge for tilgang til korrekt informasjon og at den er kvalitet sikret. Tokke- Vinje vannområde er gjennomregulert. Reguleringsgraden i Telemark er svært stor. Vann region Vest-viken representerer den del av Norge med størst reguleringsgrad. 2/3 deler av Norske vassdrag er regulert. Dette gjør det ekstremt viktig at beslutningsmyndighet har inngående kunnskap om virkningen av reguleringene på vassdragsmiljøet for å utarbeide gode vannregionsplaner. En må ikke glemme at vanndirektivet er et miljødirektiv. Arbeidsutvalget er avhengig av at arbeidet i lokale vannområder fungerer. Når det er tydelig at arbeid på lokalplan ikke fungerer, har vannregionmyndigheten et ansvar for å ta nødvendige grep og rydde opp. Vi avdekker overordnede prioriteringer som ikke gjenspeiles ned i tiltakstabeller, eller i vann-nett. Sagt på en annen måte, mål og tiltak henger ikke sammen. Tokke-Vinje vannområde deltok i første fase av vannplanarbeidet og bør ha opparbeidet seg nødvendig kunnskap for å sikre sammenheng mellom mål og tiltak. Er foreslåtte tiltak fra forrige planperiode gjennomført og evaluert? Er det en kobling mellom mål og tiltak fra 1. planperiode opp mot denne planperioden? Vi finner å hjelpe dokumenter for hvordan vann-nett skal brukes, som klart gir føringer på hvordan innhold skal utfylles. I hvilken grad offentliggjøres denne type hjelp dokument? Tokke JFF har aldri blitt forelagt slik informasjon, men finner den ved skanning av nettet. Vi sitter igjen med et samlet inntrykk av at vannarbeidet er ute av kontroll. Dette er en prosess som krever god kunnskap om den enkelte vannforekomst og aktiv medvirkning av lokale interesser. Uten lokal kunnskap og medvirkning blir hele arbeidet et spill for galleriet. Vannarbeidet må være transparent og grundig kvalitet-sikret slik at vi kan stole på arbeidet som utføres. Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 17

18 Etterhvert så opplever vi stor, og økende interesse for utfordringene vi har i Tokke-Vinje vannområde. Det er mange, i både innland og utland, som følger prosessen i Tokke-Vinje vannområde. Blant annet på web portalen og på sosiale media som Facebook med egen side for Tokkeåi og Storørret Norge. Kjent fra Norsk fluefiskemiljø og VG TV er også Lars&Lars. Her ble det nylig lagt ut en artikkel vi mener gir en glimrende oppsummering av problemstillingen vi står ovenfor. For Tokke Jeger og Fiskerforening Bjørn Olav Haukelidsæter Birger Gauslå Kai Joachim Brattestå Høringsuttalelse til Vest-Viken vannforvaltningsplan Side 18

19

20