Idrettsmedisinsk høstkongress

Transkript

1 Idrettsmedisinsk høstkongress november 009 Royal Garden Hotel, Trondheim NORSK IDRETTS- MEDISINSK FORENING NORSK IDRETTS- MEDISINSK FORENING NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI

2 MICE Meetings Incentives Conference & Events/Exhibition Your World Wide Conference and Event Organizer Conferences, fairs, exhibitions, courses, activities and hosting of all events. Our motto is any place at any time. Congresses, Meetings and Events As a conference organizer we offer all administrative services. Hereunder finding estimates and offers, budgeting, financiaer-vision, booking and reservation, exhibitions, advertising and all the details required for a successful conference. Our largest international conference lasted 8 days with 800 participants from 36 countries. Any place, any time With employees in Stavanger and Oslo we are situated perfectly to deliver our services for customers all over. Please do not hesitate to contact us for further information. Døvre Event & Marketing PB 474, 400 Stavanger Phone / Fax kongress@online.no Web

3 Velkommen til Idrettsmedisinsk Høstkongress i Trondheim 009! På vegne av kongresskomiteen er det min glede igjen å ønske leger, fysioterapeuter og andre idrettsinteresserte yrkesgrupper hjertelig velkommen til Idrettsmedisinsk Høstkongress på Radisson SAS Royal Garden Hotel i Trondheim. Dette er syvende gangen denne kongressen legges til trøndernes hovedstad; første gang var i 985. Planleggingen av kongressen startet for to år siden med etablering av en hardt arbeidende kongresskomité. Denne har gjort en formidabel innsats og vi har samtidig hatt det mye moro sammen. Vi ønsker å takke styrene i NIMF og FFI for at vi fikk lov til å dra i gang denne kongressen. Årets kongress fokuserer på forskjellige aspekter rundt fotball, styrketrening, hofteproblematikk og mental trening. Foredragsholderne består av en interessant blanding av internasjonale kanoner og nasjonale kapasiteter. I tillegg er det en rekke Workshops som vi vet er populære blant dere kongressdeltagere. Innsendingen av abstracts har slått alle tidligere rekorder, med til sammen 77 bidrag. Disse er trykket i dette heftet, og presenteres i åtte parallelle sesjoner, noe som skulle gi deltagerne rikelig å velge i. Vi akter å gjøre vårt ytterste for at Trondheimskongressen skal leve opp til sitt rykte som faglig på topp, samt sosialt uovertruffen. Velkommen til Sentral Norges hovedstad og tillykke med kongressdeltagelsen! Jon Olav Drogset Leder av kongresskomiteen 3

4 Kongresskomite Jon Olav Drogset, leder. Overlege Ortopedisk avd. St. Olavs Hospital Agnar Tegnander, leder fagkomiteen, overlege Ortopedisk avd. St. Olavs Hospital Mona Nysted, leder teknisk komite, overlege Ortopedisk avd. St. Olavs Hospital Stig Salberg, leder sosialkomiteen. Fysioterapeut Stjørdal Torgeir Fjermestad, spes. Allmennmedisin, Ranheim legesenter (teknisk) Lasse Haugerud, fysioterapeut, Moholt fysikalske Inst. Trondheim (teknisk) Jan Hoff, Professor, Inst. for sirkulasjon og billeddiagnostikk, NTNU (fag) Torleif Holthe, fysioterapeut, Midtbyen fysikalske Inst. Trondheim (sosial) Reidun Lauglo, fysioterapeut, Rosenborgklinikken (sosial) Maria Sommervold, fysioterapeut, Orkanger fysioterapi og osteopati (fag) Trine Uthus, fysioterapeut, Friskgården (fag) Håvard Østeraas, fysioterapeut, Høyskolen i Sør Trøndelag og Rosenborgklinikken (fag) Henrik Døvre, Døvre Event & Marketing Generell informasjon Kongresshotell: Royal Garden Hotel Teknisk Arrangør: Døvre Event & Marketing Registrering: Fra torsdag i. etg Royal Garden Hotel Utstillere: Royal Garden Hotel Kaffe og lunsj: Royal Garden Hotel Generelt: Mobiltelefon skal være slått av under all faglig aktivitet Navneskilt fungerer som adgangstegn til forelesninger og lunsj Workshops: Påmelding på lister i sekretariatet - først til mølla. Listene legges ut torsdag kl 6.00 Kursbevis: Deles ut i sekretariatet etter lunsj lørdag Kongresskunstneren Vår kongresskunstner, Elling Reitan (f. 949 i Trondheim), var selv en habil idrettsmann i ungdommen og var tett oppunder landslagsnivå på ski. På 80-tallet gikk han i lære hos Odd Nerdrum, og hadde sin første separatutstilling i 987. Fra 90-tallet har han vært kunstner på heltid og har hatt utstillinger bl. a. i New York og Tokyo. Han har utviklet sin helt særegne stil som preges av sterke farger med dybde og perspektiv i bildene. 4

5 UTENLANDSKE GJESTEFORELESERE UTENLANDSKE GJESTEFORELESERE Richard Villar arbeider ved Wellington Hospital i London. Han jobber med hofte -og knekirurgi med spes interesse for hofteartroskopi. Han har artroskopert over 500 hofter og har skrevet flere vitenskapelige artik om emnet og brukes mye som foredragsholder ved internasjonale kongresser. Han har også vært interessert Richard Villar arbeider ved Wellington Hospital i London. Han jobber med hofte -og knekirurgi med spesiell interesse for hofteartroskopi. Han har artroskopert over 500 arbeidet med å lage gode postoperative rehabiliteringsprogram for denne pasientgruppen. hofter og har skrevet flere vitenskapelige artikler om emnet og brukes mye som foredragsholder Wellington ved Hospital internasjonale i London. Han kongresser. jobber med Han hofte har også -og knekirurgi vært interessert med spesiell i arbeidet Richard Villar arbeider ved Wellington Hospital i London. Han jobber med hofte -og knekirurgi med spesiell Richard Villar arbeider ved interesse Richard interesse for hofteartroskopi. Villar for hofteartroskopi. arbeider med Han ved å lage har Wellington Han artroskopert har artroskopert gode postoperative Hospital over 500 over rehabiliteringsprogram i hofter London. 500 hofter har Han skrevet og jobber har flere skrevet for med vitenskapelige denne hofte flere pasientgruppen. -og vitenskapelige knekirurgi artikler artikler med spesiell om emnet om emnet og brukes og brukes mye som mye foredragsholder som foredragsholder ved internasjonale ved internasjonale kongresser. kongresser. Han har også Han vært har også interessert vært interessert i i interesse for hofteartroskopi. Han har artroskopert over 500 hofter og har skrevet flere vitenskapelige artikler arbeidet arbeidet med å med lage å gode lage postoperative gode postoperative rehabiliteringsprogram rehabiliteringsprogram for denne for pasientgruppen. denne pasientgruppen. om emnet og brukes mye som foredragsholder ved internasjonale kongresser. Han har også vært interessert i arbeidet med å lage gode postoperative rehabiliteringsprogram for denne pasientgruppen. Richard Villar arbeider ved Wellington Hospital i London. Han jobber med hofte -og knekirurgi med spesiell interesse for hofteartroskopi. Han har artroskopert over 500 hofter og har skrevet flere vitenskapelige artikler om emnet og brukes mye som foredragsholder ved internasjonale kongresser. Han har også vært interessert i arbeidet med å lage gode Ulrike postoperative Muschaweck rehabiliteringsprogram er grunnleggeren av for Hernia denne pasientgruppen. Center i München, som er det største senteret for brokk-kirurgi i Europa. Hun har utviklet nye metoder og spesialisert seg på minimal repair - teknikker. Idrettsutøvere fra hele verden kommer til hennes klinikk for å bli opererte for Sports Hernia. Ulrike hele Ulrike Muschaweck verden Muschaweck kommer grunnleggeren er til grunnleggeren hennes av Hernia klinikk av Center Hernia for å i Center München, bli opererte i München, som for er det Sports som største er det senteret Hernia. største for senteret brokk-kirurgi for brokk-kirurgi i Europa. i Europa. Hun har Hun utviklet har utviklet nye metoder nye metoder og spesialisert og spesialisert seg på minimal seg på minimal repair - teknikker. repair - teknikker. Idrettsutøvere Idrettsutøvere fra fra hele verden hele verden kommer kommer til hennes til hennes klinikk klinikk for å bli for opererte å bli opererte for Sports for Hernia. Sports Hernia. Ulrike Muschaweck er grunnleggeren av Hernia Center i München, som er det største senteret for brokk-kirurgi i Europa. Hun har utviklet nye metoder og spesialisert seg på minimal repair - teknikker. Idrettsutøvere fra hele Ulrike verden Muschaweck kommer til er grunnleggeren hennes klinikk av for Hernia å bli Center opererte i München, for Sports som er Hernia. det største senteret for brokk-kirurgi i Europa. Hun har utviklet Luis Serratossa nye metoder har og spesialisert fra 00 vært seg på sjefslege minimal i Real repair Madrid. - teknikker. Fra 007 Idrettsutøvere er han også fra leder hele verden kommer til for hennes Avdeling klinikk for Rehabilitering for å bli opererte og for Idrettsmedisin, Sports Hernia. Quiron sykehus, Madrid Ulrike Muschaweck er grunnleggeren av Hernia Center i München, som er det største senteret for brokk-k i Europa. Hun har utviklet nye metoder og spesialisert seg på minimal repair - teknikker. Idrettsutøvere fr Luis Serratossa har fra 00 vært sjefslege i Real Madrid. Fra 007 er han også leder for Avdeling for Rehabilitering og Idrettsmedisin Quiron sykehus, Madrid Luis Serratossa har har fra fra vært vært sjefslege sjefslege i Real i Madrid. Real Madrid. Fra 007 Fra er han 007 også er leder han for også Avdeling leder for for Avdeling for Rehabilitering og Idrettsmedisin Quiron Quiron sykehus, sykehus, Madrid Madrid Luis Serratossa har fra 00 vært sjefslege i Real Madrid. Fra 007 er han også leder for Avdeling for Luis Serratossa har fra Richard 00 vært Gordin sjefslege er Professor i Real Madrid. ved Utah Fra State 007 University er han også hvor leder han for arbeider Avdeling med for Rehabilitering og Idrettsmedisin Quiron Quiron sykehus, sykehus, Madrid Madrid idrettspsykologi. Han har skrevet 75 artikler og bokkapitler om dette temaet. Han har arbeidet med US Track & Field, US Ski and Snowboard Association og for flere utøvere Richard Gordin er Professor ved ved PGA Utah Touren. State Han University har også hvor deltatt han arbeider ved flere med olympiske idrettspsykologi. leker som Han idrettspsykolog har skrevet 75 artikler Richard og bokkapitler Gordin er om Professor for dette USA. temaet. ved Utah Han State har arbeidet University med hvor US Track han arbeider & Field, med US Ski idrettspsykologi. and Snowboard Han har skrevet Association 75 artikler og for og flere bokkapitler utøvere ved om PGA dette Touren. temaet. Han har også arbeidet deltatt med ved US flere Track olympiske & Field, leker US som Ski and Snowboard idrettspsykolog Association for og USA. for flere utøvere ved PGA Touren. Han har også deltatt ved flere olympiske leker som idrettspsykolog for USA. Association Richard Gordin og for er Professor flere utøvere ved Utah ved State PGA University Touren. hvor Han han arbeider har også med deltatt idrettspsykologi. ved flere Han olympiske har skrevet leker som Richard idrettspsykolog 75 artikler Gordin og bokkapitler for Professor USA. om. dette ved temaet. Utah Han State har University arbeidet med hvor US han Track arbeider & Field, med US Ski idrettspsykologi. and Snowboard Han har skrevet 75 Association artikler og og bokkapitler for flere Per utøvere Aagaard om dette ved er PGA temaet. Professor Touren. Han i Biomekanikk Han har har arbeidet også deltatt ved med Universitetet ved US flere Track olympiske i & Universitetet Field, leker US som Ski i Sør and Danmark, utøvere Odense. ved I mer PGA enn Touren. 5 år har Han han har vært også ansatt deltatt i Dansk ved Elite flere Sport olympiske Organisasjon leker som Snowboard Association idrettspsykolog og for flere USA.. idrettspsykolog for USA. og jobbet med fysiologisk forskning, testing og overvåking av danske eliteutøvere, spesielt innen områdene. styrketrening og nevromuskulær adaptasjon.. Richard Gordin er Professor ved Utah State University hvor han arbeider med idrettspsykologi. Han har sk 75 artikler og bokkapitler om dette temaet. Han har arbeidet med US Track & Field, US Ski and Snowboard. Per Aagaard er Professor i Biomekanikk ved Universitetet i Universitetet i Sør Danmark, Odense. Imer enn 5 år har han vært ansatt i Dansk Elite Sport Organisasjon og jobbet med fysiologisk forskning, testing og overvåking av danske eliteutøvere, spesielt innen områdene styrketrening og nevromuskulær adaptasjon. Per Hölmich er leder av Artroskopisk Center og Forskningsenhed på Amager Hospital i København. Forskningsenheten har fokusert på især patellofemorale problemer, hamstringmuskelskader og hofte/lyskeskader, og den har blant annet gjennomført 3 store studier med vekt på forebygging innenfor disse emner. Dessuten arbeider enheten med å utvikle valide metoder til diagnostikk, testing og forløpsevalueringer av disse pasientkategoriene. Per Hölmich Er leder av Artroskopisk Center og Forskningsenhed på Amager Hospital i København. Forskningsenheten har fokusert på især patellofemorale problemer, hamstringmuskelskader og hofte/lyskeskader, og den har blant annet gjennemført 3 store forebyggelsesstudier innenfor disse emner. Dessuten arbeider enheten med at utvikle valide metoder til diagnostikk, testning 5 og forløpsevaluering af disse pasientkategorier

6 hofte/lyskeskader, og den og har den blant har annet blant gjennemført annet gjennemført 3 store forebyggelsesstudier 3 store forebyggelsesstudier innenfor disse innenfor emner. disse emner. Dessuten Dessuten arbeider arbeider enheten enheten med at med utvikle at utvikle valide metoder valide metoder til diagnostikk, til diagnostikk, testning og testning forløpsevaluering og forløpsevaluering af disse af disse pasientkategorier Kenny McMillan har mastergrad i treningsfysiologi fra Glasgow University og PhD fra NTNU. Han ha jobbet for Celtic FC, Newcastle FC, for New Zealands beste fotballag og med New Zealands landslag, og nå for 3. sesong arbeider han med Aston Villa FC. Han har flere publikasjoner om effektiv fysisk trening innen fotball. Kenny McMillan har mastergrad i treningsfysiologi fra Glasgow University og PhD fra NTNU. Han ha jobbet Kenny for Celtic McMillan FC, Newcastle har mastergrad FC, for New i treningsfysiologi Zealands beste fotballag fra Glasgow og med University New Zealands og PhD landslag, fra NTNU. og nå for Han ha 3. sesong jobbet arbeider for Celtic han FC, med Aston Newcastle Villa FC, FC. for Han New har flere Zealands publikasjoner beste fotballag om effektiv og med fysisk New trening Zealands innen landslag, fotball. og nå for 3. sesong arbeider han med Aston Villa FC. Han har flere publikasjoner om effektiv fysisk trening innen fotball. Tom Arild Torstensen er fysioterapeut og spesialist i manuell terapi. Han har i 0 år holdt kurs i og videreutviklet Medisinsk Treningsterapi. Han er norsk, men bor i Stockholm hvor han også jobber klinisk og driver forskning ved Karolinska Institutet. Tom Arild Torstensen er fysioterapeut og spesialist i manuell terapi. Han har i 0 år holdt kurs i og videreutviklet Medisinsk Treningsterapi. Han er norsk, men bor i Stockholm hvor han også jobber klinisk og Tom Arild Torstensen er fysioterapeut og spesialist i manuell terapi. Han har i 0 år holdt kurs i og driver forskning ved Karolinska Institutet. videreutviklet Medisinsk Treningsterapi. Han er norsk, men bor i Stockholm hvor han også jobber klinisk og driver forskning ved Karolinska Institutet. NORSKE PLENUMSFORELESERE: NORSKE PLENUMSFORELESERE: NORSKE PLENUMSFORELESERE Petter Borchgrevink er seksjonsoverlege ved Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser/ Petter Smertesenteret Borchgrevink på St. er seksjonsoverlege Olavs Hospital ved og professor Nasjonalt kompetansesenter II ved NTNU. Han for sammensatte har drevet banebrytende klinisk og lidelser/smertesenteret akademisk arbeid på innen St. Olavs temaet Hospital smerte, og professor og han II har ved bidratt NTNU. Han til et har mer drevet nyansert banebrytende syn på klinisk hvordan og både pasienter Petter og arbeid helsevesen Borchgrevink innen temaet skal forholde smerte, seksjonsoverlege og seg han til har smerte. bidratt ved til Nasjonalt et mer nyansert kompetansesenter syn på hvordan for både sammensatte pasienter og akademisk helsevesen lidelser/smertesenteret skal forholde seg til på smerte. St. Olavs Hospital og professor II ved NTNU. Han har drevet banebrytende klinisk og akademisk arbeid innen temaet smerte, og han har bidratt til et mer nyansert syn på hvordan både pasienter og helsevesen skal forholde seg til smerte. Are Løset er Ph.D.-stipendiat ved NTNU og lege. Arbeider med en doktorgrad innen høydemedisin og har vært leder av medisinske forskningsekspedisjoner i 003 og 007 innen høydemedisin. Han har vært fallskjermjeger og jobbet i åtte år med seleksjon av fallskjermjegere. Are Løset er Ph.D.-stipendiat ved NTNU og lege. Arbeider med en doktorgrad innen høydemedisin og har vært leder av medisinske forskningsekspedisjoner i 003 og 007 innen høydemedisin. Han har vært fallskjermjeger og jobbet i åtte år med seleksjon av fallskjermjegere. ØVRIGE INVITERTE FOREDRAGSHOLDERE Frank Abrahamsen: Doktorgrad i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole, jobber i Olympiatoppen. Thor Einar Andersen: Dr. med., spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, autorisert idrettslege NIMF. Han er forsker ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole, og har doktorgrad på fotballskader. Jobber som overlege ved Hjelp4NIMI. Leder av medisinsk komité i Norges fotballforbund og lege for A-landslaget i fotball for herrer. Tor Inge Andersen: Manuellterapeut ved Trondheim Fysikalske Institutt og ved Smertesenteret St. Olavs Hospital. Tilknyttet bl.a. hopplandslaget i mange år. Siri Bjørgen: Fysiolog. Jobber med styrke/utholdenhet på KOLS pasienter Marius Fimland:. amanuensis ved Høyskolen i Sogn og Fjordane avd. lærerutdanning og idrett Sigbjørn Hammer: Fysioterapeut ved Rosenborgklinikken. Jobber som fysioterapeut for A-laget til Rosenborg Jan Helgerud: Professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. En rekke internasjonale publikasjoner innen treningsfysiologi. 6

7 Jan Hoff: Professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. En rekke internasjonale publikasjoner innen treningsfysiologi. Kjetil Hvaal: Seksjonsoverlege på seksjon for ortopedisk fot/ankel kirurgi, Oslo Universitetssykehus. Vigdis Schnell Husby: Stipendiat og høyskolelektor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Faggruppe - Trening og ekstreme omgivelser Trine Karlsen: Forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Exercise in medicin Thomas Angells gt. Sverre Løken: overlege ved ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Seksjon for artroskopi og leddlidelser. Han er spesialist i generell og ortopedisk kirurgi og er autorisert som Idrettslege NIMF. Han er landslagslege for Norges roforbund. Arve Vorland Pedersen: Høgskolelektor ved fysioterapeututdanningen på Høgskolen i Sør-Trøndelag Anne Marte Pensgaard: Idrettspsykolog. Hun har hovedfag i idrettspsykologi og doktorgrad i stresshåndtering for idrettsutøvere. Hun er førsteamanuensis i idrettspsykologi på Norges Idrettshøgskole. Er engasjert som mental trener for flere landslag bl.a. innen fotball og håndball Ottar Vasseljen: Fysioterapeut og. amanuensis ved inst. for samf medisin, NTNU Eivind Wang: Ph.D ved det medisinske fakultet, NTNU Astrid Woodhouse: Manuellterapeut, stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU NOVA KURS- SENTER Carl Johans gt. Søndre gt. Lille London Oversikt beliggenhet Krambugata av kurslokalene kurslokale BELIGGENHET KURSLOKALE Beliggenhet Olav Tryggvason Kongressavd.. etg, Royal Garden Lade Kongressavd. 3. etg, Royal Garden Haraldssalen Kongressavd.. etg, Royal OLAVSKVARTALET Garden Rosenborg Kongressavd.. etg, Royal Garden Munkholmen Kongressavd.. etg, Royal Garden Tavern Kongressavd.. etg, Royal Garden Austråt Kongressavd. 3. etg, Royal Garden Brattøra Kongressavd.. etg, Royal Garden Olav Tryggvasons gt. ROYAL GARDEN HOTEL Rosenborg Kjøpmannsgata Lade Brattøra Austråt Olav Tryggvason Tavern Munkholmen Haraldsalen. etg. etg. 3. etg. Bakke bro NIDELVEN 7

8 Fotballskader;skademekanismer og insidens. Thor Einar Andersen Injury prevention and treatment in Real Madrid. Luis Serratossa Hodeskader i fotball. Hvor stort er problemet? Praktiske retningslinjer ved skade. Thor Einar Andersen Idrettsmedisinsk høstkongress 009 Trondheim november Torsdag 5.. Sesjon A. Olav Tryggvason Sesjon B. Haraldssalen Registrering Åpningsseremoni Gjesteforelesning Møteleder:Jan Hoff Luis Serratossa, Sjefslege Real Madrid Medical and daily challenges as head physician in one of the major football clubs in the world Gjesteforelesning Per Aagaard, Professor Københavns Universitet Styrketrening - Muskulære eller nevrale endringer? Kaffe/utstillere Kaffe/utstillere Fotball Styrketrening Møteleder: Thor Einar Andersen Møteleder: Jan Hoff Effektiv styrketrening. Jan Hoff Økning av styrke - Hvor mye betyr endringer i nervesystemet. Marius Fimland Styrketrening for bedring av utholdenhetsprestasjoner. Jan Helgerud Rehabilitering og forebygging av skader i Rosenborg Ballklubb Sigbjørn Hammer Utholdenhets- og styrketrening for KOLS-pasienter. Siri Bjørgen Diskusjon Utholdenhets- og styrketrening for hjertepasienter. Trine Karlsen Trening som behandling for røykebein. Eivind Wang Fredag 6.. Sesjon C Gjesteforelesning. Møteleder: Agnar Tegnander Richard Villar: Current concepts of hip arthroscopy. Indications, treatment and complications Pause Sesjon A. Olav Tryggvason Sesjon B. Haraldssalen Møteleder: Agnar Tegnander Møteleder: Jan Hoff Workshop Workshop Hofte Fotball Hofteartroskopi i Norge. Hvor står vi? Sverre Løken Utredning av bekken-, lyske- og hoftesmerter hos idrettsutøvere. Per Hölmich Pre-season and in-season physical training in a Premier League team. Kenny McMillan. Aston Villa Styrketrening i fotball. Jan Hoff Utholdenhetstrening og testing i fotball. Jan Helgerud Kneundersøkelse. Stig Heir Kneundersøkelse. Torbjørn Grøntvedt Kaffe/utstillere Kaffe/utstillere Gjesteforelesning. Møteleder: Håvard Østerås Petter Borchgrevink: Smerte - Biologisk grunnlag og klassifisering Lunsj Lunsj Møteleder: Agnar Tegnander Møteleder : Håvard Østerås Workshop 3 Workshop 4 Hofte Trening og smerte Rehabilitation after hip arthroscopy. Per Hölmich Sportsmen s Groin: Diagnosis and Treatment The MinimalRepair Technique Ulrike Muschaweck, München, Trening for pasienter med langvarige smerter. Tor Inge Andersen Dose-respons effekt i trening av pasienter med smerter. Tom Arild Torstensen Trening av nyopererte hofteprotesepasienter. Vigdis Schnell Husby Pause Pause Møteledere: Møteledere: Frie foredrag Frie foredrag Workshop 5 Workshop 6 Testing av styrke og utholdenht. Eivind Wang Skulderundersøkelse Anne Aamodt Se egen oversikt Se egen oversikt Skulderundersøkelse Anne Aamodt Hoftetrening. Tom Arild Torstensen Kaffe/utstillere Kaffe/utstillere Møteledere: Møteledere: Workshop 7 Workshop Frie foredrag Frie foredrag Se egen oversikt Se egen oversikt Testing av styrke og utholdenhet. Eivind Wang Undersøkelse av hofte Tor Inge Andersen 8

9 Lørdag 7. Sesjon A. Olav Tryggvason Sesjon B. Haraldssalen Møteleder: Håvard Østerås Møteleder: Torbjørn Grøntvedt Workshop 9 Workshop Trening av stabilitet Fot Ryggsmerter - evidens for nevromuskulær trening? Ottar Vasseljen Nakkesmerter: endringer i motorikk eller bare symptomer? Astrid Woodhouse Hva er egentlig koordinasjon? Arve Vorland Pedersen Kaffe/utstillere Kaffe/utstillere Akutte idrettsskader i fot Kjetil Hvaal Kroniske idrettsskader i fot Kjetil Hvaal Tilpassing av sko og såler. Gaute Sunde, Løplabbet Undersøkelse av hofte Tor Inge Andersen Hoftetrening Tom Arild Torstensen Møteleder : Sverre Mæhlum Nycomed Pharmas Prisforedrag Andersen et al: Økt fysisk aktivitetsnivå blant pakistanske invandrermenn i Oslo Drogset et al: En prospektiv randomisert studie mellom PLLA- og metall-interferensskruer ved primære ACL-rekonstruksjoner Grimsmo: Mulige årsaker til høy forekomst av atrieflimmer hos langtids langdistanse skiløpere Hansen et al: Effekt av høyintensiv aerob intervalltrening på pasienter med essensiell hypertensjon Koga et al: Rekonstruksjon av skademekanismene for fremre korsbånd blant kvinnelige basketball- og håndballspillere Kolle et al: Fysisk aktivitetsnivå og overvekt blant norske menn og kvinner i alderen 0-85 år Aktiv - Lunsj Møteleder: Jon Olav Drogset Hva vet vi nå om aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge? Hvem er de inaktive i Norge og hva motiverer dem til økt fysisk aktivitet? Prof. Sigmund A. Anderssen, NIH/Nasjonalt råd for fysisk aktivitet Prof. Yngvar Ommundsen, NIH/Nasjonalt råd for fysisk aktivitet Utdeling av Nycomed Pharmas Pris og NIMI-pris. NIMI prisforedrag Kaffe/utstillere Generalforsamling NIMF Søndag Fellesforelesninger Møteleder: Torgeir Fjermestad Gjesteforelesning: Are Løset, Ph.D.-stipendiat: På tur i Andesfjellene. Hva kan vi lære av det? Høydemedisin satt i perspektiv. Kaffe Mental trening. Møteleder: Anne Marte Pensgaard Gjesteforelesning: Rick Gordin, Professor ved University of Utah: Examples and experiences from working as a Sports Psychologist with US Track & Field Mental trening i lagspill: Aktuelle arbeidsmetoder, Anne Marte Pensgaard Diskusjon - Panel: Anne Marte Pensgaard (håndball kvinner, fotball kvinner & menn), Frank Abrahamsen (fotball menn), Rick Gordin (US Track and Field).30 Avslutning - lunsj & avreise 9

10 Frie Foredrag. 6. nov Sesjoner A - D. Tidsplan og sted Kl. Sesjon A - Munholmen. FYSISK AKTIVITET OG KNE Møteleder: Sverre Mæhlum Kl. Sesjon B - Olav Tryggvason. KNE Møteleder: Stig Heir 5.5 A. FYSISK FORM KORRELERER MED BLOD- TRYKK I EN FRISK VOKSEN BEFOLKNING, HUNT3. Aspenes S 5.5 B. QUADRICEPSSTYRKE ETTER ACL-RUPTUR: PREDIKTIV VERDI, EVALUERING OG REHAB- ILITERING I TIDLIG FASE ETTER SKADE. Eitzen I 5.30 A. OBJEKTIVT REGISTRERT FYSISK AKTIVITETSNIVÅ BLANT ELDRE (65-85 ÅR) I NORGE (KAN). Barth Vedøy I 5.30 B. PEAK TORQUE KAN HA BEGRENSET VALI- DITET SOM UTFALLSMÅL FOR EVALUERING AV QUADRICEPS MUSKELSTYRKE ETTER ACL-RUPTUR Eitzen I 5.45 A3. TRENING PÅ RESEPT. Blom EE 5.45 B3. BEHANDLER VI DE RIKTIGE PASIENTENE MED BRUSKKIRURGI? Engen CN, 6.00 A4. MANNLIGE TIDLIGERE ELITEIDRETTS- UTØVERE FORBLIR FYSISK AKTIVE ETTER ENDT KARRIERE. Eriksson A 6.00 B4. HENVISNINGSRUTINER TIL FYSIOTERAPI ETTER MENISKOPERASJON. Aune A, 6.5 A5. TILFREDSSTILLER NORSKE VOKSNE OG ELDRE GJELDENDE ANBEFALINGER FOR FYSISK AKTIVITET (KAN)? Hansen BH 6.5 B5. SAMMENLIGNING AV FUNN GJORT VED MR-UNDERSØKELSE OG ARTROSKOPI AV MENISKSKADE. Gifstad T, 6.30 A6. EFFEKT AV REGELMESSIG AEROBIC GRUPPETRENING PÅ GRAVIDES VEKT- ØKNING: EN RANDOMISERT, KONTROLLERT STUDIE. Haakstad LAH 6.30 B6. FOKALE BRUSKSKADER I KNEET REDUSERER PASIENTENES LIVSKVALITET LIKE MYE SOM LANGT- KOMMEN GONARTROSE. EN SAMMENLIGNING AV KOOS I 4 GRUPPER KNEPASIENTER MED INDIKASJON FOR KIRURGI. Heir S 6.45 A7. HVOR LITE TRENING FOR KARDIO- VASKULÆR BEDRING? Tjønna AE 6.45 B7. SKLEROSERING AV NEOVASKULARISERING HOS PASIENTER MED PATELLAR TENDINOPATI (HOPPERKNE) 3,5 ÅRS OPPFØLGING Hoksrud AF, 7.00 A8. VIDEOANALYSE AV FREMRE KORSBÅND- SKADER BLANT WORLD CUP-UTØVERE I ALPINT. Sørumshagen VØ 7.00 B8. SEKS ÅRS OPPFØLGING AV PASIENTER MED LEDDBRUSKSKADER I KNE: KNEFUNKSJONEN BEDRES, MEN NORMALISERES IKKE. Løken S. 7.5 A9. HVILKEN FINTETEKNIKK GIR HØYEST BELASTNING FOR KNELEDDET? Kristianslund E 7.5 B9. FUNKSJON OG ARTROSEUTVIKLING ETTER FREMRE KORSBÅNDSREKONSTRUKSJON. 0-5 ÅRS OPPFØLGINGSSTUDIE. Øiestad BE, 5.5 Sesjon C - Rosenborg. FYSIOLOGI Møteleder: Jan Hoff C. SAMMENLIGNING AV FYSIOLOGISKE VARI- ABLER VED TRENING PÅ USTABILT UNDERLAG /BOSU OG LØPING PÅ TREDEMØLLE. FinckenhagenC 5.5 Sesjon D - Tavern. DIV. UNDEREKSTREMITET Møteleder: Jon Olav Drogset D. BEHANDLING AV PLANTAR FASCIE TENDINOSE Alsnes Vatten, I C. LANGTIDSEFFEKT AV TO ULIKE VEKTRED- UKSJONS INTERVENSJONER PÅ ENDRINGER I KROPPSSAMMENTETNING HOS TOPP IDRETTSUTØVERE. Garthe I C3. ØKT VENSTRE ATRIUM VOLUM HOS NORSKE FOTBALLSPILLERE PÅ TOPPNIVÅ Gjerdalen GF D. RESULTATER ETTER FASCIOTOMI FOR MEDIAL TRAKSJONSPERIOSTITT OG KRONISK KOMPARTMENT SYNDROM I LEGGEN. Drogset JO D3. FOTENS MAKSIMALE PRONASJONSBEVEGELSE FØLGER EN FAST SEKVENS I DE TRE KARDINALE PLANENE VED MODERAT LØPSHASTIGHET. Eriksrud O C4. ØKT VOLUMBELASTNING HOS IDRETTSUTØVERE GIR ØKT RESERVOAR FUNKSJON FOR HØYRE OG VENSTRE ATRIUM Gjerdalen GF 6.00 D4. KLINISKE FOTSTILLINGSMÅL OG PRONASJON VED LØP HOS FRISKE UNGE KVINNER. Eriksrud O. 6.5 C5. EKKOKARDIOGRAFISKE FUNN HOS DEN HJERTE- FRISKE ALDRENDE MANNLIGE SKILØPER (BIRKEBEINER). Grimsmo J 6.5 D5. SAMMENHENGEN MELLOM PRONASJON I FOTEN OG VALGUSMOMENT I KNE UNDER LANDING FRA FALLHOPP Grova HØ C6. EFFEKT AV AEROBICS PÅ AEROB UTHOLDENHET HOS TIDLIGERE INAKTIVE.GANGSFØDENDE - EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE. Halvorsen S 6.30 D6. FORSKJELLER I MUSKELSTYRKE HOS KVINNE- LIGE HÅNDBALL- OG FOTBALLSPILLERE MED OG UTEN EN TIDLIGERE FREMRE KORSBÅND- SKADE. Nilstad A C7. FORBEDRET DIASTOLISK HJERTEFUNKSJON HOS ELDRE ETTER HØYINTENSIV AEROB INTERVALL- TRENING. Hansen HEM 6.45 D7. KASUISTIKK: ACHILLESTENDINOPATI SOM SEKUNDÆRFØLGE ETTER POSTTRAUMATISK HYPOMOBILITET I ANKELLEDD HOS UNG KVINNELIG ELITEHÅNDBALLSPILLER? Næss K 7.00 C8. HVOR SJELDEN KAN ELITE FOTBALLSPILLERE TRENE STYRKE FOR Å OPPRETTHOLDE STYRKE, SPENST OG HURTIGHET? Raastad T 7.00 D8. HVILKE FYSISKE EGENSKAPER ER AVGJØRENDE FOR GOD KNEKONTROLL HOS NORSKE KVINNELIGE ELITEHÅNDBALLSPILLERE? Stjernen M. 7.5 C9. EN SAMMENLIGNING AV ENERGIOMSETNING UNDER GANGE MED MASAI BAREFOOT TECHNOLOGY (MBT) SKO OG TRADISJONELLE JOGGESKO. Gjøvaag TF 7.5 D9. SKLEROSERING AV ACHILLESTENDINOSER Torgalsen T. 0

11 SesjonEHaraldssalen.Hofte/BekkenogEpidemiologi Møteleder:TrondSelven Kl SesjonFAustråt.Epidemiologi Møteleder:RoaldBahr E.EFFEKTAVVEILEDETTRENINGITILLEGGTILPASIENT UNDERVISNINGVEDHOFTEARTROSE.FernandesL E.KARTLEGGINGAVSKADERUNDERENNASJONAL KVINNELIGUNGDOMSTURNERINGIKENYA LislevandM E3.TROPPSGYMNASTIKKINORGE,ERSKADERET PROBLEM?ENPROSPEKTIVSTUDIELundSS E4.FOREKOMSTAVSKADERHOSNORSKEKVINNELIGE ELITEFOTBALLSPILLEREISESONGEN009 SELVRAPP ORTERTSKADEREGISTRERINGVIASMS.NilstadA E5.FOREKOMSTAVFOTBALLRELATERTESKADERHOS GUTTERIALDEREN59ÅR.SelvenT E6.VIDEOANALYSEAVEKSTERNERISIKOFAKTORERFOR SKADEBLANTWORLDCUPUTØVEREIALPINTWigemyrT. E7.ENALTERNATIVBEHANDLINGSMETODEFOR IDRETTSUTØVEREMED OSTEITISPUBIS ØdegaardTT E8.FOREKOMSTAVLYSKEPLAGERBLANTU LANDSLAGSSPILLEREIFOTBALLHALVVEISGJENNOM SESONGEN009.ØdegaardTT E9.HVILKENVERDIHARDEKLINISKETESTENEVIBENYT TERFOREVALUERINGAVLYSKEPLAGER?ØdegaardTT F.ERTELEMARKMERRISIKOFYLTENNALPINT? BereTT F.KANULTRALYDFORUTSEHVEMSOMVILUTVIKLE HOPPERKNE?DATAFRATHEPATELLARTENDINOPATHYCOHORT VisnesH F3.ERVEKT,HØYDE,MIDJEOMKRETSOGHUDFOLDMÅLINGEREN RISIKOFAKTORFORUTVIKLINGAVHOPPERKNE?DATAFRATHE PATELLARTENDINOPAHYCOHORT VisnesH F4.BELASTNINGSSKADERHOSPROFESJONELLE LANDEVEISSYKLISTER ClarsenB. F5.HVAERFARLIGST SKI,SNOWBOARDELLERFOTBALL? FlørenesTW F6.MUSKELSKJELETTSKADERHOSNORSKEKVINNELIGE SKISKYTTERE.GarnæsKG F7.FOTBALLFERDIGHETOGSKADEFOREKOMSTHOSUNGE KVINNELIGEFOTBALLSPILLERE ENPILOTSTUDIE.GrindemH F8.KORSRYGGSMERTERIELITEHÅNDBALL ENRETROSPEKTIV PILOTSTUDIEGundersenAC. F9.SKADEFOREKOMSTINORSKTOPPHÅNDBALL EN PROSPEKTIVUNDERSØKELSESESONGEN GundersenET SesjonG Brattøra.Idrettoghelse Møteleder:MonicaK.Torsvik SesjonHLade.SkulderogDiverse Møteleder:HåvardØsterås G.TYPEDIABETESOGGLYKEMISKKONTROLLHOS MENN.ERSTYRKETRENINGLIKEEFFEKTIVTSOM UTHOLDENHETSTRENING?MoeB, G.MAKSIMALTOKSYGENOPPTAKOGLIVSKVALITET HOSKORONARBYPASSOPERERTEPASIENTERETTER REHABILITERINGPÅINSTITUSJONVS.HJEMMETRENING MoholdtTT, G3.EVALUERINGAVTRENINGSKONSEPTET iharmoni PÅRISIKOFAKTORERFORFALLBLANTELDRE.EN RANDOMISERTKONTROLLERTINTERVENSJONSSTUDIE RustadenAM, G4.BRONKIALHYPERREAKTIVITETBLANTUNGE SVØMMERE.EUKAPNISKVOLUNTÆRHYPERVENTILASJON VERSUSBRONKIALPROVOKASJONMEDMETAKOLIN. StadelmannK, G5.SLANKINGFORÅPRESTEREELLERBLITYNN? SYMPTOMERPÅSPISEFORSTYRRELSERBLANTUNGE TOPPIDRETTSELEVEROGKONTROLLERMartinsenM, G6.HARANTALLTIDLIGEREFØDSLERBETYDNING FORUTVIKLINGAVBEKKENLØSNINGISVANGERSKAPET? BjellandEK G7.HJERTESCREENINGSTRESSERIKKENORSKEELITE FOTBALLSPILLEREBjørnstadTH G8.FOREKOMSTAVJERNMANGELBLANTNORSKE TOPPIDRETTSUTØVERE OGERNÆRINGSMESSIGE FAKTORERAVBETYDNINGFORJERNSTATUSHelleC G9.SPESIFIKKELGENERELLTRENINGVEDKORSRYGG SMERTE?ENRANDOMISERTKONTROLLERTSTUDIE SOMSAMMENLIGNERTREAKTIVEINTERVENSJONER UnsgaardTøndelM H.KORSRYGGSMERTERBLANTNORSKEKVINNELIGE ELITEFOTBALLSPILLERE NilstadA, H.HARVILJESTYRTKONTRAKSJONAVDYP ABDOMINALMUSKULATURINNVIRKNINGPÅPOSTURALE SVINGNINGER?HenriksenAS, H3.HVORDANPÅVIRKERNEURODYNAMICRELEASETAPING MEKANOSENSTIVITETTILBEVEGELSE? HomstølGM, H4.HAGLSKADEOGIGHLRUPTURETTERPRIMÆRFREMRE SKULDERLUKSASJON Liavaag S H5.KASUISTIKK:ENUVANLIGOGLIVSTRUENDESKADEI SNOWBOARD.SKADEFORLØPOGDILEMMAERI REHABILITERINGEN. H6.HELSERELATERTLIVSKVALITETOGFUNKSJONVED SLAPLESJONEROGINSTABILITETISKULDER.SkareØ. H7.FOREKOMSTAVSKULDERSMERTERBLANTJUNIOR SPILLEREPÅJENTESIDENIHÅNDBALLSommervoldM. H8.OBSERVASJONAVSCAPULÆRDYSKINESI EN RELIABILITETSSTUDIE SætreK. H9.KLINISKEFUNNOGMORFOLOGISKEFORANDRINGER ETTERHØYDOSERTTRENINGSTERAPIHOSPASIENTERMED LANGVARIGESUBACROMIALESMERTERØsteråsH, Frie Foredrag. 6. nov Sesjoner E - H. Tidsplan og sted

12

13 Nycomeds priser for beste frie foredrag 009 Faggruppen for Idrettsfysioterapi (FFI) og Norsk Idrettsmedisinsk Forening (NIMF) har også i år gleden av å annonsere Nycomed-prisene for beste frie foredrag for 009. Foredraget kan presenteres som et vanlig foredrag, poster eller som en video med fastsatt tidsramme. Det utdeles to priser; ett reisestipend på kr ,- og ett stipend på kr ,-. Reisestipendet skal benyttes til deltagelse på årsmøtet til American College of Sports Medicine (ACSM) påfølgende år, hvor prisvinnerforedraget vil bli presentert som The Nycomed Norwegian Sports Medicine Award. Leder av kongressens fagkomité er ansvarlig for påmeldingen. ACSM vil dekke kongressavgiften for prisvinneren. Priskomitéen består av to medlemmer fra hvert av de to Forskningsområdene, samt en representant fra kongresskomitéen. Etter presentasjon av foredragene velger priskomitéen ut prisvinnerne blant de innstilte. NIMI-Hjelp4-prisen NIMI-Hjelp4 ønsker å stimulere det vitenskaplige arbeid som utføres innen idrettsmedisin i Norge. Prisen gis til førsteforfatter av den beste publikasjonen i et internasjonalt tidsskrift. Prisen ble første gang utdelt i 004 og deles ut årlig. Kriteriene for prisen er som følger: Artikkelen må være publisert, dvs trykket og utgitt i perioden.september august 009. Prisen kan kun gis til medlemmer av NIMF eller FFI Beløpet er på kr ,-, og prisen/beløpet kan ikke deles. Prisen gis til førsteforfatteren i publikasjonen. Bedømmenleskomiteen vil være den samme som for Nycomed-prisene. Prisen deles ut ved Idrettsmedisinsk høstkongress 009 av en representant for NIMI. Prisen bekjentgjøres også i tidsskriftene Norsk Idrettsmedisin, Fysioterapeuten og Tidsskrift for Den norske legeforening Prisvinner presenterer sitt arbeide med et 0 min. foredrag i forbindelse med utdeling av prisen. Begrensning: Samme person kan ikke vinneprisen mer enn to ganger og samme person kan ikke vinne prisen to år på rad. 3

14 3 33$ ª qª %NQªOQNAKDLDQªHªJMDKDCCDS qª ' qª qª /QHRAD ªVVV BNL 4

15 Frie Foredrag; Nycomed Pharmas prisforedrag 009 ØKT FYSISK AKTIVITETSNIVÅ BLANT PAKISTANSKE INNVANDRERMENN I OSLO Andersen E, Høstmark AT, Anderssen SA. Idrettsmedisinsk seksjon, Norges idrettshøgskole, Oslo Stadig flere i det norske samfunnet får diagnosen Type -diabetes (TD), og spesielt stor forekomst finner vi blant dem med Pakistansk bakgrunn. En av årsakene kan være et lavt fysisk aktivitetsnivå. Det er tidligere vist at TD kan forebygges hos mennesker som har stor risiko for å utvikle sykdommen. Formålet med denne studien var derfor å forsøke å få menn med pakistansk bakgrunn mer fysisk aktive, slik at risikoen for å utvikle TD reduseres. Metode: Hundreogfemti fysisk lite aktive menn (37 ±7,7år) med pakistansk bakgrunn ble inkludert. Mennene ble randomisert til enten en kontroll- (n=6) eller intervensjonsgruppe (n=89). Intervensjonen hadde en varighet på fem mnd og alle ble testet før og etter intervensjonen. Fysisk aktivitetsnivå ble målt objektivt ved bruk av akselerometere (MTI 764). Diabetesrisiko ble vurdert med insulin og glukose, målt fastende og t etter en oral glukosetoleransetest. Både uavhengig og paret t-test ble benyttet. Resultat: Intervensjonsgruppen økte sitt fysiske aktivitetsnivå fra 330 ±38 (middelverdi ±SD) til 407 ±48 tellinger/min (p<0,05). Gjennomsnittlig antall min. med fysisk aktivitet av moderat og hard intensitet økte fra 35 ± til 46 ±3 (p<0,05). Fastende og t verdier for insulin ble redusert med henholdsvis 6,0 ±53,4 pmol/l (p=0,65) og 57,7 ±547,9 pmol/l (p<0,05). Små, men signifikante reduksjoner i intervensjonsgruppen ble målt for fastende og t glukose. Konklusjon: Ved organisert trening, tilpassede råd og undervisning er det mulig å oppnå et økt aktivitetsnivå også hos den aktuelle gruppen, selv om det har tidligere vist seg vanskelig å få innvandrere med liten fysisk aktivitet til å bli mer aktive. Økt aktivitetsnivå vil betinge reduserte glukose- og insulinnivåer i blodet. EN PROSPEKTIV RANDOMISERT STUDIE MELLOM PLLA- OG METALL-INTREFERENSSKRUER VED PRIMÆRE ACL-REKONSTRUKSJONER. KLINISKE RESULTATER OG MR-FUNN ETTER SYV ÅR Drogset JO, Straume LG, Bjørkmo I, Myhr G. Ort. avd. St. Olavs Hospital og NTNU, Trondheim Unilabs Røntgen, Trondheim Bakgrunn: Gullstandarden ved primære endoskopiske ACLrekonstruksjoner med patellarsenegraft har vært fiksasjon med metallskruer. Ulempene med metallskruer har blant annet vært problemer med tunellvalg ved reoperasjoner. Ved bruk av bioresorberbare skruer har man trodd at dette kunne unngåes. Formål: Formålet med denne studien er å sammenligne det kliniske resultatet ved bruk av disse to skruetypene og gjøre en MR bedømmelse av resorpsjonen av PLLLA-skruene. Materiale og metode: I perioden ble 4 pasienter ( kvinner og 9 menn) prospektivt randomisert til bruk av enten metall interferensskruer (0 pasienter) eller biologisk resorberbare PLLA-skruer fra Linvatec ( pasienter). Pasienter med tilleggsinstabiliteter, store bruskskader og større meniskskader ble ekskludert. Gjennomsnittlig alder på operasjonstidspunktet var 6 år (5-5 år). Resultater: Sytten pasienter i hver gruppe ble etterundersøkt. To pasienter i PLLA gruppen ble ekskludert pga ACL revisjon. To pasienter i PLLA gruppen og en i metallskruegruppen ble delvis ekskludert pga ACL-ruptur i kontralateralt kne. Gjennomsnittlig Lysholmscore steg fra preoperativt 66 til 90 i metallskruegruppen og 70 til 89 i PLLA gruppen. Gjennomsnittlig Tegnerscore var før skaden 7,6 og 7,3 i 5 henholdsvis metall og PLLA gruppen og gikk ned til 5,3 og 5,0 etter syv år (p<0,05). Det var ingen statistisk signifikant forskjell på Tegnerscore (p=0,3), subjektiv knefunksjon (p=0,78) eller KOOS score mellom gruppene etter syv år. Etter syv år hadde 0 pasienter (fire i metall- og seks i PLLA gruppen) >3mm sideforskjell på KT-000 max.man.(p=0.0). Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene på Lachmans test. Pivot shift var positiv grad I hos fem pasienter i metallskrue gruppen og en pasient i PLLA gruppen og positiv grad II hos to pasienter i metallskruegruppen men ingen i PLLA gruppen (p=0,04). Ved MR ble det ikke påvist rester av noen av PLLA skruene etter syv år. av 6 pasienter hadde screw-ghost i tibia. Ingen pasienter hadde benet oppfylling etter resorpsjon av skruen. Diskusjon: Resultatene samsvarer med andre studier som finner like resultater ved bruk av disse to skruetypene. Konklusjon: Etter syv år er det kun små forskjeller i kliniske resultater ved bruk av metall- og PLLA- interferensskruer ved primære ACL-rekonstruksjoner. Alle PLLA skruene er MR-messig resorbert men ikke erstattet av bein. MULIGE ÅRSAKER TIL HØY FOREKOMST AV ATRIEFLIMMER HOS LANGTIDS LANGDISTANSE SKILØPERE (BIRKEBEINERE) Grimsmo J, ¹Grundvold I, ²Mæhlum S, ¹Arnesen H Hjerterehabiliteringsavdelingen, Feiringklinikken, Feiring ¹Kardiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål, Oslo ²Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (Hjelp4NIMI), Oslo Atrieflimmer av ukjent årsak (LAF) synes på bakgrunn av noen studier å være mer vanlig hos mannlige utholdenhetsutøvere enn hos menn på samme alder i den generelle befolkningen. Hensikten med denne studien var å undersøke forekomsten av LAF i en populasjon av middelaldrende og gamle birkebeiner skiløpere og se på mulige årsaker til en eventuelt økt forekomst av LAF. Metode: Ut av 49 inviterte friske mannlige birkebeinere fra tre forskjellige aldersgrupper deltok i den første studien i 976. Kriteriene for å delta i undersøkelsen var at de ) i mange år hadde deltatt i langdistanse langrennskonkurranser over km og ) at de normalt var blant de 5 % beste i sin aldersgruppe i de forskjellige konkurransene. Til sammen 7 av de birkebeinerne deltok i en fem års oppfølgingsstudie i 98. Ved oppfølgingen i deltok 78 menn (9 % av de som fortsatt levde), med 33 i aldersgruppe I (alder fra 54-6 år), 37 i aldersgruppe II (7-80 år) og 8 i aldersgruppe III (87-9 år). Deltakerne gjennomgikk EKG og arbeids-ekg (ikke aldersgruppe III i ) i 976, 98 og , i tillegg til at de svarte på spørreskjemaer om treningsmengde og helse. Alle fikk utført ekko-kardiografisk undersøkelse i Resultater: Det ble funnet en høy prevalens av LAF med 3 %, som er den høyeste forekomst som hittil er funnet hos en gruppe av utholdenhetsutøvere. Gjennomsnittlig debutalder for LAF var 58 år. Den eneste signifikante sammenheng med senere forekomst av LAF fra både 976 og 98 var en lang atrioventrikulær ledningstid (PQ-tid) (976: r = 0.9, p = 0.00; 98: r = 0.7, p = 0.0), mens langsom hjerterytme (bradykardi) viste en sammenheng fra 98 (r = 0.9, p = 0.0). Ved oppfølgingen i var stort venstre forkammer assosiert med øket forekomst av LAF (p < 0.00). Konklusjon: Idrettshjerte med lang PQ-tid, bradykardi og forstørrelse av venstre forkammer synes å være viktige risikofaktorer for senere utvikling av LAF hos middelaldrende birkebeiner skiløpere.

16 EFFEKT AV HØYINTENSIV AEROB INTERVALLTRENING PÅ PASIENTER MED ESSENSIELL HYPERTENSJON Hansen HEM, Stølen T, Tjønna AE, Aamot IL, Ekeberg IS, Tyldum G, Wisløff U, Ingul CB,,3 Støylen A Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Dep. of clinical Service, St Olav University Hospital, Trondheim 3 Dep. of Cardiology, St Olav University Hospital, Bakgrunn: Hypertensjon er en viktig og vanlig risikofaktor for hjerte-kar sykdom og død. Trening er anbefalt i forebygging, behandling og oppfølging i alle stadier av hypertensjon. Likevel er det usikkerhet hva som er optimal treningsdose, frekvens og intensitet. Dagens råd er at personer med hypertensjon bør trene med lav-moderat intensitet, og at de bør være forsiktige med høyintensitets trening. Metoder: 88 pasienter med essensiell hypertensjon ble randomisert til 3 grupper, aerob intervalltrening (AIT, >90 % av maksimal puls, korrelerer til 85-90% av VO max ), isokalorisk moderat intensitet kontinuerlig trening (MIT)(~70 % av maksimal puls, 60% av VO max ) og kontrollgruppe. Treningen ble utført på tredemølle, 3 ganger per uke i uker. Ambulatorisk- 4-timers blodtrykk (ABT) var primært endepunkt. Sekundære endepunkt inkluderer maksimalt oksygenopptak (VO max ), gjennomsnittspuls/4-timer, total perifer motstand, hjertes systoliske og diastoliske funksjon målt med Tissue Doppler ekkokardiografi og livskvalitet. Resultater: Systolisk ABT ble redusert med mmhg (p<0.00) I AIT og 4.5 mmhg (p=0.05) i MIT. Diastolisk ABT ble redusert med 8 mmhg (p<0.00) i AIT og 3.5 mmhg (p=0.0). VO max økte med 5% i AIT og 5% i MIT. Systolisk hjertefunksjon ble forbedret i begge treningsgrupper. Diastolisk funksjon ble forbedret bare i AIT. Ingen forandring i kontrollgruppen. Konklusjon: Blodtrykksreduksjon ved hjelp av trening blant pasienter med essensiell hypertensjon er intensitetsavhengig. Høy intensitets aerob intervalltrening er overlegen for å redusere blodtrykk, øke fysisk kapasitet og hjertefunksjon, sammenlignet med trening på lavere intensitet. Fysisk aktivitetsnivå og overvekt blant norske menn og kvinner i alderen 0-85 år (KAN) Kolle E, Hansen BH, Anderssen SA Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Fysisk inaktivitet og overvekt har store negative konsekvenser for folks helse. I løpet av de siste årene har nordmenns gjennomsnittsvekt økt, men det er mangel på objektive data som beskriver fysisk aktivitetsnivå. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke sammenhengen mellom objektivt målt fysisk aktivitetsnivå og vektstatus blant voksne i Norge. Metode: Data ble registrert i multisenterstudien Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre (Kan) som ble gjennomført i Utvalget består av 3464 tilfeldig valgte personer i alderen 0-85 år. Fysisk aktivitet ble målt objektivt med ActiGraph GTM akselerometer, og aktiviteten ble registrert i 7 påfølgende dager. Høyde og vekt er selvrapportert. Deltakernes kroppsmasseindeks ble brukt for å klassifisere dem som undervektige, normalvektige, overvekte og fete. Regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke sammenheng mellom vektstatus og fysisk aktivitetsnivå. Resultat: Av deltakerne i Kan ble % klassifisert som undervektige, 50% var normalvektige, 37% var overvektige, mens % ble klassifisert som fete. De normalvektige deltakerne hadde signifikant høyere aktivitetsnivå enn dem som ble klassifisert som overvektige eller fete (p<0.00). Deltakerne som var klassifisert som fete brukte signifikant mer tid i løpet av en dag på stillesittende aktiviteter og signifikant mindre tid på aktiviteter med moderat til hard intensitet enn normal- og overvektige personer (p 0.00). Logistisk regresjonsanalyse 6 viste at de som var overvektige og fete hadde lavere odds for å tilfredsstille anbefalingene for fysisk aktivitet enn dem som var normalvektige (p<0.00). Konklusjon: I underkant av 50% av deltakerne i undersøkelsen ble klassifisert som overvektige eller fete. Studien viser at denne gruppen av personer har flere minutter med inaktiv tid og færre minutter med moderat til hard aktivitet i løpet av en dag enn normalvektige. Det bør derfor være økt fokus på å øke nordmenns fysiske aktivitetsnivå for å hindre at kroppsvekten fortsetter å øke. REKONSTRUKSJON AV SKADEMEKANISMENE FOR FREMRE KORSBÅNDSKADER BLANT KVINNELIGE BASKETBALL- OG HÅNDBALLSPILLERE Koga H, Nakamae A, Shima Y, Iwasa J, Myklebust G, Bahr R, Krosshaug T Senter for idrettsskadeforskning, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Bakgrunn: Det pågår en intens debatt omkring mekanismene for fremre korsbåndsskader. Foreslåtte mekanismer er ) kraftig quadricepsaktivering ved relativt strakt kne, ) valgusbelastning, 3) innadrotasjon av tibia eller 4) utadrotasjon av tibia kombinert med notch impingement. Formål: Å beskrive knekinematikken basert på videoopptak av skadesituasjone. Metode: Ti videosekvenser med minst to kameravinkler av korsbåndskader fra kvinnehåndball (n=7) og -basketball (n=3) ble analysert ved hjelp av en modellbasert bildematchingsmetode. Datamodeller av omgivelsene samt en skjelettmodell med 57 frihetsgrader ble modellert og matchet bilde for bilde. Resultater: Gjennomsnittlig knefleksjon var 3 ved fotisett (range -30 ). Etter 40 ms hadde fleksjonsvinkelen økt med 4 (95% KI 9-9 ) til 47. Valgusvinkelen var nøytral ved fotisett, men hadde økt til (95% KI 0-3 ) 40 ms seinere. Kneet var 5 utadrotert ved fotisett (range: utadrotasjon - 5 innadrotasjon). En innadrotasjon på 8 (95% KI -4 ) fant sted i løpet av de første 40 ms. Fra 40 ms til 00 ms etter fotisett observerte vi imidlertid en utadrotasjon på 7 (95% KI 3- ). Diskusjon: Kinematikken i de ti situasjonene var meget konsistent. Valgus ser ut til å være en medvirkende faktor til skaden, ettersom alle spillerne hadde en umiddelbar kneabduksjon innen 40 ms. Mer overraskende var det at kneet ble innadrotert i løpet av de første 40 ms, før det ble utadrotert i tidsrommet ms etter fotisett. En mulig forklaring er at utadrotasjonen skjer etter at korsbåndet har røket. Ulike kadaverstudier har vist at quadricepsaktivering kan belaste korsbåndet ved fleksjonsvinklene observert i denne studien, men resultatene er sprikende..forebyggingsprogrammer bør fortsatt fokusere finteteknikk med god knefleksjon, samt minimal knevalgus og innadrotasjon av tibia. Konklusjon: Knevalgus og innadrotasjon av tibia ser ut til å være viktige årsaker til fremre korsbåndsskader. Quadricepsaktivering ved relativt strakt kne kan være en medvirkende årsak. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, Norsk Tipping AS og Helse Øst.

17 Frie foredrag A Fysisk aktivitet og kne A. FYSISK FORM KORRELERER MED BLODTRYKK I EN FRISK VOKSEN BEFOLKNING, HUNT3 Aspenes S, Nes BM, Lund Nilsen TI, Skaug EA, Wisløff U Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim Program for bevegelsesvitenskap, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU deltakarane oppfylte gjeldande anbefalingar for fysisk aktivitet. Diskusjon: Dette er den første studia som objektivt rapporterer fysisk aktivitet hos eldre i Noreg. Funna syner at aktivitetsnivået er lågt. Gruppa i alderen >65 år er mindre aktive enn eldre i Sverige, men meir aktive enn eldre i USA. Med ei kommande eldrebølgje blir det viktig at eldre i størst mogleg grad kan klara seg sjølv. I dette samband kan fysisk aktivitet som ein metode for å auka funksjonsnivået vera nødvendig. Formål: Fysisk form synes å ha en sterk sammenheng med både helse til sykdom, og følgelig ha viktig innflytelse på et bredt utvalg av kjente risikofaktorer. Direkte måling av fysisk form (som maksimalt oksygenopptak, VO max ) ble inkludert i tredje del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Det er foreløpig ikke kjent om det eksisterer en tett sammenheng mellom fysisk form og blodtrykk. Formålet med studien var å undersøke hvordan fysisk form henger sammen med blodtrykk i en frisk, voksen befolkning. Metoder: Mellom juni og desember 007 målte 355 subjekter over 0 år VO max (alternativt VO peak ) ved test på tredemølle. I tillegg ble høyde, vekt og blodtrykk målt. Vi beregnet justert gjennomsnittlig blodtrykk og odds ratio (OR) for å ha høyt blodtrykk over kjønnsspesifikke tertiler av fysisk form. Resultater: Etter å ha justert for alder og kroppsmasseindeks (BMI) fant vi at menn og kvinner i gruppen med svak fysisk form hadde signifikant høyere blodtrykk enn dem med god fysisk form. Det ble funnet en sammenheng mellom nedadgående fysisk form og økende systolisk (SBT, p < 0.05), diastolisk (DBT, p < 0.05) og mellomarterieblodtrykk (MABT, p < 0.0) hos menn, og SBT (p < 0.0) og MABT (p < 0.05) hos kvinner. Sammenlignet med gruppa med god fysisk form hadde gruppa med svak fysisk form høyere OR for å ha høyt blodtrykk uavhengig av alder og BMI (OR,,3; 95% konfidensintervall:,4-3,9 hos menn, og OR,,5; 95% konfidensintervall:,-5,7 hos kvinner). Konklusjon: Blodtrykk hadde negative sammenheng med fysisk form i våre data. De ugunstige konsekvensene av aldring og høy BMI ble redusert hos dem med god fysisk form. Mennesker med moderat til god fysisk form kan være beskyttet mot høyt blodtrykk, og dermed ha redusert risiko for kardiovaskulær sykdom noe som kan være spesielt viktig for eldre og overvektige. A. OBJEKTIVT REGISTRERT FYSISK AKTIVITETSNIVÅ BLANT ELDRE (65-85 ÅR) I NORGE (KAN) Barth Vedøy I, Hansen B, Anderssen SA. Seksjon for idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole, Oslo Fysisk inaktivitet er ein av hovudårsakane til auka mortalitet og nedsett funksjonalitet hos eldre. Sjølv svært gamle menneske kan betra styrke og uthald ved auka grad av fysisk aktivitet. I Noreg eksisterer det ikkje objektive data på aktivitetsnivået blant den eldste delen av befolkninga. Innsikt i dette er viktig med omsyn til å tilretteleggja for ei best mogleg alderdom for denne gruppa. Føremålet med studia var difor å kartleggja aktivitetsnivået blant eit representativt utval eldre i Noreg (65-85 år). Metode: Studia er ein del av ein multisenterstudie som involverer 0 utdanningsinstitusjonar i Noreg (Kan). Utvalet består av tilfeldig valde personar i alderen år. Fysisk aktivitetsnivå vart objektivt registrert i sju samanhengande dagar ved hjelp av akselerometer (ActiGraph GTM). Datainnsamlinga starta i april 008 og vart avslutta i april 009. Variansanalysar vart nytta for å finna forskjellar mellom grupper. Resultat: Utvalet består av 606 personar i alderen år (49,6% kvinner). Gjennomsnittsalder (SD) var 7,9 (5,6) år. Gjennomsnittleg aktivitetsnivå var 75 (50) teljingar/min og det var ikkje kjønnsforskjellar i aktivitetsnivå. Ved inndeling av materialet til 5-års intervallar etter fylte 65 år, kjem likevel nokre forskjellar til syne. Aktivitetsnivået synker med aukande alder for begge kjønn og då særskilt etter fylte 80 år. % av 7 A3. TRENING PÅ RESEPT, Blom EE Helsedirektoratet, avdeling fysisk aktivitet, Oslo Masterstudiet i idrettsfysioterapi, Norges idrettshøgskole, Oslo Innledning: Fysisk inaktivitet gir økt risiko for tidlig død, mens fysisk aktivitet kan forebygge en rekke sykdommer. En stor andel av den norske befolkning (40-60 %) oppfyller ikke anbefalingene om daglig fysisk aktivitet. Hensikten med vår studie var å evaluere Trening på resept (TPR). Metode: TPR er et kommunalt tilbud for personer som har særlig helsemessig behov for å endre levevaner (fysisk aktivitet, kosthold og tobakksbruk). Personer ble henvist fra lege eller andre instanser og fikk tilbud om et tre måneders opplegg med individuell endringsfokusert veiledning og fysisk aktivitet samt kostholds- og røykesluttkurs ved behov. Ett tusen og trettisju deltakere fordelt på 4 kommuner i Nordland og Buskerud ble inkludert i en prospektiv intervensjonsstudie uten kontrollgruppe. Det ble målt endring i fysisk form (UKK km gå-test) og kroppsmasseindeks etter tre måneder. Gjennom spørreskjema ble det målt endring i fysisk aktivitetsnivå og type aktivitetsdeltakelse etter tre måneder og etter ett år, samt motivasjons-stadie for atferdsendring etter tre måneder. Resultater: To tredjedeler av deltakerne var lavt utdannet, og 80 % var overvektige (KMI > 5). Åtte av ti fullførte programmet. Deltakerne forbedret kondisjon med gjennomsnittlig 4 %. Andelen som var tilfredsstillende fysisk aktive (mer enn tre timer pr uke) ble tredoblet fra programstart ( %) til programslutt (64 %), og var vedlikeholdt etter ett år. Andelen sykemeldte ble redusert fra 8 % til 9 %. Endring av kondisjon og fysisk aktivitetsnivå samt fullføring av programmet var i liten grad relatert til individuelle bakgrunnsfaktorer. Diskusjon/konklusjon: Studien antyder at TPR-programmet kan nå overvektige og lave sosioøkonomiske grupper. Programmet kan gi økt fysisk form og økt aktivitetsnivå. Det er tidligere ikke utført lignende studier av TPR i Norge, men i Sverige og Danmark har man funnet lignende resultater av TPR-program. På grunn av lav svarprosent og andre metodiske svakheter ved denne studien bør resultatene tolkes med forsiktighet. Masterstudiet i idrettsfysioterapi er finansiert gjennom midler fra Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. A4. MANNLIGE TIDLIGERE ELITEIDRETTSUTØVERE FORBLIR FYSISK AKTIVE ETTER ENDT KARRIERE Eriksson A, Vada E, Pensgaard AM og Sundgot-Borgen J Senter for idrettskadeforskning, Seksjon for idrettsmedisin, Norges Idrettshøgskole, Oslo Seksjon for coaching og psykologi, Norges Idrettshøgskole, Oslo Innledning: Flere har hevdet at aktiv som ung legger grunnlaget for fysisk aktivitet senere i livet. Hensikten med studien var å undersøke hvor fysisk aktive mannlige tidligere eliteidrettsutøvere er, og forklare aktivitetsnivået i lys av målorienteringsteori og selvbestemmelsesteori. Metode: Aktivitetsnivå ble registrert via spørsmål om fysisk aktivitet og treningsvaner i en spørreskjemaundersøkelse. Motivasjon ble undersøkt ved testene Perception of Success Questionnaire (POSQ), Perceived Motivational Climate in Sport Questionnaire (PMSCQ) og Situational Motivation Scale

18 (SIMS). Utvalget var mannlige tidligere eliteidrettsutøvere som representerte Norge i internasjonale konkurranser, i kraft (n=45) eller utholdenhetsidretter (n=00), på senior eller junior nivå, i perioden Resultatene er framstilt i gjennomsnittverdier, standard avvik (SD) eller hyppighet/ prosentandel (%). For sammenligning av gruppene ble ANOVA tester med Scheffe korreksjon og t-test benyttet. Resultater: Tre av fire tidligere mannlige eliteidrettsutøvere ble klassifisert som moderat/høyaktive, basert på et åpent spørsmål som inkluderte type aktivitet, varighet og frekvens. Det var ingen signifikant forskjell mellom kraft (7 %) og utholdenhetsutøverne (77 %) (p>0,05). Motivasjonsklima (p>0,05) og målorientering (p>0,05) viste ingen forskjell i forhold aktivitetsnivå. Mestringsklima hadde en signifikant positiv sammenheng til høy grad av selvbestemt motivasjon (Identifisert regulering, (p<0,05)) og en sterk negativ korrelasjon til amotivasjon (p<0,0). Høy grad av selvbestemt motivasjon (p<0,05) predikerte signifikant høyere aktivitetsnivå etter endt idrettskarriere. Diskusjon: Tidligere studier har ikke undersøkt fysisk aktivitetsnivå etter endt karriere hos utøvere på høyt nivå, men denne studien viser at også tidligere eliteidrettsutøvere har et høyt aktivitetsnivå etter endt karriere. Dette samsvarer med studier på normalbefolkning. Opplevelsen av mestringsorientert klima i perioden som eliteutøvere og påfølgende høyt fysisk aktivitetsnivå, viser betydningen av at trenere legger til rette for et mestringsorientert klima. Konklusjon: Mannlige tidligere eliteidrettsutøvere holder et høyt fysisk aktivitetsnivå etter endt karriere. En viktig faktor synes å være høy grad av selvbestemt motivasjon, og mestringsklima virker positivt på en slik motivasjon. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, Norsk Tipping AS og Helse Øst. A5. TILFREDSSTILLER NORSKE VOKSNE OG ELDRE GJELDENDE ANBEFALINGER FOR FYSISK AKTIVITET (KAN)? Hansen BH, Kolle E, Anderssen, SA Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Ifølge norske retningslinjer for fysisk aktivitet anbefales voksne å utøve minimum 30 minutter fysisk aktivitet av moderat intensitet hver dag, og aktiviteten kan deles i mindre bolker av 0 minutter med sammenhengende aktivitet. I Norge er det mangel på objektive data som beskriver fysisk aktivitetsnivået i den voksne befolkningen. Hensikten med denne studien er derfor å beskrive aktivitetsnivået til et utvalg voksne og eldre, og se hvor stor andel som tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. Metode: Data ble registrert i studien Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge (Kan) som ble gjennomført i Studien er en multisenterstudie som involverer 0 utdanningsinstitusjoner i Norge. Utvalget består av 3464 tilfeldig valgte personer i alderen 0-85 år (53% kvinner). Fysisk aktivitet ble objektivt registrert i 7 påfølgende dager ved hjelp av akselerometer (ActiGraph GTM). Variansanalyser ble benyttet for å finne forskjeller mellom grupper. Resultat: Det var ingen forskjeller i menn og kvinners totale fysisk aktivitetsnivå. Analysene viste at aktivitetsnivået holdt seg forholdsvis stabilt i voksen alder fram til fylte 70 år, hvor man så et markert fall i aktivitet. Tjue prosent av deltakerne i Kan oppfylte anbefalingene for fysisk aktivitet, og det var signifikant flere kvinner enn menn som tilfredsstilte anbefalingene (% mot 8%, p=0.0). Diskusjon: Aktivitetsnivået til deltakerne i Kan er lavere enn hva som er rapportert i tidligere studier som har benyttet subjektive metoder for registrering av fysisk aktivitet. Siden helsegevinstene av å være fysisk aktiv er store, er det grunn til bekymring når kun 0% oppfyller gjeldende anbefalinger for fysisk aktivitet. Studien gir viktig og unik tilgang på objektive data om fysisk aktivitet. 8 A6. Effekt av regelmessig aerobic gruppetrening på gravides vektøkning: en randomisert, kontrollert studie Haakstad LAH, Bø K Norges idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Oslo Innledning: Stor vektøkning i svangerskapet er assosiert med hypertensjon, diabetes, pre-eklampsi, makrosome barn, fødselskomplikasjoner og post-partum vektretensjon. Formålet med denne studien var å evaluere om et uker treningsprogram kan forebygge maternell overvekt. Metode: 05 inaktive førstegangsfødende kvinner, gjennomsnittlig alder 30.7 (±4.0), pre-gravid BMI 3.8 (±4.3) ble randomisert til enten treningsgruppe (TG=5) eller kontrollgruppe (KG=53). Treningsprogrammet bestod av to timer med aerobic gruppetrening og råd om 30 minutter med moderat fysisk aktivitet (f.eks. rask gange) de resterende dagene i uken. Primære utfallsmål var maternell vektøkning og andelen kvinner med høyere vektøkning enn anbefalt av Institute of Medicine (IOM). Sekundære utfallsmål var sum av hudfoldtykkelse og kvinnenes vekt post-partum. Forskjeller mellom gruppene ble testet med independent sample t-test og X -test. Alle hovedanalyser er gjennomført i henhold til intention to treat (ITT). Resultat: Frafallet var på 9. % og 0.8 % i henholdsvis TG og KG. I gjennomsnitt deltok kvinnene i TG på 7.0 (±.5) av 4 mulige gruppetreninger. Færre kvinner i TG enn i KG gikk opp mer enn IOM anbefalinger for maternell vektøkning, men med en signifikant forskjell mellom TG og KG kun blant kvinner som deltok på alle 4 gruppetreningene (p=0.006). Kvinnene som deltok på 4 gruppetreninger (n=4) reduserte maternell vektøkning sammenlignet med kvinnene som deltok på færre treninger (.0±.3 vs. 3.8 ±4.3, p=0.006) og sammenlignet med KG (.0±.3 vs. 3.8±3.8, p=0.00). Konklusjon: Regelmessig deltagelse på aerobic gruppetrening kan signifikant redusere maternell vektøkning. A7. HVOR LITE TRENING FOR KARDIOVASKULÆR BEDRING? Tjønna AE, Leinan IM, Bartnes A, Rognmo Ø, Wisløff U Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim Innledning: Dagens globale epidemi av overvekt og fedme har blitt en alvorlig helse, sosial og økonomisk belastning med ca.6 billioner voksne (alder 5 +) som lider av overvekt. Overvekt er ofte relatert til lav aerob fysisk kapasitet som begge er sterke og uavhengige risiko faktorer på mortalitet og kardiovaskulære og metabolske sykdommer. Men det ser ut til at linken mellom aerob fysisk kapasitet og mortalitet er sterkest, derfor har det blitt foreslått at å bedre den aerobe fysiske kapasiteten er viktigere enn å gå ned i vekt. Formålet med denne studien er å se hvor stor mengde med aerob intervalltrening en trenger for å forbedre den aerobe fysiske kapasiteten. Metode: Tjuefire friske, utrente og lett overvektige menn deltok i studien (KMI: 5-30, alder: år). De ble randomisert til enten 4x4min aerob intervalltrening (4-AIT) eller x4min aerob intervalltrening (-AIT), med 3 økter i uka i uker. Oksygenopptak ble målt etter en individuell tilpasset stigningsprotokoll. Kroppsmålsammensetning ble med målt ved DEXA-scanning og standardiserte fastende blodprøver ble analysert ved St. Olavs hospital. Resultat: Etter trening hadde henholdsvis -AIT og 4-AIT senket KMI og vekt med % (p 0.05) og % (p 0.0). Total fettvekt ble senket med henholdsvis 3.% i -AIT (ns) og 5.% i 4-AIT (p 0.0). Både -AIT og 4-AIT senket MAP med ~6 mmhg (begge, p<0.05). -AIT and 4-AIT økte oksygenopptaket med henholdsvis 0% and 3% (p<0.0), mens maksimal oksygenpuls økte med henholdsvis 4% i -AIT (p<0.0) og 5%

19 (p<0.0) i 4-AIT. Både -AIT og 4-AIT viste signifikant reduksjon i faste glukose på henholdsvis 6% og 5% (p<0.05). Konklusjon: For å få bedret aerob fysisk kapasitet i en gruppe utrente menn som ligger i faresonen for utvikling av kardiovaskulære risikofaktorer, ser det ut til at så lenge en har høy nok intensitet på treningen trenger en kun x4 min intervall. A8. VIDEOANALYSE AV FREMRE KORSBÅNDSKADER BLANT WORLD CUP-UTØVERE I ALPINT,,3 Sørumshagen VØ, 3 Flørenes TW, 3 Bere TT, 3 Krosshaug T, 3,4 Nordsletten L, 3 Bahr R Hadeland Idrettsfysioterapi og Treningssenter, Jaren Masterstudiet i idrettsfysioterapi, Norges Idrettshøgskole (NIH), Oslo 3 Senter for idrettsskadeforskning, NIH, Oslo 4 Oslo universitetssykehus Ullevål, Oslo Bakgrunn: Forekomsten av fremre korsbåndskader blant konkurranseutøvere i alpint er høy. Fram til i dag har ingen systematisk brukt videoanalyse for å beskrive mekanismene som leder til disse skadene. Formål: ) Å beskrive mekanismene for fremre korsbåndskader i World Cup (WC) alpint og ) å evaluere videoanalyse som metode, fra datainnsamling til bearbeiding av data til analyse. Metode: Gjennom sesongene 006/07 og 007/08 ble det via Det internasjonale skiforbundets nye skadeovervåkningssystem (FIS ISS) innhentet skadeopplysninger på utøvere fra et utvalg på ti nasjoner som deltar i WC alpint. Videoer av skader i sesongene 006/07 og 007/08 ble samlet inn gjennom opptak fra kommersielle TV-kanaler. Skadeopplysninger ble kryssjekket mot tilgjengelig videomateriale. Analysene ble gjennomført av et ekspertpanel på syv personer med bred erfaring og innsikt i alpint, videoanalyse og skademekanikk. Analysene beskrev forhold knyttet til kropps- og leddbiomekanikk idet skaden oppstod. Resultat: Det ble samlet inn 0 skadevideoer av totalt 4 fremre korsbåndskader oppstått under WC konkurranse, samt to videoer fra offisielle treninger. Av totalt videoer var 8 av akseptabel teknisk kvalitet. Fire av skadene oppstod når utøver var i ubalanse bakover på lett flektert kne med innadrotasjon og valgus. I flere av tilfellene så det ut som ytterski et øyeblikk mistet festet, den tok tak igjen og skar inn. Hendelsene skjedde veldig raskt. De siste fire skadene skjedde ved ) dyp fleksjon etter landing, ) utadrotasjon på hyperflektert kne, 3) hyperekstensjon og 4) utadrotert kne i kombinasjon med valgus. Konklusjon: Selv om kun åtte videoer ble analysert var det interessant at fire skader var så like i karakter. I alpint er lett flektert kne i kombinasjon med innadrotasjon og valgus ikketidligere beskrevet som skademekanisme fremre korsbånd. Videoanalyse fra datainnsamling, databearbeiding til analyse er en lovende metode for bedre å forstå skademekanismene for fremre korsbånd i alpint Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, Norsk Tipping AS og Helse Øst. Prosjektet er i tillegg støttet økonomisk og praktisk av djo og FIS. Masterstudiet i idrettsfysioterapi er finansiert gjennom midler fra Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. A9. Hvilken finteteknikk gir høyest belastning for kneleddet? Kristianslund E, Krosshaug T. Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo Innledning: Treningsprogrammer er vist å kunne redusere forekomsten av korsbåndskader i håndball, men de kan sannsynligvis forbedres med bedre kunnskap om bakenforliggende risikofaktorer. Endring av finteteknikk på valgusmomenter i kneet, da valgusmomenter er vist å være en viktig prediktor på skade. 9 Metode: 64 kvinnelige elitehåndballspillere (.4±4.0 år, høyde 73±6 cm, vekt 69±7 kg) gjennomførte 5 håndballfinter hver med 35 refleksmarkører festet til kroppen. Bevegelsen ble registrert av åtte 40 Hz infrarøde kameraer og en 960 Hz kraftplattform. Aktuelle variabler ble utregnet med standard tredimensjonal biomekanisk analyse. Utfallsvariabel var maksimalt knevalgusmoment i løpet av de første 50 ms av kontaktfasen normalisert til kroppsvekt. En multivariat, trinnvis lineær regresjon ble gjennomført med følgende uavhengige variabler: knefleksjonsvinkel ved fotisett, knevalgusvinkel ved fotisett, knevalgusvinkel ved maksimalt knevalgusmoment, lateralfleksjon av trunkus ved fotisett, innoverrotasjon av fot relativt til retningen på bevegelsen inn i finten, lateral avstand fra kroppens massemidtpunkt til fot ved fotisett, lengde på kontaktfasen, grad av retningsforandring og hastighet inn i finten. Resultater: Gjennomsnittlig maksimalt knevalgusmoment i løpet av første 50 ms var,45±0,70 Nm/kg. Knevalgusvinkel ved maksimalt knevalgusmoment, innoverrotasjon av foten relativt til fartsretningen og fart inn i finten hadde klar positiv korrelasjon med denne utfallsvariabelen. En økning av knevalgusvinkel på ett standardavvik gir 0,4 Nm/kg (9%) større maksimalt knevalgusmoment første 50 ms. Tilsvarende effektstørrelser for innoverrotasjon av fot og hastighet inn i finten er hhv. 0,0 Nm/ kg (4%) og 0,3 Nm/kg (%). Diskusjon: Våre funn har betydning for videreutvikling av forebyggingsprogrammer, der det fortsatt bør fokuseres på å innarbeide en finteteknikk med liten valgusvinkel i kneet og uten markant innoverrotasjon av foten, i særdeleshet for finter som utføres med stor hastighet inn i finten. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, Norsk Tipping AS og Helse Øst. Frie Foredrag B Kne B. QUADRICEPSSTYRKE ETTER ACL-RUPTUR: PREDIKTIV VERDI, EVALUERING OG REHABILITERING I TIDLIG FASE ETTER SKADE Vinner av Fysiopartnerprisen 009 Eitzen I, Holm I, Moksnes H, 3 Snyder-Mackler L, 4 Eitzen TJ, Risberg MA NAR, Ortopedisk senter, Oslo Universitetssykehus Ullevaal og Hjelp4NIMI, Oslo Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Universitetet i Oslo 3 Dep. of Physical Therapy, University of Delaware, USA 4 SEB Capital Markets, Oslo Ruptur av fremre korsbånd (ACL) medfører i de fleste tilfeller tap av quadriceps muskelstyrke. I tre artikler har vi evaluert ulike aspekter ved quadriceps dysfunksjon hos ACL-pasienter. I den første artikkelen var formålet å evaluere hvorvidt preoperativ quadricepsstyrke kan være en prediktiv faktor for knefunksjon to år etter ACL-rekonstruksjon. I den andre artikkelen utarbeidet vi en alternativ metode for evaluering av quadriceps muskelstyrke enn det etablerte utfallsmålet peak torque. I den siste artikkelen undersøkte vi hvorvidt muskulær symmetri kan gjenopprettes gjennom intensiv styrketrening i tidlig fase etter skade. Studie er en prospektiv kohort av ACL-rekonstruerte pasienter med to års oppfølging (n=60). Knefunksjon ble vurdert gjennom hinketester, isokinetisk muskelstyrketest av quadriceps og hamstrings og spørreskjemaer pre-og postoperativt. I studie (n=76) utarbeidet vi en deskriptiv profil av quadriceps muskelstyrke gjennom ekstensjonsbevegelsen fra 80 til 5 fra vinkelspesifikke isokinetiske muskelstyrkeverdier. I studie 3 (n=00) ble knefunksjon før og etter et intensivt rehabiliteringsprogram med fokus på høydosert styrketrening i tidlig fase etter skade vurdert med isokinetisk muskelstyrketest av quadriceps, hinketester og spørreskjemaer. I studie fant vi at quadriceps muskelstyrke er den viktigste enkeltfaktor for å

20 predikere knefunksjon to år etter ACL-rekonstruksjon. I studie fant vi at svekkelser i quadriceps muskelstyrke er mest uttalt fra 40 knefleksjon mot full ekstensjon. I studie 3 fant vi at det i løpet av en 5-ukers periode med intensiv rehabilitering er mulig å gjenvinne muskulær symmetri angitt som <0 % sidedifferanse i isokinetisk muskelstyrke i quadriceps etter ACL-ruptur. På bakgrunn av disse tre studiene konkluderes det med at nedsatt quadriceps muskelstyrke preoperativt indikerer et dårligere postoperativt langtidsutfall, at grundig evaluering av quadriceps muskelstyrke gjennom hele ekstensjonsbanen etter ACL-ruptur er essensielt, og at intensiv styrketrening bør prioriteres i tidlig fase rehabilitering både for individer som skal gjennomgå ikkeoperativ behandling og ACL-rekonstruksjon. B. PEAK TORQUE KAN HA BEGRENSET VALIDITET SOM UTFALLSMÅL FOR EVALUERING AV QUADRICEPS MUSKELSTYRKE ETTER ACL-RUPTUR Eitzen I, Eitzen TJ, 3 Holm I, 4 Snyder-Mackler L, Risberg MA NAR, Ortopedisk senter, Oslo Universitetssykehus Ullevaal og Hjelp4NIMI, Oslo SEB Capital Markets, Oslo 3 Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Universitetet i Oslo 4 Department of Physical Therapy, University of Delaware, USA Peak torque er det mest brukte utfallsmålet for evaluering av quadriceps muskelstyrke etter ruptur av fremre korsbånd (ACL). Peak torque representerer muskelstyrken på et enkelt punkt i bevegelsesbanen ved isokinetisk muskelstyrketesting. For quadriceps nås peak torque ved ca 60 knefleksjon. Formålet med denne studien var å evaluere quadriceps muskelstyrke gjennom ekstensjonsbevegelsen hos individer med ACL-ruptur, og undersøke hvorvidt en mer komplett quadriceps muskelstyrkeprofil korrelerte sterkere enn peak torque med funksjonelle hinketester. Våre hypoteser var at ) andre muskelstyrkeverdier enn peak torque ville gi mer informasjon om svekkelser i quadriceps, ) det ville være signifikante forskjeller i quadriceps muskelstyrkeprofil mellom individer klassifisert som potensielle copers eller non-copers, og 3) vi ville finne klinisk relevante korrelasjoner mellom vinkelspesifikke muskelstyrkeverdier og hinketester. Studien er en tverrsnittsstudie. Syttiseks subjekter med ACLruptur oppstått innenfor de siste 3 måneder ble inkludert og klassifisert som potensielle copers (n=44) eller non-copers (n=3). En isokinetisk quadriceps muskelstyrketest (Biodex 6000, 5 repetisjoner/60 per sekund) ble utført i gjennomsnitt 60.7 dager etter skade. Gjennomsnittlige muskelstyrkeverdier ble beregnet for peak torque, total work og spesifikke vinkler fra 80-5 knefleksjon. I tillegg utførte subjektene to ulike hinketester. Muskelstyrkeverdier og prestasjon på hinketester ble evaluert med sideforskjeller i %. Resultatene viste at peak torque som utfallsmål ikke fanger opp de største svekkelsene i quadriceps. Disse manifisterte seg snarere ved knefleksjonsvinkler under 40. Dette var signifikant mer uttalt (p<0.05) hos subjekter klassifisert som non-copers. Moderate til sterke korrelasjoner (r ) ble funnet mellom vinkelspesifikke muskelstyrkeverdier og hinketester, men kun for non-copers. Denne studien er den første som viser den kliniske relevansen av en komplett quadriceps muskelstyrkeprofil for pasienter med ACL-ruptur. Peak torque som eneste utfallsmål kan skjule betydelige svekkelser i quadriceps i deler av bevegelsesbanen, og dermed ha begrenset validitet for evaluering av quadriceps muskelstyrke før eventuell rekonstruksjon eller retur til tidligere aktivitet etter ACL-ruptur. 0 B3. BEHANDLER VI DE RIKTIGE PASIENTENE MED BRUSKKIRURGI? Engen CN, Engebretsen L, Årøen A Oslo Sports Trauma Research Center, Oslo Introduksjon: Fokale bruskdefekter ved kneskader er vanlig innen idretten og alvorlig for videre idrettskarriere og senere knefunksjon. Studier har vist at omtrent 60 % av pasienter med symptomer fra kneet har bruskskader. Vår hypotese er at pasientgruppene inkludert i publiserte studier ikke er representative for den populasjonen av bruskskadde som trenger behandling. Vi ønsket å se om pasienter som allerede har gjennomgått bruskkirurgi i kneet har redusert knefunksjon sammenlignet med bruskskadde som ikke tidligere er operert. Materiale og metode: Vi har søkt i PubMed og Embase med søkeordene cartilage treatment, cartilage injuries og knee og valgt ut syv RCTer som representerer fem ulike pasientmaterialer. Ved å systematisere inklusjonskriteriene har vi undersøkt hvor stor del av vårt pasientutvalg som kunne vært inkludert i RCT på bruskkirurgi. 37 pasienter, hvorav 48 allerede har gjennomgått bruskkirurgi i kneet, har rekonstruert ACL og to har vært gjennom både bruskkirurgi og ACL-rekonstruksjon, ble inkludert. Median alder 37 år (fra 3 til 58 år), 46 kvinner og 9 menn. Statistiske analyser ble gjort med SPSS 5.0. Resultater: Blant pasientene uten tidligere bruskkirurgi var gjennomsnittlig Lysholm-score 60.3 med en varians (SD) på 7., blant de med tidligere bruskkirurgi 53.7 med en varians på 3.4 og blant ACL-rekonstruerte 64.5 med SD 6.6. T-test mellom tidligere bruskkirurgi og ingen bruskkirurgi ga p-verdi på Fire inklusjonskriterier var sammenfallende; enkeltlesjon, alder 8-40 år, lokalisasjon på femurkondylen og størrelse cm. Av 37 inkluderte pasienter kunne 4.4% inkluderes i disse. Diskusjon: Av de henviste pasientene var det få som passet i alle de randomiserte studiene. Dette viser at det er stor variasjon i inklusjonskriteriene i de ulike RCT og dette bør forbedres i senere studier. For idrettsutøvere er det spesielt viktig med bedre RCT på dette området, spesielt siden tidligere bruskkirurgi i dette materialet gir lavere knefunksjon. B4. HENVISNINGSRUTINER TIL FYSIOTERAPI ETTER MENISKOPERASJON Aune A, Skjølberg A, Tegnander A Orkanger fysioterapi og osteopati St. Olavs Hospital, Ortopedisk avdeling Innledning: Meniskskader forårsaket av akutt traume eller av degenerativ art, er en lidelse vi ofte ser i klinikken. Vår erfaring som privatpraktiserende fysioterapeuter er at det kan virke tilfeldig hvem som henvises til fysioterapi. Sykehus i regionen har etter det vi erfarer ingen skriftlig prosedyre for henvisning hverken pre- eller postoperativt.formålet med undersøkelsen er å karlegge henvisningspraksisen blant leger i Trøndelag som opererer menisker. Metode: Spørreskjema til private og offentlige sykehus i Nord og Sør- Trøndelag. (5 offentlige og 3 private) Resultat: 7 leger har svart. Disse oppgir til sammen å ha utført 739 artroskopiske meniskoperasjoner i ,5% av legene henviser til fysioterapeut der menisken sutureres. 43 % henviser alltid etter meniskektomier. 57 % av legene oppgir at de sjelden eller av og til henviser denne gruppen. Diskusjon: Varierende henvisningspraksis sees ved private og offentlige sykehus. Dette uavhengig av legens erfaring og hyppighet av meniskoperasjoner. Det virker å være enighet blant legene at fysioterapi har effekt postoperativt med tanke på bedre muskelstyrke, nevromuskulær kontroll og økt bevegelighet. Til tross for dette henvises en stor andel av pasientene sjelden eller av og til, til opptrening. Studier viser at redusert/dårligere muskelfunksjon i underekstremitetene er en av flere mulige riskofaktorer for utvikling av artrose i kneet. Det er samtidig