Faglærer i kroppsøving og idrettsfag (Bachelor)

Transkript

1 Faglærer i kroppsøving og idrettsfag (Bachelor) Grad Bachelor Studiepoeng 180 Varighet 3 år Heltid/deltid Heltid Studieprogramansvarlig Trygve Berg E-postadresse Trygve.Berg@uin.no Telefon Studieveileder Gisle Pettersen Opptakskrav Generell studiekompetanse. Er du over 25 år kan du søke med bakgrunn i realkompetanse. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Eksamen og vurderingsformer - Skriftlig eksamen i anatomi, fysiologi og bevegelseslære 6 timer, høst - Skriftlig eksamen i treningslære 4 timer vårsemesteret - Skriftlig eksamen i idrett og samfunn, 6 t vårsemesteret - Praktisk/ metodisk eksamen i idrett og fagdidaktikk. Vårsemesteret. Det gis gradert karakter A F på alle eksamener - Livredningsprøve Bestått/ ikke bestått - Det er krav om 80% deltakelse i alle praktiske aktiviteter Nærmere beskrivelse av de ulike eksamener er å finne under emneplanene. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt eget Reglement for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på og Reglement. Det forutsettes at studenten har egnet tøy/ sko til de ulike aktivitetene, samt ski. Avsluttende eksamen En bacheloroppgave inngår. Introduksjon av studiet Gjennom utdanninga skal studentene utvikle * faglig kompetanse: ferdigheter, uttrykksevne og kunnskap innen det kroppsøvingsfaglige feltet, bevisst forhold til idrett som kultur og aktivitetsform * didaktisk kompetanse: evne til å analysere læreplanenes intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av tilrettelagt opplæring i kroppsøving og idrettsfag ut fra elevenes forutsetninger og fagområdets egenart * endrings- og utviklingskompetanse: evne til å initiere og takle endringer i kroppsøvings- og idrettsfaget og i endringer i skolens organiseringen og til å legge til rette for personlig danning og yrkesfaglig utvikling * sosial kompetanse: evne til å observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter, og bidra til å etablere og utvikle demokratiske og lærende fellesskap i samarbeid med elever, kolleger, foreldre og yrkesliv * yrkesetisk kompetanse: innsikt i egne holdninger og yrkets etiske utfordringer, evne til å vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på

2 Målgruppe Faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag skal kvalifisere for arbeid med dette faget i grunnskolen og i videregående opplæring. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til arbeid med barn, unge og voksne. Beskrivelse av studiet Studiet er sammensatt av både praktiske og teoretiske emner. Fagplanen for 3-årig faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag ved Universitetet i Nordland bygger på nasjonal Rammeplan for 3-årig faglærerutdanning i idrettsfag. Den nasjonale rammeplanen med forskrift ble fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3.april 2003 med hjemmel i lov av 12.mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 46 nr. 4. Faglæreren i kroppsøving og idrettsfag skal arbeide med elever med et stort aldersspenn og med ulike forutsetninger, ulik sosial og kulturell bakgrunn og ulik livssituasjon. Dette krever at faglæreren har innsikt i barn og unges oppvekst og bakgrunn, og kan tilpasse lærestoff og arbeidsmåter til elevens forutsetninger og interesser. I samarbeid med klasselærere, foreldre og andre har faglæreren ansvar for barns oppvekst i et mangfoldig flerkulturelt samfunn. Arbeid med de ulike aktiviteter, med teoristoff innen didaktikk, pedagogikk og i praksisopplæring skal danne en helhet. Dette skal gi utdanningen en klar yrkesretting og en praksisbasert profil. Utdanningen sikter mot at studentene med utgangspunkt i skolefagene kroppsøving og idrettsfag skal kunne trekke linjer mellom studiefaget kroppsøving, de ulike vitenskapsfagene innen idrett og kroppsøving og de aktuelle basisfagene. De skal også kunne arbeide i tråd med det læringssynet som kommer til uttrykk i de aktuelle læreplanene. Studiet skal være yrkesrettet og omfatter fagdidaktikk og praksisopplæring. Oppbygging Den 3-årige faglærerutdanningen omfatter et normert arbeidskrav på 60 studiepoeng pr.år. Totalt 180 studiepoeng. I tillegg kommer praksisopplæringen som samlet utgjør 12 arbeidsuker, fordelt med 3 uker i første studieår, 3 uker i andre studieår og 6 uker i tredje studieår. Samlet over tre studieår oppfyller fagplanen de kravene til obligatorisk innhold som er beskrevet i nasjonal rammeplan. Kravene er: - pedagogikk 30 studiepoeng - aktivitetslære 75 studiepoeng - fagdidaktikk 30 studiepoeng - basisfag 30 studiepoeng Faglærerutdanningen har en moduloppbygging som innebærer at deler av utdanningen kan tas som frittstående, avsluttede enheter. Dette gjelder: I første studieår: Hele første studieår, som er identisk med årsstudiet i kroppsøving/idrett ved Universitetet I andre studieår: Halvårig utdanning i friluftsliv I tredje studieår: Halvårig påbyggingsutdanning i idrett. Faglærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst fagfelt i et samfunn i stadig endring. t er formulert med utgangspunkt i Nasjonal rammeplan for Faglærerutdanninng i idrett og kroppsøving. Kandidaten skal etter fullført faglærerutdanning i idrett og kroppsøving ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling. KUNNSKAP Kunne legge til rette for idretts og kroppsøvingsaktivitet i gode læringsmiljø for alle aldersgrupper med vekt på opplevelse, mestring, estetisk og etisk bevissthet, samhandling og kommunikasjon. Kunne organisere aktivitet tilpasset den enkelte elev på en best mulig måte Være i stand til å bruke prinsipper fra treningslære og bevegelseslære til å gi barn, unge og voksne kyndig veiledning i arbeidet med å forbedre sin yteevne i idrett og i øving i idretts og kroppsøvingsferdigheter. Ha kunnskap om fair play og felles regler FERDIGHETER Ha ferdighet til å veilede innen et utvalg av lagidretter og individuelle idretter ute og inne. Ha ferdigheter til å veilede innen grunnleggende svømmeopplæring Ha ferdigheter til å kunne lære bort grunnleggende bruk av kart og kompass Ha ferdighet til å kunne lære bort et utvalg av danser fra på inn og utland, Ha ferdighet til å kunne ferdes i og oppholde seg i naturen GENERELL KOMPETANSE Kjenne til idrettens plass i samfunnet. Kjenne til kroppsøvingsfagets muligheter for å påvirke den enkelte elevs livsutfoldelse og som mulighet for sosialt samvær med andre Ha kunnskap om hvordan ulike aktiviteter kan påvirke helsen til den enkelte Ha grunnlag for å kunne vurdere og gjennomføre nødvendige sikkerhetstiltak ute og inne, samt kunne utføre livberging i vann og hjerte -lunge- redning. Studiemodell 2012 Høst 2013 Vår 2013 Høst 2014 Vår 2014 Høst 2015 Vår Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag Obligatoriske emner (180 studiepoeng) Samfunnsvitenskapelige emner Fagdidaktikk i kroppsøving/idrettsfag Idrettspedagogikk Grunnleggende metode og statistikk - idrett

3 Praktiske emner - idrett Praksis og egenferd Treningslære 2 Treningslære Friluftslivslære 1 Dans Anatomi, fysiologi og bevegelseslære Friluftslivsteori 1 Idrettspsykologi og barns utvikling Valgfritt emne (10 studiepoeng) Kunnskap, menneskesyn og etikk Praksis (0 studiepoeng) Idrett - fagpraksis 1 Idrett - fagpraksis 2 Idrett - fagpraksis 3 Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: Studenten kan ta deler av utdanningen ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Inntil 30 studiepoeng kan godskrives, basert på tid for tid-prinsippet. Også deler av praksis kan gjennomføres i utlandet. Opplegget skal forhåndsgodkjennes av fagansvarlig for faglærerutdanningen. Videre utdanning Ulike masterutdanninger i idrett. Jobbmuligheter Idrettsstudiet skal primært forberede for arbeid i skolen eller som trener/ instruktør innen frivillig idrett. Fagets forankring innenfor lek, idrett, dans, friluftsliv og helsearbeid kan også gi et godt grunnlag for arbeid innenfor andre skoleslag, samt arbeid innenfor privat og offentlig sektor. Oppnådd kvalifikasjon Bachelorgrad. Sist oppdatert av: Geir Fjeldavli, :01 «Tilbake Emner årstrinn 1 Samfunnsvitenskapelige emner - KR106L Studiepoeng 15 Type emne Obligatorisk. Varighet høst og vårsemester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Trygve Berg

4 Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Didaktikk - Didaktisk relasjonstenkning - Undervisningsprinsipper og metoder - Planlegging, gjennomføring og evaluering av instruktør/ trener/ lærervirksomhet. - Motivasjon - Lærer/ trenerrollen - Barns helhetlige utvikling Historie - Idrettens og kroppsøvingsfagets historie Idrett og samfunn - Lek, idrett, dans og friluftsliv i historisk, globalt og flerkulturelt perspektiv. - Allmenndannende institusjoner som grunnsteiner i det forebyggende helsearbeid. - Begrunnelser for fysisk aktivitet - Idrett og kjønn - Idrett og seksualitet - Ekstremsport i et sosiologisk perspektiv - Idrett og identitetsdannelse - Idrettsorganisasjoner - Kommersiell idrett - Studentene skal gjennom studiet få kjennskap til lek, idrett, dans og friluftsliv i historisk, globalt og flerkulturelt perspektiv, og kunne vurdere sammenhenger mellom kroppskultur og samfunnsmessige forhold på tvers av kulturer og historiske perioder. - Kunne analysere lek, idrett, dans og friluftsliv som sosiale og kulturelle fenomener, og kunne drøfte dette med utgangspunkt i idrettens historie. - Kunne vurdere hvordan idretten er organisert i det norske samfunnet og drøfte dette med utgangspunkt i idrettens kulturhistorie. - Kunne anvende kunnskap om idrettens utbredelse, nasjonalt identitet og internasjonalisering i valg av aktiviteter for elever fra ulike kulturer. - Kunne vurdere sammenheng mellom endringer i barn og unges oppvekstvilkår og den plass og betudning bevegelsesaktivitet, kroppsøving og idrett har i jenters og gutters liv og identitetsdanning. - Kunne anvende strategier som fremmer sosialisering i retning av en bevegelsesaktiv livsstil for alle grupper barn og unge. Anbefalte forkunnskaper Undervisningsform Forelesninger, grupperarbeid og oppgaver 6 timer skriftlig skoleeksamen. Boksatavkarakter A F Pensum og anbefalt litteratur Det tas forbehold om endringer i pensumlisten pga nyutgitt faglitteratur - Praktiske emner - idrett - KR107L Studiepoeng 30 Type emne Obligatorisk Varighet Emnet/ emnene går over både 1. og 2. semester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår.

5 Emneansvarlig Trygve Berg Avhengig av hva studenten har av personlig utstyr som sko, ski etc. Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Metodiske og praktiske ferdigheter i følgende aktiviteter: - Ballspill: fotball, håndball, volleyball og basketball - Turn - Svømming - Ski - Orientering - Friluftsliv Gjennom arbeidet med dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i de vanligste idrettene. Studentene skal også kunne bruke denne kunnskapen og ferdighetene sammen med didaktiske ferdigheter tilegnet gjennom samfunnsvitenskapelige emner og praksis, til å skape aktiviteter for barn, unge og voksne. Undervisningsform Praktisk arbeid med idrettene, forelesninger, gruppearbeid og instruksjonspraksis Praktisk/ metodisk eksamen vårsemesteret, der studentene trekker en idrett han/ hun skal undervise i. Gjennomfører et undervisningsopplegg med en studentgruppe. Blir eksaminert muntlig om opplegget, og må vise egenferdighet i den trukne idretten. Bokstavkarakter A - F Det er krav til 80% deltakelse i alle praktiske aktiviteter. Det vil også være ferdighetskrav knyttet til idrettene. Bl.a livredningsprøve i svømming Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: KR137L Praktiske emner - idrett, 29 studiepoeng Anatomi, fysiologi og bevegelseslære - KR108L Studiepoeng 10 Type emne Obligatorisk Varighet Høstsemesteret Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Trygve Berg Ingen spesielle ut over litteratur Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av

6 universitetets kvalitets sikringssystem. A. Anatomi og fysiologi - Knokler og ledd - Muskulaturen og dens funksjon - Sentralnervesystemet - Sanseintegrasjon og motorikk - Fysisk og motorisk utvikling - Respirasjon og gasstransport - Kretsløpet og sirkulasjonssystemet - Ernæring, fordøyelse og energiomsetning - Temperaturregulering B. Bevegelseslære - Grunnleggende mekanikk- biomekanikk - Observasjon og analyse av stillinger og bevegelse Studentene skal kunne redegjøre for de ulike emnene som er beskrevet under innhold Undervisningsform Det meste av undervisninga vil være forelesninger, men med innslag av praktiske aktiviteter for å belyse teorien. 6 timer skriftlig skoleeksamen. Høstsemesteret. - Idrett - fagpraksis 1 - KR115L Studiepoeng Type emne Obligatorisk deltagelse. Varighet Samlet arbeidsbelastning 3 uker Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Trygve Berg Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Fagpraksis i grunnskole og/ eller videregående skole Studentene skal i løpet av året gjennomføre 2 ukers(24 timer) praksis på barne eller ungdomsskole. Praksisen er organisert som punktpraksis, dvs en dag i uka. I tillegg kommer ei uke arrangementspraksis. Kunne:

7 Planlegge Gjennomføre Evaluere Dette gjelder undervisning både teoretisk og praktisk innenfor kroppsøvingsfaget i grunnskolen og på videregående skole, i tillegg til Idrettsfag på idrettsfaglig studieretning på vgs. Være i stand til å skape gode undervisningssituasjoner gjennom innsikt i teori og praksis om blant annet motivasjon, gruppeprosesser og tilpasset opplæring. - Treningslære - KR109L Studiepoeng 5 Type emne Obligatorisk Varighet 1 semester Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Trygve Berg Underveisvurdering der faglærer og studenter sammen vil kunne justere både innhold og form på undervisninga. Følgende emner vil bli tatt opp i undervisninga: Utholdenhet 1. Styrke 2. Hurtighet 3. Spenst/ power 4. Teknisk trening 5. Basistrening 6. Treningsplanlegging Gjennom studiet skal studentene få en oversikt over de ulike fysiske egenskapene og hvordsan man kan trene og utvikle disse egenskapene. Det vil bli lagt spesiell vekt på utholdenhet, styrke/ spenst/ hurtighet og treningsplanlegging. Studentene skal gjennom dette studiet få tilstrekkelig med kunnskap slik at de for eksempel kan følge opp medlemmer ved treningssentre på en fornuftig måte. Videre kunne veilede barn, unge og voksne til å sette opp relevante treningsprogram. Undervisningsform Undervisninga vil normalt være basert på teoriforelesninger. Forelesningene vil bli lagt ut på classfronter i forkant av samlingene. Det forutsettes at studentene har adgang til verktøyet classfronter som universitetet i Nordland benytter i undervisninga. 4 timers skriftlig skoleeksamen. Vårsemesteret. Bokstavkarakter A - F Pensum og anbefalt litteratur Det tas forbehold om endringer i pensumlisten pga nyutgitt faglitteratur.

8 - årstrinn 2 Kunnskap, menneskesyn og etikk - EX140L Studiepoeng 10 Type emne Valgbart for alle lærerutdanningene. Obligatorisk i bachelor i idrett Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet Emneansvarlig James McGuirk E-postadresse James.McGuirk@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Følgende temaene kommer til å bli diskutert: vitenskap og kunnskapsbegrepet forhold mellom teoretisk og praktisk kunnskapsformer kunnskap og kontekst kunnskap og historisitet erfaring og refleksjon etikk og menneskesyn pliktetikk konsekvensetikk dygdetikk konsekvenser for menneskesyn: rasjonalitet, biologi, det ubevisste osv Kunnskap: Kurset skal ta opp grunnleggende spørsmål knyttet til kunnskapsbegrepet, menneskesyn og etikk. Hovedmålet i denne sammenhengen er at studentene skal få evne gjennom kurset til å beherske en kritisk refleksjon knyttet til grunnleggende forutsetninger av praksisen deres. Under forelesninger skal vi diskutere kunnskapens kjennetegn og forskjellige kunnskapsformer. Et viktig spørsmål i denne sammenheng blir forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap og dets implikasjoner for kunnskapssyn. Vi skal også ta opp spørsmål knyttet til menneskesyn i tillegg til at vi skal diskutere forskjellige retninger innenfor etikk som, f. eks, pliktetikk, dygdetikk, konsekvensetikk osv. Ferdigheter: Dette kurset skal oppmuntre kritisk tenkning ved å oppmuntre et analytisk perspektiv på grunnleggende forutsetninger knyttet til kunnskap og etikk. Generell kompetanse: Hensikten med diskusjonstemaene er å gjøre studenter bevisst på egen innsats i forbindelse med både skolearbeid og praksis i den forstand at de utvikler en mer kritisk og mer reflekterte forhold til egen utdanning. Spesielt anbefalte valgfag Tilbys som frittstående kurs Ja Forkunnskapskrav Anbefalte forkunnskaper Undervisningsform

9 Ansikt til ansikt Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisning skal bestå av ca 10 undervisningsøkter samt 2 seminar (obligatorisk oppmøte) hvor studenter samles for å diskutere hovedretninger og temaer som har blitt tatt opp i forelesninger. Det er også mulig i seminargruppene å tenke mer konkret på implikasjonene for egen fagfelt. individuell netteksamen - bokstavkrakter Studieprogresjonskrav Pensum og anbefalt litteratur Lars Fr. H. og Simo Säätelä, Det Sanne, det gode og det skjønne: en innføring i filosofi (Oslo: Universitetsforlaget, 2004); kap 1-6, 8. (180s.) Kompendium EX100 (290s.). Det tas forbehold om endringer Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: EX100 Kunnskap, menneskesyn og etikk, 5 studiepoeng EX120E Examen philosophicum - skoleeksamen, 4 studiepoeng EX120E-002 Examen philosophicum - Oppgave, 6 studiepoeng EX120E-1 Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX120E-2 Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX121E-001 Examen philosophicum - Skoleeksamen, 4 studiepoeng EX121E-002 Examen philosophicum - Oppgave, 6 studiepoeng EX121E-1 Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX121E-2 Examen philosophicum, 10 studiepoeng Idrett - fagpraksis 2 - KR116L Studiepoeng Type emne Obligatorisk deltagelse. Varighet Samlet arbeidsbelastning 3 uker Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Arne Martin Jakobsen E-postadresse arne.jakobsen@uin.no Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Fagpraksis i grunnskole og/ eller videregående skole Studentene skal i løpet av året gjennomføre 2 ukers(24 timer) praksis på barne eller ungdomsskole. Praksisen er organisert som punktpraksis, dvs en dag i uka. I tillegg kommer ei uke arrangementspraksis.

10 Kunne: Planlegge Gjennomføre Evaluere Dette gjelder undervisning både teoretisk og praktisk innenfor kroppsøvingsfaget i grunnskolen og på videregående skole, i tillegg til Idrettsfag på idrettsfaglig studieretning på vgs. Være i stand til å skape gode undervisningssituasjoner gjennom innsikt i teori og praksis om blant annet motivasjon, gruppeprosesser og tilpasset opplæring. - Friluftslivsteori 1 - NA157L Studiepoeng 10 Type emne Obligatorisk Varighet To semestre Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet Emneansvarlig Kalle Pulli E-postadresse Kalle.Pulli@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Videreutvikling av emnet er viktig for Universitetet og hver enkelt student får mulighet til å gi tilbakemeldinger på emnet både underveis og ved avslutning av siste semester. Både muntlige og skriftlige evalueringsformer blir brukt. Friluftslivsteori 1 gir studenten grunnleggende innføring i faget friluftsliv sett fra et teoretisk perspektiv. Emnet består av tre teorisamlinger. Hovedvekten er lagt på veilederlære og friluftslivspedagogikk, men også sikkerhet og risikoredusering og friluftslivets betydning for helse vil være sentralt. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten skal: Ha grunnleggende kunnskap om friluftslivsformidling i ulike sammenhenger Ha grunnleggende kunnskap om veiledning i friluftsliv og gruppeprosesser Ha grunnleggende kunnskap om sikkerhet, sikkerhetsplanlegging og risikoredusering Ha kjennskap til den didaktiske relasjonsmodellen og grunnleggende kunnskap om pedagogisk bruk av friluftsliv i teori og praksis Ha grunnleggende kunnskap om retter og plikter på tur Ha grunnleggende kunnskap om friluftslivet betydning for helse Ferdigheter Studenten skal: Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere egenturer med utgangspunkt i begrepene sikkerhet, sikkerhetsplanlegging og risikoredusering Kunne planlegge og gjennomføre turer etter både egne evner og veilederkompetanse, og etter ulike målgruppers forutsetninger Kunne bruke den grunnleggende kunnskapen om veiledning i friluftsliv i praksis, også i kombinasjon med den didaktiske relasjonsmodellen Kunne forholde seg til retter og plikter på tur Kunne reflektere rundt temaene sikkerhet, sikkerhetsplanlegging og risikoredusering Kunne finne, vurdere og henvise til relevant informasjon innen friluftslivsfag Kunne produsere vitenskaplige tekster Generell kompetanse Studenten skal Kunne reflektere rundt hvordan man kan bruke friluftsliv som pedagogisk verktøy og hvilke muligheter dette gir i forhold til læring og utvikling Kunne reflektere rundt hvilke kvaliteter en god veileder bør ha, og vurdere egne kunnskaper og ferdigheter i forhold til dette Kunne kommunisere med andre om friluftslivsfaglige temaer med bakgrunn i faglig kunnskap Kunne se kunnskapen og ferdighetene i sammenheng, og bruke kombinasjonen av disse i praktiske situasjoner Spesielt anbefalte valgfag Tilbys som frittstående kurs

11 Nei Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse Anbefalte forkunnskaper Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisningen blir hovedsaklig gjennomført som klasseromsundervisning. På grunn av fagets praktiske karakter, er det naturlig å kombinere undervisning med praktiske øvelser og ekskursjoner. Det blir brukt varierte arbeidsmetoder og -former, og undervisningen inneholder en del gruppe- og seminararbeid og presentasjoner. Det er 80 % obligatorisk deltakelse på forelesningene. Vurderingsordningen er sammensatt av følgende deler: Heimeeksamen i vårsemesteret, varighet 2 uker. Bokstavkarakter. Teller 60 % av karakter. Refleksjonsnotat Kano og kajakk - elv. Leveres tre uker etter avsluttet praktisk samling. Bestått / ikke-bestått, teller 0 % av karakter Muntlig eksamen i vårsemesteret. Bokstavkarakter. Teller 40 % av karakter. Praksis Studieprogresjonskrav Pensum og anbefalt litteratur Bagøien, T.E. (red), Barn i friluft. Om verdifullt friluftsliv, Sebu forlag 2003 Bischoff, A., Friluftsliv og helse. En kunnskapsoversikt. HiT, 2007 Fauske, L. og Bruland, Ø. S. (red), Førstehjelp på tur Fjell-, høyde- og reisemedisin, Fri Flyt 2008 Hiim, E. og Hippe H., Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere, Gyldendal Akademisk 2009 Hopkins, D. & Putnam, R., Personal Growth Through Adventure, David Fullon Publishers 1993 Horgen, A., Kano på vann og vassdrag. Kanopadling og friluftsveiledning. Høyskoleforlaget 2009 Horgen, A. Friluftslivsveiledning vinterstid, Høyskoleforlaget 2010 Miljøverndepartementet. Rundskriv/2007/T Priest, S. & Gass, M.A., Effective Leadership in Adventure Programming, 2 ed. Human Kinetics 2005 Ryvarden, L., Leif Ryvardens fjellflora, Damm 2006 St.meld.nr Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken., Helsedepartementet. Tordsson, B og Ydegaard, T., Perspektiv på friluftslivets pædagogik, CVU Søderjylland 2006 Utdelte artikler og kompendium Det tas forbehold om endringer i pensumlisten. - Friluftslivslære 1 - NA159L Studiepoeng 20 Type emne Obligatorisk Varighet To semestre Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Arne Martin Jakobsen E-postadresse arne.jakobsen@uin.no

12 Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Videreutvikling av emnet er viktig for Universitetet og hver enkelt student får mulighet til å gi tilbakemeldinger på emnet både underveis og ved avslutning av siste semester. Både muntlige og skriftlige evalueringsformer blir brukt. Emnet består av fire praktiske samlinger som alle i utgangspunktet varer fra mandag til fredag. All undervisning foregår ute, og samlingene er følgende: Basisferdigheter (Bodø - Valnesfjord-området) Som første tur legger denne turen mest vekt på basisferdigheter i friluftsliv. I løpet av samlingen skal studenten opparbeide seg kunnskaper og ferdigheter innen utstyrslære, orientering, båltyper, matlaging på bål, leir og leirformer samt tema som læring i gruppe i friluftslivskontekst, turledelse og sikkerhet. «Bli kjent»-tema er sentralt på denne samlingen. Kano og kajakk - elv (Junkerdalselva - Saltdalselva) Etter en økt i basseng og på flattvann, fortsetter kurset med elvepadling i Junkerdalselva og Saltdalselva. I løpet av samlingen blir bruk av utstyr og forskjellige padleteknikker grundig gjennomgått. Studentene blir også kjent med elvens formasjoner, og lærer å benytte forskjellige padletak i stryk på en hensiktsmessig måte. Kurset legger mest vekt på kanopadling, men det er også mulig å padle elvekajakk. Sikkerhet er sentralt på samlingen i form av konsekvenstenking, kameratredning og førstehjelp. Ferdsel i vinterfjell (Beiarfjellet - Saltfjellet) Til denne samlingen begynner forberedelsene i god tid før selve turen, i og med at studentene skal gjøre turplanleggingen i smågrupper på forhånd. Lærer er med i prosessen som ressurs. Andre tema på samlingen er bl.a. utstyrslære, nedkjøling og frostskader, vurdering av skredfare og trygge veivalg, orientering i vinterfjellet og forskjellige boformer i snø. Gruppen som læringskontekst er sentralt på denne samlingen. Klatring (Lofoten) På denne samlingen er sikring, standplass, topptaufeste og rappelfeste viktige elementer. Studentene skal utvikle ferdigheter i bruk av klatreutstyr, naturlige sikringsmidler, klatring på led, klatreteknikk og forskjellige klatreformer. Naturligvis er sikkerhet sentralt også på denne samlingen. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten skal Ha kunnskap om ferdsel i de ulike naturkategoriene skog og mark, fjell, vann og vassdrag Ha kunnskap om sikkerhet, konsekvenstenking og risikoreduserende tiltak i forhold til turgåing, elvepadling, vinterfriluftsliv og klatring Ha kunnskap om nødvendig utstyr, inkludert sikkerhetsutstyr, og bruk og vedlikehold av dette knyttet til de aktuelle friluftslivsaktivitetene Ha kunnskap om veiledning, ledelse og håndtering av grupper i de aktuelle friluftslivsaktivitetene Ferdigheter Studenten skal Ha grunnleggende basisferdigheter innen friluftsliv i de ulike naturkategoriene både sommer og vinter inkludert bla bekledning og utstyr, orientering og bruk av kart og kompass, båltyper og matlaging på bål, og forskjellige leir- og boformer Kunne grunnleggende førstehjelp knyttet til friluftsliv Beherske grunnleggende padleteknikk og gjenkjenne de viktigste formasjonene i en elv og i en stryk Kunne bygge trygge topptau- og rappelfester egnet for klatreaktiviteter Kunne gjenkjenne skredfarlig terreng og trygge ruter i forhold til skredfare Vise evne til å lage hensiktsmessige turplaner Kunne fungere som medlem i en gruppe og bidra til gruppens utvikling Generell kompetanse Studenten skal Kunne reflektere rundt hvordan de ulike aktivitetene kan gjennomføres med forskjellige typer grupper på en hensiktsmessig og trygg måte Ha innsikt i sammenhengen mellom gode egenferdigheter, kunnskaper og overskudd, og betydningen av dette for trygt friluftsliv Kunne se kunnskapen og ferdighetene i sammenheng, og bruke kombinasjonen av disse i praktiske situasjoner Spesielt anbefalte valgfag Tilbys som frittstående kurs Nei Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse Anbefalte forkunnskaper Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder All undervisning foregår ute med veileder / instruktør. Undervisningen inneholder et variert spekter av arbeidsmetoder og -former fra instruerende undervisning til problemløsende arbeid, og fra praktisk teknikktrening til teoriøkter. Refleksjon rundt det erfarte og lærte står sentralt i undervisningen Alle de 4 samlingene har 100 % obligatorisk deltakelse. Studentenes praktiske ferdigheter blir vurdert etter hver samling med karakterregel bestått / ikke bestått.

13 Praksis Studieprogresjonskrav Pensum og anbefalt litteratur Bischoff, A. & Mytting, I., Friluftsliv. Gyldendal 2008 Bratlien, K., Den lille snøskredboka. Fri Flyt 2009 Fauske, L. og Bruland, Ø. S. (red), Førstehjelp på tur Fjell-, høyde- og reisemedisin, Fri Flyt 2008 Gustavsson, Nils Ragnar, Den stora boken om klättring. Calazo Forlag (2012) Horgen, A., Kano på vann og vassdrag. Kanopadling og friluftsveiledning. Høyskoleforlaget 2009 Horgen, A. Friluftslivsveiledning vinterstid, Høyskoleforlaget 2010 Køhn, Ø. Padling, en grundig innføring i padlingens teknikker. Cappelen 2000 Monsen, L., Med kart og kompass i villmarka, Naturforlaget 1993 Ryvarden, L., Leif Ryvardens fjellflora, Damm 2006 Tronstad, S., Innføring i klatring. Akilles 2005 Utdelte artikler og artikler i kompendium Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: NA166L Friluftsliv, engelskspråklig variant, vårsemesteret, 10 studiepoeng Praksis og egenferd - NA161L Studiepoeng Type emne Obligatorisk Varighet To semestre Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet Emneansvarlig Arne Martin Jakobsen E-postadresse arne.jakobsen@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Videreutvikling av emnet er viktig for Universitetet og derfor blir hvert semester avsluttet med en evaluering, hvor hver enkelt student får mulighet til å gi tilbakemeldinger på emnet. Mot slutten av studieåret skal studentene fylle ut en sammenfattende Årsstudium i friluftsliv inneholder to arbeidskrav; praksis og egenferd. Praksisen skal være selvorganisert og friluftslivsrelatert, og ha en varighet på minimum 10 dager. Bestått praksis forutsetter godkjent deltakelse, godkjent praksisrapport og deltakelse på praksisseminar. Aktuelle praksisplasser kan for eksempel være skoleverket, barnehager, friluftslivsorganisasjoner, forvaltningsmyndigheter, frivillige organisasjoner, reiselivsnæring, helse-, rehabiliterings- og sosialarbeid, eller aktører i privat sektor. Egenferd / egenferder med total varighet minimum 8 døgn skal gjennomføres i smågrupper. Bestått egenferd består av godkjent turplan, gjennomføring og rapportering. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten skal Ha grunnleggende kunnskap om problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder som inngår i emnet friluftsliv Ha grunnleggende kunnskap om bruk og formidling av friluftsliv i ulike instanser og samfunnskategorier Ha grunnleggende kunnskap om friluftslivets etiske utfordringer knyttet til fagets formidling og praksis Ha grunnleggende kunnskap om organisering, samarbeid og kommunikasjon i forhold til friluftslivsfaglige læringskontekster Ferdigheter Studenten skal Kunne anvende faglig kunnskap innen friluftsliv på praktiske problemstillinger Kunne reflektere over egen friluftslivsfaglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne praktisere friluftsliv innen noen av dets mest sentrale anvendelsesområder

14 Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere egenturer på en trygg og hensiktsmessig måte Generell kompetanse Studenten skal Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere friluftslivsfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter Kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor friluftsliv og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Spesielt anbefalte valgfag Forkunnskapskrav Det er krav om at studentene har fullført Røde Kors sitt grunnkurs i førstehjelp (min 5 t) eller tilsvarende for å få gjennomføre egenferd. Anbefalte forkunnskaper Det er 100 % obligatorisk deltakelse både på praksis og på egenferd. Vurderingsordningen er sammensatt av følgende deler: Arbeidskrav 1. Egenferd. Varighet minimum 8 overnattinger. Inkluderer godkjent turplan, gjennomføring og vurdering av turen. Turrapport må være levert og godkjent før skoleeksamen. Arbeidskrav 2. Praksis. Varighet minimum 10 dager. Inkluderer praksisrapport. Praksisrapport må være levert og godkjent før skoleeksamen. Praksis Studieprogresjonskrav - Idrettspedagogikk - PE168L Studiepoeng 30 Type emne Obligatorisk Varighet 2 semestre Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Karl Fredrik Isaksen E-postadresse Karl.Fredrik.Isaksen@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Emnet er to-delt, en teoridel og en praksisdel. Pensum i teoridelen er ca 2000 sider, mens kravet til praksis er 6 uker. I forhold til teoriedelen må studenten gjennomføre fem oppgaver arbeidskrav som består av følgende arbeidsoppgaver og som hver må ha et omfang på 3-5 sider: Sosialisering og identitetsutvikling Lærerprofesjonalitet og den gode lærer Læringsteorier Klasseledelse

15 Læreteori og læreplaner I forhold til praksis må studenten gjennomføre to oppgaver som hver må ha et omfang på 3-5sider: Elevcase Klassecase Alle arbeidsoppgavene må være godkjente for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Studieprogrammet er yrkesrettet. Etter vellykket gjennomføring av dette kurset skal studenten kunne: demonstrere god klasseledelse demonstrere arbeids- og vurderingsformer som fremmer differensiering og elevaktivitet forstå elevens/lærlingens utviklingsnivå, kompetanse, interesser, læringsstrategier og andre læreforutsetninger som grunnlag for individuelt tilpasset opplæring forstå læreplaner, lovverk og andre styringsdokumenter demonstrere veiledningskompetanse utvikle et godt læringsmiljø og gode læringsstrategier kjenne til kompetansebehov lokalt og nasjonalt forstå og demonstrere egen lærerprofesjonalitet forstå og demonstrere yrkesetisk ansvar demonstrere evne til å forebygge og bearbeide konflikter og mobbing forstå seg selv som rollemodell og en person som elever kan se opp til forstå opplæringsbehov hos barn og unge med ulik kulturell bakgrunn forstå opplæring og sosialisering i det postmoderne samfunn forstå seg selv som leder i klasse- og teamsammenheng forstå skolens særtrekk Spesielt anbefalte valgfag Nei Tilbys som frittstående kurs Nei Undervisningsform Ansikt til ansikt. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning, gruppearbeid Studenten leverer en praksiscase hvor planlegging og gjennomføring av et undervisningsopplegg på minimum 3 timer blir redegjort for og drøftet i forhold til relevant pedagogisk teori. Besvarelsen skal ha et omfang på maksimum 15 sider. Sammen med eksamensoppgaven leveres et refleksjonsnotat på inntil 5 sider der arbeidskravene og studieåret oppsummeres og drøftes. Refleksjonsnotatet inngår som del av sensurgrunnlaget. Intern sensor. Karakterskalaen A F vil bli benyttet. Praksis 6 ukers praksis Studieprogresjonskrav Alle emner fra første studieår på bachelorprogrammet må være bestått, før studenten kan starte på dette emnet. Pensum og anbefalt litteratur Den obligatoriske felleslitteraturen i pedagogikk utgjør ca sider.

16 Rygvold, A-L & Ogden, T (2008) (red): Innføring i spesialpedagogikk. 4.utgave. Oslo: Gyldendal Akadmiske kapittel 2,3 og 4 Britt Ulstrup Engelsen: Kan læring planlegges. 5.utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske Gunn Imsen (2205): Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget Gunn Imsen (2006): Lærerens verden. Oslo: Universitetsforlaget Thomas Nordahl (2002):Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget Diverse artikler lagt ut på Fronter - årstrinn 3 Dans - KR113L Studiepoeng 10 Type emne Obligatorisk Varighet To semestre Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Arne Martin Jakobsen E-postadresse arne.jakobsen@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveievaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Studiet sikter mot å gi studentene et innblikk i dans og dansekulturer og gi studentene en viss teknisk og stilmessig beherskelse av de danseformer som blir gjennomgått. Eksempelvis Hva er dans Dans og samfunn Folkedans og folkelig dans Dans som kunstpedagogisk fag Kreativ dans Sang og danseleker Moderne dans Gjennom studiet skal studentene: tilegne seg dansens kunnskaper ved å bli kjent med dansens grunnelementer som kroppen, rom, kraft og tid skaffe seg kunnskap om hvordan en fremmer forståelse for og innsikt i grunnleggende utviklingstendenser innen dans Forstå dansen som religionsutøving, oppdragelse, sosialt samvær og kunstnerisk uttrykk opp gjennom historien Skaffe seg faglig grunnlag for å skape og frenføre enkle danser basert på kunnskaper om korografi, analyse av dans og kreativitet, samt ferdighet i improvisasjon både individuelt og i samarbeid med andre. Kunne danse og formidle et utvalg sang,- og danseleker og danser fra andre kulturer, vise evne til innlevelse, kommunikasjon, samhandling og kunne uttrykke dansens ide. Kunne analysere et utvalg dansetradisjoner og anvende sine kunnskaper om sentrale trekk fra dansens historie, inkludert vår tids dansekunst i sin opplæring i dans. Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i dans for barn, ungdom, jenter og gutter med ulike forsetninger og kulturell bakgrunn. Spesielt anbefalte valgfag

17 Tilbys som frittstående kurs Nei Forkunnskapskrav Anbefalte forkunnskaper Undervisningsform Ansikt til ansikt Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Det vil i hovedsak være danseinstruksjon i samlet klasse, men og en del teoretiske forelesninger. All praktisk undervisning er obligatorisk dvs minimum80% deltakelse. Tilstrekkelig deltakelse vil også være en forutsetning for å gå opp til eksamen. Praktisk/ metodisk eksamen der studenten gjennomfører et planlagt undervisningsopplegg d er oppgaven er trukket en uke før eksamen. Praktisk ferdighet vil kunne være med å regulere karakteren. Det benyttes karakter bestått/ ikke bestått. Praksis Studieprogresjonskrav Pensum og anbefalt litteratur Under utarbeidelse Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: KR113L-003 Dans - praktisk metodisk eksamen, 10 studiepoeng Idrett - fagpraksis 3 - KR117L Studiepoeng Type emne Obligatorisk deltagelse. Varighet Samlet arbeidsbelastning 3 uker Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Arne Martin Jakobsen E-postadresse arne.jakobsen@uin.no

18 Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Fagpraksis i grunnskole og/ eller videregående skole Studentene skal i løpet av året gjennomføre 2 ukers(24 timer) praksis på barne eller ungdomsskole. Praksisen er organisert som punktpraksis, dvs en dag i uka. I tillegg kommer ei uke arrangementspraksis. Kunne: Planlegge Gjennomføre Evaluere Dette gjelder undervisning både teoretisk og praktisk innenfor kroppsøvingsfaget i grunnskolen og på videregående skole, i tillegg til Idrettsfag på idrettsfaglig studieretning på vgs. Være i stand til å skape gode undervisningssituasjoner gjennom innsikt i teori og praksis om blant annet motivasjon, gruppeprosesser og tilpasset opplæring. - Idrettspsykologi og barns utvikling - KR205L Studiepoeng 10 Type emne Obligatorisk. Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Stein Edgar Rodahl E-postadresse stein.rodahl@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Emnet består av 2 fagområder Idrettspsykologi og Barns utvikling Idrettspsykologi Området omfatter kunnskap om idretts og kroppsøvingsfaget i forhold til psykologi. Dette omfatter både hvilket psykologisk utbytte man kan ha av faget og hvordan en ved hjelp av psykologi kan planlegge og gjennomføre fysisk trening. Barns utvikling Området omfatter kunnskap om hvordan barn utvikler seg, og hvilke konsekvenser dette får for motorisk trening. Det legges spesielt vekt på drøfting rundt prioritering av ulike idrettslige ferdigheter i forhold til barns utvikling. Studentene skal kjenne til teori om: Barns utvikling Ulike teorier om barns motoriske utvikling og læring Faktorer som påvirker motorisk utvikling. Barns utvikling og valg av motoriske/idrettslige aktiviteter. Ulike treningsformer i forhold til barns utvikling. Koordinasjon og teknikk - prioritering i forhold til alder. Kontroll av motorikk.

19 Barn og idrettsspesifikk trening Idrettspsykologi Psykologi for å fremme fysisk aktivitet, trening og helse i idretts/kroppsøvingsfaget Psykologiske følger av idrett/kroppsøving Ervervelse av motoriske ferdigheter Idretts/kroppsøvingslærerens psykologi Spesielt anbefalte valgfag Tilbys som frittstående kurs Emnet er åpent for alle kvalifiserte studenter, og er obligatorisk for studenter på bachelor idrett og faglærerutdanningen i kroppsøving Forkunnskapskrav Idrett årsstudium eller tilsvarende Anbefalte forkunnskaper Undervisningsform Teoriforelesninger i klasserom. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Studiet er samlings- og nettbasert og det vil normalt gjennomføres 4 samlinger i Bodø i høstsemesteret. Samlingene går normalt fra lunsj onsdag og ut til fredag ettermiddag. Universitetet i Nordland benyttes classfronter som verktøy og det forutsettes at studentene har adgang til dette. 6 timers skriftlig eksamen i etterkant av den siste samlingen i høstsemesteret. Gradert karakter. utgjør 1/3 av totalkarakteren på emnet Idrett påbygning. Praksis Ingen, men i forbindelse med enkelte samlinger kan det bli noen praktiske aktiviteter. Studieprogresjonskrav Beskrives dersom det er studieprogresjonskrav i forhold til emnet. Eksempelvis Alle emner fra første studieår på bachelorprogrammet, samt minst 30 studiepoeng fra andre studieår må være bestått, før studenten kan starte på dette emnet i tredje studieår. Pensum og anbefalt litteratur Tittel 2/4/5 bør anskaffes så snart som mulig. tittel 5 finnes også i en nyere utgave 2. Haywood, K.,M. and Getchell, N.: 2009 Life Span Motor Development, Human Kinetics 5. ed ca 380 sider 3. Scmidt,R.A./Lee, T.D.: 2009 Motor Control and Learning. Human Kinetics. kap. 10 % sider 4. Sigmundsson, H. og Vorland Pedersen, A.: Motorisk utvikling, Nyere perspektiv på barns motorikk, Sebu Forlag 5. Vanden Auweele, Bakker, Biddle, Durand og Seiler: 2007 Psychology for physical educators. Human kin. kap.1-11, 17 og 18, 315 sider. Det tas forbehold om endringer i pensumlisten pga nyutgitt faglitteratur - Treningslære 2 - KR206L Studiepoeng 10 Type emne Obligatorisk. Varighet 2 semester Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår

20 Emneansvarlig Stein Edgar Rodahl E-postadresse Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Studenten skal tilegne seg kunnskap om hvordan trening og testing kan planlegges, gjennomføres og evalueres. Emnet omfatter teori i emnene utholdenhet og styrke/ spenst(power)/ hurtighet, treningsplanlegging og treningsmetoder. Det vil bli lagt vekt på kobling mellom teori og praktiske aktiviteter. Studentene skal kjenne til: - Teori om grunnlag, prinsipper og forberedelse til trening - Treningsvariabler - Periodisering/ treningsplanlegging - Kontroll av trening/ testing - Trenngsmetoder for ulike egenskaper - Hvile og restitusjon Spesielt anbefalte valgfag Tilbys som frittstående kurs Emnet er åpent for alle kvalifiserte studenter, og er obligatorisk for studenter på bachelor idrett og faglærerutdanningen i kroppsøving Forkunnskapskrav Idrett årsstudium eller tilsvarende. Anbefalte forkunnskaper Undervisningsform Teoriforelesninger i klasserom og praktiske demonstrasjoner. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Studiet er samlings- og nettbasert og det vil normalt gjennomføres 4 samlinger i Bodø i vårsemesteret. Samlingene går normalt fra lunsj onsdag og ut til fredag ettermiddag. Universitetet i Nordland benyttes classfronter som verktøy og det forutsettes at studentene har adgang til dette. 6 timers skriftlig eksamen i etterkant av den siste samlingen i vårsemesteret. Gradert karakter. utgjør 1/3 av totalkarakteren på emnet Idrett påbygning. Praksis Ingen obligatorisk praksis, men i forbindelse med enkelte samlinger kan det bli noen praktiske aktiviteter. Studieprogresjonskrav Beskrives dersom det er studieprogresjonskrav i forhold til emnet. Eksempelvis Alle emner fra første studieår på bachelorprogrammet, samt minst 30 studiepoeng fra andre studieår må være bestått, før studenten kan starte på dette emnet i tredje studieår. Pensum og anbefalt litteratur Tudor Bompa: Periodization: Theory and Methodology of Training. Human Kinetics 2009 Raastad/Paulsen/Refsnes/Rønnestad/Wisnes. Styrketrening i teori og praksis. Gyldendal Undervisning 2010 Frøyd/Madsen/Sæterdal/Tønnesen/Wisnes/Aasen(red): Utholdenhet - trening som gir resultater. Akilles forlag 2005

21 Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: KR206L Treningslære, 10 studiepoeng Grunnleggende metode og statistikk - idrett - KR209L Studiepoeng 10 Type emne Obligatorisk. Varighet 2 semestre Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Stein Edgar Rodahl E-postadresse stein.rodahl@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Studentene skal kunne gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning av faglig tilsatte ved Idrettseksjonen ved Universitetet i Nordland. Arbeidet skal munne ut i innlevering av skriftlig arbeid med omfang på ca 30 sider. Studentene skal sammen med veileder finne fram til en problemstilling. Gjennom et vitenskapelig arbeid med gjennomtenkte metoder skal så studenten finne svar på problemstillingen. Arbeidet skal inneholde de elementer som man forventer på dette nivå. Spesielt anbefalte valgfag Tilbys som frittstående kurs Emnet er åpent for alle kvalifiserte studenter, og er obligatorisk for studenter på bachelor idrett og faglærerutdanningen i kroppsøving. Forkunnskapskrav Idrett årsstudium eller tilsvarende. Anbefalte forkunnskaper Undervisningsform Studentene vil få en innføring i metodisk tekning. Det videre arbeid med problemstilling og oppgave skal foregå selvstendig med veiledning av fagpersoner og med medstudenter. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Studiet er samlings- og nettbasert og det vil normalt gjennomføres 4 samlinger i Bodø i vårsemesteret. Samlingene går normalt fra lunsj onsdag og ut til fredag ettermiddag. Universitetet i Nordland benyttes classfronter som verktøy og det forutsettes at studentene har adgang til dette.

22 Skriftlig innlevering av oppgaven i tre eksemplarer. Omfang ca. 30 sider med de krav Høgskolen stiller til innhold og form. Oppgaven vurderes gjennom karaktersetting - bokstavkarakter A-F. Studentene skal i tillegg levere inn et skriftlig arbeid i form av en Labrapport som skal dokumentere en gjennomføring av en fysiologisk test gjort ut fra vitenskapelige krav. Praksis Ingen. Studieprogresjonskrav Emnet forutsetter at studenten har bestått idrett årsstudium. Pensum og anbefalt litteratur Selvvalgt. - Fagdidaktikk i kroppsøving/idrettsfag - PE156L Studiepoeng 20 Type emne Obligatorisk Varighet 2 semester Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Arne Martin Jakobsen E-postadresse arne.jakobsen@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Fagdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i faget er, hvorfor en arbeider med faget, hvordan en arbeider med faget i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Fagdidaktikk i kroppsøving/idretts utdanningen er innrettet mot at studenten skal utvikle kompetanse i forhold til planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring. I fagdidaktikk står læring av enkelte fag/fagområder sentralt. Karakteristisk for fagdidaktikken i kroppsøving/idrett er at den i stor grad bygger på en opplevelsesorientert og erfaringsbasert kunnskapsutvikling og formidling. I fagdidaktikkstudiet er overgangen fra vitenskapsfag/basisfag til skolefag et viktig arbeidsfelt. Det vil i studiet bli lagt vekt på innføring i og eksemplarisk læring av nyere arbeidsformer i skole og arbeidsliv, eksempelvis: Tema- og prosjektarbeid Bruk av IKT Tilpasset opplæring Kunne: