SISA Rapport no USA og Kinas militære styrkeforhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SISA Rapport no. 10-2013. USA og Kinas militære styrkeforhold"

Transkript

1 SISA Rapport no USA og Kinas militære styrkeforhold Harald Haavoll Oslo, oktober

2 Senter for internasjonal og strategisk analyse SISA 2012 Alle synspunkter i denne rapporten står for forfatterens regning og kan ikke tillegges Senter for internasjonal og strategisk analyse. Enhver reproduksjon av rapporten eller deler av rapporten er kun tillatt dersom det er gitt tillatelse fra forfatter. Henvendelser kan rettes til: Senter for internasjonal og strategisk analyse Tel: (47) E- post: Internett:

3 Sammendrag Forholdet mellom USA og Kina preges i dag både av samarbeid og konkurranse. Kinas forhold til sine regionale naboer preges i tillegg av elementer av konflikt over suverenitet over øyer, rev og havområder. Det er i dag liten sannsynlighet for en militær konflikt mellom Kina og USA, men det er en ikke ubetydelig mulighet for at suverenitetskonfliktene kan eskalere til å inkludere bruk av militærmakt fra en eller flere aktører. På denne måten kan USA bli dratt inn i en militær konflikt med Kina gjennom sine allianser med noen av statene i det vestlige Stillehavet. Et sentralt spørsmål er om en militær konflikt mellom de to stormaktene og atomstatene kan forbli begrenset horisontalt som vertikalt, dvs. forbli lokal eller regional og begrenset til konvensjonelle virkemidler. Det militære styrkeforholdet mellom USA og Kina er fortsatt i USAs favør, men gapet minsker for hvert år etter hvert som Kina bygger ut sine militære styrker, særlig de maritime og luftstyrkene, og USA må redusere sine tilsvarende av budsjettmessige årsaker. Imidlertid er USA militært alliert med flere av de regionale statene som holder seg med betydelige militære styrker, som Japan og Australia. Det vil derfor ta flere tiår før Kinas militære styrker eventuelt er på par med USA pluss allierte i området. Kinas hurtige militære utbygging har også bidratt til at flere av nabostatene har styrket eksisterende allianser med USA og til at andre som ikke er allierte har økt sitt samarbeid med USA. Slik kan en si at den militære utbyggingen, sikkert ment for å styrke ett av de strategiske virkemidlene til Kina, snarere har bidratt til å svekke Kinas posisjon ved å støte nesten alle andre regionale aktører fra seg. Det er sannsynlig at Kinas strategiske ambisjon vil øke med økt militær evne. En slik gradvis økt ambisjon i det maritime domene kan se slik ut: 1. Forsvar av landterritoriet mot angrep ført over sjøen (allerede oppnådd) 2. Som (1) pluss en sjønektelsesambisjon ut til «first island chain» (nær oppnåelse vil kunne være oppnådd innen 2020) 3. Sjønektelse innenfor hele «first island chain» pluss sjøkontroll i Taiwan-stredet (største hindring for oppnåelse er USAs sterke evne til sjønektelse med ubåter i Taiwan-stredet) 4. Sjøkontroll innenfor «first island chain» pluss sjønektelse fra «first island chain» til «second island chain» og i Sør-Kina-havet (for å bryte en evt blokade)(denne ambisjonen ligger ennå en tid inn i femtiden, særlig på grunn av evnen til å bryte en 3

4 blokade så langt fra egne hjemmebaser og på grunn av USA og de alliertes overlegne evne til anti-ubåtkrigføring) 5. Sjøkontroll ut til «second island chain» og i Sør-Kina-havet (denne ambisjonen ligger tiår frem i tid hvis den da i det hele tatt eksisterer) Hvordan USA ser for seg at en slik konflikt vil bli utkjempet er noe lettere å avdekke enn de tilsvarende kinesiske fordi oversikt over USAs utstyr, doktriner og konsepter er mer tilgjengelige enn de tilsvarende kinesiske. Den amerikanske tenkingen reflektes blant annet i to overordnede militære konsepter, Capstone Concept for Joint Operations og Joint Operational Access Concept (JOAC). De siste par årene har USA også jobbet med et nytt konsept som skal søke å operasjonalisere deler av de to overordnede, the AirSea Battle Concept (ASBC). Det konkrete innholdet av dette er konfidensielt og ikke offentlig tilgjengelig, men hovedtrekkene er likevel kjent gjennom den offentlige diskurs i USA. Konseptet tar blant annet sikte på slå ut Kinas kapabiliteter til sjønektelse i en tidlig fase og gjennom angrep på disse på kinesisk territorium. Konseptet har møtt betydelig motstand fra flere hold der hovedargumentene er at det er mye mindre sannsynlig at konflikten kan forbli begrenset i tid, rom og nivå ved angrep på kinesisk territorium, at konseptet bekrefter Kinas narrativ om at USA driver en aggressiv politikk for å innringe Kina, og at scenariene konseptet beskriver favoriserer den som handler først, noe som vil kunne bidra til at en krise vil kunne utvikle seg til en militær konflikt der diplomatiet ellers ville kunne løst krisen. 4

5 USA og Kinas militære styrkeforhold 1 Den tradisjonelle rollen til militærmakten, der militærmakten blir benyttet når andre virkemidler 2 ikke lenger evner å oppnå statens målsettinger, ser ut til å være et tilbakelagt stadium. Krig som en forlengelse av politikken med andre midler, som Clausewitz beskrev det, kan vi ikke helt utelukke, men trenden har gått mer i retning av at militærmakt blir benyttet allerede fra et lavt konfliktnivå som en integrert del av statens politikk sammen med de andre virkemidlene militærmakt er ikke en forlengelse av politikken, men en integrert del av den. Militærmaktens ultimative rolle er å vinne statens kriger, men den må også kunne bidra på alle nivå av en stats utenriks- og sikkerhetspolitikk (fra konkurranse, via konfrontasjon og konflikt og til væpnet konflikt) også når krig er usannsynlig, uønsket og utenkelig. Konflikters natur (eller i Clausewitz' språkdrakt: krigens logikk) har ikke endret seg. Det at en konflikt eller en krig er en konkurranse mellom to motsatt rettede viljer ser ut til å være konstant, mens konfliktenes karakter (eller krigens grammatikk som salig Clausewitz kalte det) endrer seg med endringer i politikk, normer og teknologi. For at en effektiv militærmakt skal kunne fylle en slik rolle må den ikke bare være dimensjonert for å vinne statens kriger, men også disponere kapabiliteter som gjør at den kan differensiere sine bidrag etter behov og nivå på konfrontasjonen den må bidra til et eskaleringsrobust virkemiddelapparat så vel vertikalt som horisontalt. 3 Jo flere kapabiliteter, desto større robusthet eller sagt med en metafor; jo flere steg på eskaleringsstigen, desto større handlingsrom. Få «steg» på «stigen» betyr som regel at man må ta lange steg når man ønsker, eller føler seg presset til, å eskalere. Et slikt stort steg kan fort virke overdrevet i forhold til konfliktens årsak, og konflikten kan for raskt nå et nivå som ikke står i forhold til verdiene på spill og som heller ingen av aktørene egentlig har ønsket konfliktens dynamikk går raskere enn politikerne kan følge med på slik at det blir konflikten som styrer politikken og ikke omvendt. Paradokset her er at en evne til å kunne ta mange, små «steg» sannsynligvis vil senke terskelen til å eskalere i en gitt situasjon, mens få steg tilgjengelig vil heve denne 1 Denne rapporten er blant annet basert på intervjuer og samtaler i Beijing og Washington D.C, mellom november 2012 og februar Prosjektet og reisene er finansiert av Utenriksdepartementet. Forfatteren står imidlertid alene ansvarlig for innholdet i rapporten. 2 En stats utenrikspolitiske virkemidler grupperes som regel under de tre overskriftene; diplomati, militærmakt og økonomi (på engelsk, akronymet DME) 3 Vertikal eskalering er å kunne sette inn stadig sterkere effekter av et virkemiddel dvs grader av intensitet i innsatsen. Horisontal eskalering er enten å utvide konflikten geografisk eller å utvide den med virkemidler som ikke før har vært benyttet, eller benyttet i mindre grad. 5

6 terskelen på grunn av den innebygde faren for at eskaleringen kommer ut av kontroll, som beskrevet over. Man kan anta at i en konfliktsituasjon der begge sider disponerer over et stort spektrum av kapabiliteter (mange «steg»), vil sjansen for at hendelser og episoder kommer helt ut av kontroll være mindre enn om den ene, eller begge, sider kun disponerer noen få virkemidler eller kapabiliteter. Det er ingen annen stat i verden som disponerer så mange kapabiliteter som USA, men utviklingen de siste tiår har bidratt til at også Kina nå disponerer et stadig større utvalg av kapabiliteter som vil kunne benyttes i hele spekteret fra konkurranse til væpnet konflikt. Ikke minst innenfor det økonomiske virkemiddelet, men i stadig større grad også innenfor det militære. Nå er ikke sannsynligheten for en væpnet konflikt mellom Kina og USA særlig stor siden begge har svært mye på spill, men man kan ikke utelukke hendelser som kommer ut av kontroll, selv med et eskaleringsrobust virkemiddelapparat på begge sider. Kinas raskt voksende økonomi utfordrer USAs dominerende rolle både regionalt i Øst-Asia og trolig etter hvert globalt. USA kan for eksempel bli dratt inn i en konflikt der en av deres allierte, som disponerer et mer begrenset virkemiddelapparat, har satt seg i en situasjon i sitt forhold til Kina der dynamikken er kommet ut av kontroll. Så selv om sannsynligheten for væpnet konflikt ikke er særlig stor, så vil vi her likevel se på mulige scenarier der det likevel kan skje. En væpnet konflikt mellom Kina og USA vil, hvis den kan begrenses til en konvensjonell konflikt, mest sannsynlig bli utkjempet i det vestlige Stillehavet og primært være av maritim karakter. I alle andre geografiske områder, utenom på Kinas territorium, er USA militært overlegen Kina. Det er videre kun i et scenario som involverer den koreanske halvøya som vil kreve et betydelig bidrag av amerikanske bakkestyrker. De andre potensielle scenariene vil bli dominert av luft- og maritime styrker med begrenset involvering av bakkestyrker, og da primært fra marinekorpset (f eks som amfibiestyrke). Denne geografiske begrensingen er til Kinas fordel av to grunner. Først og fremst fordi avstanden til hjemmebaser gir Kina en stor fordel. USA er helt avhengige av fremskutte baser i området og av en lang forsyningslinje fra de operative enhetene til sine egne hjemmebaser. Sagt med et militært begrep, så kan Kina operere på indre linjer, mens USA må operere på ytre linjer. Jo flere baser tilgjengelig og jo flere kapabiliteter USA kan stasjonere fremskutt, desto mer reduserer dette ulempen av stor avstand til hjemmebasene, men antall fremskutte baser i området er relativt begrenset og de er alle innenfor rekkevidde av kinesiske ballistiske missiler. Dessuten krever fremskutte baser 6

7 både beskyttelse og vedlikehold, noe som øker «fotavtrykket» der basen er etablert. Dette, sammen med det faktum at basen blir et mål i en krig, vil kunne utløse reaksjoner fra lokalbefolkningen og dermed øke friksjonen mellom USA og partnere/allierte i området. Dette er også hovedgrunnen til at USA i tiden etter avslutningen av den kalde krigen gradvis trakk seg tilbake fra sine fremskutte baser i Stillehavsområdet. Tanken var at USA hadde mer å tjene, økonomisk og politisk, på å heller raskt å kunne samle styrker fra hjemmebaser og projisere disse inn i fjerne konfliktområder skulle en konflikt oppstå («surge»). For det andre kan Kina kraftsamle hele sin militære styrke lokalt, mens USA som en global makt med interesser i flere områder bare kan trekke sammen og kraftsamle deler av sin samlede militærmakt i det vestlige Stillehavet. En sammenligning av styrkeforholdet i en mulig konflikt mellom de to aktørene må ta hensyn til dette. Skal man forsøke å sammenligne (det regionale) styrkeforholdet mellom USA og Kina er det ytterligere (minst) to faktorer som må regnes inn. For det første; tilgjengeligheten av allierte i regionen, og fortrinnsvis allierte med en relevant militær kapasitet. Kina har ingen allianse med noen av sine naboer. Selv om det er nære forbindelser med land som Kambodsja og Nord-Korea, så eksisterer det ingen formell allianse om gjensidig støtte i krig. En allianse er et bindende samarbeid mellom to eller flere aktører rettet mot noe eksternt en tredjepart eller grupper av tredjeparter. Dette strider mot Kinas erklærte policy om «fredelig sameksistens» (peaceful coexistence), som også er skrevet inn i den kinesiske konstitusjonen og sist bekreftet i regjeringens «Defence White Paper 2013» 4. Doktrinen bygger på fem prinsipper for sameksistens (The Five Principles of Coexistence); 1) gjensidig respekt for suverenitet og territoriell integritet; 2) gjensidig ikke-aggresjon; 3) ikke-innblanding i hverandres indre anliggender; 4) likhet og gjensidig nytte, og 5) fredelig sameksistens gjennom å utvikle diplomatisk, økonomisk og kulturelt samarbeid mellom landene. Denne doktrinen betyr kort og godt at Kina ikke kan etablere et bindende samarbeid a priori med andre land om å gripe til våpen mot tredjeland selv om hensikten er selvforsvar. Konkrete sikkerhetstrusler kan 4 «Preamble», Constitution of the People's Republic of China, 4. desember Tilgjengelig online på: «The Diversified Employment of China's Armed Forces», Xinhua 16.april Tilgjengelig online på: 7

8 derimot takles gjennom ad hoc rammeverk der medlemskap og kjøreregler etableres og utvikles etter prøve-og-feile metoden 5 USA, derimot, har etablert formelle allianser med flere land, men særlig forsvarsalliansene med Japan og Sør-Korea er relevante i en styrkesammenlikning fordi begge disse to allierte disponerer betydelige militære ressurser. 6 For det andre, en kapabilitet består (minst) av to elementer et fysisk element og et kognitivt element (eller sagt med en metafor: av «hardware» og «software»), der det fysiske elementet er plattformene (med sin teknologi, sensorer, våpen, fremdriftssystemer osv), og der det kognitive elementet er evnen til å operere det fysiske elementet effektivt (et resultat av utdanning, trening, erfaring etc). Det fysiske elementet er relativt enkelt å sammenligne de to aktørene i mellom. Både USA og Kina er relativt raskt ute med å publisere bygging av nye plattformer, og informasjon om våpen- og sensor-utrustning er åpent tilgjengelig. Hvorfor Kina så raskt og åpent publiserer dette kan ha flere årsaker til tross for systemets tradisjonelle lukkethet og Deng Xiaopings devise om å «ligge lavt og skjule våre kapabiliteter..» Det å publisere nye kapasiteter 7 bidrar til avskrekkingen, som (foreløpig) synes å være PLAs viktigste rolle. I tillegg bidrar det til å øke folkets stolthet og dermed støtte til Kommunistpartiet. Videre er det en måte å vise at pengene som bevilges til det militære faktisk blir brukt fornuftig og effektivt (og dermed trekke oppmerksomheten bort fra det faktum at en del av disse pengene forsvinner i korrupsjon). Det kognitive elementet derimot, er det mye vanskeligere å vurdere særlig for Kinas del. Det er rimelig trygt å anta at USAs evne til å operere sine systemer er på et svært høyt nivå ikke minst fordi USA har bevist dette i faktiske operasjoner, fra fredsoperasjoner til krig, over hele kloden. Kina er en relativ ny operatør av større, avanserte maritime systemer og de har nesten ingen erfaring med å operere disse i «skarpe» operasjoner. Den kinesiske marinen (People's Liberation Army Navy (PLAN)) har liten nylig krigserfaring og kun begrenset, regional operativ erfaring. Kinas deltagelse i anti-piratoperasjonene i Adenbukta er et unntak, men et unntak som har gitt PLAN verdifull erfaring. I de pågående maritime konfliktene i Øst- og Sør-Kina-havet foretrekker foreløpig Kina å benytte sine statlige, sivile, maritime 5 Odgaard, L «China's Coexistence Strategy and the Consequences for World Order». China Brief, Volume 13, Issue 11, May 23, ackpid%5d=25&chash=4b445322eb461db1b0d76633fc USA har bilaterale forsvarsallianser med Japan og Sør-Korea, men de to landene er ikke allierte med hverandre det er snarere en del friksjon disse to landene i mellom. 7 En kapasitet tilsvarer det fysiske elementet i en kapabilitet 8

9 organisasjoner. I tillegg er Kinas ledere og PLAN selv relativt åpne med at de sliter med å få sine mannskaper opp på et nivå der de kan operere avanserte teknologiske systemer tilfredsstillende. Kinas mål er at PLA skal være transformert til en styrke som kan effektivt operere under «conditions of informatization» innen , men å få mannskapene opp på et tilfredsstillende kompetansenivå er mer utfordrende enn å produsere avansert teknologisk utstyr. Denne utfordringen har Kinas ledere vært seg bevisst siden 1990-tallet: «Heller kompetent personell som må vente på høyteknologisk utstyr enn omvendt» (Jiang Zemin s guidance in the 1990s). 9 At de fortsatt ikke er helt i mål tyder nyere artikler og uttalelser om samme tema om. 10 Men selv om Kina tydeligvis ennå ikke er helt i mål med sine planer, så jobbes det intenst med både utdanning, trening og øvelser og konstruksjon av stadig nyere og mer avanserte plattformer. Kina har de siste tiår bygd opp sin maritime kapasitet, så vel den sivile og paramilitære som den rent militære. Kina har primært benyttet de sivile og paramilitære enheter for å hevde sine krav på suverenitet i Øst- og Sør- Kina- havet. Dette fordi sivile statlige organisasjoners mandat er å håndheve lov og orden og dermed gir inntrykk av å håndheve allerede etablert kinesisk suverenitet, mens militære fartøyer i et omstridt område først og fremst blir assosiert med okkupasjon med makt og bidrar dermed til å «militarisere» en konflikt. Skulle en militær konflikt oppstå i det vestlige Stillehavet av en eller annen grunn, så vil denne konflikten kunne komme til å involvere styrker fra hhv Kina og USA, selv om en tredjepart bidrar som den utløsende faktor. USA kan velge ikke å involvere seg de har denne strategiske luksusen på grunn av avstanden til det amerikanske kontinentet og det faktum at USAs militærmakt har global (konvensjonell) rekkevidde, noe Kina ikke har (foreløpig). Men selv om en slik strategi vil spare amerikanske ressurser, så vel materielle som menneskelige, og dermed kanskje ha en viss støtte i den amerikanske befolkningen, så innebærer en slik handlemåte store politiske kostnader for USA. USAs troverdighet som alliert vil bli kraftig redusert med en mulig konsekvens at de mindre regionale statene heller velger å inngå samarbeid med Kina eller stilltiende aksepterer 8 Dennis Blasko. IFS-seminar, Oslo 8.mars Dennis J. Blasko, 2013, The "Two Incompatibles" and PLA Self-Assessments of Military Capability,. Jamestown Foundation, 09 May Ibid. 9

10 Kinas regionale dominans. Skulle Kina holde fast ved doktrinen om sameksistens burde dette egentlig ikke bli et uoverkommelig problem for USA og de regionale statene, men uvissheten om dette, særlig i USA, vil sannsynligvis tvinge USA til større involvering selv i mindre kriser der relativt begrensede verdier for USA står på spill. Kort sagt: kan USA og deres allierte være sikker på at den kinesiske politikken om fredelig sameksistens står fast etter hvert som Kinas politiske, økonomiske og militære makt utvikles i takt med Kinas selvbilde som stormakt? Ingen militær konflikt er (eller bør være) frikoblet fra de politiske mål som utløste krigen og som aktørene ønsker å oppnå. Clausewitz snakker om den absolutte eller den uinnskrenkede krigen som alle kriger tenderer til å utvikle seg mot hvis den ikke blir kontrollert, og er de politiske mål uklare eller dårlig uttalt kan krigens indre dynamikk overkjøre politikken. De færreste kriger ender i en slik totalt ubegrenset tilstand. Selv Hitlers Totale Krig ble begrenset i og med at han ikke benyttet seg av f eks giftgass, som han disponerte, i strid. Graden av begrensing kan variere også de krigførende i mellom. Jo mer vitale interesser som står på spill, desto mindre begrensinger er man villig til å akseptere. I en konflikt mellom USA og Kina vil frontlinjene i hovedsak være i det vestlige Stillehavet, altså i Kinas nærområder. Det vil derfor være mer vitale interesser på spill for Kina enn for USA, selv om det for USA også er sterke interesser på spill. Dette gir Kina en eskaleringsfordel i en krisesituasjon dominert av «brinkmanship» siden Kina vil ha mer å tape på å gi etter enn USA. For at en eskalering, eller en trussel om eskalering, skal ha den tilsiktede effekt må den som iverksetter dette både ha evne og vilje til å gjennomføre og den som handlingene er myntet på må tro eller vite at vedkommende aktør har både evne og vilje. Det er i dette lyset vi må se så vel den kapabilitetsutvikling som har skjedd på kinesisk side og de handlinger og episoder som har oppstått de seneste årene. Kineserne tenker først og fremst avskrekking 11 med sin oppbygging, men forbereder seg også på det som måtte komme hvis avskrekkingen ikke virker altså militær konfrontasjon. 11 I vestlig begrepsverden defineres «avskrekking» (deterrence) som evnen til å få en aktør til å avstå fra visse handlinger, mens det tilsvarende kinesiske begrepet rommer både det vi mener med avskrekking, men også tvang (coercion), dvs at avskrekking på kinesisk rommer både det å få noen til å avstå fra en handling, men også det å få noen til å handle på en måte som den som avskrekker ønsker. 10

11 For å ta det første først: hvilke midler og handlemåter kan Kina komme til å disponere i en krisesituasjon preget av eskalering? Kina har bygd opp et svært eskaleringsrobust sett med midler og dermed også mulige handlemåter alt fra de tidligere nevnte sivile og paramilitære organisasjonene som Maritime Safety Administration (MSA), China Maritime Surveillance (CMS), Tollmyndigheter, fiskerioppsyn (FLEC), People's Armed Police (PAP) sine maritime grensestyrker og hele veien opp via tradisjonelle militære kapabiliteter og til det ultimate avskrekkingsvåpenet: atomvåpen. Alle disse kapabilitetene kan også benyttes i en militær konflikt så nær som atomvåpnene som egentlig har mislykkes i sin rolle hvis de må benyttes. I tillegg til disse tradisjonelle eller konvensjonelle virkemidlene har Kina utviklet, og fortsetter å utvikle, offensive kapabiliteter i cyberrommet og i det ytre rom (space). I 2007 demonstrerte Kina sin anti- satellitt kapabilitet ved å skyte ned en av sine egne satellitter i rommet. Det kom ikke bare som en overraskelse at de hadde denne evnen, men også det at de faktisk utførte denne testen. De fleste observasjonssatellitter og mange av kommunikasjonssatellittene i bane rundt jorda er plassert i det som kalles lav jordbane (Low Earth Orbit LEO), men det er også her mesteparten av romskrotet befinner seg. Dette skrotet utgjør en konstant trussel mot andre satellitter og all ny tilførsel av romskrot øker faren for kollisjon med aktive satellitter. Den kinesiske testen resulterte i en betydelig økning av romskrot i et allerede forsøplet område. Mange observatører mente det var uansvarlig av kineserne å utføre testen og at det måtte være et utslag av en manglende kinesisk forståelse av problemet. Mon det? Hva om kineserne nettopp var seg dette helt bevisst? Testen kunne være ikke bare en operasjonell test, men som et signal til USA og deres allierte om hva som kan skje dersom en konflikt får utvikle seg til å omfatte ødeleggelse av hverandres rombaserte kapasiteter. For hver ødelagt satellitt øker sannsynligheten for at andre satellitter skal bli truffet av skrot eksponentielt, slik at det ikke skal mer enn en håndfull ødelagte satellitter til før en får en kaskade- effekt som ødelegger nesten alt av satellitter og gjør hele LEO ubrukbar for satellitter i generasjoner 12. På samme måte kan en se Kinas satsing og aktiviteter på cyber- fronten. Stadige datainnbrudd og hacking av amerikanske datasystemer, statlige som private, kan ha en 12 Denne mekanismen kalles Kessler-syndromet 11

12 trippel funksjon. Først og fremst for spionasje, men også for å avdekke sårbarheter og mulige kritiske noder i den amerikanske infrastrukturen, sivil som militær, for bruk i en konflikt. Men det kan også tjene som et signal om kinesisk kapabilitet på området og dermed bidra til å styrke avskrekkingen. For de fleste virkemiddels del kan evne være vanskelig å demonstrere. Den beste metoden er å demonstrere evne i krig, noe USA har hatt anledning til nærmest kontinuerlig siden andre verdenskrig, men som for Kina sin del har vært nesten fraværende, særlig på den maritime siden. Cyberoperasjonenes særegenhet, særlig ved at det er vanskelig å spore aktiviteten tilbake til den ansvarlige, gjør disse egnet til alle de tre funksjonene nevnt over. Man kan drive offensive operasjoner mot en annen aktør på en måte som ville ha utløst militære reaksjoner hadde de vært utført i noen av de andre domenene. Kinas sannsynlige aktivitet mot USAs datasystemer kan ikke direkte spores tilbake til Kina, men det finnes mange indikasjoner på at de stammer fra Kina. Dermed kan Kina påberope seg «plausible deniability» samtidig som USA tror det er Kina som står bak. Kina har dermed demonstrert både evne og vilje til å benytte seg av dette virkemiddelet, som er noe USA må ta med i sin kalkyle i en krise med Kina. Skulle avskrekkingen fra begge sider ikke virke i en kritisk situasjon kan dette føre til direkte militær konfrontasjon i det vestlige Stillehavet. Det er selvsagt umulig å si noe sikkert om hvordan en slik krig vil utarte seg, men det kan spekuleres i mulige scenarier ved å ta utgangspunkt i USAs kapabiliteter, doktriner og mulige målsettinger og Kinas tilsvarende. I den grad en slik spekulasjon er gyldig, vil den kun være det for det nærmeste tiåret siden såvel den teknologiske som den økonomiske og diplomatiske situasjonen kan endre seg betydelig med tiden. På grunn av et mye mer gjennomsiktig system enn i Kina er det relativt enkelt å få oversikt over de viktigste amerikanske kapabiliteter, doktriner og konsepter for militære operasjoner. Siden en konflikt med Kina i all hovedsak vil bli utkjempet i det vestlige Stillehavet hva angår de fysiske domener, så vil vekten ligge på det maritime og luft- domenet. Cyber og rommet vil bli viktige domener for striden, men disse er i mindre grad geografisk begrenset. 12

13 Det amerikanske AirSea Battle konseptet (ASBC) gir en god pekepinn på hvordan de amerikanske militære selv ser for seg hvordan en slik krig kan komme til å bli ført. ASBC er en operasjonalisering av et overordnet konsept, Joint Operational Access Concept (JOAC) som ble publisert i januar Dette er konsepter og ikke planer, og som sådan vil de gi føringer til doktriner og materiellprogrammer. Operative planer derimot, blir lagt ifm hver enkelt konflikt, kampanje eller operasjon og disse kan i varierende grad bli påvirket av eksisterende konsepter og doktriner. I motsetning til hæren og flyvåpenet, så har ikke US Navy i dag noen doktrine, men det er produsert noen maritime strategier siden og marinen har vært sentral i utviklingen av nyere konsepter, som Network Centric Warfare. Det spekuleres i om ASBC kan være grunnlaget for en doktrine for US Navy. Sentralt til grunn for ASBC ligger at USA nå i større grad enn tidligere de siste 30 årene må være forberedt på å møte motstandere som er kapable til å utfordre USAs maritime dominans gjennom såkalte Anti Access og Area Denial (AA/AD) strategier. Disse motstanderne kan benytte seg av utradisjonelle metoder såvel som mer tradisjonelle. I litteraturen benyttes ofte begrepet «asymmetrisk» for å betegne f eks bruk av ubåter og miner mot en større overflatestyrke. Dette er feil bruk av begrepet. Det ingenting asymmetrisk ved å benytte ubåter, miner og missiler mot overflatefartøy det har vært gjort så lenge disse våpnene har eksistert og er nettopp disse våpnenes hensikt. For å bli betegnet som asymmetrisk må det skje noe som er relativt nytt, ukonvensjonelt og overraskende, som å plassere missilutskytingsramper i sivile containere ombord på sivile handelsskip, benytte raske, sivile motoryachter fylt med sprengstoff i selvmordsangrep eller svermer med tilsvarende bevæpnet med enkle missiler. Selv om det ikke lenger er så klart uttalt ifm utviklingen av ASBC, så er det i hovedsak Kina og Iran som utviklerne hadde i tankene da konseptet ble påbegynt rundt 2010 og det er primært Iran som har utviklet midler og metoder for asymmetrisk krigføring. Teknologiutviklingen har resultert i våpen, primært missiler, med lengre rekkevidde, større presisjon og til en lavere pris enn noen gang tidligere, og det er ikke lenger kun de rikeste og mest avanserte stater som kan operere disse. En fremtidig kamp om 13 F eks «The Maritime Strategy» fra 1986 og «A Cooperative Strategy for the 21 st Century» fra

14 sjøherredømme eller sjøkontroll 14 vil derfor først foregå som en missilutvekslingskrig der den som har lengst rekkevidde og størst presisjon på sine våpen vil oppnå en fordel. Her har faktisk USA forsømt seg over lengre tid. Kina og f eks Russland rår over et arsenal av sjømålsmissiler med betydelig lengre rekkevidde enn USAs standard sjømålsmissil, Harpoon. For å bøte på dette misforholdet er USA i ferd med å utvikle et nytt langtrekkende sjømålsmissil, Long Range Anti Ship Missile (LRASM) med over 500 NM rekkevidde. 15 For å kunne utnytte fordelen med lang rekkevidde er det helt essensielt med god etterretning og overvåkingskapasitet (ISR Intelligence, Surveillance, Reconnaissance). Derfor vil den innledende kampen stå om å få et informasjons- overtak på motstanderen et «Scouting Battle» som det blir kalt. Like viktig som å skaffe egen oversikt er det å nekte motstanderen denne oversikten, så et sentralt element i «The Scouting Battle» blir «The Blinding Campaign». Denne vil foregå i alle domener, fysiske som virtuelle, og det er her den tidligere omtalte trusselen mot rommet blir aktuell. Både Kina, og i særlig grad USA, har etablert et nettverk av overvåkingssatellitter i LEO (foto, radar, elektronisk overvåking) og dersom denne «Blinding Campaign» eskalerer til å omfatte angrep på disse vil resultatet fort bli at alle parter, også de som ikke er en del av konflikten, blir blind og døv i uoverskuelig fremtid. Amerikanske militære snakker om å bryte motstanderens «kill- chain» - en sekvens av prosesser som må fungere for at missilene skal treffe sine mål. 16 Først må målene finnes og identifiseres, deretter skal disse dataene, samt fyringsordre og annen viktig informasjon, kommuniseres fra kommandosentraler til utskytingsrampen, så skal missilet avfyres og fly mot målet, få oppdatert informasjon om målet underveis for så å finne målet med egne sensorer og til slutt unngå motstanderens forsøk på å skyte ned 14 Begrepene sjøherredømme, sjøkontroll og sjønektelse betegner forskjellige grader av ambisjon. Ved sjønektelse søker en å hindre motstandernes bruk av et begrenset sjøområde uten at man nødvendigvis har som mål å benytte det for egne operasjoner. Ved sjøkontroll ikke bare nekter en motstanderens bruk av et område begrenset i tid og rom, men man kan også utnytte dette området til egne operasjoner. Ved sjøherredømme har man fullstendig kontroll over området og motstanderen er ikke i stand til å utfordre denne kontrollen. Dette krever i praksis at motstanderens offensive militære kapabiliteter er ødelagt eller gjort ubrukelige. 15 DARPA Homepage: Ship_Missile_(LRASM).aspx 16 Adm. Greenert, J & Gen Welsh, M Breaking the Kill Chain. Foreign Policy, May 16,

15 eller narre missilet. Man bruker analogien med en bueskytter: det minst effektive er å ødelegge pilen, for selv om du lykkes, så kommer det snart en ny pil. Det mest effektive er å ta ut bueskytteren (missilrampen), men dette betyr som regel at man leverer kinetisk energi inn på motstanderens territorium med de problemer det fører med seg av politisk som av operasjonell art. Kan man derimot gjøre bueskytteren blind og døv slik at han verken ser målet eller hører ordrer/instruksjon, så har man oppnådd den ønskede effekt (i det minste for en viss tid i et visst område). Bryter man ett element i kjeden, så har man brutt hele kjeden. Av denne grunn satser både USA og Kina sterkt på elektronisk- og cyber- krigføring, men begge bygger også redundans og beskyttelse i sine informasjonssystemer gjennom en nettverkstilnærming. En kjede er brutt når man har fjernet ett element, men et nettverk blir bare i begrenset grad degradert dersom man fjerner en node eller to informasjon rutes bare via alternative noder. Ingen nettverk er imidlertid udødelige. Noen noder er viktigere enn andre og har man nok ressurser å sette inn kan nok av slike kritiske noder rammes til at den ønskede effekten oppstår. Enn så lenge har USA et klart overtak i en «Blinding Campaign». Først og fremst fordi de allerede har et robust ISR- system på plass med mange satellitter, ubemannede fly, bemannede fly (MPA og AWACS), samt bakkebaserte sensorer på alliert jord og «organiske» sensorer (dvs. sensorer på fartøyer). I tillegg har de operert disse systemene over tid og blitt kompetente både på bruken og på beskyttelse av disse. 17 Kina er i ferd med å utvikle og utplassere tilsvarende kapabiliteter, men har ennå en vei å gå før de kommer på USAs nivå. Kina plasserer stadig nye satellitter i LEO, men antallet er foreløpig beskjedent. Videre er de i ferd med å utvikle flere ubemannede systemer, men bare de færreste av disse er operative. Kina er særlig tynt oppsatt med bemannede maritime luftsystemer, som MPA og AWACS. De er riktignok i ferd med å innføre et nytt, kinesisk utviklet MPA (Y- 8), men det vil ta noen år før også disse blir en reell operativ evne. Kineserne baserer sin overvåkingsevne i dag i stor grad på landbasert «Over the Horizon Radar» (OTH radarsystemer). Fordelen med slike systemer er at de gir lang rekkevidde og tidlig deteksjon, men evnen til presis posisjonering av radarmålene er begrenset fordi radarstrålen benytter en såkalt «skywave» til å oppnå lang rekkevidde, og det atmosfæriske sjiktet som radarstrålen skal reflekteres fra er ikke konstant, men 17 Den tidligere omtalte LRASM vil bla få avanserte algortimer og sensorer slik at missilet kan finne målet på egen hånd uten å måtte kommuniserer med eksterne sensorer underveis. Det vil også få avanserte mot-tiltak for å unngå at motstanderen klarer å påvirke eller narre missilet. 15

16 varierer med atmosfæriske forhold. OTH alene vil sannsynligvis ikke kunne følge bevegelige mål godt nok til å gi målinformasjon til langtrekkende missiler. Videre disponerer begge sider avanserte elektroniske mottiltak og siden de kinesiske ISR- systemene er mindre avanserte og av færre antall enn de amerikanske, er det sannsynlig at den amerikanske «Blinding Campaign» vil være mer effektiv enn den kinesiske (enn så lenge). Siden alle eksisterende anti- skip kryssermissiler og evt anti- skip ballistiske missiler er avhengig av ekstern informasjon for overføring av måldata, for å utnytte sin lange rekkevidde, vil en vellykket «Blinding Campaign» redusere den effektive rekkevidden av våpnene til rekkevidden av organiske sensorer, dvs landbasert og fartøybasert radar (kan se max Nm avhengig av høyden over vannet) og ubåters organiske sensorer som har enda kortere rekkevidde enn overflateradar. Til slutt, skulle begge sider likevel lykkes med å blinde den andre, vil sannsynligvis USA være den som tåler dette best på grunn av bedre plattformer (plattformbaserte sensorer og våpen), bedre utdanning, trening og erfaring og bedre kommando- og kontroll- kultur («Oppdragsbasert ledelse» (Mission Command) mot en mer rigid og topptung hierarkisk kinesisk lederskapskultur). Det mangler ikke på kritiske røster til ASBC slik som det er beskrevet i åpne kilder. 18 En kritikk går på at konseptet har hatt stor negativ politisk effekt, særlig overfor Kina. Kina ser på konseptet som hovedsaklig rettet mot Kina, og en bekreftelse på USAs aggressive politikk i det vestlige Stillehavet og som en del av en innringing (containment) av Kina. Til dette kan man innvende at dette er et (militært) konsept for et «worst case» scenario og ikke en plan eller nødvendigvis ønsket amerikansk politikk. Dette hjelper imidlertid lite hvis Kina oppfatter det som noe helt annet. 19 En annen kritikk går på at konseptet foreskriver et alt- eller- ingenting scenario. For å sikre tilgang til de aktuelle havområdene må motstanderens AA/AD- kapabiliteter og ISR- kapabiliter slås ut tidlig i en konflikt. Dersom man ikke oppnår den ønskede effekt med ikke- kinetiske midler i en «Blinding Campaign», må så vel «bueskytterne» som kommunikasjon- og ISR- systemet tas ut med kinetiske midler. Dette innebærer såkalte «deep strikes» mot kinesisk 18 Det ble i 2011 etablert en ASBC gruppe på offiserer i Pentagon som jobber med å konkretisere konseptet. Dette arbeidet er gradert og status er ukjent pr våren Utgangspunktet for den åpne diskusjonen er først og fremst en rapport fra Center for Strategic and Budgetary Assessment (CSBA) fra 2010, diverse taler og presentasjoner fra ledende militære og sivile tjenestemenn og et stort antall artikler og rapporter fra tanke-tanker og institusjoner som fokuserer på forsvar og sikkerhetspolitikk. 19 Sannsynligvis er Kina seg dette bevisst, men benytter seg av muligheten til å styrke sin egen narrativ gjennom disse argumentene 16

17 militær infrastruktur langt inne på kinesisk territorium noe som vil bidra til å gi konflikten en helt annen karakter enn en begrenset konflikt om kontrollen over et havområde. I tillegg så favoriserer dette konseptet i stor grad den som slår til først og dermed bidrar det til å senke terskelen for en militær konfrontasjon i en krisesituasjon. Til slutt er konseptet blitt kritisert for at det forutsetter at eskaleringen kan kontrolleres og holdes på et konvensjonelt nivå uten at noen av partene tar i bruk atomvåpen. Hva som er de egentlige kinesiske målsettinger og strategi for sitt forhold til naboer, regionen og globalt kan være vanskelig å avdekke, men Kinesernes egne strategidokumenter samt tolkninger gjort av internasjonale tenketanker, forskere og statlige institusjoner som Pentagon kan gi oss noen pekepinner 20. I følge Kinas nylige utgitte Defence White Paper (2013) er de væpnede styrkenes primære oppgaver å sikre nasjonal suverenitet, sikkerhet og territoriell integritet, og å støtte opp om landets fredelige utvikling. PLAs egentlige hovedoppgave, å bidra til å sikre Kommunistpartiets regjeringsposisjon, er ikke nevnt i dette dokumentet, men står i Konstitusjonen. Det refereres til de»historiske oppgavene» (Historic Missions) i White Paperet flere plasser og den første av disse historiske oppgavene er nettopp å forsvare Kommunistpartiets ledende posisjon 21. PLA skal videre være i stand til å vinne lokale kriger under «informasjonsforhold» (under conditions of informationization) samtidig som de forholder seg til de 5 prinsippene om fredelig sameksistens, som nevnt over 22. Kina sier selv at de ikke har aggressive eller ekspansive hensikter og vil kun bruke vold når de blir angrepet men da vil de også kunne svare voldsomt. Problemet for enkelte nabostater er at Kinas harde linje når det gjelder konfliktene rundt de overlappende krav på sjøområdene i Øst- og Sør- Kinahavet ikke synes å korrespondere med den fredelige retorikken og med Kinas narrativ om fredelig utvikling og sameksistens. Den militære oppbyggingen som har foregått parallelt med den økonomiske veksten de siste tiår har ført til motstand fra nesten alle de andre regionale statene og dermed en mangel på støttepunkter.. Dette har fått Edward Luttwak til å diagnostisere Kina som 20 For eksempel US DoD Annual Report to Congress. «Military and Security Developments Involving the People s Republic of China 2013». 21 Heath, T «China's Defence White Paper: A New Conceptual Framework for Security». The Jamestown Foundation. China Brief Volume 13, Issue 9. %5D=381&cHash=66f0d0273ba3ed1c cea443a3 22 «The Diversified Employment of China's Armed Forces», Xinhua 16.april Pkt I, side 2. 17

18 strategisk autistisk 23. Et av kriteriene for en strategi er at den skal ha indre konsistens, dvs. at ikke oppnåelse av ett delmål hindrer oppnåelse av et annet, eller at ett virkemiddels handlinger undergraver muligheten til et annet virkemiddel i å nå sine mål. Luttwak ser eksempler på slik mangel på indre konsistens når Kinas militære opprustning blir møtt med frykt og skepsis fra nabolandene, noe som klart undergraver de diplomatiske fremstøt. Det kan umiddelbart virke logisk at et hierarkisk, autokratisk system som ett- partisystemet i Kina, skulle være bedre i stand til å utvikle og gjennomføre langsiktige strategier enn f eks flatere demokratiske systemer. Imidlertid sliter Kina med et stort og tungrodd byråkratisk system der det kan synes som vanskelig å kontrollere alle elementene på alle nivåer. Et eksempel på dette kan være den nylige reorganiseringen av de sivile maritime byråene. Kina har fem forskjellige etater som utøver maritim overvåking og suverenitetshevdelse, og det har helt klart vært intern rivalisering om status og ressurser mellom disse noe som har ført til at de ved enkelte anledninger kan ha gått ut over sitt mandat og potensielt bidratt til å eskalere situasjoner der den politiske ledelse ikke har ønsket dette - for»å vise seg frem». Beslutningen om å legge fire av disse organisasjonene inn under State Oceanic Administration (SOA) og etablere en State Oceanic Commision (SOC) til å overse og instruere SOA, er sannsynligvis utløst av denne manglende koordineringen mellom strategiens virkemidler. Luttwak utfordrer det gjengse syn om at Kina er kroneksemplet på strategisk kultur og langsiktig tenking ved å påstå at gjennom sine studier av Kina og Kinas historie er det som slår ham ikke strategi og strategisk tenking, men det motsatte - en mangel på strategisk tenking 24. Slik som konspirasjonsteoretikerne har en tendens til i ettertid å betrakte hendelser i fortiden og så trekke kausale sammenhenger mellom disse der ingen slik finnes slik har vi en tendens til å se Kinas handlinger som elementer av en avansert strategi der kanskje en slik ikke finnes, men som snarere er en serie mer eller mindre sammenhengende taktiske hendelser. 23 Lutwak, E. (2013). 24 Ibid 18

19 På grunn av at Kina er et lukket og mindre gjennomsiktig system er det vanskelig å fastslå om Kina har en overordnet strategi (Grand Strategy) og hva i så fall de viktigste elementene i en slik kan være. Følgelig er det vanskelig å tolke hva som er kinesisk maritim strategi og doktrine hvis de i det hele tatt har dette. Det er lettere å holde oversikt over de fysiske strukturelementene de utvikler (fartøyer, ubåter, fly, UAV etc) og sammen med lesing av den åpne kinesiske diskursen kan man tolke og spekulere seg frem til mulige kinesiske målsettinger og operative konsepter. US Naval War College (NWC) er blant flere institusjoner som har høy kompetanse på den kinesiske maritime utvikling og som følger denne diskursen. NWC mener at PLAN er særlig inspirert av den amerikanske sjømaktsteoretikeren Alfred T. Mahan. Mahan mente at en marines viktigste rolle er å sikre handelslinjene over havene for slik å sikre økonomisk vekst og dominans. Økonomisk vekst betyr mer ressurser til marinen som igjen kan sikre mer økonomisk vekst osv. For å sikre kontroll over sjøområder kreves en stor flåte av overflatefartøy (på Mahans tid betydde dette slagskip) og den foretrukne operasjonsmåte skulle være å kraftsamle denne flåten i tid og rom for å utslette motstanderens flåte. Det er lite i Kinas byggeprogrammer som foreløpig understøtter en slik strategi i det minste på kort eller mellomlang sikt. Men gitt Kinas avhengighet av åpne handelslinjer over sjøen for fortsatt vekst i sin økonomi, så kan en målsetting om sjøkontroll som strekker seg ut til second island chain og som også omfatter stredene i Sør- Kina- havet (Malakka og Lombok), være logisk og muligens noe den kinesiske ledelsen kan ha som langsiktig målsetting, selv om en slik ambisjon foreløpig virker svært krevende og dyr. Det mest sannsynlige er at Kina har en plan om stegvis utvikling av sine maritime militære kapabiliteter og dermed også en strategi som er tilpasset dette, dvs. at ambisjon og målsetting til enhver tid er tilpasset de kapabiliteter som eksisterer, og etterhvert som disse kapabiliteten øker, så øker også ambisjonene. Dette betegner kineserne selv som «offshore active defense», og konseptet «active defense» er hentet fra Maos teori om revolusjonær krig. Selv om planen om «offshore 19

20 active defense» i sin tid ble utformet av Admiral Liu Huaqing, «Kinas Mahan» 25, så er nok kinesisk maritim strategi og operasjonskonsepter ikke ensidig påvirket av kun en teoretiker, men av flere (som Mahan, Corbet, Mao osv) 26. Mest sannsynlig forbeholder kinesiske maritime strateger seg retten til å hente inspirasjon der det passer best og gitt Kommunistpartiets fortid har nok Maos tanker fortsatt gyldighet her. I grunnen for det opprinnelige konseptet «offshore active defense» ligger det en strategisk defensiv holdning, dvs at målet er å forsvare kinesisk territoriell integritet mot trusler som føres frem over sjøen. Men innenfor en strategisk defensiv kan, og skal, man kunne agere offensivt på operasjonelt og taktisk nivå. I dag er også sjøterritoriell integritet og kinesiske interesser omfattet av hva som skal forsvares med «offshore active defense». Sjøterritoriell integritet omfatter også kinesiske krav på sjøområder som er omstridt og som også gjøres krav på av andre stater, og kinesiske interesser omfatter i denne sammenheng særlig kinesisk økonomi og handelsruter over sjøen. En gradvis ambisjonsøking innenfor en «active offshore defense» strategi kan se noe slikt ut: 1. Forsvar av landterritoriet mot angrep ført over sjøen. Denne ambisjon er forlengst nådd og utgjøres primært av ubåter, små og raske «stealth» missilbåter (Type 022/Houbei klasse), miner, landbaserte anti- skip missiler og angrepsfly med anti- skip kapasitet alt dekket av et lokalt luftherredømme av avanserte bakke- til- luft missiler (S- 300 og etterhvert også S- 400) og luftforsvarsjagerfly støttet av både bakkebasert og luftbåren kontroll- og varslingssystem. 2. Som (1) pluss en sjønektelsesambisjon ut til «first island chain» 27. Sjønektelse (AD/AA) i dette området vil kunne utgjøres av flere våpensystemer. Landbaserte anti- skip missiler innenfor deres rekkevidde, luftbaserte anti- skip missiler innenfor rekkevidde som bestemmes av 25 Yoshihara, T & Holmes, J.R «Red Star over the Pacific». Naval Institute Press. Annapolis, MD. s Ibid 27 «First island chain» inkluderer her «the nine dot line» i Sør-Kina-havet, selv om de ytterste punkter på denne befinner seg betydelig lengre unna Kinas territorium enn f eks Ryuky-øykjeden og dermed utgjør en betydelig større utfordring for PLAN å operere der uten lokale støttepunkter. 20

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Kapt Trond Sakshaug Planoffiser HV-01 Orienteringen er UGRADERT Innhold Begreper og perspektiv Generelle hovedinntrykk fra prosessen Trussel Trussel Hva

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS)

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Utrede spørsmål av langsiktig økonomisk, sikkerhetsmessig og annen strategisk betydning for Norge, med vekt på utvikling av forslag til konkrete strategier Ikke

Detaljer

IFS og Skolesenterets akademisering

IFS og Skolesenterets akademisering IFS og Skolesenterets akademisering Status og veien videre Rolf Tamnes Direktør r IFS OMS 25. februar 2008 Disposisjon Akademisering IFS Samspillet IFS - FSS Forsvarets skolesenter Sjef FSS Stab Forsvarets

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP

Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP Lars Sørgard Seminar i Konkurransetilsynet 27. mai 20 Sjokk i Konkurransetilsynet 27.05.20 . Kort om sjokket Dagens tema Hva menes med et sjokk? Hvorfor er det relevant?

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Freds- og konfliktteori Deltakerne jobber sammen i par eller i grupper på 3. (Små grupper er bra for å få i gang diskusjon, men hvis det er mange deltakere bør gruppene likevel gjøres større

Detaljer

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI Norsk Sjømakt 2030 Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger Jan Erik Torp Fungerende stabssjef FFI Målsetting: Belyse grunnlaget for Norges fremtidige sjømilitære behov Nytten og bruken av fremtidsanalyser

Detaljer

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT SAMMENLIGNINGS- RAPPORT P R O F I L T I L H A N D L I N G. Til Bergum som samarbeider med Ferkingstad 22.08.2013 Denne rapporten er opprettet av: Your Company 123 Main Street Smithville, MN 54321 612-123-9876

Detaljer

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Norsk olje&gass Arbeidsseminar 2 - HMS-utfordringer i nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Ugreit med Euroland Den kinesiske fdffdsfsf ff drømmen

Ugreit med Euroland Den kinesiske fdffdsfsf ff drømmen Ugreit med Euroland Den kinesiske fdffdsfsf ff drømmen Månedsbrev 12/2014 Konturene av et mer selvbevisst Kina med globale ambisjoner blir stadig klarere. Midtens Rike rister verden. A r n e J o n I s

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Frisk Asker Oldboys' spillemodell

Frisk Asker Oldboys' spillemodell Frisk Asker Oldboys' spillemodell Versjon: august 2015 Bakgrunn Jo eldre vi blir, jo viktigere blir samspillet. Derfor har FAO utviklet en spillemodell, og når vi er kjent med denne, kan vi lettere forstå

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

NSM NorCERT og IKT risikobildet

NSM NorCERT og IKT risikobildet NSM NorCERT og IKT risikobildet NorCERT, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Nasjonal sikkerhetsmyndighet Sikre samfunnsverdier 1 Agenda! Om NSM og NorCERT! Om samarbeidet mellom EOS-tjenestene! Om IKT-truslene!

Detaljer

Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen

Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen 2 Jagerfly 2 Panservernkanon 1 Ubåt 1 Forsterkninger 5 symboler Bataljoner Hvert land starter med et bestemt antall bataljoner på brettet i de landområdene som

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S Norwegian Ministry of Defence F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S OMS 1. oktober 2012 Morten Klever Brigader, NK F-35 Programmet Agenda Hvorfor F-35? Utviklingen i det norske F-35

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Den digitale jernbanen

Den digitale jernbanen Den digitale jernbanen Jernbaneverket Oslo 26.januar 2016, Sverre Kjenne, Direktør Signal og Tele Hensikten er å gi en introduksjon av den digitale revolusjonen i norsk jernbane Jeg kommer til å si at

Detaljer

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP TRENINGSMILJØ FOKUS Resultat - Prestasjon Fokus på å vinne Et miljø, hvor å vinne betyr å slå de andre Spillerne blir sammenlignet med

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret 28.11.2011 Slide: 1 Innhold Dagens regelverk Framtidig regelverk: Direktiv 2009/81/EF (Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser) Bakgrunn Formål

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

BYLAN 2012 Starcraft II Regelsett

BYLAN 2012 Starcraft II Regelsett BYLAN 2012 Starcraft II Regelsett Informasjon Turneringens format Turneringen vil inneholde maks av 256 spillere Turneringen deles inn i to deler. Den første delen er ett gruppespill og den andre delen

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Lederskap og Enneagrammet

Lederskap og Enneagrammet Lederskap og Enneagrammet En leders jobb er å Type 1..sette klare mål og inspirere andre til å nå dem 2..vurdere styrken og svakheten til teammedlemmer og motivere og fasilitere mennesker mot å oppnå organisasjonens

Detaljer

Laget. Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2.

Laget. Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2. Laget Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2. år. På fritiden liker han å utfordre seg selv ved blant annet dronebygging og prosjekter som sprenger egne grenser. Eksempel

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

RISIKOVURDERING. Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

RISIKOVURDERING. Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET RISIKOVURDERING Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM SLIDE 2 INNHOLD Risikovurdering og sikkerhetsstyring Verdivurdering Trusselvurdering Valg av scenarier Sårbarhetsvurdering Sammenstilling

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg Cyberforsvaret - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace Gunnar Salberg Oberstløytnant Sjef Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) Cyberforsvaret,

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

VERDIVURDERING OBJEKTSIKKERHET

VERDIVURDERING OBJEKTSIKKERHET VERDIVURDERING OBJEKTSIKKERHET Sikkerhetsmåneden, oktober 2014 Bjørn Egeland Seniorrådgiver Seksjon for objektsikkerhet SLIDE 1 Γνώθι Σεαυτόν «Kjenn deg selv» Overlegen krigføring er å vinne uten strid

Detaljer

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Bygg et veikart for å løfte din salgsorganisasjon til et nytt nivå Finn ut hvordan du blir morgendagens vinner innen salg og salgsledelse

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Romsikkerhet - angår det Norge?

Romsikkerhet - angår det Norge? Romsikkerhet - angår det Norge? NSMs sikkerhetskonferanse 2014 Steinar Thomsen Seksjonssjef satelli2navigasjon steinar.thomsen@spacecentre.no Agenda! Hva er romsikkerhet?! Nasjonal ny2everdi av rom! Metodisk

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Rigg tilpassing polare strøk. Norsk olje og gass 4 november 2014, Stavanger

Rigg tilpassing polare strøk. Norsk olje og gass 4 november 2014, Stavanger Rigg tilpassing polare strøk Norsk olje og gass 4 november 2014, Stavanger Jørgen Jorde VP MODU, SURF & Renewables jjo@inocean.no Innhold Bakgrunn Utfordringer Operasjoner i is Vinterisering Ill: Panda.org

Detaljer

ÅPENHET vs. SIKKERHET

ÅPENHET vs. SIKKERHET ÅPENHET vs. SIKKERHET Når den tause taler Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Forsvarets høgskole/forsvarets stabsskole E-TJENESTENS UGRADERTE PRODUKTER Fokusrapportene 2011, 2012, 2013 Etterretningsdoktrinen

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien 3 Global nedrustning Hva gjør du når din fiende er væpnet til tennene? Ruster opp, selvsagt! Dette kapitlet introduserer noen sentrale begreper og tenkemåter i forbindelse med opp- og nedrustning. Nøkkelen

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index.

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index. 226 Velkommen til Internett på midten av 1990-tallet, hadde det gått mindre enn fem år siden den kalde krigens slutt. Konfrontasjonen mellom de to politiske og militære blokkene hadde preget livet til

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Starcraft II Regelsett

Starcraft II Regelsett Starcraft II Regelsett Informasjon Turneringens format Turneringen vil inneholde 48 spillere Turneringen deles inn i tre deler. Den første delen er ett gruppespill med 16 grupper som har tre spillere hver.

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET U.off - offl 14 FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET 11. mars 2013 Line Bøe (Søndre Land), Kari-Anne Røste (Vestre Toten), Arne Raddum (Østre Toten), Kari Bjørkeli (Nordre

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00452-2 Thomas Wrigglesworth 008;O;KFM 5.4.2013 Høringssvar

Detaljer

Innhold. Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier. Regler for bedømming av laikarasene på villsvin

Innhold. Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier. Regler for bedømming av laikarasene på villsvin Innhold Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier Side 3. Side 8. Side 13. Side 18. Side 23. Side 28. Side 33. Side 38. Side 44. Regler for bedømming av laikarasene på mår Regler for bedømming

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org Turnaround www. bedriftsradgivning.org Noen omstillinger krever tilførsel av kapital andre er nødvendig for å sikre at kapital ikke går tapt. Lønnsomhet Planlegge for alternative scenarier i en krisesituasjon

Detaljer

TRUSLER, TRENDER OG FAKTISKE HENDELSER

TRUSLER, TRENDER OG FAKTISKE HENDELSER TRUSLER, TRENDER OG FAKTISKE HENDELSER Sikkerhet & Sårbarhet 05.05.2015, Marie Moe (NSM/SINTEF) SLIDE 1 AGENDA Trusler og trender: Hva ser vi? Faktiske hendelser: Hva skjer? Hendelseshåndtering: Hva kan

Detaljer

REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007

REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007 REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007 Hensikt: Retningslinjene er ment å underbygge og forklare regelendringer og retningslinjer før en ny sesong. Alle regelendringer og fortolkninger

Detaljer

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina?

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? Sparebanken Hedmarks lederkonferanse Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? 1. Finanskrisen er over oss 2. Noen gode nyheter 3. Kina siden1978 4. En dag med China Daily 5. Hva skjer

Detaljer