Rt ( ) - UTV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rt-2000-1739 (435-2000) - UTV-2000-1537"

Transkript

1 Page 1 of 10 Rt ( ) - UTV INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: PUBLISERT: Rt ( ) - UTV STIKKORD: Skatterett. Beskatning av aksjegevinst som fordel vunnet ved arbeid. SAMMENDRAG: Partnerne i et finansselskap hadde på spesielle vilkår fått anledning til å kjøpe samlet 37,5% av aksjene i selskapet. Aksjene ble innløst med en fortjeneste som ble inntektsbeskattet som fordel vunnet ved arbeid, jfr. skatteloven av første ledd, jfr. fjortende ledd. Uttalelser om hvorvidt avtalene som var inngått måtte sees som opsjonsavtaler som ga fordeler vunnet ved arbeid eller om de var avtaler som knyttet selve aksjene til ansettelsesforholdet. SAKSGANG: Oslo byrett Nr A/18 - Borgarting lagmannsrett LB A/01 - Høyesterett HR B, nr. 373/1999. PARTER: 1. Arne Mo (Advokat Ernst Ravnaas - til prøve) mot Staten v/ Oslo likningskontor (Advokat Per Sandvik). 2. Staten v/ Oslo likningskontor mot Arne Mo. FORFATTER: Oftedal Broch, Matningsdal, Frisak, Rieber-Mohn, Dolva. Dommer Oftedal Broch: Saken gjelder spørsmålet om fordeler knyttet til arbeidstakers erverv og senere salg av aksjer i arbeidsgivers selskap kan beskattes som fordel vunnet ved arbeid. Arne Mo var ansatt i Pre Finans AS - tidligere Capax AS -, et megler- og forvaltningsforetak opprettet av Realkreditt og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) i Jeg omtaler i det følgende selskapet som Pre Finans allerede fra stiftelsen. Ved opprettelsen ble det besluttet at de ansatte i Pre Finans - partnerne Side skulle gis mulighet til å bli aksjonærer. Det ble 23. april 1987 inngått en aksjonæravtale som omhandlet de ansattes aksjeerverv. Avtalen forutsatte at 37,5 prosent av aksjekapitalen skulle reserveres partnerne. Av særlig betydning for denne sak er avtalens punkt 3 om finansiering av de ansattes aksjekjøp, punkt 4 om rentebelastning og salgsbegrensninger og punkt 5 om vederlag ved salg av aksjene til hovedaksjonærene. Avtalen er denne sakens sentrale dokument, og jeg gjengir punkt 1-5: «AKSJONÆRAVTALE mellom Realkreditt og Kommunal Landspensjonskasse inklusive enkeltpersoner i ledelsen av nevnte foretak, (her kalt Hovedaksjonærene) og aksjonærer i Capax A/S som er ansatt i Capax-selskapene (her kalt Partnere) 1. Aksjekapitalen i Capax A/S er kr ,- bestående av aksjer à kr 1.000,- - pålydende. Det er to aksjeklasser - A og B - hvor aksjeklasse A har aksjer og aksjeklasse B har aksjer. En aksje i aksjeklasse A vil ha 1 stemme. En aksje i aksjeklasse B vil ha 0,833 stemme.

2 Page 2 of Partnerne vil eie aksjene i aksjeklasse B. De aksjene i aksjeklasse B som ved stiftelsen ikke er fordelt vil, i en interimsperiode inntil aksjene i aksjeklasse B er fordelt, innehas av Realkreditt eller den Realkreditt utpeker. Partnerne i selskapet har full instruksjonsrett med hensyn til stemmegivning over de aksjer i aksjeklasse B som innehas av Realkreditt eller den Realkreditt har utpekt. Realkreditt forplikter seg til å sørge for at «ledige aksjer» *) i aksjeklasse B blir overdratt til nye eller eksisterende partnere i henhold til vedtak i Capax A/S' styre. Styret vedtar opptak av nye partnere og økning av eksisterende partneres andel etter at partnermøtet har hatt anledning til å uttale seg. Alle aksjeoverdragelser av B-aksjer skal skje etter reglene i pkt. 5 nedenfor. 3. Partnernes aksjekjøp finansieres ved lån i Realkreditt. Renten på lånet skal være 10% p.a. Forskjellen mellom Realkreditts gjennomsnittlige fundingkost på obligasjonslån med 5 års rentebinding og 10%, belastes Capax A/S og Realkreditt som følger: De 5 første år, regnet fra stiftelsesdato skal Realkreditt og Capax A/S dekke 50% hver av rentedifferansen. Deretter skal eventuell rentedifferanse dekkes av Capax A/S. 4. Partnerne skal ha rett til å få øket lånebeløpet med inntil 10% hvert år. Lånebeløpet vil til enhver tid kun være sikret med pant i aksjene. Når en partner slutter i Capax-selskapene, må aksjene selges til hovedaksjonærene etter reglene i pkt. 5 nedenfor. Dersom en partner ønsker å selge alle eller en del av sine aksjer i løpet av sin ansettelsesperiode, har hovedaksjonærene plikt til å kjøpe aksjene etter reglene i pkt. 5. Lån til finansiering av aksjene reduseres i så fall forholdsmessig i forhold til de aksjer som selges. Partnere som har solgt Side 1741 aksjer i sin ansettelsestid har ikke anledning til å øke sin aksjeandel igjen etter de regler som fremgår av denne avtale. 5. Hovedaksjonærene har plikt og rett til å kjøpe de ansattes aksjer etter følgende betingelser. År 0 (1987) Aksjene leveres tilbake, gjeld slettes, jf. siste setn. i dette pkt. 1 (1988) Aksjene leveres tilbake, gjeld slettes, jf. siste setn. i dette pkt. 2 (1989) Aksjene leveres tilbake, gjeld slettes, jf. siste setn. i dette pkt. 3 (1990) Aksjene kan selges til hovedaksjonærene for 1,25 x substans 4 (1991) Aksjene kan selges til hovedaksjonærene for 1,50 x substans 5 (1992) Aksjene kan selges til hovedaksjonærene for 1,75 x substans. 6 (1993 og Aksjene kan selges til hovedaksjonærene for 1,75 x substans. senere) Partnerne kan ikke selge mer enn 16% av aksjene i Capax A/S i løpet av 12 måneder etter reglene i dette punkt. Aksjesalg i løpet av en 12 måneders periode utover 16% av aksjekapitalen betales med substansverdi. Den reduksjon av aksjenes omsetningsverdi som følger av foranstående setning skal fordeles med et likt beløp på de aksjer som er solgt i 12 måneders perioden.

3 Page 3 of 10 Dersom partnere etter , som til sammen eier mer enn 10% av aksjekapitalen, i løpet av 12 måneder tar ansettelse i samme selskap eller konsern, fastsettes aksjeprisen til substansverdi. Substansverdi defineres etter Norske Finansanalytikeres Forenings normer. Partnerne vil alltid kunne slette sin gjeld i forbindelse med aksjefinansieringen ved å overlevere aksjene til hovedaksjonærene. Inkludert i begrepet gjeld i denne sammenheng er betalte renter med tillegg av rentes renter i perioden.» * Ledige aksjer er lik differansen mellom 37,5% av aksjene og de aksjer som er tildelt partnerne. Jeg innskyter at administrerende direktør i Pre Finans, Ove Fløtaker, kort tid etter inngåelse av denne avtalen reiste spørsmål om finansieringsordningen kunne utløse et skattekrav mot partnerne. Fløtaker noterte følgende på et eksemplar av avtalen: «Skogø Dette går ikke. RK kan ikke ta risikoen for aksjene.» Dette ble tilsendt Geir-Ove Skogø, som var administrerende direktør i Realkreditt (RK). Fløtaker noterte videre: «Selv om dette forslaget er underskrevet må det med lånet endres. Partnerne må godta det, ellers kan det bli skatteproblemer.... risikoen for lånet må de bære.» På et møte 1. juni 1987 vedtok alle partnerne å gi avkall på retten til å få slettet gjelden mot å innlevere sine aksjer. Det ble imidlertid ikke gjort endringer verken i avtalen eller i utstedte gjeldsbrev eller for øvrig opprettet noe dokument i tilknytning til vedtaket 1. juni. Det er et omtvistet spørsmål, som jeg kommer tilbake til, om avtalen ble endret, eller om det bare forelå en konstatert enighet mellom partnerne om at avtalen skulle endres. Side 1742 Etableringen av Pre Finans var vellykket, og selskapet opparbeidet betydelige overskudd. Det lå således an til at avtalens bestemmelser om tilbakesalg i årene ville gi de ansatte en god fortjeneste på sine aksjer. I 1989 ønsket Realkreditt, som var største aksjonær, å overta de ansattes aksjer. Målet var å oppnå 90 prosent aksjemajoritet, for derved å kunne få konsernbidrag fra Pre Finans. Dette nødvendiggjorde en reforhandling av aksjonæravtalen for 1987, for å oppnå at partnerne ble forpliktet til å selge sine aksjer, og at salget ville skje tidligere enn opplegget etter 1987-avtalen. Forhandlingene førte til at det 15. desember 1989 ble inngått en avtale mellom Realkreditt og partnerne i Pre Finans. Avtalen fastsatte at de ansatte kunne kreve at Realkreditt kjøpte deres aksjer til enhver tid etter avtalens inngåelse og frem til 31. desember 1990 med oppgjør innen 14 dager. Realkreditt hadde på sin side rett til å kjøpe alle de ansattes aksjer pr. 31. desember Om kjøpesummen uttaler avtalens punkt 4 følgende: «Fastsettelse av kjøpesum Kjøpesummen skal fastsettes som angitt i bilag 1 til nærværende avtale. Hvis kjøpet finner sted i første halvår av 1990 skal beregningene gjennomføres med null som resultatestimater for Hvis kjøpet finner sted i perioden til skal beregningene gjennomføres med revidert halvårsresultat for 1990 som resultat for 1990 og null som resultatestimater for 1991 og Hvis kjøpet finner sted i perioden til skal beregningene gjennomføres med resultatestimater som nevnt i punkt 4 annet ledd og bilag 1.»

4 Page 4 of 10 Henvisningen i siste punkt medførte at ved kjøp i desember 1990, skulle det ved beregningen tillegges et nærmere definert «resultatestimat» også for årene 1991 og Bilag 1 angir utgangspunktet for beregningen av prisen: «Verdien av aksjene vil i modellen være en beregnet forventet substans pr tillagt goodwill på 0,75 av substans, neddiskontert til » Effekten av dette var at med forventninger om et godt resultat for 1990, ville salg i desember 1990 gi en meget høyere innløsingssum enn salg i perioden , som igjen ville være bedre enn salg første halvår Arne Mo hadde ved stiftelsen av Pre Finans tegnet seg for aksjer hver pålydende kr 1.000, og kjøpte i desember 1987 ytterligere 400 aksjer. Han benyttet seg i begge tilfellene av lånefinansiering i Realkreditt, og forhøyet også lånesummen med den årlige rentebelastningen. Pr. 31. desember 1990 utløste Realkreditt hans aksjer med kr pr aksje. Dette innebar en samlet kjøpesum på kr , som ga en kursgevinst på kr Fortjenesten ble ikke oppgitt til beskatning, idet Mo anså at salget ble regulert av den dagjeldende lov av 10. desember 1971 nr. 99 om gevinstbeskatning ved avhendelse av aksjer. Etter lovens 2 var fortjeneste på aksjer eiet i over tre år skattefri. Oslo likningskontor fikk kjennskap til aksjesalgene fra partnerne i Pre Finans ved en artikkel i Dagens Næringsliv 22. juni Likningskontoret Side 1743 varslet i brev 20. februar 1995 Mo om at hans likning for 1990 ble vurdert endret ved skattlegging av aksjegevinsten etter skatteloven 42 første ledd som fordel vunnet ved arbeid. Oslo likningsnemnd fattet 11. desember 1996 slikt vedtak: «Pensjonsgivende inntekt økes med for inntektsåret 1990.» Arne Mo tok ut stevning mot staten. Oslo byrett avsa 3. desember 1998 dom med slik domsslutning: «1. Staten v/ Oslo ligningskontor frifinnes. 2. Arne Mo betaler saksomkostninger til staten v/ Oslo ligningskontor med kr ,- kronerførtiåttetusenfemhundre-.» Det bemerkes at kronebeløpet er bokstavert feilaktig i dommens punkt 2. Arne Mo anket til Borgarting lagmannsrett som 9. september 1999 avsa dom med slik domsslutning: «1. Oslo likningsnemnds vedtak av oppheves. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for byrett eller lagmannsrett.» Lagmannsretten fant at 1987-avtalen skjermet Mo mot all risiko for tap på aksjen, idet gjeldsslettingsklausulen gjaldt helt inntil 1989-avtalen ble inngått. Men også etter 1989-avtalen var risiko for tap av teoretisk karakter, som det måtte ses bort fra i skattemessig sammenheng. Konsekvensen av dette var at Mos fordel av avtalene måtte anses vunnet ved arbeid. Lagmannsretten så denne fordelen som en form for salgsopsjon. Verdien av opsjonen da 1987-avtalen ble inngått, var så vanskelig å fastslå, at Mo ikke hadde krav på at slik beregning ble foretatt. Konsekvensen ble at verdien måtte fastsettes ved tidspunktet for avtalens bortfall i For 1989-avtalen, med sin

5 Page 5 of 10 kortere virketid, mente lagmannsretten at verdsettelse ved avtalens inngåelse var mulig, og det stemte da best med skatteloven 41 sjuende ledd at fordelen skulle blitt tatt til beskatning i På denne bakgrunn ble likningsnemndas vedtak opphevet. Begge parter har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Det er til bruk for Høyesterett fremlagt skriftlige erklæringer fra parter og vitner. Videre er det fremlagt enkelte nye dokumenter, men saken står i det vesentlige i samme faktiske stilling som for lagmannsretten. Tilsvarende saker for de andre partnerne i Pre Finans er stilt i bero i påvente av avgjørelsen i denne saken. Arne Mo har sammenfatningsvis anført: I forhold til 1987-avtalen hevdes for Høyesterett prinsipalt at denne avtalen må ses som en salgsopsjon. Virkningen av den såkalte gjeldsslettingsbestemmelsen var at aksjene når som helst kunne leveres - det vil si selges - til Realkreditt for det beløp gjelden inkludert renter på salgstidspunktet utgjorde. Det bestrides ikke at dette representerte en fordel for Mo, og at fordelen måtte anses oppnådd i kraft av hans arbeid. Den økonomiske verdien av denne salgsopsjonen kan beregnes. Verdien vil variere med hvor mange år den anses aktuell - etter 1987-avtalen er Side 1744 den i og for seg ubegrenset. Den ankende part har beregnet verdien etter den såkalte Black & Scholes modellen ut fra 10 års varighet, og har da kommet til en verdi på rundt kroner. Etter den ankende parts syn skulle denne fordelen ha kommet til beskatning i Dette følger direkte av skatteloven 41 sjuende ledd. Opsjonen var en ubetinget rett for Mo allerede fra avtalen ble inngått. Det kan således ikke være tvilsomt at den tilfløt Mo det året. Dette er nå mer enn 10 år siden, og forholdet er således foreldet, jf. ligningsloven 9-6 nr avtalen kan ikke danne grunnlag for beskatning i senere år, fordi gjeldsslettingsklausulen på grunn av den positive utvikling i selskapet ikke ble aktuell. Avtalen fra 1987 bortfalt ved inngåelsen av 1989-avtalen. Subsidiært hevdes at bestemmelsen om gjeldssletting i aksjonæravtalen ble strøket kort tid etter at avtalen var inngått. Dette har for de tidligere retter vært den prinsipale anførsel. Grunnen var nettopp usikkerheten om at bestemmelsen kunne utløse en fordelsbeskatning, jf. administrerende direktør Fløtakers påtegning på avtalen. Partnerne vedtok derfor å slette den. Kreditor etter låneavtalen, Realkreditt, var orientert om dette og innforstått med de endringer partnerne hadde akseptert. Det er nok slik at visse spørsmål var ubesvart da gjeldsslettingsklausulen bortfalt, eksempelvis til hvilken pris aksjene da skulle tilbakeselges de tre første år. Men i mangel av avtale måtte prisen fastsettes etter reglene i kjøpsloven, jf. loven av og av I forhold til 1989-avtalen hevdes at denne ikke innebærer fordeler som kan anses vunnet ved arbeid avtalen inneholdt ingen gjeldsslettingsklausul, og fra inngåelsen av den avtalen hadde Mo en reell risiko for sin investering. Det kunne i tilfelle bli spørsmål om å beskatte opsjonen da den ble innløst, jf. skatteloven 42 fjortende ledd, nå skatteloven av (3) b. Bestemmelsen fastslår at en salgsopsjon beskattes på innløsningstidspunktet for den fordelen som utgjøres av differansen mellom innløsningspris og omsetningsverdi. Men staten har ikke for noen instans hevdet at oppgjøret etter 1989-avtalen innebar en overkurs i forhold til markedsverdien. Statens standpunkt medfører derfor at fordelen må settes til null. Arne Mo har nedlagt slik påstand: «1. Gevinst ved Arne Mos salg av aksjer i Pre Finans AS skal ikke komme til beskatning i noe år. 2. Arne Mo tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett med tillegg av lovens rente fra oppfyllelsesfristens utløp.» Staten v/ Oslo likningskontor hevder prinsipalt at avtaleverket rundt de aksjene Mo ervervet som ansatt i Pre Finans, må ses i sammenheng. Dette leder til at aksjegevinsten er rett skatteobjekt, ikke den fordel som fulgte av avtalene isolert sett avtalen medførte at Mo ikke hadde noen økonomisk risiko for fall i aksjens verdi i hele den tid han satt med aksjene. Han trengte heller ikke selv å skaffe kapital for å gjennomføre kjøpet avtalen stipulerte videre den fortjenesten han

6 Page 6 of 10 etter hvert ville få på aksjene om selskapet gikk med overskudd avtalen, som avløste avtalen fra 1987, bygget på prinsippene for fortjeneste fra den første avtalen, men den økende fortjenesten som var tenkt for perioden , ble nå sammentrengt i det ene året Beregningen av hva Side 1745 de ansattes aksjer skulle være verd, reflekterte ikke aksjenes markedsverdi, men bygget på fremskrivninger og store uttellinger for beregnede goodwill-beløp for Mos økonomiske forhold til aksjene var således i sin helhet styrt av hans posisjon som ansatt. Den fortjeneste Mo fikk på aksjene må da anses som fordel vunnet ved arbeid, og skal beskattes etter skatteloven 42 første ledd. Fortjenesten ble oppnådd ved innløsning i 1990, og beløpet kommer derfor til beskatning i det året. Det kan ikke legges til grunn at gjeldsslettingsklausulen i 1987-avtalen ble strøket. Den rette forståelsen av partnernes beslutning 1. juni 1987, er at de da ble enige om at klausulen måtte endres. Men dette ble aldri gjennomført, verken i avtalen eller i de individuelle gjeldsbrevene. Det må i slike forhold stilles klare krav til dokumentasjon. Særlig gjelder dette for reguleringen av rettigheter mellom et selskap og dets ledende ansatte, når de ansattes skatteforhold er involvert. Subsidiært - for det tilfellet at lagmannsrettens dom følges - har ligningsmyndighetene gjort en beregning på hvilken verdi som kan settes på 1989-avtalen da den ble inngått. Fordelen er satt til kr pr. aksje ut fra en beregnet inngangsverdi på aksjen i 1989 på kr Denne fordelen kommer til beskatning for perioden I tillegg skal gevinsten for beskattes. Med beregnet inngangsverdi i 1989 på kr innebærer dette en gevinst i perioden på kr Begge beløp kommer til beskatning i Staten v/ Oslo likningskontor har nedlagt følgende påstand: «1. Byrettens dom stadfestes. 2. Staten v/ Oslo likningskontor tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett med lovens rente fra forfall til betaling skjer.» Mitt syn på saken: Et hovedspørsmål i saken er hvorvidt partnerne i Pre Finans hadde dekket inn all risiko knyttet til sine aksjekjøp gjennom gjeldsslettingsklausulen i 1987-avtalen, eller om denne klausulen ble strøket ved beslutningen på partnernes møte 1. juni Jeg tar først for meg dette spørsmålet. Gjeldsslettingsklausulen ble tatt opp til diskusjon meget kort tid etter at aksjonæravtalen var inngått. Jeg viser her til påskriften som daværende administrerende direktør i Pre Finans, Ove Fløtaker, påførte avtalen, som jeg tidligere har referert fra, og som ble sendt administrerende direktør Geir-Ove Skogø i Realkreditt. Etter notatet til Skogø har Fløtaker notert ytterligere tre påtegninger på sitt eget eksemplar: «Hatt samtale med Skogø. Han kommer tilbake. 26/5-87 Pål meddelte at saken er OK for «P». De godtar lånerisiko. 1/6-87 Avtalen fortsatt ikke i orden. Pål følger opp. Hatt kontakt med B. Ødegaard 28/8-87.» I påtegning nr. 2 står «P» for partnerne og «Pål» er en av disse - Pål Side 1746 Raaum. Den siste påtegningen er skrevet samme dag som Fløtaker sluttet som administrerende direktør. Han ble etterfulgt av Pål Raaum.

7 Page 7 of 10 Ut fra Fløtakers notater, som ble ført i samtid, må det legges til grunn at partnerne på sitt møte 1. juni godtok at gjeldsslettingsklausulen måtte strykes. Samtidig fremgår det at Fløtaker nesten tre måneder senere konstaterer at avtalen ikke var i orden, og at han hadde «hatt kontakt med B. Ødegaard», som var advokat. Heller ikke denne kontakten synes å ha vært fulgt opp. Det er videre på det rene at endringen ikke formelt ble gjennomført ved endringer i avtaleteksten eller i gjeldsbrevene før gjennom den nye avtalen i Pål Raaum har forklart at arbeidspress og andre oppgaver gjorde at det ikke skjedde noen oppfølging av avtalen. Partnerne hadde gitt til kjenne sitt standpunkt, og Realkreditt var blitt orientert ved sin administrerende direktør. Noen ytterligere gjennomføring var ikke påkrevet, selv om Raaum i ettertid innser at det hadde vært ønskelig. Administrerende direktør i Realkreditt, Geir- Ove Skogø, har for øvrig i sin skriftlige erklæring for Høyesterett bekreftet at han ikke anså det som tvilsomt at både partnerne og Realkreditt aksepterte bortfallet av gjeldsslettingsklausulen. Det samme ga revisor i Pre Finans og administrerende direktør i KLP uttrykk for i brev av henholdsvis 22. og 29. juni Av dokumenter i saken er det fremlagt et senere tilleggsgjeldsbrev til Pål Raaum i forbindelse med kjøp av ytterligere aksjer i desember Dette gjeldsbrevet inneholder ikke gjeldsslettingsklausulen. I seg selv har dette ikke så stor beviskraft. Aksjonæravtalens pkt. 3 inneholdt partnernes lånevilkår. Det er intet som tilsier at disse ikke kom til anvendelse også ved tildeling av ytterligere aksjer etter aksjonæravtalens pkt. 2 annet ledd. Det er på den annen side fremlagt et standard gjeldsbrevformular beregnet på partnernes lån som inneholder følgende klausul: «Det vil påløpe kr i renter for Fra forrentes lånet med 10% p.a.» Klausulen tilsier at formularet skal brukes på nye låneforhold som inngås i Likevel er inntatt følgende bestemmelse: «Låntaker vil alltid kunne innfri dette lån ved å levere tilbake sine aksjer til hovedaksjonærene i Pre Finans as (ref. aksjonæravtale for Pre Finans a.s. datert ).» Dette etterlater stor usikkerhet med hensyn til hvilken praksis som har vært fulgt, og det reiser tvil om partene gjennomførte en fjerning av gjeldsslettingsklausulen. Jeg er enig med de tidligere instanser i at flere forhold vedrørende selve avtalen trekker i retning av at endelig endringsavtale ikke er inngått. Beslutningen om å ta ut gjeldsslettingsklausulen reiser spørsmålet om hvordan verdien av aksjene i så fall skal fastsettes de første tre år. Det virker ikke umiddelbart overbevisende at partnerne skulle overlate dette til den svært generelle bestemmelsen om «ikke ubillig pris» i kjøpsloven. Videre er det nærliggende at partnerne ville søke å regulere Side 1747 en eventuell tapssituasjon nærmere, for eksempel i form av tilbakebetalingsvilkår for den overskytende gjeld. Særlig gjelder dette når partnerne ensidig sto i ferd med å gi avkall på en klausul som er verdsatt til betydelige beløp. Dette spørsmålet stilles i relieff gjennom 1989-avtalens regulering av det samme spørsmål. Her ble gjeldsslettingsklausulen endelig formelt tatt ut av avtalen, men samtidig fikk partnerne gehør for en tilbakebetaling som med hensyn til rentevilkår og avdragsplan bar preg av et spesielt gjeldsforhold med en ytterst velvillig kreditor. Som jeg skal komme tilbake til, var dertil muligheten for tap etter 1989-avtalen nærmest av teoretisk art, mens risikoen 1. juni 1987, bare noen uker etter stiftelsen av selskapet, må ha fremstått som meget reell. At partnerne på denne bakgrunn ikke i 1987 ville søke å oppnå rimelig finansiering av et eventuelt tap før de ga endelig avkall på gjeldsslettingsklausulen, fremstår som lite sannsynlig. Ved så komplekse avtaleforhold og så store verdier som det her er tale om, har det også formodningen mot seg at endringen ble gjennomført utelukkende ved den muntlige beslutningen på partnermøtet.

8 Page 8 of 10 Jeg mener etter dette at det ikke er grunn til å fravike de tidligere retters bevisbedømmelse. Jeg tilføyer for øvrig at jeg er enig med staten i at det ligger særlig nær å kreve klar dokumentasjon for privatrettslige disposisjoner som skal ha skattevirkninger, når partene består av et selskap og dets ledende ansatte eller andre nærstående, jf. Rt Helt spesielt kommer dette frem i et tilfelle som det foreliggende, der endringer i avtaleforholdet utelukkende er begrunnet i ønsket om å oppnå skattemessige posisjoner. Jeg går så over til å vurdere beskatningen av de fordeler Mo har fått ved avtalene om kjøp og salg av aksjene i Pre Finans, der det grunnleggende spørsmål er om gevinsten ved selve aksjesalget skal beskattes som fordel vunnet ved arbeid etter skatteloven 42 nr. 1, eller om det her dreier seg om ulike former for kapitalgevinst. Mo har hevdet at en eventuell skatteplikt må knyttes til avtalenes virkninger som opsjoner. Jeg finner ikke at dette synspunktet bærer i vår sak. Opsjoner er nokså nye instrumenter i Norge, og det var først i 1990 egne regler for beskatning av opsjoner ble innført, jf. Ot.prp.nr.11 ( ) side 46 flg. Avtalen av 1987 var neppe utformet ut fra noen opsjonstankegang, og da heller ikke oppfølgingavtalen i Det er blitt fremhevet i saken at de mange elementer som bestemmer prissettingen av aksjene etter de to avtalene, gjør selve verdsettingen av den fordel som avtalene - eller opsjonene - utgjorde, meget komplisert og usikker. Hvorvidt avtalene skal ses som opsjonsavtaler, eller som avtaler som knytter selve aksjene til arbeidsforholdet, må etter min mening vurderes i en videre sammenheng. Og jeg ser det slik at jo mer disse vilkårene avviker fra markedets vilkår, og jo mer verdien av de ansattes aksjer er styrt av avtaler uavhengig av markedsprisen, jo sterkere knyttes aksjene til ansettelsesforholdet. Det første spørsmål blir etter dette hvorvidt avtalene i 1987 og 1989 knyttet aksjenes verdi opp mot partnernes posisjon som ansatte, på en slik måte at aksjegevinsten ved senere salg skal skattlegges etter skatteloven 42 første ledd. Den alminnelige forståelsen av 42 - «enhver fordel som er vunnet ved... arbeide» - er at fordelsbegrepet er meget vidtfavnende, jf. Side 1748 uttrykket «enhver». Men den må være «vunnet». Dette har vært forstått slik at arbeidsforholdet må ha vært foranledning til at skattyter har innvunnet fordelen, eller som det heter i Hagerup-dommen Rt : «Under enhver omstendighet må det avgjørende kriterium bli om det i det konkrete tilfelle består en så nær sammenheng mellom det arbeid eller den virksomhet som er ytet, og den fordel som er oppnådd, at det er naturlig å se den som «vunnet» ved arbeidet eller virksomheten.» I utgangspunktet faller kapitalgevinster ikke inn under fordelsbegrepet, slik dette er knyttet til «arbeide», selv om det er en sammenheng mellom aksjeinnehavet og arbeidet, se Egelandsdaldommen Rt med videre henvisninger. Dette vil si at gevinst ved ordinært eierskap av aksjer i arbeidsgiverbedriften i utgangspunktet ikke skal skattlegges som arbeidsinntekt, og det selv om ansettelsen er en viktig forutsetning for aksjeinnehavet, jf. Rt På den annen side er det sikker rett at ytelser i arbeidsforholdet i form av friaksjer eller aksjer til underpris utgjør en fordel som skattlegges som arbeidsinntekt, se beskrivelsen i Ot.prp.nr.72 ( ) side 2. Det følger av dette at særfordeler som arbeidstakeren får i forbindelse med aksjekjøp, er skattepliktige. Det samme må gjelde for særfordeler ved salg av aksjer, for eksempel at arbeidstaker etter arbeidsavtalen har fått en rett til å selge aksjen for børskurs + 20%. Overkursen vil i dette tilfellet måtte beskattes som arbeidsinntekt, mens kursgevinsten for øvrig skattlegges som kapitalgevinst. Om det i vår sak foreligger en slik regulering av partnernes anskaffelses- og avhendelsesvilkår for aksjene, at aksjegevinsten i sin helhet må anses som arbeidsinntekt etter 42 første ledd, avhenger av en nærmere vurdering av avtaleforholdene. Ser man først på det sikkerhetsnett mot tap som avtalen av 1987 inneholdt, er jeg enig med Mo i

9 Page 9 of 10 at meget kan tale for å se dette isolert sett som en salgsopsjon. Men opplegget i 1987-avtalen innebærer mer enn sikkerhet mot tap. Den inkluderer full lånefinansiering, slik at partneren ikke får noe krav til økonomisk egeninnsats og dessuten mulighet for å slette gjeld, inkludert alle påløpne renter, når som helst partneren måtte ønske det. Det er mulig at en slik regulering av anskaffelsesvilkårene for aksjene alene er tilstrekkelig til å frata aksjeinnehavet sin normale karakter, med den konsekvens at senere salgsgevinst i sin helhet skal beskattes som fordel ved arbeid, jf. brev 25. november 1993 fra Finansdepartementet, Utv side I Egelandsdal-dommen ble det således fremhevet at de ansatte ble sittende med risikoen for en - riktignok mindre - del av aksjens reelle verdi, slik at anskaffelsen ikke var helt uten risiko. I nærværende sak kommer imidlertid inn at også salget av de ansattes aksjer er regulert. Dels bestemmes at de ansatte bare kan selge sine aksjer til hovedaksjonærene, og at de må selge om de slutter i stillingen. Dels ble salgssummens beregning fastlagt allerede i 1987-avtalen. Avtalen knyttet salgsberegningen til en 6-års plan, der de ansatte de første tre år oppnådde at gjelden, inkludert renter, ble slettet. Deretter kommer tre år der de ansatte får stadig mer uttelling i fall selskapet tjener penger. Side 1749 Dette oppnås ved at aksjen fjerde år verdsettes til andel av selskapets substansverdi tillagt 25 prosent. Neste år er verdien substansen pluss 50 prosent. Siste år - og de derpå følgende - utgjør verdien substansen pluss 75 prosent. Tillegget sies å reflektere selskapets goodwill i årene 4, 5 og 6. Formelen bevirker at det blir fristende for partnerne å fortsette til år 6 for derved å være med på hele verdiopptrappingen. En tilsvarende utvikling av markedskursen er ikke umulig, men lite trolig og iallfall helt umulig å forutsi idet selskapet stiftes våren Også konkurransereguleringsklausulen i avtalens punkt 5 tredje ledd trekker bort fra at innløsningssummen skal reflektere markedsverdien: Dersom partnere som til sammen eier 10 prosent av aksjekapitalen, i løpet av 12 måneder tar ansettelse i samme selskap eller konsern, fastsettes aksjeprisen til substansverdi. Etter dette trekker altså så vel betingelsene for erverv av aksjen som de fremtidige salgsbetingelsene bort fra markedsmessig kjøp og salg av aksjen og i retning av en prising knyttet til ansettelsesforholdet avtalen ble 15. desember 1989 erstattet av den nye avtalen. De viktigste endringene var knyttet til gjeldsslettingsklausulen og til vilkårene for aksjenes salg. Gjeldsslettingsklausulen fra 1987 bortfalt i Mo har hevdet at han med dette fikk en aksjeeiers normale risiko for kursutviklingen. Jeg er ikke enig i dette. For det første fremstår risikoen etter 1989-avtalen som nokså teoretisk. Partnerne kan når som helst kreve aksjene sine innløst med 14 dagers oppsigelse. Risikoen er da alene knyttet til denne 14-dagers perioden. Med den oversikt de sentralt plasserte partnerne til enhver tid hadde over selskapets utvikling blir risikoen marginal, selv om det kan være riktig, som Mo har fremhevet, at betydelige misligheter i finansieringsselskaper kan medføre at svært store tap blir avdekket fra den ene dag til den neste. Risikoen for dette er i det enkelte selskap selvsagt liten. Men i tillegg kommer at partnerne i 1989-avtalen hadde fått en klausul om refinansiering, dersom den situasjon skulle oppstå at aksjenes innløsningssum ikke var tilstrekkelig til å dekke deres gjeld til Realkreditt. Partnerne hadde i så fall krav på et nytt lån med 10 års avdragsfrihet og deretter 25 års avdragsperiode. I hele denne tiden skulle lånet forrentes 5 prosent under interbankrente. I økonomisk forstand er det for meg uklart hvilken økonomisk belastning som egentlig kan sies å hvile på partnerne, og hvor stor del som reelt er overført Realkreditt. Når det gjelder aksjenes salg, er det innført en tvungen innløsning av aksjene ved slutten av Videre har salgssummen i 1989-avtalen, slik jeg forstår det, beveget seg lenger bort fra markedstilpasning. De tre perioder som jeg tidligere har redegjort for, der prisen varierer ut over den avtalefestede i året 1990, oppfatter jeg som urealistiske i forhold til utviklingen av en markedspris. Endelig opprettholdes konkurransereguleringsklausulen i en litt annen form, der jeg ikke ser at endringen er av betydning i vår sammenheng. Som en samlet konklusjon på denne gjennomgåelsen av avtaleverket omkring partnernes aksjeinnehav, må det kunne fastslås at så vel fraværet av risiko ved kjøpet som avtalenes salgsvilkår, representerer et markert avvik fra de markedsmessige vilkår. Konsekvensen av dette er etter min mening at den aksjegevinst som partnerne har oppnådd, må ses som

10 Page 10 of 10 Side 1750 en fordel vunnet ved deres arbeid, slik at aksjegevinsten skal skattlegges etter skatteloven 42 første ledd. At beløpet da skal tas til beskatning i 1990, er ikke tvilsomt. Anken fra Arne Mo har ikke ført frem, og staten må tilkjennes saksomkostninger for alle retter, jf. tvistemålsloven 180 første og annet ledd sammenholdt med 172. Omkostningene for lagmannsrett og Høyesterett settes i overensstemmelse med omkostningsoppgave til kr Jeg stemmer for denne dom: 1. Byrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett betaler Arne Mo til staten v/ Oslo likningskontor trehundreogførtisjutusenogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. Dommer Matningsdal: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer Frisak: Likeså. Dommer Rieber-Mohn: Likeså. Dommer Dolva: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: 1. Byrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett betaler Arne Mo til staten v/ Oslo likningskontor trehundreogførtisjutusenogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 Page 1 of 6 Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1999-09-23 PUBLISERT: Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring.

Detaljer

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 Page 1 of 5 Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-12-19 PUBLISERT: Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 STIKKORD: Skatterett. Aksjeskatteloven av 19. juni 1969 nr.

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 Page 1 of 5 Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1994-07-01 PUBLISERT: Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring. SAMMENDRAG:

Detaljer

HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86

HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 Page 1 of 7 HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-02-02 PUBLISERT: HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Fisjon.

Detaljer

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 Page 1 of 5 Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1995-05-19 PUBLISERT: Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Skattepliktig aksjesalgsgevinst

Detaljer

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 Page 1 of 7 HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 INSTANS: Høyesterett - Dom DATO: 2002-01-18 PUBLISERT: HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett.

Detaljer

Rt-1977-566 skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1.

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1. Page 1 of 5 Rt-1977-566 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1977-06-04 PUBLISERT: Rt-1977-566 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Gevinst ved salg av tildelingsbevis foretatt før den konstituerende generalforsamling

Detaljer

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 Page 1 of 5 Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-02-22 PUBLISERT: Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 STIKKORD: Selskapsrett. Skatterett. Foreldelse. SAMMENDRAG: Et

Detaljer

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 Page 1 of 5 Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1983-09-16 PUBLISERT: Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 STIKKORD: (Fossdommen) Skatterett - spørsmål om fradrag for avskrivning

Detaljer

Rt-1982-1330 (337-82)

Rt-1982-1330 (337-82) Page 1 of 5 Rt-1982-1330 (337-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-10-01 PUBLISERT: Rt-1982-1330 (337-82) STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: A hadde utbetalt sin hustru et utløsningsbeløp idet han

Detaljer

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 Page 1 of 6 Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-10-10 PUBLISERT: Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 STIKKORD: Skatterett. Skatteloven 42 første ledd, 43 annet ledd

Detaljer

HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497

HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 Page 1 of 8 HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-03-04 PUBLISERT: HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Skattefradrag.

Detaljer

Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429

Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429 Page 1 of 7 Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2001-02-23 PUBLISERT: Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429 STIKKORD: Skatterett. Ligning. Aksjeoverdragelse. SAMMENDRAG:

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, Odd Olaf Nerdrum (advokat Pål Berg) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Rt-1973-87

Rt-1973-87 <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1973-87 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-01-27 PUBLISERT: Rt-1973-87 STIKKORD: Byskatteloven 46 annet ledd «selgende gruppe». SAMMENDRAG: Et aksjeselskap hadde solgt en større aksjepost

Detaljer

HR-2001-01556a - Rt-2003-82 - UTV-2003-235

HR-2001-01556a - Rt-2003-82 - UTV-2003-235 Page 1 of 9 HR-2001-01556a - Rt-2003-82 - UTV-2003-235 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-01-23 PUBLISERT: HR-2001-01556a - Rt-2003-82 - UTV-2003-235 STIKKORD: Skatterett. Aksjer. SAMMENDRAG: Saken

Detaljer

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60 Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør

Detaljer

HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253

HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 Page 1 of 6 HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-11-02 PUBLISERT: HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 STIKKORD: Skatterett. Fusjon. Rederibeskatning.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01467-A, (sak nr. 2010/317), sivil sak, anke over dom, v/advokat Goud Helge Homme Fjellheim)

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01467-A, (sak nr. 2010/317), sivil sak, anke over dom, v/advokat Goud Helge Homme Fjellheim) NORGES HØYESTERETT Den 1. september 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01467-A, (sak nr. 2010/317), sivil sak, anke over dom, I. First Securities ASA John Høsteland Geir Lie Linda Johannessen (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 Page 1 of 5 Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-10-16 PUBLISERT: Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 STIKKORD: Skatterett. Ideelle organisasjoners skatteplikt

Detaljer

HR-2002-01474a - UTV-2003-811 - Rt-2003-504

HR-2002-01474a - UTV-2003-811 - Rt-2003-504 Page 1 of 7 HR-2002-01474a - UTV-2003-811 - Rt-2003-504 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-04-29 PUBLISERT: HR-2002-01474a - UTV-2003-811 - Rt-2003-504 STIKKORD: Skatterett. Patent. Arbeidsforhold.

Detaljer

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356

HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 Page 1 of 9 HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-10-26 PUBLISERT: HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 STIKKORD: Skatterett. Kredittfradrag.

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS B (advokat Tone Lillestøl til prøve) mot Staten v/skatt Midt-Norge (advokat

Detaljer

Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477

Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 Page 1 of 6 Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1998-09-30 PUBLISERT: Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 STIKKORD: Skatterett. Fradrag for tap ved nedskrivning av aksjekapitalen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jostein Grosås til prøve) mot B (advokat Anders Flatabø til prøve)

Detaljer

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 Page 1 of 6 Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-11-04 PUBLISERT: Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 STIKKORD: (Dynpac) Skatterett. Sivilprosess. SAMMENDRAG: Et selskap

Detaljer

Rt-1999-1663 (399-99) - UTV-2000-1

Rt-1999-1663 (399-99) - UTV-2000-1 Page 1 of 8 Rt-1999-1663 (399-99) - UTV-2000-1 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1999-11-05 PUBLISERT: Rt-1999-1663 (399-99) - UTV-2000-1 STIKKORD: Skatterett. Tapsføring. SAMMENDRAG: Norsk Hydro hadde

Detaljer

Rt-1988-7 (3-88)

Rt-1988-7 (3-88) <noscript>ncit: 41:14</noscript> Page 1 of 6 Rt-1988-7 (3-88) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1988-01-08 PUBLISERT: Rt-1988-7 (3-88) STIKKORD: Erstatningsrett. SAMMENDRAG: En eiendomsmegler som formidlet salg av en fast eiendom, hadde

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, Staten v/sentralskattekontoret for utenlandssaker (advokat Morten Søvik) mot

Detaljer

Anonymisert klagekjennelse

Anonymisert klagekjennelse Oljeskattekontoret Anonymisert klagekjennelse Tittel Forsikring internpris, endringsadgang Ingress Kjennelsen gjelder for inntektsårene 2009 2010 Avsagt dato 30.09.2013 (søksmålfrist ikke utløpt) Lovhjemmel/rettsgrunnlag

Detaljer

Norges Høyesterett - HR-2015-538-A

Norges Høyesterett - HR-2015-538-A Norges Høyesterett - Instans Dato 2015-03-05 Publisert Stikkord Sammendrag Saksgang Parter Forfatter Norges Høyesterett - Dom. Skatterett. Sakskostnader. To selskaper hadde i egen interesse dekket sakskostnadene

Detaljer

HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002)

HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) Page 1 of 9 HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2002-10-24 PUBLISERT: HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) STIKKORD: Skatterett. Arveavgift. Tidspunkt for verdifastsettelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Rt-1995-1674 (532-95) - UTV-1995-1141

Rt-1995-1674 (532-95) - UTV-1995-1141 Page 1 of 7 Rt-1995-1674 (532-95) - UTV-1995-1141 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1995-11-10 PUBLISERT: Rt-1995-1674 (532-95) - UTV-1995-1141 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Inngangsverdi for tingsinnskudd.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, Atle Øyvind Gunnheim Barlaup (advokat Andreas Bullen til prøve) mot Staten

Detaljer

HR-2001-00819 - Rt-2002-798 (168-2002) - UTV-2002-968

HR-2001-00819 - Rt-2002-798 (168-2002) - UTV-2002-968 Page 1 of 8 HR-2001-00819 - Rt-2002-798 (168-2002) - UTV-2002-968 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2002-06-14 PUBLISERT: HR-2001-00819 - Rt-2002-798 (168-2002) - UTV-2002-968 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i HR-2011-02309-U, (sak nr. 2011/1717), sivil sak, anke over kjennelse: Hands

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IX - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IX - LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE IX - LØSNING GOL09.doc v13 9.1 Andersen har kjøpt aksjer til underkurs i "eget" selskap a) og b) Markedsverdi X5: 10 2 000 20 000 Kjøpesum X5: 10 1 000 10 000 Underkurs, fordel av arbeid,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 14. desember 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse, Compania la Gomera AS (advokat Christian F. Galtung) mot Minnoch

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/32 Klager: A Innklaget: Fearnley

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091

Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 Page 1 of 6 Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-06-14 PUBLISERT: Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 STIKKORD: Skatterett. Aksjer i næring - tap på driftslån og

Detaljer

Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123

Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123 Page 1 of 8 Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-10-09 PUBLISERT: Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123 STIKKORD: (Zenithdommen) Skatterett. Aksjesalg. Skatterettens

Detaljer

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 Page 1 of 7 Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-24 PUBLISERT: Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 STIKKORD: Skatterett. Avskrivninger og fremføring av gevinst. SAMMENDRAG:

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01847-A, (sak nr. 2014/384), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01847-A, (sak nr. 2014/384), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01847-A, (sak nr. 2014/384), sivil sak, anke over dom, Bonheur ASA Ganger Rolf ASA (advokat Bettina Banoun) mot Staten v/skatt øst

Detaljer

Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263

Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 Page 1 of 5 Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-10 PUBLISERT: Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 STIKKORD: Skatterett. Tomtegevinst, jfr. skatteloven 43 fjerde

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. v/advokat Gunnar O. Hæreid til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. v/advokat Gunnar O. Hæreid til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00294-A, (sak nr. 2007/1268), sivil sak, anke, Kellogg Brown & Root Ltd. (advokat Finn Eide) mot Staten v/sentralskattekontoret for

Detaljer

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1999-0064-00004b.html Side 65

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1999-0064-00004b.html Side 65 INSTANS: Høyesterett Dom. DATO: 1999-01-22 DOKNR/PUBLISERT: HR-1999-4-B Rt-1999-64 STIKKORD: Konkurs. Omstøtelse. SAMMENDRAG: Krav om omstøtelse etter dekningsloven 5-5 førte ikke frem. Et betydelig gjeldskrav

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01156-A, (sak nr. 2009/188), sivil sak, anke over dom, (Kommuneadvokaten i X v/advokat Tor Plahte)

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01156-A, (sak nr. 2009/188), sivil sak, anke over dom, (Kommuneadvokaten i X v/advokat Tor Plahte) NORGES HØYESTERETT Den 5. juni 2009 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2009-01156-A, (sak nr. 2009/188), sivil sak, anke over dom, X kommune (Kommuneadvokaten i X v/advokat Tor Plahte) mot A (advokat Bent

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

Rt-1967-897.

Rt-1967-897. <noscript>ncit: 2:01</noscript> Page 1 of 7 Rt-1967-897. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1967-08-26 PUBLISERT: Rt-1967-897. STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Enkelte aksjonærer (leieboere) i et gårdaksjeselskap ga selskapet foruten vanlig

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 2/1991 Klager: A Prosessfullmektig: Innklaget:

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (h15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND SAK NR. 10/1997 Klager: A Innklaget: NOKA Securities

Detaljer

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005.

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005. NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01322-A, (sak nr. 2011/172), sivil sak, anke over dom, Mads Jacobsen (advokat Peter Simonsen) mot Staten v/kemneren i Oslo (Kommuneadvokaten

Detaljer

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 Page 1 of 7 Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1991-06-21 PUBLISERT: Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Veritas var i Rt-1955-175 blitt

Detaljer

HR-2002-00728a - UTV-2003-819 - Rt-2003-536

HR-2002-00728a - UTV-2003-819 - Rt-2003-536 Page 1 of 11 HR-2002-00728a - UTV-2003-819 - Rt-2003-536 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-04-30 PUBLISERT: HR-2002-00728a - UTV-2003-819 - Rt-2003-536 STIKKORD: Skatterett. Ligning av aksjeselskap.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, GE Healthcare AS (advokat Ståle R. Kristiansen) mot Staten v/sentralskattekontoret

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i HR-2013-00361-U, (sak nr. 2012/2111), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, Christian Bjerke (advokat Ole Løken) mot Ås kommune (advokat Tore Skar til prøve)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

Rt-1982-789 (175-82)

Rt-1982-789 (175-82) <noscript>ncit: 12:09</noscript> Page 1 of 6 Rt-1982-789 (175-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-05-07 PUBLISERT: Rt-1982-789 (175-82) STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: A overdro ved «gavekjøpekontrakt» en fast eiendom til et skattefritt

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i HR-2014-02165-U, (sak nr. 2014/1729), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

Rt-1963-944.

Rt-1963-944. <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-944. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-09-24 PUBLISERT: Rt-1963-944. STIKKORD: (Skattetakst) Den skattepliktige formue. SAMMENDRAG: I Oslo hvor skattetakstene legges til grunn også

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 25. juni 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01136-A, (sak nr. 2007/1873), sivil sak, anke, Egil Kristoffersen & Sønner AS (advokat Arvid Dahm) mot Marine Harvest Norway AS (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mars 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mars 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mars 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Matheson i HR-2011-00504-U, (sak nr. 2011/173), sivil sak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Rt-1982-491 (77-82)

Rt-1982-491 (77-82) <noscript>ncit: 10:06</noscript> Page 1 of 8 Rt-1982-491 (77-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-03-17 PUBLISERT: Rt-1982-491 (77-82) STIKKORD: Skatteloven 26 i og k. SAMMENDRAG: Direktøren for en bedrift overdro ved et gavebrev

Detaljer

OSLO TINGRETT DOM. 07.02.2012 i Oslo tingrett, 11-187261TVI-OTIR/01. Dommer: Dommerfullmektig Christian Backe. mot

OSLO TINGRETT DOM. 07.02.2012 i Oslo tingrett, 11-187261TVI-OTIR/01. Dommer: Dommerfullmektig Christian Backe. mot OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 07.02.2012 i Oslo tingrett, 11-187261TVI-OTIR/01 Dommer: Dommerfullmektig Christian Backe Saken gjelder: Tvist om fakturaer Abcenergy AS Advokat Knut Rein Carlsen mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. september 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01890-A, (sak nr. 2014/223), sivil sak, anke over dom, Qahu Bar Assembly AS, dets konkursbo (advokat Per Omreng til prøve) mot Nordea

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot

Detaljer

Etableringstidspunkt for lån og armlengdes vilkår

Etableringstidspunkt for lån og armlengdes vilkår Etableringstidspunkt for lån og armlengdes vilkår Jan Erik Greni Etableringstidspunkt for lån Generelt Sktl. 6-40 første ledd Det gis fradrag for renter av skattyters gjeld Fradragsberettiget rente: Ytelser

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01021-A, (sak nr. 2013/2405), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01021-A, (sak nr. 2013/2405), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01021-A, (sak nr. 2013/2405), sivil sak, anke over dom, Arendal kommune (advokat Magne Olsen til prøve) mot Repstad Anlegg AS (advokat

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

HR-2007-01592-A - Rt-2007-1274

HR-2007-01592-A - Rt-2007-1274 Page 1 of 7 HR-2007-01592-A - Rt-2007-1274 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2007-09-21 PUBLISERT: HR-2007-01592-A - Rt-2007-1274 STIKKORD: Obligasjonsrett. Kjøpsrett. Heving. SAMMENDRAG: Saken

Detaljer

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS Vedtekter for Eidsiva Energi AS Med vedtatte endringer i generalforsamling 12. januar 2015 1 Selskapets navn Selskapets navn er Eidsiva Energi AS. Selskapets virksomhet skal være: 2 Selskapets formål a)

Detaljer