STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Skeikampen :00. Sak 67/18 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Skeikampen :00 Det innkalles med dette til møte i Planutvalget. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 67/18 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET Sak 68/18 Sak 69/18 Sak 70/18 Sak 71/18 SLUTTBEHANDLING - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BOKSTAD SETER MM THON HOTELLBYGG AS- BNR 225/319 SØKNAD OM BRUKSENDRING AV 7 HOTELLBYGG PÅ SKITORGET FRA UTLEIELEILIGHETER TIL SELVEIERLEILIGHETER I SANATORIEVEGEN 1-10 ADV. STEIN OVE GORDNER- KLAGE PÅ AVSLAG PÅ KRAV OM SAMMENFØYNING AV G/BNR 142/50 OG 51 I LUNDEKLUFTA REKVIRENT TONE HARR LIND KNUT ARILD RUNDTOM, SVINGVOLL -SØKNAD OM FRADELING AV KÅRBOLIG FRA EIENDOMMEN RUNDTOM BNR 164/4 Sak 72/18 REFERATSAKER PLANUTVALGET Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Side 1 av 27

2 Sak 67/18 For at forslag som settes fram i møtet skal være gyldige om de vedtas: Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse. Administrasjonens innstilling bygger på utredning og begrunnelse, og denne kommer fram i saksframstillingen. Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse også når det folkevalgte utvalget går mot administrasjonens innstilling, jf. forvaltningsloven 25 og rundskriv M- 1/2013 pkt. 5.1 og 5.2 om plikt til begrunnelse. Personlige og privatøkonomiske interesser kan ikke vektlegges i en dispensasjonssak, dersom de ikke samtidig har en vesentlig samfunnsmessig betydning. Vedtak kan være ugyldig på grunn av manglende begrunnelse og det vil kunne oppstå problemer dersom naboer klager på framtidige tiltak på tomten. Kommunen kan få problemer i framtiden med naboklager angående, veg, vann, kloakk, hjemmetjenester og transport, landbruksdrift, mm. Om en folkevalgt planlegger å sette fram et alternativ forslag kan en ta kontakt med administrasjonen for veiledning/ hjelp til formulering av forslaget. Kontaktperson: Torbjørn Furuhaugen eller Carl Olav Holen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder Side 2 av 27

3 Sak 67/18 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 18/1892 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/18 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 328/18 TEK//WEOV GNR 16/1 Bjarte Nes, Auggedalsvegen 826, 2653 VESTRE GAUSDAL G/BNR 16/1 - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - TILBYGG AV FJØS OG ÅPENT BYGG FOR HUSDYR I AUGGEDALSVEGEN 826 TILTAKSHAVER: BJARTE NES Del.sak 329/18 er under behandling eller utgår. 12/ DS 330/18 TEK//JOST GNR 227/3 Geir Tore Land og Kenneth Karlsen, Vestringsvegen 142, 2651 ØSTRE GAUSDAL DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 227/3 - TILSKUDD TIL LEGGING AV PRIVAT VANN- OG AVLØPSLEDNING. TILKNYTNING TIL KOMMUNALT AVLØPSNETT FOR EIENDOMMEN GRANLUND 18/ DS 331/18 TEK//BJNY GNR 132/43 Ole Morten Akre-Hansen, Turrsvevegen 7,2656 FOLLEBU G/BNR 132/43 - TILLATELSE TIL FLYTTING AV INNGANGSDØR MED OVERBYGG OG PÅBYGG PÅ UTHUS TURRESVEGEN 7, FOLLEBU. TILTAKSHAVER OLE MORTEN AKRE-HANSEN 18/ DS 332/18 TEK//WEOV GNR 199/6 Kia Jeanet Duinker, Zuiderhaven 35, 8861CK Harligen, G/BNR 199/6 - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - TILBYGG TIL BOLIG SAMT BRUKSENDRING FRA BOLIG TIL FRITIDSBOLIG I LISHØGDVEGEN 38. TILTAKSHAVER: LIA JEANET DUINKER 18/ DS 333/18 TEK//BJNY GNR 24/6 Knut Arne Libakken, Nygårdslivegen 1, 2653 VESTRE GAUSDAL G/BNR 24/6 - TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TAKOVERBYGD PLATTING SOM TILBYGG TIL GARASJE NYGÅRDSLIVEGEN 1, VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER MARI BEATE RAMSRUD, KNUT ARNE LIBAKKEN Side 3 av 27

4 Sak 67/18 18/ DS 334/18 TEK//BJNY GNR 224/195 ARR Arkitektkontor, Postboks 252, 2381 BRUMUNDDAL G/BNR 224/195 - TILLATELSE TIL ENDRING AV PLASSERING GARASJE- HASSELBAKKEN 21, FJERDRUMSENGA TILTAKSHAVER STIG ESPEN TENNSTRAND 18/ DS 335/18 TEK//SMBR GNR 132/37 Odd Erik Hagen, Blekenvegen 80, 2625 FÅBERG G/BNR 132/37 - TILLATELSE TIL FRADELING AV AREAL, HEGGEHÅGÅN 16 A OG B INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR HEGGEN BOLIGFELT I FOLLEBU REKVIRENT: ODD ERIK HAGEN 18/ DS 336/18 TEK//SMBR GNR 105/15 Fredrik Fjellstad, Gardan 268, 2657 SVATSUM G/BNR 105/15 - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT TIL OPPFØRING AV TILBYGG - GARDAN 268 SVASTUM TILTAKSHAVER FREDRIK FJELLSTAD 18/ DS 337/18 TEK//SMBR GNR 132/210 Gausdal kommune v/ Olaf Sønstegård, G/BNR 132/210 - TILLATELSE TIL FRADELING AV AREAL FRA HEGGEN BOLIGFELT TIL G/BNR 132/37 I FOLLEBU. REKVIRENT: GAUSDAL KOMMUNE 18/ DS 338/18 TEK//SMBR GNR 207/138 Jon Øxnevad, Øvre Berglia 29,1353 BÆRUMS VERK G/BNR 207/138 TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVASRETT FOR PÅBYGG AV HYTTE GLÅMHAUGEN 67, SVINGVOLL TILTAKSHAVER JON ØXNEVAD 18/ DS 339/18 TEK//LAGR GNR 207/18 Sondre Kleiven, Lishøgdvegen 403, 2652 SVINGVOLL G/BNR 207/18 TILLATELSE TILFRADELING AV 200 M2 TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 207/32 LISHØGDVEGEN 403 SVINGVOLL REKVIRENT SONDRE KLEIVEN 18/ DS 340/18 TEK//SMBR GNR 224/185 Eva Fredriksen og Edgar Brumoen, Hasselbakken 10, 2651 ØSTRE GAUSDAL G/BNR 224/185 TILLATELSE TIL OPPFØRING AV STØTTEMUR LANGS OPPKJØRING HASSELBAKKEN 10, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: EVA FREDRIKSEN OG EDGAR BRUMOEN Del.sak 341/18 er under behandling eller utgår. 18/ DS 342/18 TEK//WEOV GNR 179/3 Larkas arkitekter as, Elvegata 19, 2609 LILLEHAMMER Side 4 av 27

5 Sak 67/18 G/BNR 179/3 - TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE OG TILBYGG PÅ HYTTE - PEER GYNTVEGEN 20, BOKSTAD SETER PÅ SKEI TILTAKSHAVER: MORTEN HAGEN 18/ DS 343/18 TEK//BJNY GNR 201/82 Boligpartner as, Storgata 121, 2615 LILLEHAMMER Søknad avslått G/BNR 201/82 AVSLAG PÅ SØKNAD OM OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I NERSETERVEGEN 79 PÅ SKEI TILTAKSHAVER RIGMOR NILSEN 18/ DS 344/18 TEK//WEOV GNR 121/29 Hallvard Skogvang Ellingsberg, Follebuhøgda 515, 2656 FOLLEBU G/BNR 121/29 - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT, DRIFTSBYGNING I FOLLEBUHØGDA 515 TILTAKSHAVER: HALLVARD ELLINGSBERG 18/ DS 345/18 TEK//SMBR GNR 139/17 Arkitektene Fosse og Aasen AS, Drammensveien 126, 0277 OSLO G/BNR 139/17 - TILATELSE TIL TILTAK - RIVING AV BYGNINGER, HOTELLVEGEN 1 OG 3 VED SKEIKAMPEN HØIFJELLSHOTELL PÅ SKEI. TILTAKSHAVER THON HOTELLBYGG AS 18/ DS 346/18 TEK//LAGR GNR 225/1 Ole Seielstad, Kanadavegen 40 A, 2651 ØSTRE GAUSDAL G/BNR 225/1 TILLATELSE TIL FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 225/238 TORSDALSVEGEN 1 PÅ SKEI REKVIRENT OLE SEIELSTAD 18/ DS 347/18 TEK//BJNY GNR 108/5/33 Jøra Bygg, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU G/BNR 108/5/33 TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG FALLETSTUGGUVEGEN 45, ESPEDALEN. TILTAKSHAVER: KJELL-ARNE KLOPHUS 18/ DS 348/18 TEK//ESVI GNR 33/1 Opplysningsvesenets Fond, Postboks 535 Sentrum, 0105 OSLO G/B/FNR 33/1 TILLATELSE TIL FRADELING AV FNR 11 MED BESTÅENDE ENEBOLIG, KJØRKJEVEGEN 6 FORSET SENTRUM. TILTAKSHAVER OPPLYSNINGSVESENETS FOND 18/ DS 349/18 TEK//SMBR GNR 132/37 Tømrer Amund Nustad, Hjelmstadvegen 11, 2652 SVINGVOLL Side 5 av 27

6 Sak 67/18 G/BNR 132/37 TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING/ENDRING AV GARASJE OG OMLEGGING AV VEG - HEGGEHÅGÅN 16, FOLLEBU TILTAKSHAVER ODD-ERIK HAGEN 18/ DS 350/18 TEK//BJNY GNR 213/125 ARR Arkitektkontor, Postboks 252, 2381 BRUMUNDDAL G/BNR 213/125 - TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, HÅGÅSLETTA 25, SKEI SØR TILTAKSHAVER NINA HAMRE 18/ DS 351/18 TEK//SMBR GNR 98/1 Olaf Gustav Sønstegård, Gardan 66, 2657 SVATSUM G/BNR 98/1 - TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE - GARDAN 66, SVATSUM. TILTAKSHAVER OLAF SØNSTEGÅRD 18/ DS 352/18 TEK//SMBR GNR 34/42 Inger LIse Olsen, Vestringsvegen 406, 2656 FOLLEBU G/BNR 34/42 - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSETT - TILBYGG BAD - VESTRINGSVEGEN 406, VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: INGER LISE OLSEN 18/ DS 353/18 TEK//JOST GNR 37/15 Ann Kirsti Bye, Svartåsveien 18,3615 KONGSBERG DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 37/15 - TILSKUDD TIL LEGGING AV AVLØPSLEDNING FOR TILKNYTNING TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT 18/ DS 354/18 TEK//BJNY GNR 41/7 Lillehammer varmefag, Storgata 161b, 2615 LILLEHAMMER G/BNR 41/7 - TILLATELSE TIL REHABILITERING AV TEGELPIPE SOLBERGVEGEN 3, VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER EDDIE BERNTSEN 18/ DS 355/18 TEK//BJNY GNR 236/1/20 ARR Arkitektkontor, Postboks 252, 2381 BRUMUNDDAL G/B/FNR 236/1/20 TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG HULDRESTEINVEGEN 72, SKEI SØR TILTAKSHAVER: HANS PETTER HAUGE 18/ DS 356/18 TEK//WEOV GNR 224/102 Løype Anleggsdrift AS, Østringsvegen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL G/BNR 224/102 - TILLATELSE TIL RIVING AV BOLIG, FRYDENLUND 60B ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: GAUS AS Del.sak 357 og 358/18 er under behandling eller utgår. Side 6 av 27

7 Sak 67/18 18/ DS 359/18 TEK//SMBR GNR 208/51 Elisabeth og Mats Johansson, Norra Gåsekilsv. 5, S ONSALA, G/BNR 208/51 - TILLATELSE TIL TILTAK - ENDRING AV ADKOMST TIL FRITIDSEIENDOM, LIARÅKET 8 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNLIA NORD. TILTAKSHAVER: ELISABETH OG MATS JOHANSSON Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Side 7 av 27

8 Gausdal kommune 8 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 18/1014 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 68/18 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud SLUTTBEHANDLING - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BOKSTAD SETER MM Vedlegg: 1. Plankart, datert Planbeskrivelse, Planbestemmelser, 4. ROS- analyse, Overvannsplan, datert SAMMENDRAG: Det søkes om endring fra «utleieleiligheter» til «hytter med mulighet for utleie». Rådmannen mener endringen ikke vil komme i konflikt med intensjonene som ligger bak reguleringsplanen og tilrår at endringen vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Areal+ søker på vegne av Tinde Utvikling om mindre endring av reguleringsplanen for Bokstad seter mm. Denne reguleringsplanen ble vedtatt i Området som søkes endret er i gjeldende plan regulert til utleieleiligheter. Det har vist seg vanskelig å få etablert utleieleiligheter i området. Tinde Utvikling har derfor et ønske om å etablere hytter for utleie i stedet for leiligheter. Det søkes om følgende endringer: - Endre planbestemmelser fra «utleieleiligheter» til «hytter med mulighet for utleie». - Tilpasning av plankart til hytter for utleie og veg. - Justere byggegrense - Justere parkeringsalternativene slik at det blir tilpasset behovet for hytter med utleie. For utdypning av hva endringsforslagene går ut på vises det til vedlegg 1, side 4 og 5. Kommunen har satt som krav om at det skulle utarbeides en overvannsplan. Dette er utført av COWI, rapporten ligger vedlagt. Rapporten tar utgangspunkt i 3-trinns strategi om håndtering av overvann. 1. Infiltrere lett nedbør på de grønne områdene i feltet. 2. forsinke og fordrøye mer omfattende nedbør. 3. Sikre trygge flomveger for den ekstreme nedbøren. Rapporten konkluderer med at det bekken, bekkelukking og stikkrenner slik de ligger pr i dag ikke har tilstrekkelig kapasitet for større flommer. Det må gjøres inngrep i bekken, ved at tversnittet utvides. Stikkrenne under Veslesetervegen må oppgraderes til større dimensjon og det anbefales å legge en ny stikkrenne lengre meter øst for denne, som skal fungere som overløp. Det kan være nødvendig med fordrøyningsløsninger nederst på feltet for å forsinke de store flomtoppene. Side 8 av 27

9 Sak 68/18 Mindre endring av vedtatt reguleringsplan, lovgrunnlag Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Fra rundskriv til endringer i plan- og bygningsloven, kommentaren til i pbl: 1. Med «når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder». Hva som ligger i «ikke går utover hovedrammene i planen» må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Justering av grenser og arealformål vil som tidligere kunne være aktuelt. Det kan også vær mulig å gjøre endringer i arealformål. Det må videre konkret i det enkelte tilfelle vurderes om endringen «i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig» En endring som berører viktig infrastruktur eller har sammenheng med andre tiltak planen vil kunne falle utenfor. «heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder», Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om det er tale om viktige natur- og friluftsområder og grøntområder. Størrelsen behøver i så måte ikke å være avgjørende, både små og store områder kan være viktige. Forslag til planendring har vært på høring hos berørte myndigheter i perioden til , og i perioden til til eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, dette grunnet tekniske problemer med utsendelsen. Det har kommet inn 5 merknader i høringsperioden. Nedenfor følger et sammendrag av de merknadene som foreligger: Merknad Fylkesmannen i Oppland, e-post av , sak/dok.nr: 18/ Fylkesmannen har ingen merknader til endring av planen. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert , sak/dok.nr: 18/ NVE har gitt et generelt svar ved offentlig ettersyn. NVE minner om at det er kommunen som har ansvaret for at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare i arealplaner, Kommentar Merknaden er tatt til etterretning. Merknaden er tatt til etterretning. Side 9 av 27

10 Sak 68/18 byggetillatelser og dispensasjoner, slik at ny utbygging blir tilstrekkelig sikker. Dette gjelder uavhengig av om NVE har gitt råd eller uttalelse i saken. Oppland fylkeskommune, brev datert , sak/dok.nr: 18/ Fylkeskommunen mener foreliggende plan ideelt sett burde vært behandlet som selvstendig plan. Bakgrunnen for dette er planens berøring med et viktig naturområde. Planen legger opp til å plassere hytter der en betydelig bekk ligger åpen. Slik sett berører planen et viktig naturområde. Planen endres også fra leilighetsbebyggelse til hyttebebyggelse. Et nytt utbyggingsmønster endrer i en viss grad rammene for planen. Fylkeskommunen vil ikke motsette seg at planen behandles som en mindre endring. Bebyggelsesmønster og parkering: Gjeldende plan var organisert med tunløsninger og fellesparkering. Foreliggende forslag legger opp til enkelt hytter og parkering foran egen dør. Dette vil gi mere areal til veger og mindre areal til bilfri områder. Dette er i utgangspunktet ikke noen heldig løsning for barn og unge, og burde vært bedre utredet. Vi vil derfor oppfordre kommunen til å stille krav til en illustrasjonsplan som viser plassering av veger og hytter for å sikre at kvalitetene blir ivaretatt. Miljø og estetikk: Det bør etter våres oppfatning tilføyes bestemmelser som sikrer krav til miljø og estetikk, dette kan for eksempel være avblending/sensorstyrt uteblysning, bevaring av eksisterende vegetasjon, minimering av inngrep, fargebruk m.m Vassdrag: I oversendt planmateriale ser det ut til at noen av hyttene er tenkt plassert der bekken renner åpent i dag. Vi forutsetter derfor at planen er å legge om deler av bekketraseen. Det vil bli inngrep i bekken, det er i den forbindelse viktig å beholde variasjonen i både morfologi og substrat i bekken, slik at ikke miljømessige kvaliteter ikke blir redusert, jf. 4 i vannforskriften. 12 i vannforskriften omtaler hvilke vilkår som må være oppfylt for å tillate ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst. Planbestemmelsene gir ingen føringer om tiltak i Kommunen kan være enig i at det ideelt sett burde vært en egen reguleringsplan for området, men opprett holder vår vurdering om at endringen kan vedtas som en mindre endring. Det innarbeides en bestemmelse om krav til illustrasjonsplan som viser hytteplassering, intern veger etc. Rådmannen er enig at det bør etterstrebes å benytte bærekraftige løsninger ved utbygging. Men ser bestemmelser om bestemmelser om avblending/sensorstyrt utebelysning etc. som vanskelig å håndheve. Vi mener i så fall bør vurdere dette som retningslinjer i kommuneplanens arealdel for all framtidig utbygging i hytteområder. Det øvrige som påpekes dekkes av de generelle bestemmelsene til planen. Rådmannen mener rapporten og bestemmelsene sikrer at overvann og vassdragsinngrep blir tilstrekkelig ivaretatt. Side 10 av 27

11 Sak 68/18 bekken, og vi vurdere derfor at inngrep som direkte berører bekken må vurderes opp mot aktuelt lovverk. Vi støtter derfor formulering i nytt pkt i bestemmelsene. Det må sikres tilstrekkelig avstand fra tomtene til bekken. Åpne bekkeløsninger er å foretrekke framfor lukkede. Vi ser også at det er viktig å bevare et belte med kantvegetasjon på begge sider av bekken. Kantvegetasjonen bør avsettes som grønnstruktur og sikres i bestemmelsene. Overvannsplan: Støtter anbefalingene til håndtering av overvann slik det er beskrevet i overvannsplanen. Kulturarv: Har ingen merknader til planendringene. Stig Audun Melbø, tilbakemelding datert , sak/dok.nr: 18/ Har ingen merknader til den foreslåtte reguleringsendringen. Ebba C Nelson Giæver, brev datert , sak/dok.nr:18/ Har merknader knyttet til overvannsrapporten til COWI, ved en utbygging og ved å lede mere overvann mot bekken som renner gjennom området i stedet for å la dette absorberes i terrenget vil kunne øke vannmengden som kommer i bekkeløpet og inn på vår tomt. Det vil derfor bli svært viktig at en ny stikkrenne slik COWI`s rapport beskriver legges under Veslesetervegen meter øst for dagens stikkrenne. COWI`s overvannsrapport tar for seg ny utbygging på Bokstad, men sier ikke noe om forholdet til eksisterende bebyggelse. På denne bakgrunn finner vi de riktig å etterspørre en faglig vurdering med vannskaderisiko for vår hytte som ligger utsatt til på nedsiden av vegen med en vanndam helt inntil bebyggelsen. Vi ber derfor Gausdal kommune gjøre følgende: 1. Det må settes som krav til utbygger av Bokstad seter at de anbefalinger som COWI har kommet med i sin rapport vedr. ny stikkrenne under Veslesetervegen blir gjennomført. Det må også settes krav til fordrøyningsløsninger i nedre del av utbyggingsfeltet for å forsinke større Merknaden delvis tatt til følge. Merknaden er tatt til orientering. Momentene som påpekes i pkt. 1 er tatt inn i bestemmelsene til endringen pkt Når det gjelder pkt. 2 om utredning av hvilke risikoer dere kan bli utsatt for ved at ekstra vann tilføres deres eiendom, så foreligger det ikke noen slik vurdering slik dere påpeker. Gausdal kommune ser bekymringene knyttet til dette, og innarbeider et nytt pkt. om at det må foreligge en slik rapport for det gi brukstillatelse på noen av de nye byggene. Side 11 av 27

12 Sak 68/18 flomtopper. 2. Gausdal kommune må sette krav om at det må gis en faglig begrunnet vurdering ab potensiell skade på vår eiendom gnr. 192 bnr. 32 ved det forslaget som nå foreligger, hvor 2 av 3 nedløpene av vann/bekkene føres inn på vår eiendom og kun ett nedløp føres inn i den evt. nye stikkrennen. Merknaden tas til følge. VURDERING: Vurdering av endringen og virkning for miljø og samfunn Kommunen vurderer at endringen faller inn under endringer som kan gjennomføres etter planog bygningsloven ledd. Det foreligger 4 høringsuttalelser til endringen, ingen av vesentlig betydning for saken. Administrasjonen ser ingen nevneverdige negative konsekvenser av endringen for berørte parter eller interessenter, og at planutvalget dermed har myndighet til å treffe vedtak i saken. Vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12: Området er avsatt til vegetasjonsplan i gjeldende plan, en sjekk mot tilgjengelige databaser viser ingen treff som tilsier at endringen vil komme i konflikt med naturmangfoldlovens Mindre endring: Kommunen vurderer at saken skal behandles som mindre endring av vedtatt reguleringsplan. Endringen medfører at areal til friluftsformål og fritidsbebyggelse justeres i forhold til hverandre, endringene vil ikke påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, og vil ikke gå utover hovedrammene i planen, jf Kommunen så at tiltakene i overvannsplanen ikke var innarbeidet i bestemmelsene og endret dette før det ble sendt på høring. Merknaden fra Nelson Giæver om at det må gis en faglig begrunnet vurdering av potensiell skade på deres eiendom gnr. 192 bnr. 32 ved det forslaget som nå foreligger, hvor 2 av 3 bekkeløp føres inn på deres eiendom støttes av kommunen og det innarbeides en bestemmelse om dette før vedtak av endringen. I tillegg innarbeides det krav til illustrasjonsplan og krav til innholdet til denne før planendringen vedtas. Endring fra utleieleiligheter til utleiehytter: Utbygger anfører at det er vanskelig å få etablert utleieleiligheter i området, det er ønskelig fra utbyggers side om å endre dette til hytter med utleie mulighet. Gjeldende reguleringsplan sier ikke noe om antall enheter som skal bygges, det er utnyttelsesgraden som styrer dette, denne endres ikke i forslaget som sendes på høring. Den sentrale plassering av området gjør at administrasjonen mener at å endre planen slik at utleiemulighetene ikke forsvinner er et riktig grep, og at dette ikke vil medføre vesentlige virkninger for området sentralt på Skei som er under stor endring. Naturmangfold 8-12: Utbyggingsområdet endres ikke fra gjeldende reguleringsplan. Vi kan ikke se at endringen vil få annen virkning for naturmangfold enn da de opprinnelig utbyggingsplanene ble vurdert. En Side 12 av 27

13 Sak 68/18 sjekk mot tilgjengelig databaser viser at det ikke foreligger nyere kunnskap eller registreringer som vil komme i konflikt med utbyggingen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjennes mindre endring av reguleringsplan for Bokstad seter m.m. Side 13 av 27

14 Gausdal kommune 14 Ark.: GNR 225/319 Arkivsaksnr.: 18/1271 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/18 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt THON HOTELLBYGG AS- BNR 225/319 SØKNAD OM BRUKSENDRING AV 7 HOTELLBYGG PÅ SKITORGET FRA UTLEIELEILIGHETER TIL SELVEIERLEILIGHETER I SANATORIEVEGEN 1-10 Vedlegg: Plan, snitt og fasadetegninger Situasjonsplan Søknad om dispensasjon SAMMENDRAG: Det søkes om bruksendring av 7 bygg tidligere godkjent med til sammen 56 utleieleiligheter. Byggene omsøkes bruksendret til fritidsformål (selveierleiligheter). Det søkes om unntak fra TEK 17 da byggene ikke tilfredsstiller krav til tilgjengelighet og arealkrav for bod. Det foreslås at søknaden godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Viser til mottatt søknad om bruksendring av 7 bygg på Skitorget fra utleieleiligheter til selveierleiligheter for fritidsformål. Byggene ble godkjent som utleieleiligheter i rammetillatelse i PU sak 32/08 og igangsettingstillatelse i del sak 50/09 datert jnr 07/965. Det ble avdekket at byggene ikke tilfredsstilte krav til tilgjengelighet. Den gang som del av en hotellvirksomhet var kravet at 1/10-del av leilighetene skulle tilfredsstille krav om tilgjengelighet. Dette kravet ble oppfylt ved at andre rom på hotellet ble bygd om til handicaprom. Eiendommen omfattes av reguleringsplan for OTG Skeikampen vedtatt i kommunestyret , og byggene er regulert til fritidsbebyggelse konsentrert. Tidligere var P-behovet beregnet til 7 bygg a 12 soverom som ga 84 p- plasser. I ny plan regnes 1 p-plass pr leilighet (for leiligheter opptil 3 rom), 7 bygg a 8 leiligheter som gir 56 P- plasser. Det er derfor angitt 56 p- plasser i søknaden. Det søkes om dispensasjon fra følgende forhold i TEK 17: Det søkes om dispensasjon fra følgende forhold i TEK 17: 12-2: Tilgjengelig boenhet. Det søkes om dispensasjon fra kravet om tilgjengelighet på inngangsplanet da det er utvendig trapp ned høydeforsjell på ca 1 m for å komme inn i bygget. Søknaden begrunnes med at andre atkomstløsninger ikke er gjennomførbare. 12-9: Bad og toalett. Eksisterende bad tilfredsstiller ikke krav om tilgjengelighet med snusirkel for rullestol Entre og garderobe. Entreene tilfredsstiller ikke tilgjengelighetskrav da det ikke er plass til snuareal for rullestol utenfor dørenes svingradius. Side 14 av 27

15 Sak 70/ : Bod og oppbevaringsplass. Bodene i kjelleren er på ca 1,1 m2 pr 2-romsleilighet og 2,3 m2 pr 3-romsleilighet, og tilfredsstiller ikke kravene til størrelse. TEK 17 krever 2,5 m2 bod for 2-roms leilighetene og 5 m2 for de med 3 rom. Resten av kjellerarealene er ikke utgravd. Søknaden begrunnes med at en utgraving og ombygging til dagens krav vil medføre uforholdsmessig store kostnader. Følgende foretak har ikke sentral godkjenning og erklærer ansvarsrett. Ansvarlig foretak Faglig leder Gausdal byggeservice as Haug & Ruud VVS as Ansvarlig søker SØK Ansvarlig prosjekt PRO Sanitærinstallasjoner Ansvarlig utførende UTF Overordna ansvar bygningsmessige arbeider Sanitærinstallasjoner Følgende foretak har sentral godkjenning og erklærer ansvarsrett: Ansvarlig foretak Arkitektene Fosse og Aasen AS Brannrådgivning Sør-Øst Ansvarlig søker SØK Søker Ansvarlig prosjekt PRO Arkitektur Brannkonsept Ansvarlig utførende UTF Bærums Verk Sanitær Sanitær Rørleggerbedrift AS Brekke & Strand Akustikk Premisser for lydisolasjon AS Honeywell Life Safety AS Brannvarsling Techno Team Prosjekt as Ventilasjon og klimainstall Ventilasjon og klimainstall El-effekt as Brannvarlingsanlegg J.I. Bygg AS Innredning og bygningsarbeider I henhold til Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) 25 og matrikkel forskriftenes 60, skal kommunen registrere opplysninger om nye bygninger i matrikkelen samt endringer av opplysninger om bygninger. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Matrikkel bruksendring pr bygg: Bebygd areal eksisterende 324 m2. Det legges inn 298 m2 bruksareal for 1. og 2. etg. for bygningen i matrikkelen: Boligspesifikasjon etter bruksendring: Bruksenhetsnummer Bruksareal Antall Etasjekode Løpenr rom Kjøkken Antall bad Antall WC H M H M H M H M Side 15 av 27

16 Sak 70/18 H M H M H M H M VURDERING: Plan- og bygningslovens 31-2, 4. ledd sier følgende om unntak fra krav ved bruksendring: Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi tillatelse etter leddet her. Slik byggene er konstruert er det ikke mulig å bygge disse om uten at det gjøres svært omfattende endringer. En slik ombygging vil medføre uforholdsmessig store kostnader. Bruksendringen anses som forsvarlig. Rådmannen anser at vilkårene for å gi unntak fra de omsøkte kravene i TEK 17 er oppfylt slik at planutvalget kan godkjenne omsøkte unntak. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-1 og 31-2 godkjenner planutvalget omsøkte bruksendring fra utleieleiligheter til fritidsformål med omsøkte unntak fra TEK 17 på g/bnr 225/319. Det gjøres oppmerksom på følgende: Når tiltaket er ferdig skal ansvarlig søker oppdatere gjennomføringsplan i samsvar med samsvarserklæringer før søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse sendes til kommunen. Gjennomføringsplan skal følge som vedlegg til søknad om ferdigattest, jfr. byggesaksforskriftens 8-1. Vi minner om at det ikke er tillatt å ta tiltaket i bruk før ferdigattest evt. midlertidig brukstillatelse er gitt av kommunen. Søker skal også bekrefte at tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen er overlevert byggverkets eier, jfr. byggesaksforskriftens 8-2. Det er ikke tillatt å brenne bygningsavfall på byggeplassen. Lokale containerplasser er ment for husholdningsavfall og skal ikke benyttes til bygningsavfall. Bygningsavfall skal leveres til godkjent mottak, GLØR Gjenvinningsstasjoner, Ved ev. tilsyn kan kommune forlange kvittering for mottatt avfall. Er ikke tiltaket satt i gang senest 3 år etter at tillatelsen er gitt, faller tillatelsen bort. Jfr PBL Side 16 av 27

17 Sak 70/18 Ark.: GNR 142/51 Arkivsaksnr.: 18/1280 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 70/18 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt ADV. STEIN OVE GORDNER- KLAGE PÅ AVSLAG PÅ KRAV OM SAMMENFØYNING AV G/BNR 142/50 OG 51 I LUNDEKLUFTA REKVIRENT TONE HARR LIND Vedlegg: Situasjonsplan Klage datert fra Advokat Stein Ove S Gordner. Supplerende opplysninger til klagen i brev datert med 9 vedlegg. SAMMENDRAG: Adv. Gordner påklager på vegne av Tone Harr Lind oppmålingsavdelingens avgjørelse om å avslå krav om sammenføyning av g/bnr 132/50 og 51. Avslaget er begrunnet med at en sammenslåing av to tomter er i strid med reguleringsplan for Klufta boligfelt. Klagen begrunnes med saksbehandlingsfeil og at det ikke finnes holdepunkter i reguleringsplanen som er til hinder for sammenslåing. Klager anser vedtaket som mangelfullt og ugyldig. Klagen foreslås delvis tatt til følge ved at oppmålingsavdelingens avgjørelse blir å anse som et vedtak med klagerett. Øvrige deler av klagen tas ikke til følge. SAKSOPPLYSNINGER: Tone Harr Lind kjøpte eiendommen g/bnr 142/51 i Lundeklufta som nå er bebygd med bolig. Samtidig med dette kjøpet kjøpte hun også bnr 50 som er naboeiendommen på nedsiden. Den gangen krevde konsesjonsloven at boligtomter skulle bebygges med bolig innen 5 år. Da hun ikke hadde planer om å bygge på bnr 50 med annet enn innkjøring og garasje måtte hun søkte om konsesjon for lovlig å eie eiendommen hun allerede hadde kjøpt. I administrasjonens vurdering ble det lagt til grunn at utbygginga i Lundeklufta hadde gått svært treigt, og mente at det tross alt er bedre at vi får ei ny bosetting i dette feltet enn kanskje ingen. I møte sak nr 81/05 fattet planutvalget følgende vedtak: Med hjemmel i konsesjonslovens 2 innvilger Gausdal kommune Tone Harr Lind konsesjon på boligtomta gnr 142 bnr 50 i Gausdal uten å måtte bebygge den med bolighus. Med hjemmel i konsesjonslovens 11 settes som vilkår at huset som oppføres på boligtomta gnr 142 bnr 51 i Gausdal benyttes som helårsbolig. Konsesjonsloven er senere endret slik at krav om byggeplikt har utgått. Tone Harr Linn krevde eiendommene sammenføyd på fastsatt skjema datert Beskrivelse av tomta, reguleringsmessige forhold m.m. Tomtene omfattes av reguleringsplan for Klufta vedtatt i kommunestyret Reguleringsplanen fastsetter 16 boligtomter med regulerte tomtegrenser. Side 17 av 27

18 Sak 70/18 Administrasjonens vurderinger og kommunens vedtak i første instans. Reguleringsplanen fastsetter at dette er tomt nr 12 og 13 med felles eiendomsgrense. En sammenføyning av de to tomtene vil medføre tap av ei boligtomt og at grensa mellom tomtene skal opphøre. Å sammenføye tomtene er derfor i strid med reguleringsplanen. I brev datert fra oppmålingsavdelingen sies følgende: Vi har mottatt krav om sammenslåing av matrikkelenheter g/bnr. 142/51 og 142/50. Dette strider mot reguleringsplan REGULERINGSPLAN FOR KLUFTA fra og må derfor avslås. Eventuelle klager/spørsmål om dette må rettes til Byggesaksavdelingen, Gausdal kommune. KLAGEBEHANDLING: I mail fra Tone Harr Lind datert etterlyser Harr Lind argumentasjon for avslaget. Klage: I brev datert fra Advokat Stein Ove S Gordner påklages kommunens vedtak. Klagen er innkommet innen fristens utløp, og klageren er klageberettiget. I klagen hevder Gordner at reguleringsplanen ikke er til hinder for sammenføyning, og at vedtaket er mangelfullt. Han ber om en begrunnelse for vedtaket slik at utfyllende klage kan utarbeides. I svarbrev datert opplyser administrasjonen at brevet ikke var ment som et vedtak. Det ble videre redegjort for at formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for boligbygging og at en sammenføyning ville medført en reduksjon fra 16 til 15 boliger. En sammenføyning er derfor i strid med planen og krever dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-2 for å kunne godkjennes. Det ble også påpekt at det nå er knapphet på boliger og at sammenslåing er lite ønskelig ut fra dagens tomtesituasjon. I oppfølgingsbrev datert til klagen gir adv. Gordner uttrykk for at saken synes er både uklar og feilaktig. Dette gjør klagen unødig omfattende. Han hevder at kommunens første brev datert må anses som et vedtak som kan påklages. Han hevder videre at klagen skulle, dersom vedtaket ikke ble omgjort av eget tiltak, vært oversendt Fylkesmannen. Han viser videre til opplysninger på kommunens hjemmeside der kommunen anbefaler sammenslåing av eiendommer som ligger inntil hverandre, som har samme eier og som ikke har motstridende heftelser. Disse eiendommene tilfredsstiller disse kravene som alle er hjemlet i matrikkelloven. Videre viser han til de innledende bestemmelsene i reguleringsplanen hvor formålet med planen er definert slik: 1: Å gi grunnlag for boligbygging som tar hensyn til områdets landskapsmessige beytdning og særskilte kvaliteter. 2: Å sikre hulvegen som en del av et større kulturhistorisk viktig område. Reguleringsplanen inneholder ingen bestemmelse som hindrer sammenføyning. Det er heller ikke mulig å lese seg fram til at en tett bebyggelse vil være mer i tråd med dette formålet enn hva en mer spredt bebyggelse vil være. Han påstår derfor at det er feil av kommunen å begrunne avslaget med at sammenføyning er i strid med planen. At det ble gitt byggetillatelse på en garasje midt på eiendomsgrensa mellom de tomtene viser at kommunen må ha ansett tomtene som ei tomt. Han viser til at vilkårene for sammenslåing etter matrikkellovens 18 er oppfylt slik at Tone Harr Lind har rett til å få eiendommene sammenføyd. Kommunen har opplyst at det kreves Side 18 av 27

19 Sak 70/18 dispensasjon fra reguleringsplanen for å slå sammen tomtene. Han viser til at Lind har fått disp fra kravet om å bebygge på tomta ved at hun ble gitt konsesjon. Det er ikke angitt at konsesjonen var ment personlig, og hun er ikke avhengig av å søke dispensasjon for å få eiendommene sammenføyd. Kommunen har begått flere feil og avslaget mangler hjemmel. Vedtaket er ugyldig, og hun har rett til å få eiendommene sammenføyd. Kopi av brevet er sendt Fylkesmannen som i brev datert har vist til matrikkellovens regler for sammenføyning, og sier avslutningsvis: Med forbehold om at Fylkesmannens oppfatning av saken er korrekt, anbefaler vi Gausdal kommune om å behandle søknad om sammenslåing av matrikkelenheter i tråd med gjeldende regelverk. VURDERING AV KLAGEN. Sakens prossesielle sider: Brevet fra oppmålingsavdelingen datert var ikke ment som et vedtak, og derfor var det ikke tildelt klageadgang. Men rådmannen ser nå at slik brevet er utformet er det en avgjørelse og derfor et vedtak som kan påklages slik adv. Gordner hevder. Vårt svarbrev datert er en begrunnelse for hvorfor eiendommene ikke lot seg sammenføye. Det var ingen behandling av klagen og er derfor ikke oversendt fylkesmannen. Sakens kjerne: Kravene for sammenslåing av matrikkelenheter er definert i matrikkellovens 18 som lyder: Etter matrikkellovens 46 første ledd bokstav c kan det klages over vedtak om sammenslåing. I 18, andre punktum angis at sammenslåing ikke kan skje i strid med forutsetningene gitt i eller i medhold av annen lovgivning. Av dette følger at dersom sammenslåing er i strid med plan- og bygningsloven skal den avslås. I forarbeidene til reguleringsplanen som endte opp i KS sak 46-98, er det uttrykkelig beskrevet at planen omfatter 16 nye boligtomter. Reguleringskartet angir 16 nummererte tomter med inntegnede tomtegrenser. I tegnforklaringen er tomtegrenser angitt som regulert tomtegrense. Tomtegrensene er dermed juridisk bindende. At det blir ei tomt mindre og at regulert tomtegrense skulle forsvinne er derfor i strid med reguleringsplanen. Vilkårene for sammenføyning i matrikkellovens 18, annet punktum er dermed ikke oppfylt, og det var riktig å avslå kravet om sammenslåing. Det er riktig at administrasjonen godkjente oppføring av garasje på eiendomsgrensa mellom eiendommene. Tillatelsen var gitt og ble ikke benyttet. Tillatelsen er derfor utgått. Da Harr Lind eide begge eiendommene ble det ikke krevd erklæring fra eier av den andre eiendommen på at bygget kunne plasseres nærmere enn 1 m fra naboeiendommen. Side 19 av 27

20 Sak 70/18 At Lind har fått konsesjon for kjøp av eiendommen med fritak fra byggeplikten etter konsesjonsloven er ikke det samme som at det er gitt dispensasjon fra reguleringsplanens krav til antall tomter og tomtegrenser. Det er heller ikke søkt om dispensasjon i saken. At tomta er bratt og ikke den mest attraktive byggetomta er heller ikke et argument for sammenslåing så lenge den er bebyggbar. Å gi tillatelse til sammenslåing vil skape uheldige presedens, dersom tomteeiere kan kjøpe opp flere boligtomter for så å slå dem sammen til store romslige tomter. Dette vil være sløsing med arealer som igjen danner press på utbygging av nye områder og press på bl a dyrka mark. Tomtesituasjonen i Follebu er en helt annen i dag enn da konsesjon ble gitt. Det er i dag knapphet på tomter og det er ingen ledige tomter i Heggen boligfelt. Ut fra en effektiv arealutnyttelse vil det ikke være riktig å la tomta utgå som egen boligtomt. Klagen har ikke tilført saken nye opplysninger som gjør at planutvalget bør endre vedtaket i brevet datert Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Klagen fra Adv. Gordner tas delvis til følge ved at brevet fra oppmålingsavdelingen datert blir å anse som et vedtak med klagerett. Øvrige deler av klagen tas ikke til følge, og planutvalget opprettholder oppmålingsavdelingens avslag i brev datert Avslaget begrunnes med at kravet om sammenslåing er i strid med antall tomter og tomtegrenser i reguleringsplan for Klufta, og er derfor avslått i medhold av matrikkellovens 18. Side 20 av 27

21 Gausdal kommune 21 Ark.: GNR 164/4 Arkivsaksnr.: 18/1235 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 71/18 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt KNUT ARILD RUNDTOM, SVINGVOLL -SØKNAD OM FRADELING AV KÅRBOLIG FRA EIENDOMMEN RUNDTOM BNR 164/4 Vedlegg: Situasjonsplan over 1,5 daa omsøkt areal. Uttale fra fylkesmannens landbruksavdeling. SAMMENDRAG: Kårboligen på eiendommen Rundtom omsøkes fradelt med et areal på 1,5 daa. Eiendommen er regulert til landbruksformål og krever dispensasjon fra reguleringsplanen. I høringsbrev fra fylkesmannen foreslås tomta redusert til 1 daa for å unngå unngå press på dyrka mark. Slik det omsøkte arealet er tegnet i søknaden blir det liggende igjen ei smal stripe på ca 200 m2 ned mot fylkesvegen som et restareal. Da dette arealet er inneklemt og ikke mulig å drive foreslås at tomta godkjennes fradelt med 1,75 daa. SAKSOPPLYSNINGER: Vi viser til mottatt søknad om fradeling av en boligtomt fra nevnte eiendom. Den omsøkte parsellen oppgis til ca 1,5 daa. Eiendommen ligger inntil bebyggelsen i Svingvoll sentrum. Eiendommen har atkomst via kommunal veg, og er tilknyttet offentlig vann og avløp. Ca 0,5 daa av omsøkt areal er dyrka mark, resten er bebygd med kårbolig og garasje. Forhold til gjeldende plan. Gårdstunet med omkringliggende jorde ligger innenfor reguleringsplan for Svingvoll, og er regulert til landbruk. Søknaden er således i strid med fastsatt arealbruk, og en godkjenning av søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. I vurderingen av om dispensasjon skal gis må kommunen ta stilling til om hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Landbrukskontoret i Lillehammerregionen har avgitt følgende landbruksfaglige uttale til dispensasjonsspørsmålet: Side 21 av 27

22 Sak 73/18 Det omsøkes fradelt kårboligen med omkringliggende areal 1,5 daa på eiendommen Rundtom g/bnr 164/4. Dette er en mindre landbrukseiendom bestående bl.a. av 16 daa fulldyrket mark og 37 daa produktiv skog. Det er ikke aktiv drift på eiendommen i dag, dyrkamarka leies bort til en gardbruker i grenda som driver med husdyr. Ved fradeling skal en vurdere hvilke drifts- og miljømessig ulemper ei fradeling kan gi og om hvordan dette vil påvirke kulturlandskapet i området. Driftsulemper gjør seg særlig gjeldende i saken da det ligger dyrkamark helt inntil arealet som søkes fradelt. Det er en kjensgjerning at drift av jordbruksarealer foregår til alle døgnets tider og at den som bor og oppholder seg i nærheten må være bevisst at det kan oppleves ubehag med både støy, støv, lukt, insekter m.m. Det er uheldig om det oppstår interessemotsetninger mellom bolig- og landbruksinteresser og at dette etter hvert kan medføre begrensninger for landbruksdrifta. I dette tilfellet ligger det flere bolighus i samme området men de ligger samlet og i et boligfelt med dyrkamark kun på en kant. Når det gjelder tunet på denne eiendommen er det dyrkamark på alle kanter. Det må riktig nok presiseres at deler av dyrkamarka i praksis fungerer som plen-/hageareal og således ikke er omfattet av ordinær landbruksdrift. Denne boligen ligger inne på gardstunet, noe som vil gjøre den til et fremmedelement på tunet og i kulturlandskapet ellers. En fradeling vil derfor ha klart negative effekter for det å opprettholde slike små gardstun som elementer i kulturlandskapet. Så har en det forholdet at det trolig ikke vil bli selvstendig landbruksdrift på denne eiendommen i framtida. Arealressursene er i minste laget og med mange boliger helt inntil blir det vanskeligere å drive med dyr. Behovet for kårbolig i framtida med tanke på drifta av eiendommen anses ikke lengre å være til stede. Det saken imidlertid illustrerer er at det skal gjøres grundige vurderinger før det tillates oppføring av en bolig nr. 2 på slike små landbrukseiendommer som dette. Dersom det etter oppføring av en slik bolig vil ligge til rette for fradeling, da bør byggesøknaden avslås. Nettopp for å unngå i komme i slike situasjoner som dette med ønske om fradeling. Landbrukskontoret mener likevel de landbruksmessige konsekvensene av en fradeling ikke er store i saken. Boligen ligger der allerede og arealbruken etter fradeling blir trolig lite endret. Landbrukskontoret har derfor ikke store motforestillinger mot at det gis dispensasjon, såfremt det ikke er andre momenter som klart taler imot. Med bakgrunn i brukets størrelse og landbrukskontorets uttale anser vi at en fradeling som omsøkt ikke medfører at hensynet bak reguleringen blir vesentlig tilsidesatt. Utleiemarkedet på Svingvoll er dårlig, og vi antar derfor at fordelene ved en fradeling er større enn ulempene. Vi antar derfor at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt. Med dette utgangspunktet er saken sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger: Oppland fylkeskommunes kulturarvenhet har i mail datert ingen merknader da det ikke berører kjente kulturminner. Fylkesmannen i Oppland har i brev datert uttalt at landbruksinteressene ikke blir vesentlig tilsidesatt og vil ikke gå imot dispensasjon. For å dempe utbyggingspress på omkringliggende dyrka mark har de bedt om at arealet reduseres til 1 daa. Side 22 av 27

23 Sak 73/18 VURDERING: Areal på sydsiden av huset er registrert som dyrka mark, men brukes i hovedsak til boligformål. Vi ser nå etter at saken har vært på høring at omsøkt tomt ikke går helt ned til fylkesvegen. Det er uheldig at det blir liggende igjen et smalt restareal her som ikke kan nyttes til landbruksformål. Med bakgrunn i brukets størrelse og landbrukskontorets uttale og behandling etter jordloven under, anser rådmannen at en fradeling som omsøkt ikke medfører at hensynet bak reguleringen blir vesentlig tilsidesatt. Utleiemarkedet på Svingvoll er dårlig, og det antas derfor at fordelene ved fradeling og salg er større enn ulempene. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon anses som oppfylt. Rådmannen foreslår derfor å godkjenne 1,75 daa mot 1,5 daa omsøkt areal. BEHANDLING ETTER JORDLOVEN: Lovgrunnlaget: Deling av landbrukseiendom må godkjennes etter jordlovens delingsbestemmelse i 12. Den sier mellom anna følgende: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legge til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Det er dyrka mark innafor arealet som omsøkes fradelt, det er derfor behov å behandle saken etter bestemmelsene om omdisponering i 9 som sier følgende: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar.» Vurdering Det omsøkes fradelt kårboligen med omkringliggende areal 1,5 daa på eiendommen Rundtom g/bnr 164/4. Dette er en mindre landbrukseiendom bestående bl.a. av 16 daa fulldyrket mark Side 23 av 27

24 Sak 73/18 og 37 daa produktiv skog. Det er ikke aktiv drift på eiendommen i dag, dyrkamarka leies bort til en gardbruker i grenda som driver med husdyr. Trolig vil det ikke vil bli selvstendig landbruksdrift på denne eiendommen i framtida. Arealressursene er små og med mange boliger helt inntil blir det vanskeligere å drive med dyr. Behovet for kårbolig i framtida med tanke på drifta av eiendommen anses ikke lengre å være til stede. Ved fradeling skal en vurdere hvilke drifts- og miljømessig ulemper ei fradeling kan gi og om hvordan dette vil påvirke kulturlandskapet i området. Driftsulemper gjør seg særlig gjeldende i saken da det ligger dyrkamark helt inntil arealet som søkes fradelt. Det er en kjensgjerning at drift av jordbruksarealer foregår til alle døgnets tider og at den som bor og oppholder seg i nærheten må være bevisst at det kan oppleves ubehag med både støy, støv, lukt, insekter m.m. Det er uheldig om det oppstår interessemotsetninger mellom bolig- og landbruksinteresser og at dette etter hvert kan medføre begrensninger for landbruksdrifta. I dette tilfellet ligger det flere bolighus i samme området men de ligger samlet og i et boligfelt med dyrkamark kun på en kant. Når det gjelder tunet på denne eiendommen er det dyrkamark tett inntil bebyggelsen på flere kanter. Ei fradeling som omsøkt er ikke heldig med tanke på mulige driftsulemper, samtidig gjør dette momentet seg ikke så sterkt i saken at det alene tilsier at deling bør nektes. Det er også noe dyrkamark innafor arealet som omsøkes fradelt. Å fradele dyrkamark til boligformål vil være klart i strid med arealressursvernet og nasjonale jordvernhensyn. At arealet allerede er tatt i bruk som plenareal har ingen relevans for saken. Det som taler for omdisponering er at dette er en bratt skråning og ei stripe på ni meter som ikke er mulig i drive maskinelt. Det vil også være uhensiktsmessig å gjerde dette av til beite. Etter delingssøknaden skal det også ligge att ei stripe på utsiden av tomta ned mot eiendomsgrensa. Dette utgjør et areal på om lag 200 kvm som består av krattvegetasjon. Arealet er reelt sett ikke tilgjengelig for landbruksproduksjon av noen art. Ut fra en helhetsvurdering der bl.a. hensynet til rasjonelle eiendomsgrenser tillegges vekt, mener kommunen at det mest riktige er i innvilge fradeling på ei tomt på inntil 1,75 daa slik som vist under. Landbrukskontoret mener at fradeling av kårbolig for denne eiendommen kan tillates også ut fra signaler som er gitt fra overordnede myndigheter og den praksis som er etablert i Side 24 av 27