Svømmeanlegg på Rud RAPPORT. NCC Building. Lydtekniske premisser, forprosjekt RIA RAP 001. MRO 18.juni 2019 sak 18/5984 OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 RAPPORT MRO 18.juni 2019 sak 18/5984 OPPDRAGSGIVER NCC Building EMNE DATO / REVISJON: 26. februar 2019 / 00 DOKUMENTKODE: RIA RAP 001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA RAP februar 2019/ 00 Side 2 av 21

3 RAPPORT OPPDRAG Østfoldbadet DOKUMENTKODE RIA RAP 001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER NCC Building OPPDRAGSLEDER Silje Haktorson KONTAKTPERSON UTARBEIDET AV Jannicke Olshausen ANSVARLIG ENHET 1062 Oslo Akustikk SAMMENDRAG Multiconsult Norge AS er engasjert av NCC Building som akustisk rådgiver i forbindelse med svømmehalltilbygg på eksisterende idrettshaller (BIP) på Rud i Bærum. Denne rapporten omhandler lydtekniske premisser for forprosjekt. Følgende momenter nevnes spesielt: Det må monteres lydabsorberende himlinger i svømmehallene med areal tilsvarende ca. 80 % av takarealet. Det er planlagt med himling av typen Hunter 84R. Denne må leveres med perforerte spiler (23 % perforerings grad). Himlingene må ikke gå helt ut til vegg for å sikre akustisk kopling mot det akustisk dempede hulrommet over (randsonen skal være åpen/20 % av takareal); Se kapittel og for nærmere beskrivelse. I tillegg til lydabsorberende himlinger må det monteres veggabsorbenter i svømmehallene, type 40 mm hygieneplater som tåler vann og spyling og fortrinnsvis montert med noe hulrom bak (10 30 mm). Krav til mengde veggabsorbenter er nærmere omtalt i kapittel og Det må monteres lydabsorpsjonsklasse A himlinger i vestibyle/resepsjon, gangsoner/korridorer, kontor og pauserom. I garderober anbefales såkalte hygienehimlinger for å sikre at hørselshemmede ikke faller utenfor sosialt (krav om universell utforming). Det må monteres veggabsorbenter i vestibyle/resepsjon; Midtre del av glassvegg mellom vestibyle og publikumsgang anbefales erstattet med veggabsorbenter, og skillevegg mellom resepsjon/butikk og heis /toaletter anbefales kledd med lydabsorbenter fra overkant benkehøyde og opp til underkant himling. På gulvene blir det stort sett fliser eller slipt betong. RIA anbefaler i midlertid trinnlyddempende banebelegg i kontor, pauserom, adm. og liten korridor i forkant av disse rommene (trinnlydreduksjon: ΔL w 11 db). Alt teknisk utstyr (inne og ute) med vibrerende / roterende deler må vibrasjonsisoleres. Det samme gjelder for innfestingspunkter til kanaler og rør. Entreprenør har ansvar for at krav til støy fra bygge og anleggsvirksomhet overholdes i hele byggeperioden Premissrapport akustikk til forprosjekt Jannicke Olshausen Clas Ola Høsøien Silje Haktorsen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Grunnlagsmateriale og regelverk Brukerområder BREEAM sertifisering Hea Konstruksjonsprinsipper og materialvalg Luftlydisolasjon (/RIB/RIV/RIE) Generelle krav til platekledde vegger med lydkrav () Tilslutningsdetaljer () Lyddører, krav og merking () Skilleflater mot tekniske rom (/RIV) Koding av lydkrav på utsnitt av plan 2 () Trinnlydisolasjon () Romakustikk () Akustisk demping av stor svømmehall () Akustisk demping av liten svømmehall () Innendørs støy og vibrasjoner (RIV/RIE/RIB) Overløpsbasseng (RIV / Rør) Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder () Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner (/RIV) Krav til arbeidsbygning Bygge og anleggsstøy (, Entreprenør) Tiltak for å redusere støy fra bygge og anleggsvirksomhet Referanser VEDLEGG 1 Definisjoner iht. NS RIA RAP februar 2019/ 00 Side 4 av 21

5 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn Multiconsult Norge AS er engasjert av NCC Building som akustisk rådgiver i forbindelse med svømmehalltilbygg på eksisterende idrettshaller (BIP) på Rud i Bærum. I tilbygget kommer det et stort treningsbasseng og et mindre opplæringsbasseng med tilhørende garderober, administrasjon og vestibyle/resepsjon. I kjelleretasjen kommer alle tekniske rom. Denne rapporten er et premissdokument for NCC, arkitekt og øvrige fagdisipliner (RIB, RIV, RIE) som skal sikre at krav til lydforhold i teknisk forskrift ivaretas. Tiltakshaver er Bærum kommune Eiendom, ansvarlig søker er Nuno arkitektur og Multiconsult Norge AS er ansvarlig prosjekterende (PRO) innenfor akustikk. Det er tatt utgangspunkt i å prosjektere ytelser og tekniske løsninger som tilfredsstiller gjeldende krav i teknisk forskrift. Innenfor fagområdet viser teknisk forskrift til grenseverdier gitt i klasse C i Norsk Standard NS 8175 [1] som tilfredsstillende ytelser. Denne rapporten inneholder forslag til tekniske løsninger som tilfredsstiller gjeldende ytelser for prosjektet. Andre tekniske løsninger kan velges, men det må da dokumenteres at disse gir samme ytelse. Det understrekes at: Forslag og beskrivelse av konkrete løsninger i rapporten er eksempler på minimumsløsninger, og at andre løsninger kan ha tilfredsstillende lydtekniske egenskaper. Det er kun tatt lydtekniske hensyn i beskrivelse av løsninger, med mindre annet er spesifikt angitt. 2 Grunnlagsmateriale og regelverk De lydtekniske premissene er basert på følgende underlagsmateriale: Byggteknisk forskrift TEK17, 13 6 til Plan og bygningsloven, med veileder: forskrift tek17/13/iv/13 6/ Norsk Standard NS 8175 [1], som angir grenseverdier til lydforhold i bygninger. Bærum kommunes reguleringsbestemmelser datert Arbeidstilsynets forskrifter om støy på arbeidsplassen, gitt i forskrift om utførelse av arbeid [2] og forskrift om tiltaks og grenseverdier [3]. Byggforsks byggdetaljblader. Tegningsunderlag fra Nuno arkitektur. I TEK17 stilles følgende funksjonskrav til lyd og vibrasjoner: «Lydforhold skal være tilfredsstillende for personer som oppholder seg i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Krav til lydforhold gjelder ut fra forutsatt bruk, og kan oppfylles ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk Standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper.» Definisjoner av lydtekniske størrelser er gitt i vedlegg RIA RAP februar 2019/ 00 Side 5 av 21

6 3 BREEAM sertifisering Hea Brukerområder For byggverk og brukerområder som ikke dekkes av NS 8175:2012, kan grenseverdier velges fra tabeller med bygningstyper eller brukerområder som er sammenlignbare ut fra funksjon. Innenfor samme brukerområde stilles erfaringsmessige lydkrav for å tilfredsstille byggeforskriftens overordnede krav til "tilfredsstillende lydforhold". For svømmeanlegget på Rud kan en grovt sett se på kjelleretasjen/plan 1 som ett brukerområde og plan 2 som ett annet brukerområde. På plan 2 anbefales det allikevel en viss lydreduksjon mellom de ulike rommene; Anbefalte lydkrav er kodet på utsnitt av plantegning i figur 1. Når det gjelder kjelleretasjen/plan 1 vil anbefalte lydkrav til skillekonstruksjoner rundt de ulike tekniske rommene spesifiseres i neste fase når lyddata foreligger for alt støyende utstyr (ref. kapittel 4.2.4). 3 BREEAM sertifisering Hea 05 Svømmeanlegget på Rud skal sertifiseres etter BREEAM NOR og har satt mål om å oppnå 1 poeng for HEA 05 etter BREEAM NOR manualen 2016 v.1.1. Poeng for punkt HEA 05 Lydforhold blir gitt når bygget tilfredsstiller lydklasse C i 2012 versjonen av NS Formålet med punkt Hea 05 er å sikre at byggets lydforhold, inkludert lydisolasjon, oppfyller relevante standarder for formålet. I tillegg kreves det at valgt entreprenør engasjerer en sakkyndig akustiker for å utføre målinger rett før bygget er ferdig. Dette er for å sikre at alle relevante områder oppnår de påkrevde ytelsesstandardene, og for at eventuelle utbedringsarbeider i områder som ikke tilfredsstiller standardene, blir fullført før overrekkelse og bruk. Med sakkyndig akustiker menes en person som tilfredsstiller alle kravene nedenfor: Har eksamen med kompetanse inennfor akustikk. Har minst tre års relevant erfaring (innenfor de siste fem årene). Slik erfaring må klart demonstrere en praktisk forståelse av faktorer som påvirker akustikken i forbindelse med utbygging og bygd miljø. Dette omfatter å gi anbefalinger om tiltak som forbedrer lydforholdene. Følgende prosedyrer må følges av akustiker ved måling eller beregning av nivåene som er påkrevd for å vise samsvar med dette BREEAM området: NS 8175: 2008 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper, tillegg B: Retningslinjer for vurdering av samsvar Alle kravsparametre skal måles med hensyn til de relevante standardene for hver parameter. Alle avvik fra kravsnivåene skal kommenteres og en plan for utbedring av avvikene må fremlegges. Dersom målte verdier er lavere enn kravsnivåene i mer enn 20 % av målingene, må måleomfanget økes (i henhold til anvist omfang i NS 8175) RIA RAP februar 2019/ 00 Side 6 av 21

7 4.1 Konstruksjonsprinsipper og materialvalg Det er oppgitt følgende foreløpige hovedkonstruksjoner og materialvalg for bygningen: Tak av 265 mm betonghulldekker over tørrdel. Lett takkonstruksjon over svømmehallene pålimt 50 mm Conlit plater i underkant for brannisolering. Etasjeskille mellom plan 1 og 2 for tørrdel: 265 mm betonghulldekker mm påstøp Etasjeskille mellom plan 1 og 2 i svømmehallene: 400mm plasstøpte dekker med fall. Vanntett betongkjeller (ca. 300 mm betong) Yttervegger rundt svømmehaller: 250 mm betongvegger med 350 mm utenpåliggende isolasjon. I vestilbyle, kontorer blir det glass /aluminiumsfasade. I svømmehallene er det planlagt perforerte metallspilehimlinger, mens det for øvrige rom planlegges T profil himlinger med hardpressede mineralullplater (hygieneplater i garderober, dusjer og toaletter). På gulvene blir det stort sett fliser eller slipt betong. RIA anbefaler i midlertid trinnlyddempende banebelegg i kontor, pauserom, adm. og liten korridor i forkant av disse rommene RIA RAP februar 2019/ 00 Side 7 av 21

8 4.2 Luftlydisolasjon (/RIB/RIV/RIE) Gjeldende grenseverdier for luftlydisolasjon med tilhørende beskrivelse av tekniske løsninger er gitt i tabell 1. Se figur 1 for koding av lydkrav på utsnitt av plan 2. Tabell 1: Grenseverdier og forslag til tekniske løsninger mhp. luftlydisolasjon. Grenseverdi / rom Teknisk løsning Disiplin R' w 48 db Mellom kontor med behov for konfidensielle samtaler, lege og tilstøtende rom. Anbefalt for tette veggfelt rundt vakt i svømmehall. R' w 44 db Anbefalt mellom pauserom og tilstøtende rom uten dørforbindelse Anbefalt for skillevegger uten dør rundt garderober og toaletter R' w 37 db Mellom kontor og tilstøtende rom uten dørforbindelse. Anbefales rundt skifterom. R' w 34 db Mellom kontor med behov for konfidensielle samtaler, lege og tilstøtende rom med dørforbindelse. Anbefalt mellom vaktrom og svømmehaller. Anbefalt for glassfronter med dør mot kontor og pauserom. Sjaktvegger Tak: 265 mm hulldekker Etasjeskille: 265 mm betonghulldekker mm påstøp Lettvegg: 2+2x13 mm gips montert på 100 mm felles stålstender og sviller med mineralull i hulrom. Felles ventilasjonskanaler kan føres gjennom vegg med lydfeller i nødvendig antall og dimensjon. Gjennomføringer må avklares med RIA. El gjennomføringer legges med forskyvning i hvert veggskall, forskyvning > 600 mm vertikalt eller horisontalt. Gjennomføring dyttes med isolasjon og fuges lufttett på begge sider med elastisk fugemasse. Trekkerør kan ikke føres gjennom begge veggskall, men må brytes ved ett av veggskallene. Lettvegg: 2+2x13 mm gips montert på mm felles stålstender og sviller, med mineralull i hulrom. Lecavegg: Min. 150 mm pusset Leca Ventilasjonskanaler kan føres gjennom vegg med lydfeller i nødvendig antall. Gjennomføringer må avklares med RIA. Gjennomføringer dyttes med isolasjon og fuges lufttett med elastisk fugemasse. Lettvegg: 1+1x13 mm gips montert på mm felles stålstender og sviller, med mineralull i hulrom. Ingen spesielle krav (utover tetting rundt gjennomføringer) ved små kanaltverrsnitt og tilstrekkelig demping i ventiler (skal dokumenteres). Gjennomføringer dyttes med isolasjon og fuges lufttett med elastisk fugemasse. Lettvegg: 1+1x13 mm gips montert på mm felles stålstender og sviller, med 50 mm mineralull i hulrom. Glassfelt i karm: Enkelt laminatglass i fast ramme som holder R w db avhengig av arealet på glassfronten. Dør: R w 33 db til kontor og pauserom R w 38 db til lege. Ingen spesielle krav (utover tetting rundt gjennomføringer) ved små kanaltverrsnitt og tilstrekkelig demping i ventiler (skal dokumenteres). Eventuelle overstrømningsventiler må ha gode lydfeller med demping D n,w 37 db. Gjennomføringer dyttes med isolasjon og fuges lufttett med elastisk fugemasse. Oppbygning av 2x13 mm gipsplater med 50 mm mineralull åpent mot sjakt som legges mellom stendere eller fastholdes med ståltråd eller stålnetting. Det anbefales tunge konstruksjoner rundt stor inntakssjakt (betong/pusset Leca). RIV RIE RIV RIE RIV RIE RIV RIE / RIV RIA RAP februar 2019/ 00 Side 8 av 21

9 4.2.1 Generelle krav til platekledde vegger med lydkrav () Generelt for skillevegger med lydkrav gjelder: Vegger med lydkrav R' w 37 db føres fra dekke til dekke / dekke til tak eller bygges opp mot faste skjørt. Gipsplatekledning i flankerende konstruksjoner splittes mot skilleveggen for vegger med lydkrav R' w 40 db. Vegger utføres med tett tilslutning mot vegger og dekker og alle tilslutninger fuges/tettes med elastisk fugemasse. Plateskjøter sparkles i minst ett platelag. Stenderverk i skillevegger med lyddører må være stivt nok til at veggen ikke får deformasjoner som følge av dørtyngden. Alle stendere/sviller fylles med mineralull. Utsparinger og gjennomføringer må tettes slik at det ikke etterlates åpninger. Alle gjennomføringer må tettes på begge sider av en skillevegg med lydkrav og fuges med elastisk fugemasse Tilslutningsdetaljer () For vegger med krav til feltmålt lydreduksjonstall R' w > 40 db må flankerende konstruksjoner og tilslutningsdetaljer til disse løses spesielt i det enkelte tilfelle. Det forutsettes generelt tilslutninger med høy knutepunktsdemping. Dette innebærer typisk at gipsplatekledning i flankerende konstruksjoner splittes der lydisolerende skillevegg møter flankerende konstruksjon. Se for øvrig gjerne i Gyproc håndbok kapittel 3.1 for eksempler på gode tilslutningsdetaljer ( Alle tilslutningsdetaljer må kontrolleres av RIA når disse foreligger fra Lyddører, krav og merking () En dør med lydkrav skal være klassifisert og merket med veid, laboratoriemålt lydreduksjonstall, R w, i db. Sertifiserte lyddører skal merkes både på dørblad og på karm og skal ha en produksjonskode som gir sporbarhet. Bruk av lydklassifiserte dører forutsetter god tetting mellom dørblad og karm/terskel. Det er viktig at dørene har gode tettelister og at fuging mellom karm og vegg/gulv utføres i henhold til relevante Byggdetaljer som for eksempel [4] Skilleflater mot tekniske rom (/RIV) For tekniske rom i kjeller vil betongdekker normalt gi tilfredsstillende luftlydisolasjon mot rom i etasjen over. Dette kontrollberegnes i neste fase når lyddata for alt støyende utstyr foreligger RIA RAP februar 2019/ 00 Side 9 av 21

10 4.2.5 Koding av lydkrav på utsnitt av plan 2 () Lydkravene for et utsnitt av plan 2 er vist i figur 1. Figur 1 Lydkrav til skillevegger og dører angitt på utsnitt av plan RIA RAP februar 2019/ 00 Side 10 av 21

11 4.3 Trinnlydisolasjon () Gjeldende grenseverdier for trinnlydisolasjon, med beskrivelse av tekniske løsninger som vil tilfredsstille anbefalt krav, er gitt i tabell 2. Trinnlydforbedringstallet ΔL w er definert i NS EN ISO [5]. Tabell 2: Grenseverdier og forslag til tekniske løsninger mhp. trinnlydisolasjon. Grenseverdi / rom Teknisk løsning Disiplin L' n,w 58 db I møterom/ pauserom fra kommunikasjonsvei, som fellesareal/ fellesgang /korridor. L' n,w 63 db Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom/pauserom. I kontorer fra kommunikasjonsvei, som fellesareal/ fellesgang/ korridor. Krav til gulvbeleggets trinnlydforbedring i adm./1.4 gang: ΔL w 11 db Eksempler på trinnlyd dempende gulv er vinyl på skum, linoleum på kork, gummi, parkett på 3 mm celleplast, tepper eller flis på 4 6 mm tykke trinnlyddempende sjikt. Krav til gulvbeleggets trinnlydforbedring i kontor/pauserom: ΔL w 6 db Trapperom, trapper Elastisk opplagring av vindeltrapp mellom plan 1 og Romakustikk () Gjeldende grenseverdier for etterklangstid, med beskrivelse av tekniske løsninger som vil tilfredsstille gjeldende krav, er gitt i tabell 3. Lydabsorpsjonsklasser er definert i NS EN ISO [6]. Tabell 3: Grenseverdier for etterklangstid og midlere lydabsorpsjonsfaktor og forslag til tekniske løsninger. Grenseverdi / rom Teknisk løsning Disiplin T 0,2 x h og ᾱ 0,2 I stor svømmehall med midlet romhøyde på 7,3 m gir dette krav om T 1,5 s, mens det i liten svømmehall med midlet romhøyde på 4,4 meter blir krav om T 0,9 s. Kravet gjelder fra og med 250 Hz. T 0,20 x h (h = 3,1 m: T 0,62 s) I kontor, pauserom. Underkant tak: 50 mm Conlit + 50 mm hardpresset mineralull (100% av areal) i liten svømmehall, mens det i stor svømmehall er tilstrekkelig å montere 50 mm mineralull under Conlit i randsonen av taket (20 % av takarealet/ca. 400 m 2 ). Himling: Lydabsorpsjonsklasse C ca. 80 % av takareal. Åpent i randsonen for akustisk kopling mot hulrom over himling. Vegger: Det må monteres ca. 31 m 2 veggabsorbenter som tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A i liten svømmehall og ca. 536 m 2 i stor svømmhall; Se kap og for nærmere beskrivelse av plassering. Glassvegger i liten svømmehall: For å unngå flutter mellom innvendig glassvegg og motstående glassfasade anbefales det å skråstille en av disse glassveggene med 4 7 (horisontalt eller vertikalt). Himling: Min. lydabsorpsjonsklasse A 100 % Vegger: Det anbefales veggabsorbenter i ørehøyde på én av to parallelle vegger i kontor og pauserom. Dette kan være av typen lydabsorberende oppslagstavler RIA RAP februar 2019/ 00 Side 11 av 21

12 Grenseverdi / rom Teknisk løsning Disiplin T 0,20 x h og ᾱ 0,2 (h = 3,05 m: T 0,61 s) I resepsjon/butikk/ vestibyle T 0,27 x h og ᾱ 0,15 I kommunikasjonsveier/ korridorer T 1,0 sek I trapperom Anbefaling, ikke krav dersom trapp ikke benyttes av publikum. Garderober Anbefaling, ikke krav. Himling: Lydabsorpsjonsklasse A 100 %. Veggabsorbenter: Midtre tredjedel av glassvegg mellom vestibyle og publikumsgang anbefales erstattet med veggabsorbenter, og skillevegg mellom resepsjon/butikk og heis /toaletter anbefales kledd med lydabsorbenter fra overkant benkehøyde og opp til underkant himling. Himling: Lydabsorpsjonsklasse A 100 %. Direktemontering av mm hardpresset mineralull på én av to parallelle vegger (ca. 50% av arealet, jevnt fordelt), lydabsorpsjonsklasse A. Himling: Hygienehimlinger, min. lydabsorpsjonsklasse B. Hulrom over himling må være luftet. Tekniske rom Anbefaling, ikke krav. Himling: Lydabsorpsjonsklasse A 80 % (typisk direktemonterte mm tykke hardpressede mineralullplater). Prioritert plassering over støyende utstyr og i randsonen av rom Akustisk demping av stor svømmehall () Svømmehallen har mange akustisk harde materialer som glass/vinduer, fliser og vannoverflaten. For å tilfredsstille krav til etterklangstid (T 1,5 sek) må følgende tiltak gjennomføres: For akustisk kopling opp mot akustisk dempet hulrom over himling kan areal av Hunter spilehimling være maks 80 % av takarealet, som vist i utklipp av SketchUp modell i figur 2. Det må monteres 50 mm hardpresset mineralull direkte i underkant Conlit for tilstrekkelig demping i bassen ( 250 Hz): 100 % av takareal for spiler uten duk, og minimum randsonen (20 % av takareal) for spiler med duk. Hunter spilene i himling må leveres med perforering (23 %) og eventuelt duk (se figur 4). Veggfelter over vinduer må være lydabsorberende materiale som tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A; Det er lagt inn 40 mm Hygiene plater med total konstruksjonstykkelse på min. 50 mm i våre beregninger. Se figur 3 for plassering av veggabsorbenter. Lydspredende trespiler i forkant av flislagte veggflater som modellert inn i arkitektens ifc modell RIA RAP februar 2019/ 00 Side 12 av 21

13 Figur 2 SketchUp modell som viser Hunter spile himling (grått felt) som utgjør 80% av takarealet, samt randsone av tak (20% av takareal). Figur 3 Odeon beregningsmodell som viser plassering av lydabsorbenter på vegg i den store svømmehallen (mørkerøde felter). Med de beskrevne tiltak oppnås tilfredsstillende etterklangstid som vist i figur 4 (gul og grønn kurve) RIA RAP februar 2019/ 00 Side 13 av 21

14 Figur 4 Beregnede etterklangstidkurver (heltrukne linjer) sammenstilt med lydkrav (rødstiplet linje). Som en ser av kurvene i figur 4 vil perforert metallspilehimling uten duk ha lavere etterklangstid i 125 Hz båndet, men noe høyere i 250 Hz båndet sammenlignet med spiler med duk. Dette forutsetter da at det monteres 50 mm mineralullplater i underkant Conlit platene i hele takarealet for tilfellet med spiler uten duk. Begge alternativene (gul og grønn kurve) vil være akseptable i forhold til å tilfredsstille gjeldende grenseverdi til etterklangstid. Den lille overskridelsen ved 250 Hz kan aksepteres for tilfellet med spiler uten duk Akustisk demping av liten svømmehall () På samme måte som stor svømmehall, må også liten svømmehall dempes akustisk. For å tilfredsstille krav til etterklangstid (T 0,9 sek) må følgende tiltak gjennomføres: For akustisk kopling opp mot akustisk dempet hulrom over himling kan areal av Hunter spilehimling være maks 80 % av takarealet, som vist i utklipp av SketchUp modell i figur 5. Det må monteres 50 mm hardpresset mineralull direkte i underkant Conlit for tilstrekkelig demping i bassen ( 250 Hz): Dette tiltaket er tilstrekkelig i randsonen av taket (20 % av takareal). Hunter spilene i himling må leveres med perforering (23 %) og duk. På den ene langveggen må det monteres lydabsorberende materiale som tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A (ca. 31 m 2 ); Det er lagt inn 40 mm Hygiene plater med total konstruksjons tykkelse på min. 50 mm i våre beregninger. Se figur 6 for plassering av veggabsorbenter. Lydspredende trespiler i forkant av flislagte veggflater som modellert inn i arkitektens ifc modell RIA RAP februar 2019/ 00 Side 14 av 21

15 Figur 5 SketchUp modell som viser Hunter spile himling (grått felt) som utgjør ca. 80% av takarealet, samt randsone av tak (20% av takareal). Figur 6 Odeon beregningsmodell som viser plassering av lydabsorbenter på vegg i den lille svømmehallen (mørkerødt felt) RIA RAP februar 2019/ 00 Side 15 av 21

16 Med de beskrevne tiltak oppnås tilfredsstillende etterklangstid som vist i figur 7 (grønn kurve). Figur 7 Beregnede etterklangstidkurver (heltrukne linjer) sammenstilt med lydkrav (rødstiplet linje). Som en ser av kurvene i figur 7 vil perforert metallspilehimling uten duk ikke gi tilfredsstillende etterklangstid (gul kurve). Likeledes vil en heldekkende perforert Hunter himling ikke gi tilfredsstillende etterklangstid (blå kurve). Løsning med perforerte spiler med duk og akustisk kopling mot hulrommet over vil gi tilfredsstillende etterklangstid (grønn kurve). Det er fortsatt en liten overskridelse i 250 Hz båndet som kan aksepteres, men en bør montere veggabsorbentene med noe hulrom bak hygieneplatene for økt lydabsorpsjon i 250 Hz båndet. For å unngå flutterekko mellom innvendig glassvegg og motstående glassfasade anbefales det å skråstille en av disse glassveggene med 4 7 (horisontalt eller vertikalt) RIA RAP februar 2019/ 00 Side 16 av 21

17 4.5 Innendørs støy og vibrasjoner (RIV/RIE/RIB) Tiltak/tekniske løsninger for å unngå problemer med støy og vibrasjoner innendørs er gitt i tabell 4. Tabell 4: Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner og tekniske løsninger for demping av støy og vibrasjoner innendørs. Grenseverdi/rom Teknisk løsning Disiplin L p,a,t 30 db L p,af,max 32 db I resepsjon og annet henvendelsespunkt, inngangsareal. L p,a,t 33 db L p,af,max 35 db I kontor, møterom L p,af,max 37 db og L p,at 35 db I svømmehall L p,a,t 38 db L p,af,max 40 db I kommunikasjonsveier a / I trapperom a Det kan tillates 10 db høyere lydnivå fra heis i kommunikasjonsveier og trapperom nær heisen. Samtlige tekniske installasjoner: Samtlige tekniske installasjoner må dimensjoneres slik at gjeldende prosjektkrav tilfredsstilles. Dette gjøres for å sikre at summen av støykilder ikke skal overskride gjeldende grenseverdi. Lydfeller og kanalnettet må dimensjoneres og utformes slik at både lydnivå fra aggregater dempes tilstrekkelig, og at det ikke genereres for mye egenlyd i kanalnettet. Sjaktvegger av 2 x 13 mm gipsplater monteres på stålstendere med åpen mineralull mot sjakt. Lydnivå i sjakt må ikke overskride krav til maksimalt A veid lydnivå, L pafmax + 25 db. Med 3 db sikkerhetsmargin betyr dette at for kontorer/møterom/pauserom/lege vil kravet til lydnivå i sjakter bli L pafmax 57 db. Teknisk utstyr må plasseres med minste avstand 0,1 meter fra tunge vegger og med minste avstand 0,5 meter fra lette vegger. Vibrasjonsisolering av teknisk utstyr mot gulv/tak: Teknisk utstyr med vibrerende/roterende deler, inkludert innfesting av kanaler og rør må vibrasjonsisoleres. Minimum 95 % isoleringsgrad ved problemfrekvenser er tilstrekkelig. Utstyret settes på riktig dimensjonert elastisk mellomlegg mot gulv. Alternativt settes utstyret på stålfjærer dimensjonert til 95 % isoleringsgrad på lastfordelende ramme. Rør og kanaler: Rør og kanaler til og fra teknisk utstyr må ha elastisk oppheng/fleksibel innfesting til dekker/vegger. Rør og kanaler festes vibrasjonsisolert til bygningen i vugger eller rørklammer med elastiske innlegg. Alle gjennomføringer må være skikkelig tettet med elastisk fugemasse. Sanitæranlegg: Rørføringer i sjakter festes ved etasjeskille med vibrasjonsdempende klamringer. Ingen innfesting eller kontakt mot skillevegger. Dersom det er nødvendig med klamring av rør mellom etasjeskiller må det settes opp separat stender inne i vegg som kan brukes til slik innfesting. Heis: Releer må vibrasjonsisoleres fra bygningskonstruksjonen. Dersom heismaskineriet er plassert på bygningskonstruksjonen må maskineriet likeledes vibrasjonsisoleres. RIV / RIE / RIB RIA RAP februar 2019/ 00 Side 17 av 21

18 4.5.1 Overløpsbasseng (RIV / Rør) Erfaring fra svømmehaller viser at overløpsbasseng kan generere mye lyd. Det anbefales at en er bevisst på å tilpasse mengde vann som sirkulerer i bassenget, type rist i renne og helningsvinkel på renne slik at minst mulig lyd genereres ved overløp basseng. Ansvar for dette forutsettes å ligge hos RIV/Rør. 4.6 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder () Da støy fra utendørs kilder ikke er omtalt i tilbudsunderlaget antas det ikke behov for nærmere vurderinger av dette. Hallen vil bli liggende noe tilbaketrukket fra Johs. Haugeruds vei og lydnivå på fasader fra veg antas å bli moderate basert på støysonekart på hjemmesiden til Miljøstatus (L den = db). 4.7 Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner (/RIV) Gjeldende grenseverdi for lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner, med beskrivelse av tekniske løsninger, er gitt i tabell 5. Tabell 5: Grenseverdier for utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner. Grenseverdi / rom Teknisk løsning Disiplin L p,af,max 45 db Lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning. L p,af,max 45/40/35 db på henholdsvis dag/kveld/natt Lydnivå utenfor nærmeste boligvindu Luftbehandlingssystem: Kanaler og rør må dimensjoneres på en slik måte at støy fra luftavkast og luftinntak oppfyller krav til lydnivå fra tekniske installasjoner utenfor vinduer på egen fasade eller andre bygninger. Lydfeller må påregnes og det må ses spesielt på store inntaksrister rett ved glassfasade til liten svømmehall. Eventuelle tørrkjølere/varmepumper må plasseres i tilstrekkelig lang avstand fra vinduer, eventuelt støyskjermes, slik at oppgitte grenseverdier tilfredsstilles. / RIV 4.8 Krav til arbeidsbygning TEK17 stiller krav om at det i byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være lyd og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngangen til rom med forsterket lyd og taleoverføring skal være tydelig merket. Dette forutsettes ivaretatt av RIE RIA RAP februar 2019/ 00 Side 18 av 21

19 4.9 Bygge og anleggsstøy (, Entreprenør) T 1442 [7] angir anbefalte grenser for støy fra bygge og anleggsvirksomhet. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. fylkesmannen. Bygge og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i tabell 6. Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld som vist i tabell 7. Tabell 6: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygge og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med støyfølsom bruksformål. Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker, se tabell 7. Bygningstype Dag (L paeq12h 07 19) Kveld (L paeq4h 19 23) eller sønd /helligdag (L paeq16h 07 23) Natt (L paeq8h 23 07) Boliger, fritidsboliger, sykehus og pleieinstitusjoner Skole, barnehage i brukstiden Tabell 7: Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde (avrundes til hele uker/måneder). Skjerping av støygrensene fra tabell 6 for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Grenseverdiene for dag og kveld i tabell 6 skjerpes med Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 måneder Mer enn 6 måneder 0 db 3 db 5 db Kapittel omhandler innendørs støygrenser, hvor det blant annet står følgende: «For bygningskategorier hvor utendørs grenser er angitt bør disse som hovedregel benyttes. I noen situasjoner kan det likevel bli aktuelt å stille krav til innendørs lydnivå som angitt i tabell 6, for eksempel ved arbeid i samme bygningskropp eller der et høyt utendørs støynivå bare kan avbøtes med isoleringstiltak. Anbefalte grenseverdier i tabell 6 gjelder generelt og korrigeres ikke for langvarige arbeider». T 1442 s tabell 6 er gjengitt i tabell 8: 8 under. Tabell 8: Anbefalte innendørs støygrenser for bygg og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi i rommet) i db, i rom for støyfølsomt bruk. Bygningstype Dag (L paeq12h 07 19) Kveld (L paeq4h 19 23) eller sønd /helligdag (L paeq16h 07 23) Natt (L paeq8h 23 07) Boliger, fritidsboliger, overnattingsbedrifter, sykehus og pleieinstitusjoner. Arbeidsplass med krav om lavt støynivå i brukstiden RIA RAP februar 2019/ 00 Side 19 av 21

20 5 Referanser For øvrig står det følgende om grenseverdiene i tabell 8: «Dersom støygrensene i spesielle tilfeller ikke kan overholdes, gjelder regelen om varsling, kapittel 4.4. Avvik bør bare tillates for kortvarig drift inntil 2 uker, og støygrensene bør ikke heves med mer enn 5 dba» Tiltak for å redusere støy fra bygge og anleggsvirksomhet Entreprenør må gjennomføre arbeidene på en minst mulig støyende måte på grunn av nærliggende og eksisterende bygninger. Entreprenøren må i sin planlegging og gjennomføring bl.a. legge vekt på følgende: Det må brukes arbeidsmetodikk og metoder som generer minst mulig støy. Det må brukes maskiner og utstyr som er «state of the art» mht. lydavgivelse. Brakker kan med fordel plasseres slik at de fungerer som støyskjermende elementer mot eksisterende bebyggelse og gjerne bygges i 2 etasjer. 5 Referanser [1] Standard Norge, «NS 8175 Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper», [2] Arbeids og sosialdepartementet, «FOR Forskrift om utførelse av arbeid, sist endret FOR », [3] Arbeids og sosialdepartementet, «FOR Forskrift om tiltaks og grenseverdier, sist endret FOR », [4] SINTEF Byggforsk, « Innsetting av innerdører», Oktober [5] Standard Norge, «NS EN ISO Vurdering av lydisolasjon i bygninger og av bygningsdeler. Del 2: Trinnlydisolasjon», [6] Standard Norge, «NS EN ISO Lydabsorbenter til bruk i bygninger. Vurdering av lydabsorpsjon», [7] Miljødirektoratet, «T 1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», RIA RAP februar 2019/ 00 Side 20 av 21

21 0 VEDLEGG 1 Definisjoner iht. NS 8175 VEDLEGG 1 Definisjoner iht. NS 8175 Etterklangstid, T Den tid det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Angis i sekunder (s). MERKNAD 1 Kort etterklangstid tyder på høy akustisk absorpsjon i rommet. I vanlig møblerte boligrom er T ofte lik ca. 0,5 s. MERKNAD 2 I NS 8175 er høyeste etterklangstid til dels angitt med faste verdier, til dels relatert til rommets høyde, T h. Lydabsorpsjonsfaktor, α Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1. MERKNAD 1 I NS 8175 angis grenseverdiene som midlere lydabsorpsjonsfaktor, dvs. middelverdi over alle rommets flater. Luftlydisolasjon En konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Angis med målestørrelsen veid feltmålt lydreduksjonstall, R' w, og med enhet desibel (db). Høy R' w indikerer god lydisolasjon. Trinnlydisolasjon En konstruksjons evne til å isolere mot lyd fra fottrinn, dunking og lignende i bygninger og angis med målestørrelsen feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w, angitt i db. Jo mindre lydtrykknivåene er, og dermed ett tallsverdien, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Lydnivå (støynivå) Styrken av lyd (støy) i eller utenfor en bygning og angis med målestørrelsene A veid tidsmidlet lydtrykknivå, L p,a,t, A veid maksimalt lydtrykksnivå L p,af,max, L p,as,max eller L p,al,max, statistisk maksimalverdi av A veid lydtrykknivå for støyhendelsene, L p,af,max,95, L p,as,max,95, eller som oktavbåndnivåer. MERKNAD 1 Lydnivå angis i desibel (db). MERKNAD 2 T 1442 angir størrelser for lydnivå (støynivå) med andre symboler enn i denne standarden RIA RAP februar 2019/ 00 Side 21 av 21