BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig)
|
|
- Rebecca Nygård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BIOFORSK RAPPORT Potetproduksjon i Trøndelag Rapport 2006 (Foreløpig) Foto Lasse Weiseth. PCN-feltet i Stjørdal sommeren 2006.
2 2 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Målsetninger 4 4. Gjennomførelse 4 5. Forventninger 5 6. Metodikk 6 7. Resultater og diskusjon 6
3 3 1. Sammendrag Året 2006 er det andre året i Stjørdal-forsøket. Både vår- og høstprøver av smittet jord ble sendt til analyse ved Bioforsk Plantehelses nematodelaboratorium på Ås. Analysearbeidet er arbeidskrevende og er blitt noe forsinket, slik at rapporten for 2006 er utsatt i påvente av at alle resultatene ligger på bordet. Nå er våranalysene fra 2005 og 2006 (Pi 2005; Pi 2006) samt finalepopulasjonene fra 2005 og 2006 (Pf 2005; Pf2006), ferdig analysert. Sammenligning mellom Pf/Pi viser PCNpopulasjonens formering i forhold til de enkelte planteslag og behandlinger i feltet. I rapporten er vårtallene fra 2005 sammenholdt med høsttallene fra 2006, slik at rapporten viser virkningen av behandling på populasjonsstørrelsen høsten Analysene viser at de ulike behandlingene har hatt virkning på utviklingen av PCN. Det mest overraskende er at tilførsel av syltetøy har gitt klart best virkning, og bedre enn fangpotet og potetrasp som man hadde regnet med skulle ha best effekt. Ellers viser resultatene at en del hagebruksvekster samt kjøttbeinmel har gitt samme resultat som brakk, mens noen av våre viktigste arter av korn og gress har kommet dårlig ut. Alle behandlingene har imidlertid redusert smitten kraftig i forhold til fortsatt dyrking av potet. Det vil være viktig å gjennomføre prosjektet etter planen, slik at man kan få bekreftet om resultatene beskriver en reell trend. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at resultatene ennå ikke er statistisk behandlet, slik at grupperingene basert på Pf/Pi kan bli noe endret. 2. Bakgrunn I Norge ble potetcystenematoder (PCN) Globodera spp. første gang påvist i 1955 i Agder-fylkene, og har siden spredt seg til alle fylker i Sør-Norge. I Sør-Trøndelag ble de første funn av gul PCN (ypcn) G. rostochiensis gjort 1986 i Ørland kommune, og i 1993 ble det også gjort funn på Frosta i Nord- Trøndelag. Her ble både ypcn og hvit PCN (wpcn) G. pallida påvist (Magnusson & Hammeraas 1994). Senhøsten 2004 og tidlig i 2005 ble wpcn oppdaget i Stjørdal, som den tredje kommunen i Midt- Norge (Magnusson 2006). Dette er det hittil største kjente infeksjonsarealet i Norge for denne nematodearten. Nematoden er klassifisert som karanteneskadegjører, og påvisningen resulterte i at 6 eiendommer er lagt i 40 års karantene med forbud mot dyrking av potet og bortføring av jord. Pålegget påvirker også andre produksjoner og samarbeid på arealene. Potetproduksjonen utgjør en viktig del av Landbruksnæringen i regionen og fylket, og gir også grunnlag for en ikke ubetydelig regional distribusjons- og foredlingsvirksomhet. wpcn er imidlertid ikke bare et lokalt problem, men en direkte trussel mot hele Norges potetproduksjon. Denne skadegjøreren er dessuten av stor internasjonal betydning. Det er kjent at mellomkulturer eller opphold av potetproduksjonen, fører til reduksjon av PCN. Det finnes imidlertid ikke god og sikker kunnskap om hvor store effekter forskjellige mellomkulturer har på smittenedgang og infeksjonspotensialet av wpcn under norske forhold. Dette gjelder også for effekten av diverse gjødselog jordforbedringsmidler. Ved utbredelsesundersøkelsene i Stjørdal som er utført
4 4 for Mattilsynet, ble det ved Bioforsk Plantehelse på Ås observert sopper som angriper egg og ungstadier av wpcn. Effekten av disse antagonistene er heller ikke kjent under norske forhold. 3. Målsetninger Hovedmål: Klarlegge regionale kulturtiltaks betydning for smittereduksjon hos hvit potetcystenematode (wpcn) Globodera pallida i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Delmål: 1. Klarlegge betydningen av kulturer for smittenedgangen. 2. Klarlegge betydningen av parasittære sopper for smittenedgangen. 3. Klarlegge betydningen av avfallsprodukter for smittenedgangen. 4. Gjennomføring Etter funnene av wpcn i Stjørdal ble et flerårig feltforsøk planlagt, og startet, i Ved siden av lokal finansiering i Midt-Norge ble det søkt om et NFR-prosjekt (KMB) i håp om at forskningsrådet ville støtte prosjektet økonomisk fra Prosjektet hadde en økonomisk ramme på 7,267 mill, over en periode på 3-4 år. I tillegg til at Nord-Trøndelag fylkeskommune, FMLA i Nord-Trøndelag og Innovasjon Norge Nord-Trøndelag støttet prosjektet økonomisk, kom det også midler og bidrag fra COOP Røra Fabrikker, Norsk Protein as, Hoff Industrier Sundnes og Bio Lotus. Dessverre ble det ikke tilslag for prosjektet i NFR, slik at Planteforsk (Bioforsk fra ) har stilt både med ekstra økonomiske og andre ressurser for at de viktigste oppgavene kunne bli gjennomført i 2005 og Søknaden fra NFR ble avslått fordi man der fant den for regionalt preget. Det ble sendt en ny NFR (KMB) søknad i 2007 med hovedvekt på gul PCN og antagonistiske effekter av sopp. Imidlertid er det lagt inn noen undersøkelser også på hvit PCN. De analysene som er gjort i 2005 og 2006 og som er planlagt i 2007, vil ha stor komplementær verdi for det videre arbeidet med PCN. Oppstart av Stjørdalprosjektet i 2005 var svært viktig for å hente inn nødvendige nematologiske og andre data som lå til grunn etter at det var dyrket poteter på arealet i Et areal på vel 1,6 daa tilhørende Jostein Ertsgård i Stjørdal ble tillatt benyttet som forsøksareal. Feltet består av 24 forsøksledd med 5 gjentak, til sammen 120 ruter à 3 x 4,5 m. Selve høsterutene er 2 x 3,5 m. Etter en forberedende prøvetaking for å lokalisere PCN-smitte på et større areal, ble feltet anlagt i mai 2005 (Tabell 1). Målet er å vise endringen i smittenivå til wpcn i årene etter potet. Man vil studere effekten av relevante plantekulturer for Trøndelagsområdet, samt effekten av avfallsprodukter og NEMguard (hvitløkekstrakt) hvor dette er tilført jorda. Ansvarlig for gjennomføringen av feltforsøket er Bioforsk Midt-Norge Kvithamar. Tabell 1: Behandlinger i forsøksledd.
5 Grønnsaker Gras Korn Frukt & Bær Potet Avfallsbaserte Produkter Brakk 5 Kepaløk cv. Sunskin Raigras cv. Napoleon Bygg cv. Arve Jordbær cv. Korona Potet cv. Laila Kjøttbeinmel (KBM) 400kgldaa Uten tilsetting Purre cv. Ramt Bladfaks cv. Leif Høsthvete cv. Bjørke Bringebær cv. diverse Linjer Fangpotet cv. Laila Potetrasp 4000 kg/daa NEMguard 36 kgldaa Hvitløk cv. Greengarden Timotei cv. Vega Rose cv. Moge Hammerberg Syltetøy-avfall tldaa Kål cv. Castello Rødsvingel cv. Leik Kakao-flis 400 kgldaa Gulrot cv. Yukon Engkvein cv. Nor Rødbete cv. Carillion Smittenivået i felt vil bli bestemt ut fra prøveuttak vår og høst. Vårprøvene fra 2005 og 2006 vil klarlegge sesongenes startpopulasjoner (Pi) og høstprøvene vil vise sesongenes sluttpopulasjoner (Pf). Kvoten Pf/Pi er oppformeringsfaktoren til populasjonen og det forventes at Pf/Pi er <1 i de fleste forsøksleddene, unntatt potet. Prøveuttak vår og høst 2005 og 2006 er gjort av Bioforsk Midt-Norge Kvithamar i samarbeid med Bioforsk Plantehelse. Øvrig arbeid med anlegg av, vedlikehold og prøvetaking i felt er utført av Bioforsk Midt-Norge Kvithamar. 5. Forventninger Det er forventet at prosjektet vil gi viktig informasjon om kulturtiltaks effekter både på kvantitative (smittenivå) og kvalitative (infeksjonsevne) parametre hos wpcn under de første årene etter potet. Denne perioden er meget viktig for smittereduksjonen. For ypcn (Gul potetcystenematode) har vi tidligere notert den største smittereduksjonen det første året etter potet. Det er meget viktig å få klarlagt om dette også vil være tilfellet for wpcn (Hvit potetcystenematode). Infeksjonsdyktighet i henhold til kulturtiltak (annet enn brakk) er ikke tidligere studert for wpcn og vil være helt ny informasjon. Generelt er wpcn vanskeligere å kontrollere en ypcn (Trudgill 2003). Vi har foreløpig ikke kjennskap til aggressivitetsmønster hos nematodepopulasjonene i Stjørdal. Imidlertid viser utenlandske erfaringer til en meget høy variasjon hos wpcn. Prosjektarbeidet vil gi økt kunnskap om lokale populasjoners aggressivitet på resistent potet cv. Saturna. Nematodenes evne til infeksjon av vertsplanten, d.v.s. infeksjonspotensialet, er sjelden undersøkt i forbindelse med kartlegging av smittenivåer til PCN. Informasjon fra utlandet tyder på at 30 år uten vertsplante vil føre til utilstrekkelig infeksjonspotensial hos ypcn (Turner 1996). Ikke-vertsplanters effekt på infeksjonspotensialet til wpcn er hittil ikke undersøkt, men kan ha relevans for smittepressets nedgang over tid. Prosjektet forventes å kunne gi et første innblikk i smittepotensialets forandring som resultat av dyrkingstiltak. I forbindelse med analyse av prøver fra PCN-infisert areal i Stjørdal er det notert at
6 en stor andel av nematodene er angrepet av sopp, og innledende undersøkninger tyder så langt på forekomst av slektene Nematophthora, Catenaria og Pochonia. Artene N. gynophila og P. chlamydosporia er begge kjent som viktige faktorer i populasjonsreguleringen av havrecystenematoden Heterodera avenae både i England og i mange andre europeiske Land (Kerry 1982). En tilsvarende biologisk effektiv reguleringsmekanisme er ikke kjent for PCN. Paecilomyces lilacinus som blant annet parasitterer hunner av PCN er tidligere påvist på Frosta (Holgado & Crump 2003), men har sannsynligvis mindre betydning i situasjoner med ikkevertsplanter, hvor PCN bare forekommer som egg og juveniler. Eggparasitten P. chlamydosporia vil i en slik situasjon være av potensielt større betydning for smittenedgangen. 6 Flere typer av organisk avfall har blitt rapportert å ha negativ innvirkning på planteparasittære nematoder (Muller & Gooch 1982). Årsaken til dette kan være direkte virking av, for nematodene, toksiske stoffer som ammoniumforbindelser, eller indirekte virking av forhøyde tettheter av antagonistiske mikroorganismer. Aktuelle regionale produkter som kan ha betydning i denne sammenhengen, kan være kjøttbeinmel (KBM) fra Norsk Protein, potetrasp fra Sundnes Brenneri, og avfall fra virksomheten ved Røra Fabrikker sin fabrikasjon av syltetøy. Andre meget interessante produkter er kakao-flis og det hvitløkbaserte preparatet NEMguard. Effekten av disse produktene på smittenivået til PCN det første året etter potet og senere vil bli klarlagt i forsøket. 6. Metodikk Jordprøver er tatt fra hver av de 120 rutene i feltet. Hver prøve består av 24 stikk med jordbor, diameter 25 mm, i dybde på cm. Prøvene er fraktet til Bioforsk Plantehelse Ås med bil hvor de ble lagret i kjølerom på +3 DC. Før ekstraksjon ble prøvene tørket og siktet gjennom nett på 2 mm. Deretter ble 100 gram jord ekstrahert i Fenwick-kanne, hvor cyster og humusmateriale ble tatt ut med en sil (nett: 212 i). Deretter ble materialet lagt på filterpapir hvor cyster blir telte og plukket opp for beregning av smitteinnhold som egg/larver pr. gram jord. Fra hver rute ble den opptelte smitten satt ut på potet, cv. Kerrs Pink, i 10 cm plastpotter med vekstsand, og plassert i vekstrom ved +(20 C/16 C) dag-/natttemperatur, og 18 timer lysperiode. Plantene ble vatnet daglig. 7. Resultater og diskusjon 2006 er andre år i det treårige Stjørdal-forsøket. Både vår- og høstprøver ble sendt til analyse ved Bioforsk Plantehelses nematodelaboratorium på Ås. Analysearbeidet er arbeidskrevende, men i løpet av mai/juni 2007 var alle jordprøver fra 2005 og 2006 ferdig analysert. Tabell 1 viser utviklingen i smittesituasjonen ved å vise forholdet mellom høstpopulasjonen i 2006 (Pf) og vårpopulasjonen i 2005 (Pi), som et gjennomsnitt av fem gjentak. Det er så langt ikke regnet statistikk på tallene, slik at vurderingen videre tar forbehold for at grupperingene kan bli endret når dette er gjennomført.
7 Tabell 1. Virkning av ulike behandlinger på forholdstall Pf (høstpopulasjon 2006 av wpcn) /Pi( vårpopulasjon 2005 av wpcn) og gruppering mellom behandlingene, i felt hos Jostein Ertsgård, Stjørdal. 7 Behandling Pf/Pi Rangering Syltetøy 0,027 1 Fangpotet 0,056 2 Potetrasp 0,058 2 Hvitløk 0,075 3 Kepaløk 0,080 3 Purre 0,082 3 Rødbeter 0,086 3 Nype 0,086 3 Kjøttbeinmel 0,090 3 Brakk 0,091 3 Engkvein 0,111 4 Jordbær 0,111 4 NG biologisk middel 0,112 4 Gulrot 0,113 4 Rødsvingel 0,115 4 Hodekål 0,121 4 Kakaoflis 0,135 5 Høsthvete 0,144 5 Bygg 0,156 5 Timotei 0,165 5 Bladfaks 0,180 5 Bringebær 0,186 5 Raigras 0,281 6 Potet 0,878 7 Dette viser at det er stor forskjell på virkning av ulike vekster og behandling med forskjellige produkter. Rangeringen viser at å tilføre syltetøy på jorden har hatt en svært god effekt, bedre enn fangpotet og potetrasp som det var ventet skulle ha god effekt. Ellers viser tabellen at dyrking av planter innen løkfamilien fører til like stor nedgang i smitte som brakklegging, dyrking av og rødbeter og nype (Rosa : Moye Hammerberg ) og tilførsel av kjøttbeinmel. I neste gruppe, som gir svakere nedgang i smitte, finnes flere hagebruksvekster som jordbær, gulrot og hodekål samt engkvein og rødsvingel og et biologisk middel. Noen av våre viktigste kornslag og bringebær, har en relativt dårlig effekt, mens raigras er den dårligste veksten for å redusere smitte bortsett fra fortsatt dyrking av potet som nesten opprettholdt wpcn populasjonen høsten 2006 på samme nivå som våren Disse resultatene viser at det er viktig å gjennomføre undersøkelser også i 2006 som planlagt, for å bekrefte om de resultatene vi har oppnådd så langt uttrykker en trend.
Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.
Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning
DetaljerPotetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv
Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.
DetaljerNytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap
Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis
DetaljerSennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving
Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk
DetaljerNytt forskningsprosjekt på PCN. Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr 25.
Nytt forskningsprosjekt på PCN Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 25. Januar 2010 PCN opprinnelse Poteten har sin opprinnelse fra Peru og Bolivia,
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerKartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012
Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Fagmøte potet 16.02.2012 Anne Kari Kroken Seniorinspektør v/distriktskontoret i Vestfold Bakgrunn Formål: skaffe oversikt over utbredelsen av potetcystenematoder
DetaljerHva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver
Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerKorncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management
Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management Ricardo Holgado, Planteforsk Plantevernet E-post: ricardo.holgado@planteforsk.no
DetaljerDyrking av sennepsplante som tiltak mot potetcystenematode (PCN) for å forbetre regional potetproduksjon
Prosjektbeskrivelse - regional kvalifiseringsstøtte Dyrking av sennepsplante som tiltak mot potetcystenematode (PCN) for å forbetre regional potetproduksjon 1 Innleiing 1.1 Potetcystenematode er ein skadegjerar
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerNy forvaltningspraksis for PCN
Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerSPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
DetaljerHvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?
K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud
DetaljerVerdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres
Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i
DetaljerOrientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker
Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerNIBIO POP. Uttak av jordprøver for analyse av nematoder i korn
VOL. 5 - NO. 28-2019 Bilde 1. Utstyr for prøvetaking (Foto. M. S. Vennatrø, NIBIO). Uttak av jordprøver for analyse av nematoder i korn Hva er planteparasittære nematoder Nematoder er svært små rundormer
DetaljerVeiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp.
82 Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. RICARDO HOLGADO 1, STIG ANDERSSON 2 & CHRISTER MAGNUSSON 1 1 Bioforsk Plantehelse, 2 Sveriges lantbruksuniversitet, Inst. för växtvetenskap,
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerBekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010
Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,
DetaljerFosforgjødsling til vårkorn
131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering
DetaljerNasjonal bransjestandard for PCN
Nasjonal bransjestandard for PCN Nasjonal bransjestandard er utarbeidet på vegne av den norske potetbransjen, med utgangspunkt i Mattilsynets gjeldende retningslinje med Forvaltningspraksis ved påvisning
DetaljerTOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av
DetaljerRetningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)
Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon
DetaljerLAGRING AV SKOGSBRENSEL
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse
DetaljerPotteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerKommentarer til høring om endring av forvaltningspraksis for PCN
Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 90 20 33 17 Faks: 64 94 22 99 Bankgiro: 1080 17 49017 Org.nr.: NO 971 255 684 MVA www.lr.n o lr@lr.no Fagutvalg for potet & Fagkoordinator i potet Til Mattilsynet,
DetaljerPlantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse
Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerFlatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet
Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk
Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.
DetaljerVedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen
291 Vedlegg Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 292 Forsøksmetodikk og statistiske begreper Dette vedlegget gir en kort oversikt over statistiske begreper som er brukt for å forklare resultatene i forsøk.
DetaljerBestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -
Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og
DetaljerFra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI
Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012
KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et
DetaljerVekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen
Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerFINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark
FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerBransjestandard PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet
Bransjestandard PCN Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet Heia, 26/11/2010 Fagforum Potet fått i oppgave å lage: Bransjestandard for PCN Utgangspunkt: Forvaltningspraksis ved påvisning
DetaljerNorsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerHøy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerKorncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår
122 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår Cereal cyst nematodes (Heterodera spp.) in Vestfold county
DetaljerPratylenchus og Meloidogyne i økologisk
Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke
DetaljerRensesystemer i nedbørfelt
Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerSeleksjon: Journaldato: 10.10.2011-14.10.2011, Journalenhet: LOA,PLH,JOR, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Rapport generert: 18.10.
Offentlig journal Seleksjon: Journaldato: 10.10.2011-14.10.2011, Journalenhet: LOA,PLH,JOR, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Rapport generert: 18.10.2011 Søknad om støtte til forprosjekt for utvikling av
DetaljerPlanteparasittære Nematoder
Planteparasittære Nematoder Levevis og skadelighet 16.01.2013 Christer Magnusson Bioforsk Gammel, enkel og funksjonell Munn Svelg Tarm NH 4 + Kjønnskjertel Nervring Ekskresjonspor Vulva Endetarm Nykommer
DetaljerDet vises til brev av 30. april 2010 fra Justis- og beredskapsdepartementet hvor det anmodes om månedlig innrapportering om uttransporteringer.
Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201001621-/MON 2014-08-06 Månedsrapport for juli 2014 Det vises til brev av 30. april 2010 fra Justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerLitt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
DetaljerSertifisert settepotetavl i Norge
Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerUndersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune
Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerHvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?
Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer
DetaljerOppkonsentrert biorest som gjødsel til korn
Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving
DetaljerHøymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerNitrat i salat og spinat
Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for
DetaljerAlternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad
Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens
DetaljerIPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018
83 IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018 Unni Abrahamsen 1, Guro Brodal 2 & Andrea Ficke 2 1 NIBIO og frøvekster, 2 NIBIO Plantehelse unni.abrahamsen@nibio.no Barunn Siden 2014 har vi hvert år hatt
DetaljerNematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak
Nematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak Christer Magnusson og Bonsak Hammeraas, Planteforsk Plantevernet E-post: christer.magnusson@planteforsk.no, bonsak.hammeraas@planteforsk.no Sammendrag
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerSLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!
SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-
DetaljerHøyest dødelighet blant ufaglærte menn
Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den
DetaljerPotet. Foto: Per Møllerhagen
Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerUgras og plantesykdommer på golfbanen
Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i
DetaljerHummerfisket 2014 - arbeidsrapport
Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerTrygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune
i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering
DetaljerRapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010
Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerSoppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik
Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger
DetaljerIT-TRENDER 2014 UNDERSØKELSE OM KJØP AV KONSULENTTJENESTER
IT-TRENDER 2014 UNDERSØKELSE OM KJØP AV KONSULENTTJENESTER 2 K ONSULENTGUIDEN INNHOLD I SAMMENDRAG 04 II OM IT-RAPPORTEN 2014 05 1. KJENNSKAP 06 1.1 OVERSIKT - TOPP 10 06 2. INFORMASJON 07 2.1 OVERSIKT
DetaljerRusbehandling Midt-Norge HF Styret. Sak 32/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 31. juli 2013
Rusbehandling Midt-Norge HF Styret Sak 32/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 31. juli 2013 Saksbehandler Sissel Hovland Nordaune Saksmappe Dato for styremøte 12. og 13. september 2013 Forslag
DetaljerHjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.
Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen
DetaljerRAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
DetaljerRefleksjonsnotat Januar
Refleksjonsnotat Januar Januar har meldt sin ankomst og det nye året er godt i gang. Det var godt å komme tilbake til hverdagen igjen etter en travel måned med juleverksted og annet i Desember. Januar
Detaljer