BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig)"

Transkript

1 BIOFORSK RAPPORT Potetproduksjon i Trøndelag Rapport 2006 (Foreløpig) Foto Lasse Weiseth. PCN-feltet i Stjørdal sommeren 2006.

2 2 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Målsetninger 4 4. Gjennomførelse 4 5. Forventninger 5 6. Metodikk 6 7. Resultater og diskusjon 6

3 3 1. Sammendrag Året 2006 er det andre året i Stjørdal-forsøket. Både vår- og høstprøver av smittet jord ble sendt til analyse ved Bioforsk Plantehelses nematodelaboratorium på Ås. Analysearbeidet er arbeidskrevende og er blitt noe forsinket, slik at rapporten for 2006 er utsatt i påvente av at alle resultatene ligger på bordet. Nå er våranalysene fra 2005 og 2006 (Pi 2005; Pi 2006) samt finalepopulasjonene fra 2005 og 2006 (Pf 2005; Pf2006), ferdig analysert. Sammenligning mellom Pf/Pi viser PCNpopulasjonens formering i forhold til de enkelte planteslag og behandlinger i feltet. I rapporten er vårtallene fra 2005 sammenholdt med høsttallene fra 2006, slik at rapporten viser virkningen av behandling på populasjonsstørrelsen høsten Analysene viser at de ulike behandlingene har hatt virkning på utviklingen av PCN. Det mest overraskende er at tilførsel av syltetøy har gitt klart best virkning, og bedre enn fangpotet og potetrasp som man hadde regnet med skulle ha best effekt. Ellers viser resultatene at en del hagebruksvekster samt kjøttbeinmel har gitt samme resultat som brakk, mens noen av våre viktigste arter av korn og gress har kommet dårlig ut. Alle behandlingene har imidlertid redusert smitten kraftig i forhold til fortsatt dyrking av potet. Det vil være viktig å gjennomføre prosjektet etter planen, slik at man kan få bekreftet om resultatene beskriver en reell trend. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at resultatene ennå ikke er statistisk behandlet, slik at grupperingene basert på Pf/Pi kan bli noe endret. 2. Bakgrunn I Norge ble potetcystenematoder (PCN) Globodera spp. første gang påvist i 1955 i Agder-fylkene, og har siden spredt seg til alle fylker i Sør-Norge. I Sør-Trøndelag ble de første funn av gul PCN (ypcn) G. rostochiensis gjort 1986 i Ørland kommune, og i 1993 ble det også gjort funn på Frosta i Nord- Trøndelag. Her ble både ypcn og hvit PCN (wpcn) G. pallida påvist (Magnusson & Hammeraas 1994). Senhøsten 2004 og tidlig i 2005 ble wpcn oppdaget i Stjørdal, som den tredje kommunen i Midt- Norge (Magnusson 2006). Dette er det hittil største kjente infeksjonsarealet i Norge for denne nematodearten. Nematoden er klassifisert som karanteneskadegjører, og påvisningen resulterte i at 6 eiendommer er lagt i 40 års karantene med forbud mot dyrking av potet og bortføring av jord. Pålegget påvirker også andre produksjoner og samarbeid på arealene. Potetproduksjonen utgjør en viktig del av Landbruksnæringen i regionen og fylket, og gir også grunnlag for en ikke ubetydelig regional distribusjons- og foredlingsvirksomhet. wpcn er imidlertid ikke bare et lokalt problem, men en direkte trussel mot hele Norges potetproduksjon. Denne skadegjøreren er dessuten av stor internasjonal betydning. Det er kjent at mellomkulturer eller opphold av potetproduksjonen, fører til reduksjon av PCN. Det finnes imidlertid ikke god og sikker kunnskap om hvor store effekter forskjellige mellomkulturer har på smittenedgang og infeksjonspotensialet av wpcn under norske forhold. Dette gjelder også for effekten av diverse gjødselog jordforbedringsmidler. Ved utbredelsesundersøkelsene i Stjørdal som er utført

4 4 for Mattilsynet, ble det ved Bioforsk Plantehelse på Ås observert sopper som angriper egg og ungstadier av wpcn. Effekten av disse antagonistene er heller ikke kjent under norske forhold. 3. Målsetninger Hovedmål: Klarlegge regionale kulturtiltaks betydning for smittereduksjon hos hvit potetcystenematode (wpcn) Globodera pallida i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Delmål: 1. Klarlegge betydningen av kulturer for smittenedgangen. 2. Klarlegge betydningen av parasittære sopper for smittenedgangen. 3. Klarlegge betydningen av avfallsprodukter for smittenedgangen. 4. Gjennomføring Etter funnene av wpcn i Stjørdal ble et flerårig feltforsøk planlagt, og startet, i Ved siden av lokal finansiering i Midt-Norge ble det søkt om et NFR-prosjekt (KMB) i håp om at forskningsrådet ville støtte prosjektet økonomisk fra Prosjektet hadde en økonomisk ramme på 7,267 mill, over en periode på 3-4 år. I tillegg til at Nord-Trøndelag fylkeskommune, FMLA i Nord-Trøndelag og Innovasjon Norge Nord-Trøndelag støttet prosjektet økonomisk, kom det også midler og bidrag fra COOP Røra Fabrikker, Norsk Protein as, Hoff Industrier Sundnes og Bio Lotus. Dessverre ble det ikke tilslag for prosjektet i NFR, slik at Planteforsk (Bioforsk fra ) har stilt både med ekstra økonomiske og andre ressurser for at de viktigste oppgavene kunne bli gjennomført i 2005 og Søknaden fra NFR ble avslått fordi man der fant den for regionalt preget. Det ble sendt en ny NFR (KMB) søknad i 2007 med hovedvekt på gul PCN og antagonistiske effekter av sopp. Imidlertid er det lagt inn noen undersøkelser også på hvit PCN. De analysene som er gjort i 2005 og 2006 og som er planlagt i 2007, vil ha stor komplementær verdi for det videre arbeidet med PCN. Oppstart av Stjørdalprosjektet i 2005 var svært viktig for å hente inn nødvendige nematologiske og andre data som lå til grunn etter at det var dyrket poteter på arealet i Et areal på vel 1,6 daa tilhørende Jostein Ertsgård i Stjørdal ble tillatt benyttet som forsøksareal. Feltet består av 24 forsøksledd med 5 gjentak, til sammen 120 ruter à 3 x 4,5 m. Selve høsterutene er 2 x 3,5 m. Etter en forberedende prøvetaking for å lokalisere PCN-smitte på et større areal, ble feltet anlagt i mai 2005 (Tabell 1). Målet er å vise endringen i smittenivå til wpcn i årene etter potet. Man vil studere effekten av relevante plantekulturer for Trøndelagsområdet, samt effekten av avfallsprodukter og NEMguard (hvitløkekstrakt) hvor dette er tilført jorda. Ansvarlig for gjennomføringen av feltforsøket er Bioforsk Midt-Norge Kvithamar. Tabell 1: Behandlinger i forsøksledd.

5 Grønnsaker Gras Korn Frukt & Bær Potet Avfallsbaserte Produkter Brakk 5 Kepaløk cv. Sunskin Raigras cv. Napoleon Bygg cv. Arve Jordbær cv. Korona Potet cv. Laila Kjøttbeinmel (KBM) 400kgldaa Uten tilsetting Purre cv. Ramt Bladfaks cv. Leif Høsthvete cv. Bjørke Bringebær cv. diverse Linjer Fangpotet cv. Laila Potetrasp 4000 kg/daa NEMguard 36 kgldaa Hvitløk cv. Greengarden Timotei cv. Vega Rose cv. Moge Hammerberg Syltetøy-avfall tldaa Kål cv. Castello Rødsvingel cv. Leik Kakao-flis 400 kgldaa Gulrot cv. Yukon Engkvein cv. Nor Rødbete cv. Carillion Smittenivået i felt vil bli bestemt ut fra prøveuttak vår og høst. Vårprøvene fra 2005 og 2006 vil klarlegge sesongenes startpopulasjoner (Pi) og høstprøvene vil vise sesongenes sluttpopulasjoner (Pf). Kvoten Pf/Pi er oppformeringsfaktoren til populasjonen og det forventes at Pf/Pi er <1 i de fleste forsøksleddene, unntatt potet. Prøveuttak vår og høst 2005 og 2006 er gjort av Bioforsk Midt-Norge Kvithamar i samarbeid med Bioforsk Plantehelse. Øvrig arbeid med anlegg av, vedlikehold og prøvetaking i felt er utført av Bioforsk Midt-Norge Kvithamar. 5. Forventninger Det er forventet at prosjektet vil gi viktig informasjon om kulturtiltaks effekter både på kvantitative (smittenivå) og kvalitative (infeksjonsevne) parametre hos wpcn under de første årene etter potet. Denne perioden er meget viktig for smittereduksjonen. For ypcn (Gul potetcystenematode) har vi tidligere notert den største smittereduksjonen det første året etter potet. Det er meget viktig å få klarlagt om dette også vil være tilfellet for wpcn (Hvit potetcystenematode). Infeksjonsdyktighet i henhold til kulturtiltak (annet enn brakk) er ikke tidligere studert for wpcn og vil være helt ny informasjon. Generelt er wpcn vanskeligere å kontrollere en ypcn (Trudgill 2003). Vi har foreløpig ikke kjennskap til aggressivitetsmønster hos nematodepopulasjonene i Stjørdal. Imidlertid viser utenlandske erfaringer til en meget høy variasjon hos wpcn. Prosjektarbeidet vil gi økt kunnskap om lokale populasjoners aggressivitet på resistent potet cv. Saturna. Nematodenes evne til infeksjon av vertsplanten, d.v.s. infeksjonspotensialet, er sjelden undersøkt i forbindelse med kartlegging av smittenivåer til PCN. Informasjon fra utlandet tyder på at 30 år uten vertsplante vil føre til utilstrekkelig infeksjonspotensial hos ypcn (Turner 1996). Ikke-vertsplanters effekt på infeksjonspotensialet til wpcn er hittil ikke undersøkt, men kan ha relevans for smittepressets nedgang over tid. Prosjektet forventes å kunne gi et første innblikk i smittepotensialets forandring som resultat av dyrkingstiltak. I forbindelse med analyse av prøver fra PCN-infisert areal i Stjørdal er det notert at

6 en stor andel av nematodene er angrepet av sopp, og innledende undersøkninger tyder så langt på forekomst av slektene Nematophthora, Catenaria og Pochonia. Artene N. gynophila og P. chlamydosporia er begge kjent som viktige faktorer i populasjonsreguleringen av havrecystenematoden Heterodera avenae både i England og i mange andre europeiske Land (Kerry 1982). En tilsvarende biologisk effektiv reguleringsmekanisme er ikke kjent for PCN. Paecilomyces lilacinus som blant annet parasitterer hunner av PCN er tidligere påvist på Frosta (Holgado & Crump 2003), men har sannsynligvis mindre betydning i situasjoner med ikkevertsplanter, hvor PCN bare forekommer som egg og juveniler. Eggparasitten P. chlamydosporia vil i en slik situasjon være av potensielt større betydning for smittenedgangen. 6 Flere typer av organisk avfall har blitt rapportert å ha negativ innvirkning på planteparasittære nematoder (Muller & Gooch 1982). Årsaken til dette kan være direkte virking av, for nematodene, toksiske stoffer som ammoniumforbindelser, eller indirekte virking av forhøyde tettheter av antagonistiske mikroorganismer. Aktuelle regionale produkter som kan ha betydning i denne sammenhengen, kan være kjøttbeinmel (KBM) fra Norsk Protein, potetrasp fra Sundnes Brenneri, og avfall fra virksomheten ved Røra Fabrikker sin fabrikasjon av syltetøy. Andre meget interessante produkter er kakao-flis og det hvitløkbaserte preparatet NEMguard. Effekten av disse produktene på smittenivået til PCN det første året etter potet og senere vil bli klarlagt i forsøket. 6. Metodikk Jordprøver er tatt fra hver av de 120 rutene i feltet. Hver prøve består av 24 stikk med jordbor, diameter 25 mm, i dybde på cm. Prøvene er fraktet til Bioforsk Plantehelse Ås med bil hvor de ble lagret i kjølerom på +3 DC. Før ekstraksjon ble prøvene tørket og siktet gjennom nett på 2 mm. Deretter ble 100 gram jord ekstrahert i Fenwick-kanne, hvor cyster og humusmateriale ble tatt ut med en sil (nett: 212 i). Deretter ble materialet lagt på filterpapir hvor cyster blir telte og plukket opp for beregning av smitteinnhold som egg/larver pr. gram jord. Fra hver rute ble den opptelte smitten satt ut på potet, cv. Kerrs Pink, i 10 cm plastpotter med vekstsand, og plassert i vekstrom ved +(20 C/16 C) dag-/natttemperatur, og 18 timer lysperiode. Plantene ble vatnet daglig. 7. Resultater og diskusjon 2006 er andre år i det treårige Stjørdal-forsøket. Både vår- og høstprøver ble sendt til analyse ved Bioforsk Plantehelses nematodelaboratorium på Ås. Analysearbeidet er arbeidskrevende, men i løpet av mai/juni 2007 var alle jordprøver fra 2005 og 2006 ferdig analysert. Tabell 1 viser utviklingen i smittesituasjonen ved å vise forholdet mellom høstpopulasjonen i 2006 (Pf) og vårpopulasjonen i 2005 (Pi), som et gjennomsnitt av fem gjentak. Det er så langt ikke regnet statistikk på tallene, slik at vurderingen videre tar forbehold for at grupperingene kan bli endret når dette er gjennomført.

7 Tabell 1. Virkning av ulike behandlinger på forholdstall Pf (høstpopulasjon 2006 av wpcn) /Pi( vårpopulasjon 2005 av wpcn) og gruppering mellom behandlingene, i felt hos Jostein Ertsgård, Stjørdal. 7 Behandling Pf/Pi Rangering Syltetøy 0,027 1 Fangpotet 0,056 2 Potetrasp 0,058 2 Hvitløk 0,075 3 Kepaløk 0,080 3 Purre 0,082 3 Rødbeter 0,086 3 Nype 0,086 3 Kjøttbeinmel 0,090 3 Brakk 0,091 3 Engkvein 0,111 4 Jordbær 0,111 4 NG biologisk middel 0,112 4 Gulrot 0,113 4 Rødsvingel 0,115 4 Hodekål 0,121 4 Kakaoflis 0,135 5 Høsthvete 0,144 5 Bygg 0,156 5 Timotei 0,165 5 Bladfaks 0,180 5 Bringebær 0,186 5 Raigras 0,281 6 Potet 0,878 7 Dette viser at det er stor forskjell på virkning av ulike vekster og behandling med forskjellige produkter. Rangeringen viser at å tilføre syltetøy på jorden har hatt en svært god effekt, bedre enn fangpotet og potetrasp som det var ventet skulle ha god effekt. Ellers viser tabellen at dyrking av planter innen løkfamilien fører til like stor nedgang i smitte som brakklegging, dyrking av og rødbeter og nype (Rosa : Moye Hammerberg ) og tilførsel av kjøttbeinmel. I neste gruppe, som gir svakere nedgang i smitte, finnes flere hagebruksvekster som jordbær, gulrot og hodekål samt engkvein og rødsvingel og et biologisk middel. Noen av våre viktigste kornslag og bringebær, har en relativt dårlig effekt, mens raigras er den dårligste veksten for å redusere smitte bortsett fra fortsatt dyrking av potet som nesten opprettholdt wpcn populasjonen høsten 2006 på samme nivå som våren Disse resultatene viser at det er viktig å gjennomføre undersøkelser også i 2006 som planlagt, for å bekrefte om de resultatene vi har oppnådd så langt uttrykker en trend.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk

Detaljer

Nytt forskningsprosjekt på PCN. Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr 25.

Nytt forskningsprosjekt på PCN. Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr 25. Nytt forskningsprosjekt på PCN Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 25. Januar 2010 PCN opprinnelse Poteten har sin opprinnelse fra Peru og Bolivia,

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Fagmøte potet 16.02.2012 Anne Kari Kroken Seniorinspektør v/distriktskontoret i Vestfold Bakgrunn Formål: skaffe oversikt over utbredelsen av potetcystenematoder

Detaljer

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende

Detaljer

Dyrking av sennepsplante som tiltak mot potetcystenematode (PCN) for å forbetre regional potetproduksjon

Dyrking av sennepsplante som tiltak mot potetcystenematode (PCN) for å forbetre regional potetproduksjon Prosjektbeskrivelse - regional kvalifiseringsstøtte Dyrking av sennepsplante som tiltak mot potetcystenematode (PCN) for å forbetre regional potetproduksjon 1 Innleiing 1.1 Potetcystenematode er ein skadegjerar

Detaljer

Ny forvaltningspraksis for PCN

Ny forvaltningspraksis for PCN Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt

Detaljer

Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management

Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management Ricardo Holgado, Planteforsk Plantevernet E-post: ricardo.holgado@planteforsk.no

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp.

Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. 82 Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. RICARDO HOLGADO 1, STIG ANDERSSON 2 & CHRISTER MAGNUSSON 1 1 Bioforsk Plantehelse, 2 Sveriges lantbruksuniversitet, Inst. för växtvetenskap,

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN) Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Nasjonal bransjestandard for PCN

Nasjonal bransjestandard for PCN Nasjonal bransjestandard for PCN Nasjonal bransjestandard er utarbeidet på vegne av den norske potetbransjen, med utgangspunkt i Mattilsynets gjeldende retningslinje med Forvaltningspraksis ved påvisning

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Kommentarer til høring om endring av forvaltningspraksis for PCN

Kommentarer til høring om endring av forvaltningspraksis for PCN Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 90 20 33 17 Faks: 64 94 22 99 Bankgiro: 1080 17 49017 Org.nr.: NO 971 255 684 MVA www.lr.n o lr@lr.no Fagutvalg for potet & Fagkoordinator i potet Til Mattilsynet,

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

Bransjestandard PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet

Bransjestandard PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet Bransjestandard PCN Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet Heia, 26/11/2010 Fagforum Potet fått i oppgave å lage: Bransjestandard for PCN Utgangspunkt: Forvaltningspraksis ved påvisning

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Vedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Vedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 291 Vedlegg Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 292 Forsøksmetodikk og statistiske begreper Dette vedlegget gir en kort oversikt over statistiske begreper som er brukt for å forklare resultatene i forsøk.

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår

Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår 122 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår Cereal cyst nematodes (Heterodera spp.) in Vestfold county

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Planteparasittære Nematoder

Planteparasittære Nematoder Planteparasittære Nematoder Levevis og skadelighet 16.01.2013 Christer Magnusson Bioforsk Gammel, enkel og funksjonell Munn Svelg Tarm NH 4 + Kjønnskjertel Nervring Ekskresjonspor Vulva Endetarm Nykommer

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Seleksjon: Journaldato: 10.10.2011-14.10.2011, Journalenhet: LOA,PLH,JOR, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Rapport generert: 18.10.

Seleksjon: Journaldato: 10.10.2011-14.10.2011, Journalenhet: LOA,PLH,JOR, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Rapport generert: 18.10. Offentlig journal Seleksjon: Journaldato: 10.10.2011-14.10.2011, Journalenhet: LOA,PLH,JOR, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Rapport generert: 18.10.2011 Søknad om støtte til forprosjekt for utvikling av

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Potet. Foto: Per Møllerhagen Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

Sertifisert settepotetavl i Norge

Sertifisert settepotetavl i Norge Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for

Detaljer

Nematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak

Nematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak Nematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak Christer Magnusson og Bonsak Hammeraas, Planteforsk Plantevernet E-post: christer.magnusson@planteforsk.no, bonsak.hammeraas@planteforsk.no Sammendrag

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

LAGRING AV SKOGSBRENSEL

LAGRING AV SKOGSBRENSEL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155 Potet Foto: Eldrid Lein Molteberg Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157 Norsk potetproduksjon 2007 PER J. MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Nasjonal bransjestandard for PCN

Nasjonal bransjestandard for PCN Nasjonal bransjestandard er utarbeidet på vegne av den norske potetbransjen, med utgangspunkt i Mattilsynets til en hver tid gjeldende retningslinje med Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller

Detaljer

Nitrat i salat og spinat

Nitrat i salat og spinat Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for

Detaljer

Nasjonal bransjestandard for PCN

Nasjonal bransjestandard for PCN Nasjonal bransjestandard er utarbeidet på vegne av den norske potetbransjen, med utgangspunkt i Mattilsynets til en hver tid gjeldende retningslinje med Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller

Detaljer

Nasjonal Bransjestandard for PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving

Nasjonal Bransjestandard for PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Gjennestad, 16/02/2012 Ta ansvar! Fakta ble anerkjent nov 2011 En felles bransjestandard - for potetbransjen Enkle anbefalinger på bruk uten PCN Mer omfattende

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Nålnematoder i jordbær

Nålnematoder i jordbær 550 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Nålnematoder i jordbær Christer Magnusson, Bonsak Hammeraas / christer.magnusson@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Nålnematoden

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Vedlegg. Foto: Tove Sundgren

Vedlegg. Foto: Tove Sundgren 323 Vedlegg Foto: Tove Sundgren 324 Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsøksmetodikk og statistiske begreper Dette vedlegget gir en kort oversikt over statistiske begreper som er brukt

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Retningslinjer for fastsettelse av normerte arealdoser (NAD) for plantevernmidler

Retningslinjer for fastsettelse av normerte arealdoser (NAD) for plantevernmidler Retningslinjer for fastsettelse av normerte arealdoser (NAD) for plantevernmidler Utarbeidet av Bioforsk Plantehelse Vedtatt av Mattilsynet Versjon 3.0 Revidert 03/ 2008 1. Formål I 1999 ble systemet for

Detaljer

Bransjestandard for PCN

Bransjestandard for PCN Bransjestandarden er utarbeidet med utgangspunkt i Mattilsynets Retningslinje (13/04/2010) Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN). Overordnet målsetting i ny forvaltningspraksis:

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet Potetprosjekter i Bioforsk 2009 Per Y. Steinsholt 27.10.09 Fagforum Potet Avdeling: Bioforsk Øst (Apelsvoll og Landvik) Balansert næringsforsyning i potet Riktig næringsforsyning, med fokus på avling,

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? 19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer