Dyrking av sennepsplante som tiltak mot potetcystenematode (PCN) for å forbetre regional potetproduksjon
|
|
- Torild Sørensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektbeskrivelse - regional kvalifiseringsstøtte Dyrking av sennepsplante som tiltak mot potetcystenematode (PCN) for å forbetre regional potetproduksjon 1 Innleiing 1.1 Potetcystenematode er ein skadegjerar med stor negativ økonomisk betydning for potetnæringa Potetcystenematodene (PCN), Globodera spp., er eit skadedyr som har stor og negativ økonomisk betyding nasjonalt og internasjonalt. PCN er cystedannande nematodar (òg kalla potetål) som gjev store skader i potetåkeren om han får høve til å oppformeire seg. Kroppen til hoa hjå PCN svulmar opp og blir omdanna til ei cyste, som kvar kan innehalde 500 egg eller meir. Det tar tid for PCN å bygge seg opp i ein åker, og kan med eit normalt vekstskifte være i åkeren i lang tid utan at ein er klar over det. Cyster blir spreidd med mellom anna gjennom jordsmitte (maskiner, overflatevatn, vind) og settepoteter. Sterkt angrepne områder får dårlig vekst og vises ofte som flekker i åkeren. Angrep av PCN fører til auka rotutvikling og mindre knollar, og dermed mindre avlingar. Potet er den viktigaste vertplanten. Figur 1. Potetcystenematodar (PCN) på potet. Nematodane er små skadedyr, knapt synlege på biletet som små kvite prikkar. Det finnes to ulike arter av PCN, gul og kvit PCN, og det er fleire rasar innan kvar art. Både den gule arten (ypcn), G. rostochiensis, og den kvite arten (wpcn), G. pallida, er klassifisert som såkalla karenteneskadegjerarar og blir i Noreg regulert i Matloven: Areal infisert med gul eller kvit PCN blir lagt i karantene på 30 eller 40 år med totalforbod mot dyrking av potet og andre vertsplanter når ein har fått inn kvit PCN. Arealet kan heller ikkje nyttast til vidareformeiring av planter (for eksempel småplanter til jordbærproduksjon, settepoteter etc.) og bortføring av jord. For gul PCN er det mogleg å dyrke potet, men med mange restriksjonar. I EU vil PCN bli regulert i det nye EU direktivet 2007/33/EC som implementeras no. Direktivet skal begrensa og kontrollera spreiinga av PCN gjennom at smitta felt ikkje får brukast til produksjon av potet, settepotet eller planter til vidare dyrking. I direktivet blir det ikkje gjort skilnad mellom gul og kvit PCN. Det blir nemnt at areal for settepotet og planter til vidare dyrking må ha ein offisiell dokumentasjon om PCN status, og det skal årleg gjennomførast offisiell prøvetaking av 0,5 % av arealet av felt for produksjon av anna potet enn settepotet. EU-direktivet fortel også at tiltak imot PCN skal settast i gang på smitta felt. 1.2 PCN spreier seg i Noreg og Midt-Noreg I Noreg vart potetcystenematodar (PCN) Globodera spp. første gong påvist i 1955 i Agder-fylka, og har sidan spreidd seg til alle fylker i Sør-Noreg. Mattilsynet har dei siste åra starta ei kartlegging av statusen til PCN i Noreg. Så langt har undersøkinga vist forholdsvis stor utbreiing. I Sør-Trøndelag vart dei første funn av gul PCN gjort i 1985 i Ørland kommune, og i 1993 vart det òg gjorte funn på Frosta i Nord-Trøndelag. Her vart både gul og kvit PCN påvist (Magnusson og Hammeraas, 1994). Seinhausten 2004 og tidlig i 2005 vart kvit PCN oppdaga i Stjørdal, som den tredje kommunen i Midt-Noreg (Magnusson, 2006). PCN er hittil ikkje rapportert som eit utbredd problem i Møre og Romsdal. Kartlegging her står for tur. På areal med førekomst av PCN må det settast inn tiltak som kan bidra til å minska spreiinga av PCN og redusera førekomsten av PCN. 1.3 Det eksisterer få godkjente og effektive tiltak mot PCN I dei fleste land omfattar bekjempinga av PCN i dag bruk av nematicider (kjemiske middel mot nematoder), bruk av sertifisert settepotet og kontrollert bruk av resistente sortar for å unngå oppformeiring av resistensnedbrytande rasar.
2 Bruk av nematicider mot PCN I EU blir kjemiske midlar mot nematodar i dag brukt for å kontrollera PCN. Som eit resultat av EU-direktivet 2009/1107/EC om begrensing av bruk av giftige kjemikalar, blir det forventa at bruken av dei fleste nematicidane blir forbode i I Noreg er ikkje nematicider tillate (Holgado og Magnusson, 2011). Framtidig bekjemping av PCN i Noreg gjennom utvikling av nye kjemiske midlar er lite sannsynleg på grunn av ein restriktiv lovgiving i forbindelse med bruk av sprøytemidlar. Potetsortar med resistens mot PCN I Noreg og EU i dag blir det brukt store ressursar for å foredle potetsortar med resistens mot PCN. Dette tiltaket kan muliggjere fortsatt potetdyrking i infiserte områder. Imidlertid er dei resistente sortane i Noreg kun resistente mot dei vanligaste rasane, og ikkje dei resistensbrytande. Derfor vil ikkje dette tiltaket redusere førekomsten av PCN. Infiserte jordbruksområder vil fortsatt være underlagt karantene med dei negative konsekvensane dette har for praktisk drift. 1.4 Biologiske tiltak representerer moglege nye tiltak mot PCN Som alternative tiltak for å redusera førekomst av PCN har ulike forskningsmiljø retta fokuset mot biologisk tiltak. Mellom anna er Bioforsk plantehelse (prosjektpartnar i det omsøkte forprosjektet) involvert i eit større forskningsprosjekt om tiltak mot PCN med mellom anna biologiske metodar (Holgado og Magnusson, 2010). Prosjektet er vinkla mot sørnorske tilhøve og klima. Framkalling av klekking av PCN utan dyrking av potet Bruk av såkalte fangevekstar for å framkalle klekking av PCN utan dyrking av potet, blir studert som eit mogleg tiltak mot PCN. Om cystene blir klekte utan at potet (vertsplanta) er til stade, vil skadedyra kunne dø. Likevel er det lite truleg at dette er eit aktuelt tiltak under dei tøffe klimatiske tilhøve i Midt-Noreg, sidan dei mest lovande fangvekstane trulig ikkje kan vekse godt her. Bruk av mikroorganismer som patogen mot nematodar Verknaden av mikroorganismar som angrip nematodar er òg kjent frå andre områder f.eks. regulering av korncystenematodar. Den moglege eksistensen av tilsvarande system mot PCN må undersøkast nærare for å forstå den praktiske betydinga. Dette tiltaket er lite sannsynleg i dag pga strengt regelverk i forhold til utprøving av nye organismar i norsk fauna. Dyrking av biofumiganter for produksjon av glucosinolater mot PCN Enkelte tidligare utvikla tiltak mot sopp, insekt og ugras i jordbruket har basert seg på såkalla biogassing. Dette er tiltak der ein dyrkar plantar som blir pløyd ned i jorda og frigjev såkalla biofumigantar, som er aktive stoff med same verkemåte som konvensjonelle plantevernmidlar. Slike metodar blir ikkje omfatta av forskrifter mot plantevernmidlar sidan biofumigantane er naturleg stoff produsert av godkjente kulturplanter. Mustard, eller sennepsplante, er ei plante i slekta Brassica som tidligare er påvist som kjelde til biofumigantar med aktivitet mot PCN (Holgado og Magnusson, 2010). Dei verksame stoffa mot PCN frå Brassica er såkalla glukosinolatar. I praksis blir Brassica dyrka i vekstskifte med potet i infiserte område og pløgd ned i jorda. Glukosinolatar blir frigjevne til jorda og reduserar forekomsten av PCN. Dyrking av sennepsplante har ikkje tidlegare vore utprøvd i Midt-Noreg. Bruk av biologiske tiltak under midtnorske tilhøve Av dei tre biologiske tiltaka nemnt over, er det dyrking av biofumigantar, iser sennepsplante, som er det mest lovande tiltaket sett frå eit midtnorsk perspektiv. Vellukka dyrking av sennepsplante under midtnorske tilhøve er ein føresetnad for å kunne bruke dette som eit tiltak mot PCN i denne landsdelen. Midt-Noreg har spesielle klimatiske forhold og ein kort daglengde. Det må difor undersøkast om planten kan gi rask nok vekst og nok biomasse, om den tåler sterk vind og då gjerne med innhald av salt og om den tåler store nedbørsmengder. 1.5 Regional dyrking av sennepsplante som regionalt tiltak mot PCN Etter store funn av gul PCN på Storfosna i Ørland kommune i 1985 har det nå gått 26 år der dei aller fleste eigendommane ikkje har hatt potetproduksjon. Det er ønskje frå fleire gardbrukarar om igjen å starte opp
3 med potet, sidan jorda og klimatilhøva i området eignar seg spesielt godt for potetproduksjon. Tilsvarande problemstillingar gjeld for andre områder i Trøndelag. For potetbønder i Møre og Romsdal vil det vêre viktig å ha tilgjengelege og effektive tiltak når PCN truleg snart blir påvist også i dette fylket. For å få betre erfaring med PCN etter så lang tid utan potetproduksjon og for å få utvikla effektive tiltak mot PCN, er det behov for ein forskningsbasert tilnærming til problemstillinga. Det er så mange moglege strategiar for å utarbeide tiltak mot PCN under midtnorske forhold, at prosjektgruppa ønskjer å starte med eit forprosjekt. Ut frå innsamla kunnskap og resultat frå forprosjektet vil eit etablert nettverk mellom FoUaktørar, rådgjevingsmiljø og potetbønder og -industri diskutere PCN-problematikken og moglege løysingar sett frå eit midtnorsk perspektiv, og danne grunnlaget for eit nytt og større målretta forskningsprosjekt for å utvikle fungerande, regionale tiltak mot PCN. 2 Prosjektmål Delmål M1: Undersøke om sennepsplante (Mustard) kan dyrkast under midtnorske forhold. M2: Undersøke om dyrking av sennepsplante (Mustard) fungerar som eit effektivt tiltak mot potetcystenematode under midtnorske forhold. M3: Evaluere allereie eksisterande kunnskap om moglege tiltak mot PCN (resultat frå internasjonale og nasjonale studiar). M4: Etablere eit nettverk med aktørar frå FoU, rådgjeving og næring med fokus på PCN-problematikk og moglege løysningar sett frå eit midtnorsk perspektiv. M5: I lys av resultata frå M1-M4, utarbeide søknad om eit større forskningsprosjekt retta mot utvikling av tiltak mot PCN for midtnorske forhold. 3 Forskingsinnhald P 1 P 2 P 3 P 4 P 5 Etablere ei kunnskapsplattform for regional bekjemping av potetcystenematodar, gjennom etablering av eit fagleg nettverk og uttesting av sennepsplante som biologisk tiltak mot PCN i Midt-Noreg. Det er kjent at biofumigantar er effektive som tiltak mot potetcystenematode. Mustard er prøvd ut lenger sør, men ikkje i vår region. Det er usikkert om planten tåler klimaet i Midt-Noreg og om den vil avslutta veksten/gå i stokk for tidleg til å oppnå ønska effekt. Det vil på grunnlag av dette bli etablert 3 forsøksfelt med Mustard. For å undersøke om Mustard er ein effektiv plante mot PCN under midtnorske tilhøve, vil det bli teke ut PCN-prøvar før forsøket blir etablert og etter avslutning av forsøksfeltet. Undersøke og samanfatte kjent kunnskap om tiltak mot PCN nasjonalt og internasjonalt. Kalle saman til møte med deltakarar frå FoU, rådgjeving og næring med fokus på PCNproblematikken og sjå på moglege løysingar for Midt-Norge. Dette for å styrke PCN-styringa i region. Med bakgrunn i resultata frå M1-M4 vil det bli utarbeidd søknad om eit større forskningsprosjekt retta mot utvikling av tiltak mot PCN under midtnorske forhold. 4 Prosjektgjennomføring Det skal bli gjennomført eit litteraturstudium om PCN for å samanfatte kva som er gjort nasjonalt og internasjonalt. Informasjon om bruk av Mustard lenger sør vil bli undersøk/gjennomgått i forhold til såmengd, såmetode, såtidspunkt, veksttid og hausting. Det vil særleg undersøkast kva utfordringar dei har hatt så langt. Det vil bli etablert 3 forsøksfelt med sennepsplante (Mustard). Felta blir lagt til 3 ulike stader i Ørland kommune med påvist PCN. Det vil bli gjort registreringar i feltet fortløpande for å registrera spiring, vekst og vekstavslutning. Vidare vil det bli undersøkt kva effekt sennepsplanten har på PCN i regionen ved å ta ut PCN prøvar ved etablering av forsøksfeltet og etter hausting.
4 Med bakgrunn i arbeid som har vore gjort tidlegare og resultat frå forsøket, vil det bli etablert ei kompetansegruppe/nettverk for å styrke PCN kompetansen i regionen. Gruppa vil innehalde fagpersonar innan rådgivinga, forvaltninga, FoU, produsentar og mottaksleddet frå heile Midt-Norge (òg utover nøkkelpersonar i forprosjektet). 4.1 Prosjektgruppe Deltaker Kompetanse Rolle i forprosjekt Rolle i hovedprosjekt Norsk Landbruksrådgiving Sør- Trøndelag (Prosjektansvarlig) Rådgjeving innan landbruk Ekspert innan potet Koordinering, forsøksarbeid, nettverkbygging, søknadsskriving, Utøvande rolle i praktiske forsøk Bioforsk Plantehelse Noregs leiande forskingsmiljø innan PCN, anført av Dr. R. Holgado. Utførande FoU-partnar, søknadsskriving Utførande FoU-partnar, søknadsskriving Fosen Landbruk, avd Ørland/Bjugn kommune Forvaltningskompetanse/lo vverk innan PCN Lokal kunnskap 3 potetprodusentar i Ørland kommune (Karl Johan Dahl, Agnes Elise Moen og Arve Grøntvedt) Dyrkingserfaring Lokal kunnskap, forsøksvertar, Forsøksvertar HOFF AS, Sundnes Logistikk. Kjennskap til omsetning og marked Bedriftsdeltaker, dialog, premissgiver 4.2 Tidsplan og milepælar Kategori Detaljer K1 K2 K3 K4 Møte med involverte partar i prosjektet Faglig nettverk Litteraturstudie Informasjon om prosjektet med tidsplan og milepælar Teoretisk gjennomgang av biofumgantar og PCN Etablere og drifte kompetansegruppe innan PCN i Midt-Noreg for FoU miljøet, rådgjeving og næring Samanfatte tidlegare arbeid innan PCN i Noreg og i utlandet Planlegge/utarbeide forsøksfelt Etablere forsøksfelt Markvandringr i forsøksfelta Anna feltarbeid Hausting av forsøksfelt Rapportering Oppsummering og søknadskriving Fastsetting av såtid, arealstorleik og plasseringa av forsøksfelt. Behov og bestilling av frø Oppmåling, gjødsling, såing. Uttak av PCN prøvar Praktiske samlingar for fagnettverket om PCN og biogassing. Tre samlingar: Etter spiring, midt i sesongen og like før hausten. Registreringar av vekst og utvikling hos Mustard på felta Ugrasarbeid, gjødsling, vatning. Klimaregistrering. Registrering av avling Uttak av PCN prøvar 1/2 -års rapport til alle involverte i prosjektet Open rapport med endeleg oppsummering av forprosjektet Oppsummering av erfaringar. Diskusjon av PCN-problemstillingar. Utarbeide hovudsøknad om videre PCN-prosjekt 5 Budsjett og finansieringsplan Kostnadsplan NOK Kommentar Personal- og indirekte kostnader Prosjektleder: 230. Bioforsk: 100. HOFF: 20. Produsenter: 70. Reisekostnader Direkte kostnader Analyser av PCN-prøver (120 ), utstyr og jordleige (50 ), møter (56 ) Totalsum
5 Finansieringsplan NOK Egne midler, prosjektleder Prosjektleder (Eigeninnsats: 110. Møter: 56 ) Egne midler, FoU-institusjoner Egeninnsats frå Bioforsk Andre private midler HOFF AS (20 ). Potetbøndar (Eigeninnsats: 20. Utstyr og jordleige: 50 ) Søkes RFF MIDT Totalsum Om forprosjektet blir innvilga, vil prosjekteigar søke SkatteFUNN (20 %). Desse midla vil kunne redusera finansieringa frå RFF MIDT med kr Svar på krav i utlysninga Prosjektet svarar til utlysninga Verdikjede mat, forprosjekt: «Lokal matproduksjon basert på lokale ressurser». Det er eit eittårig forprosjekt med allereie planlagt vidare oppfølging. Problemstillinga som forprosjektet fokuserar på er ein særegen midtnorsk problemstilling. Det har til no ikkje vært mogleg å inkludera slike regionale forsøk og problemstillingar i nasjonale forskningsprosjekt innanfor PCNproblematikken. 7 Vidareføring og utnytting av resultata 7.1 Vidare planar etter forprosjektet Resultatet frå forprosjektet vil danna grunnlag for vidare utvikling av biofumigantar som eit regionalt tiltak mot PCN. Ut frå innsamla kunnskap og resultat vil eit nettverk mellom FoU-aktørar, rådgjevingsmiljø og potetbønder og -industri diskutere PCN-problematikken og moglege løysingar sett frå eit midtnorsk perspektiv, og danne grunnlaget for eit nytt og større målretta forskningsprosjekt for å utvikle fungerande, regionale tiltak mot PCN. 7.2 Formidling av resultata Det vil bli gjennomført 3 markvandringar/møter i forsøksfeltet for produsentar, rådgjevarar og andre interesserte i løpet av vekstsesongen. I tillegg vil resultatet av forsøket bli publisert i aktuelle tidsskrifter og på web. Eit etablert nettverk av FoU-aktørar, rådgjevarar og potetbønder og -industri vil sørgje for å gjera resultata kjend i landbruksnæringa. 7.3 Utnytting og verdien av resultata Prosjektet er utarbeid gjennom eit samarbeid mellom rådgjeving, næringsaktørar og FoU-miljø, og rettar seg mot problemstillingar som er etterspurde av potetnæringa i Midt-Noreg. Dersom potetproduksjonen skal ha ei god framtid i Trøndelag, er det viktig å ha tiltak mot PCN som næringa kan leva med. Det er òg viktig for lokalindustrien at det fortsatt kan vera potetproduksjon i Trøndelag (kort transportveg og sikker forsyning). Potetindustrien (Hoff, Sundnes) vil difor støtta opp om prosjektet. Prosjektet vil ha verknad for alle som driv med potetproduksjon i Trøndelag og for andre produsentar (andre kulturar) som har samarbeid (m.a. maskinsamarbeid) med potetprodusentar. Engasjementet frå næringa og deira positive syn på nytten av prosjektet blir også illustrert gjennom vedlagte støttebrev frå Midtnorsk Samarbeidsråd og Grønn forskning i Midt-Norge. 8 Referansar Holgado, R. og Magnusson, C Management of PCN populations under Norwegian conditions, Aspects of Applied Biology 103. Holgado, R. og Magnusson, C Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv, Bioforsk Fokus. Holgado, R. og Crump, D.H First record on the occurrence of nematophagous fungi parasitizing cyst nematodes in Norway. International Journal of Nematology 13: Magnusson, C Betydning av 2005-funnene av hvit PCN. Bioforsk Fokus 1(3): Magnusson, C. og Hammeraas, B Potetcystenematodenes (PCN) biologi, smitteveier og bekjempelse. FAGINFO /NLH- Fagtjeneste Nr :
Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving
Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk
DetaljerPotetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv
Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.
DetaljerBekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.
Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning
DetaljerKartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012
Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Fagmøte potet 16.02.2012 Anne Kari Kroken Seniorinspektør v/distriktskontoret i Vestfold Bakgrunn Formål: skaffe oversikt over utbredelsen av potetcystenematoder
DetaljerINFORMASJONSBREV FRÅ MATTILSYNET - FLYTTING AV JORD
Ugradert - Til kommunane i Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Deres ref: Vår ref: 2012/267983 Dato: 14.12.2012 Org.nr: 985 399 077 INFORMASJONSBREV FRÅ MATTILSYNET - FLYTTING AV JORD For tida er det stor
DetaljerBIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig)
BIOFORSK RAPPORT Potetproduksjon i Trøndelag Rapport 2006 (Foreløpig) Foto Lasse Weiseth. PCN-feltet i Stjørdal sommeren 2006. 2 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Målsetninger 4 4. Gjennomførelse
DetaljerNytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap
Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis
DetaljerKommentarer til høring om endring av forvaltningspraksis for PCN
Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 90 20 33 17 Faks: 64 94 22 99 Bankgiro: 1080 17 49017 Org.nr.: NO 971 255 684 MVA www.lr.n o lr@lr.no Fagutvalg for potet & Fagkoordinator i potet Til Mattilsynet,
DetaljerNy forvaltningspraksis for PCN
Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt
DetaljerRetningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)
Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon
DetaljerProduksjon av delikatessepotet
Produksjon av delikatessepotet v. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Gourmetpotet, minipotet, småpotet eller delikatessepotet? Kva ein enn kallar dei minste potetene, så har i
DetaljerNytt forskningsprosjekt på PCN. Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr 25.
Nytt forskningsprosjekt på PCN Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 25. Januar 2010 PCN opprinnelse Poteten har sin opprinnelse fra Peru og Bolivia,
DetaljerRapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1
Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob
DetaljerUgrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...
DetaljerKonsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse
Konsekvensar for plantehelse ved opnare import Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse Årsaka til at importforbod vart innført på kjernefrukt og jordbærplanter (og nokre nære slektningar i rosefamilien) er
DetaljerBransjestandard PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet
Bransjestandard PCN Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet Heia, 26/11/2010 Fagforum Potet fått i oppgave å lage: Bransjestandard for PCN Utgangspunkt: Forvaltningspraksis ved påvisning
DetaljerStyremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.
Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg
DetaljerSøknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland
Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner
DetaljerDelrapport 2013. Levande jord
Delrapport 2013 Levande jord Ane Harestad Desember 2013 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob kompostkultur
DetaljerAlternativ bekjemping av Siv.
I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført
DetaljerFoto: Bonsak Hammeraas, Bioforsk Plantehelse.
Potetål (PCN) er ein nematode som gjer stor skade på potetavlingane. Han er ikkje alltid lett å oppdaga, men etter nokre år kan potetåkeren ha flekkar med misvekst, som på dette bildet. 32 Nye potetsjukdommar
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 4 POTET. Sjekkliste med rettleiing Matmerk
KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Nynorsk 4 POTET Sjekkliste med rettleiing 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja Nei IA* Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon
DetaljerTilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving
DetaljerPressekonferanse. Utne Hotel 25. Juni 2014
Pressekonferanse Utne Hotel 25. Juni 2014 Prosjekt DyrkSmart Hovudmål: Sikra framtida til fruktnæringa i Hardanger gjennom aktivitetar som skal auka produksjonen av kvalitetsfrukt, hindra at gode fruktareal
DetaljerHva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver
Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerForsand kommune. INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011
1 Forsand kommune INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011 SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKOT Du gløymer vel ikkje at det er tid å søkja produksjonstilskot og avløysartilskot seinast torsdag den 20.januar?
DetaljerSØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID
SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom
DetaljerNasjonal bransjestandard for PCN
Nasjonal bransjestandard for PCN Nasjonal bransjestandard er utarbeidet på vegne av den norske potetbransjen, med utgangspunkt i Mattilsynets gjeldende retningslinje med Forvaltningspraksis ved påvisning
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerNye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga. Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs
Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs 1 Celina fakta Utvikla av Graminor, kryssa på Balsgård i 1986, alt frå frø til sort er utført på Njøs Poda opp til forsøk på
DetaljerFyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.
SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerNorsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt
Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Presentasjon og litt resultat frå prosjektet m/ delprosjekta: Utfordringar i økologisk fruktdyrking Informasjon
DetaljerKorleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær?
Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær? Arne Stensvand, Håvard Eikemo og Andrew Dobson, Bioforsk Plantehelse John-Erik Haugen og Frank Lundby, Nofima Divisjon Mat Trong for jordbær til norsk
DetaljerPotetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)
30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.
DetaljerEvaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing
Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere
DetaljerKOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE
SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger
DetaljerRådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon
Kort rapport 2014-2017 Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon 2014-17 Anders Aune Ingrid Møgedal Ingvild Nesheim Helga Hellesø Linda Risdal Martin Svebestad Juni 2017 Effekt av tiltak hos deltakarane
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerVald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging
Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang
DetaljerEksempel frå Stord kommune
Eksempel frå Stord kommune Evaluering andre driftsår Pr. 31.08.2004 1.0 Innleiing Springbrettet eit samarbeidsprosjekt for ungdom vart starta 01.08.02 med sluttdato 31.07.05. Prosjektet skal evaluerast
DetaljerMarine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora. Sogn og Fjordane fylkeskommune Trond Sundby, Sogn og Fjordane fylkeskommune
AVTALE Mellom Norges geologisk undersøkelse (NGU) og samarbeidspartnar Sogn og Fjordane fylkeskommune Om utarbeiding av Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora Kartleggar: Norges geologiske
DetaljerBransjestandard for PCN
Bransjestandarden er utarbeidet med utgangspunkt i Mattilsynets Retningslinje (13/04/2010) Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN). Overordnet målsetting i ny forvaltningspraksis:
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerRAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS
S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerOrientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker
Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe
DetaljerØkologisk føregangsfylke i frukt og bær
Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015
DetaljerSTUDENTARBEID. Front-end webklient for Enoro AS. Prosjektbeskriving. Kim René Merkesvik Anders Aalen Andrii Petrychak
STUDENTARBEID Front-end webklient for Enoro AS Prosjektbeskriving Kim René Merkesvik Anders Aalen Andrii Petrychak Lenkje til nettstad: http://studprosjekt.hisf.no/~15enoro Avdeling for Ingeniør og Naturfag
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 4 POTET. Sjekkliste med veiledning Matmerk
KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 4 POTET Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja Nei IA* Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon
DetaljerFøretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.
Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt
DetaljerFor mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima
For mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima 3. september 2019 Jakob Simonhjell Sesongen 2018 eit Annus Horribilis i norsk jordbruk Kritisk situasjon for fôrtilgang, øydelagte beite, sterkt
DetaljerStyresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.
DetaljerAuka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar. Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010
Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar prosjekt på industribær Merete Lunde FoU og kvalitetsdirektør Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010 Kvalitet gjennom
DetaljerEndringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane
Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013
Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.
DetaljerSaksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll
Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.
DetaljerKlimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,
Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre
DetaljerSmartare regelverk tryggare mat Revisjon av EU lovgivinga om dyr, planter og matproduksjonskjeden
Smartare regelverk tryggare mat Revisjon av EU lovgivinga om dyr, planter og matproduksjonskjeden 20. september 2013, EU delegasjonen, Oslo Advokat Sigrid Andersen Cabot Advokatfirmaet Responsa AS www.responsa.no
DetaljerRektorforum 15. april
Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum
DetaljerStatus og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen
Status og utfordringar Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Tertialrapporten viser Eit forventa driftsunderskot på 7 millionar i 2009, om drifta held fram som i dag. Dette kjem på
DetaljerNasjonal bransjestandard for PCN
Nasjonal bransjestandard er utarbeidet på vegne av den norske potetbransjen, med utgangspunkt i Mattilsynets til en hver tid gjeldende retningslinje med Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller
DetaljerNasjonal bransjestandard for PCN
Nasjonal bransjestandard er utarbeidet på vegne av den norske potetbransjen, med utgangspunkt i Mattilsynets til en hver tid gjeldende retningslinje med Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller
DetaljerF E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR
F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1
DetaljerSøre Sunnmøre landbrukskontor for kommunene Hareid, Herøy og Ulstein. Herøy kommune Postboks 274 6099 Fosnavåg
Herøy kommune Postboks 274 6099 Fosnavåg Landbruks- og Matdepartementet Pb. 8007 Dep. 0030 Oslo Dykkar dato: 17. 02.2010 Vår dato:27.04.2010 Saksbeh.: Jørn Agersborg Dykkar ref.:201000067-/iaa Vår ref.:
DetaljerHORDALANDD. Utarbeidd av
HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune
DetaljerTILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201302181-120 Arkivnr. 135.6 Saksh. Haugland, Tone Stedal Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 17.09.2013-18.09.2013 TILLEGGSAK KUP-LØYVING
DetaljerSøknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Prosjektretta tiltak innan rekruttering og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Støtteordning
Søknad Søknadsnr. 2015-0218 Søknadsår 2015 Arkivsak Prosjektretta tiltak innan rekruttering og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Støtteordning Prosjektnavn Fjordane Søknad om stønad til "Framtid
DetaljerSøknad Byregion Fase 2
Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0050 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn FOR EIGEN MASKIN Kort beskrivelse Fase 2 skal innehalde
DetaljerLærarrettleiing 1. Kornartane
Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerHALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN
SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,
DetaljerGRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR
Utvikling av logo: Dei tre konsepta eg valde å jobba med var, energisparande, vatn og varme. Eg utvikla desse logoane innafor same stil, men med ulik form og symbolikk. Eg jobba med desse parallelt og
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerForventningar til og utfordringar for nettlærarane
Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerNy strategiplan for Høgskulen
Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla
Detaljer- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD
- Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Omtale av hovudområda Økologisk landbruk 1 Idégrunnlag og rammevilkår
Detaljer4 POTET. Sjekkliste med rettleiing KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk
KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Nynorsk 4 POTET Sjekkliste med rettleiing Foto: Kristin Sørensen/ Tromspotet/ Produsentorganisasjonen Ottar Matmerk 2017 Sjekklistespørsmål med rettleiing
DetaljerKommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal
Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerSØKNAD OM TILSKOT, «REGIONALT LEIARSTØTTEPROGRAM FOR SKULELEIARAR»
SAK 30/15 SØKNAD OM TILSKOT, «REGIONALT LEIARSTØTTEPROGRAM FOR SKULELEIARAR» Saksopplysning Nes kommune søkjer om totalt kr. 720.800 til eit felles program for kommunane i Hallingdal, for utvikling og
DetaljerStyresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte
DetaljerBARN I MIDT-NOREG. Ein del av studien. psykisk helse i barnehagen. Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage
Ein del av studien BARN I MIDT-NOREG psykisk helse i barnehagen Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage 17.10.2014 Volda kommune Studien Barn i Midt-Noreg Forsking
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerLettare litteraturnett (Ref #77ab3a77)
Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Søknadssum: 411 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger
DetaljerForprosjekt - strategi for lokalitetstilpassa produksjon av blåskjel
Forprosjekt - strategi for lokalitetstilpassa produksjon av blåskjel Effektmål Gjennom forprosjektet skal ein utvikle ein økonomisk berekraftig blåskjelproduksjon i fjordane i Sogn og Fjordane. Forprosjektet
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerProtokoll frå føretaksmøte Helse Møre og Romsdal HF Godkjenning av årsrekneskap og årsberetning 2014, behandling av årleg melding 2014 med meir.
Protokoll frå føretaksmøte 30. april 2015 Protokoll frå føretaksmøte Helse Møre og Romsdal HF Godkjenning av årsrekneskap og årsberetning 2014, behandling av årleg melding 2014 med meir. Innhald Sak 1
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerHyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon
Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag
Detaljer