MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: Tid: 09:00 Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 1/16 15/2247 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /16 15/1185 VALG - ELDRERÅD NY BEHANDLING 3/16 15/1375 KLAGE PÅ FORMANNSKAPSSAK NR. 83/15 - DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR RAKKESTAD SENTRUM - HEGGVEIEN 7/SVEIN OLAV KJEVE 4/16 15/1118 SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL 227/1 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - ANNBJØRG HOLMSEN 5/16 16/20 OPPFØLGING AV BUDSJETTVEDTAK HARLEMÅSEN BOLIGOMRÅDE 6/16 14/445 KOMMUNEREFORMEN Orientering Reguleringsplan Fladstad Boligområde. Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 06. januar 2016 Ellen Solbrække Ordfører

2 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler: Jorun Cesilie Dybvik Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/2247 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Formannskapet den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Formannskapet den Side 2 av 16

3 VALG - ELDRERÅD NY BEHANDLING Saksbehandler: May-Britt Lunde Nordli Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1185 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/16 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Følgende kandidater velges i tillegg til oppnevnte medlemmer i KST sak 49/15 og FSK sak 93/15: Medlem: 1. Arild Oliversen Varamedlemmer: 1. Sonja Johansson 2. Vedlegg Ingen. Bakgrunn Eldrerådet oppnevnes i medhold av «Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd». Eldrerådet har 5 medlemmer 1 folkevalgt medlem og 4 brukerrepresentanter. Eldrerådets medlemmer med varamedlemmer i rekkefølge velges av kommunestyret for valgperioden. Ifølge eldrerådsloven har pensjonistforeninger i kommunen rett til å komme med forslag om medlemmer til eldrerådet. Flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister i kommunen. Suppleringsvalg i valgperioden kan gjøres av formannskapet. Eldrerådet skal ha til behandling saker som gjelder levekår for eldre. Protokollen fra rådsmøte skal følge saksdokumentene til de kommunale organ som tar endelig avgjørelse i saken. Rådet velger selv leder og nestleder som skal velges blant pensjonistene. Leder av rådet har møte- og talerett på møter i Helse- og omsorgsutvalget. Følgende medlemmer og varamedlem ble valgt under kommunestyrets behandling den i sak 49/15 og formannskapets behandling den i sak 93/15. Side 3 av 16

4 Sak 2/16 Folkevalgt medlem: Varamedlemmer 1. Hans Jørgen Fagereng (Frp) 1. Dagfinn Søtorp (Sp) 2. Jan Lie (Ap) Brukerrepresentant: 1. Anne Karin Gammelsrud 1. Kirsten Eriksen 2. Bjarne Johannesen 2. Sverre Bye 3. Odd Paulsbo Rakkestad pensjonistforening har etter siste behandling fremme forslag på ytterligere 1 medlem Arild Oliversen og 1 varamedlem Sonja Johannsson. Det mangler dermed fortsatt forslag på 1 varamedlem. Formannskapet bes fremme forslag på 1 varamedlem. Side 4 av 16

5 KLAGE PÅ FORMANNSKAPSSAK NR. 83/15 - DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR RAKKESTAD SENTRUM - HEGGVEIEN 7/SVEIN OLAV KJEVE Saksbehandler: Espen Glosli Arkiv: GBR 7/162 Arkivsaksnr.: 15/1375 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune tar ikke klage på formannskapets vedtak i sak nr. 83/15 til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Østfold til endelig avgjørelse. Vedlegg 1 Formannskapets sak nr. 83/15. 2 Klage med bilder. 3 Tegning fasade øst. 4 Solstudie. Bakgrunn Rakkestad kommune, formannskapet, ga i sak nr. 83/15 dispensasjon fra «reguleringsplan for Rakkestad sentrum» av for oppføring av et større leilighetskompleks på eiendommen gnr. 7 bnr Følgende vedtak ble fattet: Rakkestad kommune gir dispensasjon fra «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum» ( ) for «Heggveien 7» som følger: For etasjeantall, utnyttelsesgrad og takutforming, tillates prosjektet realisert som det er søkt om (BYA prosent og høyde maksimalt 8,8 meter til gesims). Dette vedtak er påklaget av Geir Larsson på vegne av Lillian Larsson og Finn-Roald Schie. Hjemmel Plan- og bygningslovens 19 Dispensasjon. Plan- og bygningsloven 1 9 Forholdet til forvaltningsloven og klage og forvaltningslovens kapittel VI Klage og omgjøring. Klagers anførsler 1 Lillian Larssons synspunkter og merknader på tiltaket er ikke vedlagt saken. Bare søkers svar. Saksbehandlingsfeil. Side 5 av 16

6 Sak 3/16 2 Det er gitt tillatelse til prosent BYA og inntil 9 meters høyde på bygningen. Det er ikke som søkt om (42,95 prosent BYA og 8,8 meters høyde). Forskjellen er alvorlig i den forstand at søknad kan endres/fravikes uten ny varsling av sakens parter. 3 Formannskapet har ikke gjennomført befaring. Det kreves at formannskapet befarer eiendommen før vedtak blir fattet. 4 Bygningen blir som en mur. Den passer ikke inn i området. 5 I henhold til NOU 2005:12 kan saken ikke behandles som en dispensasjon. Den må tas opp som en ordinær plansak. Saksbehandlingsfeil. 6 Bygningen er plassert for nær nabogrense. Søknaden omfatter eiendom som søker ikke eier. 7 Begrunnelse for tre etasjer er utbyggers økonomi. Det er ikke relevant for saken. 8 Saken bør utsettes i påvente av ny reguleringsplan for Rakkestad sentrum. 9 Dispensasjon bør ikke gis når grensene for eiendommen/tiltaket ikke er endelig avklart. 10 Tegningene viser ikke prosjektet fullt ut. Nye tegninger må utarbeides. 11 To forskjellige fasader mot øst er vedlagt saken. 12 Sol- og skyggekart er ikke tidfestet. Økonomi Rakkestad kommune kan måtte svare for de kostnader som klager har hatt i klagesaksbehandlingen forutsatt at klager vinner fram med sitt synspunkt overfor enten første instans eller klageinstansen. Formalia Klagen har innkommet rettidig. Den er sendt inn av Geir Larsson på vegne av Lillian Larsson og Finn Roald Schie. Begge er rettighetshavere til eiendommer som er berørt tiltaket. De har dermed klage- eller partsrettigheter i saken. Rådmannens vurderinger Klagen bygger på tolv ulike momenter. De er gjengitt i punktet «Klagers anførsler». Klagen er i sin helhet vedlagt denne saken. Punkt 1 I sin tid var prosjektet nabovarslet på ordinær måte. Naboer ble gitt mulighet til å gi sine synspunkter på tiltaket som tiltakshaver deretter hadde i oppgave å svare ut og levere inn til kommunen sammen med dispensasjonssøknaden. Larsson ble varslet noe etter at søknaden var sendt inn. Like fullt er de aktuelle synspunkter på utbyggingen vurdert i den ordinære behandlingen av saken. Side 6 av 16

7 Sak 3/16 Naturlig nok burde tiltakshaver hentet inn Larssons mening om prosjektet forut for at dispensasjonssøknaden ble levert inn til kommunen. For rådmannen er det viktig å peke på at tilbakemeldingen forelå og ble vurdert ved den ordinære behandlingen av saken. Vedtaket hadde derfor ikke blitt et annet om Larssons synspunkter var blitt vedlagt søknadspapirene på vanlig måte. Punkt 2 Rakkestad kommune har arbeidet med ny reguleringsplan for Rakkestad sentrum i snart fem år. Fra Den ble lagt ut til første gangs offentlig ettersyn Det ble ikke satt fram merknader til disponering av denne eiendommen når det gjelder den arealutnyttelse som var foreslått. Rakkestad kommune ga på det grunnlaget dispensasjon for tiltaket innenfor det intervallet som det er åpnet for i forlag til ny reguleringsplan. Hvis prosjektet senere i prosessen blir korrigert innen det aktuelle intervall, er nytt dispensasjonsvedtak ikke nødvendig. Selve byggesaken må derimot varsles på vanlig måte. Punkt 3 Klager forventer at formannskapet befarer området før nytt vedtak blir fattet. Administrasjonen har flere ganger tatt området i øyesyn og baserer i betydelig utstrekning sine beskrivelser, vurderinger og konklusjoner på de observasjoner som er gjort. Politisk nivå (formannskapet) avgjør selv om eiendommen skal befares som ledd i sin saksbehandling. Punkt 4 Klager mener at bygningen ikke passer inn i området. Den vil framstå som en mur. For Rakkestad kommune er fortetting av Rakkestad sentrum en vesentlig del av sentrumsutviklingen. Det følger så vel av nasjonalt, regionalt som lokalt regel- og rammeverk. Det gir naturlig nok som resultat at enkelte eiendommer får en annen type bebyggelse enn på naboområdene. Et sentrum er ikke statisk, men forandrer seg etter som årene går. Innen sentrumsgrensene blir det over tid en tettere utnytting av arealer. Heggveien er beliggenhetsmessig med gangavstand til alle sentrumsfunksjoner muligens det mest riktige området å gjøre fortetting. Punkt 5 NOU 2005:12 gjelder «Ny plan- og bygningslov». Klager viser til forarbeidene til den gjeldende plan- og bygningsloven. Rådmannen er enig med klager i at økning i etasjeantall fra 2 3, er en sak som typisk ikke faller inn under regelverket for mindre endring av reguleringsplan. NOU en sier at en «mindre endring» er en varig endring av planverket som følger et forenklet planløp, og derfor er det i mange tilfelle uheldig å gjøre vesentlige endringer som økning av etasjeantallet fra 2-3 etter det samme regelverket. En dispensasjonssak følger derimot et annet regelsett der det må være en overvekt av positive sider ved en dispensasjon, samtidig som det ikke kan dispenseres fra hensyn bak bestemmelsen. Side 7 av 16

8 Sak 3/16 Rådmannen erkjenner hovedprinsippet at en økning i etasjeantall fra to tre er et spørsmål som er så vesentlig at det normalt skal gjøres som en reguleringsendring. På den annen side mener rådmannen at dette prosjektet kan behandles som en dispensasjonssak. Et fullstendig planløp er gjennomført uten protester eller merknader på det aktuelle punkt. Prosjektet er tilpasset det som blir ny plansituasjon i Heggveien. Det endelige vedtak på reguleringsplanen foreligger ennå ikke. Punkt 6 Tiltakshaver har søkt Rakkestad kommune om tilleggsareal. Det er gitt tilsagn på det. Eiendommen vil bli målt opp med nytt areal. Punkt 7 Det er hevdet volumet er stort av hensyn til prosjektets økonomi. Søknaden er begrunnet med at det ønskelig med parkering under bakkeplan. Det er relativt kostbart. Prosjektet er dermed ikke bærekraftig uten at det omfatter et minimum antall leiligheter. Rakkestad kommune har dog ikke vektlagt økonomien prosjektet vesentlig eller spesielt, men er samtidig opptatt av at sentrumsarealer som en begrenset ressurs blir forvaltet på en bærekraftig måte. I denne strategien er parkering under bakken et sentralt element. Punkt 8 Reguleringsplanen er forventet lagt ut til nytt offentlig ettersyn medio april. Det er ca. fire måneder fram i tid. Rådmannen skjønner likevel at utbygger søker om dispensasjon for å realisere utbyggingen så snart det lar seg gjøre. Tiltakshaver har arbeidet med prosjektet i flere år. Det er ressurskrevende. Det er usikkert når den endelig planen blir ferdigstilt. Utbygger har ventet i to år allerede på vedtak i sentrumsplanen etter forrige offentlige ettersyn. Rådmannen vurderer som dispensasjonssaken og planforslaget bygger på og som er forankret i både regionalt og nasjonalt rammeverk at denne type utbygging er ønsket og prioritert i området. Av den grunn er betingelsene for å dispensere fra «gammel reguleringsplan» til stede. Punkt 9 En dispensasjonssak er ikke avhengig av grenser. Det er ikke gitt dispensasjon fra byggegrense mot naboeiendommer. Tiltaket er ikke kritisk i forhold til utnyttelsesgrad jf. høringsforslag og dispensasjonsvedtak prosent BYA. Når byggesaken blir behandlet, blir det stilt krav til plassering/utsetting av bygg slik at utbygger må forholde seg til lovpålagte avstander til nabo. Punkt 10 Tegninger bør illustrere riktig bygg og måten det forholder seg til naboer og omgivelser på. Den aktuelle dispensasjon gjelder i hovedtrekk unntak fra dispensasjon volum- og størrelsesrammene. Rakkestad kommune mener at den foreliggende søknaden er god nok til å vurdere dette momentet. I den etterfølgende byggesak er mer nøyaktige og endelige Side 8 av 16

9 Sak 3/16 tegninger nødvendige, men i dispensasjonssaken det materialet som er lagt fram tilstrekkelig. Punkt 11 Tegningene for både «nord fasade» og «øst fasade» er merket med «fasade øst». For kommunens saksbehandling representerer denne unøyaktighet eller feil ikke noe problem idet det likevel lett har latt seg følge hvilken fasade som er nord og øst. Punktet har ikke konsekvenser for det vedtak som er fattet. Punkt 12 Sol- og skyggekart (nå vedlagt) er tidfestet til 1.3. (kl , kl og kl.17.00), 1.6. (kl , kl og kl ) og 1.8. (kl , kl og kl ). Det er relevante tidspunkter og viser at eiendommer vil bli påvirket av skygge som følge av nybygget, men ikke mer enn det som er påregnelig i et sentrum. Bygg og terrasse til klager vil ifølge solstudiet ikke bli berørt i større utstrekning. Avsluttende Som rådmannen ser det, inneholder klagen ikke momenter som tidligere ikke har blitt vurdert i saken. Rådmannen vurderer heller ikke at det er feil ved saksbehandlingen som har hatt betydning for det vedtaket som ble fattet. Av disse grunner tar Rakkestad kommune ikke klagen til følge. Det tidligere vedtaket blir opprettholdt. Side 9 av 16

10 SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL 227/1 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - ANNBJØRG HOLMSEN Saksbehandler: Jon Ådalen Arkiv: GBR 227/1 Arkivsaksnr.: 15/1118 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/16 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune gir dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel til fradeling av tilleggstomt fra eiendommen, gbnr 227/1 etter søknad. Vedlegg 1. Søknad 2. Kartskisse 3. Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold 4. Uttalelse fra Fylkeskonservatoren i Østfold Bakgrunn Rakkestad kommune har mottatt søknad om fradeling av et areal fra eiendommen, Gbnr 227/1. Hjemmelshaver og søker er Annbjørg B. Holmsen. Søknaden er journalført i Rakkestad kommune Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Rakkestad kommune, er undertegnet av Espen Jordet. Espen Jordet er ansatt i Rakkestad kommune som enhetsleder for areal, byggesak, landbruk og eiendom derfor er kommunalsjef Jon Ådalen saksbehandler. Området er registrert som skog med lav bonitet. Det omsøkte arealet er beregnet til ca 1,2 daa fra kartet. Espen Jordet, eier av naboeiendommen gbnr 227/8, ønsker å legge omsøkte areal til sin tomt. Denne har et opprinnelig areal på 1,7 daa. Det aktuelle arealet ligger i område avsatt til LNF 2 (Landbruk-, natur-, og friluftsformål). Dersom fradeling tillates vil gbnr 227/8 få et samlet aral på ca. 3 daa. Dette er noe mer enn hva kommuneplanens retningslinjer i 4.2 beskriver som akseptabel størrelse på en boligeiendom. Hensikten med fradelingen beskrives i søknaden slik: Gbnr 227/8 ligger i kulturlandskapet, omkranset av dyrket mark. Det omsøkte arealet er eneste buffer mot dyrket mark på alle kanter. Arealet er således viktig for å begrense konfliktpotensialet mellom bosetting og landbruk. I en tenkt situasjon der eier hogger/fjerner denne bufferen vil det kunne oppstå konflikter. Kommuneplanens bestemmelser i forhold til boligtomter er strenge nettopp for å begrense dette konfliktpotensialet. Side 10 av 16

11 Sak 4/16 Undertegnede ønsker derfor å argumentere for at hensynet bak bestemmelsene ikke blir tilsidesatt, men derimot styrket ved å tillate denne fradelingen. Arealet er ikke dyrkbar mark og består av fjell med noen løvtrær og et mastepunkt for høyspentledninger. Arealet vil bli en naturlig del av vår eiendom og brukes deretter. Hjemmel Fradeling av tomter til spredt boliger er regulert av kommuneplanens bestemmelser ( ). Dispensasjoner i forhold til Kommuneplan er regulert i Plan og bygningsloven, kapitel 19. «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Andre faktaopplysninger Eiendommen ligger i LNF 2 hvor det er tillat å føre opp bolig. Fylkesmannen i Østfold og Fylkeskonservatoren har gitt slike uttalelser i saken: Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold: Blant annet for å forebygge ulemper for landbruk, natur og friluftsliv bør spredte boligeiendommer i LNF-områdene ikke være større enn at de tilfredstiller et bostedsbehov. I dette tilfellet søkes det om å fradele tilleggstomt til en boligtomt på 1,7 da slik at den blir ca 2,7 da etter vår vurdering er dette større enn det som kan kalles ordinært bostedsbehov. Det argumenteres med at tilleggstomta vil bidra til å redusere konfliktpotensialet mellom bosetting og landbruk. Dette er sett fra boligeiers side. Sett fra landbrukets side vil det være en fordel at boligtomtene ikke er store med god plass til landbruksfremmed aktivitet. Vi er i denne sammenheng opptatt av lavest mulig konfliktpotensial og å ta hensyn til landbruksdrifta. Dette taler for at arealet ikke fradeles som tilleggstomt, men fortsatt tilhører landbrukseiendommen. Fylkesmannens konklusjon Vi mener at det er betenkelig å tillate en spredt boligeiendom på nær 3 daa i jordbrukslandskapet, men overlater den endelige vurderingen til kommunen. Fylkeskonservatorens uttalelse Det er ikke kjent noen automatisk fredete kulturminner i området. Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune har ingen merknader til en eventuell fradeling. Vi forstår det slik at det ikke er tenkt å bygge noe på den utskilte tomten den skal kun fungere som buffer mellom eksisterende bolig og dyrket mark. Dersom det i framtiden likevel skulle bli aktuelt med noe form for inngrep i marken på stedet, må søker/tiltakshaver gjøres oppmerksom på meldeplikten: Dersom en under arbeid i området treffer på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein eller lignende, skal arbeidet stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven) 8, annet ledd. Fylkeskonservatoren lover rask tilbakemelding og avklaring ved denne type forhold. Side 11 av 16

12 Sak 4/16 Helse- og miljøkonsekvenser Rakkestad kommune har vurdert søknaden mot naturmangfoldloven og kan ikke se at den er på kant bestemmelsene i denne lovens Økonomi Ingen økonomiske konsekvenser for Rakkestad kommune. Administrasjonens vurdering Rakkestad kommune har ved kommuneplanen vurdert det aktuelle området som egnet og ønsket areal for oppføring av spredt bebyggelse. 4.1 Områder hvor spredt boligbygging er tillatt: LNF-2. Tiltaket skal ikke være i konflikt med: Dyrket eller dyrkbar mark Kommunens gjeldende temakart og/eller hensynssoner Det skal benyttes eksisterende avkjøringer til riksvei, fylkesvei og kommunal vei Fylkeskonservator skal klarere tomt før fradeling kan skje Det tillates kun én fradeling fra hver eiendom/driftsenhet i planperioden Tomtegrense skal ved fradeling settes til minimum 20 meter fra dyrka mark. Ved oppføring av bolig uten fradeling skal bygg ha minimumsavstand på 35 meter fra dyrket mark. Retningslinjer til 4.2 Fradeling skal skje under de samme forutsetninger som i pkt 4.1. Det skal kun fradeles en tomt som er hensiktsmessig for eiendommen. Hensiktsmessig i denne sammenheng er ment ca 2 mål tomt. At hensiktsmessig tomt er intill 2 daa er retningsgivende. Det er ikke krav om å søke dispensasjon fra kommuneplanen for dette forholdet. Imidlertid må søkes dispensasjon for avstand til dyrket mark Tomtegrensen skal ha avstand 20 meter fra dyrka mark. Dette lar seg ikke gjøre på omsøkt areal. Tiltaket vil således være i konflikt med hensynene bak bestemmelsene om slike fradelinger. Arealet ligger som en buffer mellom jordbruksareal og bolig. I LNF-områder skal landbrukshensyn veie tyngst i dispensasjonssaker. Rådmannen vurderer allikevel dispensasjonen som mindre vesentlig. Tomten ligger i ett område med liten sannsynlighet for spredt boligbyggingg. Når det likefult er en fradelt tomt med bolig er det fornuftig å vurdere hva som totalt sett vil gangne hensynene bak bestemmelsen. Hensynet bak 20 metersregelen det her er søkt dispensajon fra er å dempe konflikten mellom landbruk bolig. Det aktuelle arealet er den siste buffer mellom boligeiendommen og dyrka mark. Dersom denne bufferen fjernes fra landbrukseiendommen gir det mulighet for økt konflikt mellom boligeiendommen og landbrukseiendommen i fremtiden. Kjøper har ett poeng i forhold til konfliktpotensialet bolig/landbruk, selv om dette sett fra boligeierens side snur problematikken noe på hodet. Det er større sannsynlighet for at Side 12 av 16

13 Sak 4/16 boligeier vil beholde og vedlikeholde buffersonen enn jordeier. Dette er basert på at området er plassert nordøst for boligeiendommen. Eiendommen er relativt vindutsatt. Ved å fjerne den siste kantsonen vil eiendommen bli enda mer forblåst. Dette ønsker boligeier å sikre seg mot. Omsøkt areal består av fjell med skog av lav bonitet. I øst går en høyspentlinje. Arealet ligger høyt over jordbruksarealene og er ikke dyrkbar. Etter en totalvurdering av søknaden og forholdene beskrevet i denne sak mener rådmannen at Rakkestad kommune kan gi dispensasjon. Side 13 av 16

14 OPPFØLGING AV BUDSJETTVEDTAK HARLEMÅSEN BOLIGOMRÅDE Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: L81 Arkivsaksnr.: 16/20 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen legger saken fram til politisk behandling uten forslag til vedtak. Vedlegg Ingen Bakgrunn Rakkestad kommune gjorde i budsjett 2016 og økonomiplan følgende vedtak: Rakkestad kommune ser fortsatt behov for å styrke den samfunnsmessige utviklingen i Degernes. I handlings- og økonomiplan for er ikke utvikling av Harlemåsen finansiert. Kommunen vil prioritere infrastruktur frem til det regulerte området når utbyggere melder interesse for utbygging. Det nedsettes en arbeidsgruppe for å se på potensiale for realisering av prosjektet. Rådmannens vurderinger I henhold til vedtaket, tenker administrasjonen å arbeide med spørsmålet i første halvår Formannskapet bes oppnevne arbeidsgruppen for tiltaket. Side 14 av 16

15 KOMMUNEREFORMEN Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 14/445 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/16 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Saken framlegges uten forslag til vedtak. Vedlegg Ingen. Bakgrunn For Rakkestad kommune er status i kommunereformprosjektet som følger: Avviklet innledende/sonderende møter med Aremark, Askim, Eidsberg, Halden, Marker og Sarpsborg kommuner (sent 2014 og tidlig 2015). Utarbeidet en statusanalyse om Rakkestad kommune og Rakkestadsamfunnet som i den nærmeste måneden (januar 2016) skal bygges ut med konsekvenser av revidert oppgaveportefølje og nytt inntektssystem for kommunene fra Avviklet et folkemøte (mars 2015). Innbyggere og lokalsamfunn er opptatt av kommunereformspørsmålet, men tror ikke det spiller en avgjørende rolle for Rakkestadsamfunnets utvikling og vekst om Rakkestad kommune består som egen kommune eller om den blir slått sammen med andre kommuner. Nytt folkemøte arrangeres i mars Innbyggerundersøkelse primo januar Aktuelle alternativer for Rakkestad kommune etter 2020: Rakkestad kommune består som egen kommune, sammenslåing med Sarpsborg kommune eller en «Indre Østfold Øst kommune» (Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad og Marker kommuner). I januar 2016 tar ordfører initiativ til ytterligere samtaler med Sarpsborg kommune og «Indre Østfold Øst kommune» (Eidsberg, Marker og Trøgstad kommuner) i kommunereformspørsmålet. Pr. i dag ligger det an til at Rakkestad kommunestyre gjør vedtak i den aktuelle sak «Kommunereform Rakkestad kommune» i juni Side 15 av 16

16 Sak 6/16 Rådmannens vurderinger Rådmannen leverte en statusanalyse til politisk nivå i september 2015, og ba samtidig formannskapet om å fastlegge et prosessopplegg/rammeopplegg for prosjektet fram mot avslutning av det i juni Samtidig ble det fra politisk side selv understreket at kommunereformprosjektet måtte være politisk styrt og ledet og at det nye kommunestyret og formannskapet skulle sette det på sin dagsorden straks de var konstituert. Det er nå viktig at dette prosessopplegg/rammeopplegg blir bestemt det er helt avgjørende for å kunne gjøre et adekvat vedtak i saken innen 1. juli Rådmannen kjenner til at arbeidsutvalget arbeider med et prosessopplegg/rammeopplegg for tidsrommet , og at det tenkes presentert for formannskapet på møtet Side 16 av 16