MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Lensvik brannstasjon Møtested: Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 19/19 19/455 Referatsaker SAKSLISTE 20/19 19/192 Kulturmidler hovedfordeling 21/19 19/450 Omstrukturering HAMOS forvaltning IKS 22/19 19/452 Toften/Sandabekken - 6 boligtomter 23/19 19/374 Avtale mellom Agdenes Storviltråd og Agdenes kommune 24/19 19/99 Rapporter finansforvaltning tertial 25/19 19/456 Tertialrapport tertial 26/19 18/65 Driftsbudsjett regulering nr. 1 Lensvik, EVENTUELT Oddvar Indergård ordfører

2 Agdenes kommune Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 19/455 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/19 Kommunestyret Innstilling:

3 Agdenes kommune Kulturmidler hovedfordeling Saksbehandler: Tom Brendmo Arkiv: 223 C Arkivsaksnr.: 19/192 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/19 Kommunestyret Innstilling: NB: Beløp avsatt til resttildeling står i parentes. Andre kulturformål. Post Kr (kr ) Lag/ organisasjon Antall medl. Hovedfordeling 2019 Vedtak i K-styre Ungdomslaget Glimt (drift) 50 Kr Ungdomslaget Glimt (Rep. /vedl.) 50 Kr. 0 Agdenes bygdekvinnelag 36 Kr Agdenes pensjonistforening 130 Kr Agdenes seniordans 35 Kr Leikaringen Bråsnu n 18 Kr Kibnebfestivalen, barneforestilling 0 Kr NHF Agdenes 13 Kr LHL Agdenes 60 Kr Agdenes røde kors 64 Kr Agdenes kunst- og hobbyforening 50 Kr Synnavika velforening - Kr. 0 Permalin gård - Kr. 0 Agdenes Sokn (menighetsbladet) 1413 Kr. 0 Bygdetun. Post Kr (kr ) Lag/ organisasjon Antall medl. Hovedfordeling 2019 Vedtak i K-styre Agdenes historielag 61 Kr Ligård ski- og veteranmaskiner 1 Kr Idrett og friluftsliv. Post Kr (kr ) Lag/ organisasjon Antall medl. Hovedfordeling 2019 Vedtak i K-styre Lensvik idrettslag 429 Kr Agdenes idrettsforening 27 Kr

4 Sak 20/19 Kulturminnevern. Post Kr (kr ) Lag/ organisasjon Antall medl. Hovedfordeling 2019 Vedtak i K-styre Fortidsminneforeningen Orkdal og - Kr omegn lokallag Sang og musikk. Post Kr (kr ) Lag/ organisasjon Antall medl. Hovedfordeling 2019 Vedtak i K-styre Lensvik blandakor 20 Kr Agdenes skolekorps 20 Kr Annet barne- og ungdomsarbeid. Post Kr (kr ) Lag/ organisasjon Antall medl. Hovedfordeling 2019 Vedtak i K-styre Agdenes Sokn, barne- og ungdomsutv. 8 Kr Agdenes skolekorps 20 Kr Sjakk Orkene 17 Kr. 0 Vedlegg: 23 søknader med vedlegg Retningslinjer/vedtekter for tilskudd til allment kulturarbeid i Agdenes kommune Saksopplysninger: I alt er 23 søknader kommet inn til hovedfordelingen av kulturmidlene Kulturmidlene er fordelt med utgangspunkt i «Retningslinjer/vedtekter for tilskudd til allment kulturarbeid i Agdenes kommune». På grunn av få søknader som omfattes av posten «Annet barne- og ungdomsarbeid», anbefaler rådmannen at Agdenes skolekorps tildeles støtte fra denne posten i tillegg til posten «Sang og musikk». Vurdering: Rådmannen anbefaler at hovedfordelingen av kulturmidlene 2019 fordeles slik det framkommer av innstillingen. 5 av søknadene anbefales imidlertid avslått. Følgende begunnelser er gitt for avslagene: Ungdomslaget Glimt har sendt to søknader hvorav den ene er søknad om støtte til reparasjon/ vedlikehold av bygg. I flg. retningslinjene omfattes ikke dette formålet av kulturmidlene. Synnavika velforening søker om støtte til vedlikehold av et privat friområde. I flg. retningslinjene omfattes formålet ikke av kulturmidlene. Permalin gård søker om støtte til en ny sommerfestival som fokuserer på bærekraftighet, lokal matproduksjon og et sammenkoblet lakalsamfunn. I flg. retningslinjene omfattes ikke dette formålet av kulturmidlene. Rådmannen henstiller til politikerne om å vurdere om festivalen skal tildeles økonomisk støtte. Side 2 av 23

5 Sak 20/19 Agdenes Sokn har sendt to søknader hvorav den ene er søknad om støtte til drift av Menighetsbladet. I flg. retningslinjene omfattes ikke dette formålet av kulturmidlene. Søknaden fra Sjakk Orkene anbefales avslått fordi søknaden ikke dokumenterer at noen av medlemmene er bosatt i Agdenes kommune. Side 3 av 23

6 Agdenes kommune Omstrukturering HAMOS forvaltning IKS Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 19/450 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/19 Kommunestyret Innstilling: Agdenes kommunestyre vedtar å delta i etableringen av ReMidt IKS og ReMidt Næring AS fra Kommunestyret vedtar å gå inn i miljøselskapet ReMidt IKS (org.nr ), med den målsetting å sikre innbyggerne framtidsrettede og kundeorienterte løsninger, som samtidig bidrar til å øke materialgjenvinningen på en kostnadseffektiv måte. Agdenes kommunes eierandel på vedtakstidspunktet er 1,3 %. Som følge av vedtatte kommunesammenslåing vil eierbrøken bli justert fra , jf. vedlagte utkast til ny selskapsavtale. 2. Kommunestyret godkjenner framlagte forslag til ny selskapsavtale for miljøselskapet ReMidt IKS, herunder vedlagte retningslinjer for valgkomité. Eier- og ansvarsandelen til hver kommune som slutter seg til samarbeidet, beregnes ut ifra folketallet ved første årsskifte etter hvert kommunevalg. Kommunen hefter for selskapets samlede forpliktelser i henhold til sin eierandel i selskapet. Selskapets totale låneramme til investeringsformål er 400 mill. kroner. 3. Agdenes kommunestyre tildeler miljøselskapet ReMidt IKS enerett på innsamling, transport, behandling og omsetning av alt avfall som kommunen er lovpålagt å håndtere, og for innsamling og behandling av slam fra slamavskillere, tette tanker og minirenseanlegg mv. Videre tildeles ReMidt IKS enerett på innsamling og handtering av alt avfall fra kommunens egen virksomhet. ReMidt IKS kan, for avgrensede oppgaver innenfor selskapets ansvarsområde, tildele enerett videre til andre offentligrettslige organ. Denne enerettstildelingen skal alltid være tidsbegrenset. Enerettstildelingen skjer med hjemmel i anskaffelsesforskriftens 2-3. Alle oppgaver som ReMidt IKS er tildelt ved enerett skal kompenseres ut ifra selvkostprinsippet, jf. forurensingsloven 34. Enerettstildelingen begrunnes med at den valgte løsning gir best miljømessig effekt gjennom økt materialgjenvinning og er den løsning som også gir lavest pris i forhold til alternative løsninger som er utredet. Enerett anses som en nødvendig og hensiktsmessig løsning for å bidra til at nasjonale mål om økt materialgjenvinning og reduksjon av klimautslipp nås. Enerettstildelingen kunngjøres av kommunen og på Selskapets hjemmeside. 4. Kommunestyret slutter seg til prinsippet om lik pris for like tjenester, som betinger at alle eierkommunene vedtar like renovasjons- og slamforskrifter. Kommunen tar de felles lokale forskriftene opp til sluttbehandling, etter at de har vært på en forutgående høring, jf. forvaltningslovens 37. I forbindelse med sluttbehandlingen av forskriftene har kommunen til intensjon å delegere forvaltningsmyndighet til ReMidt IKS, jf. forurensingsloven 83.

7 Sak 21/19 5. Agdenes kommunestyre vedtar vedlagte forslag til samarbeidsavtale mellom kommunen og ReMidt IKS. 6. Kommunestyret vedtar å delta i stiftelsen av et nytt næringsselskap ReMidt Næring AS, som har til formål å drive forvaltning og næringsutvikling knyttet til miljø- og gjenvinningsområdet, herunder oppkjøp av selskaper, eie aksjer i andre selskaper og fast eiendom. Agdenes kommunes direkte eierandel utgjør 2,44 %, fastlagt ut ifra de verdiene som overføres fra selskapene/kommunene til ReMidt Næring AS på stiftelsestidspunktet. Kommunen vedtar å gå inn med kroner i aksjekapital. Kapitalinnskuddet dekkes av budsjettpost Dekkes ved bruk av fond konto Framlagte forslag til vedtekter og aksjonæravtale godkjennes. Vedlegg: 1. Beslutningsunderlag ReMidt IKS 2. Selskapsavtale for miljøselskapet ReMidt IKS 3. Retningslinjer for valgkomiteen i miljøselskapet ReMidt IKS 4. Samarbeidsavtale mellom eierkommunene og miljøselskapet ReMidt IKS 5. Konsernstruktur, verdivurdering og eierandeler i ReMidt-konsernet 6. Høringsutkast til felles renovasjonsforskrift 7. Høringsutkast til felles slamforskrift 8. Vedtekter for ReMidt Næring AS 9. Aksjonæravtale for ReMidt Næring AS Saksopplysninger: Bakgrunn Samfunnet er i endring. Både nasjonale og internasjonale myndigheter påvirker vår hverdag. Blant annet gjennom strengere krav til å gjenbruke avfall som ressurs og råstoff i ny produksjon. Avfallsmarkedet er globalt, som også påvirker oss lokalt. I tillegg er det også et sterkt miljøfokus i samfunnet som påvirker renovasjonsbransjen mer enn mange andre bransjer. Derfor ligger framtida i å bli et miljøselskap som kan svare på forventningene i samfunnet. Innbyggerne er i endring. I tråd med samfunnsutviklingen forventer innbyggerne bedre løsninger, bedre tilbud og sterkere miljøfokus. Dette påvirker vår hverdag i renovasjonsbransjen, og krever at vi hele tiden strekker oss mot å gi innbyggerne det de vil ha. Kunden i fokus er ikke lenger et begrep forbeholdt detaljvarehandelen, det griper også inn i vårt arbeid. God kommunikasjon og stort kundefokus er vesentlig for å være med på den utviklingen innbyggerne forventer. Teknologien er i endring. Det skjer fort og det krever både kompetanse og store volum i produksjonen for å forsvare helt nødvendige investeringer, både for samtida og framtida. Teknologien trekker bransjen mot heldigitaliserte selvbetjente løsninger for kundene, mer avansert utstyr knyttet til transport og logistikk, og ikke minst ny teknologi for sortering av avfall for å unngå at den viktige ressursen som avfallet utgjør kommer på avveie. Ansatte er i endring. Det knyttes store forventninger til medarbeiderne, og medarbeiderne stiller krav om gode utviklingsmuligheter, oppdatert kompetanse og nye utfordringer. Som aktør i renovasjonsbransjen må vi sørge for at medarbeiderne til enhver tid har den gode og fagspesifikke kompetansen som samfunnet, innbyggerne og miljøet krever. Gode arbeidsmiljø krever medarbeidere med fokus på kunnskapsdeling og rom for egen kompetanseutvikling med trygge arbeidsplasser. Kommuner og interkommunale selskaper er i endring. Små kommuner eller renovasjonsselskap vil ikke alene kunne bære de investeringene som trengs for å ta hensyn til de endringene vi står foran. Derfor søker NIR, HAMOS og Envina å danne et nytt selskap, for å ta hensyn til disse og for å være proaktive Side 2 av 23

8 Sak 21/19 i utviklingen. Dette vil gi et selskap som vil bli det nest største i Midt-Norge etter Renholdsverket i Trondheim. Det vil bli et sterkt miljøselskap sør i Trøndelag og på Nordmøre. I henhold til Forurensingslovens 30 har kommunen et særlig ansvar for å samle inn husholdningsavfall. Tradisjonelt har de fleste kommunene gjort dette selv, og man benyttet gjerne sine egne kommunale deponi til å bli kvitt avfallet på 1980-tallet. På 1990-tallet kom det nye krav, og flere kommuner gikk sammen i egne avfallsselskap, slik som for eksempel NIR IKS som ble etablert i 1989, HAMOS Forvaltning IKS i 1995, og Envina IKS i I 1999 kom det et forbud mot å deponere våtorganisk avfall, og i 2009 fikk man et forbud mot å deponere organisk avfall. Etter dette gikk mer av avfallet til energigjenvinning i et forbrenningsanlegg. Etter 2010 har det stadig kommet flere og strengere krav til avfallsbransjen. Stortinget har i 2018 vedtatt 21 konkrete tiltak i Stortingsmelding nummer 45 om «Avfall som ressurs avfallspolitikk og sirkulær økonomi». Etter dette har Miljødirektoratet i oktober 2018 sendt forslag til Miljødepartementet om krav til at 70 % av mat- og plastavfallet utsorteres innen Dette som en nasjonal oppfølging av EU sine krav om 65 % materialgjenvinning i Det er også stilt tilsvarende strenge krav innen byggavfall og emballasjeavfall. De fleste kommuner og selskaper på Nordmøre og i Trøndelag er i dag rustet til å drive tradisjonell innsamling av husholdningsavfall og drifte sine gjenvinningsstasjoner med de krav man hadde tidligere. Sør i Trøndelag og på Nordmøre samler man inn restavfall, papp/papir og plastemballasje. Nord i Trøndelag (+ Tingvoll) har man lenge også samlet inn våtorganiske avfall. Videre har man returpunkt for glass- og metallemballasje, og man samarbeider med forskjellige organisasjoner når det gjelder innsamling av tekstiler. NIR har innsamling av glass- og metallemballasje i flere av sine kommuner, først ut var Kristiansund i Til tross for dette har selskapene i sør en materialgjenvinningsgrad på bare 33 %, mens man i nord ligger litt over på grunn av innsamlet matavfall (44 %). Uansett er det langt opp til EU sine krav om 65 % materialgjenvinning i Dette betyr at man må jobbe enda mer systematisk med materialgjenvinning. I tillegg til å samle inn kildesortert matavfall og glass- og metallemballasje, må det også jobbes med å legge til rette for at mer avfall kommer inn og sorteres på gjenvinningsstasjonene. Dette stiller krav til lengre åpningstider, fri levering og bedre tilrettelagte stasjoner. Dette igjen forutsetter mer kunderettede tiltak og kommunikasjon. Selskapene må stadig utvikle seg og tilby bedre løsninger ovenfor kundene. Dette krever ressurser og kapasitet. Med bakgrunn i dette har HAMOS og NIR i 2018, og Envina i 2019 inngått en intensjonsavtale om å danne et nytt og fremtidsrettet miljøselskap. Selskapet skal dannes ved at man fusjonerer dagens 3 selskaper, samt virksomhetsoverdrar ressurser fra de kommunene som har drevet deler av ordningen selv. Det nye selskapet vil omfatte 17 kommuner fra , med til sammen innbyggere. Selskapet vil ha en omsetning på rundt 250 millioner og betjene tonn avfall. Selskapet vil ha om lag 100 årsverk. I de vedlagte saksdokumentene er det beskrevet nærmere hvordan man har jobbet med å utvikle prosjektet. Det har vært nedsatt 6 arbeidsgrupper innenfor ulike områder. Det har vært et omfattende prosjekt med stor deltakelse og involvering av de ansatte. Det er etablert en styringsgruppe med representanter fra eierne, styre, ledelse og ansatte. Det har vært avholdt felles eiermøte ( ) med rådmenn og ordførere. Det har også vært viktig å ivareta alle de ansattes rettigheter, og det har vært avholdt allmøter og drøftingsmøter lokalt i de 3 selskapene og i NIR-kommunene. Kommunestyret blir i denne saken bedt om å ta stilling til alle formaliteter i forbindelse med opprettelsen av et nytt selskap. Disse er beskrevet i detalj i de vedlagte saksdokumenter. Her blir det gitt en oppsummering: I. Styringsdokumenter a. Selskapsavtalen er den formelle avtalen som etablerer det nye selskapet. Her beskrives formål, eierforhold, delegering av forvaltningsmyndighet og klagenemnd, struktur og ansvarsområde. Lånerammen er satt til kr 400 millioner. Ansvaret for denne er fordelt på kommunene etter eierbrøken. Side 3 av 23

9 Sak 21/19 b. Retningslinjer for valgkomiteen c. Samarbeidsavtale mellom eierkommune og selskapet. Denne regulerer forholdet mellom ReMidt IKS og den enkelte eierkommune. II. Selskapet tildeles enerett innenfor avfallsområdet etter anskaffelsesforskriftens 2-3. Denne enerettstildelingen kan videredelegeres av selskapet til annet offentligrettslig organ. Slik tildeling skal være begrunnet og tidsbegrenset. Tildelinger som kan være aktuelle er: a. Sesam Ressurs AS: Dagens selskaper vurderer å tildele Sesam Ressurs AS enerett til håndtering av restavfallet. Dette slik at man sammen med de andre selskapene i Midt-Norge kan ettersortere restavfallet for å få ut mer ressurser til materialgjenvinning. b. EcoPro AS: Tilsvarende vil man tildele EcoPro enerett til håndtering av våtorganisk avfall, slik at man får ut biogass og gjødsel. III. Det ligger med forslag til kommunale renovasjons- og slamforskifter. Disse skal etter forvaltningsloven ut på høring før endelig vedtak i kommunestyrene. Forskriftene må være like i alle eierkommunene for å kunne gjennomføre prinsippet om lik pris for like tjenester i selskapet. Det forutsettes at forskriftene blir vedtatt av den enkelte kommune i løpet av I forskriften ligger delegering av forvaltningsmyndighet på renovasjonsområdet. IV. Vedtekter og aksjonæravtale for næringsselskapet ReMidt Næring AS er vedlagt. V. Konsernstruktur og verdifastsettelse. Denne viser fordelingen mellom lovpålagte tjenester og næringsvirksomhet. Videre viser den eierbrøk og behov for eventuelle kontantinnskudd. Figuren under viser delingen mellom de lovpålagte oppgavene i ReMidt IKS og næringsselskapene i ReMidt Næring AS. a. Det er lagt til grunn at ReMidt IKS skal eie 20% av næringsselskapet, for å utnytte synergier mellom virksomhetene. b. Anleggsmidler som abonnentene tidligere har finansiert over renovasjonsgebyret overføres vederlagsfritt ReMidt IKS. Eventuell restgjeld på de samme anleggsmidlene overføres til ReMidt IKS. Side 4 av 23

10 Sak 21/19 Økonomiske forhold Oppsummert er de eksisterende verdiene i kommunene og selskapene fordelt på lovpålagt del og næringsdel. Verdiene i dagens lovpålagte del finansierer opp ReMidt IKS slik: Kommunene ReMidt IKS Innbyggere Selskap Eierandel dagens selskap Eierandel Eksisterende verdier kr Tilleggsinnskudd Ny verdi kr kr/innb. Kr kr kr/inn Kristiansund NIR 44,5 % 18,9 % , , Averøy NIR 10,7 % 4,5 % , , Tingvoll NIR 5,6 % 2,4 % , , Sunndal NIR 13,0 % 5,5 % , , Halsa NIR 2,9 % 1,2 % , , Smøla NIR 3,9 % 1,7 % , , Aure NIR 6,5 % 2,8 % , , Oppdal NIR 12,8 % 5,4 % , , Totalt NIR ,0 % 42,4 % , Surnadal HAMOS 11,5 % 4,6 % , , Hemne HAMOS 8,2 % 3,3 % , , Snillfjord 999 HAMOS 1,9 % 0,8 % , , Hitra HAMOS 9,1 % 3,6 % , , Frøya HAMOS 9,9 % 3,9 % , , Agdenes HAMOS 3,3 % 1,3 % , , Rennebu HAMOS 4,9 % 1,9 % , , Meldal HAMOS 7,6 % 3,0 % , , Orkdal HAMOS 23,5 % 9,4 % , , Skaun HAMOS 16,0 % 6,4 % , , Rindal HAMOS 3,9 % 1,6 % , , Totalt HAMOS % 39,9 % Midtre Gauldal Envina 27,4 % 4,9 % , , Melhus Envina 72,6 % 12,9 % , , Totalt Envina % 17,7 % Totalt ALLE ,0 % Næringsdelen finansierer opp ReMidt Næring AS slik: Side 5 av 23

11 Sak 21/19 Kommunene ReMidt næring Andel via ReMidt IKS Direkte eid Ny eierandel kr kr/innb. % kr kr/innb. % kr kr/innb. % Kristiansund ,77 % ,64 % ,42 % Averøy ,91 % ,09 % ,00 % Tingvoll ,47 % ,02 % ,50 % Sunndal ,10 % ,37 % ,48 % Halsa ,24 % ,10 % ,35 % Smøla ,33 % ,11 % ,44 % Aure ,55 % ,17 % ,72 % Oppdal ,08 % ,12 % ,21 % Totalt NIR ,18 8,47 % ,82 1,64 % ,00 10,11 % Surnadal ,92 % ,56 % ,48 % Hemne ,66 % ,10 % ,76 % Snillfjord ,16 % ,44 % ,60 % Hitra ,73 % ,77 % ,50 % Frøya ,79 % ,31 % ,10 % Agdenes ,26 % ,44 % ,71 % Rennebu ,39 % ,61 % ,00 % Meldal ,61 % ,64 % ,24 % Orkdal ,88 % ,44 % ,32 % Skaun ,28 % ,88 % ,16 % Rindal ,32 % ,93 % ,24 % Totalt HAMOS ,98 % ,13 % ,11 % Midtre Gauldal ,97 % ,16 % ,13 % Melhus ,57 % ,08 % ,65 % Totalt Envina ,54 % ,24 % ,78 % Totalt ALLE ,40 20 % ,00 % ,00 % Samlet blir dette: Kommunene ReMidt IKS inkl 20% eierandel i ReMidt Næring AS ReMidt Konsern Totalverdi Totalverdi kr kr/innb. % kr kr/innb. % Kristiansund , ,86 % , ,91 % Averøy , ,55 % , ,86 % Tingvoll , ,37 % , ,95 % Sunndal , ,52 % , ,46 % Halsa , ,22 % , ,56 % Smøla , ,66 % , ,74 % Aure , ,76 % , ,21 % Oppdal , ,42 % , ,23 % Totalt NIR , ,36 % ,64 17,92 % Surnadal , ,61 % , ,30 % Hemne , ,29 % , ,92 % Snillfjord , ,78 % , ,40 % Hitra , ,65 % , ,57 % Frøya , ,94 % , ,09 % Agdenes , ,32 % , ,37 % Rennebu , ,94 % , ,50 % Meldal , ,03 % , ,47 % Orkdal , ,39 % , ,92 % Skaun , ,40 % , ,52 % Rindal , ,58 % , ,84 % Totalt HAMOS , ,91 % ,89 % Midtre Gauldal , ,85 % , ,79 % Melhus , ,87 % , ,40 % Totalt Envina , ,72 % ,19 % Totalt ALLE ,25 100,00 % ,85 100,0 % Side 6 av 23

12 Sak 21/19 Viser for øvrig til eget vedlagt dokument for Konsernstruktur, verdivurdering og eierandeler i ReMidtkonsernet (dok. 5.). Etter ens vedtak er fattet Forutsatt at dette blir vedtatt i samtlige kommunestyrer, vil dagens representantskap oppnevne et interimsstyre for ReMidt IKS etter sommeren. Interimsstyret skal bestå av 2 representanter + ansattrepresentant fra hvert av dagens 3 styrer. Til sammen 9 personer. Interimsstyret har ansvaret for å ansette daglig leder, vedta budsjett, fremme forslag på renovasjons- og slamgebyr for 2020 og ellers behandle saker av felles interesse. Vurdering: Oppsummering For Agdenes det viktig at man lokalt er med i arbeidet for å oppnå kravene om 65% materialgjenvinning. For å nå disse kravene må man aktivt delta i den sirkulære økonomien. Miljøselskapet ReMidt IKS vil være et viktig verktøy for kommunen for å nå disse målsetningene. Gjennom å samle ressursene i de 17 kommunene vil man mer systematisk kunne jobbe med tiltak slik at man når nasjonale og internasjonale krav både nå og i fremtiden. Side 7 av 23

13 Agdenes kommune Toften/Sandabekken - 6 boligtomter Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 19/452 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/19 Kommunestyret Innstilling: Tomteprisen i Toften/Sandabekken settes til kr Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til å selge boligfeltet samlet til eventuelt interessert entreprenør. Vedlegg: Tidlig skisseforslag for boligfeltet. Saksopplysninger: Prosjektet med utbedring av en havarert kulvert i Sandabekken har gått over flere år, dels på grunn av utfordrende grunnforhold. Arbeidet er utført i henhold til reguleringsplan for Selbekken, vedtatt i 2009, og berører her bl.a. areal på vel 4-6 dekar som er avsatt til ny boligbygging/vei felt E i reguleringsplanen. I planbestemmelsene heter det bl.a.: Utfyllende planer - Krav om situasjons-/tomtedelingsplaner Før utbygging tillates i boligfelt E, F, G og H skal det utarbeides en detaljert situasjonsplan for hvert delfelt, samt en skriftlig redegjørelse, som bl.a. skal vise hvorledes bestemmelsenes krav er tenkt oppfylt. Situasjonsplanene skal utarbeides i samarbeid med og godkjennes av kommunen.. Planer for felt E og H skal særlig vurderes i forhold til stabilitet - skredfare. I felt E kan det i følge reguleringsplanen bygges eneboliger eller kjede-/rekkehus med livsløpsstandard. Maksimal mønehøyde er 7,0 m, og BYA minimum 30 %. Ved byggesøknad skal det utarbeides en situasjonsplan for tomtene der plassering av bolig, garasje og min. 1 biloppstillingsplass ekskl. garasjeplass pr boenhet inngår. Garasjer/uthus o.l. bygninger skal tilpasses hovedhuset i materialbruk, form og farge. Alle bygninger skal ha saltak fortrinnsvis med takvinkel mellom grader. Flate tak søkes unngått. Ved plassering og utforming av ny bebyggelse skal tas hensyn til utsiktsforhold for nærliggende tomter, slik at disse forringes minst mulig.

14 Sak 22/19 Rambøll har utført grunnundersøkelser og Norconsult har prosjektert og bidratt med byggeledelse i dette prosjektet. Totalt er det brukt kr ekskl. mva. på konsulenter. Nyhus Maskin AS ble kontrahert som entreprenør i 2017, og sluttkostnaden ble kr ekskl. mva inkl. tilleggsarbeider. Byggekostnadene må fordeles mellom boligfelt og p-plass, forretningsområde, mv. Utbyggingsprosjektet fikk ferdigattest den Byggemodningskostnader fordelt på boligfeltet: Utbygging (kanal, vatn/kloakk teknisk infrastruktur) Konsulenttjenester, geoteknikk, mv. 50%-andel Grunnerverv (ca m²) Sum Byggemodningskostnadene er beregnet ekskl. mva. Det er forutsatt at mva-refusjon inngår i finansieringen av utbyggingen, - det legges dermed til grunn at mva ikke skal belastes tomteprisen. Foreløpig er det ikke bygd vei langs den nye kanalen. Det er videre lagt til grunn at tomtekjøper bærer kostnadene med tilknytningsavgifter (vann/kloakk) og fradeling av tomter. Vurdering: Når kommunen eier og har opparbeidet et tomteområde, kan de i utgangspunktet selge til hvem de vil. De fleste kommuner har imidlertid på forhånd gjennom en tomte- og boligpolitikk, gitt bestemmelser om hvordan tomtene skal fordeles. Tildelingsbestemmelsene kan kommunestyret utforme og endre slik de selv ønsker. Agdenes har ingen slik boligpolitikk. Tomtearealene som kommunen har opparbeidet, kan de selge eller feste bort til: Side 2 av 23

15 Sak 22/19 a) boligbyggelag/borettslag b) entreprenører c) enkeltpersoner. Kommunen kan også alene, eller sammen med en entreprenør, stå som byggherre og oppføre boliger på tomtearealet og selge eller leie bort ferdige boliger. Når kommunen selger tomteareal til boligbyggelag, vil framtidig omsetning av boligene i betydelig grad skje under kontroll av laget. Kommunen kan, gjennom avtaler med boligbyggelaget, få rett til å tildele et bestemt antall boliger til f. eks. sosialt vanskeligstilte i kommunen. Omsetning av opparbeidede tomtearealer til boligbyggelag er vanlig i de større byene og tettstedene. I stedet for å selge til boligbyggelag kan kommunen overdra tomtearealene til entreprenører eller enkeltpersoner som oppfører boliger. I utgangspunktet kan disse boligene omsettes fritt. Mange kommuner har imidlertid ønsket en kontroll med omsetningen også for disse eiendommene, og har kontraktfestet forkjøpsrett for kommunen ved salg. Enkelte kommuner inngår utbyggingsavtaler med private grunneiere. Grunneieren har da som oftest ansvaret for å opparbeide arealet med veg, vann og kloakk og i mange tilfelle også for å oppføre boligene. Kommunen har imidlertid gjennom reguleringsplanen og utbyggingsavtalen med grunneieren, hånd om hvordan området skal utnyttes (eneboliger, rekkehus, blokker osv.). I Agdenes har boligtomtene tradisjonelt blitt solgt til enkeltpersoner. I dag kan det være aktuelt å selge hele dette boligfeltet til entreprenør/utbygger som også tar hånd om markedsføring og salg. Reguleringsbestemmelsene for feltet sikrer hvordan utbyggingen skal foregå. Kommunestyret må etter dette fastsette en pris for tomtene og åpne for at kommunen eventuelt kan selge dette boligfeltet under ett. Side 3 av 23

16 Agdenes kommune Avtale mellom Agdenes Storviltråd og Agdenes kommune Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: K40 &01 Arkivsaksnr.: 19/374 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/19 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner vedlagte forslag til avtale mellom Agdenes kommune og Agdenes Storviltråd. Avtalen gjelder fra det tidspunkt storviltrådet har gjennomført nødvendig registrering i Brønnøysundregistrene. Vedlegg: 1. Avtaleforslag Saksopplysninger: Agdenes storviltråd har utarbeidet et forslag til avtale mellom kommunen og storviltrådet, som har til formål å beskrive arbeidsdeling mellom kommunen og storviltrådet i saker med viltmessig karakter, og som har sin lovmessige hjemmel i viltloven eller naturmangfoldloven. Avtalen er en rammeavtale med opplisting av oppgaver som storviltrådet overtar fra kommunen. Forslaget er utarbeidet på samme lest som tilsvarende avtaler i Meldal og Orkdal, og kan sies å være en samordning av kommunenes oppgaver Ansvar etter loven ligger likevel til kommunen, men storviltrådet gjennomfører arbeidsoppgavene på kommunens vegne. Godtgjøring for arbeid med avtalte oppgaver skal være 80 % av årlig fellingsavgift. Ved inngåelse av avtalen skal 80 % av viltfondets saldo overføres til storviltrådet. Vurdering: Så lenge avtalen ikke innebærer overføring av kommunens myndighet etter loven, men kun oppgaver, er det etter rådmannens oppfatning at avtaleutkastet oppfyller formelle krav. Når det gjelder honorar for utført arbeid, synes nivået å være fornuftig. Kommunen vil beholde midler til dekning av utgifter forbundet med saksbehandling etter loven. Agdenes storviltråd må etableres som egen virksomhet i Brønnøysundregisterene.

17 Agdenes kommune Rapporter finansforvaltning tertial Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 19/99 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/19 Kommunestyret Innstilling: Rapporten tas til orientering. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Kommunens fondsmidler er bygd opp primært gjennom innfrielse av ansvarlig lån i TrønderEnergi, samt ved salg av B-aksjene i samme selskap. I tillegg har kommunestyret avsatt beløp til fond ved disponering av de årlige overskudd i driftsregnskapet. Kapitalen som ligger i fondene er delt i 2 klasser langsiktige og kortsiktige. Kommunestyret har i eget vedtak definert langsiktig kapital til å være 40 mill. kr. Resterende midler er ledig likviditet (kortsiktig) Finansreglementet gir rammer for hvordan kapitalen skal forvaltes. Rammene er lagt for å ivareta sikkerhet for å redusere risiko både for manglende avkastning og tap. Plassering av langsiktig kapital skjer i et langsiktig perspektiv der det er åpnet for plasseringer i aksjefond og obligasjoner. Ledig likviditet kan derimot bare plasseres i pengemarkedsfond der kapitalen skal være tilgjengelig på kort tid. Kommunens kortsiktige midler er benyttet til mellomfinansiering av større byggeprosjekter, og er ikke lenger plassert i markedet. Status pr : Aksjefond Kjøp/salg Avkastning Andel KLP Aksjenorge ,7 % Nordea Norge Plus ,6 % Norske aksjefond ,3 % KLP Aksjeglobal Indeks III ,9 % Nordea Stabile Aksjer Global ,0 % Nordea 1 Stable Emerging Markets Equity ,9 % Internasjonale aksjefond ,8 % SUM aksjefond ,0 %

18 Sak 24/19 Obligasjonsfond Nordea Obligasjon II ,1 % SUM Obligasjonsfond ,1 % Pengemarkedsfond KLP Pengemarked ,0 % Nordea Likviditet Pensjon ,4 % Nordea Likviditet ,6 % SUM Pengemarkedsfond ,9 % SUM Langsiktig forvaltning ,0 % Etter betydelig fall i verdiene på aksjefond høsten 2018, har verdiene tatt seg opp i 2019, og avkastningen så langt er 2,9 %. Side 2 av 23

19 Agdenes kommune Tertialrapport tertial Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 19/456 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/19 Kommunestyret Innstilling: Rapporten tas til orientering. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: I rapporten kommenteres bare områder med store avvik der det kan være behov for omprioriteringer, ekstra oppfølging eller budsjettreguleringer. Det som ikke er kommentert i rapporten forløper i henhold til budsjett. Ledergruppen. Overskridelse med kr på lønn som følge av lønnsøkning og innleie på prosjekt. Noe av merforbruk på lønn, gir refusjon fra andre. Det er også større aktivitet og merforbruk på møter og kurs. Rådmannens stab. Personalavdelingen har overforbruk (kr ) på kjøp og leie av dataprogramlisenser. Må dekkes ved tilleggsbevilgning. IT-avdelinga har betydelig merforbruk på lønn. Noe skyldes lønnsoppgjør, mens størstedelen har sammenheng med merarbeid for rådgivning ved installasjoner av velferdsteknologi på sykehjemmet. Dette blir delvis belastet byggeprosjektet Hamnahaugen helse- og omsorgssenter. Sykehjemmet. Sykehjemmet har negativt budsjettavvik på kr relatert til betaling for opphold. Det er behov for noe styrket bemanning som følge av drift i midlertidige lokaler og merarbeid i tilknytning til byggeprosessen. Sykepleiermangel medfører leie av 2 sykepleiere fra vikarbyrå. Begge deler dekkes i kombinasjon med bruk av fondsmidler og lønn sykepleiere, i egen budsjettreguleringssak. Åpen omsorg. Hjemmetjenestene har et merforbruk på kr Tjenesten belastes mer for å hindre innleggelser på institusjon, og gir utslag på vikarbruk, overtid og ekstrahjelp. Situasjonen følges nøye videre. Gledelig er det å se at Tjenesten for funksjonshemmede og Brukerstyrt personlig assisten er på budsjett.

20 Sak 25/19 Næring og drift. Det har vært relativt store endringer i bemanning ved at ansatte har sluttet og det er delvis gjennomført rekruttering. Dette medfører at det er flere oppgaver som er fordelt innad i avdelingen, uten at det er gjennomført nødvendige budsjettendringer i driftsbudsjettet. Samlet for sektoren er de budsjettmessige rammer tilstrekkelige, og det vil bli arbeidet vider med en egen budsjettreguleringssak. Skatt, rammetilskudd, lån og fond. Det er en nedgang i antall flyktninger på grunn av utflytting og dette medfører at det er budsjettert for mye i integreringstilskudd. Budsjett må justeres både for sviktende inntekter men også en reduksjon i utbetalinger. Utbytte fra TrønderEnergi blir kr mens det er budsjettert med kr Det er ikke behov for store budsjettjusteringer etter 1. tertial, og forbruket er stort sett i henhold til vedtatt budsjett. Vurdering: Status pr er tilfredsstillende. Side 2 av 23

21 Sak 25/19 Driftsbudsjett regulering nr. 1 Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/65 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/19 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar følgende endringer i driftsbudsjettet for 2019: Oprinnelig budsjett. Budsjettendring Regulert budsjett Art Statstilskudd flyktninger Andre statlige overføringer Introduksjonsordningen Introduksjonsstønad Interne finansieringstransaksjoner Avsatt disposisjonsfond Renter/utbytte og lån Utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån (Trøndelag fylkesk.) Andre kulturformål Tilskudd til andre (Agdenes historielag) Tilskudd til andre (Storvatnet Agdenes IF) Kommunale veier Vedlikehold utvendige anlegg (gangsti) Sommervedlikehold ((re)-asfaltering Mølnbukt barnehage Kjøp av datautstyr (interaktiv skjerm) Mva Mva Sykehjemmet Fast lønn (ekstra nybygg) Lønn sykepleiere Overtid Innleie sykepleiere fra vikarbyrå Side 3 av 23

22 Sak 26/ Interne finanstransaksjoner Avsatt disposisjonsfond Vedlegg: 1. Søknad fra Agdenes historielag 2. Søknad fra Agdenes idrettsforening Saksopplysninger: Som følge av nye opplysninger, innkomne søknader og resultat av regnskapsrapporten for 1. tertial, legges det fram sak for noen få budsjettendringer i driftsbudsjettet for inneværende år. Tilskudd til flyktninger. På grunn av flytting er antall flyktninger redusert, og det må derfor påregnes bortfall av statstilskudd. Utbetaling av introduksjonsstønad vil også reduseres. Netto effekt av justeringen er kr mindre avsetning til fond. Renter/utbytte og lån. Utbytte fra TrønderEnergi er kr høyere enn anslag i opprinnelig budsjett. Trøndelag fylkeskommune har tilbakebetalt kommunalt forskudd på asfaltering av fylkesvei med kr Netto effekt er økte driftsinntekter på kr Nye tiltak og nye søknader. Agdenes historielag innvilges støtte med kr for fullføring av prosjektet: Registrering av lokale stedsnavn i Agdenes kommune. Agdenes idrettsforening innvilges kr i støtte til utbyggingstiltak på Storvatnet friområde. Støtte utbetales når tiltakene er godkjent og finansiert som forutsatt i søknaden. I forbindelse med legging av ny vannledning og ny el-tilførsel til Berganeset, er det ønskelig å etablere en gangsti på grøftetraseen. Det foreslås avsatt kr til planering/grusing. Ved disponering av regnskapsoverskudd for 2018, ble det avsatt kr til asfaltering av korte strekninger i ytre dela v kommunen. Beløpet er sannsynligvis noe knapt da det ikke er beregnet utgifter med nødvendig forarbeid. I tillegg har det i ettertid dukket opp behov for reasfaltering på andre korte strekninger. Det foreslås derfor å avsette ytterligere kr til asfaltering. Netto betyr disse tiltakene økte utgifter med kr Side 4 av 23

23 Sak 26/19 Mølnbukt barnehage. Det avsette kr eks avgift til kjøp av interaktiv skjerm Sykehjemmet. Ved sykehjemmet er det behov for ekstra bemanning i byggeperioden. Det er fortsatt vanskelig å rekruttere sykepleiere, og det leies inn fra vikarbyrå. Samlet foreslås det å styrke lønnsbudsjettet/kjøp av tjenester med kr for inneværende år. Vurdering: Foreslåtte budsjettendring øker driftsutgiftene med kr og driftsinntektene med kr Dette gir rom for en avsetning av kr til disposisjonsfond. Side 5 av 23