MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset : Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/18 18/78 Referatsaker 2/18 18/80 Presisering av Ekteskapsloven - Delegering av vigselsmyndighet for borgelig vigsel i kommunene 3/18 17/996 Renovasjonsforskrift HAMOS - høring 4/18 18/81 Hverdagsrehabilitering - Plan for implementering 5/18 16/1102 Låneopptak - nytt sykehjem og omsorgsboliger 6/18 17/151 Rapport finansforvaltning /18 18/85 Forslag om avvikling av pelsdyrnæringa - uttalelse Lensvik, EVENTUELT Geir Ove Storstein e.f.

2 Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 18/78 1/18 Kommunestyret

3 Presisering av Ekteskapsloven - Delegering av vigselsmyndighet for borgelig vigsel i kommunene Saksbehandler: Eva Sæther Arkiv: F82 Arkivsaksnr.: 18/80 2/18 Kommunestyret Kommunestyret vedtar nytt avsnitt i delegeringsreglementet for Agdenes kommune som følger; Kommunestyret har, med hjemmel i ekteskapsloven 12, i tillegg delegerte myndighet til å forestå vigsler til Geir-Ove Storstein og Eva Sæther, henholdsvis rådmann og assisterende rådmann. Vedlegg: - Samlet saksframstilling sak 60/70 (arkivsak 16/859): Ekteskapsloven - Rundskriv Q-11/2017: Kommunale vigsler - Retningslinjer for kommunale vigsler Saksopplysninger: Borgelig vigsel skal fra 1.januar 2018 forestås av kommunen, i tillegg kan kommunestyret selv delegere myndighet til personer som er ansatte eller folkevalgte i kommunen. I kommunestyret den vedtok kommunestyret å delegere vigselsmyndighet til rådmann og assisterende rådmann, se vedlagt samlet saksframstilling. Etter vår behandling av saken har departementet kommet med en presisering i forhold til tolking av bestemmelsen. Departementet uttalte følgende: Det følger av lovforarbeidene (Prop. 91 L ( ) at ordfører og varaordfører gis etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgte i kommunen. Det står videre at kommunestyret selv må vurdere hvilke personer i kommunen som er egnet til å forestå vigsler. Departementet mener uttalelsen i forarbeidene tilsier at det er konkrete personer som kan tildeles vigselsmyndighet, og ikke stillinger.

4 Sak 2/18 Vurdering: På bakgrunn av departementets tolking endres vedtak om delegering av vigselsmyndighet til at Geir-Ove Storstein og Eva Sæther kan foreta borgelige vigsler i Agdenes Kommune. Endringene medfører ingen realitetsendring i forhold til kommunestyrets tidligere vedtak, kun en angivelse ved navn framfor funksjon for vigslerne. Tilsvarende endring gjøres i retningslinjer for borgelig vigsel. Side 2 av 12

5 Renovasjonsforskrift HAMOS - høring Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 17/996 3/18 Kommunestyret Agdenes kommune har ingen merknader til forslaget til ny forskrift. Vedlegg: Brev fra HAMOS datert med Forslag til felles renovasjonsforskrift Saksopplysninger HAMOS har utarbeidet en revidert renovasjonsforskrift som er sendt ut på høring. Gjeldende forskrift ble vedtatt av Agdenes kommune i Høringsfristen er satt til den 28. februar Endringene har fokus på bærekraftig avfallshåndtering i alle ledd, og omfatter - Avfallshierarkiets prioriteringer skal være styrende - Hjemmel til å fastsette utfyllende retningslinjer - Hjemmel til å kreve renovasjonstekniske planer ved større utbygginger - Avfall fra fritidseiendommer er definert som husholdningsavfall og avfallet tas inn i kommunal renovasjonsordning - Utvidede muligheter for individuelle valg og gebyrdifferensiering. Etter høringsrunden vil revidert forskrift med eventuelle endringer, bli lagt fram for endelig vedtak i HAMOS-kommunene. Vurdering: For de kommunene som ikke har innført renovasjonsordning for hytter og fritidseiendommer vil endringene medføre ny praksis. Agdenes har i dag en renovasjonsordning for hytter/fritidseiendommer som ligger nærmere vinterbrøytet vei enn 1 km. I nytt forslag differensieres gebyret ut fra servicegrad, jfr. 3-4, der hytter som ligger lenger enn 2,5 km fra vinterbrøytet vei skal betale 50 % (servicegrad 1). Øvrige hytter betaler 100 % (servicegrad 2), unntatt hytter som har egne beholdere (servicegrad 3) med 150 % av avfallsgebyret for fritidsabonnenter.

6 Hverdagsrehabilitering - Plan for implementering Saksbehandler: Line Raustein Arkiv: F04 Arkivsaksnr.: 18/81 4/18 Kommunestyret Plan for implementering av hverdagsrehabilitering tas til etterretning. Vedlegg: Hverdagsrehabilitering plan for innføring Saksopplysninger: I Kommunedelplan for pleie og omsorgstjenestene, vedtatt i kommunestyret 24. juni 2015, er hovedmålet å sikre at Agdenes kommune har en framtidig bærekraftig pleie- og omsorgstjeneste. For å sikre en bærekraftig tjeneste må fremtidens tilbud for pleie og omsorgstjenester bygge på prinsippet om beste effektive omsorgsnivå. Det laveste omsorgsnivået er i tjenestemottakerens eget hjem og forebyggende og helsefremmende arbeid i hjemmet eller i nær tilknytning til hjemmet, med fokus på tjenestemottakernes egne ressurser, er et viktig tiltak for å få en bærekraftig pleie og omsorgstjeneste i kommunen. I kommunedelplanen ble det vedtatt at Mestring og livskvalitet å være visjonen for pleie- og omsorgstjenesten, og at hverdagsrehabilitering skulle være i fokus ved alle tjenester. Vurdering: Fra oktober 2017 har ergoterapitjenesten hatt mye fokus på hverdagsrehabilitering. Det har blitt avholdt møter hver andre uke, i tillegg til satsning på kompetanseheving av representantene i hverdagsrehabiliteringsteamet. På disse månedene har teamet vært på hospitering, samt flere kurs og rehabiliteringskonferanse. Teamet har planen for første hjemmebesøk klar allerede. Måler er at innbyggerne skal gis bedre muligheter til å klare seg selv i hverdagen, til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. For å nå dette målet er det utarbeidet en plan for implementering av hverdagsrehabilitering.

7 Låneopptak - nytt sykehjem og omsorgsboliger Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 16/1102 5/18 Kommunestyret Det tas opp lån med kr til dekning av investeringer til nytt sykehjem og omsorgsboliger. Kr er mellomfinansiering av tilskudd fra husbanken til prosjektet, og skal innfris så snart tilskuddet er utbetalt. Resterende lån kr skal avdras og forrentes over 40 år. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Utbygging av nytt helse- og omsorgssenter er vedtatt gjennomført i perioden Følgende investeringsbudsjett og finansiering er vedtatt: Kostnad: Utbygging kr Mva kr kr Finansiering: Mva-refusjon kr Tilskudd fra staten kr Bruk av fond kr Låneopptak kr kr Til nå er det medgått ca. 24 mill. kr. i prosjektet, og det betyr at det om kort tid vil oppstå press på likviditeten. Det er derfor ønskelig å ta opp lån, som dekker både mellomfinansiering av statstilskudd og endelig finansiering. Det forutsettes at utbetaling skjer over tid etter anmodning fra kommunen og i takt med påløpte kostnader og ut fra likviditetsmessige behov. Lånet vil bli delvis innfridd med statstilskudd så snart dette er utbetalt. Avdragstid for lånet foreslås satt til 40 år. Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre låneopptak, herunder godkjenne rentevilkår øvrige betingelser. Kommunestyret vedtar avdragstid.

8 Sak 5/18 Vurdering: Økonomiske konsekvenser er innarbeidet i budsjett og økonomiplanvedtak. Side 2 av 12

9 Rapport finansforvaltning 2017 Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 17/151 6/18 Kommunestyret Rapporten tas til orientering. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Kommunen har betydelige fondsmidler som er bygd opp primært gjennom innfrielse av ansvarlig Lån i TrønderEnergi, samt ved salg av B-aksjene i samme selskap. I tillegg har kommunestyret avsatt betydelige beløp til fond ved disponering av de årlige overskudd i driftsregnskapet. Finansreglementet gir rammer for hvordan kapitalen skal forvaltes. Rammene er lagt for å ivareta sikkerhet, og for å redusere risiko både for manglende avkastning og tap av kapital. Plassering av langsiktig kapital skjer i et langsiktig perspektiv, og det er åpnet for plasseringer i aksjefond og obligasjoner. Ledig likviditet kan derimot bare plasseres i pengemarkedsfond med lav risiko, der kapitalen skal være tilgjengelig på kort tid. Det er viktig med god spredning i alle papirer for å minimere risikoen for tap. Investeringene i nytt helse- og omsorgssenter er godt i gang, og det var ved utgangen av 2017 medgått ca. 25 mill. kr. til prosjektet. Dette har naturligvis tæret på kommunens likviditet, og plasseringer av kortsiktig likviditet i pengemarkedsfond, ble av hensyn til svekket likviditet, avsluttet pr Langsiktig kapital er fortsatt forvaltet etter prinsippene i finansreglementet.

10 Sak 6/18 Ledig likviditet Tusen Tusen % NOK NOK % KLP Pengemarked *) ,4 % ,7 % Nordea Likviditet 20 *) ,3 % ,8 % Pluss likviditet (Fondsforvaltning AS) ,3 % ,5 % Samlet kortsiktig likviditet ,0 % ,0 % Avkastning siden ,72 % Avkastning benchmark (ST1X) 0,48 % Bekreftelse på at alle plasseringer er gjort med 20 % BIS vekt Bekreftelse på enkelteksponering 2 % av forvaltningskapital Bekreftelse på fondseksponering 5 % av forvaltningskapital Bekreftelse på enkeltpapir 12 måneders løpetid Alle fond oppfyller krav Alle fond oppfyller krav Alle fond oppfyller krav Alle fond oppfyller krav *) Kr innløst i KLP Pengemarked 20.januar for å styrke egen likviditet *) Kr innløst i Nordea Likviditet 20, 20.januar for styrkning av egen likviditet Alle fondene ble innløst Plassering av overskuddslikviditet har gitt en avkastning på kr fra Langsiktig kapital Aksjefond Kjøp/salg Avkastning Andel KLP Aksjenorge ,7 % Nordea Norge Plus ,8 % Norske aksjefond ,6 % KLP Aksjeglobal Indeks III ,1 % Nordea Stabile Aksjer Global ,0 % Nordea 1 Stable Emerging Markets Equity ,1 % Internasjonale aksjefond ,2 % SUM aksjefond ,8 % Obligasjonsfond Nordea Obligasjon II ,3 % SUM Obligasjonsfond ,3 % Pengemarkedsfond KLP Pengemarked ,0 % Side 2 av 12

11 Sak 6/18 Nordea Likviditet Pensjon ,0 % Nordea Likviditet SUM Pengemarkedsfond ,9 % SUM Langsiktig forvaltning ,0 % Lånegjeld Kommunen har lav lånegjeld. Ved årsavslutninga 2016 hadde kommunen en netto lånegjeld på kr /innbygger. Gjennomsnittet for fylket var kr /innbygger på samme tid. Det er i løpet av året tatt opp kr i nye investeringslån, og det er betalt kr i avdrag. 60 % av lånegjelda har i perioden hatt flytende rente. Fra 2017 utløpet bindingstida på 1 av lånene med rentebinding, og dersom det ikke avtale rentebinding i løpet av året, vil 90 % av gjelda ha flytende rente. Gjennomsnittlig rente i 2016 har vært 2,21 % på investeringsgjeld. Långiver Investeringsgjeld Utløp fastrente Rente Andel KLP Banken flytende rente ,95 % 48,0 % KLP Banken 10 års binding ,16 % 11,8 % Kommunalbanken flytende rente ,49 % 30,3 % Kommunalbanken fast rente ,71 % 9,9 % SUM ,05 % 100 % Vurdering: Avkastning på plasserte midler ble ca. 3,8 % i Avkastning fra renteplasseringene har vært lavt, mens aksjefond har gitt ca. 17 % avkastning gjennom året. Samlet sett er det derfor grunn til å være tilfreds med oppnådd resultat. Lånegjelda er økt, men er fortsatt lav i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Side 3 av 12

12 Sak 7/18 Forslag om avvikling av pelsdyrnæringa - uttalelse Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: V45 Arkivsaksnr.: 18/85 7/18 Kommunestyret Forslag til uttalelse legges fram i møte. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: I den politiske plattformen (Jeløy plattformen) for ny regjering, er følgende inntatt i avsnitt om Pelsdyr: «Regjeringen vil gjennomføre en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Det tas sikte på å fremme en lovproposisjon til Stortinget om forbud mot pelsdyrhold med en avviklingsperiode for eksisterende produsenter frem til årsskiftet 2024/2025. For å unngå at avviklingen krenker EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 og for å gi pelsdyrprodusentene nødvendig forutsigbarhet legges det opp til at eksisterende næringsaktører pr får økonomisk kompensasjon for tap av retten til å drive pelsdyrhold, jf. den juridiske vurderingen som er vedlagt Meld. St. 8 ( ). Kompensasjonsordningen utredes og klargjøres i løpet av 2018 for å gi aktørene nødvendig trygghet for gjennomføring av avviklingen. Det vurderes også om andre tiltak bør iverksettes for å lette omstilling til annen landbruksproduksjon for aktuelle produsenter. Dette tas opp med partene i jordbruksoppgjøret for I tillegg vil staten ta initiativ til et samarbeid med kommuner der pelsdyrnæringen er av vesentlig betydning for å sikre omstillingstiltak og fleksibilitet for pelsdyrprodusenter som omfattes av avviklingen. Krav til forbedret dyrevelferd i pelsdyrnæringen som følger av Meld. St. 8 ( ) og Innst. 151 S ( ), gjennomføres ikke i avviklingsperioden.» Saken legges fram for Kommunestyret for uttalelse. Side 4 av 12