MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/75 Referatsaker 2/15 14/677 VERNEOMRÅDER - TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR 3/15 12/377 HØRINGSUTTALELSE - OVERFØRING AVSKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FRA KOMMUNENE TIL SKATTEETATEN 4/15 14/342 RAPPORTER FINANSFORVALTNING /15 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG EVENTUELT Lensvik, John Ola Selbekk e.f.

2 Sak 1/15 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 15/75 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/15 Kommunestyret Innstilling: Side 2 av 12

3 Sak 2/15 VERNEOMRÅDER - TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 14/677 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/15 Kommunestyret Innstilling: Agdenes kommune ønsker ikke å overta forvaltningsansvaret for verneområdene i kommunen. Vedlegg: Brev fra Miljødirektoratet datert Saksopplysninger: Etter oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet har Miljødirektoratet sendt en forespørsel til landets kommuner om de ønsker å overta forvaltningsansvaret for de verneområdene i kommunen som i dag forvaltes av fylkesmannen. I Agdenes er det to aktuelle verneområder; Litlvatnet naturreservat Herdalen naturreservat I tillegg er Grytdalen naturreservat tilgrensende Agdenes kommune, men dette reservatet ligger tross utvidelse (frivillig vern) inn i Agdenes i 2014, i all hovedsak i Orkdal kommune. Se ellers kartløsningen på nettstedet Oppgavene som er knyttet til forvaltningsansvaret er - Myndighetsutøvelse - Skjøtsel og tilrettelegging - Forvaltningsplan - Dispensasjon fra verneforskriften - Merking og informasjon - Brudd på verneforskriften - Rapportering om forvaltning For kommuner som takker ja til tilbudet vil delegering av myndighet kunne skje i løpet av Det framgår ikke av tilbudet om det følger økonomiske midler med forvaltningsansvaret, men det er åpnet for at kommunen kan søke fylkesmannen om midler til skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Dersom kommunen ikke ønsker å ha forvaltningsmyndighet, skal myndigheten fortsatt ligge hos fylkesmannen. Detaljer om statens tilbud framgår ellers av vedlegget. Frist for å gi tilbakemelding er 1. april Side 3 av 12

4 Sak 2/15 Vurdering: Det framgår ikke av forespørselen hva som er målet for departementets forslag om delegering eller hvilke fordeler kommunen måtte få med nyordningen. I tilknytning til saksområdet har Stortinget tidligere ønsket å redusere konfliktene innenfor naturvernet og å oppnå større lokal oppslutning om statlig naturvern og verneplaner. Det er mulig forespørselen må ses i denne sammenheng. Delegering og overføring av myndighet gir økt lokaldemokrati. Dog vurderes handlingsrommet for lokal forvaltning i mindre grad å være til stede innenfor dette forvaltnings-området. Agdenes kommune besitter i dag neppe den kompetansen og kapasitet som staten ønsker. Kommunal overtakelse av statlig ansvar og oppgaver uten godtgjørelse framstår mindre attraktivt. Side 4 av 12

5 Sak 3/15 HØRINGSUTTALELSE - OVERFØRING AVSKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FRA KOMMUNENE TIL SKATTEETATEN Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/377 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/15 Kommunestyret Innstilling: Agdenes kommune fraråder statliggjøring av skatteoppkreveren fra Kommunestyret mener dagens kommunale løsning gir de beste resultatene og framstår som en effektiv organisering. Spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den kommende kommunereformen. Forslaget er et eksempel på uheldig distriktspolitikk, fordi nærhet og lokalkunnskap er spesielt viktig i denne saken. Forslaget innebærer en uhensiktsmessig sentralisering da lokal skjønnsutøvelse og lokalkunnskap er mye av forklaringen på dagens gode resultater. Vi mener Agdenes kommune, som en del av «Kemnerkontoret i Orkdalsregionen», selv har best kompetanse og forutsetning for å samarbeide med og håndtere vårt lokale næringsliv og våre innbyggere innenfor høringens foreslåtte områder. Vedlegg: 1. Høringsbrevet 2. Årsrapport skatt for 2014 for Agdenes kommune Saksopplysninger: Vi viser til høringsbrev av , og til eget brev fra departementet til alle landets kommuner av om at regjeringen ønsker å statliggjøre den kommunale skatteoppkrevingen. Frist for høringsuttalelser er satt til Skatteoppkreverne står for fellesinnkrevingen av de fleste direkte skattene som fastsettes av Skatteetaten. Skatteoppkreving brukes om de samlede oppgaver som ligger til skatteoppkreverfunksjonen: - Innkreving av inntekts- og formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Fellesinnkrevingen innebærer at skatteoppkreveren krever inn skatter og avgifter på vegne av skattekreditorene (staten, fylkeskommuner og kommunene). - Arbeidsgiverkontrollen omfatter primært kontrollen av lønnsområdet. Formålet med kontrollen er å påse at skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift blir beregnet, oppbevart, innberettet og innbetalt i samsvar med de bestemmelsene som gjelder. Siden likning av lønnstakere baserer seg på innsendt lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiver, er kontrollen svært viktig for å oppnå korrekt skattegrunnlag. - Føring av skatteregnskapet oppkreverne fører skatteregnskapet for den enkelte kommune i Skatteregnskapssystemet (Sofie), som driftes av Skatteetaten. Skatteregnskapet avlegges månedlig for å fordele skatteinntektene i kommunene. - Side 5 av 12

6 Sak 3/15 I dag har kommunene det administrative ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen, mens Skatteetaten har ansvar for faglig oppfølging og styring. Vurdering: Skatteoppkreverfunksjonen i Agdenes kommune er organisatorisk underlagt Kemnerkontoret i Orkdalsregionen. Kontoret ligger på Orkanger, og betjener 7 kommuner i Orkdalsregionen. Forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverne har vært oppe flere ganger før, men aldri fått flertall i Stortinget. Vi mener dagens kommunale løsning er den beste, da den gir svært gode resultater. Dagens skatteinnkreving har en innbetalingsgrad på 99,8 % av samlede krav for de viktigste skatteartene. Vi mener at en statliggjøring i tråd med den meget stramme skisserte tidsrammen innebærer risiko for netto inntektstap, reduksjon av nødvendig kompetanse i vår kommune og et uheldig personalløp med fare for tap av nøkkelpersonell. Vi vil også peke på at spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den varslede kommunereformen. Forslaget innebærer en klar risiko for provenytap (netto inntektstap til staten). Dette spørsmålet er utredet av Oslo Economics, som har gått igjennom tallmaterialet og beregnet konsekvensene av endret innkrevingsprosent (vedlagt rapport). Dagens organisering har en løsningsgrad som ligger helt i verdenstoppen. Beregningene fra Oslo Economics viser at det norske fellesskapet risikerer et årlig provenytap i området 0,5-1,5 milliarder kroner dersom forslaget blir vedtatt. Utredningen viser videre at endringer i innkrevingsgrad på så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil gjøre departementets forslag ulønnsomme, selv etter den foreslåtte bemanningsreduksjonen. Den anførte bemanningsreduksjonen er ikke sannsynlig. Forventede gevinster av fagsystemet SOFIE er allerede hentet ut. For de sakene som behandles manuelt, som vil være de samme uansett organisering, er utøvelse av lokalt skjønn et mål og en forutsetning for et godt og riktig resultat. Dette viktige aspektet synes ikke belyst i høringsdokumentene. Innenfor sammenlignbare områder som innkreving av arbeidsgiveravgift og MVA har den kommunale innkrevingen gjennomgående bedre resultater enn statlig, med en kommunal løsningsgrad på 99,8 % mot statlig løsningsgrad på 99,4 %. Da det her er snakk om meget store beløp, vil selv små forskjeller i løsningsgrad kunne ha merkbar betydning. Den foretatte risikovurderingen av provenytap synes utilstrekkelig og overfladisk. Den tar ikke høyde for ovennevnte momenter, og gir inntrykk av å være tilpasset ønsket resultat. Nærheten til skattesubjektene forklarer de gode resultatene i forskuddsordningen og er viktig i kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Nærheten til innbyggerne er også viktig for å bistå de vanskeligstilte skatteyterne. Lokalkunnskap og nærhet er viktig for å forstå og hjelpe de som trenger det mest. Departementet hevder at skatteinnkreving ikke er en naturlig kommunal oppgave, blant annet fordi det utøves «liten grad av skjønn». Vi mener at nettopp muligheten til å utøve lokalt skjønn innenfor lovens rammer, er et bidrag til de gode resultatene. Vi opplever at nærheten, tilstedeværelsen og forståelsen for de lokale forhold bidrar til både lojalitet og legitimitet til skattesystemet. Side 6 av 12

7 Sak 4/15 RAPPORTER FINANSFORVALTNING 2014 Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 14/342 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/15 Kommunestyret Innstilling: Rapporten tas til orientering. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: henhold til kommunens reglement framlegges med dette rapport for året Ledig likviditet. Ledig likviditet er plassert i pengemarkedsfond, og bokført verdi på likviditetsfondene var pr kr KLP Pengemarked Nordea Likviditet Tusen NOK % Tusen NOK % Tusen NOK % Tusen NOK % ,5 % ,2 36,0 41, % % % 49,8 35, % % , ,5 % , % 16, Pluss likviditet (Fondsforvaltning AS) % % Samlet kortsiktig likviditet % % % % 8 Avkastning siden ,74 % 1,55 % 1,95 % Avkastning benchmark (ST1X) 0,45 % 0,90 % 1,33 % Bekreftelse på at alle plasseringer Alle fond er gjort med 20 % BIS vekt oppfyller krav Bekreftelse på enkelteksponering Alle fond 2 % av forvaltningskapital oppfyller krav Bekreftelse på fondseksponering Alle fond 5 % av forvaltningskapital oppfyller krav Bekreftelse på enkeltpapir 12 Alle fond måneders løpetid oppfyller krav Største tidsinnskudd Sum Side 7 av 12

8 Sak 4/15 Tidlig i mai hadde kommunen tilgjengelig ledig likviditet, og 10 mill. kr. ble plassert i pengemarkedsfondet Pluss Likviditet. Fondet er forvaltet av selskapet Fondsforvaltning AS. Avkastningen her har ligget noe over de øvrige pengemarkedsfond. Senere på sommeren og ut over høsten, ble det som følge av store forskotteringer på investeringsprosjekter, behov for likviditet. Det ble derfor innløst andeler med 10 mill kr. både i KLP og Nordea samt 5 mill kr. i Fondsforvaltning AS. Samlet avkastning på plasseringene har i år har vært 1,95 %, noe som tilsvarer kr Dette ligger godt over referanseindeksen. Langsiktig kapital. Langsiktig kapital er plassert i aksjefond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond i henhold til rammer og krav til sikkerhet stilt i reglementet. Tap og gevinst på plasseringene påvirker porteføljen både når det gjelder samlet verdi og fordeling mellom aktivaklassene. Rådmannen har etter årsskiftet sørget for at plasseringene er innenfor rammene i gjeldende reglement. Aksjefond Kjøp/salg Avkastning Andel KLP Aksjenorge ,3 % Nordea Norge Plus ,6 % Norske aksjefond ,8 % KLP Aksjeglobal Indeks III ,2 % Nordea Stabile Aksjer Global ,9 % Nordea 1 Stable Emerging Markets Equity ,1 % Internasjonale aksjefond ,3 % SUM aksjefond ,1 % Obligasjonsfond KLP Pensjon ,2 % Nordea Obligasjon II ,0 % SUM Obligasjonsfond ,2 % Pengemarkedsfond KLP Pengemarked ,7 % Nordea Likviditet Pensjon ,9 % SUM Pengemarkedsfond ,6 % SUM Langsiktig forvaltning ,0 % Etter en svak inngang i det nye året, tok avkastningen seg noe opp ut over våren/forsommeren. Avkastning på langsiktige plasseringer ligger på 5,3 %. Samlet avkastning for alle plasseringer er kr Gjeldsportefølje Kommunens samlede investeringsgjeld pr var kr I tillegg har kommunen Startlån (lån i husbanken til videre utlån) med gjenstående saldo pr på kr Side 8 av 12

9 Sak 4/15 Investeringsgjelden er fordelt på to kreditorer KLP Banken med kr og Kommunalbanken med kr Gjennomsnittlig løpetid er henholdsvis 26 og 25 år. Av den samlede gjeldsporteføljen er det fastrente på kr (39 %) Långiver Investeringsgjeld Utløp fastrente Rente KLP Banken flytende rente ,55 % KLP Banken 3 års binding ,08 % KLP Banken 10 års binding ,16 % Kommunalbanken flytende rente ,01 % Vurdering: Rentene har vært lave over lang tid, og det er forventet at dette vil fortsette videre. Pengemarkedsfond har gitt og gir fortsatt noe bedre avkastning enn bank selv om det for tiden er snakk om små marginer. Plassering i pengemarkedsfond sørger for at risikoen er fordelt på flere institusjoner, og at risiko for tap er minimal. Det er en forventning om at aksjemarkedet fortsatt vil gi noe bedre avkastning enn renter, mens renter både på pengemarked og obligasjoner fortsatt vil holde seg lave. Side 9 av 12

10 Sak 5/15 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 14/322 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/15 Kommunestyret Styringsgruppas innstilling: I det videre arbeidet med kommunereformen utredes etablering av en ny kommune forutsatt: a) Orkanger/Orkdal som kommunesenter. b) Kommunene Orkdal, Skaun, Meldal, Snillfjord og Agdenes som utgangspunkt for videre samtaler/samarbeid (drøftingene fortsettes). c) Åpning for sonderinger med andre kommuner, f.eks. Rindal kommune. Kommunestyret fatter endelig vedtak om sammenslåing innen sommeren Det kan være aktuelt med bistand fra Fylkesmannen og KS, f.eks. veiledning i det pågående utredningsarbeidet, orienteringer i kommunestyret mv. Behandling/vedtak i Formannskapet (Styringsgruppen) den sak 8/15 Behandling: Forslag i møtet: Styringsgruppen foreslo pkt. c endret til: Åpning for sonderinger med andre kommuner, f.eks. Rindal kommune. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling med forslag i møtet. Vedtak: I det videre arbeidet med kommunereformen utredes etablering av en ny kommune forutsatt: d) Orkanger/Orkdal som kommunesenter. e) Kommunene Orkdal, Skaun, Meldal, Snillfjord og Agdenes som utgangspunkt for videre samtaler/samarbeid (drøftingene fortsettes). f) Åpning for sonderinger med andre kommuner, f.eks. Rindal kommune. Kommunestyret fatter endelig vedtak om sammenslåing innen sommeren Det kan være aktuelt med bistand fra Fylkesmannen og KS, f.eks. veiledning i det pågående utredningsarbeidet, orienteringer i kommunestyret mv. Side 10 av 12

11 Sak 5/15 Vedlegg: 1. Status for arbeidet med kommunereformen (i Agdenes kommune), januar Skriv fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert : Kommunereformen - om prosessene høsten 2014 og videre arbeid. 3. Statistikk for alternativet Agdenes, Orkdal, Meldal, Skaun og Snillfjord. Ikke trykket: Prosessplan for arbeidet med kommunereformen (vedtatt ). Sluttrapport fra ekspertutvalget (desember 2014): Kriterier for god kommunestruktur. Saksopplysninger: Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Rådmannen har utarbeidet en statusrapport som viser hovedgrunnlaget for kommunereformprosessen, hva som er gjort så langt lokalt og hvordan status vurderes i januar Det vises til vedlegg 1. Fylkesmannen (skriv av 15/12-14) mener at det lokalt kan legges til grunn at: Stortingets flertall mener at sterke primærkommuner er hovedalternativet for videre forvaltningsutvikling i landet. Målene med reformen ligger fast og kommunen skal styrkes om innbyggernes viktigste offentlige organ. Oppgavefordelingsutvalgets retningslinjer for hvor oppgaver bør legges i forvaltningen, bl.a. at oppgaver skal legges på lavest mulige effektive nivå. Alle pågående reformprosesser som berører oppgavefordeling og administrativ inndeling i offentlig sektor (bl.a. regional stat) samordnes mot kommunereformen. Det virker å være bred enighet om at ekspertutvalgets kriterier for god kommuneinndeling skal legges til grunn basert på beskrivelser av kommunenes utfordringsbilde, kriteriesettet og dagens oppgaver - ligger det tunge begrunnelser for et behov for endringer i kommunestrukturen. det er godt begrunnet at staten må redusere detaljstyringen og øke kommunenes handlingsfrihet - gitt større kommuner. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder for å sikre helhetlig areal- og transportplanlegging. Vi må en kommunestruktur som samlet sett bygger opp under et slagkraftig Trøndelag, underbygger Trondheims rolle som motor i samfunnsutviklingen og som forsterker relasjonen mellom storby, regionsentra og omlandet. Fylkesmannen har bedt kommunene er bedt om å rapportere hvor langt de har kommet i sitt arbeid til 1. februar, og ber om at vedtak fra kommunestyrene som omfatter: Alternative geografiske retningsvalg som kommunen vil prioritere å gå videre med for å utrede/klargjøre. Begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for dette. Side 11 av 12

12 Sak 5/15 Hvilken dialog som er gjennomført med nabokommunene forut for kommunestyrets behandling. Hvilket behov som kommunen ser for konsekvensanalyser av de ulike alternativene, kunnskapsbehov kommunen ellers har og ev særskilte problemstillinger som må avklares. Beskrivelse av vegen videre fram mot endelig vedtak i kommunestyret, herunder dialog med nabokommunene. Behovet for bistand fra Fylkesmann og KS. Konklusjon mht om det er aktuelt for kommunen/naboer å ha kommunestyrevedtak om sammenslåing allerede i Vurdering: Gitt dagens rammebetingelser er det selvsagt mulig å tenke seg at Agdenes kan bestå som egen kommune «en god del år til». Agdenes kommune alene er imidlertid ikke stor nok i henhold til ekspertutvalgets anbefaling på minimum innbyggere for å være en robust kommune. Ekspertutvalget har anbefalt at kommuner på denne størrelsen kan få tilført nye oppgaver. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge fram en melding om nye oppgaver i løpet av våren En totalvurdering tilsier at Agdenes kommune ikke er robust nok sett i et framtidsperspektiv. Orkdal kommune skal ha honnør for at de har tatt initiativ til sonderinger/drøftinger med de nære naboene. Kommunene Agdenes, Orkdal, Meldal, Skaun og Snillfjord danner geografisk sett en naturlig ytre grense bl.a. for effektiv tjenesteproduksjon og funksjonell planlegging og utvikling. En ny kommune basert på dette alternativet vil tilfredsstille de fleste kriteriene for kommunereformen. Det er foreløpig usikkert om alle disse kommunene ønsker å gå inn i et slikt alternativ. Rådmannen ser uansett ingen andre reelle alternativ enn at Agdenes inngår i en ny kommune med Orkdal som senterkommune. Agdenes deltar i mange interkommunale samarbeid, i all hovedsak sammen med kommuner i Orkdalsregionen. I de fleste etablerte tjenestesamarbeid er Orkdal vertskommune. Orkanger/Orkdal er et regionsenter i vekst og utvikling, og med betydelige servicefunksjoner og handelsvirksomhet. Orkdal er også et svært sentralt knutepunkt for samferdsel. Agdenes har i stor grad felles bo- og arbeidsmarked med Orkdal, pendlingsstrømmene både inn og ut av kommunen viser dette. Orkanger anses å være det best fungerende regionsenteret i Sør-Trøndelag utenom Trondheim. For Agdenes er det viktig at Orkanger gjennom kommunereformen styrkes som regionsenter. Det innstilles i utgangspunktet på å videreføre samtalene med Orkdal, Skaun, Meldal og Snillfjord, men at det også åpnes for konkrete drøftinger med andre aktuelle kommuner (gitt Orkdal som senterkommune). Hva en sammenslåing med Orkdal, Skaun, Meldal og Snillfjord vil bety konkret for blant annet befolkning, pendling, sysselsetting osv. er vist i vedlegg 3 som er en rapport tatt ut fra verktøyet «Ny kommune» på departementets sider om kommunereformen. Side 12 av 12